Nasjonal Vannmiljøkonferanse, Trondheim, 3. November 2016 Hvordan best restaurere vandringsmuligheter for langtvandrende fisk? Jon Museth
Agenda (fokus på innlandsvassdrag med harr, ørret og andre vandrende fiskearter) Historisk tilbakeblikk på temaet «vandringer» Hvorfor er restaurering av vandringer i innlandsvassdrag viktig og dagsaktuelt? Hva kreves av kunnskap om systemet? Hvordan forbedre vandringsmulighetene i innlandsvassdrag?
HISTORISK TILBAKEBLIKK: Fiskevandringer i innlandselver som Glomma har vært på dagsorden lenge...stationær blev de vigtigste fiskesorter sik og ørret ikke. Selv harren hadde sine tider, da den blev borte.» Jacob B. Bull (1916) Spesielt i Glommavassdraget var det enighet om at det var langtvandrende delbestander av bl.a. harr og ørret Fisketrapper ble bygd ved de fleste kraftverksdammen på 1960- og 1970- tallet (Foto: Arkiv GLB)
HISTORISK TILBAKEBLIKK: Ørkesløse diskusjoner om viktigheten av å bevare fiskevandringer Overvåking registrerte nedgang i antall trappevandrere ved flere kraftverk Diskusjoner om hva nedgangen i antall trappevandrere reflekterte: Tilpasning til endrede livsbetingelser i regulerte elver? Fiskeproduksjonen opprettholdt men fisken har blitt mer stasjonær? Harr og ørret i Glomma MÅ ikke vandre det finnes gyte- og oppvekstområder mellom dammene? Tap av genetisk variasjon og variasjon i livshistorie? For dårlige fisketrapper? Antall trappevandrere 400 Pearson r = -0,79, slope: -9,17+/-1,39, P <0,001 300 200 100 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Figur: Antall ørret som passerte fisketrappa ved Strandfossen fra 1985-2012 År
HVORFOR ER RESTAURERING AV FISKVANDRINGER I INNLANDSVASSDRAG VIKTIG OG DAGSAKTUELT: Endret fokus i forvaltningen Økt fokus på bevaring av naturlig fiskeproduksjon og livshistorievariasjon ikke bare opprettholdelse av fiske Ambisiøse miljømål for vannforekomster og elver i vannforskriften vs. politiske mål om økt vannkraftproduksjon Åpning for revisjon av eldre konsesjonsvilkår innen 2022 Ny kunnskap om økologiske og evolusjonære effekter av fragmentering av elver
HVA KREVES AV KUNNSKAP OM SYSTEMET: Viktig å forstå drivkreftene for fiskevandringer Funksjonelle toveis fiskepassasjer er viktig men kunnskap om hvordan f.eks. vannkraftproduksjon endrer drivkrefter for vandringer er viktig (f.eks. oppdemming, minstevannføringsstrekninger, økt predasjon m.m.) Fiskepassasjer er ikke den eneste utfordringen for vandrende fiskearter Bilde: Løpsjøen i Søndre Rena dette var tydeligere en strykstrekning med gyteområder for harr og ørret
HVA KREVES AV KUNNSKAP OM SYSTEMET Mye ny kunnskap om harr- og ørretvandringer i innlandsvassdrag
HVA KREVES AV KUNNSKAP OM SYSTEMET Harr vandrer mer enn ørret Hjemmeområde Elv < 2 km 2-10 km > 10 km Harr Lågen 17% 46% 37% Glomma 14% 54% 32% Grayling h.r. > brown trout h.r. : F = 39,67; P <0.00; R 2 = 0,11 Ørret Lågen 31% 59% 10% Glomma 31% 56% 13% OT Sandlund
Otta Eidefoss Flåten Grindhølen HVA KREVES AV KUNNSKAP OM SYSTEMET: Komplekse vandringssystemer Harr og ørret vandrer gjennom hele sommersesongen Lågen Vandringshinder Rosten Både ungfisk og gytefisk vandrer 50 Grenet GLOMMA: Sammenligning av telemetri 55 50 og trappedata 45 40 35 viser 30 25 at 20 det er omfattende vandringer tidlig om våren (mars/april) når fisketrappene tradisjonelt har vært stengt 15 10 5 40 30 20 Selsverket Samløp Lågen / Otta N = 22 merket Sjoa Kvam Komplekse vandringssystemer -> 10 Vinstra 50 % av posisjonene 90 % av posisjonene Ytterpunkter til obs. leveområder 0 Harpefoss
Gyteområde for harr i Ottaelva, Eidefoss
Eidefoss Power Station 1 Rosten Waterfalls Otta River 2 II 3 7 I 6 Otta III 4 5 Lågen River N 10 km Drift sampling location Spawning area Electro shing transect One-directional migration barrier Urban area Norway I Transect II III IV V VI VII 0.0 0.2 0.4 0.6 0.8 0.9 1.0 1.2 1.4 1.6 CPUE IV V Vinstra VI VII Harpefoss Power Station
Vi prøver å fange harryngel
10-dagers driftperiode
«Harrelva» Inntaksmagasin Dam Gyteplass Oppvekstområde
HVA KREVES AV KUNNSKAP Implikasjoner for forvaltingen PROBLEM 1 PROBLEM 2 (?)
