Årsplan i Mat og Helse for 9.klasse Skoleåret 2018 2019 Faglærer Heidi Angelsen Uke Leksjon Kompetansemål Oppskrifter 34 1 Kjøkkenet som arbeidsplass Grønnsakssnacks med tre typer dipp s.32 Sconespinner s.103 35 2+3 Mat for glede og god helse,2,4,5 Grønnsakssuppe s.40 Tomatsuppe med brødkrutonger s.38 Rullekake s.141 36 Olweusuke/tur 37 4 Kjøkkenhygiene 38 5 Måltid og måltidsrytme Kokt laks og agurksalat s.60 Kokte poteter s.55 Semulepudding med rød saus s.172,2 Knekkebrød s.10 Koking av egg s.122 Frokostblanding s.9 Havregrøt s.9 Smoothie s.186 39 6+7 Mat og energi,2,3 Sei med kremet purre s.81 Hjemmelagde fiskepinner s.61 Pannekaker s.126 Rørte bær s.127 40 8+9 MF1,4 Fårikål s.56 Kokte poteter s.55 Eplekake s.144
41 Høstferie 42 10 Korn, mel, baking,2 Grove brød s.11 Grove horn s.12 Eggesalat s.123 Smør s.132 Ferskost s.133 Arme riddere s.131 43 Teoriøkt, basert på teori/kapitler fra før høstferien 44 Prøve, basert på teori/kapitler fra før høstferien Rydde og vaske kjøkkenet 45 11 Arme riddere 46 12 Mat og holdbarhet 47 13 God mat av rester MF1 MF 1 MF1,4 Tortillalefser s.69 To typer fyll til tortillas s.71 Guacamole s.74 Tomatsalsa s.74 Sjokolademousse s.181 Lakseburger s.76 Grove hamburgerbrød s.15 Majones s.134 Aioli s.135 Lapper s.141 Fiskegrateng med revne gulrøtter s.63 Strøkavring s.63 Tilslørte bondepiker s.175 48 14 Mat som tradisjonsbærer MK1,2 Kransekakestubber s.157 Krumkaker s.159 Serinakaker s.162 Hvite kakemenn s.164
Kokosmakroner s.164 Grove pizzavafler s.33 49 15+16 Å arrangere fest ML 1 MK1,2 Juletapas s.109-116 50 Risgrøt s.138 51 Juleferie 52 1 17 Norsk tradisjonsmat 2 18 Mat og kultur 3 19 MK1,2 MK2,3 Raspeballer s.79 Kålrotstappe s.79 Rødgrøt med melk s.171 Rogan josh s.90 Raita s.91 Nanbrød s.91 Fiskesuppe s.42 Smuldrepai med bær s.170 Vaniljesaus s.183 Rød fiskesuppe s.43 4 5 6 Maten i verden og matregler i ulike religioner MK2,3,4 Nudelsuppe s.47 Lasagne s.64 Vegetarlasagne s.65 Masala-torsk s.83 Svinekjøtt sweet and sour s.84 Chili con carne s.85 Empanadas s.89 Bliniser s.108 Pavlova s. 154 Fruktsalat s.183
7 20 Mat og identitet MK2,3 Sushi s.105 8 Vinterferie 9 20 Mat og identitet 10 21 Samisk mat og mattradisjon 11 22 Ut på tur 12 23 Mat fra landbruket 13 24 Mat fra havet ML 1 MK2,3 MK2 MK2 MK4 MF1,4 MF1 Gulrotkake s.146 Bidos s.96 Samisk brød s.25 Multekrem s.179 Foliepakke på bål s.118 Pinnebrød s.120 Foliestekt banan s.120 Suppelapskaus s.41 Boller/fastelavensboller s.26 Ørret i form s.82 Bærfromasj s.173 14 25 Dyrevelferd MF 4 Hamburger s.75 Vegetarburger s.77 Grove hamburgerbrød s.15 15 26 Mat, sesonger, årstider MF1 MK 4 Stekte epler s.177 Kyllingsalat s.98 marmorkake s.143 16 Påskeferie 17 27 Smakssansen MK4 Thailandsk fiskegryte s.68 Kokt ris s.67
18 28 Mattrygghet 19 29+30 Entreprenørskap-utvikling av eget produkt,5 MF2,3 Halvtørkete tomater s.35 Matmuffins med halvtørkede tomater s.35 Sitrussalat med karamellkrem s.184 Pai med forslag til tre typer fyll s.128 Salat med olje og eddikdressing s.100 Soppstuing s.126 Grove scones s.31 Eplemos s.174 Frysetøy av blåbær s.170 Pizzaznurrer s.24 Vegetariske vårruller s.94 Pastasalat s.99 Grunnoppskrift omelett s.124 20 Prøve MF4 MK1 21 31 Mat og helse videre i livet 22 Rydde og vaske kjøkkenet 23 Valgfritt 24 Pizzafest MK1,2 Grillspyd med grønnsaker, kylling, laks, biffkjøtt s.114 Stekte potetbåter s.115 Svinesatay med peanøttsaus s.115 Sukkerbrød med pynt s.150
