Mulighetsstudie for interkommunale idrettsanlegg i nedre Glomma.

Mulighetsstudie for interkommunale idrettsanlegg i nedre Glomma. Sammendrag Fylkestinget har vedtatt en framtidig skolestruktur for de videregående skolene i Østfold som medfører behov for større, og i noen tilfeller, nye areal for kroppsøving og idrett. Fylkesrådmannen har fått i oppdrag å vurdere skolenes behov og i tillegg se muligheten til å dekke idrettens behov. Østfold er sammen med Oslo de to fylkene som har lavest antall m2 idrettsanlegg pr. 1.000 innbygger. Det eksisterer gunstige tilskuddsordninger knyttet til interkommunale idrettsanlegg og kombinasjonen av at fylkeskommunen uansett må bygge ut idrettsfasilitetene på skolene og gunstige tilskuddsordninger, gjør at det er strategisk riktig å bruke muligheten nå til å vurdere om en samtidig kan løse andre behov som idretten i regionen har. Denne rapporten inneholder en beskrivelse av arealbehovene ved Greåker og Frederik II vgs. og en presentasjon av hvordan man i de kommende byggeprosjektene ved disse to skolene kan ivareta både skolens og idrettens behov på en god måte og hva dette innebærer av investeringskostnader og driftsutgifter. Rapporten er utarbeidet av 2 arbeidsgrupper med representanter for fylkeskommunen, de berørte videregående skolene, Østfold Idrettskrets samt Sarpsborg og Fredrikstad kommune. Det er enighet i arbeidsgruppene om anbefalingene som presenteres i den foreliggende rapporten. Arbeidet tar utgangspunkt i vedtatt skolestruktur og vedtatt antall paralleller på idrettsfag. En har utarbeidet arealbehov basert på metoder utarbeidet av fylkeskommunalt eiendomsforum (FEF). Det er i samsvar med føringer i vedtatt skolebruksplan. Det er lagt vekt på fleksible arealer som dekker varierte idrettsformer og tar hensyn til enkeltelevenes særlige behov. Kalkulasjon av byggekostnader baserer seg på nøkkeltall fra Norsk prisbok 2018. Deres tall bygger på erfaringstall fra nyere tilsvarende prosjekter. Det er forutsatt 80 % momskompensasjon i alle alternativ. Kalkylene omfatter beregninger av byggekostnader, men ikke kostnader for inventar og utstyr, tomtekjøp og bearbeidelse av disse, utendørs anlegg, prisstigning frem til utførelse samt geotekniske forhold som krever spesielle tiltak. Arbeidsgruppen mener det likevel er tilstrekkelig underlag for kommunene til å ta stilling til om de vil vurdere nærmere interkommunale anlegg. Dersom kommunene er positive til det, foreslås at det utarbeides forprosjekt hvor en utarbeider plantegninger og vurderer nærmere investerings- og driftskostnadene for hele anlegget, inklusiv inventar og utstyr og utendørs anlegg. Videre må en særlig vurdere nærmere aktuelle samarbeidsmåter mellom fylkeskommunen og kommunene og løsninger som optimaliserer kompensasjon for moms. På grunnlag av framlagt forprosjekt anbefales at kommunene må ta en forpliktende beslutning på om de vil være med på etablering av interkommunale anlegg. Et rent fylkeskommunalt anlegg på Greåker vgs. vil ha 1 håndballbane, 2 aktivitetshaller, 1 spinningsal, 1 styrkerom og buldre/klatrevegg. I tillegg kommer møterom, lager, garderober mv. Samlet arealbehov er ca. 4.010 m2 BTA. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold er estimert til 4,1mill.kr. Korrigert for kompensasjon for mva. tippemidler og ekstra tilskudd til pressområder er fylkeskommunens netto investeringskostnad beregnet til 88,3 mill.kr. 1

Et rent fylkeskommunalt anlegg på Frederik II vil ha 3 håndballbaner, dans/fitnessrom, 2 aktivitetssaler og klatrevegg. I tillegg kommer møterom, lager og garderober. Samlet arealbehov er ca. 7.378 m2 BTA. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold er estimert til 7,5 mill.kr. pr år. Ut fra samme forutsetninger om statlige tilskudd, er fylkeskommunens netto investeringskostnad beregnet til 156,1 mill.kr. Basert på innspill fra kommunene og idretten foreslås et interkommunalt anlegg på Greåker vgs. i form av en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett med tribunekapasitet på 500-800 sitteplasser. I tillegg kommer en spinningsal, styrkerom og buldrevegg som også er viktig for å løse skolens behov på en god måte. Samlet arealbehov er ca. 8.300 m2 BTA. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold er estimert til 8,4 mill.kr. pr år. Korrigert for kompensasjon for mva. og forutsetninger om statlig tilskudd er netto kostnad estimert til 179,2 mill.kr. I tilsvarende interkommunale anlegg på Frederik II vgs. foreslås en separat basishall for turn, spinningsal, styrkerom, fitness/dansesal, treningsfasiliteter tilrettelagt for kampsport og arena for eliteseriespill i håndball og innebandy. Samlet arealbehov er ca. 8.700 m2 BTA. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold er estimert til 8,0 mill.kr. pr år. Korrigert for kompensasjon for mva. og forutsetninger om statlig tilskudd, er netto kostnad estimert til ca. 168,2 mill.kr. Det er i mulighetsstudie lagt til grunn at kommunene må dekke merkostnadene utover hva fylkeskommunen ellers ville ha av kostnader til drift og investering. Merkostnadene er som følger: (alle tall i mill. kr.) Anlegg Netto investeringsbehov Brutto årlig FDV kostnad Greåker interkommunalt anlegg 179,2 8,4 Greåker fylkeskommunalt anlegg 88,3 4,1 Merkostnad interkommunalt anlegg Greåker 90.9 4,3 Frederik II interkommunalt anlegg 168,2 8,8 Frederik II fylkeskommunalt anlegg 156,1 7,5 Merkostnad interkommunalt anlegg Frederik II 12,2 1,3 Sum merkostnad interkommunale anlegg Greåker og Frederik II 103,0 5,6 Dvs. at samlet netto merkostnad for å etablere de to interkommunale anlegget er estimert til ca. 103 mill.kr i investering og årlig drift på 5,6 mill.kr. For å utløse interkommunalt tilskudd må Sarpsborg og Fredrikstad kommuner hver for seg yte min 5 % i investeringstilskudd og gi et årlig driftstilskudd på 5% i 20 år. Utgangspunktet for kostnadsdeling vil normalt være kommunens faktiske bruk. Utfordringen er at anlegget må være finansiert før en vet den faktiske bruken. Fordeling av kostnadene mellom de to kommunene vil være gjenstand for forhandlinger. Det er vurdert alternative samarbeidsmodeller gitt et interkommunalt anlegg. Det kan gjøres gjennom samarbeidsavtaler, vertskommuneavtale, samarbeid etter 27 i kommuneloven, organisert som et interkommunalt selskap (IKS), som et samvirkeforetak eller et aksjeselskap. Dersom kommunene vil ha direkte innflytelse både som byggherre og i driften, bør samarbeidet organiseres i eget rettssubjekt. Det vanligste da er et IKS. Arbeidsgruppen har ikke gitt anbefalinger om valg av samarbeidsmodell. 2

