Rotavirusvaksine - kasuistikker. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt



Like dokumenter
Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hepatitt B-vaksine til alle barn - og andre nyheter

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B og graviditet. Hans Blystad Overlege

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Hepatitt B - alltid like vanskelig?

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Hepatitt B-vaksinasjon

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B som refunderes av folketrygden.

Rotavirus. Rotavirusgastroenteritt. Smitte. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine

Undervisning om Hepatitt

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker. Folkehelseinstituttet, fylkesvise forelesninger 2014

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Rotavirus. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine

Hepatitt B-vaksine til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

BCG-vaksinasjon i første leveår: ny anbefaling om å vaksinere ved alder 6 uker

Hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Tuberkulose og BCG-vaksinasjon

BCG - flytting av spedbarnsvaksinasjon - vaksinasjon av helsefagstudenter

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Elmira Flem Avdeling for vaksine Folkehelseinstituttet

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

BCG-vaksinasjon 2014 utfordringer og muligheter. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2014

Rotavirus. Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Beslutningsprosses for innføring aven nyvaksine

Innføring av vaksine mot rotavirus i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Hepatitt B-vaksine tilbud til alle norske barn Hvorfor, hvordan, når?

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Forekomst hepatitt B og C i Norge. Hans Blystad Avdeling for tuberkulose, blod og seksuell smitte Januar 2018

Vaksiner ved immunsuppresjon

Oppfølging av meslingetilfeller

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Helseundersøkelse og vaksinasjoner av barn fra land utenfor Vest-Europa.

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

Innhold. Kikhoste Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innvandrerbarn og vaksinasjon Erfaringer fra vaksinasjonsarbeid i innvandrermiljøene

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Retningslinje for barselomsorgen

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Sex i Norge norsk utgave

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Barn påp. reise. 8. sept Harald Hauge overlege

Seksuelt overførbare infeksjoner. Hiv, hepatitt og syfilis HFU-skolen i Oslo, uke Medisinskfaglig ansvarlig lege, Marius Johansen

Kliniske problemstillinger Vaksinedagene Ellen Furuseth Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Hepatitt B og C-situasjonen i Norge 2015

Gravide og influensavaksinasjon

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Nynorsk Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Uønskede hendelser etter vaksinasjon

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014

Innføring av vaksine mot rotavirus i barnevaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet Fylkesvise forelesninger 2014

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Allergi og Hyposensibilisering

Tuberkulosescreening i praksis

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Transkript:

Rotavirusvaksine - kasuistikker Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Mari Mari er 13 uker Kommer til helsestasjonen på 3 månederskontroll og skal få Infanrix-polio-Hib og Prevenar. Mor ønsker at Mari skal få rotavirusvaksine 2

Mari (2) Mari kan ikke få rotavirusvaksine fordi øvre aldersgrense for første dose er 12 uker Mari kan få rotavirusvaksine fordi det er bare 3 en uke over øvre aldersgrense Første dose rotavirusvaksine kan ikke settes samtidig med Prevenar og Infanrix-polio-Hib 3

Rotavirusvaksine Rotarix er tatt inn i Barnevaksinasjonsprogrammet (BVP) for barn født f.o.m. 1. september 2014. I BVP er anbefalingene: 1.dose gis ved 6-ukerskontrollen, senest ved 12 ukersalder 2.dose gis ved 3-månederskontrollen, senest ved 16 ukersalder.

Mari (2) Mari kan ikke få rotavirusvaksine fordi øvre aldersgrense for første dose er 12 uker Mari kan få rotavirusvaksine fordi det er bare 5 en uke over øvre aldersgrense Første dose rotavirusvaksine kan ikke settes samtidig med Prevenar og Infanrix-polio-Hib 5

Mari (3) Mor forteller at hun ønsker rotavirusvaksine til Mari fordi mor selv er nyretransplantert og går på immunsupprimerende medikamenter. Hun ønsker derfor både at Mari skal få beskyttelse, men samtidig beskytte seg selv mot smitte fordi hun risikerer alvorlig forløp av sykdommen.

