Ytringsfrihet og varsling i Gausdal kommune En god ytringskultur og gode rutiner rundt varsling er viktig for kommunene. Det er med på å sikre gode tjenester, et godt arbeidsmiljø og god samhandling mellom ledere og medarbeidere. Kommuner forvalter fellesskapets ressurser og løser viktige samfunnsoppdrag. Åpenhet er med på å sikre at de løser oppdraget til det beste for innbyggerne. Det er også en forutsetning for å avdekke og rette opp feil. Varsling er en spesiell form for ytring som handler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kommunene skal ha retningslinjer for varsling. Disse retningslinjene inneholder også en oppfordring til ansatte om å si fra om kritikkverdige forhold og legge til rette for at det er trygt å varsle. Slik vil eventuelle kritikkverdige forhold raskt kunne avdekkes og stoppes. Ledere på alle nivåer har et stort ansvar for å legge til rette for en god ytringskultur. Innholdet i retningslinjene: 1. Ytringsfrihet 2. Hva er varsling? 3. Hvordan kan det varsles? 4. Vern mot gjengjeldelse 5. Om varsleren 6. Behandling av varselet 7. Varslingsmeldinger mot rådmannen 8. Annen informasjon - skjema Vedlegg: Lovhenvisninger 1. Ytringsfrihet Den alminnelige ytringsfriheten verner den enkelte borgers frihet til å bestemme hva han eller hun ønsker å ytre seg om, uavhengig av innhold, tid, form og medium. Den alminnelige ytringsfrihet er nedfelt i Grunnloven 100 og i den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Grensen for ytringer er mot hatefulle ytringer eller oppfordring til å utføre straffbare handlinger. Begrensninger av ytringsfriheten kan også følge av taushetsplikten og lojalitetsplikten i arbeidsforholdet. Organisasjoner med god ytringskultur kjennetegnes ved at: Ledere praktiserer åpenhet Ledere møter kritikk og uenighet på en konstruktiv måte Det legges til rette for dialog og diskusjoner på både formelle og uformelle arenaer Kritikkverdige forhold avdekkes og håndteres Ansattes ytringsfrihet er del av den alminnelige ytringsfrihet. Et ansettelsesforhold reiser imidlertid spørsmål om ytringsfrihet fordi arbeidsgiver har krav på lojalitet fra sine ansatte. For å overholde sin lojalitetsplikt, kan den ansatte være nødt til å avstå fra enkelte ytringer. Ansattes rett til å ytre seg i det offentlige rom strekker seg likevel langt. Arbeidsgiver bestemmer i kraft av styringsretten hvem som uttaler seg på vegne av kommunen og på hvilken måte det skal skje. I Gausdal kommune går dette fram av vedtatt informasjon- og kommunikasjonsstrategi, vedtatt i kommunestyret i 2014. Arbeidstaker kan normalt uttale seg på egne vegne, også om forhold som angår arbeidsplassen eller eget arbeidsområde.
