JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

Like dokumenter
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Manuduksjoner i rettskildelære

Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Dag 4

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Grunnleggende juridisk metode

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i statsrett - Dag 2

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011

Strafferett for ikke-jurister dag III

RETTSKILDELÆRE JUS ved Birgitte Hagland førsteamanuensis ph.d. /

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Forretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.

Oppgavegjennomgang 11. nov 2009 v/per Eirik Vigmostad-Olsen. 1. Presisering av oppgaven og begreper

Manuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen

GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN

Forord... 5 Forkortelser... 13

Domsanalyse og domskritikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Den juridiske tenkemåten

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

PBL-rettskildelære 4. avdeling vår 2012 v/ Per Eirik Vigmostad-Olsen. 30/1: Tolkingsprosessen/Domsanalyse

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse

Lovskravet - oppsummering

I denne oppgaven skal det gis en analyse av Rt s i et rettskildeperspektiv, med utgangspunkt i rettskildeprinsippene.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

MADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen.

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak

Den juridiske tenkemåten

Rettspraksis. Alf Petter Høgberg

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

RETTSLIG PRINSIPPARGUMENTASJON

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

INNFØRING I RETTSSTUDIET

JUROFF KURSDAG 1 Lovprinsippet Tolkning av straffebud Folkerettens betydning Forsøk Medvirkning. advokat Eirik Pleym-Johansen

INNFØRING I RETTSSTUDIET

Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse

Kandidat 328. JUS114 0 Juridisk metode. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 6: SAMMENFATNINGER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN

Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Transkript:

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater

Samordning/harmonisering av rettskilder

Samordning/harmonisering av rettskilder Ofte: Regelfastsettelsen beror på slutning fra rettskildene og sammenlegging av argumenter Eks.: Rt. 2006 s. 179 (Støvletthel) Men i noen tilfeller: Rettskilder står mot hverandre. «Vektspørsmål» kommer på spissen Lovtekst vs. forarbeider; lovtekst vs formål; lovtekst vs. rettspraksis osv.

Samordning/harmonisering av rettskilder Motstrid mellom rettskilder Om det er motstrid beror på slutningen fra dem, se f.eks. Rt. 2013 s. 1511 (Wongraven) Anvendelsen av «vektprinsippene» Prinsippene er relative Jf. det som tidligere er sagt om dem 5

Lovfestet og ulovfestet rett Lovfestet rett: Samordning av rettskilder = Tolkning Ulovfestet rett: Samme prosess, men uten utgangspunkt i lovtekst

Særlig om regelfastsettelsen ved ulovfestet rett Ulovfestet rett: Reglene utvikles på annet grunnlag enn lovtekst Praksis, rettslitteratur, reelle hensyn mv. Jf. domstolenes rettsskapende virksomhet Ellers sedvanegrunnlag Én form for ulovfestet regelfastsettelse: Lovanalogier

Samordning/harmonisering av rettsregler Normkollisjon: Motstrid mellom regler Harmonisering: samordne Reglene i samme retning? Reglene i ulik retning? Vektspørsmål Kollisjonsregler: forrang Hvilken av reglene skal gis forrang/ prioritet ved motstrid? To ulike problem, men glidende overgang

Samordning/harmonisering av rettsregler Utgangspunkt: Forsøk på å tolke bort potensiell motstrid mellom regler Eks.: Rt. 2013 s. 565 (DNA-bevis); barneloven 24 vs. biobankloven 15 Også der norske rettsregler står mot internasjonale forpliktelser Alternativ: Anvendelse av «kollisjonsprinsipper»

Samordning/harmonisering av rettsregler «Kollisjonsprinsipper» - «rangregler» Lex Superior (trinnhøydeprinsippet) Grunnloven Formell lov Forskrift Flytende grense mellom anvendelse av lex superiorprinsippet og «bortfortolkning», jf. Rt. 1976 s. 1 (Kløftaskjønnet)

Samordning/harmonisering av rettsregler Kollisjonsprinsipper Lex Posterior Nyere lov går foran eldre Prinsippet rekker ikke lenger enn begrunnelsen, jf.rt. 2013 s. 585 (DNA-bevis) Lex Specialis Spesielle regler går foran generelle Men kan være uklart hvilken bestemmelse som er mest spesiell, jf. f.eks Rt. 2013 s. 585 (DNA-bevis)

Samordning/harmonisering av rettsregler Normkollisjon ulike nivå Nasjonalt Horisontalt: samme trinnhøyde Regelnivå/interessenivå Vertikalt: Ulik trinnhøyde Grl formell lov - forskrift Transnasjonalt Nasjonal rettsregel strider mot internasjonal rett

Samordning/harmonisering av rettsregler Kollisjonsprinsippene (forts.) Lovbestemte forrangsregler (Menneskerettsloven 3, EØS-loven 2 Ikke bortfortolke reglene som skal ha forrang. Intet krav om «klarhet» for internasjonale forpliktelser Rt. 2000 s. 996 (Bøhler) og Rt. 2005 s. 833 (villfarelse), fraviker Rt. 1994 s. 610 (Bølgepapp) 13

Samordning/harmonisering av rettsregler FORRANGSPRINSIPPET Grense: Forrangsprinsippet Ikke bortfortolke klar motstrid Motstrid: To normer som til samme faktiske betingelser knytter uforenelige retsfølger (Alf Ross) Eksempel: Motorvogndirektivene: Forsikringsdekning Bal: ikke forsikringsdekning klar lovtekst foran internasjonale forpliktelser Rt-2000-1811 Rt. 2012 s. 1793

Tolkningsresultater Kahoot

Tolkningsresultater Navn på/beskrivelser av de resultater man kommer til som følge av lovtolkningsprosessen Beskrives ut fra hvordan resultatet forholder seg til lovteksten (i) Loven tas på ordet (ii) Presiserende tolkning (iii) Antitetisk tolkning (iv) Innskrenkende tolkning (v) Utvidende tolkning

Tolkningsresultater (i) Loven tas på ordet Her: Ordlyden gir én løsning; den velges Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) HR-2017-1245-A Straffeloven 201 første ledd bokstav b) («i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd... i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket til det».) Omfatter ikke det å sende seksuelt krenkende bilder av en person til andre (skjer ikke overfor fornærmede) «Når fornærmede i vår sak hverken direkte eller indirekte var adressat for oversendelsen av bildet, er man etter min vurdering utenfor det som etter en naturlig språklig forståelse kan legges i ordet overfor.»

