Svar på forslag ang varig kompensasjonsordning etter uførereformen

Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord 14.04.15 Til Svs stortingsgruppe v/ Trine Østereng Svar på forslag ang varig kompensasjonsordning etter uførereformen ULO takker for henvendelsen fra SV, som gjelder mulige tiltak/forslag for dem som har fått netto tap i sin uføreytelse på grunn av uførereformen. Mange uføre har i dag et enormt behov for strakstiltak, for å i det hele tatt kunne klare å finne et håp, om en fremtid som varig syk, skadet eller med såkalte lyter- etter innføringen av uførereformen. Vi har lest, og gått grundig gjennom deres henvendelse- og også tatt imot innspill fra noen av våre medlemmer. Vi kommer her først med våre tanker om de forslag vi har mottatt fra dere, og våre tanker/forslag om strakstiltak, for så å redegjøre noe mer for de videre nedover i dokumentet. Vi vil mest sannsynlig kunne støtte en varig kompensasjonsordning. Et forslag om en slik ordning må etter vår mening innbefatte klare kriterier, for at vi som organisasjon for uføre- kan gi vår støtte fullt ut til en slik ordning. Vi mener den bør omfatte alle tidligere uførepensjonister, som etter tidligere regelverk ville ha vært, eller kunne ha blitt (ved f.eks endring av sivilstand, kjøp av bolig osv) omfattet av regler som skattebegrensning o.l. Om ikke disse omfattes av en varig ordning, så vil de for alltid stå utenfor mulighet til å skaffe egnet sted å bo m.m. Om kriteriene lettes på i allerede eksisterende midlertidige overgangsordning, slik at absolutt alle som har tapt netto kommer innunder ordningen- kan dette være et mulig strakstiltak, som kan benyttes i den tiden det tar å få på plass varige ordninger- som sikrer uførereformens lovnader fra 2011. Da må det fremkomme tydelig at den vil gjelde inntil andre varige ordninger sikrer alle tidligere uførepensjonister. Bostøtteordningen mener vi må oppgraderes snarest mulig, og da få innlagt reelle boligutgifter i dagens samfunn. Alle må få mulighet til å trekke fra store utgifter til sykdom med 100 %, jmf tidligere regelverk, som ble endret slik at nye tilfeller ikke får denne muligheten, og nedgangen til 67 %. I tillegg bør det, med virkning fra i år blir innført et varig skattefradrag, altså et nytt særfradrag for uførhet, i minst samme størrelsesorden som tidligere. Det burde være en selvfølge at kommuner fikk pålegg fra staten om å oppjustere bruttotallene, der tjenester har egenandeler basert på bruttotall. Alternativt at de som har uføretrygd, har 1

egne satser de beregnes etter. Det er forståelig at kommuner vegrer seg for å oppjustere- da det kan være en del som ikke er uføretrygdede, som bruker de samme tjenester, og dermed vil kommunen tape på å oppjustere. Men, det er både uforståelig, og uakseptabelt at slike vesentlige ting i en uføretrygdets liv, skal bero på hvilken kommune en tilhører. Det å oppfordre kommunene til å foreta justeringer, er etter vår mening langt fra et godt nok tiltak, for å sørge for at alle uføre har råd til nødvendige tjenester. ULOs redegjørelse for hvert enkelt forslag Stortinget ber regjeringen foreslå mulige varige kompensasjonsordninger som kan settes inn for å redusere antallet personer og det økte tapet enkelte har lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens og tjenestepensjonenes uføretrygd. Denne kompensasjonsordningen bør sørge for at ingen får et tap i inntekt etter skatt som er større enn 1000 kroner i året. - Vi i ULO er noe usikre i forhold til en varig kompensasjonsordning. Vi vil jo på det sterkeste støtte ethvert forslag, som sørger for at alle som har tapt på uførereformen, ikke taper, hverken nå eller i fremtiden. Det må det aldri bli noen tvil om! Samtidig så ser vi også farene ved å ukritisk si et rungende ja, til forslag om varig kompensasjonsordning for de som har tapt nettoinntekt etter