Mer om metodisk tilnærming

Like dokumenter
Verdsetting av trafikksikkerhet, trygghet og helseeffekter

De nye nasjonale verdsettingsstudiene. Askill Harkjerr Halse, TØI Teknologidagene, 31. oktober 2018

Den norske verdsettingsstudien - Sammendragsrapport

Vurdering av metoder for å beregne effekter av kvalitetshevende tiltak i kollektivtransport

Verdsettingsstudien 2010

Trafikantenes verdsetting av trafikkinformasjon Resultater fra en stated preference pilotstudie

Anbefalte tidsverdier i persontransport

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Databeskrivelse. Den norske verdsettingsstudien. Hanne Samstad Marit Killi Stefan Flügel Knut Veisten Farideh Ramjerdi. TØI rapport 1053A/2010

The structure of the questionnaire in VTT study

Tidsverdiundersøkelsen

Ulykker Verdien av statistiske liv og beregning av ulykkenes samfunnskostnader. Den norske verdsettingsstudien

Kap 15: Spørreundersøkelser

Verdsetting av transporttid og pålitelighet i godstransport

Holder transportsektorens nyttekostnadsanalyser

Oppdrag. Data. Telefon: Rapporten kan lastes ned fra

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

Verdsetting av framføringstid og pålitelighet i godstransport

Verdsetting av luftforurensning og støy

Verdsetting av tid og pålitelighet for godstransport på jernbane

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Sammendragsrapport. Den norske verdsettingsstudien

På vei til bedre beslutninger: om nyttekostnadsanalyse

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene statistiske utfordringer. Rune Johansen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kristiansand 4.

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Ny modell for å anslå kollektivandelen i Oslo og Akershus: Hvilke tiltak har størst effekt? Stefan Flügel (TØI),

ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, høst 2012 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6

Den norske verdsettingsstudien, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Tid. Den norske verdsettingsstudien. Farideh Ramjerdi Stefan Flügel Hanne Samstad Marit Killi. TØI rapport 1053B/2010

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett

Bakgrunn og problemstilling

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

Internett en effektiv metode for å finne trafikantenes preferanser?

Segregasjon, mangfold og boligpriser.

Sammendrag Trenklin 2 Gjennomgang av modellen og drøfting av anvendelsesområde

Disposisjon Hva er verdi, ulike typer verdi bruksverdi opsjonsverdi ikke-bruksverdi

Verdsetting av estetiske effekter av kraftledninger

Notat. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Kopi:

Internett en effektiv metode for å finne trafikantenes preferanser? Dokumentasjonsrapport

Bakgrunn. Data. Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser

Risiko i veitrafikken 2013/14

Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Betalingsviljemetoden fin teori, trist empiri*

Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Prosjektbeskrivelsen består av

På vei til bedre beslutninger: om nyttekostnadsanalyse

Kompakte byer og lite bilbruk? Reisemønster og arealbruk

Korte og lange reiser (tilleggsstudie) Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort. Den norske verdsettingsstudien

Bedrifters verdsetting av raskere og mer pålitelig transport

Prosjektbeskrivelsen består av

Nytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Rapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014

Innfartsparkering i Drammen- Jernbanepassasjerenes preferanser for ulike egenskaper ved stasjonene

Risiko i veitrafikken

Tidsverdi og regional variasjon er verdsetting av tid blant kollektivtrafikantene i Osloregionen høyere enn resten av landet?

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

Modellering av fartsvalg. Trafikdage Aalborg 2009

Krig og fred - en spørreundersøkelse om samspill og konflikter mellom bilister og syklister

Organisasjonskultur-undersøkelse ved Kunsthøgskolen i Oslo. Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven

Dansk cykelsti Noe for Norge?

MRAND consulting. Kurset «motivasjon til varig livsstilsendring» KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Hvordan hørte du om dette kurset?

