Elementer i helhetlig kommunal boligpolitikk Verdigrunnlag - attraktive steder med bolig for alle Boligbehov (kunnskapsgrunnlag) Arealpolitikkens betydning Boligkvalitet, bomiljøkvalitet og stedsutvikling Boligtyper - multifunksjonelle boliger Kommunen som boligbygger (non profit) Strategisk tomtekjøp Det boligsosiale, lokalisering og forvaltning av kommunale boliger, fra leie til eie Samhandling med næringslivet
KS FoU-prosjekt «Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør» Kommuneplankonferansen Sola 12.02.18
Program- Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør noen karakteristika Hamar kommune som boligpolitisk aktør Strekk og kaffepause Diskusjon i grupper Plenum Diskusjon i grupper 2 Plenum
FoU-prosjektets problemstillinger I hvilken grad har kommunene tydelige boligstrategier, hvordan kommer disse til uttrykk, og i hvilken grad blir de gjennomført? Hvilke muligheter har kommunene til å håndtere boligpolitiske spørsmål enda bedre, for eksempel gjennom planarbeid? I hvilken grad finnes det boligutbyggingsselskaper? Hvordan virker disse for kommunen som boligpolitisk aktør, og som regulator i markedet? Hvordan kan boligpolitiske spørsmål håndteres gjennom regional planlegging slik at både statlige mål for utbyggingsmønstre og regionale og lokale mål kan nås? Hvordan kan staten enda bedre legge til rette for kommunenes arbeid med planlegging av sin boligpolitikk?
Tilnærming Fokus på kommuner (regioner) som arbeider med helhetlig boligpolitikk - på ulike måter. Innhente nøkkelopplysninger fra «aktive» kommuner, 2 regioner. Hva er utfordringene i dag og framover? Hvilke verktøy og virkemidler brukes? Hvordan integreres boligpolitikken i det kommunale plansystemet og gjennomføringen? Hvilke dilemmaer gir arealpolitikken? Kritisk diskusjon gjennom diskusjonssamlinger hva er de viktige spørsmålene og grepene?, bør dette høyere på dagsorden? Integrasjon av næringslivet, utbyggere Anbefalinger
Nasjonale føringer for boligpolitikken
Informasjonsinnhenting om kommunenes helhetlige boligpolitikk + heldagssamling med inviterte kommuner, Fylkeskommune, KMD, Husbanken, Utbyggere og KS
Informasjon fra kommunene - tema Forankringen av kommunens helhetlige boligpolitikk De viktigste utfordringene i boligpolitikken Hvordan boligbehovet vurderes Boligforsyning og arealpolitikk Samarbeidet mellom kommunen og private som bygger og utvikler boligområder Samarbeidet med andre myndigheter
Forankring av den helhetlige boligpolitikken
Utfordringene i boligpolitikken storbyregioner og regioner med mellomstore byer Høye boligpriser o o Unge og vanskeligstilte Innbyggere med «vanlige inntekter» Reelt botilbud til barnefamilier i knutepunkt og sentrale transformasjonsområder (bokvalitet/pris) For lite rotasjon i boligmarkedet eneboliger frigis ikke som tiltenkt Boliger til ulike grupper eldre Levekårsutfordringer i noen boområder Utbygging av sosial infrastruktur tilpasset boligutbygging og befolkningsvekst Sikre nok boliger til ulike grupper vanskeligstilte Sikre god koordinering mellom bolig og tjenester for beboere med særlige behov
Utfordringene i boligpolitikken småbyregioner Sikre et tilfredsstillende tjenestetilbud som er tilgjengelig der folk bor i hele kommunen. Tilstrekkelig tilgang til mindre leiligheter/boenheter også utenfor sentrumsområder der prisene i det lokale markedet kan være for høye. Mangel på utleieboliger. Legge til rette slik at innbyggere i hovedsak etablerer seg i det ordinære boligmarkedet uten behov for kommunal bistand blant annet gjennom en kombinasjon av tiltak innen funksjonstilpasning av eldre boligmasse, velferdsteknologi og folkehelse/rehabilitering.
