Morten Fransrud & Stig Arne Graven



Like dokumenter
Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Veilednings- og vurderingskompetanse utfordringer og muligheter for trafikklæreren

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

GDE matrisen som ideal fordring

Den norske føreropplæringen. Rolf Robertsen

Sikkerhets kurs på bane i ny innpakning Nytt og bedre?

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

ÅRSPLAN, Trafikalt Grunnkurs ved Froland Ungdomsskole. Praktisk gjennomføring. Tim er 1 og 2. Tema Læreplanmål Hensikt / formål 1.

Trinn 1 Trafikalt grunnkurs

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn Inn- og utkjøring større veg

sikkerhetskurs i trafikk for klasse AM 147.

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Trinn 2 Grunnleggende kjøretøy- og kjørekompetanse:

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Infoskriv til nye elever

2.3 Trinnvurdering jf. 7-5

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

LÆREPLAN KLASSE M 147 Fastsatt av Vegdirektoratet

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Føreropplæringen fra

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

15 km/t 3,5 m 2 m 11,5 m 30 km/t 6,5 m 28 m 13,5 m 45 km/t 10 m 72 m 13,5 m. 15 km/t 3,5 m 2 m 5,5 m 30 km/t 6,5 m 7 m 13,5 m 45 km 10 m 18 m 28 m

Karsten Nikolaisen, Statens vegvesen, Region Nord

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Selvvurdering, selvinnsikt, førerdyktighet og risiko. Torbjørn Tronsmoen, Statens vegvesen, Region Øst

Undervisningsplaner mars Bente Nygren og Per Gunnar Veltun

AGENDA Velkommen med presentasjon av møtedeltagere Gjennomgang av del B kravspesifikasjon

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Kunnskap og trafikkforståelse

Førerkortklasse B og BE

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

April Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Læreplan klasse S juni Læreplan Førerkort klasse S

din kunnskapspartner

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A

Informasjonssamling: Revidert føreropplæring

Veiledende årsplan for valgfaget trafikk

LÆREPLAN KLASSE B OG BE

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

MAZ6_14R1_PSL_V2_#SF_NOR_NO_bp 16/01/ :50 M{ZD{ _14R1_MAZ6_8pp_V2.indd COV2 19/12/ :23:29

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4.

Eleven skal i tillegg til sikkerhetskurs på veg ha tilstrekkelig øving til å kunne kjøre i samsvar med hovedmålet.

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Innhald/Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

NORMALPLAN FOR FØREROPPLÆRING

Førerkortklasse A1 og A

Skolereglement og priser

Pedagogiske modeller

M{ZD{ _14R1_MAZ6_V10_COVERS.indd /07/ :05:18

Håndbok. Veiledning. Håndbok 254 Læreplan Førekortklasse T. Læreplan. Førerkortklasse T 12.04

Sikkerhetskurs i presis Kjøreteknikk

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

LÆREPLAN FOR TRAFIKALT GRUNNKURS MED LÆRERVEILEDNING

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Veiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009

Veiledende årsplan for valgfaget trafikk

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse AM147

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Førerkortklasse M 146

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Hva gjør denne dingsen da?

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker

Modulbasert opplæring

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

Normalplassering i sving Rapport fra samkjøringssamling Tore Johannessen, fagkonsulent

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

SYNLIGHET. Motorsykler er mindre synlige I trafikken sammenlignet med biler.

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Førevaluering av sykkelkampanjen

Syklister tar ansvar

F A G --- T R A F I K K T R I N N

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Praktiske erfaringer og nye utfordringer for trafikkskolene. Læreplan undervisningsplan krav til faglig leder. v/finn Kolstø, RBT a/s.

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Utvikling av yrkesidentitet

«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Transkript:

Morten Fransrud & Stig Arne Graven 21.10.2010 21.10.2010 1

TF kursrekke Fagdag FAG 21.10.2010 2

21.10.2010 3

Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre trinn 1.7 med godt utbytte for den enkelte elev. Etter endt kurs være i stand til å gi eleven et tydeligere bilde på hva bilkjøring er, ved å se sammenhengen mellom trinn 1.7, helheten i lærerplanen, GDE matrisen og elevens individuelle behov 21.10.2010 4

Organisering av dagen: Kartleggingsoppgaver Skolens praksis ved gjennomføringen av 1.7? Fakta om kjøring i mørket Analyse og anvendelse av oppgaver GDE matrisens betydning for undervisningsplanen. 1.7 sett i lys av læreplaner og regler Sammen planlegge helheten i 1.7 21.10.2010 5

