Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Like dokumenter
Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Håndtering av smolt. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Pumping og håndtering av laks: faktorer som påvirker overlevelse, velferd og kvalitet

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Trenging og pumping av levende og sløyd fisk. Åsa Maria Espmark Nofima Marin

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Pumping og håndtering av smolt

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Registreringer fra industri. Forekomst av mørke flekker i laksefilet

Fangst og levendelagring av hyse

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Fiskevelferd og slakteprosessen

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Ny håndbok: Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd

Avlíving av laksi ávirkan á góðskuna

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Moderne slakting av laks. - hele næringens forskningsfond. Prosjekteier: FHF, Prosjektleder: FHL. Foto: Per Eide Eksportutvalget for Fisk

Status og utfordringer rognkjeks

Oppsummering Workshop 15 Nov 2016 DATO

Bedøvelse av laksefisk Status og erfaringer

Automatisk Kvalitetssortering

Stress og sedasjon ved avlusning med IMM

Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk. Onsdag 9. desember 2009

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Teknologi for skånsom trenging / utblødning og kjøling

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Beste praksis, hva er det?

Sølvtrans. Passion for live fish handling

Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Primære Responser kortisol

Vintersår hos Atlantisk laks

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Kvalitetsdifferensiering laks Prosjektaktiviteter

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

Sedasjon med Aqui-S før avlusning med varmt vann. Resultater fra forsøk ved SINTEF Fiskeri og Havbruk 2012

CUSTUS YRS. - Et verktøy for å kontrollere smittepress i vann. Lofotseminaret Cyril Frantzen

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Fiskevelferd og etikk

Tokt mars 2012, S/B Harhaug (AP 2+3)

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

Dokumentasjon av metode for retningsorientering av laksefisk før slaktebedøving

Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

Workshop juni 2011 Fangstbasert Akvakultur

Mucosal Mapping. Prosjekteier: Steinsvik Group. Distribusjon: begrenset. Status: Konfidensiell

MØRKE FLEKKER I LAKSEFILET

Bransjeveileder lakselus

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Nutaaq -torsk GRØNLANDSKE SPESIALITETER. og mer smakfull! ... ferskere, hvitere

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?

Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Hvilke velferdsindikatorer skal brukes i ulike anleggskonsepter for lakseoppdrett? Tekmar 2017, Trondheim v. Kristoffer Vale Nielsen / Chris Noble

Protokoll for bruk av rognkjeks

Forlengelse av prerigortid for laks ved superkjøling

Transkript:

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Pumpeprosjekter fra FHF 1. «Pumping av levende og sløyd fisk» (Forprosjekt #900012) Åsa Maria Espmark, Kjell Midling, Leif Akse 2. «Pumping av torsk og laks, faktorer som påvirker velferd og kvalitet» (FHF #900304) (2009 2011) Nofima rapport nr 6/2012 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark, Odd-Børre Humborstad, Kjell Midling 3. «Pumping og håndtering av smolt# (FHF #900660) (2011-2014) Nofima rapport nr 6/2015 Prosjektgruppe: Åsa Maria Espmark, Jelena Kolarevic, Øyvind Aas-Hansen og Jonatan Nilsson Prosjektene har vært koordinert fra FHF av Kristian Prytz

Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Kontrollerte forsøk isolerte pumpefaktorer 3. Pumping i praksis 4. Effekter av pumping sammenlignet med annen håndtering?

Bakgrunn 1. Pumping av storfisk: aktuelle forskingsområder definert fra forprosjektet (work-shops) Vakuumpumpe/mammutpumpe (trykk, løftehøyde) Pumpeskader (fra ventiler, bend, slag) Trenging og pumping Pumping og rigor Etc 2. Pumping av smolt Tapsproblematikk «Røff behandling av sensitiv smolt kan føre til mindre robust fisk som er lite motstandsdyktig ovenfor infeksjoner og sykdom»

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 1. Pumpehøyde (stor laks) Pumpeeffekt, men ingen høydeeffekt Ingen skader

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 2. Pumpehøyde og pumpehastighet (smolt) Hastighet (m/s) Høyde (cm) S1H1 0,9 169 S2H1 1,4 169 S2H2 1,4 487 S3H1 2,2 169

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 3. Gjentatt pumping (stor laks)

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 4. Vakuum (stor laks) del 1: Pumping av avlivet laks For å undersøke hvilke under- (vakuum) og overtrykk laks blir utsatt for gjennom en pumpesekvens ble det montert trykkmålere inne i død laks. I tillegg for å kunne si noe om støt eller slag ble det samtidig montert inn akselerometer

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 4. Vakuum (stor laks) del 2: Pumping av avlivet laks 5 pumpesekvenser Ca 20 sek i vakuum Oppholdstid i tank ca 20 sek Trykkside til slakteri ca 120 sek Hver pumpesekvens underkant av 3 minutter Maks vakuum 0,3 0,4 bar Trykk 1,7 1,9 bar Rød: trykkmåler Blå: akselerometer