Vurderingskriterier for Mat og helse etter 10.klasse Vurdering Retningsliner for sluttvurdering: KOMPETANSEMÅL KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KARAKTER Mat og livsstil Mål for opplæringa er at eleven skal kunne planleggje og lage trygg og ernæringsmessig god mat, og forklare kva for næringsstoff matvarene inneheld Presisering av målene: Planlegging 1. Finne frem redskaper/utstyr og ingredienser. 2. Kunne arbeide etter en plan. 3. Ha maten ferdig til rett tid. Orden under arbeid 4. Oppvaskprinsipper 5. Tørke og rydde på plass 6. Orden før under og etter arbeid Lese og forstå en oppskrift 7. Lese, forstå og arbeide etter en oppskrift. Ta miljøhensyn 8. Ta miljøhensyn Kunne prinsipper for 9. Smelting 10. Koking 11. Steking Smake til mat og utseende/anretning
12. Smake til mat og anrette maten delikat 13. Lage en gjærdeig a. Riktige redskaper b. Rett temperatur på væsken c. Rett rekkefølge og teknikk(deigen slipper bollen) d. Resultatet skal være en myk og glatt deig e. Rett før - og etterheving f. Rett utforming g. Rett steking/avkjøling 14. Bruke hygieniske prinsipper a. Bytting av fjel og kniv når du tilbereder kjøtt, fisk, kylling og rå grønnsaker i samme måltid b. Håndvask, hårstrikk, og riktig arbeidstøy c. Skille mellom rent og urent 15. Samarbeid Samarbeid 16. Etterarbeid a. Sette inn i oppvaskmaskin b. Vaske bord c. Opptelling d. Feiing e. Søppel f. Ekstraoppgaver 17. Vertsrolle
Høy a. Dekke bord b. Følge opp under måltidet Næringsstoffene 18. Forklare hvilke næringsstoffer matvarene inneholder 1. Velger riktige redskaper og har alt klart på forhånd 2. Naturlig rekkefølge i arbeidet 3. Har god oversikt og serverer maten til rett tid 4. Grundig forvask under arbeidet (setter kjelen i vann, skraper bakebolle m.m), rett temperatur på vaske og skyllevann. Riktig rekkefølge på oppvasken. 5. Bruker tørt håndkle og setter på plass i skapene underveis. 6. Rydder og vasker alltid underveis. Flott arbeid 7. Leser og forstår oppskriften godt. Har meget god oversikt over ulike prinsipper for sauser og kakedeiger. Følger godt med på gjennomgang. Stiller realistiske spørsmål. Jobber selvstendig og etter riktige prinsipper ved bruk av kniv 8. Eleven tar miljøhensyn. (Sorterer søppel riktig, utnytter råvarer, bruker varmt og kaldt vann hensiktsmessig, velger riktige kokeplater, setter på ovnen i riktig tid) 9. Smelter ting ved lav varme 10. Koker opp ved full varme, slår deretter ned til småkoking. Benytter lokk når det er hensiktsmessig.
11. Steking av kjøtt, kylling og fisk skjer ved høy temperatur for å oppnå skorpe. Ettersteker ved svak varme. 12. a. Viser interesse for å få et godt resultat. Smaker til underveis, gjør endringer. Gjør selvstendige valg. Er ofte forsiktige i starten og holder igjen noe. b. Er kreative og har sansen for et flott og innbydende utseende. 13. Viser høy grad av selvstendighet og tar de rette valgene. Jobber hensiktsmessig og resultatet blir meget bra. 14. Har et bevisst forhold til og jobber alltid etter hygieniske prinsipper. 15. Opptatt av at gruppen fungerer. Tar hensyn til medelever, men sørger for egne utfordringer. 16. Viser både initiativ og selvstendighet under arbeidet. Gjør et grundig arbeid. Ekstraoppgavene utføres etter at ordinære oppgaver er gjort. Ser hva som skal gjøres. 17 a. Er opptatt av et riktig dekket og pent bord. Finner drikke og tenner lys før måltidet. b. Tar initiativ til å servere drikke under måltidet og rydder av mellom ulike retter. 18. Kan forklare hvilke matvarer som inneholder karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen.
