Når livet er vanskelig Sterke følelser er vanlig i ungdomstiden, og de aller fleste har det vanskelig med tanker og følelser i perioder. Følelser har en hensikt. De gir oss nyttig informasjon om oss selv og om verden rundt oss. På samme måte som smertesansen hindrer oss i å holde hånden for lenge på en varm kokeplate, er følelsene til stede for at vi skal kunne innrette oss annerledes. Det er noe følelsene våre prøver å fortelle, og det er viktig at vi lytter til det. Følelser som trist, glad, sint eller redd har alle en funksjon. Følelsene kan kalles sjelens temperaturmåler de er en veiviser gjennom livet og forteller oss om noe er galt. Hvis du er redd, er en naturlig reaksjon å forsøke å komme bort fra det som gjør deg redd. Alle håndterer følelser på ulike måter. Iblant kan følelser og tanker virke kaotiske, og vanskelige å sortere eller komme bort fra. Det er mye som påvirker den psykiske helsen. Hvis du har det vanskelig, enten det skyldes kjærlighetssorg eller noe helt annet, er det viktig å huske på at det kan hjelpe å snakke med noen om det. Og det går som regel over av seg selv.
5 gode tips når livet er vanskelig Snakk om det som føles vanskelig med en du har tillit til. Det kan være foreldre, en venn, helsesøster eller legen din Planlegg positive aktiviteter. Gjør noe hyggelig hver dag selv om du egentlig ikke orker. Om ingenting virker lystbetont: tenk over hva du likte å gjøre tidligere. Likte du å gå på kino? Dra på besøk til venner? Lese en bok? Lage noe? Trene? Fiske? Det er ett uttrykk som heter fake it until you make it. Det betyr at du må tvinge deg selv til å gjøre noe for å føle deg bedre igjen. Etter hvert fungerer det, selv om det kan virke tungt og meningsløst i begynnelsen. Del problemene i mindre biter hvis de blir for vanskelige, og forsøk å ta ett skritt av gangen. Forskning viser at når vi er deprimerte, mister vi ofte evnene til å planlegge skikkelig, og blir lett overlesset. Hvis en oppgave eller et problem virker uoverkommelig, er det lett å gi opp. I tillegg er det slik at man orker mindre enn man pleier når man er nedfor. Hvis du har brukket beinet, løper du ikke maraton dagen etter at gipsen er tatt av, men begynner heller med noen få skritt. Slik er det med tankene våre også. Når du er deprimert, jobber hjernen annerledes og krever trening for å snu dette. For ikke å miste motet, er det viktig å sette overkommelige mål. Prøv å fokusere på det du faktisk får til, i stede for å tenke på alt du ikke får gjort. Vær mot deg selv som du ville vært mot en venn
Kan vi se om barn og unge sliter? I utgangspunktet kan oftest ikke direkte se det. Det vi kan finne ut av, er om du som barn eller ungdom har det bra eller ikke. Det vi skal oppdage handler om endringer i forhold til din væremåte. Alle barn er forskjellig så det er viktig å sammenligne endringene fra hvordan akkurat DU (og andre barn og unge) er til vanlig, og ikke sammenligne med andre barn. Det er det du (barn og unge) gir uttrykk for vi skal forholde oss til. Under er det en liste som kan være til hjelp for å identifisere typiske signaler du eller andre barn og unge kan uttrykke på mulig mistrivsel. Angst Angst er en overdreven frykt eller bekymring. Noen former for angst er forbundet med spesielle situasjoner, for eksempel redsel for sosiale settinger eller framføring i klasserommet. Når frykten blir så stor at man unngår situasjoner, kan man være i ferd med å utvikle en angstlidelse. Dette kan i stor grad påvirke livssituasjonen til den enkelte. Oppmerksomhetsvansker og ADHD ADHD er en nevrobiologisk betinget utviklingsforstyrrelse, som kan gi store oppmerksomhetsvansker/ konsentrasjonsvansker, impulsivitet og forstyrret aktivitetsnivå. Mange har lærevansker i form av lese-, skrive- eller matematikkvansker. Et annet trekk kan være forsinket motorisk utvikling. Angst kan fysisk komme til uttrykk ved: Magesmerter Hodepine Kvalme Hjertebank Svetting Svimmelhet Pustevansker Skjelvinger Muskelspenninger Frysing Kroppslig uro Tegn på at du kan ha det: -du strever med oppgavegjennomføring Eller å gjennomføre oppgavene dine -Du strever med å fange opp muntlige beskjeder -Du blir lett distrahert -Du har vansker med å forholde deg til endringer -Du er ofte i konflikter -Du er urolig på hender og føtter Lærer kan hjelpe med: Skape trygghet. Avtale tilrettelegging av undervisning, prøvesituasjoner, fremføringer osv. Snakke med deg om hvilke situasjoner du syns er vanskelig, og diskutere mulige løsninger. Oppmuntre deg til å utfordre seg selv i forhold til vanskelige situasjoner. Informere andre lærere med ditt samtykke. På skolen og i barnehage: Skap trygghet i miljøet. Legg til rette for et varmt og inkluderende klasseromsmiljø/barnehagemiljø hvor det er lov å gjøre feil. Ha forståelse. Sett realistiske mål for læringsarbeidet. Hjelpe deg med struktur i starten og underveis i oppgaveløsing.