Tolkningsresultater (ii) Presiserende tolkning Ordlyden gir flere alternativer. Andre rettskilder avgjør hvilket som velges Ved skjønnsmessige vilkår. Eks.: Rt. 2006 s. 833, Rt. 2007 s. 1274 (Mobiltelefon) Flertydige/vage/uklare uttrykk. Eks.: Rt. 1984 s. 1425 (Nødtestament), Rt. 1998 s. 1164 (Furumoa), Rt. 2012 s. 233 (Tankbil) 18

Tolkningsresultater (iii) Innskrenkende tolkning Angivelse av tolkningsresultat der øvrige rettskilder medfører at lovbestemmelsen gis en snevrere rekkevidde enn ordlyden tilsier Ordlyd Andre rettskilder Innskrenkende tolkning

Tolkningsresultater (iii) Innskrenkende tolkning Utgangspunkt: Loven skal tolkes etter ordlyden Særlige skranker for innskrenkende tolkning Innskrenkende tolkning av straffefrihetsgrunner (= utvidende tolkning av straffebud), jf. Grl. 96 og EMK art. 7 Se Rt. 2014 s. 238 (Hønsehauk II)

Rt. 2014 s. 238 (Hønsehauk I) «Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe» [Tiltalen: «når det må anses påkrevd» for å verne dyr] Tiltalen: Innskrenkende fortolkning, Ikke godtatt pga. Grl 96, EMK art. 7 21

Tolkningsresultater (iii) Innskrenkende tolkning, forts. Visse tilfeller: Grunnlag for innskrenkende tolkning Eks.: Rt. 1922 s. 41 (Kyrre Grepp) «og andre gjenstander og varer» HR: omfattet ikke bøker og trykksaker Innskrenkende tolkning ut fra formålsbetraktninger

Tolkningsresultater (iv) Utvidende tolkning Angivelse av tolkningsresultat der øvrige rettskilder medfører at lovbestemmelsen gis en videre rekkevidde enn ordlyden tilsier Utvidende tolkning Ordlyd Andre rettskilder

Tolkningsresultater (iv) Utvidende tolkning (forts.) Utgangspunkt: Ordlyden følges Særlige skranker for utvidende tolkning Grl. 96/EMK art. 7, jf. Rt. 2012 s. 752 (Hjorteskrott) Annerledes der en regel fritar for straff, jf. Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehauk I) Også på privatrettens område, visse skranker, se Rt. 2013 s. 805

Rt. 2012 s. 752 (Hjorteskrott) Forbud mot «landing og start med motordrevet luftfartøy» Tiltalen: «Landing» omfatter stans i 15 meters høyde (utvidende tolkning) HR: Nei, jf. Grl. 96 og EMK art. 7 25

Rt. 1997 s. 1341 (Hønsehauk I) «Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe» HR: Språklig forståelse: Bufe omfatter ikke høner og annet fjærkre Men: Forarbeider og reelle hensyn tilsa en utvidende tolkning (eller analogi) 26

Tolkningsresultater (iv) Utvidende tolkning, forts Ellers åpning for utvidende tolkning når rettskildebildet tilsier det Smnl. Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) og Rt. 2010 s. 691 (Sjåk sogn) Tom. eksempler på utvidende tolkning på strafferettsområdet (Passbåtdommene; Rt 1973 s. 433 og Rt. 1973 s. 1334). Men skjedd en innstramming her.

Tolkningsresultater (v) Analogi: Nært beslektet med utvidende tolkning Forskjell: Utvidende tolkning utvider anvendelsesområdet for lovbestemmelsen; analogisk anvendelse innebærer anvendelse av samme løsning utenfor det loven dekker Gradsforskjell Utvidende tolkning Analogier

Tolkningsresultater Analogi. Eksempler Eksempler på at analogier ikke har blitt godtatt Rt. 2011 s. 780 (Vindmøller) Rt. 1980 s. 243 (Tampax) og Rt. 2014 s. 118 (Webasto) Eksempler på analogier Rt. 2013 s. 1560 (Rise) Rt. 1989 s. 853 (Skipsagent)

Tolkningsresultater (vi) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven 1 Hvis 18 år, så myndig (lovtekst) Hvis ikke 18 år, så ikke myndig (antitese) Ut over de opplagte tilfellene Hvis ikke så ikke Øvrige rettskilder trekkes inn ved spørsmålet om loven skal tolkes antitetisk eller ikke Eks.: Rt. 1998 s. 774 (Videospiller) og Rt. 2002 s. 696 (NEBB)

Tolkningsresultater Antiteser og analogier: Speilbilder Ofte: Valg mellom antitetisk tolkning og analogi Eksempel: El. 32. Skal tolkes analogisk på stiftelse av servitutter eller antitetisk? (Eksamensoppgave, JUR 1000, V-09) «Klassisk» eksempel: Grl. 25