Gausdal kommune sier dette om temaet i overnevnte informasjon- og kommunikasjonsstrategi: «De ansattes ytringsfrihet: Ytringsfriheten tilhører fundamentet for vårt demokrati, og Gausdal kommune ser det som ønskelig at ansatte deltar med sine meninger i den offentlige debatt. Kommunen må dra nytte av den åpne og positive organisasjonskulturen Gausdal kommune har, og oppmuntrer til deltakelse og debatt innenfor de rammene som til enhver tid gjelder, herunder retningslinjer for bruk av sosiale medier, etiske retningslinjer, arbeidsreglementet og taushetsplikten. Den enkelte ansatte plikter å gjøre oppmerksom på at det dreier seg om personlige ytringer, og ikke ytringer eller uttalelser på vegne av Gausdal kommune.» 2. Hva er varsling? En varsling er en ytring som gjelder kritikkverdige forhold i virksomheten. Varslingsreglene er hjemlet i arbeidsmiljølovens kapittel 2 A. Ansatte i Gausdal kommune oppfordres til å si fra om kritikkverdige forhold. Det sentrale når arbeidsgiver mottar en varsling, er å avklare om det foreligger et kritikkverdig forhold som bør stoppes. Eksempler på kritikkverdige forhold Korrupsjon Underslag/tyveri Seksuelle overgrep Brudd på taushetsplikt Forhold som medfører fare for liv og helse Rettighetsbrudd Maktmisbruk Mobbing og trakassering Diskriminering 3. Hvordan kan det varsles? En varsling skal skje forsvarlig. Med det menes at intern varsling som hovedregel skal være forsøkt før eventuell ekstern varsling. Det vil alltid være forsvarlig å varsle til: Nærmeste leder/enhetsleder Overordnet ledelse - rådmann/kommunalsjef Tillitsvalgte Verneombud Intern varslingsgruppe Ordfører Offentlig tilsyn og myndigheter - f.eks. fylkesmannen, arbeidstilsynet Varsling gjennom media kan være forsvarlig når interne varsler ikke fører fram. I hvilken grad det er forsvarlig å varsle offentlig beror på en konkret vurdering. Intern varsling Dersom en arbeidstaker kjenner til kritikkverdige forhold som bør undersøkes nærmere, eller som nødvendiggjør tiltak, bør det som hovedregel tas opp på egen arbeidsplass. Det kan varsles til nærmeste leder. Det kan varsles også til overordnet ledelse, særlig dersom varslingen gjelder egen leder eller en leder som ikke gjør noe med forholdene. Dersom varsleren vurderer varsling i linjen som utilstrekkelig,
eller varsler ikke ønsker å ta opp forholdene med ledelsen, kan det varsles til tillitsvalgte eller verneombud. Dersom varslingen skjer på en utilbørlig måte som unødvendig skader samarbeidsklimaet, arbeidsmiljøet eller enkeltpersoner i virksomheten, for eksempel ved gjentatte grunnløse påstander rettet mot kollegaer, vil intern varsling likevel kunne være uforsvarlig. Varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter Det er alltid forsvarlig å varsle til tilsynsmyndigheter, som Arbeidstilsynet og Fylkesmannen, eller andre offentlige myndigheter. Tilsynsmyndighetene og andre offentlige myndigheter har taushetsplikt om varslers navn eller andre identifiserende opplysninger. Dersom opplysninger om arbeidsplassen avslører varslers identitet, er disse opplysningene taushetsbelagte. Varsling i samsvar med varslingsplikt I noen situasjoner er det plikt til å varsle. Det er alltid forsvarlig å varsle i samsvar med varslingsplikt, enten til arbeidsgiver eller til tilsynsmyndigheter/andre offentlige myndigheter. Varsling i henhold til varslingsplikt har vern mot gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Arbeidstaker skal for eksempel varsle arbeidsgiver eller verneombud så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen, se arbeidsmiljøloven 2-3 andre ledd bokstav d). Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet, se helsepersonelloven 17. Offentlig varsling Varsling kan skje offentlig for eksempel til media eller gjennom sosiale medier. I hvilken grad det er forsvarlig å varsle offentlig beror på en konkret vurdering, særlig med utgangspunkt i om intern varsling har vært forsøkt, om varsler har forsvarlig grunnlag for kritikken og om varsler er i god tro med hensyn til det det varsles om. Jo større allmenn interesse de kritikkverdige forholdene har, desto større vern har varsleren etter loven. Alvorlige lovbrudd i kommunen, som mistanke om korrupsjon eller brudd på anskaffelsesregelverket, vil ofte ha stor allmenn interesse. Ved offentlig varsling er skadepotensialet større, og adgangen til å varsle snevrere, enn ved varsling internt, til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Det er derfor sentralt om varsler har tatt tilstrekkelig hensyn til arbeidsgivers legitime eller saklige interesser og virksomheten med hensyn til måten det varsles på. For eksempel kan det skade arbeidsgivers legitime interesser dersom allmennheten på grunn av feilaktige opplysninger om et saksforhold mister tillit til at kommunen har en forsvarlig saksbehandling. Det kan også være at kommunen må sikre ro rundt tjenestetilbudet. Bevisbyrde for at varsling ikke er forsvarlig Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varslingen ikke er forsvarlig. Det innebærer at det er arbeidsgiver som må bevise at varslingen har skjedd i strid med loven. 4. Vern mot gjengjeldelse Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med loven er forbudt, se arbeidsmiljøloven 2 A-1. Forbud mot gjengjeldelse er viktig for å sikre trygge rammer for varsleren.
