HAITIANSKE ARBEIDSINNVANDRERE I DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK. Feltarbeid i Santo Domingo og Cabarete, Den dominikanske republikk.

HAITIANSKE ARBEIDSINNVANDRERE I DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK Feltarbeid i Santo Domingo og Cabarete, Den dominikanske republikk. Årsstudium bachelor i utviklingsstudier Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus, 2013 Kandidatnummer354 UTVÅR1200

ORDLISTE Bateyes: Bosettinger for sukkerarbeider (slavelignende boforhold). Hispaniola: Navn som Kristofer Columbos dopet øya. Las domesticas: Hushjelpene Arbeidsgiveravgift: En skatt som arbeidsgiver betaler staten for hver ansatt. FORKORTELSER ATIC BNP CEFASA CNUS DGM DN DOP FETICOMMC FNUAP MIP MOSCTHA OBMICA OMLAD Foreningen for innvandre byggingsarbeider og relatert. Asociación de Trabajadores Inmigrantes de la Construcción y Afines. Bruttonasjonalprodukt Opplæring senter og bonde sosial handling. Centro de Formación y Acción Social Agraria Nasjonal konfederasjon fagforening. Confederación Nacional de Unidad Sindical. Nasjonal migrasjonsrådet. Dirección General de Migración Hovedstad. Distrito Nacional Dominikanske pesos Bygg og anlegg nasjonal fagforening. Federación Nacional de Trabajadores de la Construcción, Madera y Materiales de la construcción. Befolkningsfondet FN. Fondo de Población de las Naciones Unidas (FNUAP). Innenriksdepartementet og Politiet Ministerio de Interior y Policía Sosio-kulturell bevegelse for haitiske Arbeidere. Movimiento Socio-Cultural para los Trabajadores Haitianos Overvåkingssenter om innvandrere i Kariben. Caribbean Migrants Observatory Arbeidsdepartements overvåkingsorgan om dominikanske 2

arbeidsmarkedet Obseravtorio del mercado laboral dominicano Dependencia del Ministerio del Trabajo. ONE Den nasjonale statistikk kontor Oficina Nacional de Estadistica (ONE). PPP dollar Nåværende internasjonal valuta (current international $) PEA SJRM TC Befolkning i Arbeidsproduktiv Alder. «Población en Edad Activa Jesuittenes Tjenesten for Flyktninger og Innvandrere. Servicio Jesuita a Refugiados y Migrantes Den konstitusjonelle domstolen. Tribunal Constitucional (TC) 3

Takk Mitt årstudium, inkludert feltarbeidet og feltoppgaven hadde ikke vært mulig uten min kone Linda Pérez Bukåsen og mine tre døtre Ronja, Sandra og Albas og deres ubetingede støtte. I denne perioden har jeg møtt mange mennesker som til daglig jobber med den problematikken jeg har valgt å studere, og jeg skylder mange av disse en stor takk. Først og fremst ønsker jeg å takke de haitianske bygningsarbeiderne som selv står midt i det, men allikevel tok i mot meg med åpne armer etter en lang arbeidsdag. Men også forskere, jurister, humanister og fagforeningsarbeidere har vært viktige kilder til økt forståelse og kunnskap. Til foreningen ATIC som jobber kontinuerlig og uten støtte for å forbedre haitianske innvandrernes rettigheter i Den dominikanske republikk: Tusen takk for deres støtte! Uten dere hadde ikke vært mulig å gjøre den viktigste delen av minn feltoppgave, nemlig intervjuene. Takk også til min reise lærerveileder Lars Leer for hans kunnskapsrike støtte både under forberedelsene til feltarbeidet og under selve oppholdet på Den dominikanske republikk. Takk også til Allisson Petrozziello fra OBMICA. Hennes kunnskap var en viktig kilde for å kunne forstå haitianske arbeidsinnvandreres situasjon. Jeg ønsker også takke Christine Parker fra LO Norge for den hjelpen hun ga meg. Takk til CENUS for at de mottok meg og bidro med å formidle kontakt med viktig sentrale aktører som jobber med haitiske arbeidsinnvandring problematikk. Jeg ønsker også takke min studielærer Turid Hagenes for hennes tålmodige veiledning under skrivingen av feltarbeidet. Jeg hadde ikke greid å fullføre denne delen uten hennes konkrete innspill og råd. Hun hadde alltid bidratt med kritiske og faglig funderte resonnementet som hun har formidlet med en mors tålmodighet. Til alle sammen tusen takk for at jeg fikk anledning til å skrive denne oppgaven som jeg håper blir et lite bidrag inn i å øke forståelsen av haitianske arbeidsimmigranters situasjon og utfordringer. 4

