Askeskuddsjuke; hva vet vi og hva gjør vi? Halvor Solheim, Volkmar Timmermann, Mari Mette Tollefsrud
Utbredelsen til vanlig ask i Europa fra EUFORGEN Tidlig/midt 1990-tallet Først Polen, så Litauen
Sent-1990- tallet
Tidlig-2000 tallet
Midt-2000- tallet
Sent-2000- tallet
2011
2012
2013
OMTRENTLIG UTBREDELSE AV ASKESKUDDSJUKE I 2008 (TIL VENSTRE), OG DAGENS SITUASJON PÅ SØR OG ØSTLANDET (TIL HØYERE) Første funn Ved Moi, Rogaland
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2009 Nordvestligste funn Hogstad, Eigersund Spredning ca 30 km
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2010 Nordligste funn Ålgård Spredning ca 50 km
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2011 Nordligste funn Holmedal i Askvoll og Mundal i Sogndal Egen introduksjon til Ryfylke (og Bergensområdet?)
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2012 Nordligste funn Innvik i Stryn og Sunnarvika i Flora Spredning ca 50 km indre S&F ca 30 km i ytre S&F
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2013 Nordligste funn Straumshamn i Volda og Åheim i Vanylven Spredning ca 40 km indre strøk Ca 50 km i ytre strøk
ASKESKUDDSJUKE VESTLANDET 2014 Nordligste funn Grytten kirke i Rauma og Sjøholt i Ørskog Spredning ca 100 km (Staumshavn Grytten)
ASKESKUDDSJUKE PER 2015 OMTRENTLIG UTBREDELSE
ÅRSAK TIL ASKESKUDDSJUKE Askeskuddbeger Chalera fraxinea Hymenoscyphus pseudoalbidus Hymenoscyphus fraxineus Kowalski 2006. Forest Pathology Queloz et al. 2012. Forest Pathology Baral et al. 2014. IMA Fungus Fotos: Isabella Børja (nedre) og Volkmar Timmermann (øvre)
INFEKSJONER PÅ BLAD OG BLADSTILKER Fotos: Stephanie Steinböck og Iben Thompsen
VIDERE UTVIKLING SOPPEN MÅ VOKSE FORBI BLADFESTE FØR BLADFALL Da dannes nekroser og unge trær kan raskt drepes
VIDERE UTVIKLING SOPPEN MÅ VOKSE FORBI BLADFESTE FØR BLADFALL Hos større trær dannes etter hvert vannris og derfra kan stammen infiseres.
NB NEKROSER VED STAMMEBASIS Sjekk om det er bare askeskuddbeger, eller også honningsopp
Overvåkingsflater 2009 2015 Østlandet (opprettet 2009): NO Norderås Akershus Ås (50 trær) KO Kolås Akershus Vestby (50 trær) FU Fjugstad Vestfold Horten (50 trær) FE Fevang Vestfold Sandefjord (40 trær) Sørlandet (opprettet 2010): UR Urfjell Aust Agder Risør (40 trær) Vestlandet (opprettet 2012): BA Baustad Rogaland Tysvær (50 trær) AS Askvik Hordaland Lindås (40 trær) HA Hammer Sogn & Fjordane Stryn (40 trær) Omtrentlig utbredelse av askeskuddsyke i 2014 og lokalisering av overvåkingsflatene (kart: H Solheim, JP Storholt)
Utviklingen i skadeomfang på Øst og Sørlandet 2009 2015 1. Små trær DBH <50 mm (n=111) 2009: 5 % sterkt skadde 2014: 81 % sterkt skadde eller døde
Utviklingen i skadeomfang på Øst og Sørlandet 2009 2015 2. Mellomstore trær DBH 50 125 mm (n=67) 2009: 12 % sterkt skadde 2014: 51 % sterkt skadde eller døde
Utviklingen i skadeomfang på Øst og Sørlandet 2009 2015 3. Store trær DBH >125 mm (n=52) 2009: 17 % sterkt skadde 2014: 37 % sterkt skadde eller døde
Genetisk variasjon i nordlige askepopulasjoner knyttet til evalueringen av bevaringsbehov Klassisk populasjonsgenetisk undersøkelse med fokus på nordlige askepopulasjoner Resamplet og reanalysert en populasjon fra Litauen (2000 2012) Undersøkt romlig genetisk struktur i to bestand fra Litauen (hardt angrepet bestand med mange døde trær) og to bestand fra Norge (mindre angrepet bestand med få døde trær) Metode: kloroplast og nukleære mikrosatelitter
ASK VANDRET INN TIL NORGE FRA REFUGIER I SØR ØST EUROPA, NORGES ASKEPOPULASJONER ER LITE PÅVIRKET FRA SØR VESTLIGE REFUGIER. Målandsdalen, Hjelmeland, Rogaland Compared our results with Heuertz et al. 2004