Ulovlig gjengjeldelse Varsleren er beskyttet mot ugunstig behandling fra arbeidsgiver som har sammenheng med at det er varslet på en forsvarlig måte. Vernet gjelder alle former for gjengjeldelse på grunn av varslinger som, for eksempel, dårligere lønnsutvikling, omplassering, endring av arbeidsoppgaver, oppsigelse eller avskjed. Utgangspunktet er at varsler skal behandles på samme måte som om vedkommende ikke hadde varslet. Det kan bli uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om det foreligger gjengjeldelse eller om det er en reaksjon som skyldes andre forhold. Arbeidsgiver bør følge opp varsleren etter noe tid for å påse at det ikke har skjedd gjengjeldelse overfor varsler. Oppreisning Arbeidstaker kan kreve oppreisning dersom det er gjengjeldt i strid med loven. Bevisbyrde ved gjengjeldelse Det er delt bevisbyrde mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når varsler påstår at det har skjedd gjengjeldelse. Dersom arbeidstaker legger fram opplysninger som tyder på at arbeidsgiver har gjengjeldt i strid med loven, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at slik gjengjeldelse ikke har funnet sted. 5. Om varsleren I mange tilfeller ønsker varsleren informasjon om saken og hvordan denne eventuelt er håndtert av arbeidsgiver. Normalt vil ikke varsleren ha større rett til å få innsyn i saken enn andre. Varsleren er normalt ikke part Varslerens rett til innsyn i sakens dokumenter beror på om vedkommende er «part» i saken. En part er en «person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder», se forvaltningsloven 2 første ledd, bokstav e). Dersom det varsles om kritikkverdige forhold begått av andre kan den det varsles om være part. Varsleren er i så fall ikke part i saken. Om varsleren er part i saken må det vurderes om sakens kjerne i realiteten er en klage på eget arbeidsmiljø, jfr. arbeidsmiljøloven og Gausdal kommunes retningslinjer for behandling av slike saker. Om en ansatt varsler om at lederen trakasserer kolleger, vil lederen være part dersom det er aktuelt å gi en reaksjon, for eksempel oppsigelse, overfor denne lederen. I utgangspunktet vil ikke de som blir trakassert være parter fordi de kun har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø fritt for trakassering. Dette gjelder også dersom varsler er blant dem som er utsatt for trakassering. Anonym varsling Det er lov å varsle anonymt også ved intern varsling. Muligheten for å varsle anonymt kan i noen tilfeller være avgjørende for at det i det hele tatt varsles, for eksempel av frykt for gjengjeldelse. Anonyme varslinger skal behandles og undersøkelses. I enkelte tilfeller vil det være slik at det er vanskelig for arbeidsgiver å følge opp disse varslingene fordi det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon. Om det derimot er en varsling hvor det vises til konkrete faktiske forhold som arbeidsgiver har mulighet til å undersøke, spiller det mindre rolle at arbeidsgiver ikke kjenner varslers identitet. Tillitsvalgte kan også motta varslinger og anonymisere varslers identitet før varselet formidles til arbeidsgiver. Det fins derfor løsninger der arbeidsgiver kan kommunisere med anonyme varslere gjennom systemet uten at varsler avslører sin identitet for arbeidsgiver. Da vil arbeidsgiver ha mulighet til å opplyse saken nærmere selv om varsler er anonym. Når varslers identitet er kjent; om taushetsplikt om varslers identitet Både den det varsles om og allmennheten kan ha rett til å få kunnskap om varselet og varslers
