Plan- og designkonkurranse Liland skole. SOLKROKEN i le for vær og vind

Like dokumenter
Plan- og designkonkurranse Liland skole i le for vær og vind. Basket Hovedprinsipper og arkitektonisk grep. Adkomst diagram for nytt skoleanlegg 100

«Solkroken» Individuell vurdering

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

LANGRENNSARENABYGGET PLASSERING PÅ TOMTA. SITUASJON.

DESIGN OG BYGGING- KONKURRANSE I TOTALENTREPRISE - SJETNEHALLEN

KONTEKST. Bodø. Løding/Tverlandet. Saltstraumen. Fauske UTEOMRÅDER LÆRERARBEIDSPLASSER / ADMINISTRASJON

Follo barne- og ungdomsskole Romprogram

Midsund kommune Romskjema Midsund skule Side 1

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

LØVETANNA LANDSKAP FROSTA SKOLE

Atrå Ungdomsskole med flerbrukshus. Dialogkonferanse

Stavanger kommune. Madlamark skole & nærmiljøsenter Mulighetsstudie del 2

1. Fra "Vurdering av skolestruktur i Steinkjer kommune. Grunnlagsnotat mars 2012".

målverdi total prosjektert BESTILLING 2014 REV. BESTILLING 2015 FORPROSJEKT DEL 1 prosjektert målverdi total

EKS. GRUSBANE/TRENINGSFELT

ASKIM UNGDOMSSKOLE. div.a arkitekter. Tekst: div.a arkitekter Foto: Jiri Havran

Levanger kommune enhet. Driftskomiteen

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1

RAUMA KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE MÅNDALEN ALTERNATIVER A OG B

Rambøll Norge AS ARKITEKTUR

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

Hva ligger i forslagene om Tofte skole - Opprinnelig forslag - Justert forslag. - trivsel gjennom mangfold og flott natur

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1

NY UNGDOMSSKOLE PÅ RØSTAD. Levanger ungdomsskole pedagogikk og arkitektur. Bjørg Tørresdal Rektor

Arkivsaksnr.: 15/956 Lnr.: 3800/17 Ark.: 000

HOF SKOLE, SAMFUNNSHUS OG FLERBRUKSHALL. OMBYGGING OG NYBYGG

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

62185 NY BREVIK SKOLE OG GRENDEHUS ROMBEHANDLINGSSKJEMA dato: / REV A

Prosessbok: Senter for kreftpasienter ved Haukeland Universitetssykehus

NY UNGDOMSSKOLE OG IDRETTSHALL I MOSS

Eiendom Eiendommen har bruksnummer 112/156 og er eid av Lyngen kommune. Areal = ca 43 dekar.

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

Faser i byggeprosjekt

PRINSIPPER FOR BYGGENE

STATUSRAPPORT. 408 Parkgt. 14 Borettslag

Bestilling til Sørum kommunale eiendomsforetak (KF)

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst

KROSSHAUGVEIEN BOFELLESSKAP

SØREIDE SKOLE NOTAT REDEGJØRELSE ESTETIKK

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

ÅSVEIEN SKOLE OG IDRETTSHALL I TRONDHEIM arkitektoniske løsninger med klimamål som hovedgrep EGGEN ARKITEKTER/LØVETANNA LANDSKAP

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem.

KOMITÉMØTE

GRUPPE 7 LINE MYRENGET, MARIE SÆTRE, AMUND EGGUM WANGEN 7-1

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

Juryens rapport BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE Arbeidsperiode til

Foto-dokumentasjon innvendig Huseby Skole

ARKITEKTUR HOVEDINNGANG

SKOLELYST SOMMERLYST UNGDOMSKOLE - TROMSØ

UGLA SKOLE MULIGHETSSTUDIE TRONDHEIM KOMMUNE

BJORØY SKULE NYBYGG OG OMBYGGING PROSJEKTINFORMASJON

GAUTESETE SKOLE OLA ROALD. Ombygging til ungdomsskole. Mulighetsstudie løsninger, med tekniske vurderinger og kostnadsesti mat

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

Vedlegg 3 - Teknisk/økonomisk vurdering av Landås skole

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt

VILLA VATNAN. enebolig i plasstøpt betong, Trondheim. Smakfullt enkelt elegant

Hommelvik skole i Sør-Trøndelag Artikkel av Karin Buvik, SINTEF avd. Arkitektur og byggteknikk

Dimensjoneringskriterier Honningsvåg skole er en 1 10 skole. I dag er oppdelingen i hovedtrinn, paralleller og antall elever slik: Antall Paralleller

N.S.Ø.V N.S.Ø.V. Her skal besøkende kunne få en innsikt i hva havet har betydd og stadig betyr for livet langs norskekysten.

Rehabilitering og utvidelse av Ellingsrud skole uttalelse fra skolen om viktige prioriteringer

HOLMEN SKOLE. Oslo ARKITEKTKONTORET GASA. Tekst: Per Monsen og Eline Fjellbirkeland Foto:

PERRONGEN KANVASBARNEHAGE

COLAB. Situasjonssnitt M 1:1000

På grensen mellom land og sjø Maritimt Vitensenter i Tungevågen

LOOP arketektur, ARK 6, vår Skal vi ta følge? På vandringen gjennom stavne GRUPPE 15

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: datho. no

Ytteren Barneskole. Omprogrammering og mulighetsstudie Transformasjon fra ungdomsskole til barneskole

VEDLEGG 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE TVERLANDET SKOLE. Versjon

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

HELLEN SKOLE - DIAGRAMMER

Sammendrag av funksjonsbeskrivelse Nye Isfjorden skole

Utforming av bygg for variasjon. SFO/AKS i et helhetlig skoledagsperspektiv

ARKITEKTUR 6 / MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen

05_ Funksjonsbeskrivelse prosjektspesifikk

SKROGET_ Vitensenter Randaberg

KVAM HERAD Nordheimsund og Øystese ungdomsskular

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug

1. CUMULUS Individuell kritikk

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

SKISSER JULSUNDET SKULE

Øren flerbrukshall og skole. Planprosess og fremdrift

Møteinnkalling. Utvalg: Levanger Arbeidsmiljøutvalg Møtested: Møterom 3008, formannskapssalen Dato: Tid: 12:00

Mulighetsstudie: KLODEN i Kabelgata

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.