Innholdsfortegnelse Innhold Sammendrag... 1 Innholdsfortegnelse... 3 1. Bakgrunn for rapporten.... 4 2. Hensikt med rapporten... 5 2.1 Arbeidsgruppe... 5 2.2 Kort om utredningsmetode og prosess... 5 2.3 Avgrensninger av arbeidet... 6 3. Fakta... 8 3.1 Areal- og funksjonsbehov.... 8 3.2 Statlig tilskudd til kommunale og interkommunale idrettsanlegg... 8 4. Presentasjon av anbefaling for fylkeskommunale flerbrukshaller... 10 4.1 Anbefalt fylkeskommunal flerbrukshall ved Greåker videregående skole... 10 4.2 Anbefalt fylkeskommunal flerbrukshall ved Frederik II videregående skole... 11 4.3 Oppsummering fylkeskommunens kostnader ordinært flerbruksanlegg... 11 5. Presentasjon av anbefaling for interkommunale flerbrukshaller... 12 5.1 Strategi for aktuelle funksjoner i interkommunale anlegg... 12 5.2 Interkommunalt anlegg på Greåker... 12 5.2.1 Hva får vi med et interkommunalt anlegg... 13 5.2.2 Kostnader ved interkommunalt anlegg Greåker vgs.... 14 5.3.1 Hva får vi med et interkommunalt anlegg... 17 5.3.2 Kostnader ved interkommunalt anlegg Frederik II... 17 5.4 Merkostnader interkommunale anlegg alternative modeller for finansiering... 17 5.4.1 Merkostnader... 17 5.4.3 Finansiering... 18 6. Noen viktige problemstillinger ved organisering av et eventuelt interkommunalt idrettsanlegg... 19 6.1 Eiere av interkommunale anlegg... 19 6.2 Momsregimet... 21 6.3 Byggherrerollen... 22 6.4 Ansvaret for drift... 22 6.5 Foreløpig konklusjon... 23 7. Vegen videre... 23 3

1. Bakgrunn for rapporten. Fylkeskommunes Skolebruksplan synliggjør bl.a. teknisk tilstand på byggene samt fremtidig tilbudsstruktur og dimensjonering ved de videregående skolene i Østfold. Implementering av Skolebruksplanen slik den nå foreligger utløser behov for større, og i noen tilfeller, helt nye arealer for kroppsøving og idrett ved følgende skoler: Kalnes, Frederik II, Glemmen, Halden og Greåker. I Skolebruksplanen del 1. 2015/2016 er det slått fast som prinsipp at det ved utbygging eller nybygg «skal tilrettelegges for samlokalisering, sambruk og flerbruk mellom skolen, andre fylkeskommunale virksomheter og samfunnet rundt». Tall fra Norges Idrettsforbund viser at Østfold sammen med Oslo har landets laveste antall m2 idrettsanlegg pr. 1000 innbyggere og i PS 73/2015 har fylkesrådmannen fått et mandat til å «utrede flere alternativer for etablering av idrettsfasiliteter i kommende mulighetsstudier i tilknytning til Skolebruksplanen, der man i tillegg til å dekke skolens behov også ser på muligheten til å dekke idrettens behov». Videre heter det i samme sak at fylkeskommunen skal samarbeide med idretten og aktuelle kommuner med sikte på å kunne jobbe frem interkommunale anlegg, som også kan benyttes til nasjonale og internasjonale arrangementer. Det er tidligere besluttet at det skal bygges en ny skole i Fredrikstad på en tomt lokalisert i sentrum av byen som en erstatning for dagens Frederik II. Tomt er ervervet og innledende planlegging av den nye skolen vil starte i løpet av 2017. Greåker videregående skole har i dag et svært utdatert kroppsøvingsanlegg med behov for rehabilitering og som ikke tilfredsstiller dagens arealnorm i fylkeskommunenes arealplanleggingsmodell (FEF), og har således stort behov for nye oppdaterte kroppsøvingsarealer. På denne bakgrunn har Østfold fylkeskommune i samarbeid med Sarpsborg og Fredrikstad kommune sammen med Østfold Idrettskrets gjennomført en mulighetsstudie med tanke på å belyse hvordan man eventuelt kan etablere interkommunale idrettsanlegg ved henholdsvis Frederik II og Greåker vgs. slik at en kan utløse et større statlig tilskudd og samtidig løse både fylkeskommunale og kommunale behov. Det som nå foreligger er å betrakte som en foreløpig rapport som viser status i utredningsarbeidet pr.12.03.17. 4

2. Hensikt med rapporten I rapporten gis nærmere beskrivelse av innholdet i anlegg som skal løse det fylkeskommunale behovet og hvilke behov kommunene i tillegg kan få tilfredsstilt dersom det etableres interkommunale anlegg. Arbeidsgruppen har funnet det riktig å presentere forslagene på et relativt overordnet nivå, men slik at det er grunnlag for en prinsipiell vurdering av om en skal gå videre med interkommunale anlegg eller bare tradisjonelle fylkeskommunale flerbrukshaller. Fylkeskommunale flerbrukshaller må uansett realiseres i forbindelse med de kommende skoleutbyggingene. Det legges derfor særlig vekt på å synliggjøre forskjellene mellom ordinære fylkeskommunale anlegg og interkommunale anlegg, både med hensyn til funksjoner, investeringsnivå og nivå på driftskostnadene. Rapporten skal danne grunnlaget for en prinsippavklaring av om det er aktuelt med interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad i tilknytning til Frederik II (når denne reetableres på ny tomt på FMV vest på Kråkerøy i Fredrikstad) og Greåker vgs. 2.1 Arbeidsgruppe Utredningen er gjennomført av 2 arbeidsgrupper bestående av representanter for fylkeskommunen, Kalnes og Frederik II vgs., Østfold Idrettskrets, samt Sarpsborg og Fredrikstad kommune. I tillegg har man engasjert ekstern konsulentbistand fra WSP Norge AS. Arbeidsgruppen har bestått av følgende faste medlemmer: Yngve Dramstad Christian Bromander Stein Cato Røsnes Christin Magnussen Kristin Danielsen Tore Olav Stensrud Bjørg Liljedal Jan Willy Føreland Stian Eriksrud Østfold fylkeskommune v/administrasjonen Østfold fylkeskommune v/administrasjonen Østfold fylkeskommune v/administrasjonen Frederik II vgs. Greåker vgs. Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune WSP Norge AS Østfold Idrettskrets 2.2 Kort om utredningsmetode og prosess Det er avholdt en rekke arbeidsmøter og det er også gjennomført 2 ekskursjoner/befaringer ved idrettsanlegg som er relevante i forhold til denne utredningen. Utover dette har man i stor grad innhentet informasjon i form av utredninger og planarbeid (inkl. tegninger og kostnadsoversikter) som er gjort av andre kommuner/fylkeskommuner i tilsvarende prosesser de siste 5 årene. I tillegg til dette har det vært gjennomført 3 møter med økonomi- og juristmedarbeidere fra henholdsvis fylkeskommune og Sarpsborg og Fredrikstad kommune samt dialogmøter med plan- og reguleringsmyndighet hos begge forvaltningsnivåene. Det er gjennomført en egen utredning fra KS advokatene om organiseringsmodeller, der bl.a. forholdet til skatt og moms er særlig berørt. Notatet følger som trykt vedlegg. Idrettskrets, fylkeskommunen samt Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har via ulike prosesser utarbeidet en behovsanalyse og på bakgrunn av denne har man i fellesskap kommet frem til hva som bør prioritereres når det gjelder innhold og funksjoner i de to respektive hallene som skal bygges ved henholdsvis Greåker og Frederik II vgs. dersom man velger å gjøre disse til interkommunale prosjekter. På denne måten vil de interkommunale idrettshallene kunne dekke både idrettens, kommunenes og de videregående skolenes behov. 5