omleggingen. Årsaken er at vi vet ikke nok om konsekvensene i fremtiden av å være "under" eller "utenfor" en varig kompensasjonsordning, til å klart si ja eller nei. Derfor imøtekommer vi med stor interesse konkrete forslag til varig kompensasjonsordning. Det vil være av stor betydning hva som blir kriteriene til en slik kompensasjonsordning. Da vi mener den må sikre at alle som kunne ha endt ut med tap, dersom de var enslige, dersom de hadde hatt lån etc. Om den kun innbefatter de som har tapt, vil det jo da være slik at om vi støtter det, så støtter vi samtidig en ordning som forhindrer at en del uføre kan få anledning til å kjøpe bolig, til å endre sivilstand - og fortsatt ha noe å leve for. Det vil også være spørsmål om ordningen vil gjelde de som taper pga tillegg fra private forsikringer/pensjoner. Den bør omfatte alle som har lidd tap- da alle som har gått i 0, eller også noe i pluss nå har mindre utbetalt i 10 av årets måneder, grunnet høyere skatt. Det er nettoutbetaling hver enkelt lever avog 700 kr mindre utbetalt pr mnd, for en med allerede svært presset økonomi- grunnet "at de får det igjen i skattefri mnd/halv skatt mnd", det vil ikke hjelpe noen av disse som skal betale sin strømregning hver måned, sammen med alle andre utgifter. Derfor må absolutt alle, som har gått i nettotap, omfattes! - Vi trenger uten tvil et strakstiltak for å avhjelpe de mest utsatte nå! Dog kan det diskuteres om det da bør dreie seg om kompensasjonsordning av midlertidig varighet, eller varig ordning for alle som var uførepensjonister, eller om det er andre bedre løsninger på strakstiltak, som vil redde de uføre i situasjonen som har oppstått. Det vil jo være vanskelig å si, da det kommer an på hva som legges til grunn, for å komme med i en event. overgangsordning. Men, uansett hva løsningen blir, er det viktig at om den skulle være midlertidig, må den likevel kunne garantere for at den ikke opphører før en varig trygg ordning er på plass. Enten det måtte dreie seg om lovendringer, skatteendringer, varige kompensasjonsordninger etc. 2

- Et mulig strakstiltak, kunne ha vært en midlertidig ordning med kompensasjon, slik vi har nevnt over- der en bruker allerede gjeldene ordning, men utvider den til å innbefatte alle med nettotapog sikrer at den ikke har en konkret tidsbegrensning- men en garanti om at den gjelder inntil varig ordning er "på plass". Dette vil da gi noe tid til jobbe videre med å sikre uføre et verdig liv, et levbart og trygt liv- etter innføring av uførereformen. Vi i ULO regner jo det som en selvfølge, at alle "feil og mangler" i uførereformen blir ryddet i, slik at den blir slik den opprinnelig var ment å være. Altså at den skulle stimulere til flere i arbeid, sørge for at ingen tapte, og at det skulle bli et enklere regelverk å forholde seg til. En slik "ryddeprosess" bør da sørge for at alle som event. er under midlertidig kompensasjonsordning, samt alle andre uføre, får et regelverk, som sikrer alle en trygg fremtid, med mulighet til alle for å bo varig i en egnet bolig, kunne kjøpe nødvendige medisiner, følge opp behandlinger i helsevesenet, spise sunn og variert mat etc. Stortinget ber regjeringen foreslå økning og eventuelt endring i bostøtten for å kompensere det økte tapet enkelte har lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens og tjenestepensjonenes uføretrygd. - Det er uforståelig at ikke det ble forutsett at bostøtten måtte oppjusteres, og dermed fullstendig uforståelig om ikke reglene endres, og oppjusteringer foretas i revidert nasjonalbudsjett. At det i tillegg ble foretatt kutt i bostøtten i år, blir jo virkelig et bevis på at regjeringen slett ikke har husket på vesentlige endringer i uførereformen- som økt bruttoytelse, uten økt netto for de som virkelig trenger bostøtte. Tall fra leiemarkedundersøkelsen til SSB: Gjennomsnittlig månedlig leie