HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE

Mottakere iht. høringsliste Deres ref: Vår ref: 2017/17900 Dato: 28.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE Hovedinnhold i forskriftsutkastet På vegne av Landbruks- og matdepartementet (LMD) sender Mattilsynet forslag til endringer i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) på høring. Endringene som foreslås gjelder bestemmelser knyttet til plantesykdommene pærebrann og rød marg, samt skogskadegjøreren asiatisk askepraktbille (Agrilus planipennis), og innebærer: forbudet mot introduksjon og spredning av pærebrann presiseres, slik at bier tas inn som smittebærende emner utvidet importadgang for grunnstammer for eple og pære fra land der pærebrann forekommer utvidet adgang til omsetning av plantemateriale fra områder i Norge som ikke er anerkjent som frie for pærebrann lemping i testkravene for rød marg for jordbærplanteprodusenter som ikke omsetter planter til videre ervervsmessig dyrking saget trevirke av ask med opprinnelse eller bearbeidet i Canada kan importeres dersom et sett av sammensatte tiltak, inkludert varmebehandling på offisielt godkjente anlegg, er gjennomført. Kravene er de samme som i dag gjelder for import fra USA. Bakgrunn for forslaget Plantesykdommen pærebrann kan spres med bier. I forskrift om tiltak mot pærebrann er det bestemmelser om at det, i områder med pærebrann, er forbudt å flytte bikuber deler av året. Dette er et forebyggende tiltak for å hindre smittespredning. For å tydeliggjøre i forskrift om plantehelse at det er forbudt å introdusere og spre pærebrann med bier, foreslås det nå å tilføye bier som smittebærende emner. Mattilsynet Saksbehandlere: Randi Ingunn Knudsen Tlf: 22778843, Kari Romstad Tlf: 22778458 Hilde Kristin Paulsen Tlf. 22779140 E-post: postmottak@mattilsynet.no] Postadresse: Felles postmottak, Postboks 383 2381 Brumunddal Telefaks: 23 21 68 01

Høsten 2015 ble det åpnet for import av produksjonstrær av eple (Malus domestica) og pære (Pyrus communis) fra land hvor pærebrann forekommer. I tillegg ble det for pære gitt mulighet til import av grunnstammer tilhørende arten Cydonia oblonga. Det ble ikke åpnet opp for tilsvarende import av grunnstammer som brukes til epletrær, og som ikke tilhører Malus domestica. Imidlertid er slike grunnstammer ofte krysninger og tilhører ikke nødvendigvis Malus domestica. Noen grunnstammer av andre arter av Pyrus enn Pyrus communis er tatt i bruk i Europa, og er sikkert på vei til Norge etter hvert. Vi ser et behov for å utvide importadgangen noe. Det foreslås derfor å åpne opp for import av grunnstammer av andre Malus-arter enn Malus domestica og andre Pyrusarter enn Pyrus communis. Forskrift om plantehelse ble sist endret av Landbruks og matdepartementet i november 2017. Asiatisk askepraktbille (Agrilus planipennis) ble da oppført på lista over planteskadegjørere det er forbudt å introdusere og spre i Norge, og det ble satt krav til import av bl.a. trevirke av ask fra land hvor skadegjøreren forekommer. I forbindelse med den internasjonale høringen i forkant av forskriftsendringen i 2017, ba USA s plantehelsemyndigheter om at deres system med sammensatte tiltak for å sikre eksport av saget og varmebehandlet askevirke fri for Agrilus planipennis ble anerkjent som et ekvivalent alternativ til de foreslåtte importkravene. Dette ble akseptert og innarbeidet som en del av forskriftens vedlegg 4A, punkt 39, som et alternativ, benevnt «Alternativ 4» i november 2017. Inneværende år har canadiske plantehelsemyndigheter bedt om at deres system, som er tilsvarende det amerikanske systemet, også blir akseptert som et alternativ for import til Norge. Systemet ble i 2016 akseptert for import til EU, foreløpig fram til 31.12.2018. For å kunne omsette norskprodusert plantemateriale av vertplanter for pærebrann, er det krav om at det skal komme fra et område