HVORDAN FORBEDRE VANDRINGSMULIGHETENE I INNLANDSVASSDRAG STORT POTENSIAL FOR Å FORBEDRE FORHOLDENE Mange fisketrapper i innlandselver er av typen «kulpetrapper» der fisken må hoppe fra kulp til kulp Vi vet at dette ikke er optimalt for arter med dårligere svømmekapasitet enn laks, f.eks. harr, sik og ørret? SAFEPASS (NFR): Kan vi bygge om slike fisketrapper slik at 1) De fungerer for arter som normalt ikke klarer å passere en kulpetrapp?
HVORDAN FORBEDRE. Ombygging av klassisk kulpetrapp til «en slags spaltetrapp» Fisketrappa ved Høyegga i Glomma Det registreres «brukbart» med harr og ørret i fisketrappa (Gjennomsnitt per år 1985-2012, harr: 421 og ørret: 77) Men bl.a. harr passerer ikke trappa før etter gyteperioden (trolig er trappa for tøff ved lav vanntemp.) Dagens situasjon: Noe høy energitetthet i kulpene For mye turbulens ved inngangen til trappa Tiltaket: Skjært spalter i betongen helt ned til bunnen av trapp Fylt trappa med stein av varierende størrelse
HVORDAN FORBEDRE. Ombygging av klassisk kulpetrapp til «en slags spaltetrapp»: Det gjenstår fortsatt arbeid for å bedre forholdene ved inngangen (mye turbulens) og video-/pit analyser for å evaluere effektivitet og selektivitet i trappa MEN lovende resultater i 2016: Aldri passert mer harr til tross for anleggsfase og kort åpningstid i 2016 (1366 har per 29. September) Aldri passert mer ørret (392 per 29. September) BREAKING NEWS: 177 sik passert (kun sporadisk tidligere) og to lake (aldri tidligere) KAN dette gjøres i andre innlandstrapper?
HVORDAN FORBEDRE.. Automatisk fisketeller gir muligheter for læring Tidspunkt for passering registreres, lengde estimeres, og art bestemmes vha. video.
Skyggebilde + video brukes for kvalitetssikring av data
Manuell felle Automatisk teller 799 728 Storsjødammen 363 298 113 157 181 85-94 95-04 05-11 2012 2013 2014 2015
Forsøk med lukemanøvrering Metode: Ca. annenhver uke med hhv. bunntapping (bilde) og overflatetapping 3.5 ganger flere fisk vandret når høyre luke ble brukt Fisketrappinngang
Forsøk med lyssetting av trappa Gj.snitt 1,6/dag Gj.snitt 2,7/dag Antall oppvandrende fisk per dag 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 AV PÅ Lys i trappa
Konklusjon Vandringssystemene i innlandselver er komplekse. Viktig å ha kunnskap om den romlige fordelingen av viktige habitater og hva de viktigste drivkreftene for vandringer er (førkunnskap) Hvordan fungerer eksisterende fisketrapp?: Lav effektivitet? Selektiv? Still en diagnose hva er utfordringen! Generelt et stort behov for å forbedre fiskepassasjer enklere ombygginger kan trolig være en løsning ved enkelte dammer Tenk stort men ikke for stort: Ikke bli handlingslammet
Takk til Oppland Energi, Opplandskraft, Eidsiva Vannkraft og GLB Norges Forskningsråd (NFR) Fylkesmannen i Hedmark, Ole Nashoug Medforfattere: Casper van Leeuwen, Asbjørn Vøllestad, Odd Terje Sandlund, Tore Qvenild, Thrond Haugen Masterstudenter: Sondre Øistad, Torkil Dokk og Kristine Dalen
Foto på side 1: P. Jordhøy, J. Thomassen, E. B. Thorstad, A. Staverløkk, T. Aarvak, B. Løken/Samfoto