STATUSRAPPORT :48. Definisjoner :

INFORMASJON OM KONGSVINGER NYE UNGDOMSSKOLE HVA BETYR DEN FOR ELEVENES SKOLEHVERDAG

KUNSTPLAN. Utvidelse av Greveløkka skole Hamar 2017

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

Even Småkasin og Eskil Frøyen Nybø ET BYGGESETT I TRE. Wood be Better AHO, høsten 2014

ATRIUM ATRIUM ATRIUM ATRIUM. være uhindret selv ved mange mennesker tilstede. KONFERANSE ATRIUM ATRIUM UTSTILLING KONFERANSE FRA RESEPSJON / KAFE

Misvær oppvekstsenter - utredning

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG?

RAUMYR SKOLE - STREKER

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø

Transkript:

Plan- og designkonkurranse Liland skole SOLKROKEN i le for vær og vind

SOLKROKEN i le for vær og vind Plan- og designkonkurranse Liland skole Avfalls stasjon HC parkering Lærerparkering Drop-off Balansehage Adkomstgård Akebakke Sykkel parkering Folkebibliotek Eventyrskog Samlingssal Ungdomstrinn Tuntræ med benk Overdekket uteamfi Sykkel parkering PERSPEKTIV I SKOLEGÅRD Klatring Landskapsamfi Festplass er Barnetrinn & Mellomtrinn Ungdoms plassen Basket Landskapsbenk P-lomme for henting og avlevering Hovedprinsipper og arkitektonisk grep Varelevering til flerbrukshall SITUASJONPLAN 1:500 Fugleperspektiv av BTR 1 og BTR 2 sett fra sydøst Landskapstribune flerbrukshall Eksisterende trær Førdrøynings basseng Grusbane /Skøytebane Trampoliner Parkour Bussoppstilling Skolegård Ballbinge Den nye skolen og flerbrukshallen danner en beskyttet skolegård med gunstig mikroklima Sykkel parkering P-lomme for henting og avlevering Adkomst diagram for nytt skoleanlegg 0 10 20 30 40 50 100 Mot syd skapes en solfylld skolegård og mot nord en adkomstgård. Disse er koblet både visuellt og programmatisk gjennom samlingssalen P Samlingssalen kobler med et spennende romlig forløp og skaper visuelle gløtt mellom den nye og det eksisterende. Følgende hovedgrep / ambisjoner er lagt til grunn: Utnytte tomtens særegne kvaliteter Utformingen av det nye skolebygget skal bidra til tydeligere og mer varierte kvaliteter i uterom. Den nye skolen skal kobles til administrasjonsbygget på best mulig måte, uavhengig av om det blir et byggetrinn 3. Flerbrukshallen bør sammen med skolen danne et helhetlig bygningsmiljø som hegner om skolegården og utearealene. Den nye skolen er plassert i forlengelse av det eksisterende administrasjonsbygget. Bygningen definerer skolegården og skaper to sider med ulik karakter. En beskyttet skolegård og en mer offentlig adkomstgård. Den nye skolebygningen er koblet mot administrasjonsbygningen med fellesprogrammet/ samlingssalen. Den lager en luftig megler mellom den nye og den eksisterende delen, og blir et naturlig senterpunkt for hele skolen. Det er lett å ankomme til samlingsrommet som elev, lærer eller som ekstern bruker. Den nye skolens organisering bygger videre på administrasjonsbygget med en sentralsirkulasjon. Samlingssalen kobler med et spennende romlig forløp og skaper visuelle gløtt mellom den nye og det eksisterende. Flerbrukshallen har et stort volum og skyves inn i terrenget mot vest for å danne et mer balansert volumpar sammen med skolen, samtidig vil den fremstå mindre mot vest og møte skalaen til eneboligene her på en god måte. Flerbrukshallens kafe og adkomst er lagt til hjørnet mot festplassen for å skape bedre muligheter for sambruk med skolen ved store arrangement. Transformasjon av eksisterende administrasjonsbygg Det foreligger allerede planer om å transformere det eksisterende SFO-området til folkebibliotek og det eksisterende biblioteket i andre etg. til musikkrom. Disse ønskene er innarbeidet i vårt forslag på følgende måte: For å lage et mest mulig utadrettet og sentralt beliggende folkebibliotek foreslår vi at skoleadministrasjonen og folkebiblioteket bytter plass. Gjennom dette oppnås en sentral plassering for folkebiblioteket som da kan knytte seg sammen med den nye samlingsarealet, og skape et nytt hjerte i skolen. Med dette grepet får biblioteket en mer utadvent plassering med ideelle besøksforhold for både elever lærere, lokalsamfunnet og andre gjester. Folkebiblioteket er utformet slik at det enkelt kan avgrenses og dermed også brukes utenfor skolens åpningstider. en er på sin nye plass fortsatt lett tilgjengelig med god arbeidsro og kan lettere ta imot nødvendige, diskrete henvendelser utenfra. Helsesøster/sosiallærer er plassert mellom administrasjon og bibliotek. Her har enheten en god plassering med en lav terskel for besøk, siden elevene ikke trenger å gå inn i administrasjon for besøke den. Musikkrommet i andre etasje i administrasjonsbygget er visuelt koblet til samlingsrommet og kan ha en del som fungerer som AV-rom for samlingsrommet. Uteområden Mot syd, der tomten er størst, skapes en beskyttet og solfyllt skolegård med ulike soner for lek, aktivitet, opphold, varierte arrangementer og fest. Den nye skolebygningens vinklede form gir en skolegård som er beskyttet mot den kalde østavinden om vinteren, og skaper et lunt og solfylt uterom mellom skolen og flerbrukshallen. Dette er hjertet av skolegården festplassen- med vrimmel og lek, og kort avstand til alle skolens funksjoner. Festplassen med tilhørende landskapstrapp kan enkelt brukes ved arrangement som krever større areal når været tillater det. Uteamfiet som ligger i forlengingen av samlingssalen er delvis overdekket. Grusplanen flyttes mot sør for få et optimalt samspill med flerbrukshallen. Denne kan brukes som skøytebane om vinteren. Her plasseres også en mindre ballbinge. En landskapstrapp fungerer som tribune, og kobler flerbrukshallens adkomstplatå med grusplanen. Lengst mot øst, nær inngangssonen for ungdomstrinnet, ligger et eget område for ungdommene, med streetbasket og ulike hangout-soner. Mot vest etableres en eventyrskog og en balansehage. Adkomster og parkering Mot nord ligger adkomst for lærere, varelevering og gjester. Adkomsttrafikk inn på tomten konsentreres her for å skape en trygg skolegård. For å oppnå dette anbefaler vi at adkomstveien til skolen kobler seg på Ostadbakken. På denne siden av bygget finner man den eksisterende lærerparkeringen. Her plasseres innkjøring, drop-off, HC-parkering, avfallsstasjon og varelevering. Elevinngangene til ungdomstrinnet er også plassert på nordsiden, men lengere mot øst, separert fra trafikk og øvrige adkomstfunksjoner. Her har de eldre elevene et eget område med sittebenker, streetbasket og kort vei til ballbanene. Elevinngangene til barne- og mellomtrinnet ligger på vestsiden av nybygget, med kort avstand fra utelek til garderober og klasserom. Fra administrasjonen har man oversikt og adkomst til både skolegården og adkomstgården mot nord. Bussene kan fortsette å ha sin parkering der den er i dag. Det legges opp til en gangvei mellom grusbanen og ballbingen som kobler elevinngangene med bussparkeringen. Drop-off lommer for foreldre som henter og leverer til både skole og flerbrukshall er foreslått langs Bjellgamveien. Ved store arrangement i flerbrukshallen kan grusbanen brukes til gjesteparkering, med innkjøring via bussparkeringen. Grusplassen har kapasitet til 40 biler.

