8. Næringsliv og arbeidsplassutvikling En positiv arbeidsplassutvikling, både det å skape nye og det å videreutvikle eksisterende arbeidsliv er viktig for regional og lokal utvikling. Bortfall av arbeidsplasser vil over tid medføre fraflytting og også redusere muligheten for innflytting. Dette vil påvirke befolkningsutviklingen og bosettingsmønsteret i store deler av fylket. I neste omgang vil en da redusere mulighetene for å utnytte s ressurser. Næringsstrukturen i kjennetegnes av en stor andel arbeidsplasser innenfor næringer som er i nasjonal og internasjonal tilbakegang. Samtidig har fylket en lav andel arbeidsplasser innenfor næringer som vokser. Offentlig sektor utgjør 36 prosent av arbeidsplassene i fylket. I er det store regionale forskjeller mht. næringsstruktur og arbeidsplassutvikling. Størsteparten av veksten kommer i regionsentrene. I tillegg til at offentlig sektor er domine- rende i alle regioner er jord- og skogbruk viktige næringer. Arbeidsplasser basert på varer fra primærnæringene er viktige mht. verdiskapingen i fylket. Næringslivet i kjennetegnes videre av at det er lite FoU-intensivt og at det er en stor andel små bedrifter (mindre enn 5 ansatte). Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for 2017 73
8.1 Utvikling av arbeidsplasser Offisiell arbeidsplass-statistikk viser en nedgang på alle geografiske nivå fra 2014-2015. Noe av forklaringen på dette er en endring i statistikk-grunnlaget fra SSB. Det kan derfor være noe usikkerhet mht. å sammenlikne tall over tid før og etter 2015. Ser man på arbeidsplassutviklingen over en lengere periode, er det likevel klart at den har vært svak i i sammenlikning med snittet for. For perioden 2010-2014 ser vi imidlertid positive tendenser for flere av s regioner. Særlig Hamarregionen har hatt god og høyere vekst enn for landet som helhet. Over tid har Sør-Østerdalen, Kongsvingerregionen og Fjellregionen hatt nedgang i antall arbeidsplasser. I oversiktene over kommune-vise endringer i antall arbeidsplasser, ser man at det er litt flere kommuner i som har hatt nedgang i antall arbeidsplasser enn fremgang i et femårig perspektiv. Fra 2010-2016 var det en vekst på totalt 549 arbeidsplasser i. Den største prosentvise reduksjon i antall arbeidsplasser finner vi i Engerdal og Rendalen, mens kommunene med størst vekst er Ringsaker, Løten og Alvdal. I et ettårig perspektiv fra 2015 til 2016 har Trysil, Kongsvinger og Grue hatt den største prosentvise vekst i antall arbeidsplasser, mens den største prosentvise nedgang var i Våler. 110% 108% 106% 104% 102% 100% 98% 96% 94% 92% 90% 109% 107% 105% 103% 101% 99% 97% 95% Arbeidsplassutvikling 2010-2016 (etter sysselsattes arbeidssted) Arbeidsplassutvikling 2010-2015 Hamarregionen; 105 Hamarregionen; 105 ; 103 ; 103 ; 101 ; 101 Sør-Østerdal; 98 Kongsvingersregionen; Glåmdalsregionen; 98 98 Sør-Østerdalsregionen; Fjellregionen; 95 98 Fjellregionen; 95 Nord-Østerdal; 94 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 93. Kilde: PANDA. Indeksert arbeidsplassutvikling 2010-2016 (pr.31.12) på regionnivå, fylket og landet (2010=100%) Ringsaker Løten Alvdal Stange Åmot Hamar Nord-Odal Kongsvinger Sør-Odal Elverum Eidskog Os Våler Tolga Trysil Grue Åsnes Stor-Elvdal Tynset Folldal Engerdal Rendalen Prosentvis endring arb.plasser 2010-2016 -20% -15% -10% -5% % 5% 10% Trysil Kongsvinger Grue Stange Løten Åsnes Ringsaker Engerdal Tynset Tolga Elverum Eidskog Alvdal Hamar Os Åmot Nord-Odal Rendalen Folldal Sør-Odal Stor-Elvdal Våler Prosentvis endring arb.plasser 2015-2016 -7% -6% -5% -4% -3% -2% -1% % 1% 2% 3% Figur 94. (venstre) og Figur 95. (høyre). Prosentvis endring i antall arbeidsplasser 2010 2016 / 2014-2016 (pr 31.12). Rangert. Kilde: Panda 74 Fylkesstatistikk for 2017 Næringsliv og arbeidsplassutvikling
