Klimagassregnskap for Storebukta

Notat Klimagassregnskap for Storebukta Storebukta i Kolbotn sentrum, Oppegår kommune Elin Enlid, Eivind Selvig, Njål Arge 28.4.217 rev. 4.5.217 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 2 2 OM KLIMAGASSBEREGNINGER OG -REGNSKAP 2 3 STASJONÆR ENERGIBRUK 3 REFERANSEPROSJEKTET 3 SKISSEPROSJEKTET 3 SAMMENLIGNING AV SKISSEPROSJEKTET MED REFERANSEPROSJEKTET UTSLIPP FRA ENERGIBRUK 4 4 MATERIALBRUK 6 REFERANSEPROSJEKTET 6 SKISSEPROSJEKTET 8 SAMMENLIGNING AV SKISSEPROSJEKTET MED REFERANSEPROSJEKTET UTSLIPP FRA MATERIALBRUK 11 5 TRANSPORT I DRIFTSFASEN 13 REFERANSEPROSJEKT 13 SKISSEPROSJEKT 14 SAMMENLIGNING AV SKISSEPROSJEKTET MED REFERANSEPROSJEKTET UTSLIPP FRA TRANSPORT I DRIFTSFASEN 16 6 TOTALE KLIMAGASSUTSLIPP FOR SKISSEPROSJEKTET SAMMENLIGNET MED REFERANSEPROSJEKTET 17 MULIG UTSLIPPSREDUSERENDE TILTAK 18 Ó AS Civitas By-, miljø- og samfunnsplanlegging www.civitas.no

1 Innledning Storebukta ligger på Kolbotn, i Oppegård kommune, 25 35 meter fra Kolbotn sentrum med kollektivknutepunkt med jernbane og buss. Det planlegges oppføring av ca. 65 leiligheter og 15 rekkehus i området. På den østre delen av tomten planlegges det blokker på 3-5etasjer. Mot vest og syd planlegges rekkehus. Det skal etableres felles underjordisk p- anlegg for alle boligene. P-anlegget kommer i hovedsak som kjeller under boligblokkene og delvis under gårdsrom og rekkehus i nordre del av planområdet. Områdereguleringen stiller krav til at det utarbeides klimagassregnskap for området. 2 Om klimagassberegninger og -regnskap I områdereguleringen spesifiseres det ikke hvordan klimagassberegningene skal gjennomføres, og hvilke områder klimagassberegningene skal dekke. Det er valgt å la klimagassberegningene følge beregningsmetodikken til FutureBuilt. Beregningsprogrammet klimagassregnskap.no er benyttet i beregningene. Klimagassregnskapet inkluderer klimagassutslipp relatert til materialbruk i byggene, stasjonær energibruk over byggenes livsløp samt utslipp fra transport relatert til bruk av bygget. Det regnes klimagassutslipp over et antatt livsløp på 6 år. Beregningene følger livsløpsanalysemetodikken (LCA) men omfatter kun klimagasser. Klimagassregnskapet inneholder derfor både direkte utslipp som skjer geografisk i Oppegård kommune og indirekte utslipp som skjer andre steder i Norge og i andre land som følge av produksjon og transport av produkter som inngår i bygget. Prosjektets beregnede klimagassutslipp er sammenlignet med et referanseprosjekt for å illustrere hvilket utslippsnivå prosjektet ligger på. Klimagassutslippet til referanseprosjektet defineres med utgangspunkt i et bygg av samme størrelse som akkurat oppfyller teknisk forskrift mht. energikrav, har en materialbruk som regnes som typisk for bygningstypen og er lokalisert i samme bolig- og arbeidsmarkedsregion. Beregningene og forutsetningene er nærmere beskrevet i de respektive delkapitler i notatet. 2

