Komplekse traumer hos born

Komplekse traumer hos born Korleis kjem det til uttrykk og korleis skal vi forstå det vi ser? Haugesund, 28. januar 2013 Dag Ø Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest

Dreining av fokus Dag Tre Ø. oppdagelser Nordanger, 2012

Oppdaging nr. 1 Gjentekne og vedvarande (komplekse) traumer i barndom og oppvekst gjev ofte dårlegare prognose enn enkelttraume. Ofte har disse borna svært samansette plager, og ikkje berre psykiske, også fysiske.

Oppdaging nr. 2 Slike belastningar er vanligare enn ein trudde. Vi har å gjere med eit folkehelseproblem. Type belastning Prosent Grovt seksuelt misbruk 11 Slått mer enn to ganger av mor eller far 9 Grov vold fra minst én forelder 8 Minst ett tilfelle av grov vold mellom foreldre 5,5 Mossige & Stefansen, NOVA, 2007

Oppdaging nr. 3: Regulering-begrepet! Nyare utviklingspsykologi: Har kome til at det tidlege samspelet sin viktigaste funksjon er reguleringsstøtte Dvs. å regulere bornet sin fysiske tilstand, følelser og atferd (og å være sensitiv til dets eiga naturlige regulering) Nevrobiologisk forsking: Reguleringsstøtte er enormt viktig for hjernen si utvikling, sviktande reguleringsstøtte uheldig Vald/overgrep i nære relasjoner er den verste forma for sviktande reguleringsstøtte: Når omsorgspersonen utgjer trusselen, vert bornet sett i intens affekt utan hjelp til å regulere den ned. Det skadar evna til å regulere følelser seinere i livet, og kan gje vanskar på ei rekkje område Dag Ø. Nordanger, 2012

«Oppstraming» av traumebegrepet Ikke alt skadeleg er traumer. Eit traume er ei bestemt form for påkjenning, som kan kalles traume fordi den utløser ein sterk overlevelsesreaksjon i nervesystemet vårt Komplekse traumer inneber gjentekne eller vedvarande overlevelsesreaksjonar av denne typen, kombinert med ein omsorgsituasjon med sviktande reguleringsstøtte For å forstå komplekst traumatisert born treng vi difor å forstå hva traumatisk stress gjer med nervesystemet vårt, pluss hva manglande reguleringsstøtte gjer med det Dag Ø. Nordanger, 2012

Kva traumatisk stress gjer med nervesystemet vårt

Ha i bakhovudet korleis hjernen utviklar seg Use it, or lose it! Hjernen er bruksavhengig (Bruce Perry). What fires together, wires together (Hebb s lov) - Berøring og språk ulike områder Formast først og fremst gjennom samspel med andre, og aller mest i dei tidlege leveåra Dag Ø. Nordanger, 2012

Eksplosiv utvikling Hos spedbarn i våken tilstand: 250 000 oppkoplinger i timen! Dag Ø. Nordanger, 2012

Husk også på hjernens 3 lag Overlevingshjernen (Hjernestammen) Emosjonshjernen (Det limbiske system) Logikkhjernen (Cortex) Dag Ø. Nordanger, 2012

Prefrontal cortex (Ressonering) Amygdala (Alarmsentral) Hippocampus (Læring og hukommelse) Strukturar i nervesystemet som vert påverka av traumer Binyrene (Kjemisk fabrikk) Dag Ø. Nordanger, 2012

Dag Ø. Nordanger, 2012

Hallo, eg sit jo her på eit foredrag på Maritim Hotell i Haugesund! Det var visst berre eit pedagogisk verkemiddel! Falsk alarm! Prefrontal cortex Stressrespons systemet Erfaringar frå tidlegare i livet tilseier at slangar ikkje utgjer nokon trussel så lenge dei er på eit bilete! Trussel! Amygdala Hippocampus HPA-aksen Utskilling av adrenalin m.m. Fight, flight og freeze Binyrene Utskilling av kortisol Dag Ø. Nordanger, 2012

PTSD symptom etter enkeltståande traumer Normalfenomen naturleg sensitivisering Trussel! Prefrontal cortex Hippocampus Beredskap/årvåkenheit - generalisering Invaderande minner Amygdala Unngåing av påminnarar HPA-aksen Høgt aktiveringsnivå Evolusjonsutvikla overlevevingsfunksjon Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Utskilling av kortisol Dag Ø. Nordanger, 2012

Kva god reguleringsstøtte gjer med nervesystemet vårt

Video tidleg samspel

Det tidlege samspelet bidrar til å forme dei same strukturane Prefrontal cortex Vi ER på ein måte bornet sin prefrontale cortex og hippocampus Hippocampus Smører affektreguleringsforbindingane Amygdala Gode kroppslige erfaringar, kopla til språk integrering HPA-aksen Først med hjelp, så vert dei eigne ferdigheiter Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Gjev kognitiv kontroll Lagrar minne om andre personar som gode Dag Ø. Nordanger, 2012

