# 01 / 2015 Et medlemsmagasin fra Norges ledende EE-returselskap Enklere blir det ikke Hos RENAS kan du nå samle retur av EE-produkter, emballasje og batterier i ett og samme medlemskap. Til kamp mot miljøgiftene RENAS tar opp hansken for å beskytte Norge mot miljøgifter. Møt Bjørn Arild Thon: RENAS-sjef, kickbokser og birøkter. NY REKORD 61 600 TONN SAMLET INN I FJOR Norge gror igjen av kabler 500 000 tonn gamle kabler ligger nedgravd og delvis glemt over hele Norge. Mange inneholder miljøgifter som truer jordsmonnet, sier Ole Petter Nilsen i KMT Gjenvinning. Side 2 (leder) og 20 23
Et godt år for RENAS 2014 ble et godt år for RENAS. Vi rundet 3000 medlemmer og samlet inn over 61 000 tonn EE-avfall begge nye rekorder. Ordningen med sertifisering av våre behandlingsanlegg er blitt godt mottatt, og de fleste av våre kontraktspartnere har nå mottatt et sertifikat som bevis på høy kvalitet i det daglige arbeidet. Tidligere i vår gjennomførte vi en medlemsundersøkelse. Responsen har vært god, og resultatene viser at mange medlemmer kjenner godt til RENAS og arbeidet vi gjør, men vi ser også at det er noen områder som trenger ekstra oppmerksomhet i tiden fremover. RENAS gjør det enklere for medlemsbedriftene å ta miljøansvar for emballasje. Gjennom samarbeidet med Grønt Punkt Norge vil medlemmene spare tid og ressurser med liten eller ingen egenrapportering. Med dette tilbyr RENAS nå en svært effektiv pakkeløsning for tre returordninger EE-produkter, emballasje og batterier. Dette kan du lese mer om i denne utgaven av magasinet. I mars var det høringsfrist på forslag til ny forskrift som omhandler innsamling og behandling av EE-avfall. Det er tydelig at forskriften engasjerer mange, og det har kommet inn hele 21 høringsuttalelser til forslaget. EE-returselskapene har også levert en felles uttalelse, noe vi ser som en hyggelig og positiv utvikling for klimaet i bransjen. Selv om vi har kommet langt i Norge med å samle inn og håndtere miljøgifter forsvarlig, ser vi at vi fortsatt har en lang vei å gå og ikke kan hvile på laurbærene. På side 20 kan du lese om gamle jordkabler fulle av miljøgifter som nå risikerer å bli liggende i bakken. Over tid vil kablene forvitre og miljøgifter sige ut i grunnen, med de konsekvensene dette får for miljøet. Med en visjon om at ingen miljøgifter skal komme på avveie, er dette noe RENAS arbeider med å påvirke, slik at alle miljøgifter blir forsvarlig håndtert. En riktig god sommer, hilsen alle oss i RENAS. Bjørn Arild Thon Administrerende direktør FOTO: Electrolux
# 01 / 2015 Innhold 04 Byggebransjen synder 58 prosent kunne vært gjenvunnet, viser undersøkelse. 06 89 prosent anbefaler RENAS Medlemmene har talt og gir både ros og gode råd. GRØNNE STØVSUGERE: Hele 70 prosent av plasten i Ultra One-støvsugeren til Electrolux er resirkulert. For hver kilo gjenvunnet plast spares kloden for 1 kilo råolje, 80 liter vann og en hel del energi. Kombinert med en lavenergimotor i støvsugeren, mener den svenske industrigiganten at vi her virkelig snakker «True ECO». Bransjen vi representerer er storforbrukere av plast, så dette har bare positive utslag for miljøet, sier Nina Lorentzen, kategorisjef for små produkter i Electrolux. Plasten kjøpes fra Rego-Plast Kft i Ungarn, som mottar plastavfall fra hele Europa. Og kvaliteten lider ikke, ifølge Lorentzen. Vi tilfører noe ny plast for å beholde fleksibiliteten i materialet, slik at det skal tåle påkjenningen en støvsuger får gjennom mange år i tjeneste i et hjem. Green-modellene leveres dessuten i 100 prosent resirkulert emballasje. Vår visjon er at alt skal resirkuleres og settes tilbake i omløp, klare for å skape nytt liv, sier hun. 08 Ett medlemskap tre returordninger Emballasje, batterier og EE-avfall i ett. Mer tidseffektivt blir det ikke. 10 Råvareleverandør: Deg Sjekk bildene av hvordan batteriene dine gjøres om til en viktig råvare for Norge og verden. 14 Batteriretursjef i 21 år De verste miljøgiftene er borte, nå er utfordringen «brennbare elektrolytter». Møt Norges batterikonge i Profilen. 16 Bar og bolig av gjenvunne materialer Gjenvinning er blitt en global trend. Møbler, barer og boligkomplekser lages nå i sin helhet av gamle materialer. Sjekk tallene! 18 Søppel er blitt råstoff For den nye RENAS-sjefen handler bier og blomster om langt mer enn faderlige råd. Symbiosen kan også danne mønster for EE-retur. 20 Miljøbomber under jorden De ligger nedi bakken over hele Norge, men ingen tar ansvar for å grave dem opp. Miljøgiftene i jordkabler kan bli et alvorlig miljøproblem. Karenslyst allé 9A, Postboks 268 Skøyen, 0212 Oslo Tlf: 22 13 52 00. Epost: renas@renas.no Ansvarlig utgiver: RENAS Redaktør: Kristin Tveitnes Redaksjon: Birger Baug og Lily Kalvø Forsidefoto: Simon Skreddernes Design/produksjon: REDINK, www.redink.no Kontakt: renas@renas.no Opplag: 4500 Trykk: RK Grafisk
INNLEVERT Byggebransjen synder mot miljøet 58 prosent av byggebransjens avfall kunne ha blitt gjenvunnet, ifølge en undersøkelse. BYGGEBILDE FOTO: Susanne Kronholm / Johnér 30 konteinere med avfall fra 29 norske byggeplasser inneholdt mye avfall som burde ha blitt sortert ut, viser en undersøkelse gjennomført av Hjellnes Consult AS. Oppdraget ble utført for NHP-nettverket (Nettverket for Nasjonal Handlingsplan for bygg- og anleggsavfall), og målet var å avdekke innholdet i søppelkonteinere på byggeplasser. I plukkanalysen som ble gjennomført ved Norsk Gjenvinnings anlegg på Haraldrud i Oslo, ble innholdet i fire konteinere fra nybygg, tjueen konteinere fra rehabiliteringsprosjekter og én konteiner fra et rivingsprosjekt analysert. I tillegg ble fire konteinere med innhold fra et kombinert nybygg og rehabiliteringsprosjekt undersøkt. FRA TREVIRKE TIL EE-AVFALL. Basert på beregningene var hele 57,6 vektprosent av avfallet resirkulerbart materiale som burde ha vært sortert, først og fremst trevirke (27,6 prosent), betong/tegl (7,7), gips (5,7), metall (5,6) og isolasjon (5,3). I tillegg kom papp/papir, plastfolie, hardplast, skumplast og EE-avfall. Undersøkelsen viste også stor intern variasjon mellom byggeplassene. 