SOLKROKEN Plan- og designkonkurranse Liland skole i le for vær og vind Teknisk 3 Alt. Teknisk 30 m² 1 31 m² Verksted 91 m² Tekstik/forming 7 Renhold Teknisk 42 m² Keramikk 34 m² Klasserom TR3 b Mørkerom 90 m² Vekst 34 m² Forberedelse 13 m² Trapperom 22 m² Gard. Damer Naturfag 64 m² 5 Baselager 3 3 m² Skolekjøkken 91 m² Musikk 10 Klasserom TR3 1 Klasserom TR3 SNITT BB Vaskerom 20 m² Arbeidsplasser 7 Møterom Kjøkken 4 m² Gard. med Kopirom og lager Sentrallager 84 m² PERSPEKTIV I SAMLINGSSAL 0 2 4 Garderobe TR3 4 Ventilasjon Øvre vestibyle 53 m² 8 10 Rådgiver Vestibyle 22 m² Bibliotek 2 Klasserom TR2 b 45 m² 132 m² SNITT AA Møterom Disk El.rom 20 m² 6 Elevinngang 8. - 10. trinn Gard. med SNITT AA Studiesone Helsesøster/sosial lærer Ventilasjon Spiserom 33 m² Folkebibliotek Inspektør Rektor 15 m² 13 m² 20 Baselager 2 130 m2 Stillesone Stollager 12 m² Klasserom TR2 Fagliteratur PLAN 2 BYGGETRINN 1 1:200 Klasserom TR2 54 m² 1 Klasserom TR1 b SNITT BB Spiserom 33 m² Arbeidsplasser 7 Gard. med Kopirom og lager Den første fasen «den nye skolen» kan bygges uten å rive eksisterende. Det er en fordel da situasjonen allerede er presset pga. den nedbrente skoleavdelingen. Neste fase, «den nye flerbrukshallen», bygges på samme plass som den eksisterende hallen. Her har den best tilgjengelighet og skaper de beste forholdene rundt seg. Den nås lett både for skolens egne brukere, gjester og andre idrettslag som kan bruke snuplassen til oppstilling av buss. Den tredje fasen, «nytt administrasjonsbygg», er relativt usikker, og forslaget legger opp til at man kan bruke det eksisterende, oppgraderte administrasjonsbygget lenge. Kanskje vil det ikke være nødvendig å bygge et nytt administrasjonsbygg, kun en fremtidig utvidelse ved behov. Eksisterene situaasjon Byggetrinn 1 - nytt skolebygg Byggetrinn 2 - Flerbrukshall Byggetrinn 3 - Utvidelse av administrasjonsbygg Rådgiver Inspektør 1 Klasserom TR1 Klasserom TR2 b 45 m² 1 132 m² Klasserom TR1 Rektor 15 m² SNITT AA Disk El.rom Klasserom TR1 b Møterom 20 m² Pedagogisk potensial Vestibyle 22 m² Sentrallager 84 m² Vi vet ikke hvilke former undervisningen vil ta i fremtiden, men med en statistisk tilbakeblikk på åpne og klassiske romutforminger i skoler er klasserommet eller teorirommet en relativt bestandig enhet. I tillegg trengs rom for mindre inndelinger av grupper nært teorirommene eller mulighet for prosjektarbeid i større konstellasjoner. I dag tas lesebrett-undervisning i bruk som en integrert del av undervisningen. Klasserommene, grupperommene og samlingssalen vil sammen med bibliotekets selvstudieplasser kunne svare på de fleste romlige behovene for dette. Multimedia skjermer og tilstrekkelig mengde ladestasjoner for lesebrett kan enkelt innplasseres i alle rom. Alle teorirom og grupperom har inngang fra sirkulasjonsarealer og kan dermed brukes fritt etter trinnenes størrelse. Øvre vestibyle 53 m² Bibliotek 2 13 m² Baselager 2 130 m2 Stillesone Stollager 12 m² Fagliteratur Klasserom TR2 Klasserom TR2 54 m² 1 Klasserom TR1 b Skolebygget 0.etg Garderobe TR2 Elevinngang 5. - 7. trinn Plan under samlingstrapp 1:200 Skolemelk og frukt SNITT BB Utvikling over tid - Faser Ventilasjon PERSPEKTIV SNITT 1:100 Garderobe TR1 Elevinngang 1. - 4. trinn Studiesone Baselager Elevinngang 8. - 10. trinn Garderobe TR3 4 Gard. med SNITT AA 1:100 Møterom Kjøkken 4 m² Elevinngang 5. - 7. trinn Folkebibliotek Helsesøster/sosial lærer Ventilasjon Garderobe TR2 SNITT BB Skolebygget 0.etg Elevinngang 1. - 4. trinn Garderobe TR1 Kjøkken/serveringsareal 2 Klasserom TR1 b 1 Renhold IKT Baselager Vestibyle 22 m² Klasserom TR1 1 Klasserom TR1 Sprinkelsentral 1 130 m2 Tavlerom 1 0 2 4 6 8 10 20 PLAN 1 BYGGETRINN 1 1:200

