Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

Like dokumenter
SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

Retningslinjer for drift og forvaltning av skogen på Floåsen gnr.174/1 og Åsen gnr.172 bnr.54 i Inderøy kommune.

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogskader av hjortevilt - skogmyndighetenes ansvar

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

Sertifisering av skog

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Miljøkrav i skogbruket KM-SJEF PER HALLGREN

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

NMSK strategi

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk


Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Styringsverktøy for forvaltningen: Naturmangfoldloven Verneforskriftene Forvaltningsplanen

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Oslo kommune Byrådsavdeling for miljø og samferdsel

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

GJØDSLING OG TETTERE PLANTING

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR

Østmarkas Venner. Opprettet i år i Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR

Høringsuttalelse fra Lillomarkas Venner Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Mål og retningslinjer for forvaltning og drift

Miljøhensyn ved hogst og skogkultur

Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

Bevaringstanken har tidligere medført

«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) for Bergen kommune

FROKOSTMØTE SKOGENS FUNKSJON I BRATT TERRENG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arealplanlegger/Avd.leder - forvaltning Arkiv: 611 & 52 Arkivsaksnr.: 14/1631-1

Retningslinjer for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Retningslinjer for næringsog miljøtiltak i skogbruket i Aure kommune

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Mål og retningslinjer

Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

VERNEOMRÅDESTYRET FOR SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

RÆLINGEN KOMMUNE. Reguleringskart er datert Reguleringsbestemmelser er datert Plan nr: 195

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV I OSLOMARKA

Praktisk skogbruk med miljøforståelse som valgfag Slik kan praktisk skogbruk med miljøforståelse bli et tilbud innen valgfag på ungdomstrinnet

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Nesset kommune: 123/1 (Eresfjord og Vistdal statsallmenning).

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke

Strategi for langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR

Skogbruk og vilt. Espen Carlsen Rådgiver skog og vilt i Eidsberg og Trøgstad. Vegard Aarnes Skogbrukssjef i Hobøl, Spydeberg og Askim

Forskrift om vern av Møysalen landskapsvernområde, vedlegg 1, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland.

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

Urbant friluftsliv i Oslo

Verdivurdering skogeiendom

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Sammendrag: Landbruks- og matdepartementet har sendt på høring forslag til ny forskrift om skogsdrift i Marka. Høringsfristen er 7. oktober 2017.

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

SKJØTSELSPLAN FOR FALSTADSKOGEN. Drift-, stell og vedlikehold av skogen i kulturminnereservatet for perioden

På kanten med loven. Kantsoner i lovverket Temadag om kantsoner Miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Skedsmo kommune

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

NiBs strategi

Forvaltningsplan for Ytre Hvaler nasjonalpark

Forskrift om vern av Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde i Rygge kommune, Østfold fylke

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forskrift om vern av Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud

Norsk skogpolitikk 21

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Transkript:

Enebakk kommuneskoger Mål og retningslinjer for forvaltning og drift. 1

1.2 Forord Denne planen er et foreløpig dokument som skal legges frem for politikerne i Enebakk. Planen er tenkt å være et grunnlag for videre arbeid. Enebakk kommune har som visjon at skogen skal være i bedre miljøstand enn da vi selv overtok den. Målet må være at skogen skal være lett tilgjengelig for de gode opplevelsene, turer og rekreasjon for alle innbyggerne i Enebakk. På bakgrunn av vedtatte mål og retningslinjer for Enebakk kommuneskoger utarbeides det en flerbruksplan gjeldende for 10 år. I denne planen konkretiseres virksomheten og vil danne grunnlaget for økonomiplan, årsbudsjett og årsplan. Enebakk 27.8.2013 Harald Brekken Tømmerhogst på nært hold 2

Innholdsfortegnelse 1.Mål og historikk for forvaltning og drift av Enebakk skogen 1.1 Forside 1 1.2 Forord 2 1.3 Innholdsfortegnelse 3 1.4 Historikk 3 1.5 Mål og retningslinjer 4 1.6 Målsetting 4 2. Retningslinjer for forvaltning og drift 5 2.1 Forvaltningsnivåer 5 2.2 Felles retningslinjer for drift og skjøtsel av skogen 6 2.3 Foryngelse av skog 6 3. Særskilte retningslinjer for drift og skjøtsel av skogen 6 3.1 Ungskogpleie 3.2 Tynning 4. Særskilte retningslinjer for forvaltning og drift av skogen avsatt til skogsproduksjon 7 4.1 Hogst 7 4.2 Flatehogst 7 5. Retningslinjer for andre forhold knyttet til kommuneskogen 8 5.1 Friluftsliv 8 5.2 Biologisk mangfold 8 5.3 Fiskestell 9 5.4 Kulturminner 9 5.5 Samarbeid med frivillige organisasjoner 9 Foto: Forsiden: Harald Brekken Øvrige foto: Helge Oskarsen 3

