BRUK AV SKUDDPREMIE PÅ SMÅ ROVVILT 1. Innledning Etter flere år med lave hønsefuglbestander har det kommet mange henvendelser om innføring av skuddpremie på små rovvilt. Ryper og skogsfugl har mange naturlige fiender og egg, kyllinger og voksne ryper står på matseddelen til rovdyr så som rødrev, røyskatt, kongeørn, jaktfalk, kråkefugl og mink. Styret i Finnmarkseiendommen Finnmàrkkuopmodat (FeFo) etterlyste på styremøte i november 2012 en utredning om muligheter for å innføre skuddpremier på små rovvilt for potensielt å kunne øke overlevelse og produksjon hos hønsefugl på Finnmarkseiendommen. Det finnes ulike stimuleringstiltak for uttak av små rovvilt som ledd i å øke overlevelse og produksjon hos hønsefugl. Stimuleringstiltak kan være ulike former for godtgjørelse av felt vilt eller engasjering av personell til jakt på ønskede arter. Skuddpremie defineres som ett tiltak som stimulerer til økt jakt og fangst slik at bestanden av en viltart som volder skade blir redusert. FeFo har i sin strategiske plan vedtatt å stimulere til og legge til rette for bærekraftig utmarkshøsting. Det vektlegges også at forvaltning av utmarksressursene skal skje gjennom kunnskapsbasert utmarkshøsting. Direktøren vil søke å belyse spørsmålene om hvorvidt FeFo har hjemmel til å innføre skuddpremier, hvor hensiktsmessig en slik ordning eventuelt vil være og om det eventuelt finnes alternative tiltak som er mer hensiktsmessige å gjennomføre. 2. Bakgrunn Rundt 1900 var det skuddpremie på alt som het smårovvilt i Norge. Dette førte til formidable skuddpremieutbetalinger og historisk store småviltbestander. Småviltbestandene gikk imidlertid tilbake, mest sannsynlig som følge av sykdom. Intens predatorbekjempelse på enkeltarter ga også gode livsvilkår for andre arter som kråkefugl, og man ble etter hvert klar over at enkeltarter i et økosystem påvirker hverandre på en mye mer komplisert måte enn man trodde på begynnelsen av 1900-tallet. I dag er synet på bruk av skuddpremier i viltforvaltningen mer balansert, og det gis klare føringer på når ett slikt tiltak kan tillates brukt. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i brev til NOAH- for dyrs rettigheter uttalt følgende om bruk av skuddpremier; I henhold til lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 51 kan skuddpremie bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Skuddpremie er ment å skulle stimulere til økt jakt og fangst slik at bestanden av en viltart som volder skade blir redusert. Med skade menes skade av et visst økonomisk omfang, og hovedsakelig skade på næring. Det kreves dokumentasjon om at arten volder vesentlig økonomisk skade på Side 1 av 6
eiendom eller næringsinteresser. Dette kan for eksempel være en rovviltart som gjør skade av vesentlig betydning på bufe og tamrein. DN ønsker også å tilføye at et argument som økonomisk potensiale for rettighetshaverne i utleie av småviltjakt ikke vil være tilstrekkelig for å fastsette en skuddpremieordning. Det må derfor utvises forsiktighet med å godkjenne ordninger hvor det bare er snakk om vanlig predasjon, for eksempel skade påført vilt av kråke og mink. I tillegg til skade av økonomisk art vil bestandsforhold for vedkommende viltart være sentral i vurderingen av om det skal fastsettes en skuddpremie. Det skal ikke stimuleres til å redusere en bestand under et nivå som vil være naturlig for arten i sitt leveområde. DN vil presisere at det ikke bør innføres skuddpremie kun ut fra bestandsforhold. Enkelte steder har viltarters tilgang på menneskeskapt avfall ført til økning av bestandene. Dette gjelder spesielt