INNHOLDSFORTEGNELSE Ordliste... 2 Forkortelser... 2 1. INNLEDNING... 8 Oppgavens struktur... 9 Hovedbegreper... 10 problemformulering... 10 Avgrensning av studien... 11 2. GEOGRAFISK FORSKJELLER... 11 Det administrative og politiske kartet... 12 Generell informasjon om landet... 12 Historisk bakgrunn for arbeidsmigrasjonen... 13 3. METODE... 15 Valg av metode... 15 Utfordring med intervjuguide og tilgang til nøkkelpersoner... 16 Kildekritik... 17 Intervjuer... 18 Etiske dilemmaer... 18 Valg av tolk... 19 Vurdering om bruk av kamera... 20 4. EKSISTERENDE KUNNSKAPSGRUNNLAG OG TEORI... 20 Eksisterende kunnskapsgrunnlag... 20 Haitiansk arbeidsinnvandrere og arbeidsmarkedet.... 20 Eksplorativ studie om indikatorer for tvangsarbeid... 22 Teori... 23 Den klassiske migrasjon teori... 23 Den strukturalistisk-marxistiske migrasjonsteori... 24 5

Den kontrollerte arbeidsmigrasjonen til sukkerplantasjene... 24 Den første haitianske migrasjonen... 25 Den nye haitianske migrasjonen... 25 Omfordelingspolitikk... 26 5. DEN DOMINIKANSKE BYGGEBRANSJEN... 26 Arbeidsfordeling etter nasjonalitet... 30 Arbeidskontrakt... 30 Mellom byggmester og arbeiderne... 31 Dokumenter for å få jobb... 33 Arbeidsgiveravgift... 35 6. REGULARISERINGSPLANEN AV ULOVLIG INNVANDRERE... 36 Migrasjonsdepartement... 37 Kostnader ved å regulere oppholdstillatelse... 39 Å dokumentere sin arbeidssituasjon... 41 Nettverk hierarkier... 41 FUNNENE I SANTO DOMINGO... 42 FUNNENE I CABARETE... 45 7. KONKLUSJON... 46 Sammendrag på spansk... 49 Litteratur... 51 Vedlegg... 56 Grafikk... 56 Vedlegg 1: Liste over intervjuer av eksperter og informanter... 57 Vedlegg 2: Intervjuguide eksperter.... 61 Vedlegg 3: Intervjuguide haitiske arbeidere.... 64 Vedlegg 4: Muntlig samtykke ark.... 66 Vedlegg 5: Beregning om antall haitiansk bygningsarbeider... 67 6

7

1. INNLEDNING I forberedelsene til feltarbeidet gjorde jeg en minifeltoppgave i Oslo for å teste om tematikken jeg hadde valg lot seg studere. Jeg tok utgangspunktet i debatten som pågikk om den økende migrasjonen fra Spania til Norge. Gjennom CARITAS Infosenter i Oslo fikk jeg intervjuet seks arbeidsinnvandrere som hadde kommet fra Spania for å søke jobb i Norge. Halvparten av dem var menn i arbeidsdyktig alder og med erfaringer fra byggebransjen. Ingen av mennene jeg intervjuet var født og oppvokst i Spania. Flesteparten av mennene var opprinnelig fra land i Nord-Afrika. Den politiske debatten som dominerte TV-sendinger og avisoverskrifter kom i forbindelse med den økende arbeidsmigrasjon fra Romania. Debatten om retten til å søke seg en bedre fremtid ble høylytt diskutert og tiltak mot sosialdumping ble et tema som ble gjentatt som løsning på problemet. Med bakgrunn i denne problematikken utformet jeg problemstilling for feltarbeidet i Den dominikanske republikk. I forbindelse med forberedelsene knyttet til valg av land for feltarbeid, kom jeg over en avgjørelse fra den konstitusjonelle domstolen (CT) i Den dominikanske republikk. Saken hadde vekket stor interesse fordi avgjørelsen fra domstolen innebar at de fratok en dominikanskfødt kvinne født av haitianske foreldre statsborgerskapet. Dommen fra CT falt med bakgrunn i at hun ikke kunne påvise at minst et av hennes foreldre hadde oppholdt seg lovlig i landet da hun ble født i 1984. Da hun mistet sin statsborgerskap ble hun automatisk erklært statsløs (apatria). Avgjørelsen fra CT i Den dominikanske republikk vil skape presedens i et land i der flesteparten av den totale innvandringsbefolkningen er fra nabolandet Haiti. Mange av dem er gift og har barn født i Den dominikanske republikk. Flesteparten av haitiske innvandrere befinner seg ulovlig i landet. Det kan føre til at mange barn av haitianere ikke vil kunne påvise at en av foreldrene har oppholdt seg lovlig i landet (ONE 2013). CT-dommen anbefaler at staten plikter med bakgrunn i migrasjonslovgivningen fra 2004, å igangsettes en plan for å få kontroll på de ulovlige innvandrere som befinner seg i landet, Art 151. (GRD 2013). 8