Man kan ha store oppmerksomhetsvansker og uro uten å ha diagnosen. Ensomhet Selv om vi vet at mange unge mennesker føler seg ensomme, snakker vi lite om dette. Det er ikke sunt å gå for lenge med følelsen av å være ensom. Forskning viser at det går ut over helsa, både fysisk og psykisk. Den som er ensom, har gjerne lav selvfølelse, føler seg annerledes og tror at andre ikke liker en. Mange skjuler ensomheten sin. Flere enn hver femte av oss føler seg ensomme. Hele 70.000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med (www.helsenorge.no). Traumer Ordet traume betyr skade eller sår. Når vi snakker om psykologisk traume, mener vi en type hendelse som kan føre til psykiske skader som plager personen i ettertid. Felles for de fleste er at traumer kommer plutselig, er ukontrollerte og overveldende. Når mennesker opplever hendelser som er så overveldende, skremmende, intense og uforståelige at det ikke er mulig å ta inntrykkene inn -Handler før du får tenkt deg om -Du utsetter eller misliker oppgaver som krever vedvarende oppmerksomhet Tegn på at du trenger hjelp: -Du er mye alene -Du tar ikke kontakt med andre -Du viser ofte aggresjon -Du vil ikke arbeide i grupper -stress -uro i kroppen -nedstemt -trøtt og sliten -unngår enkelte situasjoner -viser følelsesmessige reaksjoner som ikke lar seg forklare av situasjonen. La undervisningen/aktivitetene være forutsigbar og ha faste rutiner. Planlegg overgangen mellom ulike aktiviteter. Gi tydelig, konkret og kortfattet informasjon. Gi barnet oversikt over læringsoppgaven/aktiviteten. Sett gjerne opp delmål. Ved behov gi barnet individuelle instrukser. Vær forutsigbar i form av for eksempel dagsplan eller ukeplan På skolen og i barnehage: -Skape et klassemiljø/barnehagemiljø hvor det er rom for alle. -Bruk læringspartner for å hjelpe deg å skape relasjoner med andre barn. -Skap arenaer for å mestre. -Legg til rette for sosiale aktiviteter. -Prate med deg om dine bekymringer. På skolen og i barnehage:. -Hjelpe deg å identifisere hvilke situasjoner som utløser emosjonelle reaksjoner. -Gi beskjed til andre voksne med ditt samtykke. -Legge til rette for å trene på det som er vanskelig.