Bruk 2 min for deg selv og noter de forventninger du har til denne dagen Mine forventninger til denne dagen er: Lysbruk ved møting, når sette på fjernlys? Hvordan nå frem til den enkelte elev med budskapet slik at det sitter? Få en bedre undervisningsplan? Lære av hvordan Stig Arne og Morten underviser Få påfyll, nye ideer, dele erfaringer. Få inspirasjon, nye tanker, få elevene inspirert ved aktiviteter Demonstrasjon gir 0 læring. Hvordan løfte demonstrasjonen opp i himmelen? 21.10.2010 6

Bruk 2 min med din sidemannen for å se om dere har de samme forventningene Våre forventninger til denne dagen er: 21.10.2010 7

Definer hvordan du opplever elevaktiviteten under 1.7 ved lav god høy Innledningen Kjøreturen Demonstrasjonen Refleksjonen 21.10.2010 8

Hvordan kan vi oppnå høy elevaktivitet under hele 1.7? Innledningen lav god høy Kjøreturen Demonstrasjonen Refleksjonen 21.10.2010 9

Gruppeoppgave: Beskriv hvordan din skole gjennomfører 1.7. Innledning: Beskriv kort hvordan du starter. Kjøretur: Beskriv kort de momenter som vektlegges. Demonstrasjon: Hva gjøres? 21.10.2010 10

1.7 Mørkekjøring Tema 1.7.a Ulykker og risiko ved kjøring i mørke Hovedmomenter Gåendes og bilførerens forståelse av siktstrekning Strekning, fart og tid Siktstrekning på fjern- og nærlys Klær og refleksutstyr Tema 1.7.b Lysbruk og atferd ellers i mørket Hovedmomenter Riktig bruk av lys og tilpassing av fart og plassering ved møting, innhenting og forbikjøring Riktig bruk av lys, tilpassing av fart og plassering og bruk av refleksutstyr ved nødstopp Riktig bruk av lys, tilpassing av fart og plassering ved parkering Risikofaktorer IDP Tema møting: Hva gjør du når du møter a. gående b. kjørende 21.10.2010 11

Når ble planene laget og av hvem? 21.10.2010 12

Du er på 1.7 og møter bil i en venstresving. Hvordan bruker du lysene? Hva vil du kommentere? Hva om din bil har adaptive lys? 21.10.2010 13

Hvordan har utviklingen av bil-lys vært siden 70 tallet? Bedre sikt betyr sikrere kjøring Bosch har utviklet en løsning som gjør at bilistene kan se bedre om natten: Det aktive infrarøde systemet Night Vision. To infrarøde stråler lyser fra bilens front med en rekkevidder som tilsvarer fjernlyset - uten å blende den møtende trafikken, da det infrarøde lyset er usynlig for menneskeøyet. Bilføreren har god sikt over veien foran inkl. andre kjøretøyer og hindringer langt fremme og kan derfor registrere farlige situasjoner tidligere og reagere raskere. Over 150 m - det infrarøde lyset rekker fire ganger så langt som nærlyset og gjør kjøringen i mørket betydelig tryggere. 21.10.2010 14

BMW Night Vision. BMW Night Vision gjør det sikrere å kjøre om natten. BMW Night Vision, som inngår i BMW ConnectedDrive, gjør det lettere å kjøre i mørket. Ved hjelp av BMW Night Vision varsles du om farer som befinner seg utenfor frontlyktenes rekkevidde. Det infrarøde kameraet bak grillen registrerer et område på 300 meter foran bilen. Kameraet registrerer fotgjengere og syklister og markerer dem på kontrolldisplayet. Ved hjelp av tre prosessorer beregnes bevegelsene til personene og kjørestrekningen til BMW 5-serie Sedan samtidig. Hvis det er fare for kollisjon, vises en advarsel. Et ikon på kontrolldisplayet eller Head-Up Displayet viser om personen oppholder seg midt i eller på venstre eller høyre side av veien. 21.10.2010 15