Mari (4) Mari kan ikke få rotavirusvaksine fordi øvre aldersgrense for første dose er 12 uker Mari kan få rotavirusvaksine fordi hun er bare en uke over øvre aldersgrense Helsesøster ber mor kontakte Maris lege for å vurdere om Mari kan få rotavirusvaksine selv om hun er over øvre aldersgrense Rotavirusvaksine beskytter kun den som blir vaksinert, og vil ikke beskytte mor mot sykdom

Rotavirusvaksine (2) Produsentene angir at to doser skal gis med minst 4 ukers intervall, helst innen 16 uker men ikke senere enn 24 uker???? Helsesøstre skal kun gi Rotarix etter våre aldersanbefalinger! PROGRAM Rotarix gitt utenom aldersgrensene i BVP skal vurderes av lege. Lege og helsesøster skal journalføre at rotavirusvkasine er gitt utenom nasjonale anbefalinger, og begrunne. INDIVID

Rotavirusvaksine flokkbeskyttelse? Utprøvinger av begge rotavirusvaksiner i industrialiserte land viser 75-85% beskyttelse mot rotavirusdiaré 95-100% beskyttelse mot alvorlig rotavirusdiaré Hvis barnet ikke får rotavirusdiaré, kan ikke mor smittes

Effekt to år etter innføring,usa Aldersgruppe Vaksinasjonsdekning 2008 ( 1 dose) Reduksjon i rotavirussykehusinnleggelser (2008 vs. 2006) Under 1 år 56% 66% 1-2 år 44% 95% 2-3 år <1% 85% Payne DC et al. Clin Infect Dis. 2011 Aug 1;53(3):245-53. Flokkbeskyttelse? 10

Mari (4) Mari kan ikke få rotavirusvaksine fordi øvre aldersgrense for første dose er 12 uker Mari kan få rotavirusvaksine fordi hun er bare en uke over øvre aldersgrense Helsesøster ber mor kontakte Maris lege for å vurdere om Mari kan få rotavirusvaksine selv om hun er over øvre aldersgrense Rotavirusvaksine beskytter kun den som blir vaksinert, og vil ikke beskytte mor mot sykdom

Råd til mor hvis Mari får rotavirusvaksine? Mor er immunsupprimert Rotavirusvaksine inneholder levende vaksinevirus. Denne oppformerer seg i tarmen og kan skilles ut i avføring God håndhygiene ved bleieskift! Evt la andre skifte bleier i 1 uke etter vaksinering Smitte mellom vaksinerte barn og uvaksinerte har kun ført til 1 publisert tilfelle av SYKDOM

13 Herman Herman kommer til 6-ukerskontroll Herman blir ammet på venterommet fordi han var urolig og overtrøtt, men sovner raskt ved brystet og tok ikke et fullt måltid Inne hos helsesøster blir han vekket, undersøkt i henhold til vanlige rutiner, og deretter gitt rotavirusvaksine. Den blir gitt over 2-3 minutter, og Herman smatter i seg hele dosen uten problemer Etter 20 minutter på venterommet uten reaksjon skal mor til å legge ham i vognen, da han får en kjempestor gulp bestående av halvfordøyd melk og klar væske.

14 Herman (2) Helsesøster gir gutten en ny dose da hun anslår at han har gulpet opp igjen alt mageinnholdet inkludert vaksinen Helsesøster gir ikke gutten ny dose, fordi hun tenker at det har gått over anbefalingen om å eventuelt gi ny dose dersom dosen gulpes opp umiddelbart Helsesøster gir ikke ny dose, og dosen kan ikke registreres i SYSVAK som gitt fordi han har gulpet den opp igjen Gutten har ikke beskyttelse mot rotavirussykdom når dosen blir gulpet opp så fort

Rotavirusvaksine og gulping Rotavirusvaksinen er en levende, svekket virusvaksine som oppformeres i tarmen etter inntak Selv om (store) deler av dosen gulpes opp, antar man at barnet får i seg nok vaksinevirus til å få effekt av dosen Om dosen gulpes opp umiddelbart etter at den er gitt, kan helsesøster vurdere å gi ny dose

16 Herman (2) Helsesøster gir gutten en ny dose da hun anslår at han har gulpet opp igjen alt mageinnholdet inkludert vaksinen Helsesøster gir ikke gutten ny dose, fordi hun tenker at det har gått over anbefalingen om å eventuelt gi ny dose dersom dosen gulpes opp umiddelbart Helsesøster gir ikke ny dose, og dosen kan ikke registreres i SYSVAK som gitt fordi han har gulpet den opp igjen Gutten har ikke beskyttelse mot rotavirussykdom når dosen blir gulpet opp så fort

17 Lars Mor til Lars på 7 uker ringer helsesøster: Lars fikk første dose rotavirusvaksine for 3 dager siden. Han har kolikk, men helsesøster forsikret mor om at det var trygt å gi rotavirusvaksinen til kolikkbarn. Nå har imidlertid Lars vært utilpass siste 12 timer, gulpet mer enn normalt, og hatt intense skriketokter med halvtimes intervaller. Mellom skriketoktene er Lars trøtt. Mor føler på seg at dette ikke er vanlig kolikk.

