Nøtterøy kommune Mestring, trygghet og frihet! Strategi for velferdsteknologi i Nøtterøy kommune 2016-2017. August 2016
Innhold Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 2 2.0 Bakgrunn... 2 2.1 Om velferdsteknologi.... 2 2.2 Sentrale føringer og anbefalinger... 3 2.3 Lokale føringer... 4 3.0 Status for velferdsteknologi Nøtterøy kommune... 6 4.0 Innsatsområder... 8 4.1 Kompetanse og samarbeid... 8 4.2 Brukermedvirkning og informasjon... 9 4.3 Teknisk infrastruktur og alarmmottak... 9 4.4 Effektivisering... 10 4.5 Løsninger til hjemmeboende... 10 4.6 Løsninger til beboere på institusjon... 10 5.0 Avslutning... 10 1
1.0 Innledning Helse- og omsorgstjenesten i kommunen står som følge av den demografiske utviklingen foran store utfordringer de neste tiårene. Eldre lever lenger og behovet for tjenester øker. Det har også vært en økning tjenestebehov for innbyggere under 67 år. Menneskelige ressurser i helse og omsorg vil ikke kunne økes i takt med det tjenestebehovet den demografiske utviklingen tilsier. For å møte disse utfordringene, må kommunen drive tjenesteutvikling og inkludere velferdsteknologiske løsninger i alle deler av tjenestene der det et hensiktsmessig. Forebygging, tidlig intervensjon og rehabilitering står sentralt. Nøtterøy kommune har arbeidet med velferdsteknologi siden 2010. Kommunen har iverksatt flere tiltak og jobbet systematisk med temaet i denne perioden. Arbeidet har i hovedsak fokusert på helseog omsorgsektoren. Større tiltak har vært prioritert i institusjonene og hjemmetjenesten. I dette dokumentet presenteres en strategi for den videre satsingen på velferdsteknologi i Nøtterøy kommune frem til 2018. 2.0 Bakgrunn Velferdsteknologi som begrep ble tidligere brukt i hovedsak i forhold til eldre mennesker, men i dag benyttes begrepet uavhengig av alder, generasjoner og diagnoser. Velferdsteknologi kan brukes av alle. Ved å ta i bruk velferdsteknologi ønsker Nøtterøy kommune å øke kvaliteten på tjenestene både for brukere, pårørende og ansatte. I noen tilfeller vil også innføring av velferdsteknologi føre til mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon. 2.1 Om velferdsteknologi Velferdsteknologi defineres i Hagenutvalget (NOU 2011:11) som: Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende eller bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologi kan grupperes etter hvilken funksjon teknologien har. Helsedirektoratet anbefaler denne inndelingen: Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og gis mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser og personer med behov for rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet. Helseteknologier som muliggjør avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet. 2
Velværeteknologier som bidrar til at mennesker blir mer bevisst på egen helse og avhjelper hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av teknologi. Teknologien kan bidra til folkehelsefremmende arbeid. Innføring og bruk av velferdsteknologi er ikke et middel i seg selv. Det må settes inn i en ramme. Den må ha som formål å bidra til å løse helt konkrete problemer og svare på de behov brukerne har. Innføring av velferdsteknologi bør derfor skje parallelt med endringer i organisering og innretning av tjenestene. 2.2 Sentrale føringer og anbefalinger Siden 2010 har det blitt lagt frem en rekke offentlige dokumenter som omtaler velferdsteknologi som et bidrag for å løse helse og omsorgssektorens utfordringer. Innovasjon i omsorg NOU (2011:11) Utredningen la frem forslag om å ta i bruk velferdsteknologi som et av flere satsningsområder innenfor omsorgssektoren. Satsningen ble omtalt som «Teknoplan 2015.» Det ble anbefalt en trinnvis utvikling og innføring: Trinn 1: Trygghetspakker som bygger på dagens trygghetsalarmer og inkluderer selvutløsende alarmer, fallsensor, røykdetektor, elektronisk døråpning, mobiltelefon og sporingsløsninger (GPS). Trinn 2: Kommunikasjonsteknologi og sosiale medier for å opprettholde sosial kontakt og deltakelse. Trinn 3: Teknologi som stimulerer, underholder, aktiviserer og strukturerer hverdagen. Meld. St 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg Stortingsmeldingen anbefaler at det settes i verk et nasjonalt program for utvikling og