Fylkeskommunen har i en egen parallell prosess gjennomført en behovsanalyse med tanke på å beregne areal og kostnader for en egen fylkeskommunal hall ved de to skolene. Dette arbeidet har tatt utgangspunkt i nåværende situasjon og fremtidig behov slik de fremkommer av Skolebruksplanen. FEF-arealmodell er lagt til grunn for beregningene og forslagene som foreligger. Det er gjennomført en egen utredning fra KS advokatene om organiseringsmodeller, der bla forholdet til skatt og moms er særlig berørt. Notatet følger som trykt vedlegg. Det er beregnet netto areal for funksjonene som så er regnet om til et brutto areal. Bruttoarealet (BTA) er grunnlaget for investeringskalkylene og for beregning av driftskostnadene. Faktoren for omregning fra netto til brutto areal er beregnet ved å legge en faktor på 1,45 på alle funksjonsarealene unntatt de store hallflatene. Det er noe høyere faktor enn fylkeskommunen bruker på skolebygg. De store hallflatene er holdt utenom i beregningene. Siden de interkommunale anleggene har større sammenhengende spilleflater blir omregningsfaktoren lavere for disse anleggene enn for et ordinært fylkeskommunalt flerbruksanlegg. Det presiseres at det er usikkerhet på omregningsfaktoren så lenge anleggene ikke er prosjektert. Kalkulasjon av flerbruksanleggene er gjennomført av Norconsult og det er lagt til grunn en pris på 23 792 pr. m2. BTA. Ved beregningen av forvaltning- drift og vedlikeholdskostnadene (FDV) har vi både sett på erfaringstall som utarbeides årlig av Holte prosjekt og erfaringstall fra nyere sammenliknbare anlegg. Holte prosjekt opererer med FDV kostnader i intervallet kr 850 kr. 2100 pr m2 BTA. De største kostnadselementene er reparasjoner, energi og renhold. Det er særlig kostnadene til reparasjon av skader og renhold som er årsaken til det store intervallet. Vi legger til grunn at det velges bygningsmessige løsninger med kvalitet som gjør at reparasjonskostnadene kan holdes lave og at det velges renholdsvennlige løsninger. Vi ser at nyere sammenliknbare anlegg har FDV kostnader på i størrelsesorden kr 1.000 til kr 1.600 pr m2 BTA. Vi har foreløpig lagt til grunn FDV kostnader kr 1.000 pr m2 BTA. Det understrekes at det er stor usikkerhet her, og at endelige kostnader vil være avhengig av forhold som den faktiske bruken, materialvalg og de tekniske løsningene. Ved et ordinært fylkeskommunalt anlegg gis det 100 % kompensasjon for moms, jfr. lov om merverdiavgiftskompensasjon. Det medfører at fylkeskommunen bare kan leie ut anlegget utenom skoletiden uten vederlag. I praksis betyr det maks utleie kostnad som tilsvarer renholdskostnadene. Ved et interkommunalt anlegg forutsettes at det vil være foregå salg og utleie som til dels ikke er kompensasjonsberettiget. For å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til framtidig bruk, har en ut fra erfaringer fra andre anlegg forutsatt at en får kompensasjon på 80 % av momsen både for fylkeskommunale og interkommunale anlegg. 2.3 Avgrensninger av arbeidet Det er foreløpig ikke gjennomført detaljert planlegging og prosjektering av anleggene. Det vil gjenspeile seg i usikkerheten i kalkylene, både knyttet til investering og drift. Det har vært mest fokus på funksjonene i flerbruksanlegget og det er selve idrettsanlegget som er kalkulert. Det er ikke gjennomført en fullstendig vurdering av behovene for utendørsanlegg og det er derfor heller ikke gjort estimater av disse kostnadene. I skisseprosjektet vil en både kvalitetssikre foreliggende kalkyler, vurdere nærmere behov for inventar og utstyr til anleggene og behov og kostnader ved utendørsanleggene. Det er foreløpig ikke gjort detaljerte vurderinger av hvor tomt til idrettshall bør plasseres på skolenes område (når det gjelder Greåker må man etter all sannsynlighet benytte deler av nabotomt som eies av Sarpsborg kommune) og det er ikke gjennomført reguleringsendringer der det er nødvendig. Det har vært dialog med kommunal reguleringsmyndighet for å sjekke ut de fysiske og reguleringsmessige mulighetene til å realisere de prosjektene som her foreslås. Når det gjelder mulige synergier mellom 6

skole, idrettshall og Arena Fredrikstad/ny ungdomsskole på Greåker vil dette utredes videre i forbindelse med et eventuelt forprosjekt. Det er ikke gjort grundige vurderinger om hvordan prosjektene samsvarer med Areal og Transportplan prinsippene (ATP) og «Fylkesplanen for Østfold mot 2050» Dette vil være gjenstand for videre arbeid og bli nærmere omtalt i endelig rapport og et mulig skisseprosjekt. Ved lokalisering av Frederik II var det imidlertid en forutsetning at skolen skulle lokaliseres sentralt i Fredrikstad. Det gir nærhet til kollektivtransporttilbudet og gode muligheter både for syklende og gående. ATP planprinsippene vurderes derfor ivaretatt for idrettshallen som planlegges i samband med bygging av nye Frederik II på FMV-området. Vurderingene av organisering og forholdet til skatt og moms er også gjort på et overordnet nivå for å synliggjøre problemstillingene, og hvilke hensyn en må ta i den videre prosessen. Disse forholdene må vurderes mer i detalj som en viktig del av det videre plan- og prosjekteringsarbeidet. I rapporten synliggjøres merkostnadene på investering og drift ved etablering av interkommunale anlegg. Det er skissert flere måter merkostnadene kan fordeles på. Det presiseres at dette bare er ment som eksempler, og uansett skal være gjenstand for videre dialog og forhandlinger mellom fylkeskommunen og de to kommunene. Det understrekes at modellen med interkommunale anlegg forutsetter at vi finner løsninger som både fylkeskommunen og begge kommunene Sarpsborg og Fredrikstad finner formålstjenlige. 7