avfall på fyllinger som kan fungere som foringsplasser for en del rovviltarter, og som kan føre til at bestandsnivået blir større enn det ellers ville ha vært. Eier, bruker eller rettighetshaver bør i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader, eller redusere predasjon før det blir innført skuddpremie. Selv om lovverket er restriktivt i forhold til bruk av skuddpremier, har det i nyere tid blitt foretatt mange eksperimenter hvor man ser på betydningen av å fjerne predatorer. Resultatene viser ofte at gjennom omfattende reduksjon av smårovvilt, år etter år, foretatt på våren og på flere arter samtidig, får man økt overlevelse av egg, kyllinger og voksne individ. Det kreves imidlertid stor innsats og gir best resultat i geografisk avgrensa områder som for eksempel på øyer. En undersøkelse er gjort i Storelvdal, Hedmark fra år 2000 og fram til 2005. På et jaktområde på 220 km 2 klarte man å øke tettheten av lirype sammenlignet med omkringliggende områder ved intensiv jakt og fangst av rødrev, mår, røyskatt, kråke og ravn. Arbeidsinnsatsen som ble lagt ned her var fra et halvt til et årsverk per år. Den økte tettheten av rype førte til at jegerne i gjennomsnitt skjøt om lag en halv rype ekstra per dag. På Varangerhalvøya har prosjekt fjellrev pågått siden 2004. Her har man prøvd å gi fjellreven bedre levekår ved å drive intensiv jakt på rødrev (tabell 1). Dette har vært drevet dels gjennom høye godtgjørelser (Universitetet i Tromsø kjøper reveskrotten) og dels gjennom ekstraordinært uttak fra Fjelltjenesten/SNO ved bruk av snøskuter. Tabell 1:Uttak av rødrev i forbindelse med prosjekt fjellrev : År SNO Ordinær jakt (skuddpremie) 2005 49 118 167 2006 50 109 159 2007 25 135 160 2008 58 111 169 2009 24 128 152 2010 21 120 141 2011 28 250 278 2012 120 392 512 Totalt 1738 Totalt antall rødrev felt Side 2 av 6
Ryper pr. km2 Framlagt på møte 21.02.2013 Fjelltjenesten oppga i 2006 å ha brukt 550 000,- NOK på sitt ekstraordinære uttak i kombinasjon med tilsyn av fotobokser etc. De årlige utgiftene for SNO de senere årene har vært på ca 300 000 NOK årlig. Dette utgjør en kostnad på 2,4 millioner kroner. Skrottpremien for ordinært uttak av rødrøv var fram til 2011 på 750,- NOK pr. rødrev, mens de to siste år har skuddpremien vært på 1000,- NOK. Dette utgjør en skrottpremie utbetaling på om lag 1,2 millioner kroner i en 7- års periode. Resultatet er en totalkostnad på om lag 3,6 millioner kroner for uttak av rødrev på Varangerhalvøya de siste 7 år. Om denne utskytinga av rødrev har hatt noen effekt på produksjonen av annet småvilt, er usikker. FeFos egne takseringsresultater viser ingen merkbar økning i tetthet av lirype på Varangerhalvøya (Figur 1). Det er usikkert om utskyting av rødrev har vært stor nok, eller om andre små predatorer har overtatt predasjonen og fått gunstigere levekår grunnet desimering av rødrev bestanden. Det er også usikkert i hvilken grad dette omfattende uttaket har redusert rødrevbestanden. 30 25 20 15 10 5 0 Lirypetetthet 2009-2012 2009 2010 2011 2012 Varanger Hasvik Jotka/stilla Kjæs Leirpollen Finnmark Figur 1: Takseringsresultater i Finnmark 2009-2012. 