identitet, så sant det ikke varsles til tilsynsmyndighetene hvor taushetsplikten gjelder. Den det varsles om vil i mange tilfeller være part, og i utgangspunktet ha rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, enten etter ulovfestede forvaltningsrettslige prinsipper eller fordi det er innsyn etter forvaltningsloven 18 og 19. Disse åpner for at det kan gjøres unntak fra partsinnsyn for enkelte opplysninger. Praktisk i varslingssaker er det 19 andre ledd, bokstav b) som gir anledning til å unnta fra partsinnsyn opplysninger «som av særlige grunner ikke bør meddeles videre», forutsatt at det ikke er av «vesentlig betydning» for parten å gjøre seg kjent med opplysningene. Partens rett til å bli kjent med opplysningene i saken og imøtegå disse er viktig. Identiteten til varsler kan i noen tilfeller unntas i de tilfeller hvor parten vil kunne imøtegå opplysningene uten at varslers identitet gjøres kjent. 6. Behandling av varselet Kommunen plikter å ta alle varsler på alvor og undersøke varslets innhold. De forhold det varsles om, må sannsynliggjøres eller dokumenteres. Dersom det konkluderes med at det foreligger et kritikkverdig forhold, må dette stoppes. Varselmottaker har ansvar for oppfølging av det innkomne varselet. Kommunalsjef eller rådmannen skal alltid informeres (om ikke varselet gjelder noen av dem). Varselmottaker skal påse at rettssikkerheten til varsleren og den det eventuelt blir varslet om, blir ivaretatt. Varslers identitet skal skjermes så godt som mulig, og må vedkommende informeres dersom anonymitet ikke kan beholdes. Når varslingsmottaker er nærmeste leder/enhetsleder, kan denne innhente annen nødvendig kompetanse og la seg bistå av ressurspersoner i kommunen som har kompetanse innenfor det området varselet gjelder. Dette kan ofte være internt varslingsgruppe. Når varslingsmottaker er intern varslingsgruppe kan annen kompetanse innhentes ved behov. Når varslingsmottaker er verneombud, formidles varselet til den som kan gjøre noe med det i linjen ved enhetsleder, rådmann/kommunalsjef eller intern varslingsgruppe. Verneombudet har en fri og uavhengig rolle, er verneombud for alle medarbeidere, og skal bidra inn mot hele arbeidsmiljøet. Verneombud kan derfor ikke bidra på samme måte som tillitsvalgte i enkeltsaker. I saksbehandlingen tar en utgangspunkt i skjema for intern oppfølging av varsel som har følgende hovedpunkt: 1. Varslet mottatt av 2. Undersøkelser gjennomført 3. Konklusjon 4. Tilbakemelding gitt til varsler 5. Nødvendig informasjon gitt til den eller de det er varslet om 6. Tiltak 7. Videre oppfølging 8. Videre oppfølging overfor varsleren 9. Sak opprettes i ESA, og alle steg i prosessen skal dokumenteres. All dokumentasjon skal ligge i saken. Saksbehandlingsreglene For at kommunen skal få et mest mulig riktig bilde av de kritikkverdige forholdene må saken være så godt opplyst som mulig, jfr. forvaltningsloven 17. Både momenter som taler for og mot at varslingen er riktig skal gjennomgås.
