HAVNEPLAN FOR HAVØYSUND HAVN

HAVNEPLAN FOR HAVØYSUND HAVN 2005 2008

REVIDERT HAVNEPLAN FOR HAVØYSUND HAVN Utvalget som har revidert havneplanen har hatt følgende sammensetning: Fra havnestyret: Havøysund Fiskarlag: Havøysund Patentslipp: Herman Export: Tobø Fisk A/S: Sekretær: Leder: Svein Mathisen Stein Kristiansen John Kristiansen Per A. Seppola Viggo Pettersen Børre Stabell Alf Lorentzen Havøysund 24.05. 2005 Behandlet i havnestyret 24.05. 2005

1. Innledning 1.1 Generelt om stedet/havneforhold. 4 1.2 Havnas betydning for kommunens økonomi. 5 1.3 Kart Havøysund havn. 6 2. Målsetting for havna. 7 3. Faktadel/nåsituasjon. 3.1 Hallvika. 8 3.2 Fra D/S-kaia til fyllingsområdet. 8 3.3 Fyllingsområdet. 9 3.4 Strandlinja fyllingsområdet til Havøysund Patentslipp. 9 3.5 Havøysund Patentslipp vesterstranda. 10 3.6 Fastlandsiden. 10 3.7 Dagens havneorganisasjon 11 3.8 Havnas økonomi. 11 4 Havneplanens hovedpunkt. 4.1 Mudring. 12 4.1.1 Dokumentasjon med dybdemålinger. 12 4.2 Straumforhold. 4.2.1 Dokumentasjon av behov. 13 4.2.2 Kartlegging av instanser som har ekspertise på området 14 4.2.3 Argumentasjon for å få støtte. 14 4.3 Disponering av areal/planer for havna. 4.3.1 Gjennomgang av bruken av areal. 14 4.3.2 Bruken av havna i dag./statistikk 14/15 4.3.3 Legge til rette forholdene for brukerne. 16 4.3.4 Legge til rette for nyetablering. 16 4.3.5 Organisering/disponering av havneareal. 16/17 5 Konklusjon/prioritering 5.1 Prioriteringsgrunnlag. 18 5.2 Prioritering av saker som det skal arbeides med. 18 6 Anløpstatistikk for Havøysund havn. 18

1. INNLEDNING. Bakgrunnen for oppnevnelse av utvalget er formannskapsvedtak sak 14/92 og 12/93, samt Havnestyrets vedtak i sak 3/99. Havneplan som ble utarbeidet i 1978, ble revidert i 1995, og dette dokumentet er således en revidering av Havneplanen, for planperioden 1999-2003. Havneplanutvalget tar utgangspunkt i gjeldende havneplan for utarbeidelse av ny plan. Utvalget foreslår en revidering av planen hvert 4 år. Det er i forrige planperiode foretatt store investeringer i havnen. Dette har vært i tråd med den nå gjeldende havneplan. De investeringer som har blitt foretatt, er gjort innen for de rammer man har satt i økonomiplanen. Havnens positive økonomi har vært en medvirkende årsak til at disse investeringer er blitt foretatt. 1.1 GENERELT OM STEDET/ HAVNEFORHOLD. Havøysund havn er en typisk fiskerihavn og selvfølgelig også av næringsmessig stor betydning. Da Havøysund er kommunesenter stiller dette krav til havna som trafikkhavn for befordring av passasjerer og gods. Det å kunne tilrettelegge forholdene for lokaltrafikken er av stor betydning for å kunne opprettholde et tilfredsstillende rutemønster i distriktet. Den store straumføringen gjennom sundet gir både fordeler og ulemper. Fordelene kan kort beskrives ved at utskiftingshastigheten på sjøvannet er relativt rask og at dette reduserer forurensingen. Den største ulempen er at straumen fører med seg sand som gjør havna grunnere og en ser at behovet for regelmessig mudring er stort. Det må være en prioritert oppgave for kommunen at Havøysund havn, kommer på prioriteringslistene for vedlikeholdsmudring ca. hvert 8. år. Andre ulemper med den store straumføringen er at det ved enkelte kaianlegg kan medføre problematiske kaitillegg for brukerne, spesielt de med begrenset manøveregenskaper. 4