innføring av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet Stortingsmeldingen foreslår aktiv bruk av digitale verktøy i helse- og omsorgstjenesten. Blant annet ved å utnytte mulighetene som ligger i nye teknologiske hjelpemidler som mobil helseteknologi, velferdsteknologi og dialogtjenester. Omsorg 2020: Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020 Planen omtaler det nasjonale programmet for innføring av velferdsteknologi. Hovedmålet for programmet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen 2020. Programmet skal bidra til utvikling, utprøving og implementering av velferdsteknologiske løsninger i kommunene, kompetanseheving og opplæring, samt etablering av åpne standarder for velferdsteknologi. Programmet ledes av helsedirektoratet og omtales som det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. 3
Helsedirektoratet har i to rapporter kommet med konkrete anbefalinger til kommunene basert på erfaringer fra kommuner som deltar i det nasjonale programmet. Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området Første rapport kom i 2014 og gir anbefalinger spesielt i forhold til trygghetsalarmer: Gå direkte fra analoge til full-digitale løsninger, inkludert alarmmottak Tilby mobile trygghetsalarmer Gjennomføre overgangen i god tid før det analoge telefonnettet fases ut, senest i 2018 Bruke IP (internett) som hovedbærer for kommunikasjon Ta med viktige funksjonskrav til digitale trygghetsalarmer i anbudsdokumenter Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger Andre rapport kom i 2015 og gir anbefalinger om at følgende teknologityper bør integreres i kommunens ordinære helse- og omsorgstjenestetilbud: Varslings- og lokaliseringsteknologi Elektronisk medisineringsstøtte Elektronisk dørlåser (e-lås) Helsedirektoratet påpeker videre at viktige forutsetninger for vellykket bruk/implementering av velferdsteknologi er: Opplæring av ansatte Endring i arbeidsrutiner Vilje til å gi tjenester på en ny måte (innovasjonskultur) Teknologi kan erstatte hele eller deler av tjenesten slik at gevinster kan tas ut Det må rekrutteres mange brukere som har nytte av velferdsteknologiske løsninger fremfor tradisjonelle tjenester. Nøtterøy kommune vil legge anbefalingene fra helsedirektoratet og nasjonalt velferdsteknologiprogram til grunn for denne strategien. 2.3 Lokale føringer Kommuneplanen for 2014 2026 Nøtterøy kommuneplans samfunnsdel omtaler velferdsteknologi som ett av seks veivalg innenfor helse- og sosial sektoren. «Velferdsteknologi benyttes for å gi kvalitet, effektivitet og verdighet i helse og sosialsektoren, og for å styrke den enkeltes mestringsevne. Dette innebærer at Nøtterøy er en foregangskommune når det gjelder å prøve ut og ta i bruk velferdsteknologi for å bidra til økt trygghet, selvstendighet og livskvalitet for kommunens innbyggere, støtte pårørendes omsorgsarbeid og bedre utnyttelsen av kommunens ressurser.» 4
Politisk vedtak 2012 I 2012 fattet kommunestyret følgende vedtak i sak nr. 093/12 Det innføres en teknologisk trygghetspakke til hjemmeboende i Nøtterøy kommune. Trygghetspakken vil bestå av ulike velferdsteknologiske løsninger og settes sammen etter brukes individuelle behov. Tilbudet gis til inntil 50 husstander Det anskaffes varslingsteknologi til beboerrom ved Smidsrød helsehus Finansieringen skjer via kommunens investeringsbudsjett Det ble avsatt kr 2 000 000,- til investeringer i institusjoner og kr 1 500 000,- til hjemmeboende / hjemmetjenesten. Forankring brukere og ansatte Velferdsteknologi og en satsing på dette virkemiddelet har vært tatt opp med medlemmer i kommunens eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det ble gjennomført to fokusgruppeintervjuer hvor dette var tema. Begge rådene har også hatt omvisning i visningsarenaen Innovatoriet for velferdsteknologi ved Høgskolen på Bakkenteigen. Deltakerne utalte seg positivt til en satsing på velferdsteknologi. Synspunkter fra rådsmedlemmene er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne strategien og flere av dens tiltak. I fokusgruppeintervjuene kom det tydelig frem at brukerrepresentantene vurderte velferdsteknologi som et viktig bidrag for mestring av egen alderdom og nedsatt funksjonsevne, personlig trygghet og frihet i hverdagen. Strategiens tittel «mestring, trygghet og frihet!» er inspirert av brukerrepresentantenes uttalelser. Kommunens hovedtillitsvalgte ser positivt på en slik satsing. 5
