Planbeskrivelse. «Steintak/ deponi Gullvika»

1 11020reguleringsplan-20151201.docx Planbeskrivelse «Steintak/ deponi Gullvika» del av eiendommen gnr 14 bnr 4 i Namsos kommune Overhalla 15.04.2015 Sist revidert 01.12.2015 Jorleif Lian INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 Forord 3 2 Planprosess 3 3 Områdets beliggenhet 3 4 Forhold til andre planer 3 5 Planbeskrivelse 4

2 6 Tekniske anlegg/drift 4 7 Naturforhold 5 8 Kulturminner 6 9 Eiendomsforhold 6 10 Stabilitetsvurdering 7 11 Risiko og sårbarhetsanalyse 7 12 Innkomne uttalelser 8 Vedlegg: Oversiktskart, tegning 01 datert 21.03.13 1 Reguleringskart, tegning 02 datert 21.03.13 2 Reguleringsbestemmelser datert 21.03.13 3 Melding om oppstart av planarbeidet av 21.06.12 4 Annonse i NA vedr oppstart av planarbeidet 5 Brev fra Nord Trøndelag fylkeskommune datert 30.08.11 6 Brev fra Direktoratet for mineralforvaltning av 2.08.11 7 Brev fra Reindriftsforvaltningen av 19.07.11 8 Brev fra Sametinget av 25.07.11 9 Brev fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag av 9.09.11 10 Brev fra NVE av 19.07.11 11 Mail fra Veita Velforening v/ Svein Åge Finseth av 20.07.11 12 Brev fra Gullvika Natur-barnehage AS av 1.08.11 13 Referat fra oppstartmøte med Namsos kommune den 19.05.11 14 Tegning 05 Etappeplan datert 11.03.2013 15 Tegning 06 Snitt Ferdig terreng datert 11.03.2013 16 Tegning 10 Ferdig terreng, Plantegning datert 11.03.2013 17 Tegning 11 Ferdig terreng, Snitt datert 11.03.2013 18 Eksempel på endelig vegg i dagbrudd 19 ROS-analyse 21.03.13 20 Driftsplan for Steintak/deponi Gullvika 21 Geoteknisk rapport fra Multiconsult 22

3 1. FORORD Reguleringsplanen er utarbeidet etter oppdrag fra Entreprenør Rolf Thorsen AS i Namsos. Han mener det er stort behov for steinuttak og plass for deponering av fyllmasser i denne delen av Namsos kommune 2. PLANPROSESS Det ble holdt oppstartmøte med Helge Gundtvedt i Namsos kommune den 19.05.11 se referat vedlegg 14. Av referatet framgår at det ikke kreves lagt fram planprogram. Oppstart av planarbeidet er kunngjort i Namdalsavisa se vedlegg 5, og det er sendt ut melding til berørte parter, se vedlegg 4. Uttalelser er referert og kommentert i kapitel 11. Alle uttalelser vedlegges, se vedlegg. 3. OMRÅDETS BELIGGENHET Planområdet ligger på del av gnr 14 bnr 4 i Namsos kommune, se oversiktskart vedlegg 1 samt reguleringskart vedlegg 2. 4. NATURFORHOLD 4.1 Landskap Planområdet ligger i en dal som går i retning nord-sør med bratte fjellsider på begge. I bunnen går en liten bekk med nedslagsfelt på ca 200 da oppstrøms planområdet. Bekken tørker ut i tørrværsperioder. Planområdet er grunnlent med glissen barskog. Dalen med glissen skog og bekken i dalbunnen, er hoved-element i landskapet. Vestsiden av planområdet hvor det blir minst terrenginngrep, er synlig fra Fv459 mens østsiden ikke blir synlig. Etter endt uttak vil dalen med flyttet bekk i bunnen bestå som hovedelement i landskapet. Vestre del av dalen ned til bekken vil være dyrket mark mens resten vil bære skogsmark med potensiale for middels god skogproduksjon. De veggene av steintaket som stikker over dyrkamarka og skogsområdet skal delvis skjules av lauv- og granskog. 4.2 Naturens mangfold (dyre- og planteliv) Planområdet ligger i et grunnlent område med lite skog, delvis med fjell i dagen og uten større vassdrag i nærheten. Nedslagsfeltet på ca 200 da ovenfor planområdet har avrenning via bekk til Namsen-fjorden. Tiltaket medfører at denne bekken heves og flyttes sideveis slik at den ikke fylles ned. Bekken blir liggende på fast fjell eller plastres med stein. Plassering går fram av vedlegg 15.