Middels 1. Velger noen riktige redskaper og noe er klart 2. Stort sett en god rekkefølge i arbeidet. 3. Har oversikt, men stresser på slutten. Maten serveres stort sett til rett tid. 4. Forvasker noe tilfeldig. Ikke alltid rett temperatur på vaske- og skyllevann. Noe tilfeldig rekkefølge på oppvasken. Starter ofte for tidlig. 5. Velger stort sett tørt håndkle og setter på plass i skapene etter hvert. 6. Har stort sett god orden. Bra vasking av bord, arbeidsbenk og komfyr. Blir ofte stående noe på benken, og vaskingen er mer tilfeldig. 7. De kan og bør lese oppskriften bedre. Har god oversikt over noen av prinsippene for sauser og kakedeiger. Følger bra med, men stiller få relevante spørsmål ved gjennomgang. Spør og må ha noe hjelp under praktisk arbeid. Bruker ofte kniven feil. 8. Eleven tar noe miljøhensyn. 9. 10. og 11. Har god oversikt, men har noe mangler i gjennomføringen av disse prinsippene. 12. a. Er opptatt av god smak. Mangler noe selvstendighet. Har lett for å oversmake. b. Vil gjerne at maten skal se fin ut. Mangler noe estetisk sans. 13. Velger stort sett riktige redskaper. Er noe usikker på arbeidsgangen for å få en riktig
Lav konsistens på deigen. Bruker hendene litt for tidlig. Viser usikkerhet ved utformingen, men får et godt resultat. 14. Jobber stort sett etter hygieniske prinsipper, men viser noe usikkerhet. 15. Er mer selvsentrert og opptatt av egne behov. Tar noen ganger hensyn til medelever. 16. Gjør en bra jobb. Viser ikke like mye initiativ og nøyaktighet. Er ivrige på ekstraoppgaver, men har ikke alltid gjort sitt eget arbeid først. Spør ofte hva som skal gjøres. 17. a. Dekker et pent bord. Er ikke like opptatt av rammen rundt. b. Litt mer tilfeldig med ansvaret under måltidet 18. Kan forklare hvilke matvarer som inneholder noen av disse næringsstoffene: Karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen. 1. Velger noen ganger feil redskaper og ikke alt er klart på forhånd 2. Gjør mye av arbeidet i feil rekkefølge 3. Mangler oversikt og maten kommer på bordet til feil tid. 4. Lite oversikt under arbeidet. Rot under oppvasken. Skyller ikke av arbeidsredskapene før oppvask.
5. Oppvasken blir tørket, men ikke alltid hensiktsmessig. Ting kommer på plass, men det kan ta tid. 6. Rotete arbeidsbord. Rydder ikke unna, blir derfor vanskelig å få oversikt og god orden. 7. De følger dårlig med ved gjennomgang av oppskriften. Bruker ikke oppskriften. Maser og spør. Gjør derfor en del feil. Må korrigeres til stadighet. 8. Eleven tar lite miljøhensyn. 9. 10. og 11. Viser liten forståelse for prinsippene, blir derfor en del feil. 12. a. Følger oppskriften og er lite opptatt av å smake på resultatet. b. Det meste foregår noe tilfeldig. Har ikke et bevisst forhold til utseende. 13. Ivrige, men er uten plan i arbeidet. Spør mye og gjør en del feil. Resultatet er som regel ok. 14. Ser ikke nødvendigheten av å være renslig. 15. Bidrar i liten grad til samarbeid med andre på gruppen. 16. Deltar i etterarbeid. Viser usikkerhet og manglende oversikt. Ekstraoppgaver gjøres når de blir bedt om det. 17. a. Dekker bord etter oppfordring. Er ikke like opptatt av det estetiske.