3 Stasjonær energibruk Referanseprosjektet Det legges til grunn et energibehov som tilsvarer rammekrav i TEK 1. Det er forskjellig rammekrav for rekkehus og blokk (lameller). Rekkehus sorterer under rammekrav for småhus. Netto spesifikt energibehov er vist i Tabell 3-1. Tabell 3-1: Oversikt over energibehov for rekkehus og lameller Netto energibehov Rekkehus [kwh/m²*år] Netto energibehov Lameller [kwh/m²*år] Elspesifikt forbruk 36 36 Varme 67 59 Kjøling Sum 13 95 Energibehovet dekkes for begge byggtyper med en energiforsyning basert på elektrisitet og varmepumpe (luft-luft/vann). Varmebehovet dekkes 6 prosent av varmepumpe og 4 prosent av elkjel. Beregnet klimagassutslipp per m 2 og år for referanseprosjektet, gjennomsnitt for begge byggtyper, er vist i Tabell 3-2. Tabell 3-2: Beregnede klimagassutslipp for referanseprosjektet Klimagassutslipp [kg CO 2 -ekv./m²*år] Elspesifikt forbruk 3,1 Varme 4,3 Kjøling Sum 7,4 Skisseprosjektet Beregningen for det skisseprosjektet Storebukta legger til grunn samme energibehov for byggene, men det dekkes med en energiforsyning basert på elektrisitet fra nettet og fjernvarme fra Hafslunds fjernvarmesystem. Varmebehovet dekkes 1 prosent med fjernvarme. 3

Bergnede klimagassutslipp per m 2 og år for skisseprosjektet er vist i Tabell 3-3. Tabell 3-3: Beregnede klimagassutslipp for skisseprosjektet. Klimagassutslipp [kg CO 2 -ekv./m²*år] Elspesifikt forbruk 3,1 Varme 5,8 Kjøling Sum 8,9 Sammenligning av skisseprosjektet med referanseprosjektet utslipp fra energibruk Det beregnede klimagassutslippet fra stasjonær energibruk er 2 prosent høyere for skisseprosjektet enn for referanseprosjektet, se Figur 3-1. 1 Klimagassregnskap - Stasjonær energi 9 kg CO 2 -ekv./m² *år 8 7 6 5 4 3 2 3,1 4,3 3,1 5,8 Elspesifikt forburk Kjøling Varme 1 Referanseprosjekt Skisseprosjekt Figur 3-1: Beregnede klimagassutslipp for stasjonær energibruk, fordelt på varme og elspesifikt forbruk. Det er ikke krav om kjøling i boliger. Netto energibehov er det samme for de to prosjektene, slik at årsaken til forskjellen er ulik energiforsyning til oppvarming og varmt tappevann. Energimiksen i fjernvarmeproduksjonen til Hafslund gir et høyere utslipp per kwh varme levert til bygget enn bruk av elektrisitet fra nettet til drift av el-kjel og varmepumpe (luft-luft/vann). Beregningene forutsetter, iht. FutureBuilts regneregler, at utslipp fra forbrenning av oljebasert avfall (plast-produkter) tillegges 4

energiutnyttelsen, dvs. varmeproduksjonen til fjernvarme. Avfall utgjør en stor andel (ca 5 prosent) av Hafslund fjernvarmes energikilder. Det er forskjellige syn i fagmiljøene om utslippene fra avfallsforbrenning skal tillegges fjernvarme eller om alt skal tillegges avfallshåndtering. Hvis sistnevnte velges vil utslippet fra fjernvarme basert på avfallsforbrenning bli tilnærmet null. Da vi Hafslunds fjernvarmeproduksjon ha tilnærmet null utslipp per kwh levert varme. Oslo kommune legger dette til grunn for sine klimapolitiske strategier. Mulige tiltak for å redusere klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i skisseprosjektet kan være: Redusere energibehovet ved energieffektiviserende tiltak på bygningskropp og installasjoner, for eksempel i form av bedre vinduer, tettere bygningskropp, bedre isolasjon, energieffektiv belysning og installasjoner samt energieffektiv ventilasjon. Endre energiforsyningen ved å ta i bruk andre energikilder som solceller, solvarme eller varmepumper (vann-vann). 5