Når reguleringsstøtta ikkje er der

Video Still Face

Kva traumatisk stress + manglande reguleringsstøtte gjer med nervesystemet vårt

Prefrontal cortex Når vald infiltrerar omsorga Traumatisk stress + at den som skal gje tryggleik og regulere bornet ER trusselen Dobbel negativ effekt Overstimulert stressrespons system, pluss underutvikla reguleringssystem Amygdala Utskilling av adrenalin Fight, flight or freeze Binyrene Hippocampus HPA-aksen Går ekstremt lett i «fight eller flight» modus, og klarar ikke roe seg ned Eller i «freeze» modus pga. lært hjelpeløyse Representasjonar av andre menneske som farlege Vanskar med å lære av nye erfaringar States become traits (Perry) Utskilling av kortisol Dag Ø. Nordanger, 2012

Ei førebels oppsumering Ikkje Læringshjernen som vert utvikla hos disse borna (utforskning, nysgjerrighet), men Overlevingshjernen (beskyttelse, vaktsomhet) Svikt i dei same funksjonane som eit godt tidleg samspel normalt sett skal fremje Sidan regulering er det tidlege samspelet sin kanskje viktigaste funksjon, er det særlig der ein ser utslaga Dag Ø. Nordanger, 2012 Hvilke barn er dette?

Overlevings-fungering På tomannshånd kunne Preben være «verdens hyggeligste gutt». Han skjønte at han hadde handlet galt og lovet dyrt og hellig å ta seg sammen. Men minuttet etterpå fikk han det svarte blikket sitt igjen, og begynte å slenge stoler og bord rundt seg mens han hylte ut banneord og tabuuttrykk. Lærerne opplevde at han ble «en annen», han var som to personer. En stund hadde de forsøkt å roe ham ved å legge ham i gulvet. Preben ble fullstendig krakilsk, sparket og bet, ropte om hjelp og brølte ut at han ble voldtatt. Det var tydelig at skolen helst ville bli kvitt ham. I det minste appellerte de om en ADHD-diagnose, slik at han kunne bringes under kjemisk kontroll «Når et barn blir «svart i øynene», er det et signal om at det trenger en voksen som i kraft av sin egen ro kan hjelpe det å roe ned» Nils Eide Midtsand, 2011 Dag Ø. Nordanger, 2012 Ikke bare fyker opp

Dersom fight/flight er funksjonelt, for eksempel dersom gråt fører fram Hyper-aktivering Trussel! Dersom fight/flight ikkje er funksjonelt, slik som når den som skal redde ein er den same som utgjer trusselen Hypo-aktivering (Lært hjelpeløyse)

Toleransevindauget, et nyttig verktøy Hyperaktivering Fight/flight modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekøyr, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDAUGET Den optimale aktiveringssona Hypoaktivering Freeze modus: Nedstemtheit, tomheit, dissosiasjon, fjernheit, m.m.

Ole Christian fortalte, etter at han ble rusmisbruker, at han hadde en indre uro. Den hadde han strevd med siden han var en liten gutt. I rusen fant han ro. Heroin betydde et totalt fravær fra alt som føltes vondt. Den ble et bedøvelsesmiddel fra uroen. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDAUGET Den optimale aktiveringssona - Hender det at du savner kokainen? - Det er et godt spørsmål. Og et litt ekkelt spørsmål. Hvis jeg ikke hadde hatt det jeg har i livet i dag, ville jeg nok savnet det mer. Men det er alltid et tomrom etter noe. Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom, jeg har hatt behov for å fylle tomheten i meg selv

«B har en historie med seksuelle overgrep fra far. [ ] Nesten daglig kutter hun seg på underarmene. På spørsmålet om hvorfor, svarer hun at det som oftest er for å dempe indre uro og spenninger. Hun tyr til den fysiske smerten for å dempe mental smerte. Andre ganger kan det være, sier hun, at det er for å fordrive flashbacks fra overgrepsscener, eller for å straffe seg selv». Sommerfeldt og Skårderud, 2009, Tidsskrift for norsk psykologforening A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Jeg syntes tomheten er noe av det verste og føle på. Den ligger der og murrer, og skraper på innsiden. Men vist noen spør, så vet jeg ikke hva jeg skal si. Det er en tomhet, alt er likegyldig. Det har noe med depresjon å gjøre, ned.. langt ned i den mørkeste dalen. Når tomheten blir for stor, tyr jeg ofte til selvskading. Lettelsen av og se blodet renne, jeg er i live. Jeg er et menneske av kjøtt og blod. Som kan kjenne smerte HappyPain, 16 år, http://happypain.blogg.no/1306181112_usynelig_tomhet.html

Hva er så implikasjonene av dette?