b. Tar ikke initiativ til å følge opp under måltidet 18. Kan forklare at matvarer inneholder næringsstoffer, men forklarer få av disse: Karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler, antioksidanter, vann og energi, og hvilken oppgave disse gjør i kroppen. ML2 samanlikne måltid ein sjølv lagar, med kostråda frå helsestyresmaktene Høy Kan regne ut næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir. Middels Kan regne ut noen av næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir. Lav Kan regne ut ett av næringsstoffene i egenprodusert mat og sammenlikne dette med de råd helsestyremaktene gir. ML3 bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat Høy Har svært gode digitale ferdigheter når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen Middels Har gode digitale ferdigheter når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen Lav Får til noen av de digitale ferdighetene når en vurderer energi og næringsinnholdet, og kan bruke resultatene i den praktiske matlagingen, men har vesentlige mangler ML4 Høy Holder/skriver et svært godt foredrag om hvordan kosthold
informere andre om korleis matvanar kan påverke sjukdommar som heng saman med livsstil og kosthald påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerteog karsykdommer Middels Holder/skriver et godt foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerteog karsykdommer. Lav Holder/skriver et foredrag om hvordan kosthold påvirker: Tannråte, matvareallergi, matvareintoleranse, fibermangelsykdommer, spiseforstyrrelser, kreft og hjerteog karsykdommer, men foredraget inneholder vesentlige mangler. ML5 vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media Høy Kan vurdere på en svært god måte om reklamen gir en god kostholdsinformasjon Middels Kan vurdere på en god måte om reklamen gir en god kostholdsinformasjon Lav Kan si om reklamen gir kostholdsinformasjon eller ikke Mat og kultur Mål for opplæringa er at eleven skal kunne MK1 planleggje og gjennomføre måltid i samband med høgtider eller fest og ha ei vertskapsrolle høy Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge på en svært grundig og god måte meny, innkjøp og gjennomføre en ungdomsfest
Se punkt 17 middels Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge på en god måtemeny, innkjøp og gjennomføre en ungdomsfest Se punkt 17 lav Kan være vertskap til jule- og eventuelt påskefest Kan planlegge meny, innkjøp og gjennomføre en ungdomsfest med hjelp fra lærer Se punkt 17 MK2 høy Bruke de praktiske leksjonene: lage mat for ulike sosiale samanhengar og drøfte korleis mat er med på å skape identitet Kan på en svært god måte forklare hvordan mat og identitet henger sammen middels Bruke de praktiske leksjonene: Kan på en god måte forklare hvordan mat og identitet henger sammen lav Bruke de praktiske leksjonene: Kan følge med i samtaler om hvordan mat og identitet henger sammen, men bidrar ikke med egne innspill. MK4 skape og prøve ut nye retter ut frå ulike råvarer, matlagingsmetodar og matkulturar høy Kan på en svært god måte eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Har svært god evne til å lage mat fra andre kulturer og land Gjør en svært god innsats på Inspirasjonsdagen for
misjonsprosjektet med å lage og servere mat fra misjonslandet middels Kan på en god måte eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Har god evne til å lage mat fra andre kulturer og land Gjør en god innsats på Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet med å lage og servere mat fra misjonslandet lav Trenger hjelp fra lærer for å eksperimentere og lage mat ut fra ulike råvarer Kan med hjelp fra lærer lage mat fra andre kulturer og land Deltar på Inspirasjonsdagen for misjonsprosjektet med å lage og servere mat fra misjonslandet, men trenger mye hjelp fra lærer MK3 gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk høy Kan på en svært god måte forklare bruken av kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap, fryser og mikrobølgeovn. Kan på en svært god måte forklare hva salting, speking, røyking, hermetisering, sylting og safting er. Kan på en svært god måte forklare hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet. middels Kan på en god måte forklare bruken av noen av disse: Kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og
lav bestikk, kjøleskap, fryser og mikrobølgeovn. Kan på en god måte forklare hva noen av disse teknikkene er: Salting, speking, røyking, hermetisering, sylting og safting. Kan på en god måte forklare hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet. Har hørt om kokegrop, årestue, peis/grue, støpejernskomfyr, elektrisk komfyr, tallerken og bestikk, kjøleskap, fryser og mikrobølgeovn. Har hørt om hva salting, speking, røyking, hermetisering, sylting og safting er. Har hørt om hvordan punktene over har påvirket hverdagslivet. Mat og forbruk Mål for opplæringa er at eleven skal kunne MF1 vurdere og velje matvarer på ein mangfaldig varemarknad når ein planlegg innkjøp høy middels Kan på en svært god måte planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking. Kan på en god måte planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking. lav Kan ved hjelp av lærer planlegge innkjøp i forhold til budsjett og matmerking. MF2 drøfte korleis ulike marknadsføringsmetodar kan påverke vala av høy Kan på en svært god måte gjøre greie for hvordan markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner.
matvarer som forbrukarane gjer middels Kan på en god måte gjøre greie for hvordan markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner. lav Kan forklare en av måtene markedsføring påvirker og styrer folks handlevaner. MF4 vurdere og velje varer ut frå etiske og berekraftige kriterium høy Kan på en svært god måte velge ut varer som tar hensyn til etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk. middels Kan noen av kriteriene for etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk. lav Kan et par av kriteriene for etisk produksjon og handel, og bærekraftig matforbruk. MF3 utvikle, produsere, gje produktinformasjon og reklamere for eit produkt høy Kan på en svært god måte finne opp et produkt, lage det, skrive opp hvor mye som er brukt av forskjellige ingredienser, lage en svært god reklame for det og presentere produktet for andre på en svært god måte. middels Kan på en god måte finne opp et produkt, lage det, skrive opp hvor mye som er brukt av forskjellige ingredienser, lage en reklame for det og presentere produktet for andre. lav Kan ved hjelp av lærer lage et produkt, skrive opp hva som er brukt av forskjellige ingredienser, ta bilde av produktet, og vise bildet til andre.