1.2.HAVNAS BETYDNING FOR KOMMUNENS ØKONOMI. Måsøy kommune er en typisk fiskerikommune, hvor vesentlige del av hovednæringen er knyttet til havna og havnevirksomhet. Havneorganisering/ tilbudet blir således en særdeles viktig del av infrastrukturen i kommunen. For å imøtekomme dette behov er havnas økonomi av stor betydning. Havøysund havn har foretatt store investering/utvidelse av dampskipskaien for å tilrettelegge forholdene for hurtigrutene. Dette er gjort i tråd med rederienes uttalelser om havneforhold. Hurtigrutene bidrar med over 60% av inntektene til havna, og er således det bærende element for havna. Havnen har hele tiden vært bevist på å imøtekomme rederienes ønsker, slik at Havøysund som anløpsted i framtiden er en selvfølge. Sikkerhet i havn er kommet som nytt pålegg, og havnen må sørge for å ha de nødvendige sikkerhetsplaner/tiltak for å være godkjent havn. Hvilket fartøy som blir berørt av sikkerhetstiltak/plan i framtiden er usikkert. Av betydning for havnas økonomi er også en merkbar økning av anløp av større fartøy. Dette er likevel et usikkert inntektsgrunnlag og bør ikke legges til grunn for havnas drift. OVERSIKT OVER HAVNEFASILITETER OG KAIER 1. Johannesens Redskapsservice a/s Bøterikai 2. Havøysund Patentslipp a/s - Tørrdokk 3. Havøysund Patentslipp a/s Slipp 4. Indre buer 5. Indre Bruk a/s 6. Allmenningsskai - Habu - Pakkhus (Olsen-gruppen) 7. Redningsskøyte kai 8. Hermann Eksport A/S (Måsøy Næringsutvikling A/S) 9. Industrikai 10. Betong pir Ligge kai 11. Betong flytebryggeanlegg 12. Flytebrygge anlegg for fritidsbåter 13. Fergeleiet 14. Tobø Fisk 15. D/S kai vest 16. Nye D/S kai 17. Is & Frys Statoils tankanlegg 18. Haagensen Bruket Shell bunkringsanlegg Se vedlagte kart over Havøysund Havn 5

2. MÅLSETTING FOR HAVNA. Havøysund havn må betraktes som livsnerven for stedet og kommunen. Derfor er det nødvendig å planlegge for en framtidig utvidelse av havnearealene. Havøysund havn skal legge forholdene til rette for all virksomhet som naturlig drives i et fiskevær. Havna skal være et servicetilbud både for stedets innbyggere og for andre brukergrupper. I plan for Havøysund havn skal både nyetablering og allerede eksisterende næringsvirksomhet ha sin naturlige plass. Havøysund havn skal spille en aktiv rolle for å ivareta den rutegående trafikk. Havøysund havn skal være anløpssted for hurtigruta i fremtiden. Ved revidering av planen har følgende områder vært diskutert: - Havna tilrettelegges for en variert flåtestruktur (kystflåte/ringnot etc.) - Vurdere forbedringer av havna for fiskerirettet næringsvirksomhet som fiskemottak, mekanisk verksted, slipp, bøteri og containerterminal. - Vurdere straumreduserende tiltak i sundet. - Arbeide for lette adkomst til/fra havna (mudring). - Opplagringsplass for småbåter (fastlandssiden) - Legge til rette for ny virksomhet. - Legge til rette for fremmedflåte. - Legge til rette for å opprettholde hurtigruteanløp. - Forurensing (spillolje, oljeberedskapslager, generell forsøpling). - Havøysund havn som ei servicehavn hvor alle tjenester skal kunne dekkes. (Brosjyremateriell) - Bølgebrytende tiltak for Hallvika.(østre havn) - Havna ønsker å være en bidragsyter for nasjonal turist vei, med at vi blir en mellom stasjon for sykkelturister til Nordkapp og turister til Rolvsøy og Ingøy. - Muligheten til å etablere kai i Eiterfjorden for opplag av fartøy. Dette for å kunne frigi kai plass i Havøysund havn. 7