Klasseom SOLKROKEN i le for vær og vind Hjemmeområde 5.-7. trinn Biblikotek Møterom Gard. Kontor Plan- Renholdog designkonkurranse Liland skole Sentrallager Publikums 15 m² Forberedelse Vekst Teknisk 53 m² Grupperom Hjemmeområde 8.-10. trinn Musikk Biblikotek Møterom Gard. Kontor Sentrallager Klasseom Hjemmeområde 5.-7. trinn Renhold Treningshall 100 m² 0 2 4 6 8 10 20 SNITT A-A BYGGETRINN 1 1:200 Messanin 83 m² Fast Tribune 160 m² Garderobe 25 m² 31067 Dusj 2 m² 2 m² Dusj Garderobe FASADE NORD BYGGETRINN 1 1:200 PLAN 2 FLERBRUKSHALL BYGGETRINN 2 1:200 Publikums Teknisk 22 m² FASADE NORD BYGGETRINN 1 1:200 PLAN 2 FLERBRUKSHALL BYGGETRINN 2 1:200 0 2 4 6 8 10 20 Flerbrukshallen 2.etg Svømmehall Drift/Vaktmester Flerbrukshall Hvilerom/Førstehjelp Flerbrukshall 119 Mulighet for utrekkbar tribune Mulighet for utrekkbar tribune 4 Lærergarderobe HC HC Vestibyle og kafe Kiosk Kiosk 41 m² HC 2 Bøttekott 6 Garderobe Garderobe 1 1 Flerbrukshall Flerbrukshall FASADE SYD BYGGETRINN 1 1:200 Svømmehall SNITT FLERBRUKSHALL BYGGETRINN 1 1:200 Dusj 2 m² Dusj 2 m² Mulighet for utrekkbar tribune Lærergarderobe 12 m² 43 m² Svømmehall 200 m² FASADE VEST BYGGETRINN 1 1:200 1 1:200 PLAN 2 FLERBRUKSHALL BYGGETRINN 2 1:200 0 2 4 6 8 10 20 FASADE ØST BYGGETRINN 1 1:200 Flerbrukshallen 1.etg

SOLKROKEN i le for vær og vind Hovedprinsipper og arkitektonisk grep Følgende hovedgrep / ambisjoner er lagt til grunn: Utnytte tomtens særegne kvaliteter Utformingen av det nye skolebygget skal bidra til tydeligere og mer varierte kvaliteter i uterom. Den nye skolen skal kobles til administrasjonsbygget på best mulig måte, uavhengig av om det blir et byggetrinn 3. Flerbrukshallen bør sammen med skolen danne et helhetlig bygningsmiljø som hegner om skolegården og utearealene. Den nye skolen er plassert i forlengelse av det eksisterende administrasjonsbygget. Bygningen definerer skolegården og skaper to sider med ulik karakter. En beskyttet skolegård og en mer offentlig adkomstgård. Den nye skolebygningen er koblet mot administrasjonsbygningen med fellesprogrammet/ samlingssalen. Den lager en luftig megler mellom den nye og den eksisterende delen, og blir et naturlig senterpunkt for hele skolen. Det er lett å ankomme til samlingsrommet som elev, lærer eller som ekstern bruker. Den nye skolens organisering bygger videre på administrasjonsbygget med en sentralsirkulasjon. Samlingssalen kobler med et spennende romlig forløp og skaper visuelle gløtt mellom den nye og det eksisterende. Flerbrukshallen har et stort volum og skyves inn i terrenget mot vest for å danne et mer balansert volumpar sammen med skolen, samtidig vil den fremstå mindre mot vest og møte skalaen til eneboligene her på en god måte. Flerbrukshallens kafe og adkomst er lagt til hjørnet mot festplassen for å skape bedre muligheter for sambruk med skolen ved store arrangement. Transformasjon av eksisterende administrasjonsbygg Det foreligger allerede planer om å transformere det eksisterende SFO-området til folkebibliotek og det eksisterende biblioteket i andre etg. til musikkrom. Disse ønskene er innarbeidet i vårt forslag på følgende måte: For å lage et mest mulig utadrettet og sentralt beliggende folkebibliotek foreslår vi at skoleadministrasjonen og folkebiblioteket bytter plass. Gjennom dette oppnås en sentral plassering for folkebiblioteket som da kan knytte seg sammen med den nye samlingsarealet, og skape et nytt hjerte i skolen. Med dette grepet får biblioteket en mer utadvent plassering med ideelle besøksforhold for både elever lærere, lokalsamfunnet og andre gjester. Folkebiblioteket er utformet slik at det enkelt kan avgrenses og dermed også brukes utenfor skolens åpningstider. en er på sin nye plass fortsatt lett tilgjengelig med god arbeidsro og kan lettere ta imot nødvendige, diskrete henvendelser utenfra. Helsesøster/sosiallærer er plassert mellom administrasjon og bibliotek. Her har enheten en god plassering med en lav terskel for besøk, siden elevene ikke trenger å gå inn i administrasjon for besøke den. Musikkrommet i andre etasje i administrasjonsbygget er visuelt koblet til samlingsrommet og kan ha en del som fungerer som AV-rom for samlingsrommet. Akebakke Balansehage Eventyrskog Klatring flerbrukshall Landskapsamfi Tuntræ med benk Festplass Lærerparkering Overdekket uteamfi Parkour Drop-off Adkomstgård er Barnetrinn & Mellomtrinn Sykkel parkering Folkebibliotek Samlingssal Ungdomstrinn HC parkering Ungdoms plassen Basket Landskapsbenk Avfalls stasjon Sykkel parkering P-lomme for henting og avlevering Eksisterende trær Skolegård Sykkel parkering Grusbane /Skøytebane P Varelevering til flerbrukshall Landskapstribune Ballbinge P-lomme for henting og avlevering Førdrøynings basseng Trampoliner Bussoppstilling Adkomst diagram for nytt skoleanlegg SITUASJONPLAN 1:1000