4 Materialbruk Bygningsarealet i prosjektet er fordelt på 2 95 m² i rekkehus, 7 19 m² i 65 leiligheter i to blokker (lameller) på 3-6 etasjer samt 3 m² i p- kjeller i et ellesanlegg. Det er gjort individuelle beregninger for henholdsvis rekkehus, lameller og p-kjeller. P-kjelleren utgjør grunn og fundamenter for de to lamellene, men betjener også rekkehusene med parkeringsplasser. P-kjelleren er derfor fordelt på de to lamellene og rekkehuset i hht. andel oppvarmet BRA. Oppvarmet BRA er basert på BTA, men p-kjelleren inngår ikke i oppvarmet BRA. Tabell 4-1: Geometriske inndata til klimagassregnskap.no Rekkehus Lamell 1 Lamell 2 p-kjeller BYA 88 85 29 3 BTA 22 5133 2331 3 BTK 3 Referanseprosjektet I referanseprosjektet er det benyttet modellbyggene som ligger i klimagassregnskap.no. P-kjelleren er modellert for seg men fordelt på de to lamellene og rekkehusene i hht. andel oppvarmet BRA. P-kjellerens areal inngår ikke i oppvarmet BRA. Materialtyper i de ulike bygningsdelene er hentet fra modellbyggene og representerer et typisk materialvalg for de angitte bygningene, dvs. rekkehus, blokker og p-kjeller. Klimagassutslippene er i tre figurer vist på ulike måter. Figur 4-1 viser at utslippet er 9,7 kg CO 2 -ekv. per m 2 og år (gjennomsnitt for alle tre byggene). Innervegger utgjør den største andelen av utslippene med 38 prosent, deretter P-kjeller/grunn og fundamenter med 24 prosent, dekker med 21 prosent og yttervegger (som er inkl. fasade) med 1 prosent. Figur 4-2 viser at utslippet gjennom beregnignsperioden på 6 år (standard livsløp for et bygg) er i underkant av 5 3 tonn CO 2 -ekv. Figur 4-3 viser utslippene fordelt mellom de tre byggene og kjeller angitt som tonn CO 2 -ekv. over livsløpet. Lamell 1 er det største bygget og har en andel på 39 prosent, deretter p-kjelleren med 34 prosent, lamell 1 med 17 prosent og rekkehusene med 1 prosent. 6

Klimagassregnskap - Materialer 12 kg CO 2 -ekv./m² *år 1 8 6 4 2,2,4 2,1 3,7,9,1 2,3 Referanseprosjekt Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegger Yttervegger Bæresystemer Grunn og fundamenter (P-kjeller) Figur 4-1: Klimagassutslipp fra materialbruk i referanseprosjektet angitt som utslipp per m 2 og år for alle byggene samlet. Klimagassregnskap - Materialer 64 tonn CO 2 -ekv./livsløp 56 48 4 32 24 16 8 15 196 1144 243 519 1271 54 Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegger Yttervegger Bæresystemer Grunn og fundamenter Sum utslipp materialbruk alle bygg Figur 4-2: Klimagassutslipp fra materialbruk i referanseprosjektet angitt som utslipp over livsløpet alle byggene samlet men fordelt på bygningsdeler. Grunn og fundamenter utgjøres i hovedsak av P-kjelleren som her er fordelt på de tre andre byggene. 7

Klimagassregnskap - Materialer 26 24 tonn CO 2 -ekv./livsløp 22 2 18 16 14 12 1 8 6 4 Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegger Yttervegger Bæresystemer Grunn og fundamenter 2 Rekkehus Lamell 1 Lamell 2 P-kjeller Figur 4-3: Klimagassutslipp fra materialbruk i referanseprosjektet angitt som utslipp over livsløpet fordelt på byggtypene og bygningsdeler. Her er P-kjeller vist separat og ikke fordelt til de tre ande byggene. Skisseprosjektet Beregningene for skisseprosjektet er gjort ved å importere BIM-modeller (mottatt fra ALAB) i IFC-format til Simple-BIM modellen IFCO2. I IFCO2-modellen angis materialtyper på bygningsdelsnivå i henhold til foreløpige beskrivelser fra arkitekt før import til klimagassregnskap.no der materialvalg på konstruksjondel foretas. I skisseprosjektet har arkitekt foreløpig angitt at lamellene skal oppføres i betong med noe stålbjelker og søyler. Fasader trolig av hvite aluminiumsplater. Vinduer og balkongdører i 2- og 3-lags glass med i hovedsak aluminiumskarmer. Rekkehusene oppføres også i betong, men med større innslag av bindingsverk og innervegger i tre. Både stål- og limtrebjelker og søyler. Vinduer og terassedører i 2- og 3-lags glass med i hovedsak aluminiumskarmer. P-kjeller er i hovedsak under mark og derfor gjennomgående i betong. Klimagassutslippene er i tre figurer vist på ulike måter. Figur 4-4 viser at utslippet er 11,3 kg CO 2 -ekv. per m 2 og år (gjennomsnitt for alle tre byggene). Innervegger utgjør den største andelen av utslippene med 35 prosent, deretter P-kjeller/grunn og 8