Kontradiksjon er et helt grunnleggende prinsipp som må ivaretas i forvaltningen. Det gjelder også i saker som dette. Den det varsles om har krav på å bli gjort kjent med påstandene som er fremsatt, og skal gis mulighet til å imøtegå disse. Den det varsles mot vil som hovedregel også ha adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jfr. forvaltningsloven 18. Følgende fremgangsmåte kan vurderes gjennomført for å fremskaffe flere opplysninger: Alle involverte medarbeidere bør få komme til orde og gis mulighet til å komme med sine synspunkter. Samtalene bør være individuelle, og den som blir kalt inn til samtale skal informeres om at hun/han kan ha med tillitsvalgt eller bisitter. Det skal utarbeides møtereferat, som signeres av alle møtedeltakerne. Etter at undersøkelser er foretatt, skal det vurderes om det foreligger noe kritikkverdig, slik som et kriminelt (dvs. straffesanksjoner) forhold, mislighold av andre lovbestemte påbud eller forbud, brudd på interne rutiner og kommunens etiske retningslinjer eller brudd på alminnelige etiske standarder. Dersom det avdekkes kritikkverdige forhold, skal disse bringes til opphør. Dersom varselet gjelder varsleren selv, skal dette behandles som en klage. Se retningslinje for klagebehandling for klager etter arbeidsmiljøloven. Politianmeldelse? Politianmeldelse fra kommunens side kan være riktig i noen saker. Det er rådmann eller ordfører som står for vurdering og oppfølging her. 7. Varslingsmeldinger mot rådmannen Varsling rettet mot rådmannen kan gjelde aktive handlinger foretatt av rådmannen selv, men varslingen kan også gå på at rådmannen som kommunens øverste administrative leder ikke har sørget for at kommunens virksomhet oppfyller alle krav til arbeidsmiljøet eller tjenesteutøvelse/økonomiforvaltning mv. i henhold til lov og forskrift. Varsel mot rådmannen leveres: ordfører I Gausdal kommune skal varsling mot rådmannen gå til ordføreren. Også om kontrollutvalget/ kontrollutvalgssekretariatet får varsling mot rådmannen skal dette gå til ordfører. Rådmannens habilitet Selv om varselet også gjelder rådmannen, er ikke rådmannen uten videre inhabil. Forvaltningsloven regler om habilitet gjelder for varslingssaker. Etter forvaltningsloven 6 første ledd er en tjenestemann inhabil til å treffe avgjørelse eller tilrettelegge grunnlaget for avgjørelsen i en forvaltningssak dersom han eller hun selv er part i saken, eller dersom han eller hun er nærstående eller nært beslektet med en part. Etter forvaltningsloven 6 andre ledd er tjenestemannen også inhabil dersom «andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Bestemmelsen gir anvisning på en konkret vurdering i den enkelte sak av om tjenestemannen har en slik tilknytning til saken eller dens parter at det er egnet til å svekke tilliten til en upartisk håndtering av saken. Ved vurderingen skal det bl.a. legges vekt på om avgjørelsen i saken kan medføre «særlig fordel,
tap eller ulempe for tjenestemannen». I begrepet «egnet til å svekke tilliten» ligger det at det må legges vekt på hvordan forholdene fremstår utad. Inhabilitetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han/hun viker sete. Dersom varslingen er rettet mot rådmannen vil hun eller han kunne være inhabil, og rådmannen vil da måtte avstå fra å behandle varslingssaken. Er rådmannen inhabil, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Behandlingen av varslingsmeldinger rettet mot rådmannen Etter kommuneloven 23 er det rådmannen som skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Dersom rådmannen er inhabil settes hele administrasjonen ut av spill, og behandlingen av varslingsmeldingen må overlates til andre. Det er helt avgjørende at den som skal håndtere varslingssaken har tilstrekkelig erfaring og kunnskap til å avgjøre om det