Den nye skolen og flerbrukshallen danner en beskyttet skolegård med gunstig mikroklima Mot syd skapes en solfylld skolegård og mot nord en adkomstgård. Disse er koblet både visuellt og programmatisk gjennom samlingssalen Uteområden Mot syd, der tomten er størst, skapes en beskyttet og solfyllt skolegård med ulike soner for lek, aktivitet, opphold, varierte arrangementer og fest. Den nye skolebygningens vinklede form gir en skolegård som er beskyttet mot den kalde østavinden om vinteren, og skaper et lunt og solfylt uterom mellom skolen og flerbrukshallen. Dette er hjertet av skolegården festplassen- med vrimmel og lek, og kort avstand til alle skolens funksjoner. Festplassen med tilhørende landskapstrapp kan enkelt brukes ved arrangement som krever større areal når været tillater det. Uteamfiet som ligger i forlengingen av samlingssalen er delvis overdekket. Grusplanen flyttes mot sør for få et optimalt samspill med flerbrukshallen. Denne kan brukes som skøytebane om vinteren. Her plasseres også en mindre ballbinge. En landskapstrapp fungerer som tribune, og kobler flerbrukshallens adkomstplatå med grusplanen. Lengst mot øst, nær inngangssonen for ungdomstrinnet, ligger et eget område for ungdommene, med streetbasket og ulike hangout-soner. Mot vest etableres en eventyrskog og en balansehage. Adkomster og parkering Mot nord ligger adkomst for lærere, varelevering og gjester. Adkomsttrafikk inn på tomten konsentreres her for å skape en trygg skolegård. For å oppnå dette anbefaler vi at adkomstveien til skolen kobler seg på Ostadbakken. På denne siden av bygget finner man den eksisterende lærerparkeringen. Her plasseres innkjøring, drop-off, HC-parkering, avfallsstasjon og varelevering. Elevinngangene til ungdomstrinnet er også plassert på nordsiden, men lengere mot øst, separert fra trafikk og øvrige adkomstfunksjoner. Her har de eldre elevene et eget område med sittebenker, streetbasket og kort vei til ballbanene. Elevinngangene til barne- og mellomtrinnet ligger på vestsiden av nybygget, med kort avstand fra utelek til garderober og klasserom. Fra administrasjonen har man oversikt og adkomst til både skolegården og adkomstgården mot nord. Bussene kan fortsette å ha sin parkering der den er i dag. Det legges opp til en gangvei mellom grusbanen og ballbingen som kobler elevinngangene med bussparkeringen. Drop-off lommer for foreldre som henter og leverer til både skole og flerbrukshall er foreslått langs Bjellgamveien. Ved store arrangement i flerbrukshallen kan grusbanen brukes til gjesteparkering, med innkjøring via bussparkeringen. Grusplassen har kapasitet til 40 biler. Pedagogisk potensial Vi vet ikke hvilke former undervisningen vil ta i fremtiden, men med en statistisk tilbakeblikk på åpne og klassiske romutforminger i skoler er klasserommet eller teorirommet en relativt bestandig enhet. I tillegg trengs rom for mindre inndelinger av grupper nært teorirommene eller mulighet for prosjektarbeid i større konstellasjoner. I dag tas lesebrett-undervisning i bruk som en integrert del av undervisningen. Klasserommene, grupperommene og samlingssalen vil sammen med bibliotekets selvstudieplasser kunne svare på de fleste romlige behovene for dette. Multimedia skjermer og tilstrekkelig mengde ladestasjoner for lesebrett kan enkelt innplasseres i alle rom. Alle teorirom og grupperom har inngang fra sirkulasjonsarealer og kan dermed brukes fritt etter trinnenes størrelse. Barne og mellomtrinnets hjemmebaser er plassert i forlenging av hverandre slik at fleksibel bruk av klasserommene er mulig på tvers av trinnene ved store variasjoner i årskull. Universell utforming Elevadkomster og heisplassering er spesielt vurdert med hensyn til universell utforming. Alle elever skal ha like muligheter for å oppleve skoledagen på lik måte. Alle trinns elevgarderober er derfor lagt på bakkeplan. Barne- og mellomtrinnets hjemmeområder ligger også på bakkeplan, mens hjemmeområdet til ungdomstrinnet er på andre etasje. Andre etasjen har enkel adkomst med heis nær ungdomstrinnets inngang og garderober. Alle hovedinnganger er lett tilgjengelig fra adkomst og parkering. Arealeffektivitet, fleksibilitet og sambruk Den nye skolen er inndelt i en effektiv skoledel og en romsligere felleskapsdel. Den romslige felleskapsdelen er en megler mellom den eksisterende og den nye skolen. Denne megleren er luftig og skaper også en visuell kobling mellom skolegården og adkomstgården. Meglerdelen inneholder samlingssalen, kjøkken, trappesystem, heis og tekniske rom. Den nye skolen ligger en halv etasje lavere i terrenget enn den eksisterende skolen. Dette gir et spennende romlig forløp og skaper visuelle gløtt mellom den nye og det eksisterende. Konstruksjonssystemet gir stor fleksibilitet med få bærende linjer. Bærelinjene er lagt i fasade og i vegg mot korridor og rommene kan således enkelt få annen inndeling dersom ønskelig. Alle teorirom og grupperom har inngang fra sirkulasjonssone og kan dermed brukes fritt etter trinnenes størrelse. Bibliotekets selvstudie del kan også brukes til klasserom ved behov uten at det går på bekostning av biblioteks tilgjengeligheten. De fleste skillevegger er lette ikke bærende konstruksjoner som enkelt kan fjernes. Likedan kan nye lettvegger enkelt settes opp. Folkebiblioteket og samlingssalen ligger lett tilgjengelig og er begge lette å lukke av fra resten av skolen slik at man uten problemer kan bruke dem utenom skoletid. Folkebiblioteket har ett studierom som kan brukes til kurs på kveldstid eller som ekstra klasserom om dagen. Flerbrukshallen er sin egen enhet og står fritt til å ha andre brukergrupper uavhengig av skolen. Konstruksjonsprinsipp Skolen kan bygges både i tradisjonell stål- og betongkonstruksjon eller med massivtreelementer og limtrebjelker. Skolen har relativt korte spenn noe som gjør det gjennomførbart i massivtre uten fordyrede elementer. Fordelene med massivtre er mange. Dette gir ett pustende bygg med god luftkvalitet både i byggefasen og i ferdigbygg. Med massivtreelementer har en allerede en robust og vedlikeholdsvennlig ferdig veggflate. Det eneste som trengs er en diffusjonsåpen lakk som beskyttelse. Heltre på vegger er en robust overflate som aldres bra i en skole. Riper i flatene synes nesten ikke eller de kan ved behov pusses ned. Andre fordeler er at det er raskt å bygge i massivtre. Man får et komplett prosjekt raskt med bruk av massivtreelementer. Taktekking, dør, vindu og portmontasje kan gjøres med en gang elementene er montert, og man får raskt et tett og tørt bygg. Tekniske føringer Ventilasjons rommene er integrert i andre etasjen. Her kan de lett nås for kontroll og vedlikehold og gir enkle kanalføringer til den nye skolen. Det er lagt opp til to separate ventilasjonsrom. Den ene forsyner samlingsrommet og andre etasjen, mens det andre forsyner rommene i første etasje med luft. Kanalføringene er lagt over korridorene, og videre ut i de ulike rommene. På denne måten trenger en ingen nedsenkede himlinger i undervisningsrommene. Øvrige tekniske rom; IKT- rom, sprinklersentral og tavlerom er plassert under amfiet. Samlingssalen kobler med et spennende romlig forløp og skaper visuelle gløtt mellom den nye og det eksisterende.