OPPGAVENS STRUKTUR I den første delen av oppgaven vil jeg presentere problemstillingen for oppgaven, deretter vil jeg si noe om hvilket valg jeg tok i forhold til avgrensning av den gruppen jeg skulle undersøke. Videre vil jeg presentere generelle data om det landet jeg har gjennomført feltarbeidet i. Her vil jeg se både på geografi og faktainformasjon om Den dominikanske republikk for at den som skal lese oppgaven kan danne seg et bedre bilde. I den andre delen av oppgaven vil jeg gi en kort innføring i landets historie knyttet til temaet jeg har valgt å drøfte i feltoppgaven. Videre vil jeg si noe om hvilken metode jeg har valgt og hvorfor jeg valgte denne metoden. Jeg vil også si noe om hvilke utfordringer jeg møtte under feltarbeidet og mine etiske vurderinger i forhold til disse. Deretter vil jeg gi en kort oppsummering av tidligere undersøkelser gjort om haitianske arbeidsinnvandrere samt studier om byggebransjen som avdekker forholdene for haitianske arbeidsinnvandrere. I den tredje delen av feltoppgaven kommer jeg til å si mer om funnene opp mot problemstillingen for oppgaven. Jeg kommer til å starte med en kort presentasjon basert på det statistiske materiale som dannet grunnlaget for hvorfor jeg valgte denne gruppen av haitianske innvandrere. Jeg vil deretter drøfte hvordan byggebransjen fungerer i forhold til de erfaringene arbeiderne jeg intervjuet fortalte om. Avslutningsvis vil jeg i denne delen trekke inn den informasjonen jeg fikk fra intervjuene jeg foretok med ekspertene. Målet her har vært å gjøre opp en mening om hva regulariseringsplanen handler om og hvilke positive og negative ringvirkninger den kan ha i forhold til den delen av det dominikanske samfunnet jeg valgte å studere. I den siste delen av oppgaven vil jeg trekke inn de teoriene jeg har valgt for å analysere mine funn. Jeg har valgt migrasjon som min teoretiske hovedramme og sjonglerer mellom omfordelingspolitikk og globalisering som bakteppe for min problemstilling. Til slutt vil jeg si noe om mine konklusjoner i forhold til de funnene jeg har gjort i relasjon til de teoriene jeg har valgt å drøfte i oppgaven. 9

HOVEDBEGREPER Immigrant: En person som har oppholdt seg utenfor sitt hjemland i mer enn ett år uavhengig av årsak. Regularisering: Legaliseringsprosess om opphold blant ulovlig innvandrere i Den dominikanske republikk. Hensikten med legaliseringsprosessen er å vurdere om de oppfyller de kravene som myndighetene stiller for å få lovlig opphold i landet. Lovlige innvandrere: Person med gyldig oppholdstillatelse i et annet land. Ulovlig innvandrere: En person som oppholder seg i et annet land uten gyldige papirer. Migrasjon: Flytting eller vandring over landegrenser, uavhengig av årsak og varighet. Det skilles gjerne mellom frivillig migrasjon, for eksempel arbeidsmigrasjon, og tvungen migrasjon, for eksempel afrikanske slaver til sukkerplantasjer. Bistått migrasjon: Flytting av immigranter utført med bistand fra en eller flere regjeringer eller en internasjonal organisasjon Netto innflytting (migrasjonsbalanse): Forskjellen mellom inn- og utflytting. Når innflytting overstiger utflytting. Sesongarbeider: Der arbeidet foregår i en bestemt periode og mindre enn ett år. Tvangsarbeid: Er definert som arbeid eller tjeneste som er pålagt en person under trussel om straff, og som vedkommende ikke har tilbudt seg frivillig. PROBLEMFORMULERING Er det mulig for haitianske innvandrere i byggesektoren å skaffe seg de dokumentene som regulariseringsplanen krever for å bli godkjent som lovlig innvandrere? Er det mulig for haitianske arbeidsinnvandrere som jobber i byggebransjen å skaffe seg en skriftlig arbeidsattest slik regulariseringsplanen krever? Er det mulig for haitianske arbeidsinnvandrere som jobber i byggebransjen å skaffe seg de dokumentene om sterk tilknytting til landet slik regulariseringsplanen krever? Er det mulig for haitianske arbeidsinnvandrere som jobber i byggebransjen å skaffe seg dokumentene for å søke som familie slik regulariseringsplanen krever? 10

