Et deregulert elmarked med kapasitetsbegrensninger og store enheter



Like dokumenter
Regulering av parallelle infrastrukturer. Gasskonferansen i Bergen 2006 Ved Åsmund Jenssen, ECON Analyse

Flaskehalshåndtering og risikostyring i transmisjonsnettet

Nodeprising fremtidens energimarked?

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

SNF RAPPORT NR. 29/01

Intradaghandel kommentarer og forslag til videre diskusjon for et helhetlig markedsdesign

SFFK - Konsesjonskraft

Regulering av kapasitetsmarkeder Rolf Golombek Energimarkedet i EØS området 6. mai 2015

BRANSJESEMINAR

Markedsmakt i Norge: Må få bedrifter gi svak konkurranse?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Strategier för at anpassa ett elsystem i förändring utblick mot Norden. Adm. direktør Oluf Ulseth

Automatiske reserver prinsipper og utveksling. Hasle pilot prosjekt. IEEE, "Utveksling av balansekraft" 21. Mai 2014, Bernt Anders Hoff

Elbas praktisk gjennomgang. Elbas Electricity Balance Adjustment Service

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Konkurransegrunnlag Virkninger av alternativ organisering av det nordiske kraftmarkedet

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Energiledd målsetting og videre utvikling

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Kraftforsyning fra land til offshore installasjoner

Analyser av elsertifikatmarkdet

Behov og muligheter Norden, Norge og Nord-Norge. Anders Kringstad, 27. mai 2019

Sikker deling av data for pan-europeiske nettberegninger. Gerard Doorman NVE Energidagene,

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

SET konferansen 2011

FORDELING AV OVERFØRINGSKAPASITET MELLOM MARKEDER. Innlegg på bransjeseminar 21. juni 2019 Petter Longva, Associate

Med naturlig monopol ( natural monopoly ) mener vi fallende gjennomsnittskostnader (ATC) i hele det aktuelle produksjonsintervallet.

Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport

Økonomisk vurdering av bemanningskrav. Førsteamanuensis Kenneth Fjell Næringspolitisk verksted, Oslo 10. juni 2008

NVEs utfordringer. EBLs vinterkonferanse, 4. april Agnar Aas vassdrags- og energidirektør

Framtidas nett i Norge og Europa. NTVA Oslo 4. desember Erik Skjelbred direktør samfunnskontakt

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

Kraftprisar og energisparing

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Lærebok: Microeconomics, Mankiw&Taylor Øvrig pensum: Se kursets hjemmeside

Økonomiske rammevilkår for utbygging av kraft Har elsertifikatordningen spilt fallit?

A Company in the Imarex Group. Elsertifikater. Handel og risiko Utfordringer og løsninger. Morten Erichsen, Adm. Dir.

FORDELING AV RESIDUALE KOSTNADER MELLOM PRODUKSJON OG FORBRUK

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen,

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Flere og riktigere priser -Et mer effektivt kraftsystem

Temadager Regional- sentralnettet

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

Hvor står gasskraftsaken?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Nytt regime for balanseavregning fra 2009 Nordels omforente løsning

Erfaringer med det svenske sertifikatmarkedet

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

Følg med på kursets hjemmeside: Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder

Hva har vi lært av året 2006? av Torstein Bye Forskningssjef Statistisk sentralbyrå

Kabler til utlandet muligheter og utfordringer Hva er mulig å etablere innen 2030, og hva må på plass av interne nettforsterkninger

Inger Kristin Holm NVE, 21 June 2019

Institutt for økonomi og administrasjon

Stabiliseringspolitikk hvorfor og hvordan?