3.0 Status for velferdsteknologi Nøtterøy kommune I nasjonal sammenheng var Nøtterøy kommune tidlig ute med sin satsing på velferdsteknologi. Det er gjennomført flere utprøvingsprosjekter og ulike teknologiske løsninger er satt i ordinær drift. I denne perioden har institusjonene Smidsrød helsehus og Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter blitt bygd og åpnet. Mye av satsingen har av den grunn vært fokusert rundt velferdsteknologiske løsninger til disse institusjonene. Samtidig har det vært gjennomført ulike utprøvingsprosjekter i hjemmetjenesten. I tabellen under gis det informasjon om de viktigste tiltakene. Løsning Hjemme Institusjon Om tiltaket GPS / lokaliseringsteknologi X X Utprøving i hjemmetjenesten siden 2011, i institusjon siden 2013. Over 30 ulike brukere i perioden. Det er i tillegg etablert en lavterskel utlånsordning ved demenspoliklinikken ved Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter. Medisindispensere / elektronisk medisineringsstøtte X Flere løsninger er prøvd ut i hjemmetjenesten. Både løsninger for enkeltdoser og multidose pakninger. Sensorgulv / varslingsteknologi X Sensorgulv som varsler bevegelse og fall er installert på 16 rom ved Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter 2015. 6
Trygghetspakke / varslingsteknologi x x Hjemmeboende: Trygghetsalarm med brannvarsling har vært i drift i flere år. Beboere på institusjon Pasientvarslingssystem som varsler fall fra seng og vandring. (fallsensor, bevegelse(optisk), dørvarsling, mm ). Alarmer til mobiltelefon Trygghetspakke / Digitalt tilsyn i omsorgsboliger / varslingsteknologi x Installasjon av digitalt tilsyn i omsorgsboligen Hjemsengveien 15. Består av ulike sensorer som tilpasses beboers behov. Eksempler er varsling av mulige fall og vandring. Gaming for eldre / treningsteknologi x Bruker vanlig x-box og ordinære spill. Mest populært er slalåm. Brukes i dagsenteret på Smidsrød helsehus. Testperioden viste at spill i 10 uker ga tydelige forbedringer i gangfunksjon og bevegelighet hos dem som deltok. Trygghetsnett for pårørende (IKT basert pårørendestøtte) x Kommunikasjon mellom pårørende i samme situasjon via webkamera, tilgang til fagstoff og ulike samlinger. Laget for pårørende til: - barn/ungdom med nedsatt funksjon - ungdom med rusproblemer - hjemmeboende med slag eller demens Paro robotsel X Robotsel som brukes i demensomsorgen. Har beroligende effekt og reduserer behovet for medisiner. Sansestimulering gjennom lyd, bilde og film. x Det er installert skjermer og projektorer på Smidsrød Helsehus. Victorya Home x Nøtterøy er testkommune i EU-prosjektet Victorya Home. Prosjektet er avsluttet. Prosjektet handler om å utvikle støtteapparat og tjenester som sikrer helse, sikkerhet og legger til rette for sosial kontakt. 7
Inngangskontroll x Ytterdør åpnes ved BBA/SHH via mobiltelefon med lyd og bilde av vedkommende som vil inn. 4.0 Innsatsområder I denne strategien for velferdsteknologi i Nøtterøy kommune er tiltakene systematisert rundt følgende innsatsområder: Kompetanse og samarbeid Brukermedvirkning og informasjon Teknisk infrastruktur og alarmmottak/responssenter Effektivisering Løsninger til hjemmeboende Løsninger til beboere på institusjon 4.1 Kompetanse og samarbeid En forutsetning for vellykket implementering av velferdsteknologi i tjenestene er ansattes kompetanse 1 og samarbeid på tvers av tjenester, fagdisipliner og organisasjoner. Nøtterøy kommune har følgende strategier for dette. Strategier: Etablere en tverrfaglig sammensatt ressursgruppe som skal bidra til koordinering og planlegging av den velferdsteknologiske tjenesteutviklingen i tråd med denne strategien. Ta i bruk digitale læringsplattformer og opplæringspakker for ansatte som KS-læring og Velferdsteknologiens ABC. Delta i «Velferdsteknologinettverket Vestfold». Dette nettverket har som formål å legge til rette for samarbeid både på et overordnet nivå, og med kompetanseoverføring på tjenesteutførernivå. Delta i andre nettverk for å dele kunnskap og erfaringer. 1 I Nøtterøy kommunes plan for kompetanseutvikling for helse- og omsorgssektoren 2016-2018 står det blant annet: «Det er i deler av tjenestene liten grunnleggende kompetanse om både bruk av, og mulighetsrommet for, bruk av velferdsteknologi». Planen anbefaler følgende tiltak for å øke teknologikompetansen: a) Opprette et velferdsteknologinettverk i kommunen med deltagere fra alle tjenester for deling av kompetanse og til felles inspirasjon og læring. b) Opplæring om bruk av velferdsteknologi knyttes til konkret opplæring på det enkelte arbeidsted der teknologi skal tas i bruk. 8