8.2 Kommunal tjenesteyting er størst Vi ser her på næringsstrukturen ut i fra hvilke næringer som sysselsetter flest personer. Kommunal tjenesteyting er den klart største næring, både i og for øvrig. Denne sektoren sysselsatte over 21 000 personer i i 2016. Etter kommunal tjenesteyting følger varehandel og statlig tjenesteyting som begge har cirka 10 000 ansatte. Med over 36% sysselsatte innenfor offentlig tjenesteyting har flere offentlig arbeidsplasser enn som helhet (30%). Arbeidsplassutviklingen varierer innenfor næringer og regioner: Hamarregionen har flest næringer i vekst, og samsvarer mest med utviklingen på nasjonalt nivå. De to regionene i Østerdalen ligger i den andre enden av skalaen med en tilbakegang i flertallet av næringer. I Kongsvingerregionen er utviklingen for de forskjellige næringene noe mer positiv enn i Østerdalen, men også her er det tilbakegang for de tradisjonelle industrinæringene. Sør-Østerdalen er regionen med flest offentlige arbeidsplasser med en andel på over 43% ved utgangen av 2016. Dette skyldes en høy andel statlige arbeidsplasser (høgskole, sjukehus og forsvar). Differanse Trebearbeidende industri -368 Jordbruk -191 Varehandel (inkl.rep.kjøretøy) -124 Kraft og vannforsyning -96 Overnattings- og serveringsvirksomhet -52 Skogbruk -35 Fiske, fangst & oppdrett 6 Ufordelt og uoppgitt 7 Forlag og grafisk industri 46 Kommunal tjenesteyting 72 Næringsmiddelindustri 76 Post og telekom.&transport 91 Statlig tjenesteyting 130 Privat tjenesteyting 179 Opplevelsesnæringer (inkl.reiseliv) 192 Industri for øvrig (inkl.oljeutv og bergverksdrift) 209 Bygge- og anleggsvirksomhet 711 Fin.og foretn.messig tjenesteyting (inkl. FoU) 744 Tabell 12. Kilde Panda. Tall pr. 31.12. Store prosenttall innenfor enkeltnæringer vil ofte kunne forklares med at dette er nye næringer / det var tidligere små næringer Fjellregionen og Hamarregionen har den laveste andel offentlige arbeidsplasser i på cirka 34%. I Fjellregionen utgjør jordbruk en stor andel av næringene med nesten 8% mot under 1,4% på landsplan. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for 2017 75
I alle s regioner er jordbruk en større næring enn på landsplan, men samlet sett utgjør denne næringen likevel en liten del av alle sysselsatte (4% er sysselsatt innenfor jordbruk i ). Det samme gjør seg gjeldende for skogbruksnæringen som utgjør 1,3% i mot 0,2% på landsbasis. Relaterte næringer som den trebearbeidende industri og næringsmiddel-industrien utgjør samtidig også en større andel i enn i. I forhold til hele, har en lav andel sysselsatte innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting samt innenfor industri for øvrig (inkl. oljeutv. og bergverksdrift). Hovedutfordringen for med hensyn til arbeidsplassutvikling er en næringsstruktur bestående av næringer som er i tilbakegang og få næringer som er i nasjonal og internasjonal vekst. Figur 96 viser hvordan arbeidsplassutviklingen ville vært dersom hadde hatt samme arbeidsplassutvikling som i. For det første ville det vært etablert mer enn dobbelt så mange arbeidsplasser (2 103 mot 549) for perioden 2010-2016. For det andre ville fylket mistet rundt 370 arbeidsplasser innenfor trebearbeidende industri, og 315 innenfor varehandel og jordbruk. Dette ville vært kompensert med en sterk vekst innenfor finans og forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg og øvrig industri. Arbeidsplassutvikling i hvis den tilsvarte den nasjonale utviklingen Fin.og foretn.messig tjenesteyting (inkl.fou) Bygge- og anleggsvirksomhet Industri for øvrig (inkl.oljeutv og bergverksdrift) Opplevelsesnæringer (inkl.reiseliv) Privat tjenesteyting Statlig tjenesteyting Post og telekom.