Viktigheten av fysisk kapasitet i lagspill:

Viktigheten av fysisk kapasitet i lagspill: Krav til morgendagens utøvere Thomas Haugen Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Fysiske ferdigheter og suksess i lagspill Det er ingen direkte sammenheng mellom fysiske ferdigheter og prestasjon i lagspill Men: Tekniske ferdigheter og evnen til å foreta kloke valg blir dårligere jo mer slitne spillerne blir Anaerobe aksjoner (sprint, hopp, kast, etc.) inntreffer forut for de fleste scorede mål Scoringsfrekvensen øker som en funksjon av kampens varighet Flere skader inntreffer mot slutten av hver omgang Side 2 SÅ

Flere muligheter dersom fysiske ferdigheter er godt utviklet Man er i stand til å utføre mer arbeid på banen Side 3 Man er i stand til å utføre arbeid med høyere kvalitet (f.eks vinne dueller, skape/avverge målsjanser) Redusert relativ kamp-intensitet og dermed unngå negative følger assosiert med tretthet (tekniske ferdigheter, evnen til å foreta kloke valg, skader, etc.)

Fysiske testresultater for norske utøvere i fotball, håndball og ishockey Kilde: Olympiatoppens testdatabaser Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Aerobe krav i toppfotball 10-12 km pr. kamp tilbakelagt distance (for utespillere), hvorav ca. 90 % på lav intensitet Gj.snitt puls = 80-90% av HFmax Laktat: 3-9 mm, målt umiddelbart etter kampslutt Kun 1-2% av total tilbakelagt distanse er med ball Høy-intensiv løping i kamp har økt med 30% i Premier League de siste 7 sesongene Ingen sammenheng mellom løpsmengde og kamputfall i toppfotball Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

VO 2 max blant elitespillere i fotball Persentil 99 90 75 50 25 10 Menn 74 69 66 63 60 57 Kvinner 66 62 59 55 52 49 Persentiler for VO 2 max (ml min -1 kg -1 ) blant mannlige (n=598) og kvinnelige (n=152) elite spillere. Testene er utført på Olympiatoppen i Oslo i perioden 1989-2012. Spillerne representerte landslag (jr. og sr.) eller klubber i de to øverste divisjonene. Side 6

VO 2 max og spillernivå Menn Kvinner 70 65 VO 2 max (ml. kg -1. min -1 ) 65 60 55 50 Sr. landslag (n=52) Eliteserien (n=546) Adeccoligaen (n=156) 3.-5. division (n=439) Jr. landslag (n=118) Juniorer (n=234) VO 2 max (ml. kg -1. min -1 ) 60 55 50 45 40 Sr. landslag (n=76) Toppserien (n=53) 2. division (n=28) Juniorer (n=17) Jr. landslag (n=11) Side 7 Verdiene er gj.snitt ± SD

VO 2 max og posisjon på banen Menn Kvinner 70 65 VO 2 max (ml. kg -1. min -1 ) 65 60 55 50 Angrep (n=167) Forsvar (n=237) Midtbane (n=253) Keepere (n=59) VO 2 max (ml. kg -1. min -1 ) 60 55 50 45 Angrep (n=21) Forsvar (n=34) Midtbane (n=32) Keepere (n=11) Verdiene er gj.snitt ± SD

VO 2 max i forhold til tid på året M enn (landslag + de to øverste divisjonene) 70 VO 2 max (ml. kg -1. min -1 ) 65 60 55 Pre season (n=375) In season (n=104) Off season (n=172) Verdier er gj.snitt ± SD

VO 2 max trender over tid Menn Kvinner 70 65 VO 2 max (ml. kg -1. min -1 ) 68 66 64 62 VO 2 max (ml. kg -1. min -1 ) 60 55 60 50 1989-1994 (n=124) 1995-1999 (n=277) 2000-2005 (n=148) 2006-2012 (n=167) 1989-1994 (n=37) 1995-2001 (n=25) 2002-2007 (n=25)