fundamenter med 24 prosent, dekker med 18 prosent og yttervegger utgjør ca 16 prosent. Figur 4-5viser at utslippet gjennom beregnignsperioden på 6 år (standard livsløp for et bygg) er i underkant av 6 4 tonn CO 2 -ekv. Figur 4-6 viser utslippene fordelt mellom de tre byggene og p-kjeller angitt som tonn CO 2 -ekv. over livsløpet. Lamell 1 har en andel på 39 prosent, deretter p-kjelleren med 32 prosent og lamell 1 med 18 prosent. Rekkehusene har en andel på 11 prosent. Klimagassregnskap - Materialer kg CO 2 -ekv./m² *år 12 1 8 6 4 2,3,4 2, 4, 1,9,1 2,7 Skisseprosjekt Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegger Yttervegger Bæresystemer Grunn og fundamenter (P-kjeller) Figur 4-4: Klimagassutslipp fra materialbruk i skisseprosjektet angitt som utslipp per m 2 og år for alle byggene samlet. 9

Klimagassregnskap - Materialer 64 56 48 17 243 116 Trapper og balkonger Yttertak tonn CO 2 -ekv./livsløp 4 32 24 16 224 119 4 Dekker Innervegger Yttervegger Bæresystemer Grunn og fundamenter 8 1491 Sum utslipp materialbruk alle bygg Figur 4-5: Klimagassutslipp fra materialbruk i skisseprosjektet angitt som utslipp over livsløpet alle byggene samlet men fordelt på bygningsdeler. Grunn og fundamenter utgjøres i hovedsak av P-kjelleren som her er fordelt på de tre andre byggene. Klimagassregnskap - Materialer 26 24 tonn CO 2 -ekv./livsløp 22 2 18 16 14 12 1 8 6 4 Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegger Yttervegger Bæresystemer Grunn og fundamenter 2 Rekkehus Lamell 1 Lamell 2 P-kjeller Figur 4-6: Klimagassutslipp fra materialbruk i skisseprosjektet angitt som utslipp over livsløpet fordelt på byggtypene og bygningsdeler. Her er P-kjeller vist separat og ikke fordelt til de tre ande byggene. 1

Sammenligning av skisseprosjektet med referanseprosjektet utslipp fra materialbruk De beregnede utslippet er 15 prosent høyere for skisseprosjektet sammenlignet med referanseprosjektet. Skisseprosjektet har høyere utslipp først og fremst knyttet til Grunn og fundamenter/p-kjeller, Innervegger og Yttervegger. For ytterveggene er det fasadene med bruk aluminium og teglstein som trekker utslippene opp sammenlignet med referanseprosjektet som har klimavegger med trekledning og noe tegl. Klimagassregnskap - Materialer 12 kg CO 2 -ekv./m² *år 1 8 6 4 2,2,4 2,1 3,7,9,1 2,3 Referanseprosjekt,3,4 2, 4, 1,9,1 2,7 Skisseprosjekt Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegger Yttervegger Bæresystemer Grunn og fundamenter (P-kjeller) Figur 4-7: Beregnede klimagassutslipp for materialer i byggene, fordelt på bygningsdeler. P-kjeller er fordelt på de tre andre byggene i utgjør i hovedsak grunn og fundamenter. Det er ikke foretatt detaljerte studier av mengdene av de viktigste bygningsdelene, men det kan synes som om skisseprosjektets geometri med en del inn/utspring og store vindusflater samt materialvalg øker utslippet sammenlignet med referanseprosjektet. I en tiltaksanalyse med sikte på å redusere utslippene fra materialer bør det gjøres mer inngående beregnigner og analyser. Mulige tiltak for å redusere klimagassutslippet er: I dialog med prosjekterende og entreprenør diskutere om det er aktuelt med materialreduserende tiltak. 11

Bruk av lavkarbonbetong samt økt andel resirkulert stål. Det vil særlig gi utslag for den store utslippsposten «P-kjeller/grunn og fundamenter», men også for dekker og vegger. Vurdere muligheten for å substituere andre materialer med mer klimaeffektive alternativer. Sette krav til klimagassutslipp til de enkelte materialgrupper ved innkjøp. Det er relativt stort spenn i miljøegenskapene mellom produkter og leverandører innenfor en produktgruppe. 12