Gjennomgående utfordring Boligpolitikken er fragmentert på ulike kommunale etater, kommunale selskap og offentlige og private aktører.
Vurdering av boligbehov Generelle boligbehovet befolkningsframskrivinger og ønske om vekst Boligsosiale - informasjon fra førstelinjetjenesten Kommunene oppgir i hovedsak å ha et godt grep på boligbehovsvurderingene Ulik grad av samarbeid med næringslivet om boligbehov Enkelte utfordringstema: o Bedre tverrsektorielt samarbeid i kommunen herunder med planavdelingen o Bedre kvalitative behovsanalyser i forhold til økonomisk svakere grupper og ulike grupper eldre med stor variasjon i helsetilstand o Enklere innsamling av aktuelle data og sammenligning mellom kommuner med tilsvarende størrelser o For lite tilgang på data i sanntid kombinert med framskrivninger o Tilpasning av boligutbygging og utbygging av sosial infrastruktur til befolkningsveksten/ønsket befolkningsvekst. o Sikre god koordinering mellom bolig og tjenester for beboere med særlige behov.
En viktig del av de nasjonale føringene og den kommunale arealpolitikken er knyttet til knutepunkts-fortetting og transformasjon av allerede utbygde områder. Samtidig gir dette dyre boliger som utestenger mange fra å kjøpe boliger i disse områdene. Blant annet barnefamilier med behov for større boliger og personer med mindre egenkapital og finansiell styrke til å bære kostnadene. Hvilke konsekvenser har dette for den samlede boligforsyningen for ulike grupper og arealpolitikken i din kommune. Hvordan håndterer kommunen dette?
Sosio-økonomiske forhold og arealpolitikk for boligutvikling Tydelig problemstilling i storbyregionene spesielt mht. barnefamilier Bokvalitet i knutepunkt og sentrale transformasjonsområder vektlegges, men dette adresserer ikke de sosioøkonomiske utfordringene Konsekvensene? de med størst transportbehov flytter til «periferien»?
Boliger for folk med «vanlige inntekter»
Virkemidler Aktiv kommunal grunneierpoltikk for å tilrettelegge for «vanlige inntekter» og andre vanskeligstilte - leie-eie-modell - Føringer for utbygging med klausuler - Etablererboliger - Kjøp av tomter som selges til selvkost - Opsjonsavtaler med grunneeiere Synes i liten grad å være prøvd (egnet?) i knutepunkt og sentrale transformasjonsområder
Hvilken politikk ønsker Norsk Eiendom fra 1. Regelverket myndighetene? for boligbygging må sikres gjennom funksjonsbaserte regler. Boog boligkvalitet kan sikres gjennom omforente referanseprosjekter 2. Mål, regelverk og incentiver må utformes slik at boligmassen blir en betydelig bidragsyter frem mot nullutslippssamfunnet. 3. Myndighetene må prioritere en stabil boligforsyning som representerer alle sider ved god bo- og boligkvalitet. 4. Kommunene må prioritere å etablere romslige reserver av ferdig regulerte og byggeklare boligtomter. Dette vil bidra til redusert prispress. 5. Kommuner som legger til rette for boligvekst må bli premiert i det kommunale inntektssystemet. 6. Fortetningsstrategi og knutepunktutvikling må gjennomføres slik at det blir mulighet for "folk flest" å etablere seg i knutepunktene og i den fortettede byen. Dette for å sikre at vi unngår segregering. 7. Eiendomsretten må ikke uthules gjennom økte skatter, rekkefølgebestemmelser mv 8. Utbygger må få MVA-refusjon ved opparbeidelse av offentlig infrastruktur
Kommunens planberedskap for boligutvikling Boligutviklingen i Norge er i stor grad markedsstyrt. Det er grunneiere og utbyggere som tar beslutning om å igangsette boligutvikling i områder som er lagt ut til boliger i kommunale arealplaner. Det innebærer at det ikke er en direkte sammenheng mellom hvor mye areal som er planavklart for boliger i kommunale arealplaner og boligbehovet. Manglende realisering av planavklarte boligområder kan både være knyttet til at grunneier/utbyggere av ulike grunner ikke ønsker å utvikle områdene, og manglende finansiering av nødvendig infrastruktur. I hvilken grad trenger og har kommunen en tilstrekkelig planberedskap og strategier som ivaretar usikkerheten om planavklarte boligområder faktisk blir bygget ut? Hvordan kommer dette til utrykk?