og årlig leie etter antall rom. Hele landet 2014 Gjennomsnittlig månedlig leie: 1 rom 5 850 2 rom 7 040 3 rom 8 390 4 rom 8 940 5 rom eller flere 9 450 Bostøtten for 3 personer (2 voksne 1 barn) tar høyde for at disse tre utenfor de største byene, skal kunne bo for ca 5500 kr pr mnd. Altså, med dagens priser, så sier bostøttereglene at en får godkjent en boutgift for 3 personer, som ligger under det gjennomsnittsprisen for en hybel, uten et soverom adskilt fra oppholdsrom. - Bostøtteordningen mener vi at må i, inneværende år endres- usikkerheten og tapet for de det gjelder er helt uholdbar. Om det så gjaldt kun 1 person i Norge, så burde denne ene personens liv og helse være grunn god nok for regjeringen til å ta grep umiddelbart. (det kunne jo vært ønskelig å vite hva statsråd Eriksson tenker om hvor mange husløse uføre han kan leve med - er 1 av 10 greit, 2 av 10? Og hvor mange dødsfall pga mangel på medisiner kan han leve med, er 1 av 100 greit, eller ser han for seg 1 av 1000 "bare"? Det burde jo være viktig med en avklaring på hva de 127.000 uføre menneskene kan belage seg på av "akseptable" tap i sitt liv. Har statsråd Eriksson kommet med noen redegjørelse på dette, ville vi satt pris på slik 3

informasjon. På den måten kunne vi veilede våre medlemmer litt mer, angående om de skal velge bolig eller medisin/behandling. ) - Bostøtteordningen bør basere seg på nettoinntekter til den enkelte. Her kan SSB sine normer bli lagt til grunn+ et standard tillegg for sykdomsutgifter, som er godt over gjennomsnittet for uføre mennesker. Det må bli slutt på at det er en "generell oppfatning" at det er færre behov for syke, som gjør at det skal være billigere å leve for de enn for friske- det er faktisk motsatt. Stortinget ber regjeringen foreslå andre fradrags- eller støtteordninger for varig å kompensere det økte tapet enkelte har lidd etter omlegging av skattlegging av folketrygdens og tjenestepensjonenes uføretrygd. -Alle må få mulighet til å trekke fra store utgifter til sykdom med 100 %, jmf tidligere regelverk. Det er helt uforståelig at slike livsnødvendige utgifter, ikke skal kunne trekkes fra i inntekten. Da kan en begynne å tenke at det er underlige vurderinger som gjøres, når mennesker med gode inntekter kan få trekke fra en del forskjellige ting fra sin brutto- inkludert renteutgifter på luksusboliger. Mens syke mennesker, som er avhengig av medisiner, behandlinger og utstyr, som ikke dekkes noe sted- de får ikke trekke fra slikt på sin inntekt? - Grunnstønad til mennesker som har store utgifter, som dokumenteres, bør i langt større grad åpnes opp for, uten de ekstreme diagnoseavhengige kriteriene som i dag eksisterer. I dag er det regler som gjør at alvorlige syke og uføre mennesker ser ut til å rammes av en slags liste der noen diagnoser er mer aksepterte enn andre. Et meget diskriminerende lovverk- der syke opplever å tilhøre første, andre og tredje rangs diagnoser, og blir også behandlet deretter av det offentlige Norge. Ved at flere omfattes av grunnstønad, vil da totalt sett mange uføre, få noe kompensert, av tap som en ikke umiddelbart kan lese av skatteetatens tall. Angående særfradraget for uførhet : - Det er svært viktig at syke og uføre mennesker får en kompensasjon, i form av et særlig fradrag i skatten på grunn av sykdom. For å forenkle hverdagen til syke mennesker, bør det da være et standard fradrag, med tanke på de ekstrautgifter de aller fleste har. Tidligere særfradrag for uførhet, ga en viss kompensasjon for dette, om det bør kalles fradrag ved langvarig sykdom eller særfradrag er mindre viktig. -Dersom særfradraget, hadde vært lagt inn i omregningen av uførepensjon til uføretrygd, så kan vi i ULO ikke se dette. (vi ser påstanden om dette, men vi kan slett ikke se dette i resultat- ergo må det være en regnefeil av alvorlig karakter når det gjelder påstanden/ den matematiske oppstillingen i proposisjonen, om at dette særfradraget er medberegnet) Da det ikke fremkommer annet enn at nettolønn for friske, og nettotrygd for uføre, gir akkurat det samme beløpet, på eksakt samme bruttoinntekt. Hadde særfradraget vært lagt inn, måtte altså den uføre ha fått høyere netto enn den med arbeidsinntekt på samme størrelse brutto. Vi kan ikke forstå annet enn at dette må være en alvorlig glipp, i uførereformen, at særfradraget er fjernet. Dette var altså et fradrag mennesker med sykdom, skade eller lyte fikk, når de ble uføre. Fullt fradrag ved 100 % uførepensjon, og halvt fradrag ved gradert uførepensjon. Slik vi har forstått det i ULO, var dette da ment å bidra til å dekke opp noe av de ekstrautgifter som faktisk påløper, og er høyst reelle også i 2015, for mennesker som er uføretrygdede. Det vi ser nå, er at om vi har lønn 4

eller uføretrygd- så er skatten den samme. Beklageligvis er utgiftene rimelig mye høyere for de aller fleste med uføretrygd, mens "årslønna" er lavere enn for de aller fleste som er i arbeid. En del hadde, og har, høye sykdomsutgifter også mens de var i arbeid- men, den store forskjellen var jo da at en hadde arbeidsinntekt- som jo var vesentlig høyere for de aller fleste. Om noen skulle være så uheldig, at de har 280.000 i årsinntekt på sin fulle jobb, så vil de likevel i de aller fleste tilfeller sitte igjen med flere tusen årlig mer til mat og bolig, enn det en uføretrygdet på samme årsinntekt gjør- fordi de ikke har sykdomsutgifter, slik uføre har. Initiativdebatten og noen tanker vi har gjort oss ULO`s styre fulgte med stor interesse initiativdebatten i Stortinget om uførereformen 7 april 2015. Èn av de tingene vi noterte oss var den retrospektive kommentaren fra Per Olaf Lundteigen (SP) om at det ikke var noen demonstrasjoner på utsiden av Stortinget da uførereformen ble vedtatt i 2011. Nei, det var ikke det, og hvorfor skulle det ha vært det? Forutsetningene for demonstrasjon og innsigelser så ut til å være fraværende på det tidspunktet. Situasjonen per i dag derimot, hvor uførereformen har vært i drift i knappe fire måneder viser derimot et helt annet bilde. Hadde sannheten om uførereformen kommet for dagen i 2011, så hadde det garantert blitt reaksjoner den gangen, og ikke bare nå. I all hovedsak, så ville vi i ULO blitt forundret, om det var forventet at hver ufør i 2011, skulle forventes å lese hele stortingsproposisjon 130L. For så å konsekvensutrede denne for regjering og storting- for så å oppfordre uføre til å komme til Oslo, og demonstrere. Det var muligens litt lite gjennomtenkt kommentar Lundteigen kom med, men vi tenker at det da er litt viktig å redegjøre litt mer for hvorfor uføretrygdede sjeldent demonstrerer utenfor stortinget: 1. De aller fleste er varig syke, skadet, eller har andre funksjonshemminger som hindrer de i slike "påfunn" 2. De aller fleste har ikke økonomi til å stille opp på slike "påfunn" Vi som er uføre i dag, og var det i 2011, vi forholdt oss til hva som ble sagt, og gjorde en gedigen feil, i det å stole på våre såkalte folkevalgte. I løpet av 2014, var det derimot flere og flere uføre, som oppdaget at reformen så ut til å få en helt annen økonomisk konsekvens for den enkelte enn hva som ble forelagt tilbake i 2011, både fra daværende regjering, sentrale Stortingsrepresentanter og i St Prop 130 L (2010-2011). Og ettersom mange uføre, fremdeles er i stand til å regne litt, og være litt på sosiale medier (det koster lite, og er for mange uføre eneste kontakt med omverden), så ble det altså så mange grupperinger på sosiale medier, at noen av oss begynte å tenke på å få samlet flest mulig. Så på grunn av alle feil og mangler som dukket opp, litt nå og litt da, angående reformen- startet en litt mer moderne demonstrasjonsform- altså demonstrasjoner og opprop via sosiale medier. Ut av dette har det nå blitt en organisasjon i stadig vekst, (altså Uføres Landsorganisasjon ULO). Dette er hva vi uføre ble forespeilet i 2011: Allerede i innledningen av St Prop 130 L(2010-2011) står det;(punkt 1.1 Sjette avsnitt) 5

