En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 1
Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i rammebetingelser og konkurransevilkår nye lover og regler krav om bidrag til å løse miljøutfordringene 2 2
Mandatet Maritim21 skal tilrettelegge for å sikre at norsk maritim utdanning og forskning støtter direkte opp under næringens utfordringer mot 2020 styrke den norske maritime nærings konkurransesituasjon øke innovasjonstakten med fokus på miljø, sikkerhet og nye forretningsmodeller bevisstgjøre koblingen mellom miljøprofil og forretningsresultater utvikle nye og mer effektive samarbeidsformer innad i næringen og mellom næringen og offentlige aktører 3 3
Forventet resultat Maritim 21 skal etablere en visjon for norsk maritim næring frem mot 2020 prioriterte forsknings- og innovasjonsområder som leder frem mot visjonen en implementeringsplan som sannsynliggjør oppnåelse av visjonen 4 4
5
Maritim21 skal bli hele næringens forskningsog innovasjonsstrategi Rederi / vareeiere Operatører Skipsverft Utstyrsdesign og leverandører Skipsdesign Klasseselskap Myndigheter Finans Meglere Forsikring Havner Tjenesteleverandører Kunnskapsmiljøene: Universitet, Høgskole og institutter 6 6
7 Norge har mulighetene til å bli et globalt kunnskapsnav i de Maritime næringene. Det krever langsiktige kunnskaps- investeringer og tett samspill mellom næringsliv og akademia. Prof. Torger Reve
Utfordringer i Maritim21 Forene til tross for mange og sprikende særinteresser Tørre å prioritere på bekostning av enkelte særinteresser Kvalitet krever innsats fra næringen Politisk forventning om at fellesskapet skal stå bak 8 8
9 9
Workshop Agenda 0930-1000 REGISTRERING OG KAFFE 1000-1030 INTRODUKSJON - Bakgrunn for Maritim21 - Plan og mål for prosjektet 1030-1130 FREMTIDENS UTFORDRINGER OG MULIGHETER - Drivkrefter for fremtiden - Fremtidsbilde 1130-1200 GRUPPEARBEID - INNLEDNING - Fordele grupper 1200-1230 LUNCH 1230-1530 GRUPPEARBEID - Formulere og rangere innsatsområder 1530-1600 OPPSUMMERING 1600 AVSLUTNING http://www.youtube.com/watch?v=ibrxip0h84m 10 10
Fremtidsbilde 2020 11
Innhold Prosess for å etablere fremtidsbilde, 2020 Anvendelse av fremtidsbilde Betraktinger rundt: Energitilgang og pris Økonomi- og handelsutvikling Klima- og miljøutfordringer Drivkrefter som vil påvirke fremtidsbildet til norsk maritim næring identifisert på workshop Fremtidsbilde (basert på workshop desember 2009) 12
Fremtidsbilde til Maritim21 - Prosessen Analyse av utvalgte kilder (IPCC; OECD; IEA; Waterborne; EU Visionary Concepts, 2007; IMO, GHG study, 2009; MARUTs Innovasjons Strategi 2009; DNV, Technlogy Outlook 2015; MARINTEK visjonsprosjektet Den tredje bølgen, etc) Diskusjoner i Maritim21 sitt styre, etc. Workshop med næringen desember 2009 13
Anvendelse av fremtidsbildene Et fremtidsbilde er en fremstilling av hvordan fremtiden kan utarte seg basert på ulike krefter som driver utviklingen. Fremtidsbildene gir grunnlag for å vurdere: Hvilke utfordringer vil vi møte? Hva må til for å løse dem? Dette er fokus i dag! 14
Betraktninger rundt energitilgang og pris 15
IEA, World Energy Outlook 2008 16
OECD:..The price of oil is projected to keep rising as conventional oil becomes increasingly scarce relative to demand because of the depletion of oil reserves. 17 OECD, Climate Change Mitigation
IEA, World Energy Outlook 2008 18
IEA, World Energy Outlook 2008 19
Betraktninger rundt økonomi- og handelsutvikling 20
Befolkning Befolkningsvekst from mot 2020 vil fortrinnsvis forekomme i Asia og Afrika 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 Asia og Afrika 2 000 000 1 000 000 Eldrebølgen begynner å slå inn 0 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 Afrika Asia Europa Latin og Mellom Amerika Nord Amerika Oceania 21 Kilde: FN (2008). Population Division of the Department of Economic and Social Affairs of the United Nations Secretariat, World Population Prospects: The 2008 Revision. Tilgjenglig ved http://esa.un.org/unpp, Monday, January 18, 2010; 10:25:33 AM.