3 av 17 byggeplasser som sorterte trevirke hadde en feilsortering på mindre enn 1 vektprosent, mens 4 hadde mer enn 50 vektprosent. KASTER FARLIGE STOFFER. Farlig avfall utgjorde 1,2 vektprosent av totalmengden. Funnene variererte fra 0 til 5,3 vektprosent. Det synes å være en utbredt misforståelse at tomme, halvtomme og fulle fugemassepatroner er «restavfall», noe som selvsagt er helt feil. I én kontainer fant vi til og med flere uåpnede patroner med en tokomponent fugemasse, som tydelig er merket med at det er etsende og en fare for vannlevende organismer, forteller konsulent Eirik Wærner i Hjellnes Consult AS. MÅ INFORMERE BEDRE. Funnene av de store mengdene med resirkulerbart materiale kan tyde på holdninger som «dersom én har kastet feil, kan vel jeg også», konkluderer Hjellnes Consult AS. Det er viktig å jobbe med informasjonstiltak for å redusere feilsortering. Det burde også være tydelig for alle hva som skal sorteres og hvor dette skal kastes. I praksis har nok mange byggeplasser mer fokus på framdrift og økonomi enn på sortering, sier Wærner. 4
FOTO: HÅG / Per Gunnarsson FOTO: Nature Picture Library / Johnér Mer kvikksølv i torsk Miljødirektoratet er bekymret over at kvikksølvnivåene i fisk øker. Tendensen i lik over hele landet både i sjøen og i innsjøer. Torskefileten i indre Oslofjord har for eksempel mer kvikksølv i seg enn da miljøovervåkningen startet i 1984. Dataene viser en betydelig økning fra 2003 til 2013. De økte nivåene har i flere aviskronikker blitt satt i sammenheng med oppryddingen av forurenset sjøbunn i Oslo havn fra 2006. Men Miljødirektoratet avviser en slik sammenheng, fordi den samme tendensen viser seg andre steder i Norge og Norden. De mest alarmerende kvikksølvfunnene blir likevel gjort i ferskvann, påpeker Miljødirektoratet. Både våre egne og uavhengige overvåkningsprogrammer viser at konsentrasjonen av kvikksølv stiger i fisk i flere norske innsjøer, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet. En fersk undersøkelse av åtte innsjøer på Romerike, viste opptil ti ganger høyere nivåer i abbor enn det som ble målt i torsk i indre Oslofjord i 2013. Én mulig forklaring på økningen er at tidligere tiders utslipp av kvikksølv til luft kan ha bundet seg til jordsmonnet. Økt nedbør de siste årene fører til økt avrenning som kan ta med seg kvikksølvet videre ut i norske vann og elver. NORSK STOL KAN BLI PRISVINNER Den norske stolen «Capisco» ble en av tre finalister i årets «Best Recycled Plastic Product Competition». Konkurransen har som mål å finne Europas beste resirkulerte plastprodukt og presentere det for publikum. Hensikten er å fremheve viktigheten av resirkulering, samt verdien av brukte plast. 22 produkter konkurrerte om prisen og tre kom altså til finalen. Vinneren ble kåret 29. april på konferansen «Identiplast i Roma». «Capisco» konkurrerte der mot ett produkt fra Tyskland og ett fra Storbritannia. Den norske stolen har allerede vunnet en rekke priser for sine unike egenskaper, sin karakteristiske design og miljøvennlige profil. SNART MÅ DU TA ANSVAR FOR EMBALLASJEN DIN Miljødirektoratet har fått i oppdrag å forskriftsfeste produsentansvaret for emballasje. Den kommende forskriften vil gjelde for alle som produserer eller importerer emballasje. RENAS har gjort det enklest mulig for deg å ta dette ansvaret allerede nå. Til nå har Norge gjennomført sine forpliktelser knyttet til gjenvinning av emballasje gjennom frivillige avtaler med bransjen. Avtalene omfatter imidlertid ikke alle emballasjetyper som er omfattet av EUs emballasjedirektiv, og Klima- og miljødepartementet ønsker å sikre en likebehandling av dagens ordninger. Departementet ønsker også å se på om en forskriftsfesting av produsentansvaret vil bidra til mindre avfall. Miljødirektoratet har fått frist til 15. desember 2015 med å oversende utkast til forskriftstekst og en konsekvensvurdering. OBS! Din bedrift kan på enklest mulig vis få en emballasjeavtale inkludert i RENASmedlemskapet allerede nå. Les mer på side 8 9. 7000 Avfallsbransjen i Norge har 7000 ansatte og sørger for innsamling, behandling og gjenvinning av nesten 12 millioner tonn avfall hvert år. Bransjen omsetter for over 20 milliarder kroner årlig. (Kilde: Avfall Norge) 5
INNLEVERT 89 prosent vil anbefale RENAS Hele 89 prosent av alle medlemmene vil anbefale RENAS til andre bedrifter med samme behov. Blant de største bedriftene er tilfredsheten enda høyere, hele 93,4 prosent vil anbefale medlemskap til andre. Den ferske medlemsundersøkelsen viser at medlemmene er godt tilfredse. På spørsmålet om hvor fornøyde medlemmene er med tjenestene til RENAS, på en skala fra 1-6, der 6 er best, ble «karakteren» 4,5 fra mindre bedrifter og en blank 5-er fra de større bedriftene. FORNØYDE MED SERVICE- NIVÅET. De medlemmene som siste året har vært i kontakt med RENAS, er også svært fornøyde med den hjelpen de fikk. Det er alltid hyggelig med gode tilbakemeldinger, men vi tar mål av oss til å bli bedre. I årets undersøkelse hadde vi derfor med en del nye spørsmål for at undersøkelsen skal bli et enda bedre verktøy i videreutviklingen av RENAS, sier