Konklusjoner VO 2 max VO 2 max identifiserer forskjeller mellom spillere på ulik prestasjonsnivå i heterogene (f.eks. elite vs. non-elite), men ikke homogene grupper Små gruppevise snittforskjeller innenfor kategorier (spillernivå, posisjoner, sesongmessige variasjoner) Gruppe gj.snitt verdier på 60-65 ml min -1 kg -1 for menn og 52-57 ml min -1 kg -1 for kvinner er tilstrekkelig for å spille på høyt nivå Identisk banestørrelse og antall spillere hos menn og kvinner, men kvinner har i snitt 15% lavere aerob kapasitet. Kanskje VO 2 max er mer viktig i kvinnefotball? Ulemper: Upraktisk, tidkrevende, kostbart utstyr, krever erfarne testledere, laboratorie-basert (off-field), tvilsom relevans til intervallpreget arbeid

Yo-Yo testene 20+20m (løp fram og tilbake) med gradvis økende intensitet 4 versjoner: Yo-Yo IR1, Yo-Yo IR2, Yo-Yo IE1 & Yo-Yo IE2 Pause mellom hvert løp er 5 s for IE-testene og 10 s for IR testene Level 1 testene begynner på lavere fart og har mindre fartsøkninger enn level 2 testene. IE versjonene er mer aerobe enn IR, & level 2 testene er mer intensive enn level 1 Test score reporteres som 1) fullført nivå/level eller 2) fullført distanse oppgitt i antall meter IR1, IR2 and IE2 mest brukt i elite fotball

Yo-Yo IE2 i forhold til spillernivå Yo-Yo IE2 blant mannlige spillere Yo-Yo IE2 blant kvinnelige spillere 2500 Distanse (m) 3000 2500 2000 1500 Premier League (n=56) Championship (n=61) League One (n=32) Engelsk og dansk elite (n=46) Engelsk U19 elite (n=15) Engelsk U16 elite (n=32) Portugisisk beste div. (n=18) Non-elite (n=15) Amatører (n=24) Distanse (m) Landslag & CL-spillere (n=92) Verdier er gj.snitt ± SD 2000 1500 1000 500 Dansk elite div. (n=46) Landslag U20 (n=42) Dansk 2. div. (n=19)

Yo-Yo IR1 i forhold til spillernivå Verdier er gj.snitt ± SD

Yo-Yo IR2 i forhold til spillernivå Verdiene er gj.snitt ± SD

Yo-Yo i forhold til posisjon på banen Yo-Yo IR2 blant mannlige skandinaviske elitespillere Yo-Yo IE2 blant kvinnelige skandinaviske elitespillere 3000 1000 Distanse (m) 800 Distanse (m) 2000 1000 600 0 Keepere (n=6) Midtforsvar (n=21) Backer (n=20) Sentral midtbane (n=22) Flanke midtbane (n=26) Angrep (n=24) Midtforsvar (n=21) Backer (n=15) Sentral midtbane (n=21) Midtbane flanke (n=21) Angrep (n=16) Verdier er gj.snitt ± SD

Yo-Yo i ulike deler av sesongen Yo-Yo IE 2 blant mannlige Portugisiske elitespillere (n=18) 3000 Yo-Yo IR2 blant menn i eliteserien på Færøyene (n=172) 1400 Distanse (m) 2500 2000 1500 Distance (m) 1200 1000 800 1000 Oppstart pre-season Sesongstart Sesongslutt 600 Start pre-season Season start Mid-season End of season Verdier er gj.snitt ± SD

Konklusjoner Yo-Yo testing Minimumskrav (gruppe gj.snitt) for å spille på elitenivå: Menn Kvinner Yo-Yo IE2 2200-2400 m 1500-1700 m Yo-Yo IR1 2000-2200 m Trenger mer data Yo-Yo IR2 900-1000 m Ikke anbefalt

Anaerobe krav i toppfotball Side 19 Gj.snitt toppfart blant mannlige spillere målt under kamper er 31-32 km/t Spillere gjennomfører i snitt ca. ~1 sprint/akselerasjon per minutt per kamp Hver sprint varer 2-4 s (~90% av alle sprintløp <20 m) ~70% av alle sprintløp initieres mens man allerede er i fart. Dette forsterker viktigheten av høy toppfart. En lineær sprint inntreffer forut for 45% av alle mål hos målscorer, vanligvis uten ball Headinger og løp med retningsforandringer inntreffer forut for 16 og 6 % av alle mål Lineær sprint er også mest vanlige aksjon forut for mål blant assisterende målscorere

«Mind the gap» Hurtighet er viktig, selv små forskjeller kan være betydningsfulle. Evnen til å skape eller tette ei luke på 50 cm kan avgjøre kamputfallet.

