Ydalir barnehage KLIMAGASSBEREGNING

Transkript

1 Ydalir barnehage KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Forprosjekt Ferdigstillelse «Som bygget» Etter 2 års drift «I drift» H. Mason Context AS 29/09/2016 Rapport utarbeidet av:

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING PROSJEKTBESKRIVELSE BEREGNINGSPROGRAM FOR KLIMAGASSBEREGNINGER HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER STASJONÆR ENERGIBRUK PROSJEKTFASER FORUTSETNINGER OG DELRESULTATER Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «I drift» (etter 2 år) SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVENE KLIMAGASSUTSLIPP FRA STASJONÆR ENERGIBRUK MATERIALER... ERROR! BOOKMARK NOT DEFINED BEREGNINGSALTERNATIVER FORUTSETNINGER OG DELRESULTATER Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «I drift» (etter 2 år) SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVENE KLIMAGASSUTSLIPP FRA MATERIALBRUK TRANSPORT BEREGNINGSALTERNATIVER FORUTSETNINGER OG DELRESULTATER Referansebyg Prosjektert bygg «Som bygget» «I drift» (etter 2 år) SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVENE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORT VEDLEGG VEDLEGG 1: UNDERLAG BEREGNINGER FOR ENERGI VEDLEGG 2: UNDERLAG BEREGNINGER FOR MATERIALER VEDLEGG 3: UNDERLAG BEREGNINGER FOR TRANSPORT av 22

3 INNLEDNING Ydalir barnehage er en del av Ydalir utviklingen i Elverum kommune, som har fått tilsagn om Klimasatsmidler i Som en del av rapporterings krav, er prosjektet forpliktet til å levere klimagassutslipp på FutureBuilts kriteria som beskrevet i Miljødirektorats tilsagnsbrev og Futurebuilt dokumentasjonskrav byggeprosjekter datert i desember Formålet med denne rapporten for Ydalir er å dokumentere beregninger og beregningsresultater for klimagassreduksjonene for barnehage bygget og for å formidle kunnskap til andre prosjekter. Foreliggende rapport fra Ydalir barnehage er dokumentasjon av klimagassberegninger, oppnådde klimagassreduksjoner og foreslåtte og gjennomførte tiltak. Rapporten skal utarbeides og revideres tre ganger gjennom planlegging/prosjektering, etter bygging og etter 2 års drift. I versjon 1 av rapporten presenteres: et referansebygg av samme byggkategori og størrelse, bygget etter minimumskrav i Forskrift om tekniske krav til byggverk, materialvalg uten spesiell tanke på miljø og med gjennomsnittlig lokalisering uten transporttiltak. den prosjekterte bygningen, med beregnet energibruk (netto iht. NS 3031), planlagt energiforsyning, planlagt materialbruk og faktisk beliggenhet med gjennomsnittlige reisevaner for denne beliggenheten. Versjon 2 av rapporten suppleres med beregningen for: bygningen «Som bygget», fortsatt med beregnet energibruk (netto iht. NS 3031), men med faktiske utslippsdata for valgte bygningsprodukter (fra EPD er) og med transportutslipp iht. mobilitetsplan for prosjektet. Versjon 3 av rapporten suppleres ytterligere med beregningen for: bygningen etter 2 års drift «I drift», med målt energi fordelt på ulike energiposter og med transportutslipp iht. gjennomført reisevaneundersøkelse for brukerne i bygget. Beregningene for Ydalir Barnehage er utarbeidet av Context AS på vegen av BetonMast og Ola Roald arkitekter. Versjon 1, datert inneholder resultatene av klimagassberegninger for referansebygg og prosjekterte bygningen. 3 av 22

4 1. PROSJEKTBESKRIVELSE Ydalir barnehage er et prosjekt utført av Elverum Kommune, som en del av ZEN (Zero Emission Neighbourhood) i Elverum. Barnehage er dimensjonert for 120 barna og 22 ansatte. Barnehagen ligger i et nytt boligutviklingsområde i Hedmark fylke, like utenfor Elverum sentrum. Tomten er i dag i bruk som grusuttak. Fremtidige elever på skolen og barna i barnehagen vil i hovedsak være bosatt i boligutviklingen som ligger rett ved barnehagen. De nye boligfeltene er planlagt å romme mellom 800 og 1000 boliger. Ydalir ligger 1,2km fra Elverum sentrum. Høyde over havet: 195m Postnummer: 2403 Årsgjennomsnittstemperatur: 2,7 C Dimensjonerende sommer temp.: Bygget har oppvarmet bruksareal over to etasjer på 1732m2. BTA er 2140m2. Strategidokumentene for Ydalir utviklingen beskriver fremtidig bosetting og infrastruktur i området som preget av lav-klima løsninger. Området skal være bilfritt og tilby noen sentrale parkeringsplasser med el-bil ladepunkter. Det skal være et fokus på et godt kollektivtilbud både innenfor området og i tilknytning til Elverum. Det er forventet at utviklingen på Ydalir vil ha positive ringvirkninger for blant annet transportvaner i hele kommunen. Gode sykkelstier og tilstrekkelige parkeringsmuligheter for sykkel er planlagt i Ydalir, samt gode stiforbindelser for fotgjengere Beregningsprogram for klimagassberegninger Klimagassberegningene er utført i klimagassregnskap.no ved bruk av inndata fra IFC modeller, detaljtegninger og strategisk dokumentasjon for Ydalir, samt diskusjoner med prosjektmedlemmer og noen leverandører. Materialmodulen for referansebygget er utarbeidet med tidligfaseverktøyet i klimagassregnskap.no og prosjektert modul er i versjon 5. 4 av 22