Hva skjer når teknologien overtar? 21.10.2010 16

Kapittel 8. Trafikalt grunnkurs 8-1. Generelt om trafikalt grunnkurs. Det skal være minimum 3 timer om kjøring i mørket. Minst 1 av timene skal være demonstrasjon på et uteområde med liten eller ingen trafikk, der både gåendes og kjørendes perspektiv kan erfares. Denne delen kan gjennomføres med inntil 6 elever per lærer. Minst 1 av de 3 timene skal være demonstrasjon i bil på veg i reelle trafikksituasjoner med elevene som passasjerer. Denne delen kan gjennomføres med inntil 2 elever i bilen. Resterende tid disponeres til forventninger, mål, oppsummering og refleksjon med medelever og lærere i klasserom. 21.10.2010 17

Hvor i kjøreprosessen er hovedfokuset ved 1.7? Sanse? Oppfatte? Avgjøre? Handle? 21.10.2010 18

Hva gjør vi under innledende teorien? Problem: for mørkt Løsning: gjøre det lysere Mot uoversiktlig kryss, tenker du skaff deg sikt eller senk fart? 21.10.2010 19

Hvordan kan man bruke 1.7 til å forsterke hele kjøreprosessen? Sanse? Oppfatte? Avgjøre? Handle? Tegn Fart Plassering 21.10.2010 20

Arbeidsoppgave: Eleven din har kjørt mye hjemme og har 4 kjøretimer på trinn 2. Han har liten forståelse for at det å se på girspaken er et problem. Hva kan du gjøre på 1.7 for anskueliggjøre problemet? 21.10.2010 21

En taktil tilnærming til temaet stopplengden 21.10.2010 22

Oppgaven gjelder forbikjøringen Hvordan kan du nå det 4. nivået i matrisen her? 21.10.2010 23

Oppgaven gjelder forbikjøringen Hvordan kan du nå det 4. nivået i matrisen her? Hvilke kunnskaper og ferdigheter må du ha for å løse oppgaven? 21.10.2010 24

Grunnkurs Grunnleggende kjøretøyog kjørekompetanse Trafikal trening Avsluttende opplæring Fører prøven 21.10.2010 25

Litt historikk Før 2005 var føreropplæringen systematisert i 3 nivåer som beskrev de ferdighetsområder bilførere måtte beherske: Et av de viktigste innspillene i utredningsarbeidet var fra det EU-støttede GADGET-prosjektet. I prosjektet presenteres det såkalte GDE-rammeverket (-matrisen) som deler inn føreropplæringen i 4 nivå. I den nye føreropplæringen forutsettes det at alle nivåene tas i betrakting i de 4 trinnene den norske opplæringen består av. Dette betinger samtidig at andre opplæringsmetoder må tas i bruk. Overordnet nivå: Generelle handlingstendenser og måter å se omverden på Strategiske (planlegging og strategier for kjøring Taktiske (trafikale ferdigheter) Operasjonelle (kjøretøybehandling) 21.10.2010 26

Hva skal den fylles med? Du skal fylle tønna. Hvilke hull vil du tette først? Holdning Ferdighet Motivasjon Kunnskap Trinn 4 Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 21.10.2010 27

Det som skal læres Kunnskaper og ferdigheter Risikoøkende faktorer Selvvurdering og selvinnsikt 4.Overordnet nivå Generelle handlingstendenser og måter å se omverden på Generell kunnskap om mennesket. Personlighet, livsstil, verdier, normer, alder og atferdstendenser. Informasjonsbearbeiding Spenningssøking og risikotaking Holdninger og motiv Selvhevdelse Gruppepress Rusmidler Livsmål og verdier Personlige vurderings-, reaksjons- og handlingstendenser/ mønster i ulike situasjoner. N I V Å 3.Strategiske Nivå Valg og forhold knyttet til reiser/turer 2.Taktiske nivå Valg og kjøremåter i trafikale situasjoner Reisemåte, reisetidspunkt og reisetid Hensikt og motiv for turen Nødvendighet Tretthet, rusmidler Gruppepress m.v. Generell regel- og trafikkunnskap Generelle trafikale ferdigheter Sikkerhetsmarginer Risiko i trafikken Tid og tidspunkt Tretthet Ruspåvirkning Personlige motiver Passasjerer Type tur Mangelfulle Trafikale kunnskaper og ferdigheter Regelbrudd Vanskelige kjøreforhold Risikoforståelse Egne evner til å lage og følge planer Personlige motiver og mål for kjøringen Regelkunnskap Kjørestil Selvstendighet Risiko- persepsjon og forståelse 1.Manøvrerings Nivå Manøvrering av kjøretøyet Grunnleggende tekniske ferdigheter Kjøretøykontroll og kunnskaper om kjøretøyets egenskaper og virkemåte, fysiske lover m.m. Mangelfulle kunnskaper og ferdigheter Liten grad av automatisering Kjøretøyegenskaper Friksjonsforhold m.m. Egne sterke og svake sider når det gjelder: Teknisk kjøreferdighet Kjøretøykunnskap og kontroll Fysiske lover o. l. 21.10.2010 28