Lars (2) Helsesøster beroliger mor om at dette er helt normale bivirkninger etter vaksinen, og husker fra forelesningen til Folkehelseinstituttet at invaginasjon er uvanlig hos så små barn Helsesøster er usikker på om dette kan være normale bivirkninger etter vaksinen, eller om det kan være snakk om invaginasjon, og råder mor til å få barnet undersøkt av lege raskt Helsesøster råder mor til å amme Lars ofte, da spebarn ofte kan bli dehydrerte av hyppig oppkast, og ta kontakt med lege dersom det er ingen bedring 18

Rotavirusvaksine og invaginasjon Ingen økt risiko for invaginasjon ble sett i utprøvingene på 60.000 og 70.000 barn (begge rotavirusvaksiner) Etter godkjenning av vaksinene har man beregnet risiko til 1-5 ekstra tilfeller invaginasjon pr 100.000 barn Risikoen avtar vesentlig dersom anbefalt aldersgrense overholdes

Tarminvaginasjon Vanligst i første leveår Økning i forekomst etter 3-måneders alder Antall pasienter med innrapportert hoveddiagnosekode K56.1-Invaginasjon, Norsk pasientregister Alder i måneder 2010 2011 2012 0-2 3 5 5 3-5 18 13 15 6-11 16 23 19 12-24 8 8 8 Totalt 45 49 47 20

Tarminvaginasjon Innebærer en blokkering i barnets tarm Årsak oftest ukjent Kan skyldes virusinfeksjoner, arvelig disposisjon eller innføring av fast føde Symptomer: Akutte, takvise magesmerter (80 95 %) = INTERMITTERENDE SKRIKETOKTER Oppkast (60 %) Blodig slim per rectum (sent tegn) Foto: Norsk Helseinformatikk AS 21

Lars (2) Helsesøster beroliger mor om at dette er helt normale bivirkninger etter vaksinen, og husker fra forelesningen til Folkehelseinstituttet at invaginasjon er uvanlig hos så små barn Helsesøster er usikker på om dette kan være normale bivirkninger etter vaksinen, eller om det kan være snakk om invaginasjon, og råder mor til å få barnet undersøkt av lege raskt Helsesøster råder mor til å amme Lars ofte, da spebarn ofte kan bli dehydrerte av hyppig oppkast, og ta kontakt med lege dersom det er ingen bedring 22

23 VIKTIG: SYKE BARN Selv om rotavirusvaksine er gitt på riktig tid, kan man aldri utelukke at det kan oppstå invaginasjon Selv om vaksine er gitt, trenger ikke barnets sykdom å skyldes vaksine Barn som oppleves som syke av foreldre eller helsesøster, SKAL UNDERSØKES AV LEGE Ved usikkerhet: få barnet undersøkt!

24

Hepatitt B - kasuistikker Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kristin Kristin har vært på ferie i Spania, og var uheldig og tråkket på en sprøytespiss på stranden Ved hjemkomst kontakter hun fastlegen, og han rekvirerer blodprøver for å undersøke for smitte 4 uker senere er hun tilbake hos legen og får vite at blodprøvene var negative. Så kommer legen på at Kristin kanskje burde ha blitt vaksinert mot Hepatitt B 2

27 Kristin (2) Kristin behøver ikke vaksine, fordi blodprøvene var negative og det likevel har gått 4 uker siden uhellet slik at vaksinen ikke vil ha noe videre effekt 27 nå. Kristin bør få immunoglobulin og Hepatitt B- vaksine ved 0+1+2+12 måneder. Kristin bør få Hepatitt B-vaksine 0+1+2+12 måneder, men ikke immunoglobulin.

Hepatitt B Smittevei: Blod og seksuell kontakt Inkubasjonstid: 45-180 dager, vanligvis 60-90 dager Tabell 2. Akutt hepatitt B meldt MSIS 2007-2013 etter diagnoseår og antatt smittemåte Smittemåte 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sprøytebruk 61 54 22 5 18 7 4 Heteroseksuell 29 28 19 18 22 29 Homoseksuell 5 6 4 1 4 4 Seksuell, uspesifisert Nosokomial infeksjon 7 3 5 2 2 6 0 0 0 0 1 0 15 4 3 0 Stikkskade/blodeksponering 2 1 2 0 1 0 0 Mor-til-barn 1 0 0 0 0 0 0 Ukjent smittemåte 16 10 5 1 8 2 4 Totalt 120 103 55 27 56 46 30