AVGRENSNING AV STUDIEN For å kunne analysere hvordan regulariseringsplanen ville innvirke på ulovlige innvandrere valgte jeg å avgrense mitt studietema til en mindre gruppe av den totale innvandrerbefolkningen. Av den grunn gjorde jeg den første avgrensningen basert på folketellingen utført av det nasjonale statistikkbyrået (ONE), om innvandrere i Den dominikanske republikk (ONE, 2013). Folketellingen viste at haitiske innvandrere utgjorde 87 % og at flesteparten var menn i arbeidsdyktig alder (ONE, 2013:15). Den andre avgrensningen jeg gjorde var å finne et tema blant de haitianske innvandrerne som kunne la seg studere. Jeg valgte å avgrense utvalget til haitianske menn da undersøkelser om innvandrere viste at de fleste haitianske innvandrerne var menn i arbeidsdyktig alder. Den tredje avgrensingen jeg gjorde er knyttet til bransje. I følge den nasjonale undersøkelsen av innvandrere utført i 2012, var byggebransjen den sektoren som i størst grad rekrutterte haitianske innvandrere (ONE, 2013:28). 2. GEOGRAFISK FORSKJELLER I forbindelse med feltarbeidet valgte jeg å utføre intervjuer i to forskjellige regioner i Den dominikanske republikk. Det ene var i hovedstaden Santo Domingo med 1, 400.000 innbyggere og den andre var surfebyen Cabarete i provinsen Puerto Plata med 49 000 innbyggere. Byggeaktiviteten var størst i hovedstaden, men på grunn av den økende turisme i Cabarete bygges en del hotelkomplekser (Wikipedia.org, 2013). 11

DET ADMINISTRATIVE OG POLITISKE KARTET Figur 01: Geopolitisk kart av den dominikanske republikk. Pilene i rød viser de steder hvor jeg gjorde mitt feltarbeid (ONE 2013), pilene ble redigert i Photoshop. GENERELL INFORMASJON OM LANDET Befolkning: 10,276,621 Hovedstad: Myntenhet: Santo Domingo Dominikansk peso (DOP). Forventet levealder: 73 Offisielle språk: Styresett: Spansk Den dominikanske republikk er ifølge grunnloven fra 1966 et representativt demokrati. Makten er delt i utøvende, lovgivende og doms avsigende makt. Nasjonaldag: 27. Februar (Etter frigjøring fra Haiti i 1844). President: Danilo Medina (Fra den 16 august 2012). Politisk parti: Det dominikanske frigjørings Partiet 12

Areal: 48 442 km 2 Befolkningstetthet: 195.5 per km 2 Befolkning i byområder: 68,3 Prosent Etnisk demografi: Blandet europeisk og afrikansk opprinnelse: 73 %, europeisk opprinnelse: 16%, afrikansk opprinnelse: 11% Religion: Romersk-katolsk: 95%, andre: 5% BNI pr innbygger: 9 420 PPP$ Befolkning under nasjonal fattigdomsgrense: Underernært befolkning: HDI - indeks for menneskelig utvikling: 50,5 Prosent 15,4 Prosent 0,702 Skala: 0-1 (der 1 er best) Total yrkesaktive befolkningen (PEA): 4,682,000 (PEA) menn i byggesektor: 260,000 (PEA) haitianske bygningsarbeidere (menn) 135.000 (Vedlegg 5) Total innvandrerbefolkningen: 768,000 Total Haitisk innvandrerbefolkningen: 458,000 (Globalis.no 2014) HISTORISK BAKGRUNN FOR ARBEIDSMIGRASJONEN Haiti og Den dominikanske republikk før Columbus var ett og samme land dominert av urfolket Tainos. Etter Columbus ankomst ble urfolket utryddet og erstattet med spanjoler og afrikanske slaver. Konflikter mellom Spania og Frankrike førte til at en tredjedel av øya ble tildelt den franske tronen. Senere i krigen mellom disse to monarkiene ble den spanske delen av øya (Den dominikanske republikk), tildelt den franske tronen. Denne overføringen fant sted som en følge av Basel- traktaten som ble undertegnet i 1795. Når Haiti erklærte sin uavhengighet fra den franske tronen var øya 13