5 2. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 55 % for prosjektert bygg. Klimagassutslippet for prosjektet i forprosjekt/prosjektert fasen er beregnet til 19,1 ekv./år/m 2, og 233,5 ekv./år/person. Totalt for bygget utgjør dette 1987 CO 2-ekv./år I tabell 2.1 er reduksjonene for alternativene vist for henholdsvis materialbruk, stasjonær energibruk til drift av bygget og person- og varetransport i driftsfasen. Klimagassutslipp Ydalir Barnehage kg CO2-ekv./år/m Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget I drift Materialbruk Energi Transport Figur 2.1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp[kg CO2-ekv./år/m2] for Tabell 2.1: Fordeling av beregnede klimagassutslipppr. år for Ydalir barmehagen Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «i drift» [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] Materialbruk Stasjonær energi med fjernevarme Transport Total Reduksjon ifht. referansebygg [%] 54,7% 5 av 22

6 Tabell 2.2: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. person 1 for Ydalir barnehage Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «i drift» [ ekv./år/person] [ ekv./år/person] Materialbruk 95,2 43,8 Stasjonær energi 171,0 58,8 Transport 248,7 130,5 Total 514,9 233,1 Reduksjon ifht. referansebygg [%] 54,7% [ ekv./år/person] [ ekv./år/person] Prosjektet har som mål å oppnå 50% samlet reduksjon i klimagassutslipp fra transport, materialbruk og energi. Beregningene viser at samlet reduksjon er 54,7%. Viktig forutsetninger som er brukt i beregningene: Stasjonær energi: Det er utarbeidet beregningene for to oppvarmings kilde - varmepumpe og fjernvarme for barnehagen. Klimagassutslipp for fjernvarme viser lavere utslipp verdier og er derfor tatt med i denne total. Materialbruk: Bygget er hovedsakelig massivtre på en betong kantbjelke. I skrivende stund er ikke en IFC modell for RIB detaljer tilgjengelig. Det er derfor ikke beregnet bæresystem i prosjektert bygg. Det er forstått at bæresystem som er planlagt er i limtre (dvs. ikke stål og betong kombinasjon). Transport: Klimagassberegnininge for prosjektert bygg bruker fremtidige situasjonen for Ydalir etter at boliger er etablert ved siden av skolen og barnehagen. Bolig utviklingen og tilhørende infrastruktur endre karakter av området fra en som er ved siden av en liten by til en som kan sammenlignes med urban karakteristikk. 1 Antall personer er alle som er oppgitt som brukere av bygget, dvs. ansatte/bosatte, elever/studenter og andre brukere samt besøkende. 6 av 22

7 3. STASJONÆR ENERGIBRUK I dette kapitlet er det først redegjort for forutsetninger, grunnlag og resultater av de ulike beregningsalternativene, deretter sammenlignes alternativene og det gis en kort forklaring av årsakene til forskjellen mellom alternativene Prosjektfaser forutsetninger og delresultater Referansebygg Som referansebygg er det lagt til grunn et barmehagebygg som har et netto energibehov iht. minimumskrav i Forskrift om tekniske krav til byggverk. Forutsetninger energibruk i drift - referanseberegning: Spesifikt netto energibehov [kwh/m2 *år] tilsvarende rammekravet i teknisk forskrift 100% av varmebehovet dekkes av vannbårent varmeanlegg basert på el-kjel (systemvirkningsgrad 0,86). Ingen kjøling. Hvis det er flere bygg, eller flere formål lokalisert i ett bygg, benyttes rammekrav/energiberegning for hvert enkelt formål. Tabell 3.1: Oversikt over energibehov (ulike formål), energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for referansebygg Referansebygg Netto energibehov Energiforsyning Klimagassutslipp [kwh/m²/år] [% av posten] [ekv/m 2 /år] Elspesifikk energi 66,7 100 % el 7,5 Varme 68,3 100 % elkjel 6,6 Kjøling % lokal kjøling - Sum 135,0-14, Prosjektert bygg Det prosjekterte bygget er planlagt oppført som lavenergibygg. Byggets netto energibehov er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet SIMIEN, se energibudsjett i tabell 3.2. Beregningene viser at byggets netto energibehov er redusert med 29 % i forhold til rammekravet i teknisk forskrift. Tabell 3.2: Energibudsjett. Beregnet netto energibehov i henhold til NS av 22