markeds- og informasjonssjef Kristin Tveitnes. Det er tre områder der medlemmene mener RENAS kan bli bedre. Spesielt de mindre bedriftene ønsker seg mer informasjon om hvordan retursystemet fungerer. Andre forbedringsområder er at selskapet blir mer synlig og at det gis mer rådgivning til medlemmene. De av medlemmene som ennå ikke har hatt besøk av RENAS Key Account Manager fikk mulighet til å gi tilbakemelding om det i undersøkelsen. Alle som har oppgitt bedriftens navn her, vil bli kontaktet for å få avtalt et møte. FLERE FORDELER. Over 3000 bedrifter er nå medlemmer hos RENAS. Medlemskapet skal være enkelt, rimelig og forutsigbart. For eksempel har RENAS ingen innmeldingsavgift eller andre faste kostnader som genererer utgifter for medlemmene. Medlemsundersøkelsen er et viktig verktøy for å videreutvikle RENAS. I år ga 332 medlemsbedrifter sine tilbakemeldinger. «Det er alltid hyggelig med gode karakterer, men vi tar mål av oss til å bli enda bedre.» Kristin Tveitnes SLIK FUNGERER MEDLEMSKAPET Plikt for EE-importører Alle virksomheter som innfører EE-produkter til det norske markedet plikter å være medlem i returselskap for EE-avfall. Kravet gjelder både importører og produsenter av EE-produkter. I RENAS betaler alle medlemmene et miljøgebyr for produktene som importeres til, eller produseres i, Norge. Satsene er oppgitt i miljøgebyrlisten. Utover dette koster medlemskapet ingenting. Strømlinjet system Miljøgebyrene gjenspeiler de faktiske kostnadene produktene representerer som avfall. Innkrevingen følger innfortollingsprosedyrene og innkreves av Tollkassereren. Gebyret spesifiseres i egen varelinje på momsfakturaen. I noen tilfeller vil miljøgebyret bli innkrevd i ettertid, men medlemsbedriften behøver ikke å foreta seg noe for at det skal skje, opplyser kvalitetsrådgiver Per Halvard Øveren i RENAS. Medlemskrav også om du sjelden importerer Kravet om medlemskap i et returselskap for EE-avfall gjelder også for de som sjelden, eller kun i enkelttilfeller, importerer EE-produkter. Produsentansvaret gjelder både ved import og ved produksjon innenlands. Det er imidlertid ikke nødvendig å melde seg inn i EE-registeret. RENAS tar ansvaret for all rapportering på vegne av medlemmene sine. Gratis innsamling Når du har EE-avfall som du ønsker å bli kvitt kan du levere det gratis til en av de 180 innsamlerne RENAS har knyttet til seg over hele landet. Alle har de samme betingelsene uavhengig av geografi. Det er også mulig å få noen til å hente avfallet, mot en kostnad. Kontakt gjerne flere aktører for å få den beste avtalen! Om RENAS RENAS er et non profit-selskap som eies av Elektroforeningen og Elektro og Energi en bransjeforening i Norsk Industri. Foreningene eier 50 prosent hver. Alle importører og produsenter av EE-produkter kan bli medlem og betingelsene er like for alle. Det gis ikke fordeler eller rabatter til noen. 6
FOTO: istock MEDLEMMET 60 % Målinger viser at konsentrasjonen av det farlige stoffet PCB i isbjørn har gått ned med nærmere 60 prosent fra 1998 2008. PCB ble tidligere brukt i blant annet kondensatorer i lysarmaturer og hvitevarer. Dette er inspirerende tall og viser at det vi gjør nytter og har en effekt, sier Bjørn Arild Thon i RENAS. Forskere har også sett at konsentrasjonen av en rekke miljøgifter hos menn i Tromsø er på vei ned. Nordmenn kaster mest EE-avfall 42 millioner tonn elektriske og elektroniske produkter blir årlig til EE-avfall verden over. Nordmenn er relativt sett ansvarlig for mest, med 28,4 kilo i snitt per innbygger, viser en ny rapport fra FN. Hakk i hæl følger Sveits (26,3 kilo), Island (26,1 kilo), Danmark (24 kilo) og Storbritannia (23,5 kilo). Afrika er kontinentet med minst EE-avfall per innbygger. Her kastet hver person 1,7 kilo. En solid trøst for høyt forbrukende nordmenn er at vi også er best til å samle inn og gjenvinne EE-avfallet vårt. 80 prosent samles allerede inn, mens EU håper å nå målet om en innsamlingsgrad på 65 prosent i 2019. Fordi regelverket i Norge er mer omfattende enn reglene i andre land, vil innsamlet mengde EEavfall også være høyere hos oss. FOTO: istock Visste du at RENAS er Norges største returselskap for EE-produkter og samlet i fjor inn mer enn 61 600 tonn elektrisk og elektronisk avfall? Det er ny rekord og tilsvarer vekten av mer enn seks Eiffeltårn. mer enn halvparten av medlemsbedriftene i RENAS benytter seg av «Min side» på renas.no? Her kan du blant annet sjekke fakturagrunnlag, laste ned medlemsbevis, presentasjoner og RENAS-logo til bruk på egen hjemmeside. 91% hele 91 prosent av alt EEavfallet RENAS samler inn blir gjenvunnet, enten til nye produkter eller energi? Om lag 60 prosent av alt EE-avfallet som samles inn er jern. Det kan støpes om flere ganger og brukes som blant annet armering i bygg, tunneler, betongkonstruksjoner og broer. Brannbiler og miljø Når Braco AS bygger brannbiler, og miljø. MILJØ STÅR VELDIG I FOKUS HOS OSS! Alt avfallet blir kildesortert, fra EE-avfall, olje og kjemikalier til aluminium, papp og plast, forteller administrasjonsansvarlig Nina Haugen. Braco AS er en produksjonsbedrift som blant annet bygger brannbiler, i tillegg til å fornye eldre brannbiler. Alt skjer i historiske lokaler på Lierskogen, mellom Asker og Drammen. Braco AS er 100 prosent norskeid, og en totalleverandør til brannvesenet i Norge. Firmaet ble etablert helt tilbake i 1928. Vi leverer elektroniske styringssystemer på den branntekniske delen, som for eksempel avanserte slukkesystemer og varslingsutstyr som blålys og sirener, i tillegg til sambandsog kommunikasjonsutstyr. En stor andel av utstyret importerer vi selv fra utlandet, og noe blir kjøpt i Norge. Hvorfor ble dere medlem i nettopp RENAS? Vi ville vise at vi er miljøbevisste og tar miljøansvar. Dere har vært medlem siden 2007. Hva synes dere om oppfølgingen fra RENAS? Vi er veldig godt fornøyd med RENAS på alle måter. E-postkommunikasjonen og RENAS-magasinet er bra, og det er enkel tilgang til informasjon gjennom «Min side», forteller Haugen. 7