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 4. Vakuum (stor laks) del 2: Vakuumeksponering av bedøvd laks Undersøke effekt av ulike doser (intensitet x varighet) Fisk bedøvd (n=10 per dose) og utsatt for : 0,3 bar i ½ og 1 minutt = worst cases 0,5 bar i ½ og 1 minutt = medium/normal 0,7 bar i ½ og 1 minutt = lav 1 bar i 1 minutt = kontroll håndtering (bedøvd i sylinder) Ingen behandling = referanse

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 4. Vakuum (stor laks) del 2: Vakuumeksponering av bedøvd laks Ytre blødninger ikke påvist. Visuelle + analytiske metoder med måling av blod i vann (striptest) Makroskopiske blødninger ikke påvist i filet Makroskopiske skader ikke påvist på andre organer All bedøvd fisk våknet fra bedøvelse og startet å svømme 1-4 minutt etter behandling uten tegn til avvik fra normal adferd Ingen dødelighet påvist for noen grupper, oppfølging i 6 uker

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 4. Vakuum (stor laks) del 3: Vakuumbehandling av levende ubedøvd laks Behandlinger: Ingen behandling = referanse (N=10) ikke atferdsregistreringer ettersom referenasefisken ikke ble satt i vakuumtanken, men tatt direkte fra oppbevaringstanken Kontroll: fisk ned i vakuumtank uten vakuum (N=10) 0,3 bar i 1 minutt (N=10) 0,5 bar i 1 minutt (N=10) 0,7 bar i 1minutt (N=10)

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 4. Vakuum (stor laks) del 3: Vakuumbehandling av levende ubedøvd laks Ingen effekt på fysiologisk stress

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 4. Vakuum (stor laks) del 3: Vakuumbehandling av levende ubedøvd laks Ingen makroskpoiske skader 0 blødninger 0 skader på indre organer 0 skader på gjelle, øye 0 blødninger

Kontrollerte forsøk - isolerte pumpefaktorer 4. Vakuum (stor laks) del 3: Vakuumbehandling av levende ubedøvd laks Oppsummering vakuum: Resultatene tyder på at vakuum i seg selv er ikke skadelig for laks, og kan ikke forklare blod og skader observert i under pumping. Et forslag er at økt aktivitet kan øke slagskader og blødninger

Pumping i praksis 1. Uttak fra kommersiell slakting Uttaksstasjoner: 1. Fra brønnbåt lossing 2. Fisk restituert 24h i ventemerd 3. Ventemerd trengestart 4. Ventemerd trenging 5. Ventemerd trengeslutt 6. Etter pumping og trenging Fysiologisk stress Rigor mortis Overvåking av VK

Pumping i praksis 1. Uttak fra kommersiell slakting

Pumping i praksis 1. Uttak fra kommersiell slakting Oppsummering slakteri: Trenging stresser mer enn pumping Pumpet fisk går tidligere inn i rigor enn trengt fisk

Pumping i praksis 2. Uttak fra kommersiell smoltanlegg Eksempel på prøvetakingsstasjoner: 1. Kontroll: Før nedtapping av kar. 2. 1. trenging: ca. 1 time etter start nedsenking vann. 3. 2. trenging: ca. 5 timer etter nedtappingstart. 4. Buffertank: Ved ankomst buffertank (innløp), etter pumping. 5. Sortert: Etter skruing og sortering, men før bedøving. 6. Før vaksinering: Like før vaksinering, etter bedøving (fisken blir liggende i luft ca. 20 sekunder). 7. Etter vaksinering: Etter vaksinering i utløp til oppholdskar. 8. 96t restitusjon: Etter 96 timer restitusjon i oppholdskar.

Pumping i praksis 2. Uttak fra kommersiell smoltanlegg

Pumping i praksis 2. Uttak fra kommersiell smoltanlegg

Pumping i praksis 2. Uttak fra kommersiell smoltanlegg Akutt stress ikke nødvendigvis skadelig for fisk, i motsetning til kronisk stress

Effekter av pumping sammenlignet med annen håndtering? Kontrollert forsøk på Sunndalsøra (tetthet 300 kg/m 3 ) Kort trengetid: rask økning rett etter trenging og avtar så etter 2, 6 og 20 timer Lang trengetid: Øker rett etter trenging og holder seg høy til 6 timer etter trenging

Effekter av pumping sammenlignet med annen håndtering? Skjelltap etter trenging

Effekter av pumping sammenlignet med annen håndtering? Gjentatt trenging og pumping kontrollert:

Oppsummering Håndtering forårsaker mye stress hos fisk, store og små Resultater fra de viste to pumpeprosjektene tyder på at trenging stresser fisken, og fører til fysiologisk stress og dårlig skinnhelse Så lenge pumpen er riktig dimensjonert og blir brukt på riktig måte, viser disse resultatene liten negativ effekt av pumping Stor laks er mer utsatt for negative effekter av pumping, som slagskader (økt aktivitet ved vakuum) Økt kunnskap og bevisstgjøring over hva håndtering gjør med fisken er viktig for at de ulike prosedyrene skal gjøres riktig for å bevare fisken sin helse og velferd

Takk for oppmerksomheten Kontaktinformasjon: Åsa Maria Espmark Asa.espmark@nofima.no