Kommunens planberedskap for boligutvikling I hovedsak oppgir kommunene at de er god en planberedskap Strategier for å sikre gjennomføring varierer/mangler, men flere oppgir at det arbeides/skal arbeides med dette Områdemodeller for finansiering av felles offentlig infrastruktur
Samarbeidet med private på mer generelt, strategisk nivå Stor spredning i type samarbeid, men de fleste lite systematisk/utviklet samarbeid Særlig utviklet i Rogalandsregionen etter svarene i dette kommuneutvalget «Kommunen samarbeider med næringslivet og de som bygger boliger i vurderingene av boligbehov. De større aktørene sender inn tre ganger årlig opplysninger om hvilke boligprosjekt som er underveis og hvilken fremdriftsplan. Boligforum er møtestedet mellom boligutbyggere og kommunen, et forum som er ledet av ordfører med ca. et møte pr halvår.»
Hvordan skal boligen gi de beste rammene for livskvalitet 1. Myndighetene må utvikle en nasjonal boligpolitikk som er tverrpolitisk og langsiktig 2. Myndighetene og bransjen må bidra i et gjensidig forpliktende og tillitsbasert fellesskap 3. Utbyggerne må anerkjenne at utvikling av gode bo- og boligkvaliteter er et samfunnsansvar
Samarbeidet med andre offentlige myndigheter Husbanken (alle) Fylkeskommunen og SVV (oppfølging SBAT) Nabokommuner
Kommunen som aktiv boligpolitisk aktør fylkeskommunens mulige rolle. Gi strategisk retning til den regionale samfunnsutviklingen: Kunnskapsgrunnlag, regionale planer, struktur, fokus og prioritering Mobilisere privat sektor, næringsliv og lokalsamfunn: By- og tettstedsutvikling, folkehelse, kunnskapsgrunnlag etc. Samordne, koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk: vanskelig å gi substans utfra ansvaret, men vi kan muligens i større grad medvirke Ut over RP-ATP er fylkeskommunens ansvar på det boligpolitiske området utydelig, våre virkemidler er marginale - og; -Etterspør kommunene en mer aktiv boligpolitikk fra regionalt nivå?
Oppsummering av foreløpige funn Regionale ulikheter Behov for en plan for helhetlig boligpolitikk med god sammenheng i kommunens plansystem Viktige samfunnsspørsmål knyttet til helhetlig boligutvikling er i for liten grad adressert Boligbehov og definisjonsmakt om boligbehov Sosioøkonomiske hensyn er i for liten grad en del av vurderingene av det generelle boligbehovet og i arealpolitikken Tilbud til barnefamilier er en utfordring både i store byer og i mindre tettsteder Kvalitet på uterom forutsetning men ikke svaret alene Synergier ved samarbeid med private utbyggere Behov for regional kompetanse om boligbehov
Diskusjon rundt bordene Hva er de (3) viktigste utfordringene i den helhetlige boligpolitikken? - Hvordan defineres dette behovet i deres kommuner? Hvordan er sammenhengen mellom arealpolitikken og boligbehovet/boligpolitiske mål i din kommune? Hvilke virkemidler det er særlig viktig at kommunene tar i bruk for å møte fremtidens boligbehov? Hvilke eventuelle nye virkemidler kan bidra til styrking av kommunen som aktiv boligpolitisk aktør?
Diskusjon rundt bordene fortsetter Hvordan er sammenhengen mellom arealpolitikken og boligbehovet/boligpolitiske mål i din kommune? Hvilke virkemidler det er særlig viktig at kommunene tar i bruk for å møte fremtidens boligbehov? Hvilke eventuelle nye virkemidler kan bidra til styrking av kommunen som aktiv boligpolitisk aktør?
Takk for nå. Neste diskusjonssamling Gardermoen 21.03.18 Ta kontakt om din kommune ønsker å være med: Maybritt.hernes@asplanviak.no