3. Vurdering Eksemplene over viser at det er mulig å redusere antall små rovvilt og at det er mulig å få økte småviltpopulasjoner som følge av dette, men samtidig at det medfører stor usikkerhet og at det vil kreve svært store ressurser. Det kan være verdt å merke seg at i områder med vellykket rovviltuttak vil en av konsekvensene være at alle brukere av naturen sjelden opplever å se rev og røyskatt eller sportegn etter disse og andre små predatorer. Å innføre hensiktsmessige stimuleringstiltak for uttak av små rovvilt på hele Finnmarkseiendommen vil være nesten umulig å gjennomføre rent praktisk, som følge av arealstørrelsen. Dersom uttak av små rovvilt skal ha effekt på bestanden av hønsefugl, må det skje i stort omfang, og dette vil bli svært kostnadskrevende. FeFo ser det som lite hensiktsmessig å bruke store ressurser på slike tiltak. Dersom man bruker innsatsen fra Hedmark som eksempel vil dette utløse anslagsvis mellom 100 og 200 årsverk til jakt på små rovvilt for at småviltjegerne skal kunne høste noe mer rype. Direktøren ser det som svært lite Side 3 av 6
hensiktsmessig. Selv om uttak av små rovvilt gjennomføres i stor skala på Finnmarkseiendommen, er det usikkert hvilken effekt det vil kunne få for hønsefuglbestanden på sikt. Med kollaps av smågnagerbestand og lav rypebestand siste år, vil det være lite biomasse i naturen å livnære seg på for små rovvilt som røyskatt og rev i tiden framover. Dette alene vil etter all sannsynlighet føre til en mer effektiv reduksjon i disse bestandene enn jakt og fangst fra mennesker. Det er også viktig å merke seg at predasjon kun er en av mange faktorer som påvirker produksjon av hønsefugl. I henhold til lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) 51 kan skuddpremie bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Skuddpremie er ment å skulle stimulere til økt jakt og fangst slik at bestanden av en viltart som volder skade blir redusert. Med skade menes skade av et visst økonomisk omfang, og hovedsakelig skade på næring. Det kreves dokumentasjon om at arten volder vesentlig økonomisk skade på eiendom eller næringsinteresser. Dette kan for eksempel være en rovviltart som gjør skade av vesentlig betydning på bufe og tamrein. Direktorat for Naturforvaltning (DN) åpner i brev av 17.01.01. for at Fylkesmenn (nå: fylkeskommunene) kan gi kommunene fullmakt til å fastsette skuddpremie. DN presiserer i brevet at det ikke kan fastsettes skuddpremieordning for felling av skadegjørende vilt utenom ordinær jakttid. Videre vil ikke argument som økonomisk potensiale for rettighetshavere i utleie av småviltjakt være tilstrekkelig for å fastsette en skuddpremieordning. Finnmarkslovens 21 viser til at FeFo skal holde seg innenfor rammene av viltlovens bestemmelser angående forvaltning av de fornybare ressurser. 51 skuddpremier gjelder viltarter som gjør skade, hovedsakelig på næring. Direktøren vurderer at innføring av skuddpremier vil være i strid med viltloven, og dermed også i strid med Finnmarkslovens 21. FeFo har således ikke myndighet til å fastsette skuddpremie på små rovvilt som rødrev. Det er Finnmark fylkeskommune som kan gi den enkelte kommune fullmakt til å fastsette skuddpremier i fylket. Det er eventuelt kommunene som kan betale ut skuddpremie for rev og annet rovvilt. Direktøren ser på bakgrunn av dette ingen anledning til å utrede videre rundt en skuddpremieordning der FeFo betaler ut skuddpremier til jegere. Dersom det skal være aktuelt å bidra med større beløp som virkemiddel for å høste mer smårovvilt som rødrev, kan dette gjøres gjennom å betale ut midler til den enkelte kommune, som så betaler ut skuddpremie. Alternativt kan FeFo kjøpe rovvilt av jegere, eller ansette profesjonelle jegere til å drive uttak av rovvilt. Universitetet i Tromsø (UiT) har kjøpt rødrevskrotter til bruk i forskningen i forbindelse med rødrev-uttak i prosjekt fjellrev på Varangerhalvøya. Etter syv år med skrottpremier har nå DN som finansiør signalisert at man ønsker å evaluere prosjektet før det tas stilling til eventuelt