8 Energibudsjett reelle verdier ( 14-2 (5)) Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 29,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 17,5 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 10,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 18,1 kwh/m² 3b Pumper 2882 kwh 1,7 kwh/m² 4 Belysning kwh 13,0 kwh/m² 5 Teknisk utstyr 9041 kwh 5,2 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 95,3 kwh/m² Det er valgt elektrisitet til å dekke el.spesifikt behov og fjernvarme for all oppvarming. Fjernvarmen vil komme fra det nye fjernvarmeanlegget i området (Eidsiva Bioenergi) som forbrenner 100% treflis. Systemvirkningsgrad er 0,88. Byggets beregnede klimagassutslipp som prosjektert er 4,8 kg CO 2 -ekv/m 2 /år, se tabell 3.3. Dette utgjør en reduksjon på 65,7% i forhold til referansebygget. Tabell 3.3: Oversikt over energibehov, energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for prosjektert bygg. Prosjektert bygg Netto energibehov Energiforsyning Klimagassutslipp [kwh/m²/år] [% av posten] [ekv/m 2 /år] Elspesifikk energi 57,2 100 % el 1,2 Varme 38,0 100 % fjernvarme 3,7 Kjøling % lokal kjøling - Sum 95,3-4, «Som bygget» Byggets beregnede energibehov er korrigert i henhold til byggeprosjektets utførelse. Tabell 3.4: Energibudsjett. Beregnet netto energibehov i henhold til NS 3031 Beskriv tetthetsmålinger, termografering, målinger av SFP og evt. andre verifikasjoner som er gjort. Beskriv evt. andre forskjeller på bygget «som bygget» i forhold til prosjekterte løsninger. Tabell 3.5: Oversikt over energibehov, energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for prosjektet «som bygget» Som bygget Netto energibehov Energiforsyning Klimagassutslipp [kwh/m²/år] [% av posten] [Kg CO 2-ekv/m 2 /år] Elspesifikk energi Varme Kjøling Sum - 8 av 22

9 «I drift» (etter 2 år) Her skal følgende beskrives: Når ble bygget tatt i bruk? Har det vært i full drift hele tiden, eller har deler av lokalene stått tomme? Hva er reell driftstid i forhold til NS3031s normerte driftstider? Andre endringer i bruken? Oppgi byggets reelle energiforbruk (kjøpt) i tabellen 3.6. Den kjøpte energimengden i de enhetene den er kjøpt, f.eks.l bioolje, kwh el eller tonn briketter. Bruk klimagassregnskap.no, modul stasjonær energi- eksisterende bygg, eller andre omregningsverktøy for å beregne klimagassutslipp og energi til bygget. Alle virkningsgrader og andre beregningsfaktorer skal oppgis i vedlegg. Energidata for andre års drift benyttes. I den grad bygget har målere som deler byggets energibruk inn iht. NS 3031s energiposter, oppgis dette i tabell 3.7. Tilpass tabellen under etter byggets reelle målepunkter og energibærere, for eksempel, el, fjernvarme, bioolje, etc. Tabell 3.6: Oversikt over kjøpt energi, tilført energi og tilhørende klimagassutslipp for prosjektet etter to års drift. I drift Kjøpt energi Energi til bygget [kwh/m²/år] Klimagassutslipp [Kg CO 2-ekv/m 2 /år] El til varmepumpe El til kjøling El annet Olje Bioolje Pellets Fjernvarme Fjernkjøling Sum - Tabell 3.7: Oversikt over målt energibruk fordelt på energiposter iht. NS 3031 I drift Målt energi [kwh/år] Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmt tappevann Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Sum 9 av 22

10 3.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra stasjonær energibruk Klimagassregnskap - Stasjonær energi kg CO2-ekv./år/m2 0 Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget I Drift Elspesifikt forbruk Kjøling Varme Figur 3.1: Beregnede klimagassutslipp for energi, fordelt på formål; varme, kjøling og elspesifikt. Tabell 3.8: Fordeling av klimagassutslipp pr. energikategori for ulike prosjektfaser: Referanse- Prosjektert bygg Som bygget I drift bygg ekv. m2/år ekv./m2/å r % red saml. med ref ekv.m2/år % red saml. med ref ekv.m2/år % red saml. med ref Elspesifikk energi 6,6 3,7 43,9% Varme 7,5 1,2 84,0% Kjøling Total 14,0 4,8 65,7% Tabell 3.9: Fordeling av klimagassutslipp pr. person pr. energikategori for ulike prosjektfaser: Referanse- Prosjektert bygg Som bygget I drift bygg ekv./ person /år ekv./m 2 /år % red saml. med ref ekv./ person/år % red saml. med ref ekv./ person/år % red saml. med ref Elspesifikk energi 80,1 44,6 44% Varme 90,9 14,2 84,3% Kjøling Total 171,0 58,8 65,6% 10 av 22