3. Fakta 3.1 Areal- og funksjonsbehov. Når det gjelder beregningen av størrelsen på arealet som er nødvendig for å ivareta funksjonsbehovet i de to alternativene ved den enkelte skole har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i erfaringstall fra tilsvarende haller som er bygget i de siste 2-3 år samt FEF-arealmodell. FEF-arealmodell er en matematisk modell som beregner teoretisk arealbehov basert på elevtall pr. utdanningsprogram og programfag. Denne modellen er utarbeidet over flere år i et samarbeid mellom alle fylkeskommuner. I Skolebruksplanen del 1. er det slått fast at «gjeldende arealanbefalinger fra FEF skal være retningsgivende ved alle nybygg og ved store ombygginger.» Østfold Fylkeskommune gjennomførte høsten 2015 et kartleggings- og utredningsarbeid hvor mandatet var å definere og synliggjøre fremtidig arealbehov for idrett og kroppsøving for skolene i nedre Glomma og Halden. Dette som et resultat av de vedtatte strukturelle endringene i Skolebruksplanen del 2. Arbeidet resulterte i at man utarbeidet en «justert» FEF- modell for beregning av adekvate areal for idrettsfag ved skoler som har dette utdanningsprogrammet da den eksisterende FEF-modellen ikke gir en tilfredsstillende kalkulasjon av nødvendig behov for areal for idrettsfag. I følge den «justerte» FEF-modellen har skoler med idrettslinjer et vesentlig større arealbehov med tanke på å kunne gjennomføre undervisningen i idrettsfag og kroppsøving på en tilfredsstillende måte enn skoler uten idrettslinje. Dette fordi læreplanene i idrettsfag er adskillig mer omfattende og spesifikke enn læreplanen i generell kroppsøving og idrettselevene har langt flere timer med fysisk relatert undervisning enn de 2 timer med kroppsøving som er obligatorisk for elever på øvrige studieretninger. I beregninger av nødvendig undervisningsareal for kroppsøving og idrettsfag benytter FEF-modellen begrepet og størrelsen «salenhet». En salenhet er 375m2 og 3 salenheter utgjør til sammen en håndballbane på 24mx45m. Utover rene salenheter sier FEF-modellen at en også skal ha areal til et styrketreningsrom for minimum 15 personer og et «basistreningsrom» (som kan benyttes til spinning, fitnesstrening, yoga, individuell tilrettelegging etc.) for minimum 15 personer. De foreslåtte interkommunale idrettshallene vil også ivareta prioriterte behov hos kommuner og Idrettskrets. Den økte investeringskostnaden vil i noen grad bli kompensert med høyere tilskudd fra spillemidlene. Netto merkostnader på investering og drift er synliggjort og det er skissert modeller for hvordan merkostnadene kan fordeles mot kommunene. 3.2 Statlig tilskudd til kommunale og interkommunale idrettsanlegg Det gis statlig tilskudd til bygging av ulike idrettsanlegg, jfr. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 For tildeling i 2017. Det er gitt klare føringer for tildelingen. I denne sammenheng er særlig følgende bestemmelser viktige: Hovedregelen er at det kan søkes om tilskudd på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Interkommunale idrettsanlegg kan få et tillegg på 30 % av ordinært tilskudd forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: o Anlegget er et større, kostnadskrevende anlegg, for eksempel svømmeanlegg eller idrettshall o Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. o Hver deltakende kommune må skyte inn minimum 5 % av anleggets godkjente kostnad i investeringstilskudd o Hver deltakende kommune må skyte inn minimum 5 % av anleggets faktiske driftskostnader i årlige driftstilskudd i 20 år. Driftstilskuddet kan ikke begrenses til et nominelt beløp gjennom 20-års perioden 8

Anlegg i kommuner definert som pressområder kan få et tillegg på 15 % av ordinært tilskudd. For Østfold gjelder det Fredrikstad, Moss og Sarpsborg. Det gis ikke tilskudd til drift. Det er et grunnleggende prinsipp at tilskudd ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer. Kommuner/fylkeskommuner som søker skal ha full kontroll med eierform og drift. Det skal ikke foretas økonomiske utdelinger. Et eventuelt overskudd skal tilfalle idrettslige formål. 9

4. Presentasjon av anbefaling for fylkeskommunale flerbrukshaller 4.1 Anbefalt fylkeskommunal flerbrukshall ved Greåker videregående skole Et fylkeskommunalt anlegg på Greåker vgs. vil kunne inneholde følgende idrettsarealer: 1 håndballbane, 2 aktivitetshaller, 1 spinningsal, 1 styrkerom og buldre/klatrevegg. I tillegg kommer møterom, lager, garderober mv. Samlet arealbehov er ca. 4.010 m2 BTA. Brutto byggekostnader er kalkulert til 122,3 mill. kr. Kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold er estimert til 4,1mill.kr. 10

4.2 Anbefalt fylkeskommunal flerbrukshall ved Frederik II videregående skole Frederik II videregående skole planlegges for ca. 1450 elever inklusiv 2 paralleller idrett. FEFmodellen viser at det er behov for totalt 12 salenheter samt fasiliteter for styrketrening og dans/fitness. På samme måte som på Kalnes vgs. ønsker skolen at det legges til rette for varierte idrettsfunksjoner med ulike typer areal/rom. Dette gir bedre arealeffektivitet og reduserer det totale arealbehovet. Det gir et samlet arealbehov på ca. 7.378 m2. BTA. Brutt byggekostnader er estimert til 220,3 mill.kr. De årlige driftskostnadene er estimert til 6,8 mill.kr. brutto. 4.3 Oppsummering fylkeskommunens kostnader ordinært flerbruksanlegg Basert på ovennevnte funksjoner og arealbehov kan en sette opp følgende oversikt over fylkeskommunens kostnader dersom det etableres anlegg som bare er tilpasset fylkeskommunens/skolens bruk. Greåker Frederik II Brutto investeringsbehov inkl. mva. 122,3 220,3 Forutsatt 80% kompensasjon mva. 19,6 35,9 Forutsatt spillemidler 12,7 36,0 Tilskudd 15 % pressområde 1,7 3,2 Netto fylkeskommunalt investeringsbehov 88,3 156,1 Brutto årlige FDV kostnader. 4,1 7,5 Det presiseres at det er usikkerhet i kalkylene på dette nivået i prosessen. Det gjelder både anslag for investeringer og beregning av driftskostnadene. 11

5. Presentasjon av anbefaling for interkommunale flerbrukshaller 5.1 Strategi for aktuelle funksjoner i interkommunale anlegg Når en har vurdert aktuelle funksjoner i de interkommunale anleggene har arbeidsgruppen tatt utgangspunkt i behovene til de videregående skolene. Deretter har en som tidligere nevnt sett nærmere på de innmeldte behov og anbefalinger fra henholdsvis Fredrikstad og Sarpsborg kommuner samt Østfold Idrettskrets og vurdert hvordan prioriterte kommunale behov kan løses i synergi med de fylkeskommunale behovene. Dvs. på en måte som gi samlet sett mindre kostnader enn dersom de fylkeskommunale og kommunale behovene skulle vært løst hver for seg Arbeidsgruppens utgangspunkt har vært å finne en balansert løsning og at aktuelle interkommunale anlegg skal være til nytte i begge kommunene og som også hensyntar de prioriterte anbefalingene fra Østfold Idrettskrets. Arbeidsgruppen vil anbefale at en ikke låser seg for fast i at de interkommunale tilbudene i den ene kommunen må være svært nyttig for den andre kommunen, og motsatt. Det er viktigere at de samlede kostnadene for hver kommune (både i investering og drift) er så lave for de interkommunale tilbudene som etableres i egen kommune at det kan forsvares etablert. Noe spissformulert kan vi si at de tiltak som etableres i egen kommune må ha en så høy nytte/kost at det også dekker kommunens kostnader ved å gi tilskudd til nabokommunen. Slik sett blir tilbudet som etableres i nabokommunen bare en bonus. I dette vurderings- og analysearbeidet er det lagt til grunn at kommunene bør ha både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv i sin tilnærming til hva slags behov et interkommunalt anlegg skal kunne løse og slikt sett skal inngå som en del av kommunens langsiktige strategier og planer for idretts- og frittidsanlegg. Dette fordi det totalt sett kan innebære lavere investeringskostnader for kommunene på lang sikt, men også ut i fra miljømessig perspektiv vil det være viktig at en ser nåværende og fremtidige behov i en sammenheng. Denne muligheten til langsiktig tenking og planlegging kommer som et resultat av fylkeskommunens utbyggingsplaner og åpner for løsninger som ellers ville vært krevende for kommunene å gjennomføre på egen hånd og hver for seg. 5.2 Interkommunalt anlegg på Greåker Innmeldte behov fra Sarpsborg kommune v/idrettsrådet (ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge) Trenings- og konkurransehall for basketball Innendørs friidrettshall med 200 m løpebane Volleyballhall (16x24m) Flerbruksflater for bordtennis Dansesal Kommunens behov gjelder i stor grad etter ordinær skoletid og i helger. Det gjør at en kan disponere arealene som den videregående skolen bruker på dagtid. I tillegg har en sett på andre behov som bare kan løses ved å legge til andre funksjoner i anlegget. Innmeldt anbefaling fra Østfold Idrettskrets dersom det legges en interkommunal idrettshall til Kalnes videregående skole: Innendørs friidrettshall med 200m løpebane 12