Kommisjonssalg fra et økonomisk perspektiv

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Ricardos modell (1817)

Styrenotat: Prisstrategi Styremøtet juni 2010

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Optimal plassering av fornybar kraft

FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020

Hvorfor og hvordan gi økt konkurranse i det norske LNG- markedet

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

HVDC-kabler -utfordringer for systemdriften

Vedlegg 3. LRIC-modell for fastnett aksess. 20. januar 2014

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

LRIC-modell for fastnett aksess

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 3

Veiledning oppgave 3 kap. 2 i Strøm & Vislie (2007) ECON 3610/4610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Akureyri-erklæringen" Et videre og fordypet samarbeid innenfor det nordiske elmarkedet. Nordisk Ministerråd

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Markedsintegrasjon i Europa, utviklingstrekk og konsekvenser. Einar Westre, EBL

VILKÅR. for anmelding, håndtering av bud og prissetting i regulerkraftmarkedet (RKM) Gjeldende fra Statnett SF

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

Neste generasjons sentralnett muligheter og begrensinger

Framtidens vannkraftplanlegging CenSES brukersamling 6. September 2012 Daniel Haugstvedt, ph.d.-student IØT

VURDERING AV BEHOVET FOR YTTERLIGERE LOKALISERINGSSIGNALER I TARIFFEN

Arbeidsnotat nr. 37/02. Temporære flaskehalser og oppkjøp i norsk kraftforsyning et svar til von der Fehrs kommentarer av

KL- S A K. Financial Transmission Rights (FTR)

Siste seminar: Foreslåtte oppgaver basert på ønsker.

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Løsninger for forbrukerfleksibilitet Eilert Bjerkan. NVE s KSU-Seminar 2016 Bodø

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Analyse: Energy-only i Europa Energimarknadsinspektionens seminarium, 7. april 2016 Karin Lövebrant Västermark, seksjon for Markedsanalyse

EnergiRike Temakonferansen 2004 Odd Håkon Hoelsæter, Konsernsjef Statnett

Svar på høring - rapport fra Ekspertutvalget om driften av kraftsystemet

INNSPILL TIL ENDRING I REGULERING AV FJERNVARME. BASERT PÅ PROSJEKT FOR OED

Internasjonal økonomi

AKTØRADFERD I SERTIFIKATMARKEDET

En vei mot et karbonnøytralt Skandinavia i 2050

Transkript:

Et deregulert elmarked med kapasitetsbegrensninger og store enheter Kurt Jørnsten Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole RENERGI Fremtidens rene energisystem 1. november 2005

Disposisjon Liberalisering i Norge/Norden Beregning av systemprisen Eksempel med faste kostnader Hva er prisen i en marked med ikke konveksiteter? Optimal lastflyt i nett Når er en nett begrensning bindende? Konklusjoner

Liberalisering i Norge Oppnå kortsiktig og langsiktig effektivitet gjennom konkurranse på tilbuds- og etterspørselssiden handel på børs (NordPool) og gjennom bilaterale kontrakter (effektiv marked) effektiv prising av overføring Kort sikt Etterspørselsfunksjoner er gitt Optimal utnyttelse av produksjons- og nettkapasitet Lang sikt Insentiver for lokalisering av tilbud og etterspørsel Optimal utbygging av nettet

Beregning av systempris Enhet A: Kapasitet 45, Energi pris 10Euro/MWH, Kapasitetskostnad 0 Enhet B: Kapasitet 45, Energi pris 20Euro/MWH, Kapasitetskostnad 0 Enhet C: Kapasitet 10, Energipris 100Euro/MWH, Kapasitetskostnad 20 Enhet D: Kapasitet 100, Energipris 30Euro/MWH, Kapasitetskostnad 2000

Hva blir systemprisen? Kostnadsminimalproduksjon da etterspørselen er 100 Enhet A produserer 45 Enhet B produserer 45 Enhet C produserer 10 Total produksjonskostnad 2370

Sytempris=100 Euro/MWH Totalkostnad 10000 Euro Men enhet C er ikke fornøyd, taper 20 Euro C må byde 102 for å gå breakeven Totalpris 10200 Euro

Hockey Stick Bid in Balancing Market ERCOT

Hvilket bud skal enhet D gi? Beror på hvor mye D får produsere Hvis kun 10 MWH, budet må være 230Euro/MWH Hvis 100 MWH, nok med 50 Euro/MWH

Alternativ løsning La enhet D produsere 100 til et pris av 50 Euro/MWH. System prisen blir 50 Euro /MWH og totalkostnaden 5000 Euro Problemer: Enhetene A og B har lavere produksjonskostnader men får ikke produsere