FAKTADEL /NÅSITUASJON. Mye straumsetting / vanskelige straumforhold gjør at sundet fylles igjen med sand. Det ble sist mudret i 1975, men ny mudring ser ut til å bli realisert i nærmeste fremtid. Oversikt over eksisterende kaianlegg i Havøysund m/kommentarer. (Tall i ( ) viser til kart) 3.1 HALLVIKA Is og Frys (17), frysekapasitet: 1500 tonn lager av frysevarer, produksjon av 30 tonn is pr.døgn. I nær tilknytning til anlegget er det en kommunal betongkai på ca. 60 meter. Kaien har god dybde. STATOIL's tankanlegg er etablert i tilknytning til kaien, samt ferskvannsleveranser. Kaia er tilrettelagt for mindre fartøy. To små private kaier med sjøhus, der en av disse i dag brukes til næringsvirksomhet. 5 private sjøhus med kai som er i meget dårlig tilstand. 3.2. FRA DAMPSKIPSKAIA TIL FYLLINGSOMRÅDET. Dampskipskai ny (16), 115 meter betongkai. Benyttes hovedsakelig til rutegående trafikk, gods og passasjer. Kaia er utbedret med nytt fenderverk. Dampskipskai vest (15), ca. 60 m, trekai. Benyttes til rutegående trafikk, gods, passasjer samt opplagskai ved dårlig vær. (Kai dekket er utbedret, men området under lagerskuret har dårlige kai pæler.) TOBØ kaianlegg (14), avsperret industriområde. Betongkai ca. 50 m, trekai ca. 25 m. Kaiene benyttes hovedsakelig til landing av fisk i forbindelse med fiskemottak. 1 privat kai med bygning som står uvirksom og er i meget dårlig tilstand. 1 privat kai med påbygd sjøhus. Kaien benyttes til næringsvirksomhet. Fergeleiet (13), betong pir ca. 55 m. Fergekai benyttes nå i trafikk rettet mot øyene. Vestsiden av fergeleiet er det etablert spuntvegg og tre kai på 50 meter. Dette fungerer også som skjerming av småbåthavn. Flytebryggeanlegg for fritids og mindre fiske båter (12). Anlegget har tilknyttet strøm og vann. 8

3.3. FYLLINGSOMRADET (FRA MOLO TIL INDUSTRIKAI INDRE HAVN). I området mellom molo og fyllingsområdet (nedenfor rorbuene). Det er i område etablert to betongflytebrygganlegg på til sammen 120 meter (11). Med liggeplasser til 40 fiskefartøy. 1 Tre flytebrygge 12 meter. Hotellets flytebrygge som stort sett benyttes av fritidsbåter (11). Denne er foreløpig plassert, og kan flyttes dersom området reguleres til andre formål. 2 kommunale trekaier (11), ca. 27 m lang. Kaiene brukes som avlastningskaier. Det er strømuttak for mindre båter i tilknytning til kaiene. Betongpiren på fyllingsområdet. ca. 70 m lang (10). Strøm og vann tilknyttet. Dybde ca. 4,5 m. Betongpiren benyttes i dag til liggeplass for FFR's hurtigbåt og trafikk for fiskefartøy. Rundt denne betongpiren er det kraftig strømsetting. Industri kai 50 meter (9). Strøm og vann tilknyttet. Benyttes som mottakskai og ligge kai for fiskefartøy. Arealet på fyllingsområdet er regulert til: - Fiskeindustri - Industri - Område for forretninger/kontor(hotell,post, skobua, trevare m.v. ) - Parkeringsplasser - Trafikkformål (veg) - Gang og sykkelareal - Parkområde i industriområde. - Helikopter landingsplass. 3.4. STRANDLINJA FYLLINGSOMRÅDET TIL HAVØYSUND PATENTSLIPP. Måsøy Næringsutvikling (8). Trekai, ca. 50 m lang (kaianlegg dårlig stand). Nytt fiskeindustrianlegg etablert. Kommunal trekai, ca. 28 m lang (7). Stasjonering av redningsskøyte, ellers fri kaiplass. Strømuttak og vannfylling. 1 privat kai. Egnebu og lager i tilknytning til kaia. Benyttes til næringsvirksomhet. HABU. Selskapet eier kaia og anlegget med 7 egnebuer og fryseri. Privat trekai som er ca. 18 m i fronten.. 1 allmenningskai i tre ca. 50 m lang (6). 2 sett kaldlager tilhørende HABU står plassert i tilknytning til denne kai. Allmenningskaien brukes i utstrakt grad av fiskeflåten. 1 trekai, ca 22 m front (6). Kai og anlegg med 6 egnebuer, leilighet og lager eies av HABU. 9