Dette er våre opplevelser etter påhør ved mange skoler. Stikkord: 40-100 Bruk av lys Strølys Se langs høyre kant 1 til 2 billengder Ut bak parkert bil Sikt med og uten refleks Nødstans Andre momenter dere savner? 21.10.2010 29

Oppgaven gjelder forbikjøringen Hvordan kan du nå det 4. nivået i matrisen her? 21.10.2010 30

IDP Du kommer kjørende i mørket og møter en gående. Det er ingen bil i møte. Beskriv kort hva du gjør. Oppgave: Hva sier fagstoffet om møting i mørket? 21.10.2010 31

Tema kommunikasjon: Hvordan påvirker fjernlys kommunikasjonen? Bruker møtende bil blinklys? Hvor er den plassert? Hvilken fart har den? 21.10.2010 32

Dette er våre opplevelser etter påhør ved mange skoler. Stikkord: 40-100 Bruk av lys Strølys Se langs høyre kant 1 til 2 billengder Ut bak parkert bil Sikt med og uten refleks Nødstans Andre momenter dere savner? 21.10.2010 33

Tidspunkt for å sette på langlys igjen? Begrunnelse Eks. Fart er 80 km/t 2 billengder er ca 10 m Møtes i ca 44m/ sek = under ¼ sek Hva har eleven lært om reaksjonstid? 21.10.2010 34

Er det andre løsninger som kan gi større effekt? 21.10.2010 35

Ville mere lys reddet denne situasjonen? 21.10.2010 36

Hva forventer du av eleven din i denne situasjonen? Hvor god sikt har du? Hvor er nærmeste forsvinningspunkt? 21.10.2010 37

Hvor er forsvinningspunktet? 21.10.2010 38

Hvor god sikt har du? 21.10.2010 39

Hvor er nærmeste forsvinningspunkt? 21.10.2010 40

Hva må eleven beherske for å løse denne situasjonen? 21.10.2010 41

Hva nå? 21.10.2010 42

Hvor blir møtepunktet? 21.10.2010 43

Hvordan ser det ut ved møtepunktet? Påstand: Lav fart på møtende bil gir høy risiko Hvordan stemmer dette med demonstrasjonen? 21.10.2010 44

Dette opplever bilisten Hvordan opplever gående og syklende møtepunktet? 21.10.2010 45

21.10.2010 46

Hvordan stemmer dette med det 4. nivået i GDE matrisen? 21.10.2010 47

Det som skal læres Kunnskaper og ferdigheter Risikoøkende faktorer Selvvurdering og selvinnsikt 4.Overordnet nivå Generelle handlingstendenser og måter å se omverden på Generell kunnskap om mennesket. Personlighet, livsstil, verdier, normer, alder og atferdstendenser. Informasjonsbearbeiding Spenningssøking og risikotaking Holdninger og motiv Selvhevdelse Gruppepress Rusmidler Livsmål og verdier Personlige vurderings-, reaksjons- og handlingstendenser/ mønster i ulike situasjoner. N I V Å 3.Strategiske Nivå Valg og forhold knyttet til reiser/turer 2.Taktiske nivå Valg og kjøremåter i trafikale situasjoner Reisemåte, reisetidspunkt og reisetid Hensikt og motiv for turen Nødvendighet Tretthet, rusmidler Gruppepress m.v. Generell regel- og trafikkunnskap Generelle trafikale ferdigheter Sikkerhetsmarginer Risiko i trafikken Tid og tidspunkt Tretthet Ruspåvirkning Personlige motiver Passasjerer Type tur Mangelfulle Trafikale kunnskaper og ferdigheter Regelbrudd Vanskelige kjøreforhold Risikoforståelse Egne evner til å lage og følge planer Personlige motiver og mål for kjøringen Regelkunnskap Kjørestil Selvstendighet Risiko- persepsjon og forståelse 1.Manøvrerings Nivå Manøvrering av kjøretøyet Grunnleggende tekniske ferdigheter Kjøretøykontroll og kunnskaper om kjøretøyets egenskaper og virkemåte, fysiske lover m.m. Mangelfulle kunnskaper og ferdigheter Liten grad av automatisering Kjøretøyegenskaper Friksjonsforhold m.m. Egne sterke og svake sider når det gjelder: Teknisk kjøreferdighet Kjøretøykunnskap og kontroll Fysiske lover o. l. 21.10.2010 48