4 Det er i databasen Naturbase ikke registrert verneverdige områder eller truede arter i området eller i nærområdene. Det er heller ikke kjent at området har viktige viltbiotoper (DN-håndbok 11). Ut fra en samlet vurdering finnes det ikke sannsynlig at planområdet inneholder rødlistearter. Det kan ikke ses at tiltaket vil komme i strid med målsettinger i naturmangfolds-loven. 4.3 Bergarter Bergartene i området er diorittisk til granittisk gneis (kilde: Nasjonalt berg-grunnkart). Det foreligger ikke tester av steinen i området. 5. KULTURMINNER Det er ingen kjente kulturminner i området registrert i Riksantikvarens database Askeladden. Nord Trøndelag fylkeskommune finner ikke at tiltaket kommer i konflikt med kulturminneloven, men viser til krav om generell aktsomhet og meldeplikt etter kulturminnelovenes 8.2 og at dette må videreformidles til de som skal foreta arbeidet 6. EIENDOMSFORHOLD Det regulerte område ligger på eiendommen: gnr/ bnr/fnr Grunneier 14/4 Ståle Næss Gullvikvegen 7800 Namsos De nærmeste naboer er i følge følgende: (kilde: Norsk eiendomsregister og Statens kartverk) gnr/ bnr/fnr Grunneiere/fester 14/1 Namsos kommune 7800 Namsos 14/24 Heidi Katerine Brathli Gullvikveien 7800 Namsos 14/38 Marit Synnøve Meier Sætervegen 7800 Namsos Sivert Werner Meier Sætervegen 7800 Namsos 14/37 Svein Jakobsen Sætervegen 7800 Namsos 14/28 Line Cathrin Myrvik Sætervegen 7800 Namsos 14/49 Dan Husvåg Sætervegen 7800 Namsos 14/53 Helga Irene Waagan Sætervegen 7800 Namsos 14/5/115 Helga Irene Waagan Fester: Nina Holm Sætervegen 7800 Namsos 14/5/208 Helga Irene Waagan Fester: Harald Emil Wågan Sætervgen 7800 Namsos 15/1 Karl Egil Kvaale Gullvikvegen 7800 Namsos 519/1 Statens vegvesen

5 7. FORHOLD TIL ANDRE PLANER I kommuneplanens arealdel er planområdet benevnt Planlagt råstoffutvinning. Det foreligger ingen tilstøtende reguleringsplaner. Det foreligger ingen registreringer innenfor planområdet i databasene Naturbase som bl.a. inneholder oversikt over vernede områder, registrerte prioriterte naturtyper og truede arter. 8. PLANBESKRIVELSE Det vises til reguleringskart vedlegg 02 og reguleringsbestemmelser vedlegg 3 samt snitt av avsluttet massetak vedlegg 14. Uttaksområdet er ca. 72 da. Laveste nivå for steintaket blir ca. på kt 50. Uttaksvolumet er beregnet til ca. 700 000 fm 3. Avdekkingsmasser skal mellomlages i området og brukes som dekkmasse ved avslutning av steintaket Området skal også brukes til deponering av rene (inerte) masser og er planlagt fylt opp med ca 750 000 fm 3. Området skal etter endt oppfylling tilbakeføres til landbruksformål og det tas sikte på å bruke område som dyrket mark og skogsmark. Etter avsluttet tiltak vil landskapet se ut som vist på vedlegg 15 med nye 30 da dyrket mark og 35 da skogsmark. Avslutningen vil være slik at det er mulig med «vanlig jordbruksredskap» å forvalte området. Uttak av stein og innkjøring av fyllmasser tenkes drevet i etapper som vist i driftsplan vedlegg 16. Fjellskjæringer skal anlegges med avtrapping med platåer for at det skal vokse stedlige planter og trær. Størrelse på området innenfor plangrensen fordeler seg slik: Råstoffuttak/LNFR 85,3 da Veg 3,1 da Sum 88,4 da