over seg og romme dem på vanlig måte, oppstår et psykologisk traume. Depresjon Depresjon fører til betydelig endring i humør som påvirker alle aspekter av livet. Ungdommen kan miste interessen for sine daglige aktiviteter, hobbyer og relasjoner. Ungdom som er deprimerte føler seg ofte håpløse, verdiløse, og kan slite med uberettiget skyldfølelse, selvkritikk og pessimistiske tanker om fremtiden. Symptomene kan vise seg kroppslig, i tankene og i atferd. Ved depresjon varer symptomene over tid. Dette skiller depresjon fra en normal sorgreaksjon, som går over etter en stund, og som ikke er funksjonsnedsettende over tid. Stress Mest utbredt av psykiske plager i ungdomsårene er typiske stresssymptomer, og ca. en tredjedel av alle ungdommer er alvorlig påvirket av stress (Ungdata 2016). Stress oppstår når ansvar og bekymringer setter seg i kroppen. Stress kan betegnes som følelsen av lite eller ingen kontroll. Stress kan føre til helseplager, som søvnproblemer, depresjon og angst, overvekt, muskulære plager og hodepine. Skolevegring Skolevegring kan defineres som «vansker med å møte på skolen som følge av emosjonelt ubehag». Skolevegring er ingen diagnose, men et symptom eller en reaksjon hos elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen. Det handler ikke om mangel på motivasjon eller det at eleven ikke ønsker å gå på skolen. -Nedsatt stemningsleie -Høyt fravær -Nedsatt konsentrasjon eller oppmerksomhet -Trøtt, lite energi -Ubesluttsom -trist, tar lett til tårene -Irritabel og hissig -Rastløs -Uttrykker liten tro på seg selv -Økt fravær -Trøtt -Irritabel, sint -Liten tro på egne evner -Overdrevent fokus å karakterer og prestasjoner -Fokus på det negative -Hukommelsesproblemer -Du er ofte trøtt -Du har fokus på det negative -Du er ofte bekymret -Du er engstelig Du har ofte hodepine og/eller magesmerter -Fraværet ditt øker -Sette realistiske mål for læringsarbeidet. -Skape trygghet i klasserommet. -Gi deg positiv oppmerksomhet -Informere andre lærere med ditt samtykke -Samtalepartner - Hjelpe deg å bryte tankerekken hvis du driver med negativ grubling. -Hjelpe deg å strukturere dagen/skolearbeidet -Hjelpe deg å sette delmål -Gi deg mestringsopplevelser -Gi deg hyppige tilbakemeldinger -Hjelpe deg med relasjoner til andre elever -Tilpasse krav etter dine behov -Gi deg en mer strukturell og forutsigbar skolehverdag -Hjelpe deg å så i litt vanskelige situasjoner
Årsakene til skolevegring er komplekse og elever med skolevegring må kartlegges individuelt før tiltak Selvskading Selvskading er en fellesbetegnelse på det å skade seg selv for å få utløp for noe som er vondt eller vanskelig, uten at hensikten er å ta sitt eget liv. Selvskading vil si at man påfører seg selv en skade. Noen gjør det èn gang, andre kommer inn i et mønster hvor de gjør det igjen og igjen. Spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse. Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser. Å ha en spiseforstyrrelse betyr å være overopptatt av kropp, vekt, utseende og mat. Hun eller han kjenner seg styrt av slike tanker og følelser. En person med spiseforstyrrelse kan være en som ikke spiser, en som overspiser, en som kaster opp eller kombinasjon av dette. Rusmisbruk og avhengighet Med avhengighet menes hyppig, tvangsmessig og overdreven bruk av et stoff, alkohol eller et handlingsmønster, for eksempel spillavhengighet. Problematisk bruk av rusmidler knytter seg ofte til andre problemer, som for eksempel dårlig psykisk helse, oppvekstog omsorgsproblematikk, mobbing og voldsproblematikk. Selvmord På spørsmål om selvmordsforsøk i Ungdata 2016 svarer ca. 10 % at de har forsøkt å ta sitt eget liv. Vær obs hvis du: -Viser forakt for egen kropp -Har humørsvingninger -Har depressive symptomer -Endrer væremåte, eller blir mer innadvendt -Hvis du er ensom Vær obs hvis du: -er overopptatt av kropp, vekt og mat -Har unormale spisevaner -Har forakt for egen kropp -Har lite energi -Er opptatt å prestere -Er veldig usikker på deg selv -Har synlig vektoppgang eller vekttap Snakk med en voksen hvis: -Du står i en personlig krise -Har en vanskelig hjemmesituasjon -Hjelpe deg å få deg til å føle deg trygg -Hjelpe deg å sette ord på det som er vanskelig -Motivere og hjelpe deg til å ta imot hjelp fra helsevesenet - Motivere og hjelpe deg til å ta imot hjelp fra helsevesenet -Jobbe med klassemiljøet hvis det er behov (det skal være lov å være ulike) om dine bekymringer -Legge til rette for samarbeid med dine foresatte -Hjelpe deg å komme i kontakt med helsesøster eller andre ressurspersoner -Hjelpe deg å finne andre å snakke med
Hvis du har selvmordstanker er det viktig at du snakker med noen om dette umiddelbart. Eller hvis du vet om noen som har disse tankene, må du fortelle noen om det slik at han/hun kan få den hjelpen hun trenger. Noen ganger må man bryte en «hemmelighet» for å eventuelt redde et liv. -Tenker på eller snakke om selvmord -Begynner å isolere deg fra andre -Grubler mye -Har usikkerhet tilknyttet til egen seksuell identitet og legning -Vi kan ikke love deg å ikke si det til noen hvis du uttrykker planer om dette, men vi kan love å hjelpe deg så godt vi kan.