5 Transport i driftsfasen Utslipp fra transport i driftsfasen avhenger av lokalisering og tilgang til transportinfrastruktur, dvs. bil, p-plass for bil, kollektivbetjening, avstander til kollektivknutepunkt og til servicefunksjoner (handel, fritid, mv). Antall reiser og kjt.km med ulike transportmidler kombinert med utslippsnivå for de ulike transportmidlene gir så resulterende utslipp. Det er benyttet scenarier for teknologiutvikling og utslippsfaktorer for den gjennomsnittlige norske bilparken (klimagassregnskap.no). Referanseprosjekt Referansprosjektet er et tilsvarende prosjekt som skisseprosjektet med antall enheter og personer, men med det som kan betegnes som en generell lokalisering i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Det er personer eldre enn 13 år som i transportsammenheng genererer reiser. Antall personer (bosatte) er basert på transportanalysen utarbeidet i prosjektet (Sweco, 7.4.17). Denne gir følgende antall: I snitt 2,92 personer per boenhet i rekkehusene (15 enheter) (Transportanalyse, Sweco, Timothy Pedersen, 7.4.17) I snitt 2,55 per boenhet i lamellblokkene (65 enheter) (Transportanalyse, Sweco, Timothy Pedersen, 7.4.17) Transportanalysen sier ikke noe om barn under 13 år. Det forutsettes derfor at den andelen er høyest i rekkehusene med ca 2 prosent og vesentlig lavere i lamellene med ca 5 prosent. Dette gir totalt 21 bosatte eldre enn 13 år og 17 barn yngre enn 13 år. Geografisk lokaliseringen er den viktigste forklaringsfaktoren for hvilke transportmidler som velges og hvor langt man reiser til/fra boligen. I beregningen for referanseprosjektet benyttes gjennomsnittsdata for Oslo og Akershus, og det gir følgende forutsetninger: Turproduksjon per person per døgn, dvs. antall turer per døgn fordelt på formål, er standard produksjon hentet fra nasjonal reisevanundersøkelse. Transportmiddelfordeling er som gjennomsnittet for Oslo og Akershus, se Tabell 5-1. Kapasitetesutnyttelse i kjøretøyene, hastigheter og reiselengder er hentet fra transportmodulen i klimagassregnskap.no. Fordeling Andel skinnegående kollektivtransport er iht. nye studier i forbindelse med nasjonal reisevaneundersøkelse (TØI). 13

Tabell 5-1: Transportmiddelfordeling for referanseprosjekt. Prosent med ulike transportmidler etter ulike formål. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser pr. dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 15 39 46 Tjeneste 12 23 65 Innkjøp og service 32 15 53 Annet 36 19 44 Tabell 5-2: Klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler Klimagassutslipp CO 2 -ekv./m 2 *år Bil 7,9 Kollektiv-buss,8 Kollektiv skinnegående,3 Varetransport 1,8 Sum 1,8 Skisseprosjekt Det er skisseprosjektet som definerer antall enheter (leiligheter) og dermed antall bosatte. Det er derfor samme forutsetninger som angitt for referanseprosjektet. Geografisk lokalisering er imidlertid en annen. Skisseprosjektet er plassert i et knutepunkt i Folloregionen, dvs. Kolbotn. Det foreligger ikke egne reisevaneundersøkelser for Kolbotn eller prosjektet, og det er derfor benyttet transportmiddelfordeling for Folle men med høyere andel kollektiv på grunn av lokalisering tett på et kollektivknutepunkt. Dette gir følgende forutsetninger: Samme antall beboere og turproduksjon som i beregningen for referanseprosjektet. Utgangspunktet er reisemiddelfordeling for Follo, men med 5 prosentpoeng høyere kollektivandel og 5 prosentpoeng lavere bilandel. (Iht. TØI-rapport 155/217 «miljøeffekter av stasjonsnær lokalisering av boliger og arbeidsplasser». 14

Tabell 5-3: Transportmiddelfordeling for skisseprosjektet. Prosent med ulike transportmidler etter ulike formål. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser pr. dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 12 42 46 Tjeneste 6 28 66 Innkjøp og service 22 14 64 Annet 33 18 59 Tabell 5-4. Klimagassutslipp fra transport for prosjektet Klimagassutslipp CO 2 -ekv./m 2 *år Bil 9,6 Kollektiv-buss 1, Kollektiv skinnegående,3 Varetransport 1,8 Sum 12,7 15