Hurtighet blant elitespillere PCTL 10m (s) Menn (n=628) 20m (s) 30m (s) 40m (s) TF (m. s -1 ) 10m (s) Kvinner (n=165) 20m (s) 30m (s) 40m (s) TF (m. s -1 ) 99 1.40 2.58 3.65 4.69 9.71 1.55 2.86 4.10 5.30 8.55 95 1.42 2.61 3.70 4.77 9.43 1.57 2.90 4.13 5.34 8.33 90 1.44 2.64 3.75 4.84 9.30 1.59 2.93 4.15 5.41 8.20 75 1.48 2.70 3.82 4.92 9.10 1.64 3.00 4.29 5.54 7.94 50 1.52 2.76 3.91 5.04 8.81 1.69 3.08 4.37 5.69 7.65 25 1.56 2.83 4.00 5.17 8.55 1.72 3.16 4.53 5.86 7.40 10 1.60 2.89 4.08 5.26 8.36 1.79 3.23 4.64 6.02 7.19 Persentiler (PCTL) for sprint prestasjon blant mannlige og kvinnelige elitespillere. 34 Testene er gjennomført på Olympiatoppen i Oslo i perioden 1995-2010. Inkluderte spillere spiller/spilte i de to øverste divisjonene i Norge og/eller på landslag og utenlandske klubber. Ei tråkkmatte plassert under startstreken igangsatte tiden. TF = toppfart

Raskeste vs. tregeste spillere på 20 m sprint 3 m Menn (n=628) 1 st PCTL 50 th PCTL 99 th PCTL 3.5 m Kvinner (n=165) 1 st PCTL 50 th PCTL 99 th PCTL 3.2 3.1 3.0 2.9 2.8 2.7 2.6 2.5 Tid 20 m (s)

Akselerasjon (0-20 m) som funksjon av spillernivå Menn Kvinner Nat. team (n=85) Nat. team (n=49) 1st div. (n=315) 1st div. (n=47) 2nd div. (n=158) 2nd div. (n=29) 3-5th div. n=175) 3.4 3.3 3.2 3.1 3.0 2.9 2.8 2.7 2.6 Tid 20 m (s)

Toppfart som funksjon av spillernivå Men Women 9.5 8.5 Peak velocity (m. s -1 ) 9.0 8.5 Peak velocity (m. s -1 ) 8.0 7.5 8.0 7.0 National team (n=49) 1st division (n=315) 2nd division (n=158) 3rd-5th division (n=175) National team (n=85) 1st division (n=47) 2nd division (n=29)

Hurtighet og sesongvariasjoner Pre-season In-season Off-season 3.4 3.3 3.2 3.1 3.0 2.9 2.8 2.7 2.6 Tid 20 m (s)

Hurtighet over tid Kvinner Menn 1995-1999 2000-2005 2006-2010 3.4 3.3 3.2 3.1 3.0 2.9 2.8 2.7 2.6 Time 20 m (s)

Forholdet mellom akselerasjon og toppfart Konklusjon: Er du rask på 20 m, er du også rask på 40 m.

Krav til vertikal hopphøyde i fotball Et vertikalt hopp (heading) er nest mest vanlige aksjon forut for mål (16%) Svikthopp (CMJ uten armsving) høyde (gruppe gj.snitt) i størrelsesorden 37-42 og 26-33 cm er rapportert hos henholdsvis mannlige og kvinnelige elitespillere

Forholdet mellom sprint og spenst R 2 = 0.41, n= 634 Data samlet inn på Olympiatoppen i Oslo i perioden 1995-2010 33

Svikthopp (CMJ) i forhold til spillernivå 45 CMJ hopphøyde (cm) 40 35 Landslag (n=21) Eliteserien (n=244) 2. divisjon (n=90) 3.-5. divisjon (n=93)

Ishockey Hele GET-ligaen (200 spillere) har testet Ironman årlig siden 2006 Sprint, spenst, 3000m, knebøy, benkpress, brutalbenk, chins og kassehopp Poengtabell Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Utvikling over tid 2006 2010 2014 40-m 5.28 5.28 5.21 CMJ 39.9 38.7 40.1 3000-m 12:02 12:02 11:45 Knebøy 143 145 154 Benkpress 104 106 108 Brutalbenk 17 17 21 Chins 10 10 13.5 Kassehopp 83 89 92 Sum poeng 2900 3300 3500 Side 32

