Trekk i lønn og feriepenger Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver?
Aktualitet Lovbestemte trekk Når kan arbeidsgiver tiltvinge seg betaling fra en arbeidstaker ved å gjennomføre trekk i lønn utenom de lovbestemte tilfellene? Stadig tilbakevendende spørsmål når ansatt skylder arbeidsgiver penger, særlig når den ansatte av en eller annen grunn ikke vil eller kan betale for seg. Årsakene kan være mange (lån, kjøp av varer, erstatningskrav, feil utbetalt lønn osv.) Henvendelser om dette rettes typisk til de som kjører lønn for kunder eller internt.
Mål for kurset God kunnskap om de regler som gjelder for gjennomføring av trekk i lønn Kunne bistå kundene i korrekt gjennomføring av trekk i lønn som ikke følger av lov Kjennskap til hvilke andre alternativer som kan benyttes for å sørge for at arbeidstaker betaler
Innhold Litt generelt om pengekrav og motregning hva det er og vilkår Hovedregelen forbud mot trekk i lønn Unntakene lovbestemte unntak for når trekk i lønn likevel er tillatt Unntak fra unntaket ikke større trekk enn at arbeidstaker har noe igjen å leve for Særlig om feil (for mye) lønnsutbetaling har arbeidstaker en tilbakebetalingsplikt Hva kan gjøres hvis man ikke kan gjennomføre trekk i lønn?
I. Pengekrav og motregning
Hva er motregning? To parter som har krav mot hverandre de betales ved at de avregnes mot hverandre Hans skylder Lars 100 kr og Lars skylder Hans 100 kr. Ved at Hans eller Lars erklærer motregning faller de to kravene bort som betalt da de fullt ut dekker hverandre. Dersom Lars hadde skyldt Hans 1000 kr og Hans hadde skyldt 500 kr, ville Lars fortsatt skyldt Benny 500 kr etter at Benny har motregnet. Motregning er en oppgjørsmåte, et alternativ til betaling Virkningen av motregning er at kravene helt eller delvis bortfaller som betalt
Tvungen motregning I norsk rett finnes en alminnelig regel om ensidig motregningsrett, altså tvungen motregning dersom nærmere vilkår er oppfylt. Vilkår: Mellom samme parter gjensidighet samme type ytelser - ofte penger Den som krever motregning må ha rett til å innfri sitt krav (f. eks utbetaling av feriepenger ved sluttoppgjør) Det som inndrives ved motregningen må være forfalt Motregning skjer ikke automatisk, men må erklæres selv om vilkårene er oppfylt.
II. Forbudet mot trekk i lønn
Lovens utgangspunkt - forbud Arbeidsmiljøloven 14-15 (2) «Trekk i lønn og feriepenger kan ikke gjøres unntatt:» Bestemmelsens virkeområde gjelder lønn og feriepenger. Lønn = vederlag som den ansatte har krav på for sin arbeidsinnsats (omfatter bl.a. månedslønn, timelønn, bonus og provisjon omfatter også sluttvederlag Hvorvidt hele eller deler av lønnsutbetalingen er forskudd har ingen betydning Forskudd på lønn har da i utgangspunktet ikke krav på lønn (helt eller delvis ved neste lønnsutbetaling). MEN, reglene om forbud gjelder dersom lønnsforskuddet skal avregnes over flere lønnsutbetalinger (avtale)
Begrunnelse - lønn bør ha et sterkt vern Regelverket innebærer en vesentlig begrensning i den alminnelige motregningsretten Sikre at lønnen skal være mest mulig ubeskåret Forutberegnelighet med hensyn til å disponere lønn til livsopphold Utjevne styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i tilfeller der det kan være tvist om arbeidstakers betalingsplikt
Unntak - lovlig trekk i lønn 14-15 (2) a): «når det er hjemlet i lov» Forskuddstrekk Utleggstrekk/påleggstrekk Flere trekk samtidig prioritetsspørsmål barnebidrag/ektefellebidrag, erstatningskrav ved vold/straffbar handling, bøter, skatt/avgift og andre krav) og omfangsspørsmål (trekk utover det den ansatte trenger for livsopphold) Arbeidsgivers ansvar gjennomføre trekk så langt det er dekning i lønn, men kan hjelpe arbeidstaker
Unntak egenandel til pensjon 14-15 (2) b): for arbeidstakers egenandel til tjenestepensjonsordninger Foretakspensjonsloven Innskuddspensjonsloven Offentlige tjenestepensjonsordninger
Unntak fastsatt i tariffavtale lønn 14-15 (2) d): når det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond
Unntak erstatningskrav ved forsett eller grov uaktsomhet 14-15 (2) e): når det gjelder erstatning for skade eller tap som arbeidstaker i forbindelse med arbeidet forsettlig eller ved grov uaktsomhet har påført virksomheten, og arbeidstaker skriftlig erkjenner erstatningsansvar, eller dette er fastslått ved dom, eller arbeidstaker rettsstridig fratrer sin stilling Forsett/grov uaktsomhet contra simpel uaktsomhet Husk tilleggsvilkårene!
Erstatningskrav - drøftingsplikt 14-15 fjerde avsnitt: «Før trekk etter andre ledd bokstav e [erstatningskrav] foretas, skal arbeidsgiver drøfte grunnlaget for trekket og beløpets størrelse med arbeidstaker og med arbeidstakers tillitsvalgte med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det».