Vi må stå sammen for å hindre at born vert utsett for dette! Det kjem seg, men vi er for dårlege enno Barnehage og skule nøkkelarenaer NB: Bruk konsultasjonsteama! Dag Ø. Nordanger, 2012

Vi må tenke litt nytt Sidan reguleringsvanskar går på tvers av eksisterande diagnosar; Kva skal vi då sjå etter? Og kva skal vi «behandle»? NB: Behandling = «Planlagt endringsarbeid etter anerkjent teori og metode» (enig med Svein Øverland) Dag Ø. Nordanger, 2012

Berre for å illustrere utfordringa; Angst, depresjon og andre emosjonelle vanskar, hyperaktivitet, lærevanskar, atferdsvansker og personlighetsforstyrringar er like vanlege blandt disse borna som PTSD (bl.a. Huemer et al., 2009) Halvparten av born utsette for seksuelle overgrep oppfyller kriteria for ADHD (vanlegaste diagnose i gruppa) (McLeer et al., 1994). Halvparten av born utsette for fysisk og seksualisert vald oppfyller kriteria for opposisjonell atferdsforstyrrelse (Lyttle & Brodie, 2007) Og når dei vert vaksne. Vaksne med erfaring fra fire eller flere typer barndomstraumer oppfyller i snitt kriteria for 6,2 DSM-diagnoser! (Putnam et al., 2008) Dag Ø. Nordanger, 2012

Dag Ø. Nordanger, 2012

Det kan gå gale. hvis ein kun ser ein og ein diagnose, og ikke ser at dei kan være ulike sider av same sak: Fordi diagnoser har i seg ulik årsakstenkning: Opposisjonell atferdsforstyrrelse = grensesetting? Asberger = medfødt? > Vi kan verte blinde for pågåande traume Og fordi ulik årsaksforståing gjerne betyr ulik behandling: OAF = adferdsmodifikasjon? ADHD = medisinering? > Vi risikerer å ikkje møte bornet der det er Dag Ø. Nordanger, 2012

Betyr dette at ADHD ikkje alltid er ADHD!? Jau, ADHD er ADHD, det er berre det at ADHD har fleire årsaker enn ein trudde før Betyr dette at ein må behandle ADHD symptom annleis dersom dei skuldast traumer?! Nei, men Dag Ø. Nordanger, 2012

Første erkjennelse

Utfordringar Vekkjer motstand, trigger ikkje vanleg omsorgsinstinkt Sjølvbilde og forventningar til voksne endras sakte Bornet fremkallar følelser i oss som speiler deira eigne; Kids in stress create in adults their feelings and, if not trained, the adults will mirror their behaviour (Long & Fecser, 2000) Sårbarheit for nye overgrep, vi vil alle trenge hjelp for å klare å sjå bak bornets direkte atferd

«Behandlings»mål redefinert «Det nyttar ikke å tilby behandling som talar til logikkhjernen når feilutviklinga ligg i overlevingshjernen» (Bruce Perry). Bornet må først stabilisarst, kunne regulere følelsane sine, ellers vert det stimulus overload. I første omgang er målet: Finne strategiar for å ikkje forsvinne ut av toleransevindauget, og til å klare å regulere seg tilbake ved hyper/hypoaktivering Ikkje minst utvide toleransevindauget (ofte svært smalt) Dag Ø. Nordanger, 2012

Alle må jobbe mot dette målet Lærarar, førskulelærarar, fotballtrenarar, omsorgsgjevarar, og andre tett rundt bornet har ei avgjerande rolle Alle disse, og bornet sjølve, bør dele den «nevrobiologiske» forståelsen og ideen med toleransevindauget; «Det har vore utrygt å vere deg og du har måtta passe på deg sjølv mykje, og då har hjernen din blitt kjempegod på søke etter farar, den har ein veldig følsam alarm. Når alarmen går setter den alt inn på å beskytte deg, og lagar ein avstand til andre menneske. Men no er du trygg, og då kan du begynne å øve på å skru av alarmen, og trene opp nye tankar» Dag Ø. Nordanger, 2012

Justere til kor bornet er i toleransevindauget Ved hyperaktivering Vere rolig og trygg, dempa stemmebruk. Tenke spenningsreduksjon, med fokus på pusterytme og kroppsbevisstheit A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Ved hypoaktivering Vere meir fremoverlent, ankre bornet i her og nå situasjonen gjennom blikk-kontakt og mild fysisk berøring; «Er du med meg?». Snakke om noko hyggelig og konkret.

Vi må saman auke bornet si evne til: Kropps- og følelsesbevisstheit Gode kroppslege og taktile erfaringar; Massasje, sand, vann Øve på å benemne og finne ord for følelser og taktile erfaringar Påpeike følelser framfor atferd: No ser eg at du er sint Også beskrive og påpeike eigne følelser (som ein tek ansvar for) Identifisere affektutløysarar, bevisstgjere på deira forvarsel Selv- og følelsesregulering Regulere bornet sine følelser med eigne, vere roleg, stemmebruk Vere modell for gode strategiar for å roe ned Relasjon og nærleik framfor korreksjon! Trene på alternative strategiar når triggere inntreff Øve på toleranse; Leikeslossing «trygg stad» - avspenning Påpeike og kreditere unntak! Dag Ø. Nordanger, 2012

Bruke toleransevindauget Kva skjedde her? A K T I V E R I N G Kva skjedde her? TOLERANSEVINDAUGET Den optimale aktiveringssona Dag Ø. Nordanger, 2012

Men det grunnleggjande er det viktigaste!