"Regjeringen foreslår en bedre uføreordning enn dagens". Fra samme punkt,nederst i avsnitt 6,side 8 finner vi følgende; Dagens uførepensjonister går ikke over på ny beregningsmodell,men vil likevel beholde tilnærmet samme ytelse etter skatt som tidligere. Når reformen trer i kraft,vil de få en høyere brutto uføretrygd,som vil motsvares av tilsvarende høyere skatt. Dagens uførepensjonister vil i praksis dermed i liten grad påvirkes av reformen,utover at mulighetene til å prøve seg i arbeid blir enklere og bedre." Grunnlaget for demonstrasjoner og protester ser allerede her ut til å være fraværende,ved at språkføringen i proposisjonen inngir betryggende argumentasjon om at uførepensjonistene ikke skal tape,men derimot få nye og bedre betingelser -Også ved bedre muligheter til å utnytte sin eventuelle restarbeidsevne. Videre utover i proposisjonen gjentas forsikringene om ikke å få tap i nettoytelse. Noe som forsterker inntrykket av at reformen ikke vil få vesentlige negative økonomiske konsekvenser for den enkelte. Side 81; 7 Ny uføretrygd Punkt 7.1 Innledning og sammendrag. 3dje avsnitt; "De som har uførepensjon når de nye reglene trer i kraft,skal overføres til nytt regelverk,men med sikte på at uføreytelsen skal være den samme etter skatt som tidligere" Side 91; Fra punkt 7.2.5 "Departementets vurdering og forslag",avsnittet med "Skattlegging av uføretrygden" "Departementet vil peke på at når lønnsinntekt og uføretrygd skattlegges likt,vil inntekten etter skatt bli den samme uavhengig av om inntekten er uføretrygd eller lønnsinntekt" Side 133; 9 Nye uføreregler -overgangsregler,punkt 9.1 Innledning og sammendrag,avsnitt 6 "For å unngå å ha to parallelle regelverk for uføreytelsen,legger departementet opp til at ytelsen til uførepensjonistene overføres til det nye regelverket(konverteres)på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som tidligere. Se punkt 9.3.6" Side 135; Punkt 9.3.2 antyder "om lag den samme som i dag"/"om lag samme ytelse etter skatt som tidligere." Punktet sier videre; "Beregningsgrunnlaget ble kalt "fiktivt" fordi det ikke skulle fastsettes på vanlig måte,men med sikte på at uførepensjonistene skulle beholde samme uføreytelse etter skatt som tidligere" Side 137; Punkt 9.3.5 Under overskriften "Personer som mottar uførepensjon beholder netto uføreytelse,men ytelsen overføres til nye beregningsregler" (avsnitt 4); "Departementet mener at det er en bedre løsning å overføre(konvertere)ytelsen til dagens uførepensjonister til det nye regelverket på en slik måte at ytelsen etter skatt er på samme nivå som tidligere" Fra samme avsnitt; "I realiteten vil imidlertid de uføre beholde en ytelse som er på samme nivå som tidligere etter skatt." Side 137; Punkt 9.3.6 Første avsnitt; "Departementet legger til grunn at uføreytelsen etter skatt skal påvirkes minst mulig av omleggingen. Det fiktive beregningsgrunnlaget skal derfor tilsvare det beregningsgrunnlaget man må ha etter nye regler for å få utbetalt samme netto ytelse som i dag." Andre avsnitt; "Siden det er en entydig sammenheng mellom inntekt og skatt,er det i prinsippet mulig å fastsette det fiktive beregningsgrunnlaget slik at den enkelte sikres nøyaktig like høy 6