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

Samfunnsøkonomiske analyser

RVU: Utfordringer og veivalg

Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo

Omfang av gåing til holdeplass

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Hva koster et forsinket godstog? Anvendelse av nyere forskningsresultater

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF

Sammendrag: Trafikanters verdsetting av informasjon med utgangspunkt i arbeidsreiser

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

Kvantitative metoder datainnsamling

Brukerveiledning MinSkyss VGS

Reisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter

Vurdering av metoder for å beregne trafikkavvikling og reisetider i byområder med købelastning i strategiske transportmodeller

Etterspørselseffekter på tvers av transportmidler - noen hovedfunn. Kollektivforum arbeidsseminar 12. desember 2017 Nils Fearnley

Mobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?

IBIS Logitrans Brukernes vurdering av sanntids ruteinformasjon i Trondheim

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Hva kreves av datagrunnlaget til etablering av en transportmodell og hva benyttes det til?

Utfordringer og muligheter KVALITETSDAGENE

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

Holdningsundersøkelse Sykkel i Bodø kommune

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018

Transkript:

Mer om metodisk tilnærming Seminar om verdsettingsstudien 2010, 14. februar 2011 Forsker Stefan Flügel, Transportøkonomisk institutt (sfl@toi.no) 15.02.2011 Side 1

Metodevalg Uttrykte preferanser (Stated Preferences SP)? Analysere adferd i hypotetiske valgsituasjoner Reise A eller Reise B? (valgeksperimenter CE (CA)) Betale beløp for tiltak eller ikke? (betinget verdsetting CV) Valgatferd gir informasjon om preferanseforhold Fra preferansene kan betalingsvillighet beregnes Fordel overfor Revealed Preference data (RP) Forsker har kontroll over kjennetegn ved alternativene Noe atferd kan ikke direkte observeres i realiteten (verdsetting av mindre rasfare) Flere forskjellige valgeksperimenter per person Flere valg fra en person i et valgeksperiment 15.02.2011 Side 2

Metodevalg Svakheter/Utfordringer med SP: mulig hypotetisk forvrenging Anser respondenter valgene som realistiske? Er respondentene i stand å avveie kjennetegnene? For abstrakt? Små risikoendringer Ingen naturlig betalingsmekanismen i realiteten i noen tilfeller (VoT av sykling; bedre luftkvalitet) Strategisk adferd ( policy bias ) Moralsk korrekt svar Engasjement ikke direkte målbart (se på tidsbruk) Basere valgsitasjoner på den faktiske reisa (referansereisa) Folk kan sette valgsituasjon i kontekst -> Realismen økes Felles referansereise for VoT og VoS 15.02.2011 Side 3

Estimering av en fordeling Tidligere studier -> antar samme parameterverdier for alle respondenter -> punktestimat Men personer har ulike preferanse, og dermed ulike verdsetting Gjennomsnittsverdi av en fordeling behøver ikke være likt et punktestimat Høyre hale av fordelingen er spesielt viktig Vi estimerte en fordeling som viser hvordan verdsetting er fordelt blant folk 15.02.2011 Side 4

Eksempel: valgeksperiment VoT Gitt at alt annet er likt, hvilken reise velger du? Reise A Reisetid: 25 min. Kostnad: 27 kr Reise B Reisetid: 30 min. Kostnad: 19 kr Rutevalg (samme transportmiddel, samme reisehensikt osv) Direkte avveining av tid og kostnader Page 5

Estimering av en fordeling Utfordringer: Observerer vi hele fordelingen? 15.02.2011 Side 6

1 Pilot1, Car, long distance, chosen mode N=927 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 bids in NOK/hour cdf. VTTS lower bound upper bound Page 7

Estimering av en fordeling Utfordringer: Observerer vi hele fordelingen? Noen ekstreme preferanser (leksikografisk svar) kan forvrenge fordelingene (ikke problem i VoT, men i VoS) Hvordan vi takler utfordringene: VoT: Erfaringer fra danske studier 2 attributt CE tillater at vi estimerer VoT-fordelingen direkte Mange pilottestinger for å få best mulig datagrunnlag 15.02.2011 Side 8