I en marked med udelbarheter må prisingen modifiseres Uplift price og Unit price Second price auction I eksemplet La enhetene A, B og C produsere Enhetspris 20 Euro/MWH Uplift til Enhet C 820 Euro Totalkostnad 2820 Euro

Elektrisitetsmarkedet og ikkekonveksiteter Liberalisering av elektrisitetsmarkeder har medført økt interesse for avvik fra antakelsene bak frikonkurransemodellen Oppstart-kostnader, ramping Krever dette endring av markedsdesign? Eks. kapasitetsprising, ICAP Hvordan håndtere ikke-konveksiteter gjennom prising O Neill et al. Efficient Market-Clearing Prices in Markets with Nonconvexities (EJOR 2005) Hogan og Ring On Minimum-Uplift Pricing for Electricity Markets (discussion paper, HEPG)

Prising av udeleligheter Min subject to + C j j ( g j ) S j jz j j g j = g g j j 0 g j z j z z z j 0 j j = z * m d j M u j j j j j j j j Bjørndal og Jörnsten (2004) Bruker dualitetsteori fra heltallsprogrammering til å finne konsistente markedsklarerende priser Priser produktene Commodity price men også kapasitet Capacity price Uplift Benytter optimalløsningen for kompliserende variabler innsatt i min-problemet

Eksempel Enhet A: kapasitetspris 53, enhetspris 3, kapasitet 16 Enhet B: kapasitetspris 30, enhetspris 2, kapasitet 7 Enhet C: kapasitetspris 0, enhetspris 7, kapasitet minst 2 høyst 6

Markedet løser udeleligheter Modified IP Commodity Price Modified IP Uplift Price Commodity Price 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 14 27 40 53 66 79 92 105 118 131 144 157 Modified IP Uplift 500 400 300 Series1 200 100 0 1 14 27 40 53 66 79 92 105 118 131 144 157 Series1 Demand Demand Ved etterspørsel på 133 er den lineære prisen tilstrekkelig

Nordpools håndtering av udelbarheter Blokk bud (et blokkbud er et bud som kobler sammen flere tidsperioder) En måte å garantere at en enhet med høye oppstartskostnader gis mulighet å produsere effektivt

Systempris før og etter introduksjon av blokk bud Systemprisen i hver tidsperiode beregnes uten at blokkbuden er med. Hvis et blokk bud ( supply side ) har en lavere gjennomsnittspris enn gjennomsnittsprisen i de tidsperioder som blokkbudet omfatter blir det akseptert og prisene rekalkuleres

Eksempel med to tidsperioder Produsent IA: enhetspris 10/MWH kapasitet 60 MWH Produsent IB: enhetspris 95/MWH kapasitet 100 MWH Konsument I: enhetspris 90/MWH Etterspørsel opptil 100 MWH Produsent IIA: enhetspris 40/MWH kapasitet 60MWH Produsent IIB: enhetspris 95/MWH kapasitet 90MWH Konsument II: enhetspris 90/MWH Etterspørsel opp till 150MWH

Pris og markedsklarering Pris periode I 10-90/MWH Pris periode II 40-90 MWH Produksjon i periode I 60 MWH og i periode II 60 MWH Velg eksempelvis priset 10 i periode I og 40 i periode II

Blokk byder for periode I og II Gjennomsnittspris 30/MWH Produksjon hvis akseptert 100MWH i periode I og 100 MWH i periode II Skal blokkbudet aksepteres?

Utvidet eksempel med blokk bud Optimal løsning Blokk byderen produserer 100 MWH i hver tidsperiode Produsent IIA produserer 50 MWH i periode II. Hva er prisene? Periode I prisen må ikke være høyere enn 10/MWH i periode I Prisen i periode II må ikke være høyere enn 40/MWH Men hvorfor skal då Blokk byderen produsere i periode I??? Lineære priser eksisterer ikke!!!