Hvordan vil du opptre her? 21.10.2010 49

Hvor holder du blikket i denne situasjonen? 21.10.2010 50

Hvilke forberedelser skal eleven gjøre før de møter på 1.7? 21.10.2010 51

Hvordan opplever elevene 1.7? Skrevet 5. november 2006-13:03 Mørkekjøring på trafikalt grunnkurs var svindyrt, samt kjedelig... Skrevet 13. november 2007-15:20 1 lærer i hver bil, med 2 elever hver. Da begynte vi med å kjøre ut i ingenmannsland, i skogen for å få se åssen vi skulle gjøre det med lys og sånn når vi f. eks kjørte forbi den andre bilen. Og så etterpå, så satt 1 elev foran og 1 bak, vi kjørte i...20-30 minutter en vei (tror jeg),eleven som satt foran sa "nå" når læreren skulle skifte mellom nærlys og fjernlys når vi f. eks møtte på biler osv. Og så bytta elevene plass på vei ned igjen, sånn at den andre gjorde det samme bare at andre veien. Så det er ikke noe spesielt dere gjør. Ikke sikkert dere gjør det samme der du skal gå, men jeg vil tror at det er noe ala dette +/- Ikke skyt meg om det ikke er sånn der dere er

Skrevet 23. november 2009-22:31 hvor mange dager skal man ha mørke kjøring?? og hvor mange timer..? og hva man skal? skal ha det over imårn så gleder meg litt Skrevet 23. november 2009-22:34 Kan skuffe deg med å si at det er ganske tørt. 1. Først en halv time teori om diverse regler 2. Litt kjøring og demonstrering av riktig lysbruk i mørket ved f.eks motorstop. Hvor synlig du blir osv med og uten refleks 3. Kjøring på landevei hvor du skal lære å bruke fultlys. Når du skal slå det av og på 4. Oppsumering. Det varer vel i ca 2 timer. Skrevet 23. november 2009-22:38 Da jeg hadde mørkekjøring, fyllte de en Opel Zafira med elever, og kjørte langs en løype. En kjørelærer førte bilen. Han betjente lysene, og viste oss hvor stor forskjell det er på fjernlys og nærlys i forskjellige tilfeller. Skrevet 23. november 2009-22:44 oj oj oj, jeg gleder meg ikke til mørke kjøringa, men at jeg starter med lappen..

Mål for mørkekjøring? 1.7 Mørkekjøring Eleven skal gjennom demonstrasjon ute og i bil forstå hvordan trafikkulykker i mørket kan unngås ved å a) oppleve og erfare årsaksforhold ved typiske ulykker som skjer i mørke og ha grunnlag for å vurdere risiko ved kjøring i mørket b) bli bevisst hva som er riktig lysbruk og atferd ellers ved kjøring, parkering og nødstopp i mørket Når ble riktig lysbruk definert og av hvem? 21.10.2010 54

Tema 1.7 Mørkekjøring Sanse - oppfatte Du er på mørkekjøring og møter tre biler. Temaet er se-teknikk, hvilke tips gir du eleven og hva sier boka om dette? Det er førerprøve kl 08.00 om morgenen i desember og eleven kjører mot en saktegående kø. Hva vil sensoren forvente av elevens observasjon? avgjøre handle Ta utgangspunkt i din erfaring med dine elevers fartsavpassing mot kryss. Er det forskjell på fartsavpassingen mot kryss med skilt 202 og kryss med høyreregel? Drøft dette. 21.10.2010 55

Ble noen av forventningene dine innfridd? Mine forventninger til denne dagen var: 21.10.2010 56

Mål: Gjennom forelesning, opplevelse og aktivitet videreutvikle egen kompetanse i å gjennomføre trinn 1.7 med godt utbytte for den enkelte elev. Etter endt kurs være i stand til å gi eleven et tydeligere bilde på hva bilkjøring er, ved å se sammenhengen mellom trinn 1.7, helheten i lærerplanen, GDE matrisen og elevens individuelle behov 21.10.2010 57

Takk for oss 21.10.2010 21.10.2010 58