Human Kapitalen vokser sterkt i India og Kina forskning og innovasjon så vel som kvalifisert arbeidskraft flytter i økende grad østover Source: OECD, Deutsche Bank Research 22
BNP vekst i prosent Handel og Økonomisk Utvikling Nye aktører i verdenshandelen, Utvikling av sør-sør relasjoner (Spådd) sterk BNP vekst i India og Kina mot 2020 0,12 0,1 0,08 0,06 0,04 Forecast for årlig vekst i BNP, India og Kina 2010-2019 0,02 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 China India Kilde: 23 Oxford Economics (2010); Verdensbanken (2007) Global Economic Prospects: Managing the Next Wave of Globalization
Direkte investeringer - Interregional og interaregional (gj.snittelig 2002-2004, i millioner dollar) En bærekraftig Source: maritim UNCTAD forsknings- (2005) og innovasjonssatsing 24
Utviklingen av regionale handelsavtaler (RTA regional trade agreements) i verden fra 1948-2009 Source: WTO Secretariat, taken from NUPI (2009). Regional Trade Agreements vs. Multilaterial Trading 25 System: A study of Chinese Interest and Policy options. NUPI working paper 762
Betraktninger rundt klima- og miljøutfordringer 27
CO 2 vs. temperatur 28 IPCC, 2007a, IPCC Fourth assessment report - Synthesis Report, Emissions of long-lived GHGs, http://www.ipcc.ch/pdf/assessmentreport/ar4/syr/ar4_syr.pdf
29
Implikasjoner for shipping Fresh Water shortage New commodities (CO2, Biofuels etc) New Trade patterns New Ship design Light weight materials Risk based Polar Ice melting Climate change Storms Wind Waves Ship emissions Safe Navigation Satellite Weather routing CO2 pricing New legislation Green technologies Storms Wind Waves Figure 4: Some implications of Climate change on waterborne transport. En bærekraftig maritim Source: forsknings- DNV (2009) og innovasjonssatsing 30
Mt CO2 Mt CO2 Mt CO2 Mt CO2 Forkjellige scenarier for verdensflåtens CO 2 utslipp mot 2050 3000 3000 Emission reduction Emission reduction 2500 New emission level 2500 New emission level 2000 2000 1500 1500 1000 1000 500 500 0 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 2044 2048 Low fleet growth, low reduction effect. 0 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 2044 2048 Low fleet growth, high reduction effect 3000 3000 Emission reduction Emission reduction 2500 New emission level 2500 New emission level 2000 2000 1500 1500 1000 1000 500 500 31 0 En 2008 bærekraftig 2012 2016 2020 maritim 2024 forsknings- 2028 2032 2036 og innovasjonssatsing 2040 2044 2048 High fleet growth, low reduction effect 0 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 2044 2048 High fleet growth, high reduction effect
World fleet marginal abatement cost curve 2030cost per option - World shipping fleet in 2030 Average marginal CO2 reduction 2 220 Voyage execution Steam plant operational improvements Speed reduction (port efficiency) Engine monitoring Cost per ton CO2 averted ($/ton) 180 Solar panel (not shown) Wind generator (not shown) Reduce auxiliary power Propulsion efficiency devices 140 Trim/draft Frequency converters Propeller condition Contra-rotating propellers Weather routing Air cavity/lubrication 100 60 Hull condition Kite 20 Gas fuelled Electronic engine control Light system Fuel cells as aux engine Speed reduction (fleet increase) Fixed sails/wings -20-60 Waste heat recovery Exhaust gas boilers on aux Cold ironing -100 0 100 200 300 400 500 CO2 reduction (million tons per year) Source: DNV (2009) 32 600 700 800 Baseline: 1,530 million tons per year
Fuel Cells Technology for Shipping Converting fuel energy directly to electricity Energy source alternatives: LNG, methanol, biofuels or hydrogen No release of NO X, SO X or particles. Up to 50% CO 2 reduction. Significantly reduced noise pollution Fuel cell technologies for shipping are currently being developed DNV manage a large JIP project, that will test out this autumn an 320 kw marine fuel cell installed in a merchant vessel. http://www.fuelcellship.com/ 33