inntekt etter skatt med ny uføretrygd og skattlegging som lønn,som med dagens uførepensjon og skattlegging som uførepensjonist" Side 181; Punkt 12.4,fjerde avsnitt; "...foreslås det i kapittel 9 at alle uførepensjonistene skal overføres til de nye beregningsreglene(konverteres)på en slik måte at uføreytelsen etter skatt blir på samme nivå som tidligere." Side 191; Boks 13.2 Forutsetninger om ny uføretrygd i beregningene punkt 7. Personer som har fått uførepensjonen overført til ny uføretrygd får et fiktivt beregningsgrunnlag for ny uføretrygd som sikrer at uføreytelsen etter skatt ikke endres som følge av konverteringen. Ved gjennomlesing av St Prop 130 L(2010-2011) skapes det altså et inntrykk av at konverteringen vil få ingen, eller i verste fall minimale, økonomiske konsekvenser for den enkelte. Grunnlaget for demonstrasjoner var tilsynelatende altså ikke tilstede. Istedet følte flertallet tillit til hva som kom frem i media fra daværende regjering,og det samlede Storting, om at uføre ikke skulle tape i netto ytelse. Uførereformen trådde i kraft januar 2015. Allerede ved første utbetaling av uføretrygd i januar 2015 viste det seg at teori og praksis på ingen måte samsvarte. Utallige mennesker meldte da opp om netto tap på sin ytelse. I februar 2015 fikk 85.000 i tillegg melding fra Skatteetaten om at deres skattekort måtte endres da det ikke var tatt høyde for skatt på deres tilleggspensjoner. Noen fikk da nedsatt skattetrekk, de fleste av dem som meldte opp endring til ULO fikk imidlertid en økning i skattetrekk og videre tap på netto inntekt. Siste tall fra Skattedirektoratet i mars 2015 viser at drøye 20% har fått pluss/minus fra 0-2000,- fra januar 2015. De resterende knappe 80% har fått tap/gevinst opp mot 30.000,- i sin netto ytelse fra januar 2015. I praksis har det altså vist seg at uførereformens intensjon om lik/tilnærmet lik netto ytelse etter skatt på ingen måte er i nærheten av å oppfylles. Grunnlaget for demonstrasjoner,engasjement og berettigede innsigelser har med andre ord først fra januar 2015 vært tilstede for mange av de uføretrygdede. Fra første uføretrygd utbetaling i januar 2015 har vi i ULO sett et økende engasjement og fortvilelse hos tusener på tusener av mennesker,som nå har fått tildels store netto tap i sin uføreytelse. ULO har daglig mottatt henvendelser fra mennesker som forteller om angst,depresjoner og en økende redsel for om de kan klare å beholde sin bolig,fortsette nødvendig behandling for sin skade,sykdom eller lyte -Eller å kunne fortsette den medikamentbehandling som er nødvendig for å holde sykdommer,skader og lyter i sjakk. Tallet minus 6000,- i netto ytelse pr år, presentert som akseptabelt tap fra statsråd Eriksson fra høsten 2014, har også vært mange til bekymring. Minus 6000,- netto pr år,i tillegg til ca 500,- i netto nedgang pr 10 mnder pga skatteomleggingen er for mange av dem på minsteytelser/lave ytelser nettopp det som gjør at hverdagen ikke lenger kjennes trygg,forutsigbar eller økonomisk håndterlig. 7

Netto minsteytelse på ca 14.700 pr mnd før reformen,som nå er redusert til ca 14.100,- netto pr mnd pga skatteomleggingen er ett av mange eksempel på en svært sårbar økonomisk hverdag. Om en da ser for seg at denne personen har husleie på 7000 kr pr mnd, strøm på gj.snitt 800 pr mnd, tlf/internett 500 pr mnd, medisiner/lege/behandling og utgifter til reise i denne forbindelse på kr 2000 pr mnd, så er en altså oppe i kr 10.300 før en har kjøpt mat, betalt forsikring, kjøpt nødvendige ting som klær, sko etc. Sett gjerne opp et regnestykke/budsjett på 14.100 kr for deg selv, og husk at du har ingen reserverde er brukt opp for lengst. Bruk reelle tall. Noe mer er vel ikke nødvendig å si. Det hjelper den enkelte svært lite å vite at man i juni og desember får høyere netto ytelse. Løpende utgifter tilfaller i alle årets tolv måneder,ikke bare ti av dem Hva sier våre medlemmer? Fra medlemmer i ULO ser vi at hovedtendensen er et ønske om å reversere skatteomleggingen. Det vil si gjeninnføring av skattebegrensning etter Skattelovens 17.1, gjeninnføring av særfradraget og reduksjon i Trygdeavgiften ned til opprinnelige 5.1%(2014 tall). Om dette er praktisk gjennomførbart er vi i ULO ikke i posisjon til å uttale oss om. Vi vil også gjøre oppmerksom på