GJENVUNNET RENAS SAMLER TRE RETUR- ORDNINGER Minimal tidsbruk, maksimal effekt Aldri har det vært enklere eller mer rettferdig å ta ansvar for emballasjen rundt EE-produktene. Nå kan du samle hele tre ulike returordninger hos RENAS, bruke minimalt med tid, og likevel være miljøvennlig. TEKST LILY KALVØ FOTO SIMON SKREDDERNES Emballasjetilbudet RENAS innførte for bedriftsmedlemmene i fjor, gjennom et samarbeid med Grønt Punkt Norge, blir nå enda bedre! Det nye systemet blir både enklere og mer rettferdig. For alle som importerer EE-produkter og andre varer er det svært viktig å ha en ordning med minst mulig byråkrati og tidsbruk knyttet til beregningen av emballasjevederlaget. For å sikre like vilkår må dessuten beregningsgrunnlaget være korrekt. Det gamle systemet hadde svakheter som ga rom for feilmarginer. Dette ville Grønt Punkt gjøre noe med. VEIER 6000 PRODUKTER. I fjor høst startet derfor Grønt Punkt et stort prosjekt i samarbeid med Ernst & Young. Prosjektet er godt i gang. Det gamle beregningssystemet for emballasjebruk blir erstattet med et nytt som er mye bedre, fordi det er mer presist og rettferdig, forteller kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt. Det nye systemet dekker emballasjebruken rundt alle importerte varer, ikke kun EE. Emballasjebruken beregnes med grunnlag i bedriftenes importstatistikk og emballasjefaktorer per tolltariffkode. Det finnes hele 10 000 tariffkoder. Nå samles detaljerte emballasjevekter for mer enn 6000 produkter, både fra egne veiinger på lager og produktdata fra produsenter. Fra 1. juli i år vil alle importører få tilbud om automatisk beregning av emballasjevederlaget sitt. Bedriftene vil få en kvalitetssikret beregning av emballasjebruken og garantert lik behandling som andre importører og konkurrenter. Det eneste de må gjøre er å være medlem i Grønt Punkt, og signere et samtykke til at SSB kan utlevere importstatistikken. «Det nye systemet dekker emballasjebruken rundt alle importerte varer, ikke kun EE.» Lars Brede Johansen, avdelingsleder medlemskap i Grønt Punkt Norge Lars Brede Johansen, Grønt Punkt Norge Rolf Arne Olsen, RENAS SLUTT PÅ SELVBEREGNING. Tidligere måtte man beregne emballasjemengden på alle de ulike importvarene selv. En tidkrevende prosess, spesielt for større importører med mange ulike varer. Man måtte også manuelt fylle ut og registrere rapporteringsskjema. Nå slipper man å gjøre dette. Den jobben gjøres av oss, forteller Lars Brede Johansen, avdelingsleder medlemskap i Grønt Punkt. I praksis skjer dette på nøyaktig samme måte som RENAS beregner sitt miljøgebyr. Vi henter inn kvartalsstatistikk for import fra Statistisk Sentralbyrå og beregner emballasjebruken ut fra det. Beregningen danner grunnlaget for emballasjevederlaget som skal betales. Den nye modellen er enormt tidsbesparende og mer korrekt enn den gamle. Grønt Punkt fyller inn rapporteringsskjemaet og sender importørene en e-post med informasjon om både emballasjebruken og vederlaget som skal betales. For EE-importører med RENAS-medlemskap er det blitt enda enklere: nå kan du nemlig få begge deler på én og samme faktura fra RENAS. Samme ordning gjelder allerede for batteriretur, dermed slipper du å forholde deg til tre ulike parter, men kan samle alt hos RENAS. ENKLERE KAN DET IKKE BLI. Nå tilbys RENAS-medlemmene et helautomatisk system på emballasje, på samme måte som de har det med miljøgebyret, sier Lars Brede Johansen. Grønt Punkt har tatt emballasjeordningen til et helt nytt nivå, mener RENAS: Grønt Punkt Norge har lagt ned mye ressurser for å få til en beregningsmodell som er så presis som mulig. Det vil bli mye enklere for våre medlemmer å ta miljøansvar for all emballasje med mindre eller ingen rapportering, sier økonomileder Rolf Arne Olsen i RENAS. Medlemmer som benytter seg av ordningen vil bruke mindre tid på returordningene og mer på kjernevirksomheten. At tidsbruken skal være så liten som mulig er vi veldig opptatt av på vegne av medlemmene våre. Det er også grunnen til at vi var tidlig ute med å få på plass ordninger som gjør at både EE-avtalen, batteriretur og produsentansvar for emballasjen kan håndteres på en så oversiktlig og lite byråkratisk måte som overhodet mulig, sier Rolf Arne Olsen. 8
HVERDAGEN ER BLITT MYE ENKLERE: Europris er et av RENAS-medlemmene som har valgt denne pakkeløsningen som omfatter batterier og produsentansvar for emballasje i tillegg til EE-produkter. Europris er miljøbevisst og ønsker å ta ansvar. Vi har sett hvor viktig resirkulering er og er også veldig fornøyd med den jobben RENAS har gjort for oss på andre felt, sier butikksjef Simon Pettersson i Europris Mortensrud. Ordningene er dessuten så enkle, at det er blitt mye lettere for meg i hverdagen å bidra til en bærekraftig utvikling. Totalansvar for tre avfallstyper Medlemsbedrifter i RENAS kan forholde seg til kun ett rapporteringspunkt for EE-avfall, emballasje og batterier. Bedriften får kun én leverandør å forholde seg til, RENAS, med de besparelser dette medfører både kostnads- og tidsmessig. 9
FOTOREPORTASJEN NYTT BATTERILIV: Gjenvunnet bly fra knuste batterier skal bli nye bilbatterier. Blybarrene her er klare for neste etappe på veien til et nytt produkt.