Anbefalt interkommunal idrettshall ved Greåker videregående skole Arbeidsgruppens vurdering og anbefaling er at et interkommunalt anlegg bør være en flerbrukshall tilrettelagt for friidrett. Anlegget inneholder også areal for ulike ballspill (bl.a. en håndballflate), klatring, dans, styrketrening og basistrening mm. Funksjoner interkommunal hall Flerbrukshall tilrettelagt for friidrett (200m løpebane) 60m Sprintbane Netto areal m2 3960 m2 432 m2 1 Spinningsal 70 m2 1 Styrkerom 150 m2 1 Klatrehall 60 m2 1 håndballflate (inne i løpebane) 1125 m2 1 Hoppegrop 80 m2 Tribuner 200 m2 2 Sosialt rom 210 m2 3 Grupperom/møterom 75 m2 Lager Garderober inkl. dusj og WC 400 m2 538 m3 8 Singelgarderober inkl. dusj 48 m2 Fellesarealer og støttefunksjoner mm. Vestibyle/Kontor/sekretariat/kiosk Samlet nettoareal interkommunal hall 800 m2 145 m2 6915 m2 Det gir et brutto arealbehov på ca. 8.300 m2. 5.2.1 Hva får vi med et interkommunalt anlegg Fridrettshall som tilfredsstiller kravene NFIF stiller til slike anlegg med tanke på trening og konkurranser på nasjonalt nivå. Det etableres en tribunekapasitet med mellom 500 til 800 sitteplasser, som integreres i veggen og trekkes ut ved behov. 1 Håndballflate og oppmerking/fasiliteter som muliggjør basketball, volleyball og innebandy. Buldre/klatrevegg Gode arealer for styrketrening, dans/basistrening/spinning 13

Den anbefalte Flerbrukshallen tilrettelagt for friidrett som her er presentert, vil i motsetning til en ren fylkeskommunal hall, være et tilnærmet komplett anlegg som inneholder en rekke funksjoner og spesialrom/anlegg både for trening og konkurranser i ulike idrettsgrener samtidig som den ivaretar skolens behov på en god måte. Anlegget, vil med sitt unike tilbud innenfor spesielt friidrett, (både innendørs og utendørs spesialanlegg) kunne være et regionalt anlegg til beste for hele fylket. Et anlegg av denne typen vil kunne stimulerer til samarbeid mellom ulike instanser/klubber på en vesentlig bedre måte enn tilfelle er i dag. Sett ut ifra et miljømessig perspektiv burde et slikt anlegg ligge i sentrum av Sarpsborg og i direkte tilknytning til offentlige transport- og kommunikasjonsmidler. Det ville sikret en bedre tilgjengelighet for ulike brukergrupper og mer miljøvennlig transport til og fra anlegget. Sarpsborg kommune og fylkeskommunen har derfor i fellesskap vurdert muligheten for at Sarpsborghallen kan erstatte Kalnes som mulig arena for en interkommunal idrettshall tilrettelagt for friidrett da denne ligger i sentrum av Sarpsborg og således svært god tilgang til offentlige transport- og kommunikasjonsmidler med alle de fordelene dette gir både med tanke på miljø og tilgjengelighet. En slik løsning fordrer at den eksisterende hallen må rives og det må bygges en ny idrettshall som tilpasses kommunens, skolens og friidrettens behov. Dette vil være svært arealkrevende og lar seg ikke gjennomføre på det tomtearealet som er til disposisjon, og selv om det skulle være plass vil minimumskostnaden for et slikt anlegg beløpe være i størrelsesorden 280-300 mill. kroner. Sarpsborghallen har i tillegg de senere år blitt delvis rehabilitert og påkostet betydelige summer blant annet i form av spillemidler. Dersom man river eksisterende hall må disse midlene tilbakeføres til staten. Som allerede nevnt får St. Olav videregående skole dekket sine behov i eksisterende hall og fylkeskommunen har således ikke noe behov for å bruke investeringsmidler på en ny idrettshall i forbindelse med bygging av nye St. Olav. Således faller også det økonomiske grunnlaget for en slik idrettshall bort. Det vil også være samfunnsøkonomisk gunstig å utnytte et slikt offentlig idrettsanlegg i størst mulig grad utover ordinær skoletid, og Østfold Fylkeskommune har et mål om å gjøre sine skolebygg mer tilgjengelige for flere brukere på ettermiddag/kveld selv om dette i enkelte tilfeller vil kunne medføre økt transport i form av privatbiler. Økt kapasitet på Greåker vil kunne gi bedre kapasitet og utnyttelse av øvrige næranlegg både i Sarpsborg og Fredrikstad for brukere som kan sykle eller gå til disse anleggene, og slikt sett bidra til noe mindre behov for privat biltransport i sentrum av byene på ettermiddags- og kveldstid. 5.2.2 Kostnader ved interkommunalt anlegg Greåker vgs. Brutto byggekostnader er kalkulert til ca.246,8 mill.kr. inkl. mva. Det inkluderer også kostnader til klargjøring av tomt (utsprengning mv). FDV kostnadene er estimert til 8,5 mill.kr. brutto. Basert på forventning om 80 % kompensasjon mva. og økte tippemidler blir netto kostnaden for et interkommunalt anlegg (alle tall i mill.kr.): Brutto kostnader interkommunalt alternativ Greåker 246,8 Forutsatt 80 % mva. 39,5 Ordinære spillemidler 19,7 Ekstra tilskudd pressområde 2,8 Ekstra tilskudd interkommunalt anlegg 5,6 Netto investeringsbehov 179,2 Brutto årlig FDV kostnader. 8,4 14

5.3 Interkommunalt anlegg Frederik II Innmeldte behov som kan dekkes i en interkommunal idrettshall fra Fredrikstad kommune / idretten er: Turn / basishall / apparatsal* Arealer for matteidretter/kampsport Areal for dans Areal for styrketrening Spinning Felles sosiale rom / klubbrom Håndball eliteserie spill / tribuner Innebandy eliteseriespill / tribuner I tillegg er det utendørs behov for kunstgressflater og ulike nærmiljøanlegg. Eks; Ballvegger, sykkelløyper/ pumptrack, tuftepark, frisbeegolf, ballflater, hinderløype m.m. *Kommentar: Signaler fra høringsmøte ang basishall. Erfaring gjort av begge turnklubbene er at en basishall i kombinasjon med annen hallidrett er utfordrende. Foretrekker sterkt eget rom/hall. Denne erfaringen hadde også håndballen spesielt i forhold til støy. Innmeldt anbefaling om funksjoner i interkommunalt idrettsanlegg i Fredrikstad fra Østfold Idrettskrets: Flerbrukshall med mulighet for å avvikle kamper på nasjonalt elitenivå i håndball og innebandy. Regionalt Olympiatoppsenter** **Kommentar: Østfold Idrettskrets skriver i sin rapport fra «Forprosjekt for Olympiatoppen Øst» at de med tanke på lokalisering av et mulig fremtidig Olympiatopp senter i region Øst vil prioritere Fredrikstad som base for et slikt senter og man begrunner dette bl.a. muligheter for samarbeid/samlokalisering med nye Frederik II og det idrettsanlegget som vil måtte komme i forbindelse med bygging av den nye skolen. En eventuell samlokalisering mellom Frederik II og Arena Fredrikstad vil kunne gi ytterligere muligheter for positive synergier ved å integrere ett regionalt Olympiatopp senter i et slikt anlegg. 15