11 Klimagassreduksjonen er 56% fra referansebygget til prosjektert bygg. Hovedårsaken til det reduserte klimagassutslippet er en reduksjon i behov for oppvarming i bygget og en effektiv bruk av elspesifikk energi. Den fornybare energikilden for oppvarming fjernvarme er av stor betydning for redusert utslipp av klimagasser. 4. MATERIALER I dette kapitlet er det først redegjort for forutsetninger, grunnlag og resultater av de ulike beregningsalternativene, deretter sammenlignes alternativene og det gis en kort forklaring av årsakene til forskjellen mellom alternativene Beregningsalternativer forutsetninger og delresultater Referansebygg Referansebygget er generert fra tidligfasemodulen til klimagassregnskap.no. Følgende størrelser er lagt til grunn: BYA: 1845m2 BTA: 2140m2 BTK: 0 Tabell 4.1: Beskrivelse av bygningsdeler med tilhørende klimagassutslipp for referansebygg. Bygningsdel Oppbygging (hovedelementer) Klimagassutslipp [ekv/m 2 /år] Klimagassutslipp [% av tot.] Grunn og fundamenter Kantbjelke, gulv på grunn i betong og 80% resirkulert stål armering 3,8 57,6% Bæresystemer Søyler og bjelker i betong med 40% resirkulert stål armering 0,0 0% Yttervegger Innervegg Klimavegg (tre stenderverk, glassull isolasjon, gipsplater inne), betongvegg og vinduer Stendervegg, murvegg, betongvegg og dører 0,6 9,1% 1,0 15,2% Dekker Betongdekke (HD-element) 0,3 4,5% Yttertak Tretak, steinull isolasjon 0,9 13,6% Trapper og balkonger Ståltrapp 0,0 0% Kommenter hvilke bygningsdeler og elementer/materialer som fører til de høyeste klimagassutslippene, og hvorfor. Dette er viktig grunnlag for å velge ut hvilke bygningsdeler og tiltak man bør/har/skal jobbe med i den videre prosjekteringsprosessen Prosjektert bygg For prosjektert bygg skal prosjekterte mengder av materialer for dette prosjektet benyttes. Beskriv det prosjekterte bygget og hvordan det avviker fra referansebygget. Beskriv hvilke tiltak som er vurdert, hvilke av dem som er gjennomført og hvilke som er forkastet. (Reduksjon av materialbruk, utskifting av materialtyper) Beskriv hvilken programvare/metodikk som er benyttet for klimagassberegningene. Beskriv hvor utslippsdataene for det enkelte materiale er hentet fra, er det generiske verdier fra klimagassregnskap.no, produktspesifikke data for enkelte produkter, et 11 av 22

12 Tabell 4.2: Beskrivelse av bygningsdeler med tilhørende klimagassutslipp for prosjektert bygg. Bygningsdel Oppbygging Klimagassutslipp [ekv/m 2 /år] Klimagassutslipp [% av tot.] Grunn og fundamenter Kantbjelke, gulv på grunn i betong og 80% resirkulert stål armering 2,0 55,5% Bæresystemer (skal være limtre) Ikke inkludert - Yttervegger Massivtre, steinull plate, tre kledning, tre vinduer 0,5 13,8% Innervegg Massivtre, tre stendervegg, mineralull, noe gipskledning 0,3 8,3% Dekker Massivtre, slipt betong, linoleum, system himling 0,2 5,5% Yttertak Massivtre tak, mineralullisolasjon, asfalt takbelegg 0,7 19,4% Trapper og balkonger tretrapp 0,0 0% Klimagassregnskap for prosjektert bygg er tatt fra IFC modeller fra arkitekt datert 26/09/2017. IFC modell fra RIB er ikke mottatt og er derfor ikke inkludert i klimagassregnskapet. ARK modellen inneholder imidlertid bærende massivtrevegger og fundamenter, slik at disse er inkludert i beregningene. Limtre bjelker og søyler er ikke medtatt. Generiske utslippsverdier til materialer er gitt i prosjektert materialmodulen. I tilfelle et material ikke er tilgjengelig i klimagassregnskap.no, er det valgt et som er lignende. Treullsement himling, for eksempel, er ikke mulig å velge som himlingsplater i denne klimagassverktøyet, men kan erstattes med produktets EPD verdi i neste fasen «Som bygget» Beskriv når bygget ble ferdigstilt, og evt. endringer fra prosjektert bygg. Faktiske materialmengder som ble brukt i prosjektet skal benyttes. Produktspesifikke utslippsdata skal benyttes i den grad de er tilgjengelige. Var det noen tiltak som ikke ble gjennomført, og hvorfor? Kom det nye tiltak til? Tabell 4.3: Beskrivelse av bygningsdeler med tilhørende klimagassutslipp for bygget slik det ble oppført. Bygningsdel Oppbygging Klimagassutslipp [ekv/m 2 /år] Klimagassutslipp [% av tot.] Grunn og fundamenter Bæresystemer Yttervegger Innervegg 12 av 22