Miljøstrategi Prosjektet er utformet kompakt rundt hjemmeområdene. Bygningsformen er et resultat av nøye vurdering av kompakthet i forhold til dagslysønsker og artikulering av utearealer. Det vektlegger innslipp av dagslys i samtlige klasse- og grupperom, enten direkte eller indirekte. Uteanlegg er kompakt og planlagt for rasjonell og ressursvennlig drift og vedlikehold. Gjenbruk av det eksisterende administrasjonsbygget gjennom transformasjon gir store gevinster med tanke på miljø og økonomi, fremfor å rive det og bygge nytt. En eventuell bruk av massivtre i konstruksjoner er et potensielt viktig klima- og miljøtiltak. Massivtreet kommer fra sertifisert bærekraftig hogst, og lagrer C02 under hele sin levetid. Massivtre og finer overflater i skolen reduserer behov for vedlikehold og overflatereparasjoner og hyppigheten av fremtidige oppussinger. Med ett lokalvarmeanlegg bestående av geobrønner, varmegjenvinning fra ventilasjonsluft og avløpsvann kan det oppnås ytterligere gevinster for miljø og energi. Materialbruk inne og ute Det er tatt utgangspunkt i slitesterke materialer med lang levetid og lave vedlikeholdskostnader. Som innvendig kledning av vegger foreslås utstrakt bruk av lys kryssfiner eller massivtreplater for å ivareta slitestyrke over tid og gi interiørene en varm karakter. Platene kan laseres og brannbehandles. I underordnete rom kan det benyttes fermacell fiberplater som er mer robust enn gips. Vestibylegulv, samlingsrom og kjøkken anbefales utført i stavparkett. Øvrige fellesarealer foreslås med gulv i lys slipt betong. For øvrige arealer anbefales banebelegg i lyddempet gummi eller linoleum. Himlinger i vestibyle og felleskorridorer er tenkt utført som spilehimling i lyst heltre. Rimeligere akustiske himlinger i treullitt kan brukes i generelle undervisningsarealer og rom som er mindre utsatt for slitasje. Toaletter bør ha flis på vegger. Innvendige dører kles med laminat og kan fargekodes for enkel orientering. Et transparent bygg med bruk av glass internt i bygget vil være miljøskapende. Oversiktlighet vil virke dempende på negativ adferd. Synliggjøring av ulike aktiviteter vil gi en opplevelse av å være en del av et aktivt læringsmiljø. Vi har lagt vekt på å utvikle et prosjekt med åpenhet, både i forhold til omgivelser og internt i bygget. Den nye skolen legger seg i forlengelsen av det eksisterende bygget og gir et langstrakt volum. Fasadene spiller på denne horisontaliteten, og forbinder de to byggene gjennom en ny kledning og etterisolering av den gamle skolen. Skille mellom det nye og gamle hviskes ut og skolen fremstår med et enhetlig og mer tidsmessig uttrykk. Rolig og tidløst. Fasadekledningen foreslås utført i vedlikeholdsfri Accoya eller Superwood. Begge er holdbare fasadeprodukter med 50 års garanti. Vinduene er aluminiumbelagte og plassert i yttervegg slik at man får plass til solavskjerming mellom vindu og fasadekleding i fasader mot øst vest, og syd. Dette gjør solavskjermingen beskyttet for vær og vind. Utvikling over tid - Faser Den første fasen «den nye skolen» kan bygges uten å rive eksisterende. Det er en fordel da situasjonen allerede er presset pga. den nedbrente skoleavdelingen. Neste fase, «den nye flerbrukshallen», bygges på samme plass som den eksisterende hallen. Her har den best tilgjengelighet og skaper de beste forholdene rundt seg. Den nås lett både for skolens egne brukere, gjester og andre idrettslag som kan bruke snuplassen til oppstilling av buss. Den tredje fasen, «nytt administrasjonsbygg», er relativt usikker, og forslaget legger opp til at man kan bruke det eksisterende, oppgraderte administrasjonsbygget lenge. Kanskje vil det ikke være nødvendig å bygge et nytt administrasjonsbygg, kun en fremtidig utvidelse ved behov. Eksisterene situaasjon Byggetrinn 1 - nytt skolebygg Byggetrinn 2 - Flerbrukshall Byggetrinn 3 - Utvidelse av administrasjonsbygg