l privat trekai, ca. 50 m lang m/pakkhus (6). Pakkhus i dårlig forfatning. I pakkhus har det tidligere vært bøteri. Kai og pakkhus benyttes i hovedsak nå til opplag. Kai dekke er av betong. Indre Bruk A/S (5), Kai lengde ca. 32 m. Anlegg brukes som lager. Kai dekket er bra, men fronten og de bærende konstruksjoner er i dårlig forfatning. Indre buer (4). Allmennings kai av tre ( bygd i 1997 ), ca. 44 m, 2 burekker med 4 buer i hver. Bygning med fryseri mellom bue rekkene. I tilknytning til Indre Buer er det etablert et flytebrygge anlegg. 30 meter. 3.5. HAVØYSUND PATENTSLIPP AS - VESTERSTRANDA. Steinfylling hvor det ønskes etablert en betongflytebrygge for den mindre flåten. Havøysund Patentslipp AS. 2 kaier, 2 slippvogner (3), l dokk m/overbygg (2), 1 Stor krane, hovedbygg inneholdende verkstedhall, sveisehall og motorverksted, ny butikkavdeling, administrasjonsbygg. Betong kai ca. 60 m lang (3), i bra stand, noe mangelfull fendring. Tørrdokk m/overbygg 50 m lang (2). Tre kai ca. 25 m lang, i dårlig forfatning. Det er sterk straumsetting rundt slippkaiene, noe som medfører sterk- slitasje på de mest utsatte stedene. Privat flytebrygge som brukes i næringsvirksomhet 12 m. Bøterikaia. Trekai ca. 31 m lang (1). Rimelig bra stand, mangelfull fendring. Bøteri på kaia. Problemer med sterk straum ved denne kai. Stranda vest. 3 private kaier. 1 privat tre kai m/sjøhus, dårlig stand. 1 privat tre kai m/pakkhusbøteri, ca. 20 m lang. Benyttes til næringsvirksomhet. l privat tre kai i ca. 7 m lang, m/sjøhus. Anlegget står til forfall. Sjøgrunn fra bøterikaia og vestover er stort sett privateid. 3.6. FASTLANDSIDEN. Klokkarjorda. I privat kai m/sjøhus. Lengde ca. 10 m. Benyttes til næringsvirksomhet. Kai i god stand. Problemer med sterk straumsetting. Tidligere fiskebruk (Haagensen -bruket) (18). Kai lengde ca. 30 m. Anlegget består av Shell bunkersanlegg, pakkhus/lagerbygning. Benyttes til forskjellig næringsvirksomhet. Kai i god stand. Problemer med sterk straumsetting, samt mye drag i østlig vær. Rester etter gammel kai øst for Haagensen kai rest bør fjernes Sjøgrunn på fastlandsiden er stort sett privateid. 10

3.7 DAGENS HAVNEORGANISASJON. Havnen ble stiftet som kommunalt foretak 04.04.2003 med navn Havøysund Havnevesen Måsøy KF. Det er tilsatt havnesjef og en havnebetjent i 50% stilling. Havnesjef er sekretær for havnestyret, havnebetjent er underlagt havnesjef. I tillegg kjøpes det tjenester fra Nor-Cargo ekspedisjon A/S. Det føres separat regnskap for foretaket. Dette utføres fysisk av kommunekassereren i Måsøy. Kommunekassa står også for innkreving av avgifter. 3.8. HAVNAS ØKONOMI. Lånegjelden er ved utgangen av 2003 kr. 7.422.000. Normal avdrags tid på låneopptak er 10 år. Inntektene til havna fordeles slik: Regnskapsåret 2003 Hurtigrute 61,4 % Godsrute 4,5 % Lokalrute 2,8 % Fiskebåter 4,5 % Flytebrygganlegg 7,1 % Vareavgift 5,4 % Leieinntekter/Salg/renov. 14,3 % 11