1.4 Historikk Enebakks to kommunale skogeiendommer består av skogseiendommene fra fire gårder i Ytre Enebakk: Rustad, Ubberud, Vik og Vestby Ubberud ble solgt til Enebakk kommune i 1881, Rustad i 1912 og Vik og Vestby i 1921. Nøkkeltall: Totalareal: 12000dekar, stående kubikkmasse (2005) 91500.m3, årlig tilvekst ca.3000m3 1.5 Mål og retningslinjer Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Enebakk kommuneskoger har vært tilpasset skogbrukslovgivningen. For øvrig reguleres driften av kommuneskogen bl.a. av: Plan og bygningsloven, Friluftsloven, Naturmangfoldloven, Markaloven, Forurensningsloven, Vannressursloven, Kulturminneloven, Viltloven, Hundeloven, Innlandsfiskeloven og Politivedtekter for Enebakk. Enebakk kommune vedtok i 1997 en flerbruksplan for kommuneskogen med tanke på å ivareta skogsdrift, friluftsliv, dyreliv og eventuelt andre interesser knyttet til arealene. Etter flerbruksprinsippet er det den samlede samfunnsmessige nytteverdien av skogområdene som teller. Denne planen har dannet grunnlaget for driften av kommuneskogen fram til i dag. 1.6 Målsetting Skogarealene, naturens produktivitet, variasjon og mangfold skal bevares. Det skal legges til rette for en langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene hvor hensynet til naturmiljø og andre brukerinteresser skal sidestilles med bedriftsøkonomiske hensyn. Ved forvaltningen og driften skal en: Bevare skogarealenes særpreg. Legge til rette for et allsidig friluftsliv og varierte naturopplevelser. Bevare og utvikle det samlede biologiske mangfoldet i skogen. Bevare kulturminner knyttet til arealene. Utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner om planer og tiltak. Gjennom denne kunnskapsbaserte forvaltningen ønsker kommuneskogen å være et forbilde i flerbruk. 4

2. Retningslinjer for forvaltning og drift. Skogarealenes særpreg: Naturmangfold Ressursene i skogen skal forvaltes i samsvar med økologiske prinsipper. Det årlige hogstkvantum for planperioden fastsettes i flerbruksplanen i samsvar med mål og retningslinjer. Sertifisering: Enebakk kommuneskog er skal FSC sertifiseres med hensyn til drift av skogen. Dette for å ha en god kvalitativ skogbehandling og bedre rammebetingelsene for eiendommen. 2.1 Forvaltningsnivåer Enebakk kommuneskoger velger å dele forvaltningen i tre ulike forvaltningsnivåer. På alle forvaltningsnivåer vil det bli tatt hensyn til naturmiljø, friluftsliv, kulturminner og andre interesser. Forvaltningsnivå 1 Større eller mindre områder samt enkelttrær som fredes etter Naturmangfoldloven eller administrativt fredes av Enebakk kommune. ( Merket rødt i temakart) Forvaltningsnivå 2 Områder hvor en tar spesielle hensyn til områdets særpreg. Skjøtselen vil variere fra urørt til moderat skogskjøtsel (Merket med gult i temakart) Forvaltningsnivå 3 Områder avsatt til skogproduksjon. 5