under Frankrikes dominans. Det første slaveforbudet ble innført av den haitianske lederen Toussaint Louverte i 1801. Siden hele øya var under det franske monarkiet under frigjøringen av Haiti gjaldt frigjøringen også for den spansktalende delen av øya. Dette sørget Toussaint Louverte for da han ankom den delen av øya med sine militære tropper. I 1801 erklærte han hele øya fri for slaveri (Pons 2010:85-97). Etter en blodig konflikt mellom det franske Haiti og det spanske Haiti erklærte den siste sin uavhengighet fra Haiti 27. februar 1844. Men de blodige konfliktene mellom disse to unge nasjonene fortsatte frem til 1856. Redselen for å bli invadert av Haiti førte til at dominikanerne søkte om å bli annektert til den spanske tronen, og 18. mars 1861 ble igjen den delen av øya en spansk koloni med sterk motstand fra USA, som hadde forsøkt å få kontroll over øya (Pons 2010:299-323). Etter USAs okkupasjon av hele øya (1915-34) presset de til en endring om landrettigheter som ga dem rett til å kjøpe store landområder til å drive sine virksomheter. Flere amerikanske selskaper, blant dem Coca-Cola og The Unit Fruit Company, kjøpte seg kontroll av produksjon i store deler av landet. (Pons 2010:218-219). De presset gjennom lovendringer som favoriserte arbeidsmigrasjon fra Haiti til sukkerplantasjer i Den dominikanske republikk. Denne migrasjonen ble regulert under bilaterale avtaler mellom Haiti og Den dominikanske republikk mens de var okkupert av USA. (OECD 2009:264). Trujillos diktatur 1930-1961 er kjent som en av de mest voldelige periodene i Den dominikanske republikkens unge historie. I 1937 gjennomførte han en stor massakre i grenseområdet mellom Haiti og Den dominikanske republikk kjent som Persille-(Perejil) massakren. Han ga beskjed til sine soldater om å drepe alle som ikke kunne utale ordet «perejil» (vanskelig uttale for en fransktalende). Et av Trujillos hovedargumenter bak den militære offensiven var å stoppe alle haitianere som forsøkte å invadere landet. Massakren ble gjennomført mens forhandlingene om grenseavtalen mellom disse to landene fortsatt pågikk. I tillegg hadde Trujillo gjennom ulovlige midler kjøpt opp billige eiendommer til privat kvegdrift av amerikanske selskaper. (Pons 2010:194-220). Etter drapet på Trujillo i 1961 startet en ny periode med nye politiske strømminger initiert av de sektorene som vendte tilbake fra eksil. Den dominikanske republikk fikk en ny grunnlov og ekspropriering og nasjonalisering av alle jordeiendommene som Trujillo hadde kjøp med statlige midler fant sted. Det ble også gjennomført en revisjon 14

av landrettigheter. Revisjonen inkluderte også ulovlighetene foretatt under den amerikanske okkupasjonen (Pons 2010:194-220). Den økonomiske krisen som startet på slutten av 1980-tallet og prisfallet på sukker i verdensmarkedet førte til at den Dominikanske Republikk omformet sin økonomiske politikk. Den nye økonomiske strategien søkte seg vekk fra å være landbrukseksportør til å satse mer på infrastruktur, turistnæring og frihandel (Silié 2003:1-2). Som konsekvens av prisfallet ble behovet for haitianske arbeidsinnvandrere på sukkerplantasjer redusert. Mange av dem hadde bodd på Bateyes i lange perioder av sitt liv, flere var født og oppvokst der. Den nye økonomiske politikken økte behovet for arbeidskraft, særlig i urbane strøk. Dette førte til at mange av de eksisterende haitianske arbeidsinnvandrere som ikke lenger hadde jobb søkte seg til nye sektorer. Dette interne migrasjonsmønster kalles av Rubén Silié, mfl for den nye haitiske migrasjonen (Silié, mfl. 2002:172). 3. METODE Metode hjelper oss til å samle inn data, det vil si den informasjonen vi trenger til undersøkelsen vår (Dalland 2004:71). For å samle inn relevant data i til min feltoppgave, var jeg avhengig av å skaffe meg en eller flere nøkkelpersoner. Disse personene var nødvendige for å kunne komme i kontakt med mine informanter, de ulovlige haitianske arbeidsinnvandrere. I den forbindelse etablerte jeg kontakt med Allison Petrozziello fra overvåkingskontoret for innvandrere i Kariben (OBMICA) i Santo Domingo, og senere Den franske misjonen i Cabarete. En potensiell utfordring som jeg vurderte i forbindelse med møtene med mine nøkkelpersoner var min colombianske bakgrunn og utseende som gjorde at jeg ligner på folk fra middelklassen i Santo Domingo. I en latinamerikansk kontekst, med et sterkt klassedelt samfunn, er dette noe som kunne skapt avstand mellom oss. Å etablere tillit gjennom trygge rammer og tilstrekkelig informasjon om hvem jeg er og formålet med feltarbeidet ble derfor viktig. VALG AV METODE Jeg valgte å bruke kvalitativ metode da det fantes lite forskning på mitt feltarbeidstema 15