foreligger et kritikkverdig forhold og hvilke tiltak som eventuelt må iverksettes for å rette opp i forholdene. I slike tilfeller utnevnes en setterådmann som kan håndtere saken på vegne av kommunen. Dette er den løsningen som harmonerer best med den ansvarsfordelingen det gis anvisning på i kommuneloven. En setterådmann vil i alminnelighet også være godt rustet til både å bistå ordfører, og behandle varslingsmeldinger, eventuelt med bistand fra en ekstern og uavhengig tredjepart som besitter organisasjonspsykologisk kompetanse, granskningskompetanse og/eller juridisk kompetanse. Saksbehandlingsreglene Saksbehandlingsreglene omtalt i punkt 6 gjelder også her. ----
8. Annen informasjon - skjema Tilhørende dokumenter i Gausdal kommune som finne i TQM. Om varsling og ytringsfrihet: retningslinjer med - rutiner og skjema for intern varsling - skjema for intern oppfølging av varsel Etiske retningslinjer Retningslinjer for behandling av klager etter arbeidsmiljøloven Arbeidsreglement for Gausdal kommune Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Mottakere av varsler Mottakere av varsler - funksjon Ordfører Rådmann Kommunalsjefer: Enhetsledere Intern varslingsgruppe, Tillitsvalgte Hovedvernombud Verneombud Offentlige tilsynsmyndigheter Navn Hans Høistad Rannveig Mogren Cathrine Furu Harald Landheim Se organisasjonskart i TQM Frode Frydenlund, personalrådgiver, kontaktperson for varslingsgruppen Marit B Homb, økonomisjef Nina Hjelmstad, digitaliseringsrådgiver Se egen liste i TQM Espen Ekerhaugen Se egen liste i TQM Kontaktinformasjon finnes på den enkelte myndighets hjemmeside
Rutiner og skjema for intern varsling 1. Alle medarbeidere i Gausdal kommune oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold. 2. Varslingen skal være forsvarlig. 3. Forsvarlig varsling skal ikke gjengjeldes. Varsling i tråd med varslingsplakaten er forsvarlig. 4. Varsling i samsvar med varslingsplikt, for eksempel etter arbeidsmiljøloven 2-2 andre ledd, bokstav d) eller e), eller varsling til tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet, er alltid forsvarlig. 5. Dette varselet bør leveres nærmeste leder, rådmann/kommunalsjef eller tillitsvalgt/verneombud. 6. Du kan også levere varselet til: - Intern varslingsgruppe (personalrådgiver Frode Frydenlund, økonomisjef Marit B Homb, rådgiver digitaliseringsrådgiver Nina Hjelmstad) - Ordfører. Gjelder varselet rådmannen skal det alltid leveres ordfører. - Offentlig tilsyn og myndigheter, f.eks. fylkesmannen, arbeidstilsynet 7. Vi ønsker at varselet skal underskrives med navn. Da kan vi innhente ytterligere opplysninger fra varsleren og gi tilbakemelding om hva som gjøres med forholdet. Du kan likevel velge å varsle anonymt. Vår mulighet til å følge opp et anonymt varsel kan være begrenset. 8. Du vil innen 7 dager få en bekreftelse på at varselet er mottatt og vil bli fulgt opp i tråd med rutinen. Arbeidsgiver vil ta nærmere kontakt dersom det er behov for ytterligere informasjon i saken. Vi vurderer konkret om det er grunnlag for å gi deg ytterligere informasjon om hva som skjer med saken du har varslet om. Blant annet lovbestemt taushetsplikt kan begrense muligheten for å gi deg ytterligere informasjon om saken. JEG ØNSKER Å VARSLE OM FØLGENDE KRITIKKVERDIGE FORHOLD I GAUSDAL KOMMUNE: * VARSLET AV: * DATO: *
Skjema for intern oppfølging av varsel Trinn Oppfølging av forholdet Dato 1 Varslet mottatt av 2 Undersøkelser gjennomført 3 Konklusjon 4 Tilbakemelding gitt til varsler 5 Nødvendig informasjon gitt til den eller de det er varslet om 6 Tiltak 7 Videre oppfølging 8 Videre oppfølging overfor varsleren 9 Den det er varslet om er fulgt opp 10 Politianmeldelse fra kommunens side kan være riktig i noen saker. Det er rådmann eller ordfører som står for vurdering og oppfølging her.