4. HAVNEPLANENS HOVEDPUNKT. 4.1. MUDRING. 4. 1. 1. Dokumentasjon med dybdemålingen. Våren 1994 ble det foretatt dybdemålingen på indre havn. Disse målingene viser en betydelig reduksjon av dybdeforholdene. Generelt har det blitt 0,5-1 meter grunnere. Etter dette har også Kystverket foretatt dybdemålinger og konkludert med det samme. Dette medfører store problemer for trafikken. Spesielt kan nevnes: Fiskeindustrianlegget som er etablert i indre havn vil ikke få full utnyttelse av anlegget før mudring er foretatt. En av de private kaieierne som har store fartøy (ringnotfartøy) kan med dagens situasjon heller ikke benytte sitt anlegg. I 1994 ble et nytt dokkanlegg etablert ved Havøysund Patentslipp AS. Også dette anlegget har problemer med dokking av større fartøy. I november 1997 engasjerte Havøysund havnevesen, Noteby A/S for å utføre grunnundersøkelser i det aktuelle området, det ble samtidig foretatt en miljøundersøkelse. Det er i 1999 utarbeidet en mudringsplan for havna, som klart dokumenterer behovet for mudring. Det er oppnevnt ei referansegruppe bestående av ordfører, adm.sjef, havnestyret, brukergruppe, havnesjef og kystverket som jobber videre med fremdrift av prosjektet til mudring av Havøysund havn blir realisert. Det er i tillegg blitt utarbeidet en kost/nytte analyse for Havøysund havn. Forslag fra kystverket Troms og Finnmark er en oppstart i år 2006 og skal være ferdigstilt i 2008. Handlingsplan for navigasjonsinstallasjoner 2006 2009, planlegges nymerking av Havøysund vestre innseiling etter krav fra brukere. Tiltaket er foreslått i år 2006. I tillegg til mudring er det registrert følgende behov for utbygging/ økning av kapasitet på tiltak. Ligge og utrustningskaier for stedes havgående flåte. Ligge kaier for den gjestende havgående flåte. Det er også registrert behov for investering i kai ved Havøysund Patentslipp A/S I forbindelse med revidering av reguleringsplanen, havneplanen og strategisk næringsplan og utarbeidelse av kystsoneplan er det avdekket følgende behov for tiltak som må utredes, dimensjoneres og prioriteres. Tiltakene er uprioritert og listet opp fra øst mot vest og kartreferanser er gitt Kart. Avsetting og opparbeiding av containerareal ved D/s kai øst ( 16 ) Avsetting av område for servicebygg på fyllinga. (16) Mulig forlengelse av betong pirene for å gi økt kapasitet på ligge og utrustningskaier for den havgående flåte ( 10 ), og forlengelse av industri kai ( 9 ) i indre havn for å kunne benytte den også som losse og utskipningskai. 12

Mudringen gir mulighet for å utnytte masse til opparbeiding av arealer havne næringsareal. Dette, samt utforming og finansiering bør utredes i forbindelse med rullering av reguleringsplan for Havøysund. MULIG DEP0NERING. Det er registrert forurensing bunnsedimenter i deler av havna. Dette kan medføre påbud om deponering på land av forurenset masse. Dersom dette blir aktuelt bør det vurderes å legge massene i fylling ved slippen, og/ eller i fylling på sørsiden av sundet ( mulig område for ligge og utrustningskai for havgående flåte). Det finnes for øvrig en rekke mulige landdeponier. Hvor det eventuelt er mest hensiktsmessig å deponere massene vil avgjøres i arealplan prosessen. Det haster med å få til en mudring av Havøysund havn, noe all dokumentasjon skulle tilsi. 4.2. STRAUMFORHOLD. 4.2.1. Dokumentasjon av behov. Havøysund har naturgitte straumforhold som medfører problemer i deler av havneområdet. Den harde straumsettinga er en medvirkende årsak til den store dragsettinga i østre del av havna, spesielt i østlig vær. Hurtigrutekapteinene klager over hard straumsetting i området ved d/s kaia. For næringsvirksomheten ellers kan det enkelte dager være til hinder for trafikk ved TOBØ s anlegg. De problematiske forholdene angående straum ved Haagensen anlegget har også vært kjent for brukerne. Straumforholdene er også en del av årsaken til at fastlandsiden ikke er utbygd til næringsvirksomhet Betongpiren er også utsatt for hard straumsetting. Havøysund Patentlipp har de samme problemer med tilgang til sin nye dokk. Straumsettinga i vestre del av sundet er en av årsakene til at dette området er lite egnet til fortøyning av mindre fartøy. Straumsettinga fører også med seg store mengder sand, noe som fører til hurtig opphopning av masse, og stadig grunnere havnebasseng og farled. Slik straumsettinga i sundet er, må det foretas store oppmudringer hvert 8-10 år for å beholde dybden i havna. Det finnes flere måter å redusere straumsettinga på. Vi har valgt å se på kun to muligheter, da vi anser en total igjendemming av sundet som utelukket. Bølgedemper/molo øst for Industri kai i Hallvika. Dette vil gi størst effekt i havnens østre del, den mest trafikkerte. De store problemer med drag vil bli betydelig redusert. Samtidig kan dette gi utvidelsesmuligheter for industriområdet i Hallvika. 13