&transport Næringsmiddelindustri Kommunal tjenesteyting Forlag og grafisk industri Ufordelt og uoppgitt Fiske, fangst & oppdrett Skogbruk Overnattings- og serveringsvirksomhet Kraft og vannforsyning Varehandel (inkl.rep.kjøretøy) Jordbruk Trebearbeidende industri -600-400 -200 0 200 400 600 800 1000 Figur 96. Kilde Panda. Tall pr. 31.12 for perioden 2010 2016. Hvis tallet for en næring er null, betyr det at det at det innenfor denne næringen ikke er noen forskjell er på den utviklingen har hatt og utviklingen i for øvrig. 76 Fylkesstatistikk for 2017 Næringsliv og arbeidsplassutvikling
8.3 Mange små bedrifter I noen kommuner har nesten 80% av bedriftene ingen ansatte (typisk enkeltmannsforetak) (se figur på neste side). Dette gjelder f.eks. for Tolga og Rendalen. I tillegg har begge kommunene ca. 10% bedrifter med 1-4 ansatte. Det betyr at kun er i overkant av 10% av bedriftene har fem eller fler ansatte. I Hamar og Elverum er det 20% av bedriftene som har mer enn fire ansatte. I Ringsaker er det 3 500 bedrifter. Dette er 250 fler enn i Hamar. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Bedrifter, fordelt etter størrelse Hamarreg. Glåmdalsreg Sør-Østerdalsreg Fjellregionen Det er færrest bedrifter i de nordlige deler av. Ved siden av at dette er mindre kommuner skyldes lave tall også at primærnæringen ikke er med i statistikken. Dette er områder hvor denne næringen står sterkt eller har en stor andel av bedriftene. Ingen ansatte 1-4 ansatte 5-9 ansatte 10-19 ansatte 20-49 ansatte 50-99 ansatte 100-249 ansatte 250 ansatte og over Figur 97. Andel bedrifter med mindre enn 5 ansatte pr.1.jan.2017. Kilde SSB, tabell 10308. Figur 97 viser fordeling på bedriftsstørrelse i de forskjellige regionene, samlet og i. har en høyere andel småbedrifter enn gjennomsnittet i, men det er store variasjoner mellom kommunene i fylket. 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 Antall bedrifter kommunefordelt Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for 2017 77
Andel bedrifter med mindre enn 5 ansatte (unntatt off.forvaltning og primærnæringer) Tolga Rendalen Folldal Os Grue Eidskog Alvdal Engerdal Holtålen Åsnes Nord-Odal Våler Sør-Odal Løten Tynset Stor-Elvdal Åmot Stange Ringsaker Trysil Kongsvinger Røros Elverum Hamar 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Ingen ansatte 1-4 ansatte Figur 98. Bedrifter fordelt etter størrelse og region pr.1.jan 2017. Kilde SSB tabell 10308. 78 Fylkesstatistikk for 2017 Næringsliv og arbeidsplassutvikling