PROSESSOPERATØREN: Per Larsson sørger for at alt går som det skal. Blytung etterspørsel Har du batteriavtale med RENAS, blir ikke bare de gamle blybatteriene dine tatt hånd om på beste vis. Du blir også en svært viktig råvareleverandør. TEKST LILY KALVØ FOTO SIMON SKREDDERNES Batterier er nemlig et godt eksempel på at verden virkelig kan lykkes i å bruke ressursene sine om igjen. I Europa blir hele 99 prosent av blyet samlet inn og gjenvunnet. Tallet er med på å gjøre blybatterier til den forbruksvaren som resirkuleres mest, og etterspørselen bare fortsetter å øke: Det globale markedet for bly forventes å øke med hele 53 prosent frem til 2025. Har du batteriavtale med RENAS, blir innsamlingen organisert av Batteriretur. Det aller meste av de gamle blybatteriene ender til slutt opp her på blysmelteverket Boliden Bergsöe i Öresundsregionen Nordens eneste smelteverk for blygjenvinning. 70000 tonn batterier årlig fra hele Norden gjør Boliden Bergsöe til et av Europas største gjenvinningsanlegg. Her blir batteriene knust og svovelsyren separert fra, før innholdet nøytraliseres og renses i renseanlegget. De knuste batteriene blir så blandet med koks, jern og slagg før de går til smelteovnen. I 1740 grader celsius forvandles blandingen til en flytende masse. Deretter raffineres og legeres råblyet etter kundens spesifikasjoner, før det støpes om til metallblokker. Materialene som ikke kan gjenvinnes blir brent og gjenbrukes som energi. Også det antar store dimensjoner: I alt leverer Boliden Bergsöe 20 GWh fjernvarme til Landskrona kommune hvert år. Men er det trygt? Utslippet av bly til luften var 14 kilo i 2014, godt innenfor utslippskravene fra svenske miljømyndigheter. Dette er uten tvil det laveste utslippsnivået så langt, fastslår administrerende direktør Peter Carlsson i Boliden Bergsöe. 11
FOTOREPORTASJEN 1 BLY Kjemisk betegnelse: Pb Utseende: Blåaktig hvitt Smeltepunkt: 327,52 C Kokepunkt: 1740 C Visste du at blysyrebatterier ble oppfunnet i 1859, og er den eldste formen for oppladbart batteri? bly kan resirkuleres uendelig mange ganger? 2 3 12
4 5 6 Boliden Bergsöe Boliden Bergsöe ble etablert i 1902 av familien Bergsöe i København. Startet i Landskrona i 1942. I 1979 ble selskapet kjøpt av Boliden og har i dag 74 ansatte. Hvert år blir 45 000 tonn bly og blylegeringer behandlet her. Det tilsvarer 5 prosent av Europa-markedet. VIKTIG STEG: I renseanlegget blir svovelsyren fra bilbatteriene nøytralisert. Metaller som kan gjenvinnes blir utfelt i en slam som sentrifugeres. Anders Hermansson (t.v.), operatør i renseanlegget og produksjonsleder Carl-Gustav Mårtensson inspiserer her et rensebasseng. ROBOTEN: Trekker bort aske og oksider under støping av blyblokker. VÅKENT BLIKK: Reparatøren Leif Jönsson passer på at alt går riktig for seg på båndet. TIL NYE BATTERIER SKAL DU BLI: Boliden Bergsöe tar imot 70 000 tonn batterier for behandling hvert år. Dette er en haug med startbatterier. FILTRERINGSMETODEN: På laboratoriet blir klor i vannprøver analysert, framfor alt kjølevann fra ovnen og klor i filterstøv og slagg. OPPDRETT: Overskuddsvarme fra smelteverket, store lokaler og ansatte som arbeider skift døgnet rundt har gjort det mulig å starte et pilotprosjekt med oppdrett av Tilapia, en afrikansk fiskesort. Mikael Mineur administrerer både dam og fisk. 13
PROFILEN: BATTERIRETUR ENGASJERT: Frode Hagen og Batteriretur har holdt dampen oppe for de gamle batteriene våre gjennom 21 år. Her beskriver han sorteringsprosessen til Rolf Arne Olsen hos samarbeidspartner RENAS. «Vi retter innsatsen der det er behov, og tar et samfunnsansvar ingen andre tar.» Frode Hagen, batteriretursjef 14
Batterislukeren Brennbare elektrolytter gjør det viktigere enn noensinne å ta hånd om batteriene våre. Det vet Batteriretur, som har slukt gamle batterier i mer enn 20 år. TEKST LILY KALVØ FOTO EIVOR ERIKSEN Batteriretur har pløyd mye miljømark siden starten i 1994. Den gang gikk daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen og fire andre nordiske statsråder i bresjen for et samarbeid om innsamling og gjenvinning av brukte blybatterier, datidens største miljøtrussel. Målet var minst 95 prosent innsamling og gjenvinning. Men veien dit skulle vise seg å bli kronglete, for denne politiske fanfaren fikk lite gehør i årene som kom. Miljømålet ble starten på en hektisk og krevende tid for Batterieretur, som skulle sette innsamling og gjenvinning på den norske dagsordenen. Det var pent sagt relativt uryddige tilstander i markedet den gang. Organisering for batteriretur manglet totalt. Hovedmålet var å ta hånd om alle batteriene i hele landet. Nærmest over natten klarte vi å øke innsamlingsmengden med 50 prosent gjennom et landsdekkende nettverk, forteller daglig leder Frode Hagen. MOTVIND. Batteriretur opplevde en hel del motvind mens de bygget nettverket og organisasjonen. Det var absolutt motkrefter i samfunnet som ikke så det i sin interesse at batterireturen ble bedre organisert. Men vi hadde aldri til hensikt å være noen som bare tok imot kasserte batterier. Målet var, og er, å være en katalysator for å utvikle bedre løsninger, sier Hagen. Den gang var miljøfarlige tungmetaller som kadminium, kvikksølv og bly mest i fokus. Det skulle gå mange år før tungmetallene ble utfaset i de mest utbredte husholdningsbatteriene. VET FOR LITE OM ENERGISIKKERHET. I 2015 har hovedfokuset flyttet seg fra tungmetaller til energisikkerhet. Et veldig utfordrende felt, ifølge Batteriretur. For litium-ion-batteriene, som finnes blant annet i mobiltelefoner og elbiler, har en brennbar elektrolytt som kan gi en kraftig reaksjon om de ikke behandles riktig. De nye batteriteknologiene inneholder et energiaspekt