Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen. V/ Ellen Aasheim

Like dokumenter
Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Integrering av frivillighet inn i tjenestetilbudet. Aksel Øhrn, leder i Frivillige Tjenester i Fransiskushjelpen

Fransiskushjelpen. «Hjelpe, lindre og være tilstede» Grunnlagt i 1956 Alle tjenester i Fransiskushjelpen er gratis og åpne for alle

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Den viktige hjemmetiden

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune


MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Kurs i Lindrende Behandling

Målsetting. Formålet Nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling Helse Bergen foretaksområde

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Målsetting. Formålet. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helseregion Vest

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Hamar 9. november 2017

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Åshild Berg Kaldestad

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Velkommen til Pleie og omsorg

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Oslo, Til palliasjonsutvalget v/ann Kristin Andresen Helse- og omsorgsdepartementet

BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM AS Komite for helse og sosial

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Demensplan Måsøy Kommune

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Pasienter og pårørendes rettigheter i en palliativ fase. Hanna Baardsen Kreftomsorg Rogaland

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Borte bra, men hjemme best?

Samarbeide med pårørende...?

PROSJEKTRAPPORT. Forbredende samtale

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid

Palliativ plan Praktisk bruk

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Dette må vi gjøre mer av!!! Bruk av lovverket "Vi er her for hele familien og ønsker regelmessig kontakt"

Velkommen til Pleie og omsorg

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Velferdsteknologiens ABC, Kristiansand 18. mars 2019.

Frivillige i omsorgen for alvorlig syke og deres pårørende. Frøydis Stubhaug, koordinator innen lindrende omsorg

Pårørendesenteret i Oslo -et partnerskap med helseetaten i Oslo kommune

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Helse- og omsorgskonferanse Trondheim 17. oktober 2017

Omsorg ved livets slutt

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Familie tilfredshet med pleie og ivaretakelse i Intensivavdelingen FS-ICU (24)

Kvalitet i barnehagen

Ingvar Skjerve HØRING - NOU 2017:16 - PÅ LIV OG DØD

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Vågan Nordland. Gjestefløya. Bakgrunn. Vågan kommune. Forts. bakgrunn. Samarbeidspartnere Lindrende enhet i Vågan kommune

DIAKONHJEMMET SYKEHUS. Veileder for likepersoner ved Lærings- og mestringssenteret (LMS)

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

«Fylkesmannens rolle i gjennomføringen av kvalitetsreformen» v/seniorrådgiver Monica Carmen Gåsvatn

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Pårørendepolitikk. Likepersonkonferanse 19 oktober 2014 L P P A N N E - G R E T H E T E R J E S E N ( S T Y R E L E D E R )

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

PÅ HELLIG GRUNN. samtaler med alvorlig syke og døended. Foredrag NSH tirsdag 18. september 2012 Sykehusprest Aud Irene Svartvasmo

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

Frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og på alle sykehjem NASJONALT OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FRIVILLIGHETSKOORDINATORER ELDREOMSORG

Kirke og helse. Landskonferanse for kirkeverger - Tønsberg oktober 2015 Andreas E. Eidsaa Jr.

Mål for KLB. NOU 2017:16 På liv og død Palliasjontil alvorlig syke og døende.

RESSURSGRUPPE FOR INNFØRING AV PALLIATIV PLAN I MØRE OG ROMSDAL KREFTKOORDINATOR/PROSJEKTLEIAR TANJA ALME

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Ditt medmenneske er her

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Transkript:

Samhandling mellom profesjon og frivillighet i Fransiskushjelpen V/ Ellen Aasheim

Kort historikk Fransiskushjelpen Diakonal stiftelse tilknyttet den katolske kirke stiftet 1956 Fra 1976 samarbeid med Radiumhospitalet utvikling til dagens pleietjeneste Etter mange års utvikling består Fransiskushjelpen nå av både ansatte og frivillige Verdigrunnlaget : Frans av Assisis nestekjærlighetstanke; «Hjelpe, lindre, være tilstede hos mennesker i nød. Tjenesten er åpen for alle uansett livssyn.

Fransiskushjelpens hjemmehospice: Omsorg, pleie og lindrende behandling til pasienter i palliativ fase i hjemmet

Alvorlig syke med kort forventet levetid Målgruppe Pasienter i palliativ fase med behov for hjelp til symptomkontroll Alle aldersgrupper Ca. 370 pasienter innskrevet pr år Bydelsomfattende i hele Oslo

Pleietjenesten består av: Leder Sykepleiere med lang erfaring og spesialutdanning innen onkologi eller palliasjon tilgjengelig hele døgnet. Vaktteam: helsefagarbeidere med 3-timers vakter på dag og 10-timers vakter på natt Vaktkoordinator Lege i bakvakt Fysioterapeut Ekstravaktstab Frivillige Tjenesten er finansiert av Oslo Kommune, og er gratis for brukerne.

Premisser for frivillighet i palliasjon De frivillige inngår som et tilskudd til fagpersonell, og skal ikke delta i medisinskfaglig behandling, stell og pleie (Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i Kreftomsorgen. (2015) Helsedirektoratet.) «Livsberikelse og livsstøtte» NOU 2017:16 På liv og død.