Sentrallager 84 m² El.rom 20 m² Rådgiver Inspektør 13 m² Baselager 2 130 m2 Stillesone Rektor 15 m² Stollager 12 m² Klasserom TR2 Fagliteratur Klasserom TR2 54 m² BYGGETRINN 1 1 Klasserom TR1 b Spiserom 33 m² Møterom Kjøkken 4 m² Elevinngang 5. - 7. trinn Garderobe TR1 Elevinngang 1. - 4. trinn Ventilasjon Øvre vestibyle 53 m² Bibliotek 2 Vestibyle 22 m² Inspektør 1 Klasserom TR1 El.rom Rektor 15 m² SNITT AA 20 m² Klasserom TR1 b Klasserom TR1 Klasserom TR2 b 45 m² 1 132 m² Disk Rådgiver Møterom Gard. med Kopirom og lager Sentrallager 84 m² Baselager Elevinngang 8. - 10. trinn Garderobe TR3 4 Gard. med SNITT AA Studiesone Helsesøster/sosial lærer Ventilasjon Arbeidsplasser 7 Folkebibliotek Garderobe TR2 SNITT BB SNITT BB Skolebygget 0.etg 13 m² Baselager 2 130 m2 Stillesone Stollager 12 m² Fagliteratur Klasserom TR2 54 m² Klasserom TR2 1 Klasserom TR1 b Skolebygget 0.etg Plan under samlingstrapp 1:200 Skolemelk og frukt Elevinngang 5. - 7. trinn Elevinngang 1. - 4. trinn Baselager Garderobe TR1 Kjøkken/serveringsareal 2 Klasserom TR1 b 1 Renhold IKT SNITT BB Garderobe TR2 Vestibyle 22 m² Klasserom TR1 1 Klasserom TR1 Sprinkelsentral 1 130 m2 Tavlerom 1 PLAN 1 BYGGETRINN 1 1:250

BYGGETRINN 1 1 31 m² Verksted 91 m² Alt. Teknisk 30 m² Tekstik/forming 7 Keramikk 34 m² Teknisk 3 Renhold Teknisk 42 m² Klasserom TR3 b Mørkerom 90 m² Vekst Forberedelse 13 m² Naturfag 64 m² 34 m² Skolekjøkken 91 m² Trapperom 22 m² Gard. Damer 3 m² 5 Musikk 10 Baselager 3 Klasserom TR3 1 Klasserom TR3 Vaskerom 20 m² PLAN 2 BYGGETRINN 1 1:250

Forberedelse Vekst Grupperom Hjemmeområde 8.-10. trinn Musikk Biblikotek Møterom Gard. Kontor Sentrallager Klasseom Hjemmeområde 5.-7. trinn Renhold SNITT A-A BYGGETRINN 1 1:250 FASADE NORD BYGGETRINN 1 1:250 FASADE NORD BYGGETRINN 1 1:250

SNITT & FASADER BYGGETRINN 1 FASADE VEST BYGGETRINN 1 1:400 FASADE ØST BYGGETRINN 1 1:400 1:100 PERSPEKTIVSNITT I GJENNOM KOBLING MELLOM EKSITEREENDE OG NY SKOLE

FLERBRUKSHALLEN Utesko Innesko FUGLEPERSPEKTIV FRA SYD MED BTR1 OG BTR2 SIRKULASJON I FLERBRUKSHALL Svømmehall Flerbrukshall SNITT FLERBRUKSHALL BYGGETRINN 1 1:250

Drift/Vaktmester Hvilerom/Førstehjelp Publikums 15 m² Teknisk 53 m² Flerbrukshall 119 Mulighet for utrekkbar tribune Mulighet for utrekkbar tribune 4 Lærergarderobe HC HC Kiosk HC Bøttekott Garderobe 1 Dusj Vestibyle og kafe Kiosk 41 m² 2 m² 6 2 2 m² Garderobe 1 Dusj Flerbrukshall 31067 Fast Tribune 160 m² Messanin 83 m² Garderobe Dusj 2 m² 2 m² Garderobe Dusj Treningshall 100 m² 25 m² Lærergarderobe 12 m² Mulighet for utrekkbar tribune 43 m² Svømmehall 200 m² Publikums Teknisk 22 m² Flerbrukshallen 1.etg PLAN 1 FLERBRUKSHALL BYGGETRINN 2 1:250 PLAN 2 FLERBRUKSHALL BYGGETRINN 2 1:250

FASADER BYGGETRINN 2 FASADE SYD BYGGETRINN 1 1:200 FASADE VEST BYGGETRINN 1 1:200 FASADE ØST BYGGETRINN 1 1:200 FASADE NORD BYGGETRINN 1 1:200