Lovhenvisninger Grunnloven Arbeidsmiljøloven Forvaltningsloven Offentleglova Kommuneloven Helsepersonell-loven Grunnloven Medarbeideres ytringsfrihet er del av den alminnelige ytringsfrihet nedfelt i Grunnloven 100 og i menneskerettighetskonvensjonene. Varsling er en del av det mer generelle spørsmålet om medarbeideres ytringsfrihet. Medarbeideres ytringsfrihet gjelder alle ytringer som arbeidstaker fremmer på egne vegne og som berører virksomheten der arbeidstakeren arbeider. Arbeidsmiljøloven kapittel 2 2-3. Arbeidstakers medvirkningsplikt (1) Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Arbeidstaker skal delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. (2) Arbeidstaker skal: d) sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart arbeidstaker blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen, Kapittel 2 A. Varsling 2 A-1. Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. 2 A-2. Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2 A-1 er forbudt. Overfor innleid arbeidstaker gjelder forbudet både for arbeidsgiver og innleier. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første eller andre punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren eller innleieren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter 2 A-1 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til skyld hos arbeidsgiver eller innleier. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler. 2 A-3. Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling
(1) Dersom forholdene i virksomheten tilsier det, plikter arbeidsgiver å utarbeide rutiner for intern varsling i samsvar med 2 A-1 i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. (2) Arbeidsgiver plikter alltid å utarbeide slike rutiner dersom virksomheten jevnlig sysselsetter minst 5 arbeidstakere. (3) Rutinene skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. (4) Rutinene skal ikke begrense arbeidstakers rett til å varsle etter 2 A-1. (5) Rutinene skal være skriftlige og minst inneholde: oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, fremgangsmåte for varsling, fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsling. (6) Rutinene skal være lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten. 2 A-4. Taushetsplikt ved varsling til offentlig myndighet (1) Når tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter mottar varsel om kritikkverdige forhold, plikter enhver som utfører arbeid eller tjeneste for mottakerorganet å hindre at andre får kjennskap til arbeidstakers navn eller andre identifiserende opplysninger om arbeidstaker. (2) Taushetsplikten gjelder også overfor sakens parter og deres representanter. Forvaltningsloven 13 til 13 e gjelder ellers tilsvarende. Forvaltningsloven 2.(definisjoner). I denne lov menes med: e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. 6. (habilitetskrav). En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for 1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller 2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller
ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. 16 Forhåndsvarsel angir følgende: Part som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Plikten til å gi forhåndsvarsel har ingen spesifikk frist. Betydelig undersøkelse kan derfor finne sted før parten varsles. Dette kan i enkelte saker være påkrevd, mens det i andre saker kan være god saksbehandling å få noe avkreftet/bekreftet av parten så tidlig som mulig. 17.(forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn, i den grad de er i stand til å danne seg egne synspunkter på det saken gjelder. De mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Dersom det under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med disse opplysninger, skal de forelegges ham til uttalelse. Dette gjelder likevel ikke når a) opplysningene bekreftes av framstilling som parten selv har gitt eller kontrollert i anledning av saken eller parten ikke har kjent oppholdssted, b) rask avgjørelse i saken er påkrevd av hensyn til andre parter eller offentlige interesser, c) opplysningene ikke har avgjørende betydning for vedtaket eller underretning av andre grunner er unødvendig eller uhensiktsmessig ut fra hensynet til parten selv, for eksempel fordi han vil bli gjort kjent med opplysningene ved melding om vedtaket. Partene bør også for øvrig gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med. Ved avveiningen skal legges vekt på om rask avgjørelse er ønskelig og om hensynet til parten er tilstrekkelig varetatt på annen måte, for eksempel ved at han er gjort kjent med retten etter 18 til 19 til å se sakens dokumenter. 18. Partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. En part har i utgangspunktet adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. 19 gjør likevel unntak, herunder for opplysninger som gjelder andre forhold som av særlige grunner ikke bær meddeles videre, jf. bokstav b i bestemmelsen. Det må skje en avveining av om det ut fra personvernhensyn er rimelig å unnta opplysninger fra innsyn, om det er forsvarlig å gjøre det i lys av behovet for å sikre sakens opplysninger, og om parten får ivaretatt sitt tarv i saken. Også spørsmålet om vern av kilden for opplysninger som er gitt til forvaltningen, må avgjøres ut fra en slik konkret helhetsvurdering. Som et alminnelig utgangspunkt kan det legges til grunn at hvis de opplysninger som er gitt ikke er entydig bekreftet og dokumentert på annen måte, og de vil kunne bli tillagt ikke helt ubetydelig vekt ved avgjørelsen, må parten ha krav på å få vite hvem som er kilden.