13 Dekker Yttertak Trapper og balkonger «I drift» (etter 2 år) For materialbruk vil klimagassutslipp «i drift» være det samme som «som bygget» 4.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra materialbruk Beregningene viser at for prosjektet sammenlignet med referanseberegningen oppnås utslippsreduksjoner på 45 % for prosjektert bygg sammenlignet med referanseberegningen. 7 Klimagassregnskap - Materialer kg CO2-ekv./år/m Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegger Yttervegger Grunn og fundamenter 0 Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget I Drift Figur 5.1: Fordeling av klimagassutslipp pr konstruksjon for de enkelte prosjektfasene Tabell 5.4: Fordeling av klimagassutslipp pr. bygningsdel for ulike prosjektfaser: Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" ekv./år ekv./år % red saml. med ref ekv./år % red saml. med ref Grunn og fundamenter 3,8 2,0 47,4% Bæresystemer 0,0 - - Yttervegger 0,6 0,5 16,7% Innervegg 1,0 0,3 70,0% Dekker 0,3 0,2 33,3% 13 av 22

14 Yttertak 0,9 0,7 22,2% Trapper og balkonger 0,0 0,0 - Total 6,6 3,6 45,5% Tabell 5.5: Fordeling av klimagassutslipp pr. bygningsdel pr. person for ulike prosjektfaser: Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" ekv./ person/år ekv./ person/år % red saml. med ref ekv./ person/år % red saml. med ref Grunn og fundamenter 55,0 23,9 56,5% Bæresystemer 0,5 - - Yttervegger 8,2 5,9 28,0% Innervegg 14,0 3,6 74,2% Dekker 4,3 2,4 44,2% Yttertak 13,1 8,0 38,9 Trapper og balkonger 0,1 0,0 +100% Total 95,2 43,8 43,8% 14 av 22

15 5. TRANSPORT 5.1. Beregningsalternativer forutsetninger og delresultater Forutsetninger for hvert av beregningsalternativene er gitt i de påfølgende avsnittene Referansebygg Forutsetninger: Referansebygg modell for transport har 120 barn og 22 ansatte. Standard turproduktsjon for barnehagebygg i transportmodulen i klimagassregnskap.no er benyttet. Det vil si at antall reiser/døgn/ansatte som gjennomsnitt over året er 1,6 og for barn er 0,79. Elverum er en kommune med ca innbyggere. Elverum sentrum er likevel ikke definert som en <mindre by> i nasjonal RVU Nøkkelrapport som danner grunnlaget for klimagassberegninger for transport. Det er derfor benyttet RVU for <resten av landet> i beregningene. Kjørehastighet og gjennomsnittlig reiselengde er gitt ut i fra dette. I referansebygget er det ingen tilpasning av reisemiddelfordeling som følge av parkeringstilgang. Tabell 5.1A: Transportmiddelfordeling for referansebygg 22 ansatte. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 17% 4% 79% Tjeneste 18% 4% 78% Privat ærend 17% 1% 82% Annet 26% 2% 72% Tabell 5.1B Transportmiddelfordeling for referansebygg 120 andre brukere (barn) Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Annet 26% 2% 72% Tabell 5.2A: Klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler, for referansebygg: 22 ansatte. Klimagassutslipp kg CO2-ekv/m²/år Bil 6,7 Kollektiv buss 0,3 Kollektiv skinnegående - Varetransport 2,7 Sum 9,6 Tabell 5.2B Klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler, for referansebygg: 120 andre brukere (barn). Klimagassutslipp kg CO2-ekv/m²/år Bil 10,5 Kollektiv buss 0,3 Kollektiv skinnegående 0,0 Varetransport 0,0 15 av 22