fra før. Jeg hadde også funnet noen kvantitative kilder i offentlige dokumenter og noen studier utført av organisasjoner som jobber med arbeidsinnvandrere, som jeg anså som relevante kilder for mitt studium. UTFORDRING MED INTERVJUGUIDE OG TILGANG TIL NØKKELPERSONER I studier av marginale grupper kan forskeren måtte bruke lang tid for å etablere kontakt med informantene (Thagaard 2011:12). I min situasjon som ikke kjente noen i landet var det viktig for meg å starte med å etablere kontakter fra Norge via ikke-statlige organisasjoner og forskningsmiljøer. Det var slik jeg fikk kontakt med Allisson Petrozziello fra OBMICA. Hun skulle gi meg tilgang til sine nøkkelpersoner slik at jeg kunne utføre mitt feltarbeid. En av forutsetningene for å få tilgang til nøkkelpersoner via OBMICA var at jeg måtte utarbeide en spørreundersøkelse med alle kriteriene som de mente var relevant i forhold til mitt feltarbeid. Jeg utarbeidet derfor et spørreskjema slik de ønsket for å kunne komme i kontakt med nøkkelpersonen jeg trengte. Men jeg brukte ikke denne metoden under intervjuene. Jeg utarbeidet i stedet en semi-strukturert intervjuguide. For meg var viktig å kunne ha en åpen samtale med mine informanter slik at jeg både kunne observere rundt det som ble sagt og samtidig legge vekt på de punktene jeg anså som mest interessante for oppgaven. Spørreskjema, slik OMICA ønsket det, ville ikke gi meg samme fleksibilitet og heller ikke like relevant informasjon i forhold til min problemstilling. I mens jeg ventet på å få tilgang til nøkkelpersonen oppsøkte jeg andre muligheter utenfor Santo Domingo. Jeg fikk kontakt med lederen for Den franske misjonen i Cabarete som ga meg tilgang til et religiøst team som jobbet med spirituell veiledning til haitianske innvandrere som bodde på utkanten av Cabarete. 16

KILDEKRITIK Utsagn fra Rosario I forbindelse med intervjuet med Luisa Rosario, forsker på temaet kjønn og migrasjon, og som også jobber med innsatte innvandrere sa hun følgende: «Jeg som jobber med innsatte innvandrere, ser at de fleste fangene er spanjoler (spanskættede). Det mest interessante er at det finnes ikke haitiansk befolkning i våre fengsler» (Rosario 05.03.2014). Jeg syntes at hennes utsagn var så interessant at jeg forsøkte å finne andre kilder som kunne bekrefte det hun sa. Siden jeg ikke fant andre kilder som kunne bekrefte eller avkrefte dette, har jeg valgt å analysere det hun sa innenfor kildekritikk. Hvorfor finnes ikke haitianske fanger i dominikanske fengsler? Hva kan dette bety? Vi vet nå at ut fra den totale innvandrerbefolkningen utgjør haitianere 87 %. Flesteparten av dem jeg intervjuet, det som legges frem i kapittel 4 «Eksisterende kunnskapsgrunnlag og teori» og de to avisnyhetene som jeg bruker i oppgaven indikerer at haitianske arbeidsinnvandrer ofte havner i problemer med politiet. Årsaken til dette er mest knyttet til deres status som ulovlige i landet. Dersom de er en trussel mot staten, slik mange påstår i lokale medier og i politiske debatter, hvorfor finnes det da ikke flere av dem i dominikanske fengsel? Grunnen til det ser ut til å være at haitianere først og fremst kommer til Den dominikanske republikk er for å få en bedre livsgrunnlag enn den de hadde i Haiti. De kommer for å jobbe, og når de blir arrestert eller tvangsreturnert, skjer det som følge av det ulovlige oppholdet i landet. Alvaros erfaring «Jeg kom til Den dominikanske republikk i 1987. Grunnen til at jeg kom hit var fordi jeg ikke kunne finne noe å leve i mitt eget land» (Alvaro 06.03.2014). 17