6 Før uttak av stein etter reguleringsplanen kan settes i gang, kreves i tillegg til godkjent reguleringsplan driftskonsesjon og driftsplan godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal vise hvordan uttaket skal drives og hvordan det skal se ut ved avslutning. Det er ved utarbeidelse av planen vektlagt god landskaps-messig tilpasning for å unngå uheldige virkninger i landskapsbildet både under drift og ved avslutning av driften. Planområdet er også trukket lenger unna bebyggelsen enn vist på vedlegg til melding om oppstart av planarbeidet. 9. TEKNISKE ANLEGG/DRIFT Adkomst til området skjer via eksisterende privat jordbruksveg fra Fv 459. Avkjørsel forutsettes anlagt i h.h.t. veidirektoratets håndbok N100 og godkjent reguleringsplan. Trafikken til og fra Steintaket skal i hovedsak gå via Fv 769 og gjennom tunell til sentrum. Jordbruksveien forutsettes omlagt i samsvar med Statens vegvesens krav til avkjørsel og reguleringsplanen. Uttak av stein vil skje ved etappevis utsprengning. Det vil i perioder være aktuelt å foreta knusing og sortering av fjell i steintaket. Tilføring av ikke forurensede fyllmasser vil foregå parallelt med uttak av steinmasser. Det tas sikte på å sortere egnede fyllmasser til bruk som jordforbedringsmiddel på park- og plenarealer. Utplanering av masser vil foregå med bulldoser eller gravemaskin, og opplasting vil foregå med hjullaster og/eller evt. gravemaskin. Det er ikke planlagt faste arbeidsplasser knyttet til drift av steintaket/deponiet. Mobile brakker er mest aktuelt å bruke til personal- og sanitærrom, og det tas sikte på å leie inn entreprenører til periodevis sprenging, knusing og sortering. Forurensningsforskriften 30 må følges. Det kan bli aktuelt å sette opp et mindre lagerbygg for div. utstyr og strøsand i steinuttaket. Levetid på steintak og deponi er usikker da etterspørsel av steinmasser og deponiplass vil variere. Med et uttak av 10 000 fm 3 stein pr år, vil steintaket ha levetid på 70 år og deponering av 10 000 fm 3 inerte masser pr år vil gi deponiet en levetid på 130 år. Forutsatt at transporten fordeles likt over 200 arbeidsdager pr år, 20 m 3 stein pr bil og 10m 3 løsmasse pr bil, vil virksomheten generere 7,5 transporter pr dag eller 15 stk inkl. tur-retur.