som gjør at man absolutt bør vite hva man driver med, understreker Hagen. Kunnskapsnivået om de nyeste batteriene er for lavt. For å si det diplomatisk: energisikkerhet blir ikke overkommunisert i samfunnet. Vi har også et regelverk som ikke klarer å følge den raske teknologiutviklingen. Sikkerhetsrådgiver Kari Bang reiser jevnlig ut til noen av de rundt 350 batterinnsamlerne i hele landet, for å prate om korrekt innsamling og sortering av batteriene. Jeg har veldig mye fokus på litiumbasert energi. Innsamlerne gir meg tilbakemeldinger på at det nettopp er slik informasjon de trenger. Frode Hagen skyter inn: Noen kan spørre om dette er en rolle som Batterieretur skal ha. Vi retter innsatsen der det er behov, og tar et samfunnsansvar ingen andre tar. Det er en viktig del av virksomheten vår. RISK MANAGEMENT. Det hender Frode Hagen har urolige netter nettopp på grunn av litiumbatteriene. De inneholder så mye energi og kan være vanskelig å identifisere. Vi vet mye om den iboende risikoen og konsekvensene hvis man er uheldig under behandlingen av dem og må sørge for at alle som kommer i berøring med batteriene også er klar over risikoen. NYE OG FARLIGE: Det hender at Frode Hagen har urolige netter på grunn av litiumbatteriene. De inneholder så mye energi og er vanskelige å skille fra andre, forklarer han. Batteriretur Batteriretur AS er beskyttet varemerke for returorganisasjonene for batterier importert til Norge. Har samme bedriftspolicy som i 1994, basert på «lean management». Bedriften har seks fast ansatte. Initiativtager til samarbeidsprosjekter for gjennvinning og behandling av batterier. Japan har tatt i bruk et farvesystem for å skille litiumbatteriene fra andre typer batterier. Et slikt system finnes ikke i Europa og mange andre land. Kanskje om 20 år, vil jeg tro, sier Hagen. Utvikling tar tid. Farveidentifisering av ulike batterityper har allerede vært debattema i et tiår. Men å få produsentene til å ta i bruk et felles, standardisert system har vist seg å være en flaskehals. Å få Sverige, Kina, Kongo og resten av verden til å gjøre ting på samme måte er ikke lett. Men produsentene må gå foran! Vi skal være deres dårlige samvittighet ved å løfte saken ut i offentlighetens rom. Engasjementet er kanskje ikke like populært til enhver tid. Men vi følger samme linje som vi har gjort gjennom 20 år og ser på oss selv som problemløsere. PROBLEMLØSERNE. Rundt bordet i de lyse lokalene i Borgenhaugen ved Sarpsborg sitter fire medarbeidere med tilsammen hele 64 års erfaring på batteriinnsamling og gjenvinning. Flere av dem har vært med helt fra starten. Ellen Øby Olsen har ansvaret for databasen, Terje Juliussen er økonomileder og Kari Bang sikkerhetsrådgiver og ekspert på farlig gods. Den lille staben utfyller hverandre og besitter unik kunnskap på et fagfelt som fortsatt er lite kjent. Når man først kommer inn hit, har man ikke vett til å gå ut igjen skjønner du, sier Frode Hagen og ler hjertelig. 15
KVITTERT Gjenvinningstrenden er global Når du leverer inn EE-avfallet ditt, er du blitt en del av en global trend. Alt fra møbler til barer og hele boligkomplekser lages nå av gjenvunne materialer. Trenden sparer kloden for store mengder energi og CO2. TEKST LILY KALVØ Interessen for design og produksjon av produkter laget av resirkulert plast og metaller har aldri vært større. Stadig nye kleskolleksjoner, designmøbler, prisvinnende interiør og forbruksvarer speiler den voksende markedsinteressen. I Tokyo ble for eksempel hele interiøret i baren «Tetchan» laget av kabler og industriavfall. I Phoenix i USA består en hel leilighetskompleks av gjenvunne materialer. For få år siden ville slikt ha vært utenkelig. Metaller har allerede blitt gjenvunnet med suksess i mange år. Det nye nå er at plast kommer etter i hurtigtogsfart. Det er viktig, for i alt produserer verden om lag 300 millioner tonn plast hvert år. Bare i Europa ble det i 2012 produsert om lag 46 millioner tonn. 39,4 skrev seg fra emballasje, 5,5 prosent fra plast i EEprodukter. Selv om plast henger etter metall og papir, har det også for plastavfall utviklet seg et stort globalt marked, forteller Peter Sundt, senior rådgiver i Mepex Consult AS og generalsekretær i EPRO (European Association of Plastic Recycling). MILJØGEVINSTER. For elektronikkavfall har både lovgiverne og systemene lenge fokusert mest på en forsvarlig behandling av avfallet, ikke minst når det gjelder miljøgiftene. Utnyttelsen av plastråstoffene har ikke vært like høyt prioritert. En del plast inneholder dessuten bromerte flammehemmere som ikke skal materialgjenvinnes. Nå ser man imidlertid en økende interesse for å utnytte plastressursene i EE-avfallet. Gledelig, mener Sundt: Potensialet er betydelig! Det finnes i dag flere gode eksempler på løsninger, og det forskes stadig på bedre metoder, for eksempel på gjenvinning av plastisolasjon fra brukte kabler. «Nå har det også for plastavfall utviklet seg et stort globalt marked.» Peter Sundt i Mepex Consult AS Også plast må nemlig inn i kretsløpet, det er bra for både miljø, klima og ressursbruk. Hver kilo plast som materialgjenvinnes sparer 2,7 kilo CO2 i forhold til å brenne den, ifølge en studie fra Avfall Norge. Ved brenning tapes også oljeråstoffet og energien som opprinnelig gikk med til å lage plasten. Derfor bør også plast gjenvinnes og brukes mange ganger. Plast er godt egnet for gjenvinning, men må gjennom en omfattende renseprosess for å få frem rene, ensartede plastmaterialer. EEprodukter som går gjennom fragmenteringsanlegg blir i stor grad materialgjenvunnet. Etter at blant annet metaller er skilt fra, er det hovedsakelig plast igjen. Bare kreativiteten setter grenser for hva det