16 Sum 10,8 Tabell 5.3C Klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler, for referansebygg: samlet for ansatte og elever. Klimagassutslipp kg CO2-ekv/m²/år Bil 17,2 Kollektiv buss 0,5 Kollektiv skinnegående - Varetransport 2,7 Sum 20, Prosjektert bygg Beregningene av klimagassutslipp fra transport er basert på reise rutiner for elever og ansatte etter at boligområdet er etablert. Karakteren til transport i Elverum vil endres betydelig etter at Zero Energy Neighbourhood Ydalir er etablert, ifølge Enova rapport og AsplanViak notat En viktig forutsetning for Ydalir utviklingen er at det vil dannes en form for urbant bil-fritt liv blant de som bor og jobber i Ydalir. Det er sannsynlig at transportnormer i Elverum vil endre seg betydelig etter at boligene i Ydalir er ferdigstilt. For referansebygget er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlige reiselengder i nasjonal RVU for <resten av landet> (17,2 km for bil og 31.1 km for kollektive reiser). Det er verdt å påpeke at beregningene i prosjektert modul benytter lavere verdier (hhv. 10 km og 15 km) ettersom et hovedformål med ZEN området Ydalir er å tilrettelegge for nærhet mellom bolig, skole og jobb. Det finnes mange overordnede trender i transport som vil påvirke måten Ydalir sine beboere forflytter seg på i fremtiden. Elbiler øker i popularitet og omfang samtidig som bildeling reduserer behovet for parkeringsplasser. En bilfri bydel vil utvikle en kultur for gåing og sykling blant beboere i alle aldre. Effektive løsninger for kollektivtransport i Elverum vil gjøre det mye lettere for barn og voksne å komme seg til barnehage, skole og jobb. Trendene innenfor transport er godt dokumentert og begrunnet i Norge i dag. Kombinert med ambisiøse klimamål fra Ydalir sin ZEN deltakelse forventes det at ambisiøse transporttiltak og betydelig reduserte klimagassutslipp fra transport vil realiseres Bolig, barnehagen og skolen i Ydalir, 1,2km fra Elverum sentrum, skal knyttes til etablert kollektiv tilbudet i Elverum. Barnehagen i Ydalir, 1,2km fra Elverum sentrum, skal knyttes til det etablerte kollektivtilbudet i Elverum. Planene om å etablere et bilfritt område i Ydalir vil medføre en betydelig begrensing på parkeringsmuligheter for barnehagens ansatte og foresatte. Effekten av å minimere parkering til tilpasningsfaktor 0,1 ingen P-mulighet er vist i tabell 5.3 under. Transportøkonomisk institutt, TØI, understreker: All forskning viser at begrenset tilgang til parkering både ved start- og målpunkt er effektivt for å redusere bilbruk. Effekten er størst i tette byomåder med nærhet til viktige funksjoner og bra kollektivtilbud. Regulering av antall plasser har størst effekt. Lengre avstand til p-plassen, avgifter, tidsbegrensning og regler for bruken av plassene reduserer også sannsynligheten for å bruke bil. Det understrekes at målet om lave utslipp fra transport i Ydalir ikke er en selvfølge. Mobilitetsplanlegging gjennom en langsiktige medvirkningsprosess blant innbyggere, ansatte, foresatte, elever og barn i området vil være nødvendig for å oppnå målene om nesten bilfritt transport. 16 av 22

17 Tabell 5.3: Transportmiddelfordeling når begrensninger i parkeringsmuligheter til ansatte er hensyntatt. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 39% 50% 12% Tjeneste 28% 9% 63% Innkjøp og service 17% 1% 82% Annet 26% 2% 72% Tabell 5.4: Klimagassutslipp «som prosjektert» når begrensninger i parkeringsmuligheter for ansatte er hensyntatt Klimagassutslipp Arealspesifikt utslipp [ekv/m 2 /år] Bil 1,6 Kollektiv buss 2,7 Kollektiv skinnegående 0,0 Varetransport 1,5 Sum 5, «Som bygget» Det er vanligvis ingen endringer i forhold til prosjektert løsning «I drift» (etter 2 år) Antall ansatte, bosatte, andre brukere Standard turproduksjon (antall turer per person per døgn hentes fra klimagassregnskap.no) Det forutsettes at det gjennomføres en reisevaneundersøkelse for prosjektet som dermed gir transportmiddelfordeling for brukerne av bygget 1-2 år etter at bygget er satt i drift. Denne lokale RVU vil da gjenspeile den lokaliseringen, p-tilgangen, kollektivbetjening, sykkeltilrettelegging og resultatet av en gjennomført mobilitetsplanlegging. Beskrives. Tabell 5.5: Transportmiddelfordeling for prosjektet i drift Transportmiddelfordeling (% av alle reiser per dag) Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid Tjeneste Innkjøp og service Annet 17 av 22

18 Tabell 5.6: Klimagassutslipp «som prosjektert» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Klimagassutslipp Arealspesifikt utslipp [ekv/m 2 /år] Bil Kollektiv buss Kollektiv skinnegående Varetransport Sum 5.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra transport Beregningen viser at man oppnår en reduksjon av klimagassutslipp på 47% ved de tiltak som er gjennomført for transport. Reduksjonen som er vist under inkluderer forventede endringer i transportmønstre i Ydalir som følge av utbyggingen og planlagte transporttiltak. 25 Klimagassregnskap - Transport kg CO2-ekv./år/m Varetransport Kollektivtransport Bil 5 0 Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget I Drift Figur 11: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport 18 av 22

19 Tabell 5.7: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport for Ydalir Barnehage Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" "i drift" ekv./år ekv./år % red saml. med ref ekv.//år % red saml. med ref ekv./m 2 /år % red saml. med ref Bil 17,2 5,5-68,0% Kollektiv buss 0,5 3,7 +640% Kollektiv skinnegående Varetransport 2,7 1,5-44,4% Sum 20,4 10,7-47% Tabell 5.8: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport for Ydalir Barnehage Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" "i drift" ekv./person/å r ekv./ person/år % red saml. med ref ekv./ person/år % red saml. med ref ekv./ person/år % red saml. med ref Bil 209,8 66,6-68% Kollektiv buss 6,5 45,1 +594% Kollektiv skinnegående Varetransport 32,5 18,9-42,0% Sum 248,7 130,5-48% 19 av 22