Yterligere en konsument Konsument blokkbud Gjennomsnittspris 35/MWH Etterspør 50mwh I periode I og II Gjennomsnittsprisen høyere for blokk budet skal i følge Nordpools regler aksepteres men dette er ikke optimalt

Priser i eksemplet med blokkbud Optimal produksjon Blokk produsenten 100 MWH i begge periodene Produsent IIB 50 MWH i periode II Pris i periode I = 10/MWH Pris i periode II = 40/MWH Pris for produksjon/ konsum i begge periodene 20/MWH

Optimal lastflyt Maks velferd konsumenters betalingsvilje produksjonskostnader Gitt lastflytbetingelser termiske kapasitetsbegrensninger restriksjoner knyttet til pålitelighet og sikkerhet (f.eks N-1) Skyggeprisene på lastflytbetingelsene angir verdien av kraft i hvert punkt Geografiske priser

Flow pattern in radial grid Example UK B NL DK Trade=Flo w D F CH A E I

Flow pattern in meshed grid Example NL DK UK B 34 % 34 % D F 35 % 18 % 20 % 8 % CH 11 % A 13 % 10 % 3 % I E Physical complexity independent of allocation method!

Ulike metoder Koordinering ved hjelp av priser Nodepriser / Sonepriser Koordinering gjennom bibetingelser Coordinated Multilateral Trade Model Motkjøp Metodene kan være konsistente med optimal lastflyt og optimale nodepriser Alle har sine styrker og svakheter Metodene er forskjellige når det gjelder fordeling av samfunnsøkonomisk overskudd

Flaskehalshåndtering i Norden Nord Pool området består av 5 kontrollområder med hver sin systemoperatør Norge, Sverige, Finland, Danmark-øst og Danmarkvest Sonepriser Planlagt lastflyt For store og langvarige begrensninger internt i Norge, samt på grensene mellom kontroll-områdene Motkjøp For begrensninger internt i prisområdene For å sikre momentan balanse Regulerkraftmarkedet

Eksempel Enhet A: kapasitetspris 53, enhetspris 3, kapasitet 16 Enhet B: kapasitetspris 30, enhetspris 2, kapasitet 7 Enhet C: kapasitetspris 0, enhetspris 7, kapasitet minst 2 høyst 6

Kapasitetsprising og nettprising Type Lok. (FK,MK,Kap.) A Node1 (53, 3, 16) B Node1 (30, 2, 7) C Node2 (0, 7, (2-6)) 3 1 K 2 D=56, K=15: 1 A, 5 B og 1 C Produksjon: 15,5; 35; 5,5 Lastflyt over 1-2: 15 Bindende kapasitetsbegrensning Commodity-priser: 3, 7, 5 Uplift: 53z 1 + 23z 2 6q 12 78

Kapasitetsprising og nettprising Type Lok. (FK,MK,Kap.) A Node1 (53, 3, 16) B Node1 (30, 2, 7) C Node2 (0, 7, (2-6)) 3 1 K 2 D=56, K=14: 3 A, 0 B og 2 C Produksjon: 48; 0; 8 Lastflyt over 1-2: 13 1/3 Ikke bindende kap.begr. Commodity-priser: 3, 3, 3 Uplift: 53z 1 + 23z 2 + 4q 3 191

Kapasitetsprising og nettprising Kapasitetsutvikling og etterspørsel, K=15 D=56, q12=15 D=57, q12=15 D=58, q12=14 2/3 D=59, q12=14 1/3 D=60, q12=14 D=61, q12=15 Kapasiteten på 1-2 kan tilsynelatende være ikke-bindende, men likevel påvirke løsningen Hvordan håndtere dette? Ingen nettinntekt når prisene er lik i nodene

Eksempel Enhet A: kapasitetspris 53, enhetspris 3, kapasitet 16 Enhet B: kapasitetspris 30, enhetspris 2, kapasitet 7 Enhet C: kapasitetspris 0, enhetspris 7, kapasitet minst 2 høyst 6

Eksempel med kapasitetsbegrensninger 2 Produsent A og B 10 1 3 Etterspørsel D Produsent C

Når er begrensningen bindende? 32 34 36 38 15 10 5 32 34 36 38 0 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81

Oppsummering Fører Nordpools market design til en effektiv nordisk elmarked? Er det nok med kun energipris i en marked med udelbarheter (blokk bud)??? Hva er alternativene? Hvilket prissystem trengs for å stimulere investeringer i nett og i produksjon? Nett ( Congestion Management ) Regulering Alternative infrastrukturer