Anbefalt interkommunal idrettshall ved Frederik II videregående skole Arbeidsgruppens vurdering og anbefaling er at et interkommunalt anlegg bør være en flerbrukshall tilrettelagt for å kunne gjennomføre kamper i håndball og innebandy på nasjonalt eliteserienivå med en tilhørende turnhall og treningsfasiliteter for diverse kampsporter mm. Funksjoner interkommunal hall Netto areal m2 2 Håndballbaner 2496 m2 (2 baner a. 24mx45m) 1 Basishall - Turn 1125 m2 (separat hall inkl. lager og ev. hoppe grop) 1 Fitness/dansesal 300 m2 1 Styrkerom 300 m2 2 Matterom for kampsport 300 m2 1 Spinning sal 100 m2 Fellesarealer/publikumsarealer 1280 m2 Lager Garderober Singelgarderober Støttefunksjoner mm. Vestibyle(kafeteria/vrimleareal) 468 m2 554 m2 (15 pers med dusj og WC. 10x45m2) Inngår i totalen 196 m2 200 m2 (1-2 Sosiale rom/kursrom) (105 m2 Totalt * (105 m2 Deles inn i 2 klasserom) 1 Klubbrom 150 m2 1 Klatrevegg + buldrevegg 125 m2 Samlet nettoareal interkommunal hall 7283 m2 * inngår i fellesarealer Dette gir et brutto arealbehov på ca. 8.740 m2 16

5.3.1 Hva får vi med et interkommunalt anlegg Separat basishall for turn og annen turnrelatert aktivitet. Som beskrevet over vil det for idretten være klart behov for en egen basishall separert fra annen aktivitet. Behovet for basis/turn aktivitetsareal er stort i Fredrikstad kommune. Størrelsen på denne hallen avhenger av hvilke funksjoner innenfor turn som er tenkt lagt til denne hallen og må utredes videre i tett dialog og samarbeid med idretten selv. Treningsfasiliteter tilrettelagt for Kampsport. Kampsportsklubbene i Fredrikstad har over flere år ikke fått trene i tilfredsstillende lokaler. Fredrikstad kommune ser muligheten til å gi disse idrettene en oppgradering av mer tilrettelagte treningslokale for kampsport. Arena for eliteseriespill i håndball og innebandy. 2 håndballflater med 2000 tilskuerplasser hvorav 1500 av disse er sitteplasser, samt annen oppgradering for å tilfredsstille disse idrettenes minimums krav til eliteseriespill. Klatrevegg/buldreanlegg Den anbefalte interkommunale flerbrukshallen som her er presentert, vil i motsetning til en fylkeskommunal hall, være en komplett «matcharena» for håndball og innebandy som muliggjør spill i eliteserien i begge disse idrettene. I tillegg vil det også kunne gjennomføres enkeltlandskamper i de samme idrettene. Anlegget vil også være tilrettelagt for ulike andre typer ballspill som basketball, volleyball og bordtennis mm. Utover dette vil anlegget gi en vesentlig økning av treningsareal spesielt for turn og kampsport idretter sammenlignet med dagens situasjon i Fredrikstad kommune. Anlegget vil også inneholde flere spesialrom/anlegg for trening og fysisk aktivitet samtidig som den ivaretar skolens behov på en god måte. 5.3.2 Kostnader ved interkommunalt anlegg Frederik II Brutto byggekostnad er beregnet til ca. 258,1 mill.kr. inkl. mva. FDV kostnadene er estimert til 8,0 mill.kr. Basert på forventning om 80 % kompensasjon mva. og økte tippemidler blir netto kostnaden for et interkommunalt anlegg (alle tall i mill.kr.): Brutto kostnader maks alternativ Frederik II 258,1 Forutsatt 80 % mva. 41,3 Ordinære spillemidler 33,7 Ekstra tilskudd pressområde 4,9 Ekstra tilskudd interkommunalt anlegg 10,0 Netto investeringsbehov 168,2 Brutto årlige FDV kostnader 8,8 5.4 Merkostnader interkommunale anlegg alternative modeller for finansiering 5.4.1 Merkostnader Dersom en legger til grunn at fylkeskommunen dekker kostnadene til å løse det fylkeskommunale behovet, og at kommunene dekker merkostnadene for å få et anlegg med flere funksjoner, er kostnadsbildet slik det framkommer av følgende tabell: (alle tall i mill.kr.) 17

Anlegg Netto investeringsbehov Brutto årlig FDV kostnad Greåker interkommunalt anlegg 179,2 8,4 Greåker fylkeskommunalt anlegg 88,3 4,1 Merkostnad interkommunalt anlegg Greåker 90.9 4,3 Frederik II interkommunalt anlegg 168,2 8,8 Frederik II fylkeskommunalt anlegg 156,1 7,5 Merkostnad interkommunalt anlegg Frederik II 12,2 1,3 Sum merkostnad interkommunale anlegg Greåker og Frederik II 103,0 5,6 5.4.3 Finansiering Det prinsipielle utgangspunktet for fylkeskommunen vil være at de to kommunene til sammen må dekke merkostnadene både på investering og drift i forhold til ordinære fylkeskommunale anlegg. Merkostnadene kan fordeles mellom kommunene etter ulike modeller. En måte kan være at en fordeler kostnadene etter faktisk bruk av anleggene mellom de to kommunene. Denne fordelingen vil ikke være kjent før anlegget er tatt i bruk, og kan endres over tid. Det må avtales fordeling av investeringskostnadene før bruken er kjent slik at en har forutsigbarhet i kommunene og en har sikret finansieringen. Over tid er det driften og ikke investeringskostnaden som utgjør det største beløpet. Kommunene bør ved etablering av samarbeidet bli enige om prinsipper for hvordan både investering og driftskostnader skal fordeles. For å utløse tilskudd til interkommunale anlegg må hver av kommunene forplikte seg på hver 5% av investeringen og 5% av driften. Prinsippene vdr. fordeling av merkostnadene av å etablere interkommunale idrettsanlegg må avklares mellom partene i et eventuelt forprosjekt. Vi har som en illustrasjon satt opp 3 alternativ: Alternativ 1: Merkostnadene fordeles likt mellom de to kommunene Alternativ 2: Merkostnadene fordeles etter de faktiske merkostnadene, dvs. at Sarpsborg kommune dekker merkostnadene for flerbruksanlegget på Greåker og Fredrikstad kommune merkostnadene for flerbruksanlegget på Frederik II. Alternativ 3: Merkostnadene fordeles etter befolkningsandelen i de to kommunene. 18