20 VEDLEGG Lesekoden til barnehage prosjektet i klimagassregnskap.no er p8684r85600 Vedlegg 1: Underlag beregninger for energi Referansebygg: o ingen vedlegg Prosjektert bygg: o Inndata for energiberegninger, i form av utfylt tabell J1 i NS 3031 eller tilsvarende. o Vær oppmerksom på at alle inndata som kuldebroverdier, u-verdier, arealer, etc. skal dokumenteres. 20 av 22

21 SIMIEN Evaluering TEK 16 Simuleringsnavn: Evaluering Tid/dato simulering: 13:18 27/ Programversjon: Simuleringsansvarlig: Sweco Firma: Context as Inndatafil: C:\...\Ydalir barnehage - TEK_rev170912_FV.smi Prosjekt: Ydalir barnehage Sone: Alle soner Resultater av evalueringen Evaluering av Beskrivelse Energiramme Bygningen tilfredsstiller energirammen ihht (1) Minstekrav Bygningen tilfredstiller minstekravene i 14-3 Luftmengder ventilasjon Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3031:2014 (tabell A.6) Energiforsyning Fossilt brensel benyttes ikke i oppvarmingsanlegget ( 14-4) Samlet evaluering Bygningen tilfredsstiller byggeforskriftenes energikrav Energiramme ( 14-2 (1), samlet netto energibehov) Beskrivelse Verdi 1a Beregnet energibehov romoppvarming 20,4 kwh/m² 1b Beregnet energibehov ventilasjonsvarme (varmebatterier) 13,8 kwh/m² 2 Beregnet energibehov varmtvann (tappevann) 10,0 kwh/m² 3a Beregnet energibehov vifter 18,1 kwh/m² 3b Beregnet energibehov pumper 1,1 kwh/m² 4 Beregnet energibehov belysning 20,9 kwh/m² 5 Beregnet energibehov teknisk utstyr 5,2 kwh/m² 6a Beregnet energibehov romkjøling 0,0 kwh/m² 6b Beregnet energibehov ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0,0 kwh/m² Totalt beregnet energibehov 89,7 kwh/m² Forskriftskrav netto energibehov 135,0 kwh/m² Minstekrav ( 14-3) Beskrivelse Verdi Krav U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,13 0,22 U-verdi tak [W/m²K] 0,08 0,18 U-verdi gulv mot grunn og mot det fri [W/m²K] 0,07 0,18 U-verdi glass/vinduer/dører [W/m²K] 0,65 1,20 Lekkasjetall (lufttetthet ved 50 Pa trykkforskjell) [luftvekslinger pr time] 0,50 1,50 SIMIEN; Evaluering TEK 16 Side 1 av 5

22 SIMIEN Evaluering TEK 16 Simuleringsnavn: Evaluering Tid/dato simulering: 13:18 27/ Programversjon: Simuleringsansvarlig: Sweco Firma: Context as Inndatafil: C:\...\Ydalir barnehage - TEK_rev170912_FV.smi Prosjekt: Ydalir barnehage Sone: Alle soner Beskrivelse Bruker fossilt brensel til oppvarming Energiforsyning ( 14-4 (1)) Verdi Nei Krav til energifleksible varmeløsninger ( 14-4 (2)) Bygning over 1000 m2 oppvarmet bruksareal skal ha energifleksible varmesystemer og tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger. Dette er ikke en del av evaluering i SIMIEN og må derfor dokumenteres på annen måte. Energibudsjett reelle verdier ( 14-2 (5)) Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming kwh 29,7 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) kwh 17,5 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) kwh 10,0 kwh/m² 3a Vifter kwh 18,1 kwh/m² 3b Pumper 2882 kwh 1,7 kwh/m² 4 Belysning kwh 13,0 kwh/m² 5 Teknisk utstyr 9041 kwh 5,2 kwh/m² 6a Romkjøling 0 kwh 0,0 kwh/m² 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh 0,0 kwh/m² Totalt netto energibehov, sum kwh 95,3 kwh/m² SIMIEN; Evaluering TEK 16 Side 2 av 5

23 SIMIEN Evaluering TEK 16 Simuleringsnavn: Evaluering Tid/dato simulering: 13:18 27/ Programversjon: Simuleringsansvarlig: Sweco Firma: Context as Inndatafil: C:\...\Ydalir barnehage - TEK_rev170912_FV.smi Prosjekt: Ydalir barnehage Sone: Alle soner Levert energi til bygningen (beregnet) Energivare Levert energi Spesifikk levert energi 1a Direkte el kwh 38,1 kwh/m² 1b El. til varmepumpesystem 0 kwh 0,0 kwh/m² 1c El. til solfangersystem 0 kwh 0,0 kwh/m² 2 Olje 0 kwh 0,0 kwh/m² 3 Gass 0 kwh 0,0 kwh/m² 4 Fjernvarme kwh 65,5 kwh/m² 5 Biobrensel 0 kwh 0,0 kwh/m² 6. Annen energikilde 0 kwh 0,0 kwh/m² 7. Solstrøm til egenbruk -0 kwh -0,0 kwh/m² Totalt levert energi, sum kwh 103,6 kwh/m² Solstrøm til eksport -0 kwh -0,0 kwh/m² Netto levert energi kwh 103,6 kwh/m² Dokumentasjon av sentrale inndata (1) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Areal yttervegger [m²]: 1098 Areal tak [m²]: 1732 Areal gulv [m²]: 1732 Areal vinduer og ytterdører [m²]: 236 Oppvarmet bruksareal (BRA) [m²]: 1732 Oppvarmet luftvolum [m³]: 6997 U-verdi yttervegger [W/m²K] 0,13 U-verdi tak [W/m²K] 0,08 U-verdi gulv [W/m²K] 0,07 U-verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 0,65 Areal vinduer og dører delt på bruksareal [%] 13,6 Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,03 Normalisert varmekapasitet [Wh/m²K] 87 Lekkasjetall (n50) [1/h]: 0,50 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 83 SIMIEN; Evaluering TEK 16 Side 3 av 5