INTERVJUER I følge Thagaard er formålet med intervju er å få fyldig og omfattende informasjon om hvordan andre mennesker opplever sin livssituasjon og hvilke synspunkter og perspektiver de har på tema som blir tatt opp i intervjusituasjonen (Thagaard 2011:87). For å få en viss fleksibilitet i intervjusituasjonen har jeg har valgte å bruke semistrukturerte intervjuer kombinerte med observasjon under selve intervjuet. Jeg valgte å bruke lydopptak og spurte informantene om lov til å bruke lydbånd. Selv om informantene snakket noenlunde spansk ville det ikke være lett å forstå hvis jeg ikke hadde rettet min fulle oppmerksomhet mot dem. Dette ga meg muligheten til å gjøre observasjoner som jeg noterte underveis mens samtalen pågikk. Bruk av hjelpemidler må vurderes med tanke på hvilken virkning det kan ha på informanten. En opptaker kan virke forstyrrende, men hvis informanten er engasjert i aktiviteter eller en samtale, vil personen vanligvis ikke bry seg om at samtalen blir registrert. (Thagaard 2011:83). Ulempen med lydopptaket er at det er veldig tidkrevende å transkribere dem, spesiell for meg som skrev oppgaven alene. Prinsippet om informert samtykke innebærer at vi må informere grundig om prosjektets målsetning og fremgangsmåter, at deltakelse er basert på frivillighet, og at deltakerne i et prosjekt har anledning til å trekke seg ut på et hvert stadium i forskningsprosessen (Fangen 2004:155-157 Thagaard 2011:84). Informantene mine ble orientert om hvem jeg var og hensikten med feltarbeidet. Da det første møtet startet med et teammøte og jeg ikke visste hvilket spansknivå informantene mine hadde, valgte jeg og lederen (en nøkkelperson). at jeg leste innholdet samtykkearket høyt. Ting de ikke forsto ble avklart og oversatt til kreolsk sammen med nøkkelpersonen. Deretter ble det gitt samtykke om hvem som ønsket frivillig å bli intervjuet i forbindelse med feltarbeidet mitt. Alle samtykket muntlig med et «ja» til å delta. ETISKE DILEMMAER En forutsetning for å få tilgang til nøkkelpersoner gjennom OBMICA var at jeg måtte utarbeidet en spørreundersøkelse med alle kriteriene de mente var relevante i forhold til feltarbeidet mitt. Jeg utarbeidet derfor en spørrendeundersøkelse slik de ønsket for at jeg 18

skulle kunne komme i kontakt med de nøkkelpersonene jeg trengte. Som jeg tidligere har vært inne på brukte jeg ikke dette metodeverktøyet under intervjuene, og brukte i stedet en semi-strukturert intervjuguide basert på kvalitativ metode. I mens jeg ventet på å få tilgang til nøkkelpersonene oppsøkte jeg andre muligheter utenfor Santo Domingo. Jeg som allerede nevnt kontakt med lederen for Den franske misjonen i Cabarete som ga meg tilgang til teamet som jobber med spirituell veiledning av haitianske innvandrere i Cabarete. Jeg har valgt ikke å bruke intervjuet fra Cabarete. Det er to hovedgrunner til det. Først og fremst fordi da jeg spurte om et avskjermet sted for å kunne foreta individuelle intervjuer sa lederen at det i denne forsamlingen ikke eksisterer hemmeligheter («entre nosotros no existen los secretos.) Jeg tolket utsagnet som at han ønsker å ha kontroll over det som ble sagt og at det ikke var mulig for meg å foreta individuelle intervjuer. I stedet ble intervjuet gjort som gruppeintervju. Utsagnet kan også ses på som et utrykk for mistillit overfor meg så vel som forsamlingen. Den andre årsaken til at jeg valgte å se bort fra gruppeintervjuet var at flere av de som var tilstede jobbet kun sporadisk i byggebransjen, og enkelte av de jobbet ikke i byggebransjen i det hele tatt. Da jeg allikevel valgte å foreta et gruppeintervju, stilte jeg mer generelle spørsmål som lett kan kvantifiseres, f. eks hvor de opprinnelig kom fra, alder, fartstid i Den dominikanske republikk osv. VALG AV TOLK Siden jeg ikke visste hvilket spansknivå de haitianske arbeidsinnvandrerne hadde, vurderte jeg bruk av tolk fra kreolsk til spansk (mitt morsmål er spansk). Tolken jeg kom i kontakt med var en haitiansk universitetsstudent som studerte ved det autonome universitet i Santo Domingo (UASD). Under samtalen hadde han tydelige formeninger om haitiske arbeidsinnvandrere og jeg var bekymret for at tolkningen hans kunne være forledet av han egne synspunkter om klasseforskjeller i det haitianske samfunnet. Omtrent samtidig fikk jeg snakket med nøkkelpersoner i Santo Domingo som fortalte at det ikke ville være behov for en tolk fordi de aller fleste haitianske arbeidsinnvandrerne kunne snakke spansk. 19

