STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F22 Arkivsaksnr: 2017/9867-1 Saksbehandler: Terje Johnsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) i Stjørdal kommune - valg av driftsform Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) i Stjørdal legges ut på Doffin, slik at man sikrer valgfriheten og bredden i tilbudet ved at private tilbydere i tillegg til kommunen selv kan levere tjenestene Saksopplysninger Kommunestyret i Stjørdal fattet følgende vedtak i sitt møte 07.09.2017: «Rådmannen legger fram en sak for komite Levekår som redegjør for antall søknader om BPA, behandlingspraksis og rutiner. I saken redegjøres det for hvordan BPA håndteres i sammenlignbare kommuner og forskjellene mellom helsetjenester, støttekontakt og BPA, og hva som legges til grunn om BPA innvilges.» Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere personlig assistanse på (omfatter praktisk og personlig bistand, opplæring og støttekontakt) for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. BPA innebærer at brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Innen de timerammer som kommunenes vedtak angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre og til hvilke tider assistanse skal gis. Dersom tjenestemottakeren selv ikke kan være arbeidsleder, for eksempel på grunn av ung alder eller kognitive funksjonsnedsettelser, kan arbeidslederrollen ivaretas av noen som kjenner
tjenestemottaker godt, og som da kalles en medarbeidersleder. Medarbeidslederen ivaretar i slike tilfeller brukerstyringen/arbeidsledelsen sammen med eller på vegne av tjenestemottakeren. Etter pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 d har personer med stort og langvarig behov for personlig assistanse, eller personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år, en viss rett til å få disse tjenestene organisert som BPA. Personer som ikke kan ivareta arbeidsledelsen selv er også omfattet av rettighetsbestemmelsen. Også brukere som ikke faller inn under rettighetsbestemmelsen kan få tjenestene organisert som BPA der dette er hensiktsmessig, og kommunene er forpliktet til å ha et tilbud om BPA også til disse, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-8. Lovgrunnlag Brukerstyrt personlig assistanse er hjemlet i Pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a andre ledd og bokstav d, samt helse- og omsorgstjenesteloven 3-1. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b og c og 3-8. Målsetting BPA er en alternativ organisering av blant annet personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b. Formål er å bidra til at personer med bistandsbehov får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. Brukerstyringen som ligger i arbeidslederrollen er et virkemiddel for å legge til rette for større fleksibilitet og en selvstendig tilværelse. Målgruppe - Personer med stort og langvarige behov for personlig assistanse - Personer med behov for avlastning ved omsorg for hjemmeboende barn under 18 år og andre som kan nyttiggjøre seg denne organisasjonsformen. Kriterier/vurdering Det vises til rundskriv om rettighetsfesting av BPA. Kartlegging av brukers behov med IPLOS vurdering skal gjennomføres. Medisinske opplysninger fra fastlege innhentes ved behov.
Egenbetaling Det tas egenandel for den delen av tjenesten som omhandler praktisk bistand. Historikk Per i dag har Stjørdal kommune et fåtall brukere som har BPA,og dette er SIO- satsene som kommunen mottar for sine BPA-tjenestemottakere. - BPA dag/kveld pr time 350,- - BPA natt pr time 429,- Forvaltningskontoret i Værnesregionen har fremskaffet statistikk fra de tre siste år over antall søknader, både innvilgede og avslåtte. Dette antallet er så lavt, at det av personvernmessige årsaker ikke kan tas med i et slikt åpent saksframlegg. Det er selvsagt mulig å fremme dette som egen sak unntatt offentlighet, eller at komiteen velger å lukke deler av sitt møte for å få en muntlig fremstilling av de eksakte tall.
Fremtidig organisering med kommunen og private leverandører: Det vil bli viktig å få frem at noen må ha ansvar for BPA ordningen i kommunen/værnesregionen for å holde oversikt over: - Arbeidstid, arbeidsforhold og lønnsvilkår til tilbyderne overholdes (det er kommunene som vil være ansvarlig for å påse at firmaene overholder arbeidstidsbestemmelser, lønn til ansatte etc.) - Oppfølgingsansvar for brukerne/pårørende og at ordningen fungerer som den er tiltenkt. Sammenlignbare kommuner Det har vært ønskelig å se på hvordan andre kommuner håndterer BPA og det ble lagt vekt på at kommunene skulle være sammenlignbare, i form av innbyggertall og kostragruppe, med Stjørdal kommune. I kontakt med tjenesteledere hos tildelingskontorene/forvaltningskontorene i Steinkjer og Rana kommune får vi opplysninger om deres organisering og omfang av BPAordninger. Steinkjer kommune har fire tilbydere av BPA og disse er Uloba, Jag (assistanse), Dialog og kommunen selv. De har tyve brukere som har fått tildelt tjenesten BPA, hvorav ti av disse har valgt kommunen, mens de resterende ti har valgt Uloba som arbeidsgiver. Rana kommune har ikke hatt BPA ute på anbud og har ingen konsesjonsavtale med andre tilbydere av BPA. De har fire brukere som i dag har innvilget BPA og de har valgt å la tre av brukerne velge Uloba, mens èn bruker har kommunen som arbeidsgiver. Tilbakemeldinger fra kommunene viser en ulik håndtering av BPA-ordningen. Et syn som deles av begge kommunene er at bruk av private tilbydere er kostnadskrevende og vil være avhengig av tett oppfølging med tilbyderne for å lykkes. Vurdering BPA er en lovpålagt rettighet som kan benyttes for å innfri brukernes krav på helse- og omsorgstjenester. Når man skal sammenligne ellers sammenlignbare kommuner(kostra-gruppe 13), må man ta høyde for at norske kommuner har relativt frie tøyler i forhold til hvordan tjenestene ytes. Stjørdal kommune har et sterkt fokus på å yte gode tjenester i brukerens eget hjem, og det antas at en rekke tjenester som i andre kommuner defineres som BPA, i Stjørdal utføres i regi av hjemmebaserte tjenester. Der det tidligere ble presisert at nødvendig helsehjelp ikke skulle defineres inn i BPAordningen, kan dette nå kombineres.hva er nødvendig helsehjelp, hva er egentlig BPA og hva med støttekontakt som løsning på brukerens behov? Dette er avveininger som hjelpeapparatet gjør daglig, og for å sikre gode tjenester er det viktig at kommunen har gode kontrollrutiner for oppfølging og tilsyn med tjenestene. Med potensielt flere private tjenesteytere i tillegg til kommunen selv, vil kommunens ansvar for forsvarlig drift stå sentralt, og det må sikres at forvaltningsenheten har tilstrekkelig kompetanse på feltet.