4.2.2. Kartlegging av instanser som har ekspertise på området. Det finnes flere instanser som har ekspertise på området, og vi anbefaler kommunen å ta kontakt med SINTEF i Trondheim. Da dette er en stor og kostnadskrevende sak har vi ikke funnet det formålstjenlig å knytte så mange kontakter i denne fase. SINTEF har teknologi til å løse dette problemet, men da havneplanutvalget ikke har mandat til å binde opp de bevilgende myndigheter i kommunen, har en ikke gått videre i denne sak. Imidlertid anbefaler vi kommunen på det sterkeste å ta kontakt med kompetente miljøer, for å få utredet prosjektets potensiale. 4.2.3. Argumentasjon for å få støtte til dette. Tilfredsstillende havneforhold er av vesentlig betydning i en fiskerikommune som Måsøy. På bakgrunn av henvendelse fra Havøysund Fiskarlag, samt argumentasjon som tidligere vist, mener vi at saken må utredes videre. Videre tillater vi oss å påpeke at mudring av havna, slik straumsettinga er i dag, må gjentas om 8-10 år hvis intet blir gjort. 4.3. DISPONERING AV AREAL/PLANER FOR HAVNA. 4.3. 1. Gjennomgang av bruken av areal. Viser til punkt 3. Faktadel/nåsituasjon. 4.3.2.Bruken av havna i dag. Den lokale flåten består av 150 fartøy. Disse benyttes hovedsakelig til fiske og disse legger beslag på en god del av arealet på indre havn. I sesonger kan også en betydelig fremmedflåte ha base i Havøysund. Ringnotmiljøet i Havøysund er nedbygget over tid, men det arbeides aktivt for å utvide denne delen av flåten. Det er derfor viktig at havna reguleres også med tanke på denne brukergruppe. D/S- kaiene benyttes til hurtigruten, lokalbåt- og godstrafikk. Etter at den nye dokka ble anlagt i Havøysund har den økte aktiviteten ved slippen ført til behov for mere kai areal. Etter etablering av bøteri har det i perioder vært flere brukere av havna. Til fiskeforedlingsbedriftene er det tilknyttet en god del større fartøy. Industriområdet i Hallvika benyttes i dag til bunkring, isleveranser, fryselager og utskiping. Trafikken her er av vesentlig større fartøytyper. Industriområdet har et betydelig større potensiale og kan med fordel utvides. 14