kan brukes til. VELFUNGERENDE MARKED. Markedet for metaller, som ofte har en svært høy materialverdi, har kommet mye lenger på gjenvinningsområdet enn plast. Metallgjenvinning krever betydelig mindre energi enn gruvedrift, noe som er ekstremt viktig i en tid som krever handling mot klimaendringene. Det finnes et velfungerende globalt marked for gjenvinning av metaller, men det har ikke vært like mye fokus på gjenbruk, forteller Peter Sundt. Som følge av den globale finanskrisen gikk prisene på metall ned i 2009, en effekt som preget markedet i fire år. Men to rapporter utgitt av UNEP i 2013, spår nå en kraftig økning i etterspørselen etter metaller. Teoretisk kan metaller gjenvinnes nesten i det uendelige. Smelting og omstøping av eksisterende metall er mye enklere enn å måtte trekke det ut av en malm. Gjenvinning representerer en verdifull mulighet til å redusere både miljøødeleggelser og energibruk. 16
Dette kan vi spare på metallgjenvinning 29 CU Copper 63.546 60 % For kobber er energisparingen om lag 60 prosent. Omtrent 61 milliarder aluminiumsbokser ble resirkulert og gjenbrukt i USA i 2011. 90 % For aluminium om lag 90 prosent. 17 000 000 Visste du at gjenvinningen av boksene sparte miljøet for 17 millioner fat bensin, eller drivstoff til over en million biler på veien i nesten tolv måneder? Visste du forresten at alt aluminiumsskrap som blir kastet på én måned i USA er nok til å gjenoppbygge hele den amerikanske luftflåten? Stadig mer plast gjenvinnes +3,6% 2011 2012 PLAST ER HELT NØDVENDIG FOR LIVSSTILEN VÅR EU har alltid vært en netto eksportør av plastmaterialer. Eksporten av gjenvunnede plastprodukter til tredjeland økte i 2012 med 3,6 prosent sammenlignet med året før. Gjenvinning og resirkulering av plast i 32 europeiske land har hatt en positiv trend. I Norge driftes plastretur av Grønt Punkt Norge, retursystemet for plastemballasje og landbruksfolie (se også egen sak i magasinet). I 2011 ble 59,6% av plast gjenvunnet, mens i 2012 hadde andelen økt til 61,9 prosent. (European Association of Plastic Recycling) 66 kg Plastavfallet i Norge er beregnet til totalt 330 000 tonn årlig. Det vil si om lag 66 kg per person. (Kilde: Mepex) Uten plast ville vi ikke være i stand til å bruke flatskjermen, smarttelefonen eller nettbrettet. Et bredt spekter av sportsutstyr er laget av plast, inkludert baller, støvler, racketer, hjelmer, ski, surfebrett, svømming og dykkerdrakter. Til og med Formel 1-biler er bygget med plastdeler for å øke ytelsen. I Paralympics Games gjør plastproteser som erstatter kroppsdeler det mulig for mange idrettsutøvere å konkurrere. Plast har også betydd store medisinske gjennombrudd. De nyeste medisinske teknikkene bruker for eksempel plast for å blokkere ut blodkar og utvikle kunstige hornhinner eller høreapparater. Plast er dessuten uunnværlig i utviklingen av beskyttelsesutstyr som hjelmer, branndresser og skuddsikre vester. 17
ENGASJERT MILJØFORKJEMPER: RENAS har allerede hindret mer enn én million kilo miljøgifter fra å havne i naturen. Det oppdraget får ikke mindre fokus med Bjørn Arild Thon som sjef. Hardtslaende birøkter Biene har lært ham hvor avhengig mennesket fortsatt er av naturen. Det er derfor den nye RENAS-sjefen er så opptatt av å ta vare på den. TEKST BIRGER BAUG FOTO SIMON SKREDDERNES Om Bjørn Arild Thon en gang skal fortelle sine to barn om biene og blomstene, kan han gjøre det med større innlevelse enn de fleste. Tre år som hobbybirøkter har gitt ham et bredt perspektiv på den eldgamle historien. INGEN BIER, INGEN MENNESKER. Visste du at om biene forsvinner fra jordens overflate har menneskeheten fire år igjen å leve? Uten bier, ingen bestøving, uten bestøving, ingen planter, ingen dyr, ingen mennesker, sier Thon og låner for anledningen et sitat som er tillagt Albert Einstein, men som sannsynligvis har sin opprinnelse et annet sted. Den opprinnelige avsenderen er uansett uten betydning, siden innholdet er like sant uansett. Og biene har gradvis forsvunnet gjennom de siste 40 årene, selv om Thon har gjort sitt for å ta vare på dem som sjef for 500 000 bier og 14 kuber. Først i fjor kom forskerne opp med svaret på bigåten: et tilsetningsstoff i en av insektgiftene menneskene bruker på avlingene. Forhåpentligvis i tide til å redde både biene, plantene, dyrene og menneskene. At gåten forble en gåte så lenge er likevel skremmende. For det finnes fortsatt miljøgifter vi menneskene ikke har oversikt over konsekvensene av. Rent personlig gjør det meg svært motivert for å samle inn og gjenvinne mest mulig av det vi bruker, slik at miljøgiftene ikke kommer på avveie i naturen med uante konsekvenser for alle levende organismer, sier Thon. STOPPET 1 MILLION KILO GIFT. Dermed burde mannen ha kommet på rett hylle som nytilsatt sjef for Norges største returselskap for EE-produkter. Gjennom sine 15 år har selskapet hindret mer enn én million kilo miljøgifter, fra kvikksølv til bromerte flammehemmere, fra å havne i naturen. Kampen er imidlertid ikke slutt. Mange miljøgifter er fortsatt viktige i ulike produksjonsprosesser og må ta tas hånd om på forsvarlig vis. Dessuten finnes det et stadig økende marked for alle de andre elementene ved gamle EE-produkter, som plast, metall og kretskort. Nettopp det er en av grunnene til at Thon Bjørn Arild Thon (45) Administrerende direktør i RENAS fra 1. oktober 2014. Bor på et småbruk i Nannestad med kone og to sønner. Birøkter på fritiden. Thon har bakgrunn fra US Navy, der han tjenestegjorde på et hangarskip, og fra Forsvaret. Utdannet sivilingeniør fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, med hovedfagsoppgave om alternativ energi. Han kom fra stillingen som administrerende direktør i Scannova AS og har tidligere vært i Ragn-Sells AS og Veolia Miljø AS (nå Norsk Gjenvinning). er så opptatt av regjeringens revidering av avfallsforskriften, selve «grunnloven» for returselskapene. Nylig sendte han fra seg en veldokumentert høringsuttalelse. Det er mye som er bra med forslaget, men også mye som kan føre til store problemer for 18