VURDERING OM BRUK AV KAMERA På det første møtet med nøkkelperson i Santo Domingo ble jeg anbefalt å ikke ta med meg fotoapparat. Grunnen til dette var at siden mange befinner seg ulovlig i landet kan et fotografi eventuelt kunne utnyttes av migrasjonsmyndighetene. Jeg valgte derfor ikke å ta med meg fotoapparatet under intervjuene og fotograferte heller ikke arbeidsinnvandrere mens jeg var på feltopphold i Den dominikanske republikk. 4. EKSISTERENDE KUNNSKAPSGRUNNLAG OG TEORI EKSISTERENDE KUNNSKAPSGRUNNLAG I dette kapittelet har jeg valgt å presentere to eksisterende kvantitative studier om det temaet jeg har valgt å studere. Begge er kvantitative undersøkelser vinklet mot i byggebransjen med et spesielt fokus på haitianske arbeidsimmigranter. Den første er et bestillingsoppdrag fra det dominikanske arbeidsdepartementet (OMLAND 2011). Den andre også bestillingsoppdrag, men denne gangen fra det amerikanske arbeidsdepartementet (Petrozziello 2012). HAITIANSK ARBEIDSINNVANDRERE OG ARBEIDSMARKEDET. Studie av bygningsarbeidere og arbeiderne som jobber med bananproduksjon (OMLAND, 2011). Undersøkelsen tar for seg flere aspekter ved blant annet tilpassingsmekanismer i migrasjonsmønstre og haitiansk innvandrerbefolkning i denne sektoren. En del av denne undersøkelsen bekrefter migrasjonsmønsteret som Rubén Silié avdekket i 2002 (Silié 2002:172). Undersøkelsen viser at det er i den første fasen av et byggeprosjekt, i det som i bransjen kalles grovarbeid, at det er flest haitianske arbeiderne. Det er denne delen av prosjektet som anses å være den tyngste (OMLAND 2011:71). Et annet interessant funn som også bekreftes av Silié funn er nettverkene som brukes for å finne jobb i det landet de har 20

immigrert. Undersøkelsen viser at haitianske arbeidsinnvandrere først finner jobbene via egen nettverk, deretter via mellommenn og så ved å oppsøke arbeidsgiver direkte på arbeidsplassen. Undersøkelsen viser også at flesteparten av de haitianske arbeidsinnvandrere jobber som ukvalifiserte arbeiderne for å dekke behovet for arbeidskraft til den tyngste delen av jobben. Dominikanske arbeiderne jobbet mest med tekniske eller mindre tunge oppgaver. Undersøkelsen viser også at haitianske arbeiderne utgjør flertallet av den totale arbeidsstyrken i byggebransjen, stikk i strid med arbeidslovens krav om en fordeling på 80 % dominikansk arbeidskraft og 20 % arbeidsimmigranter. Når det gjelder kontraktsform viser undersøkelsen at 83 % av arbeidskontraktene foregår som muntlig avtale mellom partnere. Slik muntlig avtale var også vanlig blant dominikanske arbeiderne, men de haitianske arbeiderne var overrepresentert. De fleste arbeiderne fikk lønnsutbetaling utbetalt kontant og enkelte i lukket konvolutt. Og dette gjaldt både for dominikanere og haitianske arbeiderne, men igjen er haitianske arbeiderne overrepresentert. (OMLAND 2011:83). En annet interessant funn i undersøkelsen var at haitianske arbeidere tjente nesten halvparten av det de dominikanske arbeiderne tjente, selv om de utførte de samme oppgavene. Den viser også at lønningene i byggebransjen ligger lavt i forhold til andre sektorer i den dominikanske økonomien. I gjennomsnitt tjener en vanlige arbeider i byggebransjen DOP $ 16.244 i måned og 15 % mindre enn det som er det som utgjør normale levekostnader i forhold til perioden undersøkelsen ble foretatt. Haitianske arbeiderne tjener DOP $ 9.961 i måned, det vil si rundt DOP $ 6.000 mindre enn dominikanere (OMLAND 2011:86) Når det gjelder arbeidsulykker og sykdom som er arbeidsrelatert så er haitianske arbeiderne overrepresentert i statistikken. I forhold til helsetilbud ved sykdom og arbeidsulykker er haitianske arbeiderne underrepresentert. (OMLAND 2011:90-91). Når det gjelder trygdeordninger var også haitianske arbeiderne underrepresentert i forhold til sine dominikanske arbeidskollegaer. Det som karakteriserte trygdeordninger var at disse var veldig begrenset til noen få, og det inkluderer både dominikanske og haitianske arbeidere. (OMLAND 2011:94). Når det gjelder offentlig kontroll av arbeidsforhold eller migrasjon, konkluderte i undersøkelsen med at disse kontrollene utføres veldig kjelden og at de er svært begrenset i omfang. Undersøkelsen viser at bedriftene ikke alltid følger registrene over sine ansatte. De fleste arbeidsgivere i byggebransjen sier at de aldri har blitt kontrollert av myndighetene om arbeidsforholdene eller migrasjon på arbeidsplassene deres. (OMLAND 2011:96). 21