videre finansiering av dette prosjektet. Det er usikkert om FeFo i det hele tatt har hjemmel til det samme som UiT har gjort da nytteverdien av skrottkjøp ikke kan dokumenteres. Ansettelse av profesjonelle jegere for jakt på smårovvilt ser direktøren på som uaktuelt av økonomiske grunner. Det er gode bestander av rødrev og kråkefugl i Finnmark, og spesielt rødreven er en effektiv predator i fjellet. Direktøren er positiv til å gjennomføre tiltak som kan øke uttak og redusere bestanden av små rovvilt. Forsøpling i fjellet og slaktavfall av elg og rein tiltrekker seg rovvilt Side 4 av 6
og gir de gunstigere betingelser for å etablere seg i fjellområder. Tiltak for å minske slakteavfall vil være et tiltak som kan bidra til å redusere store rovviltbestander. Jakt på rovvilt er en relativt ukjent jaktform for mange. Å stimulere til jakt på små rovvilt kan være en fin måte å inspirere og rekruttere unge til jakt og fangst. FeFo har tidligere gitt støtte til kurs i jakt og fangst på ulike arter rovvilt. Gjennom grønne midler kan FeFo synliggjøre at man er positive til å støtte tiltak som bygging av fangstinnrettninger og gi økonomisk støtte til arrangement som jaktkurs, for å fremme kunnskap om rovviltjakt og øke rekruttering av jegere på Finnmarkseiendommen. Fangstrapporter viser at uttak av rovvilt er kunstig lave på Finnmarkseiendommen. Kun 10% fangst blir rapportert til FeFo i forhold til Statistisk sentralbyrå sine tall. For å forbedre dette er rovviltlotteriet igangsatt. Fra uke 3 t.o.m. uke 15 deler FeFo ukentlig ut en flott gevinst til jeger som har fangstrapportert og sendt inn bilde og stedsangivelse av felt rovvilt. Hovedmål med lotteriet er å øke fangstrapportering på små rovvilt og rekruttere nye jegere. 4. Konklusjon begrunnelse Direktøren kan ikke se at FeFo har hjemmel til selv å innføre skuddpremier på Finnmarkseiendommen. Det finnes anledning til å omgå en ren skuddpremieordning, men direktøren har vanskeligheter med å se at ressursbruk på slike tiltak vil være i tråd med strategisk plan som omhandler bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning og styrets ønske om økonomisk rasjonelle regimer for forvaltning av småviltet. Eventuelle tiltak vil være kontroversielle, de vil måtte være svært omfattende for å være hensiktsmessige og de vil være ekstremt kostbare sett i sammenheng med dagens omsetning på småviltproduktet. Direktøren påpeker også at en markant økning i hønsefuglbestander som følge av stort rovviltuttak, i liten grad er vitenskapelig dokumentert. Direktøren mener likevel det er viktig å sette fokus på og legge til rette for uttak av små rovvilt, men uten å benytte seg av skuddpremier. Gjennom stimuleringstiltak som å øke kunnskap og jaktinteresse for rovvilt, samt ved økonomisk støtte til viltstellstiltak, vil FeFo kunne bidra til økt jaktinteresse på små rovvilt. FeFo vil også vurdere tiltak for å redusere menneskelig avfall i utmark, som håndtering av slakteavfall fra elg. Side 5 av 6
Direktørens innstilling FeFo vil ikke etablere skuddpremieordninger eller gi støtte til tiltak som er av en skuddpremiemessig karakter på Finnmarkseiendommen. FeFo vil stimulere til jakt på små rovvilt gjennom å støtte tiltak som øker kunnskapen om rovviltjakt og tiltak som kan rekruttere ungdom. Støtte gis gjennom Grønne midler og vil kunne støtte søknader fra lag og foreninger om viltstelltiltak som jaktkurs og bygging av fangstinnrettninger. FeFo vil bevisstgjøre brukere og bidra til tiltak som reduserer menneskeinnført avfall og slakterester av elg og rein i utmarka. Styrets vedtak: Side 6 av 6