Når det er adgang til å gjøre unntak fra innsyn, skal forvaltningsorganet likevel vurdere å gi helt eller delvis innsyn. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak. Helsepersonell-loven 17. Opplysninger om forhold som kan medføre fare for pasienter eller brukere Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet. Det skal ikke gis informasjon om taushetsbelagte opplysninger. Kommuneloven 23. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. 1. Administrasjonssjefen er den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter. 2. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. 3. Administrasjonssjefen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. 4. Kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. Offentleglova Offentlighetsloven gir i utgangspunktet innsyn i all informasjon som kommer til eller produseres i forvaltningen. Innsyn kan kreves av enhver, men kommunen har ingen selvstendig plikt til aktivt å informere om innholdet i sine dokumenter. Unntaket må hjemles i lov. Nedenfor gis noen aktuelle unntak i saker der varsling mottas. - Offentlighetsloven 5. Bestemmelsen gir en vid adgang til å unnta såkalte interne dokumenter. Slike dokumenter blir ofte laget på oppfordring fra ledelsen, men dokumenter fra enkelt medarbeidere som skrives på eget initiativ, regnes også som interne. Varsling vil dermed kunne unntas med hjemmel i 5, uavhengig av innholdet. - Offentlighetsloven 5a - forvaltningsloven 13. Offentlighetsloven 5a unntar fra offentlighet opplysninger som er undergitt taushetsplikt i eller medhold av lov. Forvaltningsloven 13 pålegger taushetsplikt om noen personlige forhold. Varsling eller bakgrunnsinformasjon om forhold som tilhører den private sfære må dermed unntas fra innsyn for offentligheten. Regelmessig vil varsling omhandle kritikkverdige forhold under utøvelse av arbeidet. Slike forhold er ikke av privat karakter, selv om de er personlig belastende eller eventuelt usanne. Heller ikke opplysninger om straffbare forhold under utøvelsen av arbeidet er i utgangspunktet taushetsbelagte. Forvaltningsloven 13 gir videre taushetsplikt om forhold av konkurransemessig betydning. Bestemmelsen beskytter likevel ikke for innsyn dersom det varsles om kritikkverdige forhold i en
virksomhet, heller ikke dersom forholdene er straffbare. Det må imidlertid gjøres en konkret vurdering av hvor sterkt begrunnet eller verifisert opplysningene er, dersom det dreier seg om et straffbart forhold. - Offentlighetsloven 5a profesjonsbestemt taushetsplikt Dersom varsling skjer til en person med profesjonsbestemt taushetsplikt, vil vedkommende regelmessig ha plikt til å bevare taushet om både varsler og innholdet i varslet. Imidlertid vil forutsetningen ofte være at den som mottar varslet skal gå videre med det. De opplysningene som for eksempel advokat/revisor går videre med til andre i kommunen, vil da ikke lengre være underlagt profesjonsbestemt taushetsplikt. Dersom varsler ikke tillater at dennes identitet røpes overfor andre, vil det i praksis anonymisere varsleren for andre enn varslingsmottaker. - Offentlighetsloven 6 nr. 5 Bestemmelsen gir anledning til å unnta: Anmeldelse, rapport og annet dokument om lovovertredelse fra offentlighet. I lovovertredelse ligger det at det må være brudd på lov eller forskrift, men ikke at forholdet er straffbart. Det er tilstrekkelig med mistanke om lovbrudd. Unntaket gjelder både når kommunen mottar slike dokumenter og når kommunen selv anmelder forholdet. Bestemmelsen sier at dokumentet kan unntas. Det er ikke noe i veien for å unnta kun deler av dokumentet, som for eksempel navn på varsler, eller hvem det varsles om. ----