24 SIMIEN Evaluering TEK 16 Simuleringsnavn: Evaluering Tid/dato simulering: 13:18 27/ Programversjon: Simuleringsansvarlig: Sweco Firma: Context as Inndatafil: C:\...\Ydalir barnehage - TEK_rev170912_FV.smi Prosjekt: Ydalir barnehage Sone: Alle soner Dokumentasjon av sentrale inndata (2) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Estimert virkningsgrad gjenvinner justert for frostsikring [%]: 83,0 Spesifikk vifteeffekt (SFP) [kw/m³/s]: 1,50 Luftmengde i driftstiden [m³/hm²] 9,60 Luftmengde utenfor driftstiden [m³/hm²] 3,00 Systemvirkningsgrad oppvarmingsanlegg: 0,88 Installert effekt romoppv. og varmebatt. [W/m²]: 80 Settpunkttemperatur for romoppvarming [ C] 19,8 Systemeffektfaktor kjøling: 2,50 Settpunkttemperatur for romkjøling [ C] 22,0 Installert effekt romkjøling og kjølebatt. [W/m²]: 0 Spesifikk pumpeeffekt romoppvarming [kw/(l/s)]: 0,50 Spesifikk pumpeeffekt romkjøling [kw/(l/s)]: 0,00 Spesifikk pumpeeffekt varmebatteri [kw/(l/s)]: 0,50 Spesifikk pumpeeffekt kjølebatteri [kw/(l/s)]: 0,00 Driftstid oppvarming (timer) 10,0 Dokumentasjon av sentrale inndata (3) Beskrivelse Verdi Dokumentasjon Driftstid kjøling (timer) 24,0 Driftstid ventilasjon (timer) 10,0 Driftstid belysning (timer) 10,0 Driftstid utstyr (timer) 10,0 Oppholdstid personer (timer) 10,0 Effektbehov belysning i driftstiden [W/m²] 8,00 Varmetilskudd belysning i driftstiden [W/m²] 8,00 Effektbehov utstyr i driftstiden [W/m²] 2,00 Varmetilskudd utstyr i driftstiden [W/m²] 2,00 Effektbehov varmtvann på driftsdager [W/m²] 1,60 Varmetilskudd varmtvann i driftstiden [W/m²] 0,00 Varmetilskudd personer i oppholdstiden [W/m²] 6,00 Total solfaktor for vindu og solskjerming: 0,18 Gjennomsnittlig karmfaktor vinduer: 0,20 Solskjermingsfaktor horisont/utspring (N/Ø/S/V): 1,00/1,00/1,00/1,00 SIMIEN; Evaluering TEK 16 Side 4 av 5

25 SIMIEN Evaluering TEK 16 Simuleringsnavn: Evaluering Tid/dato simulering: 13:18 27/ Programversjon: Simuleringsansvarlig: Sweco Firma: Context as Inndatafil: C:\...\Ydalir barnehage - TEK_rev170912_FV.smi Prosjekt: Ydalir barnehage Sone: Alle soner Beskrivelse Bygningskategori Simuleringsansvarlig Kommentar Inndata bygning Verdi Barnehager Sweco SIMIEN; Evaluering TEK 16 Side 5 av 5

26 Vedlegg 2: Underlag beregninger for materialer Se info om klimagassregnskap.no lesekoden for Ydalir barnehage prosjektet. Referansebygg: o Utskrift fra tidligfasemodulen i klimagassregnskap.no, som viser materialmengder, utslipp pr. materialtype samt utslipp fordelt på hovedgrupper og materialer. Prosjektert bygg: o Utskrift fra prosjektert modul i klimagassregnskap.no eller annet bergeningsverktøy, som viser materialmengde og utslipp pr. materialtype. o Dersom andre utslippsfaktorer enn generiske data fra klimagassregnskap.no er benyttet, vedlegges dokumentasjon på disse, i form av EPD eller tilsvarende. «Som bygget»: o Materialmengder og dokumentasjon på utslippsfaktorer. 21 av 22

27 Vedlegg 3: Underlag beregninger for transport Se info om klimagassregnskap.no lesekoden for Ydalir barnehage prosjektet. 22 av 22