NOU 2017:16 «På liv og død».

Livsberikelse: Livsberikelse livsstøtte (NOU 2017:26) Frivillige bidrar med kulturelle, sosiale, estetiske opplevelser, felleskap, praktisk hjelp. Livsstøtte: Frivillige bidrar med direkte støtte og omsorg en-tilen.

Råd for frivilligprosjekt samarbeid med ansatte Forankre prosjektet gjennom involvering av nøkkelansatte og samarbeidspartner fra planleggingsstadiet. Evt. prosjektgruppe. Respektér ansattes behov Lag tiltak som er respons på et reelt behov Avklar forventninger og roller Fokusér på kvalitet i alle ledd.

Viktig med klart definerte arbeidsoppgaver : Være samtalepartner Sitte hos pasienten «være tilstede» Være ledsager(sykehus, lege, tannlege, kafe, andre aktiviteter) Gå tur Avlastning for pårørende Barnepass Lese høyt Lage enkle måltider Praktiske oppgaver Vanne blomster, enkelt plantestell Utfører ikke tungt husarbeid/rengjøringsarbeid

Frivillighet innenfor palliasjon Høyt krav til dynamisk samhandling mellom aktørene overfor en sårbar gruppe F.eks: raske endringer i pasientenes tilstand Å være frivillig i en sammenheng der mennesker dør krever at de frivillige blir ekstra godt ivaretatt. (Jmf. D. Bates)

Hvordan kan vi forberede frivillige? Vurdere egnethet, avklare forventninger Gi nødvendige kunnskaper, styrke motivasjon og trygghet, formidle verdier Tilrettelegging av frivillig innsats, avklare behov og forventninger hos bruker / klient. Individuell forveiledning før møte med pasient / klient «prepping» Individuell oppfølging underveis i forløpet, få og gi informasjon, støtte og motivere. Undervisning i relevante temaer

Hvem er de frivillige? Personlige egenskaper vektlegges mer enn formell kompetanse Det viktigste for pasienten kan være at den frivillige er rolig, er sosial, til å stole på, har allsidige interesser og er fleksibel. Den frivillige må ha et avklart forhold til å forholde seg til alvorlig sykdom og død. Mange har en egen erfaring som pårørende.

Suksessfaktorer - frivillig Bruk frivillige i oppgaver som er tidsbesparende og avlastende for de ansatte Bruk frivillige på områder der de har kompetanse, fungerer selvstendig og ønsker å bidra Gi frivillige en grundig introduksjon til organisasjonens arbeid og målsettinger Frivillige må sees på som en integrert del av organisasjonens totale tjenesteyting

De viktigste temaene for frivillige i veiledning De følelsesmessige og relasjonelle aspektene ved å være frivillig er viktigst. «Liker hun meg? Vil hun at jeg skal komme? Involvering og grensesetting, forpliktelser og ansvar, båndet mellom frivillig og bruker / familien / pårørende. At den frivilliges anerkjennes og verdsettes både av den en hjelper og organisasjonen. At det er bruk for en, at det er meningsfullt.

Den frivilliges roller i relasjonen Gir den syke frihet til å definere rollene i relasjonen Bekrefter brukerens identitet som et verdifullt menneske som har noe å bidra med. ikke en byrde. Er interessert i personen (og ikke sykdommen) Understøtter mestring og normalisering av sykdom / død. Vær en landingsplass for brukerens bekymringer. Er tilstede som et vanlig medmenneske, møt brukeren i øyenhøyde. Er seg selv, men avstår fra å dekke egne behov.

Møtested Oslo Øst Kveldssenter for kreftpasienter i Oslo Øst Samarbeid mellom Kreftforeningen, Oslo Kommune og Fransiskushjelpen Frivillige sitter i prosjektgruppen og deltar i planleggingen og utformingen av tiltaket Frivillige gjennomfører tiltaket sammen med ansatte sykepleiere

Familiehjelperen Tilbud til familier der en av foreldrene / omsorgspersonene til barn er alvorlig syk eller har psykiske vansker En støtte til familier som opplever å være i en akutt krise og har problemer med å opprettholde rutiner og hverdagens aktiviteter

Besøkstjenesten Består av frivillige hjelpere i alle aldre Besøker hjemmeboende eldre / ensomme syke og bistår med praktisk hjelp og sosial støtte Noen innskrevne pasienter i pleietjenesten Telefonkontakt Turkamerat, kafebesøk, teaterbesøk, samtaler Følgetjeneste f.eks til sykehus

Sorgtjenestens hovedoppgave er å gi hjelp og veiledning i forbindelse med sorg etter dødsfall. Tilbud om individuelle samtaler Tilbud om deltagelse i sorggrupper. Likepersonssarbeid / frivillige sorggruppeledere Sorgtjenesten

NYBY plattform for koordinering av frivillighet Plattform hvor profesjonelle, frivillige og brukere kan samhandle. Bruker / tjenesteyter ber om hjelp via en app, og frivillig kontaktes via appen.

Frivillighet gir Livsberikelse og livsstøtte

For mer informasjon: www.fransiskushjelpen.no