8.4 Antall nyetableringer I løpet av 2016 ble det registrert 1 737 nye foretak i (primærnæringer og offentlig forvaltning ikke medregnet). Det er fem prosent fler enn året før. På nasjonalt nivå var det i samme periode en økning på 2,5%. Tabell 13 viser antall nyetablerte foretak på regionnivå for perioden 2010-2016). Med unntak av Sør-Østerdalsregionen har alle regioner hatt en vekst i antall nyetableringer det siste året. For alle regionene er tendensen en vekst hvis en ser på perioden fra 2010 og fram til utgangen av 2016. Hamarregionen har hatt den sterkeste veksten. Tallunderlaget viser at det er i regionsentrene den største veksten har kommet de siste årene med unntak av Hamarregionen, hvor Ringsaker har hatt størst vekst det siste året. I Sør-Østerdalregionen kom 172 av 299 nyetableringer i Elverum. Av de 422 nyetableringene i Glåmdalsregionen kom 159 i Kongsvinger. I Fjellregionen bidro de to regionsentrene, Røros og Tynset, med totalt 109 av 214 nye bedriftsetableringer. Figur 99 viser utviklingen i antall nyetableringer for antall nyetableringer i, Oppland og landet som helhet. Som det fremgår har begge fylkene og hatt vekst i den forgangne perioden. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Hamarregionen 631 593 664 735 728 735 802 Kongsvingerregionen 362 341 430 441 442 418 422 Sør-Østerdalsregionen 245 233 272 291 277 308 299 Fjellregionen 159 147 164 152 164 191 214 Tabell 13. Antall nyetableringer på regionalt nivå fra 2010 til 2016. Kilde: SSB tabell 07197. Utvikling nyetablerte foretak (unntatt off.forvaltning og primærnær.) 2010-16 135% ; 132% 130% Oppland; 126% 125% ; 126% 120% 115% 110% 105% 100% 95% 90% 85% 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Figur 99. Indeksert utvikling i antall nyetablerte bedrifter. 2010= 100%. Kilde SSB tabell 07197. Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for 2017 79
8.5 Lav FoU-aktivitet i Til tross for at har lav næringslivsrettet FoU-aktivitet viser innovasjonsundersøkelser at s bedrifter scorer høyt når det gjelder dette. og Møre og Romsdal har høyest andel foretak med produktinnovasjon innenfor vareproduserende sektor. Innenfor tjenesteytende sektor kommer også fylkets bedrifter høyt i en nasjonal sammenheng. scorer relativt lavt på statistikker som omhandler forskning og utvikling. kommer nest sist på fylkesoversikten over FoU-utgifter og ligger langt under landsgjennomsnittet. Årsaken til dette er at har en lav andel bosatte med høgskole- og universitetsutdanning og en stor andel næringer som er lite forskningsintensive (sterk sysselsettingsmessig forankring i jord- og skogbaserte næringer, reiseliv og næringsmiddelindustri). Dette er næringer som pr i dag er lite forskningsdrevet. I tillegg er noe av forklaringen på det lave nivået på FoU-aktiviteten et resultat av den sterke sentraliseringen i norsk forskning. Av s forskningsråds tildelinger til universitets- og høgskoleforskning i 2015 gikk 85% av alle tilsagnene til de fem store universitetsfylkene. Utviklingen i FoU-aktiviteten har vært noe ujevn i perioden fra 1999, med sterk vekst de første årene, deretter en stabil eller stagnerende utvikling, for så å vokse litt de siste årene. I perioden 2009 2015 har det vært en vekst på 72% i samlede FoU utgifter i mot 44 prosent for (løpende priser). Næringslivet er generelt preget av å ha lite FoU-aktivitet, men det foregår noe blant annet i tilknytning til deler av næringsmiddelindustrien og i virksomhet knyttet til bioteknologi. På bakgrunn av den lave FoU-aktiviteten mottar også fylket en relativt lav andel av bevilgningene fra Forskningsrådet, på 0,6%. Andel sysselsatte med høyere utdanning Andel offentlig finansiering av FoU Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon³ FoU-utgifter totalt per innbygger 3 2 1 0 Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ FoU-utgifter i UoH-sektoren per innbygger FoU-intensitet i næringslivet² 2009 2015 2009 2015 Samlede FoU-utgifter, mill.kr kr 179 kr 308 kr 41 885 kr 60 200 Pr. innbygger kr 920 kr 1 575 kr 8 199 kr 11 601 %-vis økning 2009-2015 72% 44% Herav næringsliv mill kr 75 138 Herav instituttsektoren mill kr 29 56 Herav høgskolene mill kr 75 114 Bevilget fra forskningsrådet mill. kr (%-andel av nasjonal) 40* 49 (0,6%) Figur 100. og Tabell 14. Framstilling av sentrale FoU-indikatorer. Figuren øverst viser tall for år 2014-2016. *Tall for 2010 80 Fylkesstatistikk for 2017 Næringsliv og arbeidsplassutvikling