som Mattilsynet, med bakgrunn i internasjonale standarder og på grunnlag av flere års undersøkelser, har anerkjent som fritt for pærebrann. Noen planteskoler tilfredsstiller ikke dette kravet, fordi de ligger i andre deler av landet. Omsetning av slike planter har likevel blitt tillatt, på visse vilkår og etter søknad om dispensasjon. Fordi dispensasjoner skal være forbeholdt særskilte tilfeller og ikke være en fast ordning, foreslår vi nå i stedet å ta kravene for slike unntak inn i forskriften. Mattilsynet har vurdert innspill fra bransjen om at kravene til virksomheter med produksjon av jordbærplanter ble mer tyngende i 2016. Ansvaret for kontrollen med produksjon av 4B-kulturer ble da overført til den enkelte virksomhet. Blant annet er det i dag et generelt krav om testing for rød marg for alle typer produksjoner av jordbærplanter som skal omsettes. Vi foreslår nå å lempe på dette kravet, slik at testing bare skal kreves for de produksjonsstedene som omsetter planter til videre ervervsmessig dyrking (dvs. til kommersielle produsenter). Produksjonssteder som omsetter jordbærplanter bare til hobbydyrkere, vil dermed unntas fra testkravet. Det foreslåtte unntaket gjelder både frøformerte og vegetativt formerte planter fra både frilands- og veksthusproduksjon. Innholdet i forskriftsutkastet Forskriftsutkastet gjør endringer i plantehelseforskriftens vedlegg 2, 3, 4A og 4B, slik at det blir forbudt å spre pærebrann med bier, at importadgangen for grunnstammer for produksjonstrær av eple utvides noe, at vi innfører en rett til på visse vilkår å omsette pærebrannvertplanter fra planteskoler som ligger i områder med pærebrann, at vi anerkjenner Canadas system for å sikre at eksport til Norge av trevirke av ask er fritt for skogskadegjøreren asiatisk askepraktbille og at vi lemper noe på kravene til testing av jordbærplanter for de produsentene som bare omsetter til hobbydyrking. Forskriftens vedlegg 2, jf. paragraf 4 bokstav b) og paragraf 16, første ledd bokstav b), regulerer planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge dersom de forekommer på visse planter og andre smittebærende emner. Tabellen i vedlegget er inndelt i følgende fire undergrupper: «Insekter, midder, nematoder», «Sopper», «Bakterier» og «Virus». I undergruppen «Bakterier» foreslår vi en endring i rad nr. 3, som regulerer plantesykdommen pærebrann. Bier er et smittebærende emne for pærebrann. Fra før av er det bestemmelser om flytting av bikuber i forskrift om tiltak mot pærebrann. Vi foreslår nå å tilføye «Bier» i den femte kolonna for Side 2 av 6

«Planter og andre smittebærende emner» for å synliggjøre i plantehelseforskriften at bier kan være spredningsvei for pærebrann, og å forskriftsfeste et forbud mot å introdusere og spre pærebrann med bier. Endringen retter seg mot birøktere. Forskriftens vedlegg 3, jf. paragraf 16, første ledd, bokstav c), regulerer planter og andre smittebærende emner som det er forbudt å innføre dersom de har sin opprinnelse i områder som oppgis i tabellen. Vi foreslår en endring i rad nr. 6.1, som gjelder vertplanter for plantesykdommen pærebrann. De spesifiserte områdene som det er forbudt å importere fra, er land hvor pærebrann forekommer. Det ble i 2015 innført et unntak fra forbudet for produksjonstrær av henholdsvis Malus domestica (spiseeple) og Pyrus communis (spisepære). Plantemateriale av eple og pære kan, på visse betingelser, importeres til Norge, også fra land hvor pærebrann forekommer. Fordi Cydonia oblonga brukes som grunnstamme til pæretrær, ble det i 2015 også innført unntak fra importforbudet for Cydonia oblonga. Grunnstammer til epletrær er ofte krysninger, og deres opphav er ikke nødvendigvis alltid Malus domestica. I det foreliggende forslaget utvides derfor unntaket fra importforbudet til også å gjelde for grunnstammer til epletrær som hører til andre arter av Malus enn