1 Main study, Car, long distance, chosen mode N=11676, bandwidth 0,01 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1 000 1 100 NOK/hour cdf VTTS lower bound upper bound Page 9

Estimering av en fordeling Utfordringer: Observerer vi hele fordelingen? Noen ekstreme preferanser (leksikografisk svar) kan forvrenge fordelingene (ikke problem i VoT, men i VoS) Hvordan vi takler utfordringene: VoT: Erfaringer fra danske studier 2 attributt CE tillater at vi estimerer VoT-fordelingen direkte Mange pilottestinger for å få best mulig datagrunnlag Endelig modell bruker avansert estimeringsmetode (SNP- Regresjon) 15.02.2011 Side 10

Page 11

Estimering av en fordeling Utfordringer: Observerer vi hele fordelingen? Noen ekstreme preferanser (leksikografisk svar) kan forvrenge fordelingene (ikke problem i VoT, men i VoS) Hvordan vi takler utfordringene: VoT: Erfaringer fra danske studier 2 attributt CE tillater at vi estimerer VoT-fordelingen direkte Mange pilottestinger for å få best mulig datagrunnlag Endelig modell bruker avansert estimeringsmetode (SNP- Regresjon) VoS: 3 attributt CE -> fordelingen av VSL kan ikke direkte observeres Men vi antar en fordeling for risikoparameteren (normalfordeling) Mikset logit men ikke SNP- Regresjon 15.02.2011 Side 12

Valgeksperiment i VoS-car 10 min 120 timer per år ) 120 kr 15000 kr per år ) 15 min 180 timer per år ) 100 kr 12500 kr per år ) 2 3 Tids- og kostnadsattributt basert på rapportert referansereise Risikoattributtene basert på reiselengde og trafikktetthet Implisitt risiko for å omkomme eller bli hardt skadd på strekningen Verdsetting å redusere risiko / risiko -> Ex-ante verdsetting av risikoreduksjon ( velferdseffekten ) 15.02.2011 Side 13

Betinget verdsetting VoS-m år på Østlandet til på Østlandet 15.02.2011 Side 14

Ex-ante verdsetting av risikoreduksjon Vitenskapelige tilnæring Den betydelige metodeusikkerheten angående verdsetting av risikoreduksjoner har vi møtt med et stort antall ulike metoder og analyseformer Våre verdsettinger av statistiske liv og lemmer er avhengig av: Endringsstørrelsen hvor mange dødsfall/skader som inngår i endringen Det underliggende risikonivået for dødsfall/skade Konteksten ved verdsettingen Verdsettingsmetoden (CE eller CV) og metodeformatet Svarsikkerhetskravet i CV Kravet til svarkvalitet Modelltyper og spesifiseringer Store variasjon i verdsettinger -> må sees som en styrke av studien 15.02.2011 Transportøkonomisk institutt Side 15

Beste modell CE Reisemiddelspesifikk Økt realismen pga. referansereise Betalingsmekanismen trolig bedre akseptert Implisitt risiko Mikset logit Estimerer fordeling Beste forklaringskraft Attributt eliminasjon Ekskludering av tvilsomme respondenter Beste modell CV Ex-ante verdsetting av risikoreduksjon Beste modeller Høyest svarsikkerhetskrav ( helt sikkert ja ) Reduserer hypotetiske forvrenging Ekskludering av tvilsomme respondenter Følsomhet mot risikoendringer økes 15.02.2011 Transportøkonomisk institutt Side 16

Ex-ante verdsetting av risikoreduksjon: Konklusjon mht enhetspriser Beste modell CE: 22 Mio kr Beste modell CV: 39 Mio kr -> 26 Mio som ex-ante verdsetting kan beholdes 15.02.2011 Side 17