Møre og Romsdal Vestfold Agderfylkene Oppland Sør-Trøndelag Hordaland Akershus Rogaland Oslo Østfold Nord-Trøndelag Telemark Buskerud Nordland Troms/Finnmark Sogn og Fjordane Andel foretak med produktinnovasjon vareproduserende-sektor % 5% 10% 15% 20% 25% Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Oppland Hordaland Rogaland Akershus Nordland Sogn og Fjordane Vestfold Troms/Finnmark Agderfylkene Telemark Buskerud Møre og Romsdal Andel foretak med produktinnovasjon tjenesteytende sektor Oslo Østfold % 5% 10% 15% 20% 25% Figur 101. Andel foretak med produktinnovasjon, vareproduserende sektor. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 7 Figur 102. Andel foretak med produktinnovasjon, tjenesteytende sektor. Kilde: SSB, Innovasjonsundersøkelsen 6 Næringsliv og arbeidsplassutvikling Fylkesstatistikk for 2017 81
- utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i 2014-2016. Fylke FoU-utgifter totalt per innbygger 0,14 1,0 FoU som andel av fylkets bruttoprodukt¹ 0,18 1,0 FoU-utgifter i UoH-sektoren per innbygger 0,16 1,0 FoU-intensitet i næringslivet² 0,14 1,0 Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet 0,65 1,0 Andel tilsagn fra Innovasjon med innovasjon³ 0,69 1,0 Andel offentlig finansiering av FoU 1,23 1,0 Andel sysselsatte med høyere utdanning 0,56 1,0 Kilde: SSB/NIFU, FoU-statistikk og SSB, Innovasjonsundersøkelsen 2014-16 FoU-aktivitet i FoU-utgifter etter sektor (2015) mill. kr Andel av (%) Universitets- og høgskolesektoren 114 0,6 Instituttsektoren 56 0,4 Næringslivet 138 0,5 Helseforetak (inngår i UoH- og instituttsektor) 68 1,7 Totalt 308 0,5 FoU-aktivitet etter innbyggere (2015) FoU per innbygger i kroner 1 575 11 601 Forskere/faglig personale per 1 000 sysselsatte 6 20 Finansiering av FoU og innovasjon (2016) mill. kr Andel av (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 49 0,6 Herav næringsrettet forskning 23 0,6 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) 318 1,2 Innovasjon - brutto-tilsagn 237 3,8 Innovasjon - netto-tilsagn 106 3,6 Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode og sektor (2014) i 1000 kr Universitets- og høgskolesektoren 49 106 Instituttsektoren 1 286 Næringslivet 73 51 Forskningssentre under Forskningrådets senterordninger (2016) Sentre for fremragende forskning (SFF) Ingen 21 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Ingen 38 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Ingen 11 Annen tjenesteyting Forretningsmessig tjenestyting Faglig, vitensk. og tekn. tj.yting Finansiering, forsikring, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Bergverk, elforsyning, bygg og anlegg Industri Jordbruk, skogbruk og fiske Fordeling av tilsagn fra Innovasjon 2016. % 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% Figur 103. Fordeling av tilsagn fra IN 2016 fordelt etter næring. Kilde: Indikatorrapporten 2017 Nøkkelindikatorer FoU i Hedmak. Kilde: Indikatorrapporten 2017 82 Fylkesstatistikk for 2017 Næringsliv og arbeidsplassutvikling