Malus domestica. Det vil si at vi foreslår en endring i kolonne 2 for planteslag, som innebærer at det vil bli tillatt å importere plantemateriale av Malus når det er brukt eller skal brukes som grunnstamme for epletrær. Mattilsynet er kjent med at grunnstammer av andre arter av Pyrus enn Pyrus communis er tatt i bruk som grunnstammer til pæretrær i andre land i Europa. Med tanke på å være i forkant av utviklingen, foreslås derfor unntaket fra importforbudet også å gjelde for grunnstammer til pæretrær som hører til andre arter av Pyrus enn Pyrus communis, tilsvarende det som foreslås for eple. I Norge er endringen relevant for importører og produsenter av eple- og pæretrær og eple- og pæreprodusenter. Den vil også være relevant for eksportører av plantemateriale av eple og pære i andre land. Forskriftens vedlegg 4A, jf. paragraf 17, første ledd, regulerer særskilte krav til innførsel av visse planter og andre smittebærende emner. Vi foreslår endringer i rad nr. 38 og 39 i denne tabellen. Endringen vi foreslår i rad nr. 38 i tabellen gjelder krav til plantemateriale av Malus domestica (spiseeple) og Pyrus communis L. (spisepære) og dessuten Cydonia oblonga Mill. (kvede), når kvede er brukt eller skal brukes som grunnstamme for pære. Når import av grunnstammer til eple av andre Malus-arter enn Malus domestica og grunnstammer til pære av andre Pyrus-arter enn Pyrus communis skal tillates, jf. den foreslåtte endringen i vedlegg 3, så skal også dette plantematerialet være omfattet av de særskilte kravene som er ført opp i nr. 38, og tilføyelse i kolonne 2 for planteslag er nødvendig. Vi foreslår i tillegg en endring i oppbygningen av dette punktet for å gjøre teksten mer leservennlig. Endringen er først og fremst relevant for eksportører av plantemateriale av eple og pære i andre land og eksportlandets plantehelsemyndigheter, men kan også ha betydning for norske importører og produsenter av eple- og pæretrær og norske eple- og pæreprodusenter. Mattilsynet foreslår videre å endre forskriftens vedlegg 4A, rad nr. 39, Alternativ 4 slik at saget, tørket og varmebehandlet trevirke av ask med opprinnelse eller bearbeidet i Canada kan importeres på tilsvarende vilkår som det som i dag gjelder USA. Dagens forskriftstekst viser i Alternativ 4 til anlegg godkjent av Animal and Plant Health Inspection Service (APHIS) i USA. Teksten forslås endret på de relevante punktene slik at det vises til «den nasjonale planteinspeksjonstjenesten», som i USA er APHIS og i Canada er Canadian Food Inspection Agency. Side 3 av 6

Forskriftens vedlegg 4B, jf. paragraf 5 første ledd, regulerer særskilte krav til innenlands produksjon og omsetning av visse planter og andre smittebærende emner. Vi foreslår endringer i rad nr. 1 og 2 i denne tabellen. Rad nr. 1 stiller opp krav til spesifiserte vertplanter for pærebrann, og ett av kravene er at plantematerialet som skal omsettes, skal komme fra et område som er anerkjent som fritt for pærebrann. Noen planteskoler med slik produksjon tilfredsstiller ikke dette kravet. Mattilsynet har imidlertid gitt en del dispensasjoner med tillatelse til omsetning av vertplanter for pærebrann fra noen virksomheter, under forutsetning av at visse vilkår har vært oppfyllt. Mattilsynet har gjennom mange år ført tilsyn for å sikre at både planteskolen og dens nærområde er fri for pærebrann. Imidlertid er det slik at dispensasjoner bare skal innvilges unntaksvis i særskilte tilfeller, og ikke være en fast ordning. Vi foreslår derfor å ta med et alternativ i forskriften som åpner for omsetning av pærebrannvertplanter fra produksjonssteder som ikke hører til områder som er anerkjent som frie for pærebrann. Vilkårene er bl.a. at visse arter av mispel (Cotoneaster) ikke finnes på eller innenfor en viss radius fra produksjonsstedet, at pærebrann ikke er funnet på plantene på produksjonsstedet eller eventuelle