Delta i prosjekter og forsknings- og utredningsarbeid relatert til velferdsteknologi. Inngå samarbeid med utviklere av teknologi og tjenester innenfor kommunens prioriterte satsinger i økonomi- og handlingsplan. 4.2 Brukermedvirkning og informasjon Når kommunen innfører nye tjenester og tar i bruk nye løsninger må dette være i tråd med brukernes behov. Dialog med og informasjon til kommunens innbyggere står derfor sentralt i denne strategien. Strategier: Kommunen inviterer årlig alle kommunens 75 åringer til informasjonsmøte om helse og omsorgssektorens tjenestetilbud. Denne arenaen benyttes til dialog og informasjon om velferdsteknologi. Innovatoriet ved Høgskolen i Sørøst-Norge benyttes som visningsmiljø for kommunens innbyggere. Informasjon legges ut på kommunens hjemmeside og sosiale medier. Kommunen samarbeider med lag og organisasjoner om informasjon om velferdsteknologiske muligheter. 4.3 Teknisk infrastruktur og alarmmottak Bruk av velferdsteknologi forutsetter at det eksisterer en infrastruktur som kan håndtere signalene fra de ulike velferdsteknologiske komponentene. Dette handler for det første om at det finnes kommunikasjonslinjer som kan frakte alarmsignalet fra bruker til den som skal motta og behandle alarmen. For det andre handler det om mottakersystemet for alarmen (omtales som alarmmottak eller responssenter). Strategi: I tråd med IKT-avdelingens anbefalinger skal bredbånd, faste eller trådløst, benyttes som signalbærer. Det installeres bredbånd og trådløst nettverk i alle kommunale pleie og omsorgsbygg. Det utarbeides en egen opptrappingsplan for kommunale omsorgsbygg. Alarmmottak driftes primært i samarbeid med andre. 9
4.4 Effektivisering Innføring av velferdsteknologi kan bidra til optimalisering av arbeidsprosesser, effektivisering av tjenestene og bedre total ressursutnyttelse. Strategi: Det skal arbeides for integrasjon mellom velferdsteknologi og elektronisk pasientjournal. Løsning for smart pålogging av fagsystem utredes. Logistikk/planleggingssystem vurderes. 4.5 Løsninger til hjemmeboende Tjenester til hjemmeboende ytes av hjemmetjenesten, miljøarbeidertjenesten og rus- og psykisk helsetjenesten. Disse tjenestene har erfaring med og potensiale for ytterligere bruk av velferdsteknologi. Strategi: Utvide dagens trygghetsalarmordning med flere sensorer til en individuell tilpasset trygghetspakke. Utvide GPS-ordningen for hjemmeboende. Tilby digitalt tilsyn etter modell fra Hjemsengveien 15 i alle kommunens omsorgsboliger. Det utarbeides en opptrappingsplan. Anskaffe e-lås system til erstatning for løse nøkler og nøkkelbokser hos hjemmeboende. Styrke innsatsteamet med medisinsk teknologi utrede muligheter i eget prosjekt Ta i bruk elektronisk medisineringsstøtte i større omfang utrede muligheter i eget prosjekt 4.6 Løsninger til beboere på institusjon Smidsrød helsehus og Bjønnesåsen bo- og aktivitetssenter fremstår i dag som blant landets mest moderne kommunale pleie- og omsorgsinstitusjoner. En rekke velferdsteknologiske løsninger er installert og tatt i bruk. Innenfor denne strategiperioden er det ikke behov for større investeringer i velferdsteknologi ved disse institusjonene. Begge institusjoner er involvert i ulike utviklingsprosjekter av nye velferdsteknologiske løsninger. Dette arbeidet videreføres i perioden. 5.0 Avslutning Nøtterøy kommunes strategi for velferdsteknologi er strukturert rundt seks innsatsområder: Kompetanse og samarbeid, brukermedvirkning og informasjon, teknisk infrastruktur og alarmmottak/responssenter, effektivisering, løsninger til hjemmeboende og løsninger til beboere på institusjon. Strategien gjelder for perioden 2016 2018. I strategiperioden vil tiltak rettet mot hjemmeboende prioriteres. 10
11