at vi ser dette ville medføre at for dem som allerede har tildels stor netto økning i sin uføre ytelse etter reformen,vil få en ytterligere netto økning som følge av gjeninnsettelse av ovenstående skattepunkter. Uansett løsning som velges må det primære være en rask avklaring og endring. Fortrinnsvis allerede ved revidert statsbudsjett Ca 150.000 av de uføretrygdede er enslige. Det betyr at spesielt denne gruppen er i en økonomisk svært sårbar situasjon,og konsekvensene ved netto nedgang i uføretrygd kan få store konsekvenser for den enkelte. Kommentarer fra medlemmer: -Lurer på hva en varig kompensasjonsordning vil si? Vl det være kompensasjon for alle som taper, uansett, eller kun for tap fra nav og ikke tilleggspensjon f.eks? -Og jeg er særlig glad for den tilbakeholdenheten ang. den varige kompensasjonsordningen. Håper dere heller vil gå for å få tilbake den gamle skattebegrensningen, særfradraget, den lavere trygdeavgiften og i det hele tatt alt som rev beina under de fleste uføre -Hadde en kunnet laget et case med en tenkt person og vist hvor hardt en kan bli rammet av reformen og fått frem ringvirkningene som vil bli med mindre netto og mindre muligheter i andre støtteordninger så vil de se at konsekvensen kan bli at uføre mister hjem og muligheter til behandling og medisiner. De blir utrygge og sykere og en vil få en gruppe mennesker som gir økt trykk på sosialhjelp og helsevesen. Skal en forebygge sånt så må en ta grep gjennom skattereordninger og gi folk mulighet til selvhjelp. Kompensasjon burde i utgangspunktet ikke være tema, siden ingen skulle tape på reformen. Og å forhandle om det er noe en burde si er feil med intensjonen i reformen og at det bør være politikernes plikt å rette opp dette. Når det gjelder 15 % regelen så er det ett ran for alle som ble rammet, og å opprettholde og øke den til henholdsvis 20 og 25 % for dem som har minst, vitner om å tråkke på de svakeste i samfunnet. Det hadde vært interessant å be dem legge frem 8

forarbeidet til det vedtaket om de ikke har godtatt det I blinde. Noe må jo være skrevet rundt det eller så er det jo galskap. -Jeg kunne tenkt meg at storting/ regjering og ULO så nærmere på hvorfor de omregningsformelene slå så feil ut -Er veldig enig i at man ikke må satse alt på overgangs ordningen, for slik det ser ut treffer jo den veldig få av oss. Mange flere som taper og ikke kommer under denne i det hele tatt. En eller annen form for særfradrag for oss alle ville jo vært mye bedre. -Jeg tror et eller annet slags særfradrag vil gagne flest mulig. -Tusen kr er selvsagt bedre en 6000 i tap.men hvorfor skal det i utgangspunktet være minus vi uføre kommer ut med? Intensjonen med ny uføre reform var,komme likt eller bedre ut.uførereformen skulle stimulere til arbeid - 1. særfradrag må gjeninnføres. 2. skatteprosenten må ned. 3. husbanken må på banen med særskilt låneordning for uføre slik at alle er sikret at de beholder sin bolig eller får mulighet til å skaffe seg egen (edruelig/nøktern standard) bolig og slik komme rimeligere ut bokostnadsmessig. Vi vet alle at å leie er i praksis idag dyrere enn å eie. 4. bostøtteordningen må gjennomgås og satsene må reguleres slik at det blir realistisk oppnåelig å kunne få en bostøtte som er høy nok til at en enslig ufør klarer boutgiftene sine dersom man leier bolig. -uførereformen skulle ikke være et sparetiltak for staten! nå vet vi jo at den koster staten over 2 milliarde ekstra,hvorfor er det da blitt slik at vi går i minus? Det er nærliggende å tro at skattenivå og bortfall av diverse fratrekksmuligheter er årsaken til at uførereformen slår så dårlig ut for den som er trygdet! Med vennlig hilsen for ULO Leder Laila Sandbekk Nestleder Trude Sommer Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Telefon 9391 6930 Org.nr 914 772 079 www.ulo.no Bankkonto nr 6272.05.75235 styret@ulo.no 9