vertplanter i dets nærområde ved gjentatte inspeksjoner, og at testing for latent smitte ikke har avdekket smitte av pærebrann. Endringen er relevant for planteskoler som ligger i områder som ikke er anerkjent som frie for pærebrann, og som produserer vertplanter for pærebrann. Vedlegg 4B rad nr. 2 stiller krav til produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale av jordbær. To av kravene er knyttet til plantesykdommen rød marg i jordbær. Det ene kravet er at denne plantesykdommen ikke skal være kjent å forekomme på produksjonsstedet. Det andre kravet er at plantene på produksjonsstedet skal være testet for rød marg. Dette testkravet gjelder i dag for alle typer produksjoner av jordbærplanter som skal omsettes. I 2013 ble reglene for plantesykdommen rød marg endret, slik at vi gikk fra å ha et generelt forbud mot å spre rød marg, til et forbud mot å spre rød marg dersom den forekommer på planter og formeringsmateriale av jordbær. Bakgrunnen for denne endringen var at rød marg allerede hadde spredd seg til flere viktige områder for jordbærproduksjon i Norge. Det skulle imidlertid fortsatt være et viktig mål å sikre at kommersielle bærprodusenter av jordbær skulle ha tilgang på jordbærplanter fra produksjonssteder som var testet og funnet frie for rød marg. Dagens regelverk krever testing for rød marg for alle typer produksjoner av jordbærplanter som skal omsettes, dvs alle slekter og arter uavhengig av om produksjonen foregår på friland eller i veksthus, om plantene er frø- eller vegetativt formerte, og om plantene produseres med tanke på videre kommersiell produksjon eller til hobbydyrking. Testkravet er satt for å dokumentere at produksjonsstedet er fritt for rød marg. Imidlertid er det mange virksomheter (ca 200) som kun produserer mindre volum jordbærplanter, sammen med andre prydplanter, til hobbymarkedet. For disse produsentene synes kravet om testing å være unødvendig tyngende, sett opp mot målsetningen fra 2013. Vi foreslår derfor å endre kravet om testing, slik at det bare skal gjelde for de produksjonsstedene som omsetter til videre ervervsmessig dyrking. Virksomheter som produserer både til videre ervervsmessig produksjon og til hobbymarkedet, må fortsatt teste jordbærplanter fra hele produksjonsstedet, ikke bare fra den delen der det produseres for yrkesdyrkere. Det å fjerne kravet om testing for enkelte av jordbærplanteprodusentene, endrer ikke på at det vil være forbudt å spre rød marg med planter og formeringsmateriale av jordbær. Dette betyr at det fortsatt vil være forbudt å omsette jordbærplanter fra produksjonssteder med rød marg, eller mistanke om rød marg. Endringen er relevant for produsenter som på sine produksjonssteder dyrker jordbærplanter som ikke omsettes videre til kommersielle dyrkere. Side 4 av 6

Konsekvensutredning Forskriftens vedlegg 2, undergruppe Bakterier, rad nr. 3: Endringen synliggjør at bier kan være spredningsvei for pærebrann og får liten eller ingen konsekvenser for birøktere og liten eller ingen plantehelsemessige konsekvenser. Forskriftens vedlegg 3, rad nr. 6.1: For importører og produsenter av eple- og pæretrær og epleog pæreprodusenter innebærer endringen at også grunnstammer av andre Malus-arter enn Malus domestica og grunnstammer av andre Pyrus-arter enn Pyrus communis kan importeres til Norge fra land hvor pærebrann forekommer. Endringen får liten eller ingen plantehelsemessig konsekvens. Forskriftens vedlegg 4A, rad nr. 38: For eksportører av plantemateriale av eple og pære, eksportlandets plantehelsemyndigheter, importører og produsenter av eple- og pæretrær og epleog pæreprodusenter innebærer endringen at også grunnstammer av andre Malus-arter enn Malus domestica og grunnstammer av andre Pyrus-arter enn Pyrus communis som skal eksporteres til Norge, skal være produsert i henhold til de særskilte kravene i punktet. Endringen får liten eller