Biologi og bekjempelse av hekseringer

Like dokumenter
Hekseringer. Av Bert Sandell og Tatsiana Espevig, NIBIO

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

«Filt og filtkontroll"

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Sikker diagnose av sykdommer og kjemikalieresistens hos sopp

Reetablering etter vinterskader

Low-input greener med god spillekvalitet

Rask reetablering etter vinterskade

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

GRESSFORUM 01/18 BLADET OM GRESS TIL SPORTSBRUK UTGIS AV: NORWEGIAN GREENKEEPERS ASSOCIATION SAMARBEIDSPARTERE:

Reetablering af greener efter vinterskader

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Risiko for myntflekk på Nordiske golfbaner

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31.

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Bekjemping av overvintringssopp på greener. Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler?

Rød og hvit trådklubba (Typhula spp.) Rosa snømugg (Microdochium nivale) Typhula incarnata

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

Integrert plantevern HVA OG HVORFOR

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Hvor mye vann bruker graset?

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

Reetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/ ). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Vinteren : Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag

Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?

på greengress Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene?

Status for fusarium og mykotoksiner

Gressplanter gjennom vinteren

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

Courtesy of Coen Ritsema,

Biogjødsel til hvete 2017

Overvintringssykdommer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Grovt sett kan sopp i ferdigplen komme gjennom fem innfallsveger:

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

Biotiske vinterskader

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding?

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Grunnleggende om gressplanter

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Propamokarb Løselig konsentrat

Fosforutvasking fra organisk jord

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Engrapp som greengress?

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.

Bruk av Envirom CBX og Rootbase i kepaløk 2017

Skjøtselsplan for STAMI (eiendom 281)

Resultater fra middelprøvingen

Hydroteknikk. Rennebu

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Hvilke soppmidler skal vi bruke høsten 2013 og hvor mange sprøytinger er nødvendig?

Innholdsfortegnelse. Revidert

Drenering og vanning

Nytt om korn, frø og grovfôr

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Snømugg: Optimal gjødsling med N og S

Gjødsling og jordsmonn

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Beising av settepoteter

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Effekt av driftssystem på jordas mikrobielle samfunn og deres funksjon. Trond Maukon Henriksen, Xueli Chen, Audun Korsæth

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Transkript:

Biologi og bekjempelse av hekseringer Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Type 1 Type 2 Type 3 Type 1: Dødt gress i ringen Kraftig mycel i bakken som kan skape både giftig miljø og skaffer hydrofobe forhold som gjør vanskelig for gresset å ta opp vann. Gresset er skadet. Type 2: Stimulert vekst i ringen Sopp frigjør næringsstoffer som stimulerer vekst til gress, noe som hovedsakelig er et kosmetisk problem, og i noen grad kan påvirke spillkvalitet først og fremst på greener. Gresset er ikke skadet, men en sterk vekst kan gjøre det vanskelig for vann å infiltrere inne i ringen, og tørkeflekker kan senere oppstå. Type 3: Hattsopper som vokser i ring Sopp påvirker ikke veksten til gress, men mange hattsopper gror i kanten av ringen. Gresset er ikke skadet men noen problemer kan oppstå som for eksempel gresset kan bli skadet ved eventuell fjerning av fruktlegemer med skjøtselmaskiner og senere uønsket invasjon av ugress. 22.03.2018 2 22.03.2018 1

Eksempler på de vanlige sopparter i hekseringer: Type 1. Marasmius spp. Type 2. Agaricus spp. Type 3. en puff ball sopp. Type 1 Type 2 Type 3 Bilder fra Internett 22.03.2018 3 Snitt gjennom gress som viser de ulike sonene Fra Tronsmo A. 2011. Hekseringer. STERF Faktaark. 22.03.2018 4 22.03.2018 2

Jord kan være vannavvisende (hydrofobisk) selv om den inneholder så mye vann som 13 %, mens et sted utenfor heksering som er tørket ned til 1% kan være mindre vannavvisende (Jennie Kieghley, 2017) Problematikken med hekseringer varierer igjennom året og er størst om sommeren i Storbritannia 22.03.2018 5 NGF og STERF prosjekt 2017 Steder: Landvik Bjaavann GK Gammel Fredrikstad GK Bilder: A. Kvalbein 22.03.2018 6 22.03.2018 3

Bjaavann GK 1. Kontroll (ingen behandling) 2. Biostimulant (1 L/daa in 80 L water): 1.juli, 1.aug., 1.sept. 2017 3. Revolution (1,85 L/daa) in 200 L water: 1.juli, 1.aug., 1.sept (+ hele greenen regelmessig) Observasjoner: % angrep hekseringer Jordfuktighet (TDR) 12 cm 3.sprøyting 3.september 22.03.2018 7 Bjavann GK 22.03.2018 8 22.03.2018 4

Landvik Type 2 heksering på Landvik ved start av forsøket i juli 2017. 10 år gammel USGA green krypkvein Type 1 heksering på Landvik i august 2017 (samme ring) 22.03.2018 9 22.03.2018 10 22.03.2018 5

Landvik 1. Kontrol (ubehandlet) 2. Biostimulant (1 L/daa in 80 L water): 15.juni, 15.juli, 15.aug. & 15.sept. 2017 3. Amistar (150 ml/ daa) + Revolution (1,85 L/daa) i 200 L vann: 15.juni 2017 22.03.2018 11 Tiltak mot hekseringer Gjødsling, vanning, lufting og bruk av vætemidler men effektiviteten varierer i forhold til hvilken type hekseringer er. Type 1: lufting i kombinasjon med vanning påvirke utviklingen til hekseringer. Hovedproblemet med hekseringer Type 1 oppstår fordi jord blir vannavisende og det skilles ikke den tradisjonelle hydrofobisitet pga organiske forbindinger mellom sandkorn eller jordpartikler. Den hydrofobisitet skilles proteiner på overflaten av soppmycelet som er vannavisende. Mycelet kan få vannavisende egenskaper tidlig på våren og hos noen arter er den effekten størst i mai. Jord hydrofobisitet pga utviklingen av vannavisende mycel er ikke den eneste årsaken til dødt gress hos hekseringer Type 1. Marasimus arter, for eksempel, frigjør hydrogen cyanid i rotsonen som kan være giftig for røtene til gress (Blenis et al., 2004) noe som kan sammenliknes med at bakterier konverterer ammonium til nitrat noen ganger i mengder som kan også være giftige for gresset. I de tilfellene lufting og vanning tidlig i vekstsesong vil minske problemet. Type 2: noe ekstra gjødsling med nitrogen og eventuelt med jern som vil gjøre ringene mindre synlige. Type 3: ta bort hattsopper for hånd helst med jord under før klippingen slik at de ikke blir presset ned i filten. 22.03.2018 12 22.03.2018 6

Tiltak mot hekseringer Det er ingen tillate midler i Norge og i Norden mot hekseringer. Erfaringer fra USA: soppmidler kan redusere hekseringer hvis de vaskes ned i jord og hvis de brukes i kombinasjon med vætemidler (Fidanza, 2017). Viktigste anbefaling: tilstrekkelig vanning tidlig om våren for å unngå uttørking på greener og riktig vanning gjennom hele vekstsesong. Mekanisk fjerning av infisert jord som er ganske arbeidskrevende kan også benyttes. Og i noen tilfeller kan man stanse utviklingen av hekseringer med å snu retning til soppenes vekst 180 slik at den treffer seg selv og slutter å vokse videre. 22.03.2018 13 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål? 22.03.2018 14 22.03.2018 7