Unntak trekk ved arbeidskamp 1415 (2) f): når det på grunn av gjeldende rutiner for beregning og utbetaling av lønn ikke har vært praktisk mulig å ta hensyn til fravær på grunn av arbeidsnedleggelse eller arbeidsstengning i avregningsperioden. Streik/lockout Fra lovforarbeidene: Departementet er enige i mindretallet i utvalget og går imot å innføre en regel som gir adgang til lønnstrekk ved annet fravær enn arbeidskamp som ikke gir rett til lønn. Etter departementets mening bør adgang til trekk i fraværstilfelle som ikke skyldes arbeidskamp, fortsatt reguleres gjennom individuelle skriftlige avtaler.
Unntak avtale med arbeidstaker 14-15 bokstav c): når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale Lån i arbeidsforhold Kreditt ved varekjøp Tap/skade på arbeidsgivers eiendom Feilutbetalt lønn Andre krav
Hvilke krav stilles til avtalen? Skriftlig og på forhånd = før trekket gjennomføres Klarhet både i forhold til hva som skyldes og oppgjørsmåte Arbeidsgiver vil ofte bære risikoen for tolkningstvil Generelle formuleringer i arbeidsavtalen Typisk bestemmelse i arbeidsavtale: Ved feilutbetaling av lønn og/eller feriepenger vil arbeidsgiver kunne foreta den nødvendige justering i senere lønns og/eller feriepengeutbetalinger Forhåndsavtale tilstrekkelig?
Avtale - fra retts- og forvaltningspraksis Sivilombudsmannen årsmelding 2001 s. 129:En generell forhåndsavtale om lønnstrekk i tvilsituasjoner eller uenighetssituasjoner, hvor det ikke er erkjent at det foreligger et krav på arbeidsgivers hånd, bør ut i fra en naturlig formålstolking av bestemmelsene i 14-15 (2) ikke godtas. Arbeidsgiveren kan ikke ensidig i relasjon til bokstav c bestemme, både om det er grunnlag for og omfanget av det lønnstrekk han vil gjennomføre, ganske særlig ikke når det påståtte erstatningskrav ikke er skriftlig erkjent eller fastslått ved dom slik bokstav e angir.
Avtale - fra retts- og forvaltningspraksis forts. Men: Arbeids- og inkluderingsdepartementet i brev av 2.8.2001. Forhåndsavtaler ikke ugyldig generelt. «[...] Departementet finner likevel ikke holdepunkter for å hevde at alle forhåndsavtaler om lønnstrekk ved feilutbetalinger vil være ugyldige. En forhåndsavtale vil etter departementets syn kunne være gyldig hvis den er supplert med begrensninger med hensyn til trekkets størrelse, preklusjonsfrister, varsling, krav om etterfølgende erkjennelse og samtykke og/eller andre vilkår som i tilstrekkelig grad sikrer arbeidstakerens behov for forutsigbarhet og kontroll».
Avtale - fra retts- og forvaltningspraksis forts. Oslo tingretts dom av 4.8.2010 (dissens) Avtalen i saken: «Dersom for meget lønn feilaktig utbetales, kan arbeidsgiver foreta trekk i senere lønnsinntekt. Dette gjelder også når lønnstageren har mottatt beløpet i god tro». Retten: forhåndsavtale om trekk i lønn ved feil lønnsutbetaling er i utgangspunktet OK Retten om avtalelovens 36: forhåndsavtale vil kunne tilsidesettes ved urimelige utslag, f. eks dersom feilen oppdages lang tid etter den er begått og arbeidstaker har forbrukt midlene i god tro
Begrensinger i lovlig trekk Lovens 14-15 tredje avsnitt: «Trekk i lønn eller feriepenger etter andre ledd bokstav c, e og f skal begrenses til den del av kravet som overstiger det arbeidstaker med rimelighet trenger til underhold for seg og sin husstand». Skjønnsmessig vurdering namspraksis må ha kr 7-8000 per måned enighet om nedbetalingsplan
Oppgaveplikt Lovens 14-15 femte avsnitt: «Ved utbetalingen eller straks etter denne skal arbeidstaker ha skriftlig oppgave over beregningsmåten for lønn, beregningsgrunnlaget for feriepenger og trekk som er foretatt».
Overtredelse - trekk i strid med arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven 19-1: Ansvar for innehaver av virksomhet, arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten (1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelse eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler. Medvirkning straffes på samme måte, likevel slik at arbeidstaker straffes etter 19-2.
III. Tilbakebetalingsplikten
Ikke lov til å trekke i lønn hva da? Påkrav - skriftlig, angir gjelden, betalingssted og forfall Prosessvarsel, tvml 5-2 Kravet som blir fremmet og grunnlaget for det Vurdering av videre innkreving Er kravet bestridt? Forliksråd Namsmann
Har arbeidstaker alltid plikt til å tilbakebetale feilutbetalt lønn? Der hvor man ikke har forhåndsavtale - læren om «conditio indebiti» Oppgjørshensynet og korrigeringshensynet Høyesterett har i sin praksis lagt til grunn at Det er et grunnleggende trekk i læren om condictio indebiti at hvert tilfelle skal vurderes konkret og under hensyn til rimelighet. (Rt. 1985 s. 290 «Birgo dommen»)
Vurderingsmomenter Hvor lang tid er gått siden feilutbetaling fant sted? Hvordan har partene innrettet seg? Er arbeidstaker i god tro? Beløpets størrelse Hvem har gjort feil? Partenes profesjonalitet Hvordan vil et tilbakebetalingskrav ramme arbeidstakeren? Har arbeidsgiveren tatt forbehold om tilbakebetaling ved feilutbetaling? Partenes mulighet til å oppdage feilen
Takk for oppmerksomheten! Kontaktdetaljer: Toralv Follestad - Brækhus Advokatfirma DA Web: www.braekhus.no Epost: follestad@braekhus.no Mobil: 995 68 565