ingen plantehelsemessig konsekvens. Forskriftens vedlegg 4A, rad nr. 39: Det har de siste årene vært en liten import av trevirke av ask fra Canada. Den foreslått forskriftsendringen forventes å kunne bidra til noe økt import, da vilkårene vil være samme som gjelder for import til EU. Forskriftens vedlegg 4B, rad nr. 1: Endringene gjelder et lite antall virksomheter (6 stk.) som nå vil slippe å søke om dispensasjon, dvs. en forenkling fra dagens ordning, må ta prøver og sende til analyse for latent smitte av pærebrann, og må bekoste analysene, dvs. en innskjerping, men testingsregimet er holdt på et lavt nivå etter tidligere innspill fra virksomhetene, må foreta inspeksjoner av planter på produksjonsstedet, dvs. en innskjerping, men dette er i tråd med moderniseringa som tidligere ble innført og ikke som et resultat av denne endringen. Endingene representerer en noe økt smitterisiko fordi tiltakene som vi nå foreslår som alternativ b i vedlegget, er noe mindre omfattende enn de vilkårene som tidligere har blitt gitt i dispensasjonssakene. At det nå importeres eple- og pæretrær fra land hvor pærebrann forekommer, etter en forskriftsendring i 2015, representerer en økt smitterisiko. LMD har bedt Mattilsynet om å vurdere bekjempelsesstrategien for pærebrann i lys av dette. At det lempes på kravene er et resultat av oppdraget fra LMD. Forskriftens vedlegg 4B, rad nr. 2: Endringen vil medføre en forenkling for de virksomhetene som produserer jordbærplanter til hobbymarkedet. Ved å lempe på testkravet fjernes en praktisk og økonomisk byrde som i dag anses som unødvendig å pålegge disse produsentene. Forvaltningsendringen i 2013 medførte at norske bærprodusenter i større grad enn tidligere måtte vektlegge forebyggende tiltak for å hindre innsmitte og spredning av rød marg. Dette innebærer blant annet å forsikre seg om at innkjøpte planter er produsert på produksjonssteder som er testet og funnet fri for plantesykdommen. Kommersielle bærprodusenter bør være oppmerksomme på at hagesentra som primært omsetter til hobbydyrkere, etter endringen vil omsette planter som ikke nødvendigvis er testet. Plantehelsemessig medfører endringen en noe større risiko for spredning av plantesykdommen rød marg. Imidlertid vil det fremdeles være forbudt å omsette jordbærplanter, også til hobbymarkedet, dersom det forekommer, eller er mistanke om rød marg. Øvrige krav til jordbærplanteproduksjon i vedlegg 4B nr. 2 vil fortsatt gjelde for denne gruppen av produsenter. Plantehelseforskriften pålegger dessuten alle produsenter av jordbærplanter å gjennomføre internkontroll, uansett størrelse på produksjonen og hvem de omsetter til. For øvrig viser samfunnsøkonomisk analyse for rød marg fra 2012 (vedlagt) at denne plantesykdommen allerede er etablert flere steder i landet, og sannsynligvis mer spredd enn vi har oppdaget til nå. På bakgrunn av dette anser vi at den plantehelsemessige risikoen ved å lempe på testkravet er liten. Side 5 av 6

Konsekvenser for Mattilsynet: Forskriftens vedlegg 4B, rad nr. 1: Endringene vil totalt sett være noe ressursbesparende for Mattilsynet. Saksbehandling av dispensasjonssøknader vil ikke lenger være nødvendig, og omfanget av tilsynet i og rundt de aktuelle produksjonsstedene vil bli noe redusert. Pr. i dag gjelder endringen kun en av Mattilsynets fem regioner. Vi anser at de øvrige foreslåtte endringene har liten eller ingen betydning for Mattilsynet. Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Endring i forskrift om plantehelse - diverse justeringer i vedlegg i etterkant av tidligere endringer Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: 1. oktober 2018 Med hilsen Anne Bøen Fungerende seksjonssjef planter Vedlegg: Forslag til forskrift om endringer i forskrift om plantehelse Liste over høringsinstanser Samfunnsøkonomisk analyse av forvaltningstiltak mot rød marg i jordbær Side 6 av 6