Sammenligning av skisseprosjektet med referanseprosjektet utslipp fra transport i driftsfasen Beregningen viser at utslippene fra transport i driftsfasen er 15 prosent høyere for skisseprosjektet enn referanseprosjektet, hhv. 12,7 og 1,8 kg CO 2 -ekv. pr. m² pr. år. Skisseprosjektet har gjennomgående høyer både bil- og kollektivandel enn referanseprosjektet. Det fører til at gang- og sykkelandelen blir tilsvarende lavere. Dette gjenspeiles da i de beregnede utslippene, se Figur 5-1. 14 Klimagassregnskap - Transport 12 1,8 kg CO 2 -ekv./m² *år 1 8 6 4 1,8,3,8 7,9,3 1 9,6 Varetransport Kollektiv skinnegående Kollektiv buss Bil 2 Referanseprosjekt Skisseprosjekt Figur 5-1: Beregnede klimagassutslipp for transport i drift (sum alle bygg), fordelt på transportmidler. Mulige tiltak for å redusere klimagassutslipp fra transport i skisseprosjektet kan være: Redusere antall p-plasser for egen bil Bildeleordning Tilrettelegge for el-biler Etablere innendørs sykkelparkering med lett tilgang til inngangspartier. P-plassen bør være låsbare stativer, vaskeplass, reparasjonsplass. 16

6 Totale klimagassutslipp for skisseprosjektet sammenlignet med referanseprosjektet De beregnede klimagassutslippene for utbygging i Storebukta, skisseprosjektet er ca 33 kg CO2-ekv. per m2 og år, se Figur 6-1 med fordeling på hovedkildene materialer, energibruk og transport. Skisseprosjektets utslipp er ca 15 prosent høyere enn et referanseprosjekt. 35 Klimagassregnskap - totalt 3 kg CO 2 -ekv./m² *år 25 2 15 1 1,8 9,7 12,7 11,3 Sum utslipp fra transport Sum utslipp fra materialbruk 5 7,4 Referanseprosjekt 8,9 Skisseprosjekt Sum utslipp fra stasjonær energibruk Figur 6-1: Fordeling av klimagassutslipp for transport, materialer og stasjonær energibruk for Storebukta. I Tabell 6-1 og Figur 6-2 er utslippene fra materialer fordelt på de ulike byggene og på bygningsdeler (samlet for hele prosjektet) sammen med utslippene fra energibruk og transport. Tabell 6-1: Klimagassutslipp for områdene materialbruk, stasjonær energi og transport for Storebukta Bygg/kilde [tonn CO 2 -ekv./livsløp] [kg CO 2 -ekv./m²*år] Rekkehus 661 9,1 Lamell 1 2 458 12, Lamell 2 1 94 12, p-kjeller 2 24 P-kjeller er fordelt på byggene Stasjonær energi 4 89 8,9 Transport 7 9 12,7 Totalt 18 134 33, 17

Kollektiv skinnegående,8 % Varetransport 6 % Kollektiv buss 3 % Varme 18 % Bil 29 % Elspesifikt 9 % Grunn og fundamenter 8 % Dekker 6 % Innervegger 12 % Bæresystemer,2% Trapper og balkonger,9 % Yttertak 1,3 % Yttervegger 6 % Figur 6-2: Klimagassutslipp for skisseprosjekt Storebukta. Fordeling på hovedkilder med underoppdeling på transportmidler, bygningsdeler og energiformål. Mulig utslippsreduserende tiltak Erfaringer fra gjennomførte FutureBuilt-prosjekter indikerer at det er mulig å oppnå betydelige klimagassreduksjoner sammenlignet med referanseberegninger. Det gjelder både materialbruk, energibruk og transport. Mulige tiltak for å redusere klimagassutslipp fra skisseprosjektet er påpekt under hvert delkapittel. Byggefasen er ikke inkludert i beregningene da det er mangel på erfaringsdata knyttet til denne fasen. Anslagsvis vil utslipp fra denne fasen, uten å iverksette utslippsreduserende tiltak, utgjøre et tillegg på rundt 5 prosent. Det er mulig å redusere utslippene også fra denne fasen ved blant annet ved å anvende el- og biodrift av anleggsmaskiner, byggtørke med fjernvarme i stedet for olje/gass-brennere, koordinere og oppnå samtransport av byggevarer, sørge for håndtering og bruk av masser internt på utbyggingsområde(massebalanse). 18