2.2 Felles retningslinjer for drift og skjøtsel av skogen i Forvaltningsnivå 2 og 3 2.3 Foryngelse av skog Skogens naturlige variasjon og skognaturens mangfold skal sikres på lang sikt. Der forholdene ligger til rette for naturlig foryngelse av skog skal dette benyttes ved småflatehogst, gruppehogst, skjermstilling eller frøtrestilling. Dette for å bevare skogens eget genmateriell. Det utarbeides egne instrukser som beskriver den enkelte hogstform. Hule trær og andre majestetiske lauvtrær spares. Det skal ikke utføres nygrøfting eller gjødsling. 3. Særskilte retningslinjer for drift og skjøtsel i områder med Forvaltningsnivå 2 3.1 Hogstform Hogstform tilpasses forholdene på stedet. Der forholdne ligger til rette for det benyttes lukkede hogster i foryngelse av gran. 3.2 Småflatehogst Småflatehogst kan også benyttes når dette gir tilfredsstillende foryngelse. 3.3 Markberedning Det skal ikke utføres markberedning i områder med forvaltningsnivå 2. 3.1 Ungskogpleie. Etter ungskogpleien skal det tilstrebes en innblanding av naturlig forekommende lauvtrær på minimum 15 % av treantallet. Det skal ikke utføres ungskogpleie i tidsrommet 1. april- 1.juli.(yngletiden) 3.2Tynning. Produksjonsskogen skal pleies ved frie tynninger tilpasset forholdene på stedet. Det skal bygges opp en variert fremtidsskog. Tilstrebe innblanding av lauv på minimum 15 % av stående volum. Det skal ikke utføres tynning i tidsrommet 1. april- 1. juli. 6

4. Særskilte retningslinjer for forvaltning og drift av skogen i områder avsatt til skogproduksjon. Forvaltningsnivå 3 4.1 Hogst Ved hogst og skjøtsel skal det tas lovpålagte hensyn etter gjeldende skogbrukslov m/forskrifter. Videre skal det tas hensyn til vilt, natur, friluftsliv, idrett gjennom gjeldende standarder. Ved inngrep av betydning skal det foretas registreringer av biologisk karakter. 4.2 Flatehogst Ved flatehogst og frøtrestillingshogst skal samlet flatestørrelse ikke overstige 25 dekar. Arealene skal tilplantes innen 2 år. Tømmerhogst på vinterstid. 7

5. Retningslinjer for andre forhold knyttet til kommuneskogen. 5.1 Friluftsliv Enebakk kommuneskoger skal fremstå som en arena hvor tradisjonelt friluftsliv og idrett kan utøves. Nye idretter og aktiviteter må tilpasses utfra hva naturen tåler. Det tradisjonelle friluftslivet i nær kontakt med naturen skal søkes tilgodesett i de meste av nærområdene. For å bevare plante - og dyrelivet samt andre naturkvaliteter, kan frilufts - og idrettsaktiviteter forbys eller begrenses i spesielle områder eller til bestemte tider. (o-løp i yngletiden) Områder med stor verdi for friluftslivet kan vernes administrativt. Ferdsel med hest er kun tillatt på grusede ferdselsårer i barmarksesongen og på brøytede ferdselsårer i vintersesongen. 5.2 Biologisk mangfold Som et ledd i den neste skogregistreringen skal det foretas en registrering av naturtyper og biologisk mangfold. Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.jfr. Viltloven. Viktige områder for viltet, reirplasser, hekketrær, trekkveier, hi, spillplasser, dagområder m.v. skal registreres og tegnes inn på kart. Kartene skal kun brukes i forvaltning og drift av kommuneskogen og i kommunens forvaltning av biologisk mangfold. Alt dyreliv i Enebakk kommuneskoger er i henhold il viltloven fredet. Elgjakt utlyses på anbud til innenbygdsboende. 3-årige avtaler. Rådyr- og småviltjakt utøves i samarbeid lokal jeger-og fiskeforening. All jakt kal forvaltes og gjennomføres på en bærekraftig måte. Områder med sjeldne plantearter skal kartfestes og bevares. Det er ikke tillatt å sette ut fremmede arter i kommuneskogen 8

5.3 Fiskestell Dagens sammensetning av arter må prioriteres. I skogbehandlingen skal det tas hensyn til fiskeartenes biotopkrav. Det er ikke tillatt å sette ut fremmede fiskearter i kommuneskogen. 5.4 Kulturminner Alle kulturminner skal registreres og bevares som en viktig del av miljøet og for forståelsen av den historiske utviklingen. Restaurering og vedlikehold skal skje i samsvar med retningslinjer utarbeidet av kulturmyndighetene. Områdene rundt kulturminnene skal sikres. Det utarbeides et temakart hvor kulturminnene avmerkes. 5.5 Samarbeid med frivillige organisasjoner De frivillige organisasjonene innenfor naturvern, friluftsliv, idrett, jakt-fiske, historie er naturlige og viktige samarbeidspartnere for kommuneskogen. Organisasjonenes innflytelse vil stimulere til økt bruk av marka til friluftsliv og rekreasjon. Det legges opp til et nært samarbeid med disse organisasjonene. (jfr. flerbruksplanen ) 9