7 10. STABILITETSVURDERING. Namsos kommune har krevd stabilitetsvurdering av området for å forsikre seg om at gjennomføring av planen ikke medfører fare for ras. Multiconsult ble innleid for å vurdere stabiliteten og dere konklusjon er: Anvisning i kaptillet 3.1 er innarbeidet i planbestemmelser. For ytterligere vurderinger vises til vedlegg 22. 11. RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Området er grunnlent med fjell i dag. Det er ikke kjente løsmasser i planområdet som kan medføre risiko for ras. All sprengning i steintaket vil bli foretatt ut mot åpne flater og rystelser fra sprengning skal ikke kunne medføre risiko for utløsing av ras i områder utenfor planområdet. Overflatevann fra steintaket vil renne ut i Namsen-fjorden via sidebekk til Toddumsbekken. Denne bekken heves og side-forflyttes slik at bunnen av dalen frigjøres for oppfylling uten bekkelukking. Nytt bekkeløp legges på fast fjell med supplering av steinsetting etter behov. Ved evt. brudd på hydraulikkslanger som kan forekomme på anleggsmaskiner, vil det kunne oppstå lokalt oljesøl som må samles opp så langt dette er mulig og levers til godkjent mottak. Risikoen for oljesøl fra virksomhet steintaket er svært liten og det vurderes ikke å være behov for spesielle tiltak for å forebygge utslipp. Bunnen av steintaket utformet slik at vannet fra steintaket samles og passerer et område hvor det vil være mulig å plassere en oljeutskiller hvis det skulle bli behov for det. Lagring av sprengstoff forutsettes begrenset til et minimum og ihht gjeldende lover og forskrifter. Lagring vil foregå i godkjent container i nordenden av planområdet.

8 Nærmeste bebyggelse som er grunneiers gårdstun, ligger ca 260 m fra nærmeste del av steintaket/deponiet mens avstand til nærmeste bolig som ligger i Setervegen ligger ca 380 m fra nærmeste del av massetaket/deponiet. En barnehage ligger ca 450 m fra ytterkant av planområdet. Det forutsettes gjennomført støv- og støymålinger i samsvar med bestemmelser i forurensingsforskriften 30. Det vil bli normale restriksjoner på sprengning og knusing for å begrense mulige ulemper. Ved evt. støvplager vil det være aktuelt å benytte vann. Det forutsettes at forurensningsforskriften 30 vedr støv og støy blir fulgt. Uttaket/deponiet ligger ca 200 m fra Gullvikveien Fv 459. Avstanden er så stor at det ikke er noen fare for ulemper for vegfarende knyttet til planlagt virksomhet i steintaket/deponiet. Viser for øvrig til ROS analyse se vedlegg 16 12. INNKOMNE UTTALELSER Det vises til kunngjøring se vedlegg 4 og 5. Uttalelsene er referert i stikkordsordsform og kommentert nedenfor Brev fra Nord Trøndelag Fylkeskommune av 30.08.11 (vedlegg 6) Kommunen må vurdere rammer for steintak og oppfylling og virkningene og oppfylling bør gis en særlig utredning i beskrivelsen med snitt, fotomontasje etc. Det bør lages en driftsplan som behandles parallelt med reguleringsplanen og at det tas inn i bestemmelsene at driftsplanen skal vedtas av kommunen. Påpeker behov for landskapsmessig innpassing og etterbehandling. Finner ikke at tiltaket kommer i konflikt med kulturminneloven. Kommentarer: Virkningen av uttak og deponi er utredet og det er lagt ved snitt og illustrasjonskart over terrengform etter endt uttak Driftsplan er utarbeidet basert på reguleringsplanen Krav om driftsplan følger av Mineralloven, og Direktoratet for mineralforvaltning har ansvar for oppfølging av driftsplanleggingen. Det er derfor ikke nødvendig å ta inn i bestemmelsens at driftsplan skal godkjennes av kommunen. Det overlates til kommunen å ta stilling til om kommunen kan og vil kreve at de skal så i bestemmelsen at driftsplanen skal godkjennes av kommunen