Fysisk kapasitet og posisjon på banen Keeper Back Forward 40-m 5.40 5.27 5.24 CMJ 38 40 39.5 3000-m 12:03 11:49 11:39 Knebøy 146 152 154 Benkpress 99 108 108 Brutalbenk 19 20 21 Chins 12 12 13 Kassehopp 87 89 92 Sum poeng 3820 4130 4250 Side 33

Fysisk kapasitet og alder U20 20-25 år 25-30 år 30+ 2006 3700 3000 2700 2250 2010 3500 3400 3000 2800 2014 3500 3700 3700 3050 Side 34

Fysisk kapasitet og antall spilte kamper Ingen 1-15 16-30 31-40 >40 40-m 5.36 5.31 5.26 5.25 5.26 CMJ 36.8 38.8 39.4 39.8 40.0 3000-m 11:55 11:54 11:46 11:45 11:45 Knebøy 138 143 150 152 156 Benkpress 97 101 106 107 109 Brutalbenk 21 19 20 20 21 Chins 14 12 12 12 12 Kassehopp 91 89 89 90 90 Sum poeng 3910 3930 4120 4140 4210 Side 35

Fysisk kapasitet og plassering i NM Ikke play off Play off NM finalist 2008 4000 4200 3950 2009 4300 4120 4080 2010 3910 4015 4015 2011 3900 3960 4000 2012 4080 4250 4230 2013 4200 4380 4400 2014 4040 4360 4470 Side 36

Klubb vs. landslag Klubbspillere Landslagsspillere 40-m 5.27 5.24 CMJ 39.6 41.2 3000-m 11:47 11:40 Knebøy 151 168 Benkpress 106 112 Brutalbenk 20 20 Chins 12 13 Kassehopp 89 91 Sum poeng 4120 4370 Side 37

Fysisk kapasitet og +/- statistikk -5-4 til +4 5 40-m 5.27 5.28 5.24 CMJ 39.2 39.4 40.5 3000-m 11:45 11:47 11:48 Knebøy 152 149 156 Benkpress 107 105 110 Brutalbenk 20 20 20 Chins 12 12 12 Kassehopp 89 90 89 Sum poeng 4120 4080 4200 Side 38

Håndball Hele eliteserien for menn (ca. 200 spillere) testet Ironman i 2011 og 2012: Ballhastighet, sprint, spenst, 3000m, knebøy, benkpress. Damelandslaget tester jevnlig på OLT (annerledes testbatteri)

Ballhastighet (grunnskudd, km/t) Menn landslag Menn eliteserie Kvinner landslag Back 100 93 88 Strek 93 93 80 Ving 96 85 80 Keeper 91 84 81 NB: 10 av de 11 beste målingene på grunnskudd for menn (ca. 200 totalt) ble utført av bakspillere på landslaget Side 40

Hurtighet (20-m) i håndball Menn landslag Menn eliteserie Kvinner landslag Back 2.80 2.85 3.02 Strek 2.86 2.89 3.07 Ving 2.77 2.79 2.89 Keeper 2.90 2.96 3.01 Kantspillere er klart raskest Side 41

Utholdenhet i håndball 3000 m Menn landslag Menn eliteserie Back 11:33 12:09 Strek 12:12 12:22 Ving 11:25 11.41 Keeper 11:46 12:38 VO 2 max damelandslaget Back 53 ml Strek Ving 51 ml 54 ml Side 42 Keeper 50 ml

1RM knebøy i håndball Menn landslag Menn eliteserie Back 136 128 Strek 143 128 Ving 121 124 Keeper 116 138 Side 43

1RM benkpress i håndball Menn landslag Menn eliteserie Kvinner landslag Back 100 103 62 Strek 110 106 74 Ving 99 99 62 Keeper 98 103 57 Strekspillere er klart sterkest Side 44

Oppsummering Fysisk kapasitet i lagidretter Aerob kapasitet må være på et visst minimum Visse anaerobe, grenspesifikke ferdigheter bør være velutviklet (ekstremferdigheter) Fotball: løpshurtighet Ishockey: generell fitness Håndball: kasthastighet, ulike krav til ulike posisjoner Side 45