MÅSØY MÅSØY Andel (%) u/30 år Blad A Blad B Blad B Antall registrerte fiskere. Kilde: Fiskeridirektoratet/SSB 1984 1986 1988 1990 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 25 25 22 24 28 31 39 45 42 41 44 41 43 45 43 42 29 277 274 231 223 235 211 174 182 179 175 159 162 151 140 134 111 105 28 27 22 23 21 18 13 12 10 Antall registrerte fartøy i merkeregisteret. Kilde Fiskeridirektoratet Lengde 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2005 (m.) Over 40 4 4 4 3 5 6 5 3 4 4 4 3 5 5 4 4 4 30-39.9 3 1 2 1 2 2 1 1 1 1 20-29.9 5 4 3 2 4 3 3 2 1 1 1 1 3 3 4 5 5 15-19.9 8 7 7 5 8 8 7 8 11 10 8 7 9 10 8 6 8 10-14.9 46 36 28 26 26 26 26 24 28 30 36 34 33 36 65 35 34 5-9.9 226 186 188 158 107 138 142 91 93 101 100 102 100 105 94 117 92 0-4.9 16 16 32 27 20 27 28 10 11 12 13 14 13 15 13 6 Totalt 308 254 264 222 172 210 212 138 148 158 163 162 164 174 158 167 149 I tillegg kommer ca 70 80 fritidsbåter Ilandbragt fangst (tonn rund vekt). Kilde Fiskeridirektoratet / Norges Råfisklag T.artet fisk Torsk Sei Hyse Reke Lodde/sild Annet Totalt 1984 15395 9808 5178 409 4431 833 20659 1985 15564 9014 5565 985 5079 1471 22114 1986 13650 8975 1678 2997 4395 1024 19069 1987 15745 5666 6108 3971 1342 867 17954 1988 6287 3575 1357 1355 572 938 7797 1989 8340 6005 1740 595 2099 541 10980 1990 4647 2794 1464 389 3093 350 8090 1991 8609 5806 2214 589 2056 583 688 11936 1992 12420 8932 2161 1327 1490 808 1570 16288 1993 12192 9589 1723 880 1597 382 14171 1994 15349 13071 864 1414 444 15793 1995 19152 583 342 20076 1996 20676 753 22358 1997 19376 839 497 20712 1998 21897 795 22692 1999 21327 1090 22417 2000 19631 897 666 21194 2001 15540 404 15943 2002 7500 8031 2003 7433 286 7719 Den hjemmehørende fiskeflåtens fangst (tonn rund vekt) Kilde: Fiskeridirektoratet Torsk Sei Hyse Reke Sild Makr/Lodd Annet Totalt T.artet fisk 1984 9933 5149 4610 174 1973 758 26451 4689 43804 1985 9765 4974 4090 701 2661 526 12270 6887 32109 1986 8121 5514 637 1970 1830 1230 2466 730 14377 1987 10030 4699 2903 2428 604 606 856 12096 1988 9667 4821 3558 1288 338 2397 844 13246 1989 7480 4284 2566 630 3355 6586 608 18029 1990 5089 2013 2688 388 1194 4077 2111 1524 13995 1991 6365 2802 3203 360 1105 4914 16309 5062 33755 1992 6115 4073 1330 712 1480 3283 18733 6875 36486 1993 6614 4575 1386 653 924 8537 19526 10262 45863 1994 ** 8006 / 4925 206 13234 13277 802 35525 1995 **5188 / 4532 17060 6322 453 29006 1997 ** 5902 / 4429 9 28875 8255 384 43425 1998 ** 7123 / 5295 1 22135 6936 253 36448 1999 ** 6074 / 4272 437 23953 9197 373 40034 2000 ** 5531 / 4515 393 22999 18841 355 48119 2001 ** 5437 / 4433 3 19512 29478 438 53769 * - Foreløpige tall ** - Torsk og torskeartet fisk Totalt/landet i hjemkommunen 15

4.3.3. Legge til rette forholdene for brukerne. Havnestyret har vedtatt ei disponering av indre havn, blant annet med bakgrunn i å gjøre havna mere brukervennlig. Snøbrøyting av kaiene, samt plassering av avfallscontainere. Havnestyret er opptatt av at arealet langs sjøen i minst mulig grad benyttes til annet en sjørettet virksomhet. 4.3.4. Legg til rette for nyetablering. Måsøy kommune ønsker nyetablering, og mulighetene til dette søkes tilrettelagt gjennom havneplanen. Ved nyetablering må man forsøke å holde seg innenfor det regulerte planområdet, dog ikke slik at en hindrer framtidig utvikling. 4.3.5. Organisering-/disponering, av havneareal. Planlagte investeringer på land som får betydning for bruken av Havøysund havn. Det er kommet informasjon om følgende planlagte investeringer i Havøysund havn de kommende 4 år: Marine virksomhet. (Mare A/S, Myrfjord) Tobø Fisk A/S planlegger etablering av nytt fileanlegg på vestre del av bygget. Havøysund Patentslipp AS planlegger utbygging av ny kai og nye slippvogner/båt heis. Ny industriproduksjon er under planlegging i egne lokaler tilknyttet Havøysund Patentslipp AS. Etableringen vil resultere i restaurering av eksisterende kai og bygning tilhørende Havøysund Patentslipp AS. Herman Export AS planlegger etablering av nytt klippfisktørkeri på fyllingsområde. Område Hallvika : Dersom en fremtidig løsning med bølgedemper / molo i Hallvika blir realisert, må en vurdere at deler av denne kan benyttes til dypvannskai. Det vil være naturlig at fremtidig industri / håndtering av gods ( f. eks containerhandling ) som krever ilandføring / utskipning via større fartøy legges til dette området. Selve industriområdet bør vurderes utvidet øst over. Området bør ikke bli benyttet til tilfeldig lagring av båter og utstyr. D/S-Kai øst: Området på inder siden av forlengelsen mot øst bør vurderes fylt igjen før å kunne utnytte arealet til nye formål. 16