6. Noen viktige problemstillinger ved organisering av et eventuelt interkommunalt idrettsanlegg 6.1 Eiere av interkommunale anlegg Utgangspunktet er at en skal løse fylkeskommunale behov og at fylkeskommunen inviterer kommunene inn i et samarbeid for at en også skal kunne gi gode tilbud til lokalbefolkningen. Fylkeskommunens utgangspunkt er derfor et offentlig eierskap. Dersom dette blir interkommunale anlegg, skal det i hovedsak dekke ulike treningsbehov for idrettslagene og andre frivillige grupper. Det er aktuelt med kafeteria ol. Det er også aktuelt med en viss tribunekapasitet. Dermed kan det bli aktuelt å selge billetter til ulike arrangementer. Det vurderes ikke som aktuelt å bruke anleggene til messer el. For at et fylkeskommunalt flerbruksanlegg skal kunne defineres som et interkommunalt anlegg, må det i tillegg minimum ha avtale med 2 kommuner. Det er krav om at de to kommunene skal gi investeringstilskudd og driftstilskudd i minimum 20 år. Det er ikke krav om felles eierskap, men det må uansett legge sopp til et langsiktig og forpliktende samarbeid. Ved valg av samarbeidsmodell for et interkommunalt anlegg må en ta hensyn til en rekke forhold som Hva sikrer kommunene og fylkeskommunen best styring og innflytelse over anlegget både i en byggefase og i den langsiktige utviklingen av anlegget? Hvilket ansvar og risiko er kommunene villige til å ta? Hvordan få en løsning som gjør at en får minst mulig moms? Hvordan unngå mistanke om kryss subsidiering i forhold til tildeling av tippemidler? Samarbeidet kan i prinsippet organiseres på følgende måter: Fylkeskommunen er eier og har samarbeidsavtaler med Sarpsborg og Fredrikstad kommune om tilskudd til investering og drift. Avtalen må regulere kommunenes forpliktelser i minimum 20 år. Det etableres en vertskommuneavtale etter kl. 28-1 a mfl. Det etableres et samarbeid etter kl. 27 enten som eget rettssubjekt eller ikke Det etableres et interkommunalt selskap etter Lov om interkommunale selskap Det etableres et samvirkeforetak etter Lov om samvirkeforetak Det etableres et aksjeselskap med fylkeskommunen og de to kommunene som eiere De ulike modellene kan forenklet karakteriseres på følgende måter, se tabellen nedenfor. Det vises for øvrig til notat utarbeidet av KS advokatene som følger som trykt vedlegg. Det er også gjort en kortfattet vurdering av fordeler og ulemper med alternativene: 19

Organisasjonsmodell Fordeler Ulemper 27- samarbeid Stor frihet til å velge hvordan det skal organiseres Godt tilpasset virksomhet som krever tilskudd fra eierne Unngår mistanker om Kryssubsidiering hvis eget rettssubjekt God eierstyring gjennom direkte folkevalgt styring hvis ikke eget rettssubjekt Fritatt for skatt på lik linje med kommune også når det er eget rettssubjekt Interkommunalt selskap etter IKS-loven (IKS) Et regelverk godt tilpasset virksomhet som ikke skal ha økonomisk avkastning som formål. Godt tilpasset virksomhet som krever tilskudd fra eierne Unngår mistanker om kryssubsidiering Ubegrenset solidaransvar Lite lovregulert kan lettere oppstå uklarheter enn der hvor dert er mer lovregulert Eget rettssubjekt - Ikke direkte styring, men styring gjennom styret som øverste organ i selskapet Må føres separate regnskap for å unngå kryssubsidiering i strid med konkurranseloven hvis ikke eget rettssubjekt Ubegrenset ansvar, dog ikke ut over avtalt eierbrøk eller avtalt prosentsats Skattepliktig på lik linje med AS og SA Ikke direkte styring, men styring gjennom representantskapet som øverste organ i selskapet. Aksjeselskap (AS) Samvirkeforetak (SA) Begrenset økonomisk ansvar Unngår mistanker om kryssubsidiering Begrenset økonomisk ansvar Unngår mistanker om kryssubsidiering Skattepliktig på lik linje med IKS og SA Mindre egnet for virksomhet som er avhengig av økonomisk tilskudd. Ikke direkte styring, men styring gjennom generalforsamlingen som øverste organ i selskapet Skattepliktig på lik linje med AS og IKS En samarbeidsavtale kan ivareta interessene både til fylkeskommunen, som eier, og til de to berørte kommunene. Det kan for eksempel gjøres ved at kommunene betaler leie ut fra en avtalt leiepris pr time eller ut fra deres andel av årlig tidsmessig bruk av de ulike delene av anlegget. Et felles eierskap vil normalt gi kommunene større innflytelse på driften av anleggene. Det vil særlig være aktuelt dersom det kan forventes eller ønskes at anlegget skal utvikle seg over tid. Da er det særlig viktig at kommunene er med på eiersiden. Dette behovet kan alternativt løses ved avtalt reforhandling av samarbeidsavtalen. Men en slik løsning vil ikke være like dynamisk som et felles eierskap. Et vertskommunesamarbeid, betyr at alle er eiere, men at en av partene, eksempelvis fylkeskommunen drifter anlegget på vegne av alle eierne gjennom en vertskommuneavtale. Fordelen er at anlegget inngår som en del av den fylkeskommunale og kommunale virksomheten, og partene har direkte styring med virksomheten. Dersom det er aktuelt med felles eierskap er Interkommunalt selskap eller aksjeselskap de vanligste modellene, men det kan også organiseres som et selskap etter kl. 27, da som eget rettssubjekt. Ulempen med denne selskapsformen i motsetning til interkommunalt selskap etter IKS-loven og aksjeselskap, er at regelverket er lite regulert. Dette krever at det utarbeides gode vedtekter som regulerer selskapssamarbeidet. En annen ulempe er at det er usikkert om denne organisasjonsformen vil bli videreført når det blir vedtas ny kommunelov. Sannsynligvis bortfaller organisasjonsformen og 20

erstattes av en ny form som i lovforslaget til ny lov er kalt et kommunalt oppgavefellesskap. Dette skal ikke kunne organiseres som eget rettssubjekt. Ved å velge selskap etter kl. 27, kan det ved ny kommunelov måtte påregnes at partene må gjennomføre endringer i selskapsformen/vedtekter. For å unngå denne usikkerheten bør organisasjonsformen ikke brukes, verken som eget rettssubjekt eller ikke. Et aksjeselskap har den fordelen at den økonomiske risikoen er begrenset til aksjekapitalen. Det er en relativt teoretisk vurdering, fordi eierne uansett vil ha behov for anlegget og derfor uansett må forventes å ville tilføre selskapet tilstrekkelig kapital til å sikre driften. Et interkommunalt selskap har den klare fordelen at den er underlagt Lov om momskompensasjon. 6.2 Momsregimet Fylkeskommuner og kommuner får kompensasjon for momskostnadene ved oppføring av bygg som brukes til offentlige formål (etter Lov om momskompensasjon). Det betyr at en fylkeskommune som bygger en flerbrukshall for å dekke skolens idrettsbehov får momsen kompensert. Det samme regelverket gjelder dersom anlegget stilles vederlagsfritt til disposisjon for allmennheten. Dette betyr at fylkeskommunen får full momskompensasjon dersom anlegget brukes av fylkeskommunen selv eller lånes ut uten vederlag til allmennheten. Avgrensning av begrepet utlån er stram. Det kan bare aksepteres symbolsk betaling. Skattedirektoratet legger til grunn at kostnadsdekning for vask er øvre grense for hva som ligger i symbolsk betaling. Dersom en aktør for eksempel har førsterett til bruk, uten betaling, defineres det som utleie og det gis ikke momskompensasjon. Et idrettslag er ikke definert som kommunal bruker. I forhold til momsregelverket har det derfor ikke noen betydning om kommunene er medeiere eller ikke. Det som styrer håndteringen av moms i forhold til idrettslag og andre ikke kommunale brukere, er om de må betale leie eller ikke, og om brukerne kan anses som «allmennheten». Lov om momskompensasjon for kommuner og fylkeskommuner gir kommuner, fylkeskommuner og interkommunale foretak organisert etter kommuneloven eller annen kommunal særlovgiving, kompensasjon for kjøp av varer og tjenester som skal brukes i den kompensasjonsberettigede virksomheten. Dersom fylkeskommunen leier ut til momspliktig eller kompensasjonsberettiget virksomhet, har en mulighet for frivillig registrering. Da legger fylkeskommunen på full moms ved utleie og leietaker kan få fradragsrett på den inngående avgiften. Fra 2015 er det tilstrekkelig å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret for å være ansett som frivillig registrert. Det er leietaker som har ansvaret for å søke om fradragsrett. Idrett er ikke momspliktig virksomhet. Unntaket er når det drives omsetning, for eksempel billettsalg, parkering, salg i kafeteria, salg av suvenirer, annonsesalg mv. Det gis rett til forholdsmessig kompensasjon der anlegget delvis brukes til skoleformål (kompensasjonsberettiget virksomhet) og delvis til annen virksomhet hvor det ikke er rett til kompensasjon. Den forholdsmessige andelen regnes ut fra hvor stor del av tida anlegget leies ut. Det aksepteres normalt inntil 5 % utleie uten at det gjøres forholdsmessig avkortning av momskompensasjonen. Fra 2010 er det også etablert en ordning med momskompensasjon for anlegg som bygges av andre enn kommuner og fylkeskommuner. Det må søkes om kompensasjon. Ordningen håndteres av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Til nå har de som har søkt fått tilbake det meste av det de har søkt refundert. Men det vil alltid være en usikkerhet omkring hvor mye som refunderes. Dette i motsetning til kommuner og fylkeskommuner underlagt Lov om momskompensasjon, hvor det ved søknad gis 100 % refusjon. 21