EKSPLOSJON TIL RIKTIG TID: Jeg sirkler rundt og venter på riktig øyeblikk for å slå tilbake, sier Bjørn Arild Thon. returselskapene. I forslaget er vi for eksempel gjort ansvarlige for at alt av sensitive data i innleverte EE-produkter ikke skal komme på avveie. Om det skal bli jobben vår å slette alt av slike data, vil det kreve helt ny kompetanse, noe som igjen vil fordyre tjenestene for medlemmene våre, og det var neppe hensikten, sier Thon og tilføyer: Samtidig er det rart at vi har en rekke plikter, men ingen rettigheter. Vi skal ha ansvaret for avfallet, men vi eier det ikke. Derimot åpnes det for at andre, rent kommersielle aktører skal kunne ta hånd om EE-avfall. Intensjonen er god og kan bidra til å åpne nye markeder for gjenvinning, men samtidig mister man fokuset på miljøgiftene: hvor blir det av dem i dette bildet? IKKE REDD FOR Å BLI SLÅTT PÅ. Thon har med andre ord nok å ta tak i. Da kan det være greit å ha bakgrunn i kickboksing, noe han fortsatt trener flere ganger i uka. Seks år i USA som ungdom førte ham til en tredjeplass i Michigan State Championship, og senere en tilsvarende plassering i det uoffisielle NM. En av styrkene kickboksing har gitt meg, er at jeg ikke er redd for å bli slått på, gliser han. I stedet sirkler jeg rundt og venter på riktig øyeblikk for å slå tilbake. I ringen må du være skjerpet hele tiden. «En av styrkene kickboksing har gitt meg, er at jeg ikke er redd for å bli slått på.» Bjørn Arild Thon Og akkurat nå er han i ferd med å skjerpe den nærmeste framtiden for RENAS. I tillegg til å bevare fokuset på høy kvalitet, kombinert med billigst og enklest mulig tjenester, vil medlemmene først og fremst merke det i form av bedre kommunikasjon. Som returselskap er vi naturligvis ikke hovedfokus i medlemmenes hverdag. Samtidig er mange opptatt av å ta vare på kloden vår, og det engasjementet ønsker vi å ta tak i. Faktum er at medlemmene og RENAS sammen får til store ting av betydning for klodens framtid. Det burde både vi og medlemmene bli flinkere til å fortelle om, sier han. Og la ham like godt lære deg et nytt ord med det samme, nemlig «sirkulærøkonomi». Det handler om at ikke noe blir brukt opp, at det egentlig ikke finnes søppel. I stedet blir faktisk mer og mer av det du kaster fra deg til noe annet, et nytt produkt laget av det gamle. Holdningsendringen blant folk på dette området er viktig og interessant, sier Thon. Målet må jo være at når du kaster noe i plast-, EE-, kompost- eller glassdunken, ser du det ikke lenger på det som søppel, men som et råstoff noe skal gjenoppstå fra. Når vi kommer dit, har vi vunnet, sier han. I så fall har også menneskene lyktes i å skape sitt evige kretsløp etter mønster fra biene og blomstene. 19
HELT PÅ JORDET NORGE GROR IGJEN AV JORD- KABLER De skjulte miljøbombene Når nettselskapene oppgraderer sine nett, blir de gamle jordkablene liggende igjen i bakken. Kablene inneholder miljøgifter som PCB og bly, men myndighetene mangler oversikt. I alt kan det dreie seg om 500 000 tonn kabler lagt over hele Norge. TEKST LILY KALVØ FOTO SIMON SKREDDERNES Eldre jordkabler har lenge skapt bekymring i EU og USA på grunn av miljøfaren. Kablene kan inneholde tjære, kulltjære og bitumen. En del jordkabler uten oljekjøling ble i sin tid isolert med PCB-tilsatt olje og flammehemmere, mens de med oljekjøling kan inneholde PCB og polysiloksaner. Det kan også være ftalater i dem. Alle disse stoffene er definert som farlig avfall. Mens andre land har iverksatt programmer med sikte på å fjerne og ta hånd om miljøgiftene i kablene, har lite skjedd i Norge. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ikke fjerning av oljefylte kabler vært et stort tema så langt, men de erkjenner at dette kan bli mer aktuelt siden nettet nå skal oppgraderes mange steder i landet. NVE kan sette krav om fjerning av gamle kabler som ikke er i bruk, der dette er hensiktsmessig. Men vi har ikke oversikt over hvor mye som er fjernet, sier Arne Søiland, senior kommunikasjonsrådgiver NVE. Ifølge NVE er omtrent 25 prosent av kablene i regional- og sentralnettet oljefylte. I distribusjonsnettet, altså nettet nærmest strømkundene, er det trolig også mye oljekabler. Men dette har ikke NVE oversikt over, skriver Søiland i en epost. Det er forresten greit å huske at det er strømkundene som betaler for nettet, og vi ønsker ikke at de skal betale mer enn nødvendig, tilføyer han. LOV OG PRAKSIS. Akkurat der ligger stridens kjerne. For det er ressurskrevende å grave opp gamle jordkabler når nye kabler skal legges. Forurensningsloven fastslår at det er forbudt å iverksette prosjekter som kan medføre fare for forurensning. Forbudet dekker ikke bare aktive handlinger, men også passivitet og unnlatelser som kan medføre fare for forurensning. Det å la være å grave opp jordkabler som inneholder miljøgifter, vil være ulovlig dersom det er en fare for at miljøgiftene kan lekke ut. Forutsetningen er at lekkasjen kan medføre nevneverdige skader eller ulemper. Det må vurderes i det enkelte tilfellet, sier Pål Spillum, leder for seksjon for avfall og gjenvinning i Miljødirektoratet. Hvem som eventuelt er ansvarlig for å fjerne utrangerte jordkabler, må ifølge Miljødirek- GIFTIG «SLANGE»: En del av de gamle kablene inneholder både PCB, bly og andre miljøgifter, bekrefter Ole Petter Nilsen i KMT Gjenvinning AS. 20