9 Brev fra Direktoratet for mineralforvaltning av 2.08.11(vedlegg 7) Påpeker Minerallovens krav til driftsplan og driftskonsesjon. Kommentarer: Forslag til driftsplan vedlegges og søknad om driftskonsesjon sendes etter at reguleringplanen er godkjent. Brev fra Reindriftsforvaltningen av 19.07.11 (vedlegg 8) Ingen merknader ut over at det går ei flyttelei til Otterøya ca. 1-2 km nord for området. Kommentar: Ingen. Brev fra Sametinget av 25.07.11 (vedlegg 9) Ingen kommentar ut over generelle aktsomhetskrav Brev fra Fylkesmannen i Nord Trøndelag av 9.09.11 (vedlegg 10) Miljøvernavdelingen: Det må tas hensyn til evt. miljøkvaliteter i området og verdier for bl.a. biologisk mangfold og friluftsliv. Det påpekes at det i saksbehandlingen og beslutninger som fattes etter plan og bygningsloven må framgå at prinsippene i naturmangfoldloven er vurdert. Evt. inngrep i vassdrag eller vassdragsbelte må forelegges Fylkesmannen i Nord Trøndelag, jfr Vannressursloven 11 om kantvegetasjon. Grenseverdier for støy må overholdes. Det forutsettes kun deponert inerte masser (rene masser) Landbruk: Ingen merknader Kommunalavdelingen: Forutsetter at ROS analyse blir foretatt og at de vurderinger som gjøres skal synliggjøres i planen. Kommentar: Planområdet er justert slik at et mindre areal blir berørt av tiltaket. Dette innebærer at tiltaket ikke kommer så nært bebyggelsen som opprinnelig tenkt. Det er ingen kjente miljøkvaliteter eller verdier for biologisk mangfold i området. Området er ikke spesielt attraktivt til friluftsliv og brukes ikke til dette formålet. En liten bekk går i bunnen av planområdet. Den er forutsatt i siden av dalen på fast fjell evt. kombinert med steinplastring. Traseen legges inn på driftsplanen som vedlegges.

10 Brev fra NVE av 19.07.11 (vedlegg 11) Ber om fristforlengelse til 26.08.11 men det er ikke kommet noen uttalelse. Kommentarer. I tekstdelen er de forhold som NVE erfaringsmessig tar opp belyst. Mail av 20.07.11 fra Veita Velforening (vedlegg 12): 1 Trafikken til og fra steintaket/deponiet må styres til veien ned til Toddum 2 Frykter lukt fra deponi og ønsker krav om det ikke deponeres materialer som kan gi lukt. 3 Det må stilles krav til støv og støy. 4 Peker på at området lengst sør kommer nær uteområde til Gullvika Naturbarne-hage. Kommentarer: 1 Det legges opp til at trafikken styres til veien til Toddum. 2 Det skal kun deponeres rene masser (inerte masser) som ikke skal avgi lukt. 3 Krav til begrensning av støv og støy blir ihht forurensningsforskriften 30.. 4 Gullvika naturbarne-hage ligger ca 450 m fra nærmeste del av steintaket med en fjellrygg imellom som vil skjerme mot steintaket. Brev av1.08.11 fra Gullvika Natur-barnehage AS(vedlegg 13): 1 Frykter konsekvenser av økt trafikk på Gullvikveien og viser til at både barnehagen og skolebarn fra Vestbyen skole bruker veien på tur til Bråten. 2 Frykter for støv og støy og at tiltaket kan føre til begrensinger på muligheter til å være ute. 3 Opplyser at de har naturlekeplass med lavvo, utedo, grillplass og natur-leker mellom barnehagetomta og planlagt steintak/massedeponi, og krever at det settes opp gjerde mellom lekeplassen og steintaket. Kommentarer: 1 Det må påregnes å bli noe økt trafikk på Gullvikveien fra avkjørsel til Steintaket til Bråten som påpekt. Det må også påregnes økt trafikk på veien uavhengig av om det etableres steintak og massedeponi eller ikke. Hvis det er stor trafikk av fotgjengere mellom Gullvikmoen og Bråten bør spørsmål om etablering av g/s-veg tas opp uavhengig av om det etablere steintak og massedeponi eller ikke. 2 Forurensningslovens krav til kontroll av støv og støy forutsettes ivaretatt. 3 Naturlekeplassen ligger ikke inne på noen godkjente arealplaner og det er uklart om etableringen er bygge-anmeldt. Det kan ikke ses at lekeplassen har noen formell status ut over formål som landbruksareal.