Drivkrefter som vil påvirke fremtidsbildet til norsk maritim næring identifisert på workshop Energiknapphet Økt fokus på alternativ energi Energihandel Miljøspørsmål Klimaendringer og ekstremvær Miljøkrav og reguleringer Globalisering vs. regionalisering Sikkerhetspolitikk som driver proteksjonisme og lokalt innhold Nasjonal og statlig kapitalisme vs. privat kapitalisme Mer handel innad i Asia Velferdsutvikling Kompetansetilgang Mangel på maritim kompetanse globalt Mangel på operativ maritim kompetanse i Norge Rammebetingelser 34
Høy økonomisk vekst Inter-kontinental verdenshandel øker Få, frivillige utslippskrav Rask introduksjon av økonomiske effektive teknologier Global tilgang på kompetanse Lite regulering (Økonomiske verdier) En heterogen verden Regional økonomisk aktivitet med relativt lav økonomisk vekst takt Tollbarrierer redusere verdenshandelen mer Asiatisk intera-handel Få, frivillige utslippskrav Lokal tilgang på kompetanse Globalisering Raske endringer i økonomien mot høyere grad av tjenestebasert økonomi Reduksjon i material intensitet Introduksjon av rene og effektive teknologier Ambisiøse mål om reduksjoner i klimagassutslipp med tilhørende avgifter Inter-kontinental verdenshandel øker Global tilgang på kompetanse Vekst i politisk styrte, statelige markedsaktører A1 B1 A2 B2 Mye regulering (Miljø verdier) D r i v k r e f t e r Regionalisering Vekt på lokale løsninger for økonmisk, sosial og miljømessig bærekraft Strenge utslippskrav som bestemmes regional/lokalt Medium økonomisk vekst Tollbarrierer redusere verdenshandelen - mer Asiatisk intera-handel Lokal tilgang på kompetanse Vekst i politisk styrte, statelige markedsaktører Energi tilgang 35 Økonomisk utvikling Handels utvikling Miljø spørsmål Kompetanse tilgang Ramme betingelser
Anvendelse av fremtidsbilde Hvilke utfordringer vil vi møte? Hva må til for å løse dem? 36
Gruppearbeid 37
Formålet med gruppeoppgaver: 1. Identifisere innsatsområder basert på fremtidsbildet 2. Rangere innsatsområder basert på de gitte kriteriene 3. Foreslå kandidater til innsatsgrupper 4. Utdype utfordringer ved implementering av innsatsområdene 38
Innsatsområder Definisjon: Et område som norsk maritim næring i samarbeid med myndighetene setter inn fokusert innsats for å sikre Norge en unik posisjon Historie MARUT en samarbeidsarena mellom myndigheter, næringen og forskningsaktører forsknings- og innovasjonsplan: Miljø Avansert logistikk Krevende miljøvennlige maritime operasjoner MAROFF-programmet i forskningsrådet følger samme prioritering Maritim21: Hele næringen bidrar Tydelige og håndgripelige satsinger for å imøtekomme konkrete utfordringer 39
Kriterier for rangering av innsatsområder 1. Styrke den norske maritime næringens internasjonale konkurransesituasjon 1. Gir Norge en unik posisjon for verdiskaping i et globalt marked 2. Styrke samarbeid og dynamikk i næringen, nasjonalt og internasjonalt 3. Koble miljøprofil og forretningsresultater 4. Øke innovasjonstakten 2. Styrke Norge som en attraktiv lokasjon 1. Utnytte naturgitte forhold 2. Styrke det norske maritime kunnskapsnavet 3. Kompetansekrevende 1. Behov for forskning 2. Behov for innovasjon blant næringsaktørene 4. Sikre miljørobust verdiskaping 1. Redusere GHG og andre miljøutslipp 2. Ivareta bærekraftig utnyttelse av sensitive områder 40
Eksempler på innsatsområder Drivkrefter Kompetansetilgang Globalisering vs. regionalisering Energiknapphet og miljøspørsmål Innsatsområde Kunnskapsnav og infrastruktur Maritim forretningsutvikling og kommersialisering Morgendagens skipsdesign, -utstyr og -produksjon Fremtidens klimavennlige energiproduksjon Energieffektivisering den raskeste veien til kosteffektiv og miljøvennlig transport Sikkerhet i havrommet Krevende arktiske og maritime operasjoner Rammebetingelser Maritim politikk og rammebetingelser 41
Innsatsgrupper Neste fase: innsatsgrupper opprettes for å detaljere innholdet i innsatsområdene Mandatet til hver innsatsgruppe: Konkretisere og detaljere innsatsområdet Plan: Oppstart 1. mars, leveranse 6. april Bemanning: ~6 personer i hver gruppe 1 representant fra styret 1 DNV/MARINTEK representant som sektretær Engasjerte representanter fra maritim næring Praktisk Mal for rapport klargjøres på forhånd Oppstartsmøte avklarer passende arbeidsform m.m. 42
Arbeidsform duk, tusj og gule lapper 43