D/S- kai vest: Kaien brukes i dag til lokaltrafikk. Kaien/bygning bør få en større oppgradering. Område TOBØ - fergekai: Området benyttes av et privat kaianlegg. Området kan utnyttes ved at det etableres en forlengelse av fylling fra Tobø Fisk AS mot ferge kai. Område ferge kai - molo: Området benyttes i all hovedsak til liggekai,samt småbåthavn for fiske og fritidsbåter. Området østre molo - utfyllingsområdet: Det ble etablert betongflytebrygganlegg for 40 fiskebåter våren 2001. Dette skulle medføre at de to servicekaiene (trekaiene) ble frigjort for opplagsbåter og kan benyttes til sitt opprinnelige formål. Hensikten var også å få fjernet alle fartøy som hadde fortøyning på indre havn til dette området da disse kunne være til hinder for trafikken og i forbindelse med fremtidig mudring av området. Utfyllingsområdet ble ved etablering avsatt til sjørettet virksomhet. For framtidig planlagt bruk henvises det til gjeldende reguleringsplan over området. Området Industrikai Allmennings kai. Området mellom Herman Export og Redningsskøyte kai bør benyttes for i land og utsetting av småbåter. Området Allmennings kai Indre Buer. Området mellom Allmennings kai og Indre Bruk AS brukes i samsvar med den nye sentrumsplanen for Havøysund. Dette område er meget godt egnet til etablering av en gjestemarina. Området bør også kunne benyttes for i land og utsetting av småbåter. Område Indre Buer- Havøysund Patentslipp A/S Det kan etableres betongflytebrygger for båter opp mot 40 fot. Disse gis prioritet til stedets fiskeflåte. Området bøteri kai - Strandgata vest: Ved å foreta en del straum reduserende tiltak, vil dette bli et meget attraktivt område for etablering av kaier m.v. Ved en slik utbygging må hele dette området reguleres til sjørettet virksomhet. Guriholla: Området foreslås brukt til mellomlagring/langtidslagring for fisk. 17

Eiterfjorden. Utvalget foreslår at det etableres en kai for større fartøy og flytebrygge innerst i fjorden. Havnestyret ønsker at det her etableres et landanlegg for vinterlagring av småbåter. Dette for å få et ryddig system på hvor lagring av båter skal skje og for å unngå tilfeldig lagring av båter på andre områder i havnen. 5. KONKLUSJON/PRIORITERING. 5.1. PRIORITERINGSGRUNNLAG. Slik det fremkommer i denne planen er det av meget stor betydning for en videreutvikling av havna at denne blir mudret. Det må også arbeides aktivt slik at Havøysund havn kommer på prioriteringslistene for vedlikeholdsmudring hvert 8. år. Det må heller ikke være noe hinder for å kunne endre på prioriteringene ut fra kostnadene, dvs. at prosjekt som er mindre kostnadskrevende kan realiseres selv om de er bak andre prosjekt på prioriteringslista. Skal havneplanen bli et godt styringsverktøy bør denne gis prioritet og de anbefalinger denne gir følges. Med en fast revidering av havneplanen hvert 4. år gis det mulighet til prioriteringer av nye prosjekt. 5.2. PRIORITERING AV SAKER SOM DET SKAL ARBEIDES MED. 1. Mudring av Havøysund havn 2. Reparasjon av kai front industri kai Hallvika. 3. Oppgradering av DS-kai vest og etablering av vente rom/servicebygg. 4. Flytebrygge mellom slippen og indre buer. 5. Gjestemarina i indre havn. 6. Brosjyremateriell Havøysund havn. 7. Forundersøkelser for etablering av kaianlegg/lagringsplass i Eiterfjorden. 8. Forundersøkelser for strøm reduserende tiltak vest i sundet. 9. Forundersøkelser for bølgebryter/molo i Hallvika. 6. ANLØPSTATISTIKK Anløpstatistikk for Havøysund havn for 2003 2004 fordelt på skipstype 2003 2004 Hurtigrutene 728 704 Hurtigbåter 897 928 Godsbåter 114 155 Fiskefartøy 384 396 Fiskefartøy utenlandsk 0 0 18