NUKLEÆRE MIKROSATELITTER 4 GENETISKE GRUPPER BASERT PÅ TESS, Store homogene regioner resultat av pollen flyt
NUKLEÆRE MIKROSATELITTER 5 GENETISKE GRUPPER BASERT PÅ STRUCTURE, SUBSTRUKTURER I NORGE På vei nordover opprinnelig diversitet gått tapt
GENETISKE UNDERSTRUKTURER I NORGE NB. Hindrum Principal Coordinates (PCoA) 12% Coord. 2 14Mjo No Pop401 Jbi Jch AvSzc Pop203 Zei 4Ref Roma Fr 8Mal 7Nak 13Asa 5Tan E Kai Kai2012 Dan 2Tro 3Npo Fin Rus_Br Now Lu Ch 1Rot EdhRo 10Kly 11Eit 6Bje Fj Rus_Vor VfHi 9Hil Du 12Ron Aak 15Hin Coord. 1 21%
FORHOLDET MELLOM ALLELISK RIKHET (GENETISK LIKHET) OG BREDDEGRAD AVTAGENDE DIVERSITET NORDOVER Allelic richness 16 14 12 10 8 6 4 European populations R² = 0.1151, p<0.05 40 50 60 70 Latitude Allelic richness 16 14 12 10 8 6 4 Northern and eastern European (TESS group 2) R² = 0.114, p=0.09 40 50 60 70 Latitude Allelic richness 16 14 12 10 8 6 4 Norwegian populations R2 = 0.7491, p<0.001 40 50 60 70 Latitude
Askeskuddsjuke Årsaken til at asketrær skranter/dør er ofte sammensatt: Askeskuddsyke Råte (honningsopp) Konkurranse Voksestedsbetingelser Klimatiske faktorer
Askeskuddsyke Kan skogskjøtselstiltak bedre overlevelsen for framtidstrærne? Fjerne konkurrerende vegetasjon? Gran og or overtar (Litauen) Tynning? Ta ut trær med vannris og nekroser ved stammebasis Finnes det individer av ask som er resistente mot askeskuddsyken? Danskene estimerer at mellom 1 og 4 % i et bestand er resistent Vær forsiktig med å hogge alt
RELEVANS FOR BEVARING OG FORVALTNING Hva slags materiale bør vi bruke for planting og restaurering? Svensk framfor dansk? De norske askepopulasjonene er nærmere beslektet med svenskt og øst europeisk materiale. Vi vet derimot ingenting om fenologi/klimatilpasningsegenskaper. Hva slags materiale av ask bør inngå i foredlingsprogrammer? Har nå et prosjekt fra Genressurssenteret samle frø fra trær som er lite sjukdomspåvirket Viktig å inkludere nordlige/norske askepopulasjoner genetisk differensierte. Kan inneholde unike genetiske ressurser.
RELEVANS FOR BEVARING OG FORVALTNING Hva skal man bevare av frø fra Norske askepopulasjoner? Tilpasningsegenskaper viktige, men også viktig å bevare materialer fra de forskjellige genetiske gruppene i Norge. Samle inn frø fra friske trær. Overvåke trær man samler inn frø fra for å se om de holder seg friske. Hva kan forvaltningen gjøre? Resultatene antyder at askeskuddsjuken fører til seleksjon og økt slektskap innad i populasjonene. En løsning kan være å tilføre genetisk materiale f.eks. planting av friske asketrær fra andre populasjoner vil føre til økt genflyt mellom fragmenterte populasjoner.
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Takk til alle gode Medhjelpere på NIBIO Takk til Genresurssenteret og NFR
Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær 1. Sakte forverring av kronetilstanden hos et friskt tre 2009 2014
Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær 2. Rask forverring hos et svakt skadd tre 2009 2013
Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær 3. Forbedring hos et moderat sterkt skadd tre (tørkeskader?) 2009 2014
Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær 4. Midlertidig forbedring hos et sterkt skadd tre (vannrisdannelse) 2013 2014
Eksempler på skadeutvikling hos dominante enkeltrær 5. Ingen endring hos et sterkt skadd tre 2009 2014
FELTARBEID RUSSLAND FJERNE ØSTEN SEPTEMBER 2014 Mye fruktlegemer til askeskuddbeger Mye bladflekker på F. mandshurica og F. rhyncophylla H. fraxineus tilstede Noe skuddavdøing på F. mandshurica og F. rhyncophylla H. fraxineus tilstede?
FELTARBEID RUSSLAND FJERNE ØSTEN SEPTEMBER 2014
FELTARBEID RUSSLAND FJERNE ØSTEN SEPTEMBER 2014