TRINN 1 TRINN 1 - Fremtidsbilde og drivkrefter - 30 minutter Hvilke muligheter og utfordringer kan den norske maritim næringen møte som følge av disse drivkreftene fram mot 2020? Muligheter Utfordringer 1. Energiknapphet 1.1 Økt fokus på alternativ energi 1.2 Energihandel 2. Miljøspørsmål 2.1 Klimaendringer og ekstremvær 2.2 Miljøkrav og reguleringer Kommentarer.. Kommentarer.. 3. Globalisering vs. regionalisering 3.1 Sikkerhetspolitikk som driver proteksjonisme og lokalt innhold 3.2 Nasjonal og statlig kapitalisme vs. privat kapitalisme 3.3 Mer handel innad i Asia 3.4 Velferdsutvikling 4. Kompetansetilgang 4.1 Mangel på maritim kompetanse globalt 4.2 Mangel på operativ maritim kompetanse i Norge........ 5. Rammebetingelser.... 44
TRINN 2 2.1: Individuelt: Skriv ned 2-4 forslag til innsatsområder på gul lapp basert på TRINN 1 Bruk av eksemplene eller kom med egne forslag. TRINN 2 - Identifisere innsatsområder - 60 minutter 2.2 Hver deltaker presenterer sine forslag og plasserer lappene bak på duken 5 minutter 30 min - SNU DUKEN 2.3 Finn felles overskrifter for overlappende forslag 25 min 2.4: Noter de 5-7 viktigste forslagene til venstre i tabellen i TRINN 3 SNU DUKEN TILBAKE 45
TRINN 2 forts. Overskrift 1 Bakside på duk Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf Overskrift 4 Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf Overskrift n Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf Overskrift 2 Overskrift 3 Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd asdfasdf Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf 46
TRINN 3 Rangering av Innsatsområder etter kriteriene: 45 minutter TRINN 3 - Rangere Innsatsområder etter Hvilken effekt har innsatsområdet på kriteriene? Gi karakter: -, 0, 1, 2, 3 Innsatsområder fra TRINN 2: Gir Norge en unik posisjon for verdiskaping i et globalt marked Styrke den norske maritime næringens internasjonale konkurransesituasjon Styrke samarbeid og dynamikk i næringen, nasjonalt og internasjonalt Koble miljøprofil og forretningsresultater Øke innovasjonstakten Styrke Norge som en attraktiv lokasjon Utnytte Norske naturgitte forhold Styrke det norske maritime kunnskapsnavet Kompetansekrevende Behov for grunnforskning Behov for innovasjon blant næringsaktørene R d a 47
TRINN 3 forts. Rangering av Innsatsområder etter kriteriene: 45 minutter ter kriteriene: 45 minutter e Redusere drivhusgasser og andre miljøutslipp Sikre miljørobust verdiskaping Ivareta bærekraftig utnyttelse av sensitive geografiske områder Andre gode grunner til at innsatsområdet skal velges? Rangering av gruppens innsatsområder (1, 2, 3, 4, 5 ) Forslag til personer som kan bidra i innsatsgruppene 48
TRINN 4 Utfordringer ved implementering av innsatsområdene: 30 min Trinn 4.1: Har næringslivet og/eller forskningsmiljøene den nødvendige kompetanse for å lykkes på disse områdene? Hvilken type kompetanse mangler? Trinn 4.2: Hvordan kan det offentlige virkemiddel-apparatet best støtte opp under bedriftenes egne forsknings-, utviklings- og innovasjons- satsinger? Fyll inn: Fyll inn: 49
TRINN 4 forts. Utfordringer ved implementering av innsatsområdene: 30 min Trinn 4.3: Hvilke rammebetingelser er de mest sentrale for å støtte utviklingen av en bærekraftig og miljørobust næring? Fyll inn: Trinn 4.4: Er det noen maritime forretningsområder Norge ikke bør satse på / bør gi slipp på (for eksempel pga endrede globale konkurranseforhold)? Fyll inn: 50
Praktisk informasjon Vi er tilgjengelige for spørsmål underveis Bruk duken aktivt skriv i kommentarfeltene Ved stor uenighet om karaktergiving få ned alternativene og skriv at dere var uenige De viktigste trinnene er 2 og 3 følg tidsanvisningene En sekretær i hver gruppe Fyll ut navnelister! Meld dere til innsatsgrupper! 51
Eksempler på innsatsområder Drivkrefter Kompetansetilgang Globalisering vs. regionalisering Energiknapphet og miljøspørsmål Innsatsområde Kunnskapsnav og infrastruktur Maritim forretningsutvikling og kommersialisering Morgendagens skipsdesign, -utstyr og -produksjon Fremtidens klimavennlige energiproduksjon Energieffektivisering den raskeste veien til kosteffektiv og miljøvennlig transport Sikkerhet i havrommet Krevende arktiske og maritime operasjoner Rammebetingelser Maritim politikk og rammebetingelser 52
Oppsummering og neste steg 53 53
Oppsummering 54 54
55 55