Momsregimet reiser flere viktige problemstillinger som fylkeskommunen og eventuelt kommunene må ta stilling til, bla: 1. Skal idrettslag og andre ikke kommersielle virksomheter få låne anlegget til en symbolsk betaling eller skal det betales leie? Dersom det betales leie får ikke eier av anlegget momskompensasjon for den forholdsmessige andelen som brukes til andre enn fylkeskommunen. Siden anlegget primært bygges for fylkeskommunal bruk, er det naturlig at en slik merkostnad må dekkes av kommunene. Det må beregnes nærmere hva som er tapt kompensasjon for moms i forhold til hva som er påregnelige leieinntekter fra idrettslag og andre ikke kommersielle funksjoner. 2. Hvordan håndtere momspliktig virksomhet som billettinntekter, kafeteriasalg, reklameinntekter mv? Hva må påregnes av momspliktig virksomhet og hvilke konsekvenser har det for redusert momskompensasjon? Dersom det er enighet om at en skal etablere interkommunale anlegg, eller på annen måter tilbyr flerbruksanlegget til andre enn fylkeskommunens brukere, må konsekvensene i forhold til momsregimet beregnes grundig og avtalte løsninger følges opp gjennom klare leieavtaler. Vi har sett nærmere på erfaringene fra andre interkommunale anlegg. Erfaringene for eksempel fra Sør Amfi, som er kombinert flerbruksanlegg og anlegg for turn og elitehåndball, er at en kan regne med at en får tilbake ca. 80 % av momsen. Endelig svar får en først når anlegget er prosjektert og det er gitt bindende forhåndsuttalelse fra Skatt Øst. 6.3 Byggherrerollen Investeringstilskuddet gis ut fra godkjent byggekostnad. Den som er byggherre tar i utgangspunktet ansvaret i forhold til merkostnader eller forsinkelser (som også kan ha økonomiske konsekvenser). Fra et kommuneståsted kan det være en fordel at en ikke er byggherre fordi en da må påregne å ta sin andel av eventuelle merkostnader. Særlig dersom fylkeskommunen er den store aktøren og kommunene små, må forventes at fylkeskommunen sitter i førersetet, mens kommunene likevel får en andel av merkostnadene. Det kan gi kommunene liten reell innflytelse og en andel av regningen. Sett fra fylkeskommunen kan motsatt hevdes at dersom fylkeskommunen alene skal være byggherre, vil en kreve i avtalen at kommune også tar ansvaret for en andel av merkostnadene. Dersom fylkeskommunen stiller et slikt krav, vil det beste også for kommunene være å sitte som byggherre og ha mulighet for å styre på løsninger som ivaretar deres interesser, både på kort og lang sikt. 6.4 Ansvaret for drift Bestemmelsene om interkommunale anlegg gir både fylkeskommunen og kommunene et ansvar for de reelle driftskostnadene minimum i et 20 års perspektiv. Dette tilsier at kommunene bør gå inn på eiersiden slik at de har innflytelse på driften. I et levetidsperspektiv er det driften som utgjør den største kostnaden. Disse kostnadene er det også relativt god mulighet for å påvirke. Det bør derfor ha særlig stor interesse å ha innflytelse på driften. 22

6.5 Foreløpig konklusjon Det ene hovedspørsmålet er om fylkeskommunen skal eie anlegget alene eller om kommunene bør gå inn på eiersiden. Dersom en legger funksjoner i anlegget som tilfredsstiller kravene til interkommunalt anlegg, tilsier den foreløpige vurderingen at kommunene bør gå inn på eiersiden og at selskapet bør organiseres som et interkommunalt selskap (IKS) etter kommuneloven. Det gir noen klare fordeler: Redusert usikkerhet ifht. moms ved bruk for fylkeskommunen og eierkommunene Større mulighet for kommunene til å være med på styringen, både i byggefasen og i driftsfasen Kommunene kan definere tilskuddet som en investering og må ikke finansiere over driften Utfordringen fra kommunene er om de får tilstrekkelig innflytelse siden de sannsynligvis får en vesentlig mindre eierandel enn fylkeskommunen. Dette kan løses gjennom klare avtaler. En annen utfordring med IKS er at det drifts- og styringsmessig mer eller mindre vil ligge utenfor den ordinære kommunale organisasjonen. Alternativet kunne vært et aksjeselskap eid av kommunene og fylkeskommunen. Fordelen kunne vært et klarere kommersielt fokus for å skaffe leieinntekter. Ulempen er dels at det skaper større usikkerhet ifht. moms, utfordringer ifht. tippemidler og at det på samme måte som et IKS vil ligge på siden av den ordinære kommunale organisasjonen. Det presiseres at arbeidsgruppa ikke har gitt anbefalinger om valg av samarbeidsmodell og at partene bør sette ned en egen gruppe på ledernivå som arbeider videre med dette i fellesskap. 7. Vegen videre Denne rapporten er tenkt som grunnlag for en politisk avklaring av om det er aktuelt å gå videre i form av å gjennomføre et forprosjekt før det fattes en endelig beslutning om et eventuelt samarbeid om å etablere interkommunale idrettsanlegg i Sarpsborg og Fredrikstad. Et forprosjekt for en flerbrukshall gir en kalkyle med en usikkerhet på ca. 10 %. Parallelt må det arbeides videre med organiseringsmodell/eierform og utarbeides forslag til prinsipper for kostnadsfordeling mellom partene. På grunnlag av gjennomført forprosjekt bør kommunene kunne ta endelig stilling til om de vil etablere et samarbeid om et interkommunalt anlegg. Dersom endelig positivt vedtak må samarbeidet mellom partene formaliseres. Når en velger samarbeidsform må en samtidig bla ta stilling til hvem som skal være byggherre og derfor være ansvarlig for den videre prosjekteringen. I en eventuell videre prosjektering vil det være helt avgjørende å ha fokus på driftssiden, med etablering av en profesjonell driftsorganisasjon som involveres tidlig i prosessen og stram styring av prosjektutvikling og -gjennomføring. 23

24