AREALOVERSIKT NYTT SKOLEBYGG Nytt Skolebygg 1.etg Romnavn Programmert Areal Funksjonsareal Renhold 12 m² Tavlerom 0 m² 1 IKT 0 m² Sprinkelsentral 0 m² 1 12 m² 4 Hjemmeområde Klasserom TR1 Klasserom TR1 Klasserom TR1 b Klasserom TR1 b Klasserom TR2 54 m² Klasserom TR2 Klasserom TR2 b 45 m² 1 1 1 1 1 1 Garderobe TR1 Garderobe TR2 Garderobe TR3 4 Baselager 2 Baselager 0 m² 132 m² 604 m² 7 Nytt Skolebygg 2.etg Romnavn Programmert Areal Funksjonsareal Renhold Teknisk 0 m² 3 Teknisk 0 m² 42 m² 8 Hjemmeområde Klasserom TR3 Klasserom TR3 Klasserom TR3 b 1 1 Baselager 3 0 m² 90 m² 194 m² 284 m² Sum: 12 202 m² 372 m² Bruttoarealer Etg Area Bygg 1.etg A 113 Nytt Skolebygg 2.etg A 490.3 m² Nytt Skolebygg 1629.3 m² Brutto/netto faktor 1.6 Spesialrom 130 m² 130 m² 0 m² Øvre vestibyle 0 m² 53 m² Kjøkken/serveringsareal 20 m² 2 Skolemelk og frukt Vestibyle 0 m² 22 m² Stollager 0 m² 12 m² 0 m² 15 263 m² Sum: 35 772 m² 1060 m²

AREALOVERSIKT EKSITERENDE SKOLE Eksisterende skole 1.etg Romnavn Eksist. areal Prog. Areal Funksj. Areal Merknad Rektor 15 15 15 Inspektør 9 10 8 Rådgiver 15 10 9 Helsesøster/sosial lærer 20 21 Arbeidsplasser 105 76 10 13 Møterom 13 15 10 Møterom 15 10 Spiserom 36 40 33 Kjøkken 5 0 4 Kopirom og lager 7 10 10 Gard. med 10 10 9 Gard. med 10 10 8 El.rom 7 7 7 Eksisterende 8 8 8 Eksisterende Ventilasjon 21 21 21 Eksisterende Ventilasjon 11 11 11 Eksisterende Sentrallager 84 84 84 Eksisterende 5 0 8 96 51 51 Eksisterende 0 20 Kontor 8 Kontor 9 Samtale 9 Kontor 21 Kontor 14 Arbeidsrom 13 Data 3 Garderobe yttergang 19 * SFO 117 Klasserom 64 Spesialrom Bibliotek 210 211 Total sum 629 662 647 Eksisterende skolebygg 2.etg Romnavn Eksist. Areal Progr. Areal Funksj. Areal Merknad Alt. Teknisk 30 30 Eksisterende Vaskerom 20 20 Eksisterende Spesialrom 34 34 Eksisterende 47 58 Eksisterende Musikk 73 110 107 Keramikk 34 34 Eksisterende Mørkerom 9 9 Eksisterende Tekstik/forming 79 90 79 Eksisterende Skolekjøkken 91 115 91 Eksisterende Verksted 91 90 91 Eksisterende Naturfag 64 90 64 Eksisterende Vekst 7 7 Eksisterende 16 16 16 Eksisterende Forberedelse 13 13 Eksisterende 7 8 Eksisterende 31 31 Eksisterende Gard. Damer 10 10 Eksisterende 7 20 7 Eksisterende 3 3 Eksisterende Trapperom 22 22 Eksisterende Grupperom 10 10 Kontor 18 Kontor 19 Rom 6 Total sum 741 531 744 Areal uten teknisk og gangareale 608 600 Bruttoarealer Etg Area Bygg 1.etg B 724.2 m² Eksisterende Skolebygg 2.etg B 795. Eksisterende Skolebygg 1520.1 m² Brutto/netto faktor eksisterene skole 1.38 Brutto/netto faktor transformert skole 1.34 Areal uten teknisk og gangareale 491 529

AREALOVERSIKT FLERBRUSKHALL Flerbrukshall 1.etg Romnavn Programmert Areal Funksjonsareal Flerbrukshall 2.etg Romnavn Programmert Areal Funksjonsareal Merknad Bruttoarealer Etg Area Bygg Flerbrukshall 1200 m² 119 Svømmehall 200 m² 200 m² Vestibyle og kafe 60 m² 41 m² Kiosk 0 m² Kiosk 0 m² Garderobe 30 m² 1 Garderobe 30 m² 1 Dusj 0 m² Dusj 0 m² 0 m² 2 m² 0 m² 2 m² Drift/Vaktmester 20 m² Hvilerom/Førstehjelp 0 m² Lærergarderobe 20 m² Lærergarderobe 0 m² 12 m² 105 m² 0 m² 43 m² 0 m² 4 0 m² 0 m² 2 0 m² 6 0 m² Bøttekott 0 m² HC 0 m² HC 0 m² HC 0 m² 1665 m² 1800 m² Sum: 26 1665 m² 1800 m² Treningshall 100 m² 100 m² Fast Tribune 0 m² 160 m² Ikke i programmet men oppgitt ønsket Garderobe 30 m² Garderobe 30 m² Dusj 0 m² Dusj 0 m² 0 m² 2 m² 0 m² 2 m² 0 m² 25 m² Messanin 0 m² 83 m² Publikums 0 m² 15 m² Publikums 0 m² Teknisk 0 m² 22 m² Teknisk 53 m² 160 m² 52 Sum: 14 160 m² 52 1.etg 1914. Flerbrukshall 2.etg 585.3 m² Flerbrukshall 2500.2 m² Brutto/netto faktor 1.36

FUGLEPERSPEKTIV FRA NORDØST MED BTR1 OG BTR2