Takk for oppmerksomheten 15.02.2011 Side 18

Datainnsamling Krav: Mange forskjellige enhetspriser må finnes Komplisert routing, to bølger, individualiserte spørsmål/valgene -> ikke gjennomførbar via telefon eller pen-and-pencil Synovates internettpanel Rund 60.000 personer (2011) Representativt for befolkning Deltakerne vant til selvadministrerte internett-undersøkelser Lave kostnader per respondent Kontakt Lenke til internett-undersøkelse via e-post Akseptabel svarprosent 15.02.2011 Side 19

Bølge 1, VoT ca. 47 000 utsendte skjemaer -> svarprosent cirka 20% (2009) 15.02.2011 Side 20

Long distance Common Questionnaire Questionnaire Walk/Cycle 2 Within mode Chosen mode Questionnaire short CE1 Car PT, Rail Bus Air Ferry 50% 50% CE2 3 Reliability MV 3 Congestion 3 Reliability MV 3 3 Reliability MV 3 Reliability MV 50% 50% 50% 50% CE3 3 Reliability S 2 Within mode Alternative mode 3 2 3 2 Within mode Reliability S Within mode Reliability S Alternative mode Alternative mode 3 Reliability S Common Questionnaire

Bølge 2, VoS og VoH/VoS Bølge 1 (VoT) båt gange sykkel K-bil K-buss ferje L-bil L-buss L-tog luft K-tog Security VoH/VoS VoS Svarprosent fra bølge 1 til bølge 2: cirka 74% (2010) in 2009 ødelagt siden respondentene i bølge 2 fikk feil referansereise 15.02.2011 Side 22

VoT kryss (utrygghet) separat felt (utrygghet) tid tid tid CA - bil CA - buss (kollektivtransport) CA - sykkel Alle i VoT: spørsmål om sykling i transport VoS-car VoS-bus VoS-cycle VoS-m VoH/VoS-f VoH/VoS-p CA1 CA1 CA1 CA1 CA CA død / hard skade død / hard skade sjukdomsdød død sjukdomsdød luftforurensingsdød VSL / VSSI VSL / VSSI VSL VSL VSL VSL rasfare indirekte rasfare indirekte positive helseeffekter positive helseeffekter brå død CV1 CV1 CV1 CV1 VSL VSL død / hard skade død / hard skade sjukdomsdød død VSL / VSSI VSL / VSSI VSL VSL CV CV trafikkulykkesdød sjukdomsdød luftforurensingsdød CA2 CA2 CA2 CA2 VSL VSL død / hard skade død / hard skade død / hard skade død positive helseeffekter VSL / VSSI VSL / VSSI VSL / VSSI VSL rasfare direkte lettere skade kryss (utrygghet) alv. el. lettere skade CV CV DRE separat felt (utrygghet) VSSI, verds. stat. lettere skade, DRE brå død trafikkulykkesdød VSL VSL CV2 CV2 spørsmål om fysisk aktivitet alv. el. lettere skade alv. el. lettere skade alv. el. lettere skade VSSI, verds. stat. VSSI, verds. stat. VSSI, verds. stat. lettere lettere skade lettere skade skade, DRE CV2 spørsmål om fysisk aktivitet spørsmål om fysisk aktivitet spørsmål om fysisk aktivitet Reisemiddelspesifikk kontekst Pivotert i samme reise som i VoT Tilsvarende eksperimentelt design i CA (og CV) Endring i døde/skadde Samme betalingsmekanisme (bompenger, billetter) 15.02.2011 Side 23 Offentlig tiltakskontekst Ikke tilknyttet reise/reisemiddel i VoT Enklere eksperimentelt design i CA/CV, men tilsvarende attributter som i VoS-car / VoS-bus Endring i døde Betalingsmekanisme: avgifter Offentlig tiltakskontekst Ikke tilknyttet reise/reisemiddel i VoT Enkelt eksperimentelt design i CA/CV, men tilsvarende attributt (ulykkesdød) som i VoS-m Endring i risiko (for død) Betalingsmekanisme: avgifter