Forekomst av Hepatitt B etter stikkskader I perioden 1992-2013 er det til MSIS meldt 14 tilfeller av hepatitt B-smitte etter stikkskader i helsevesenet Typisk for disse tilfellene er at helsearbeideren ikke er vaksinert etter gjeldene anbefalinger og at stikkskaden ikke ble erkjent umiddelbart og fulgt opp med posteksponeringsprofylakse I tillegg er det meldt følgende tilfeller etter andre typer stikkskader: 3 yrkesrelaterte tilfeller utenom helsevesenet (en fengselsbetjent, en hjemmehjelper og en hjelpearbeider som ble smittet i utlandet) 2 tilfeller etter stikkskade med henslengt kanyle (en mann i en park og ett barn på en badeplass) 8 tilfeller etter stikkskade på sprøytebrukerutstyr i hjemmet (hvorav fire var foreldre av misbrukere)

Hepatitt B Vaksinasjonstatus hos den eksponerte Ikke vaksinert - Fått 1 dose - Fått 2 doser - Fått 3 eller flere doser Ukjent Fått 3 eller flere doser < 10 IU/l Anti-HBs målt 1 mnd etter avsluttet vaksinasjon Tiltak om kilden er sikker HBsAg-positiv Straks HBIG og full hurtigvaksinasjon (0,1,2 og 12 mnd) Straks HBIG og full hurtigvaksinasjon (0,1,2 og 12 mnd) Tiltak om kildens HBsAg-status er ukjent Straks full hurtigvaksinasjon (0,1,2 og 12 mnd) Straks full hurtigvaksinasjon (0,1,2 og 12 mnd) Straks HBIG og en dose Straks en dose vaksine vaksine Straks HBIG og en dose Straks en dose vaksine vaksine Straks HBIG og en dose Straks en dose vaksine vaksine Fått 3 eller flere doser >10 IU/l og <100 IU/l Straks en dose vaksine Straks en dose vaksine Fått 3 eller flere doser > 100 IU/l Ingen tiltak Ingen tiltak

Bruk av Hepatitt B Immunoglobulin (HBIG) Vaksine + spesifikt immunglobulin HBIG når: Kilde er kjent smittebærer for hepatitt B-viruset OG eksponering siste 48 timer Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine HBIG i tillegg til vaksinasjon bør vurderes når: kildens hepatitt B-status er ukjent og personen som er blitt eksponert er en kjent ikke-responder etter tidlige vaksinasjon.

32 Kristin (2) Kristin behøver ikke vaksine, fordi blodprøvene var negative og det likevel har gått 4 uker siden uhellet slik at vaksinen ikke vil ha noe videre effekt 32 nå. Kristin bør få immunoglobulin og Hepatitt B- vaksine ved 0+1+2+12 måneder. Kristin bør få Hepatitt B-vaksine 0+1+2+12 måneder, men ikke immunoglobulin.

33 Mohammed Mohammed er født på Sykehuset i Småby av foreldre fra Somalia Foreldrene snakker ikke norsk Mohammed får første dose Hepatitt B-vaksine ved 1 måneds alder på Småby helsestasjon Etter noen uker flytter familien til Storby Først når det har gått 10 måneder, oppdager helsesøster i Storby at Hepatitt B- vaksineringen ikke er fullført.

34 Mohammed (2) Mohammed må starte Hepatitt B-vaksinering på nytt Mohammed må først ta serologi for å se om han er smittet, deretter fortsette vaksinering hvis han er negativ for Hepatitt B smitte. Mohammed kan fortsette vaksinering med vanlig intervall mellom dose 2 og 3 (dvs 5 måneder) Mohammed kan fortsette vaksinering, men pga forsinkelse er det best å gi 2.dose nå, deretter 3.dose ved 12 månedersalder

Hepatitt B vaksine og doseintervaller Minimumsintervall ved 3-doseregime: 1 måned mellom 1. og 2.dose 5 måneder mellom 2. og 3.doser Ingen maksimumsintervall mellom doser «ALLE DOSER TELLER»

36 Hepatitt B serologi ved vaksinering Før vaksinasjon: Kun aktuelt hvis født/oppvokst utenfor lavendemisk område Har sykehistorie med ikke-spesifisert gulsott eller hepatitt Har andre kjente risikofaktorer for hepatitt B

Hepatitt B serologi ved vaksinering Etter vaksinasjon Må tas 1-3 måneder etter 3.dose i 3-doseprogram Anbefales for: Nærkontakter til kroniske smittebærere, inkl. barn av HepB+ mødre Risiko for smitteeksponering i yrket Spesiell risiko for hepatitt B-smitte (stoffmisbrukere, menn som har sex med menn, personer som selger seksuelle tjenester) Har sykdommer som gjør dem mer utsatt for hepatitt B-smitte eller konsekvenser av hepatitt B Ved antatt lav respons på vaksinen (immunsvikttilstand, nyresvikt) i de sjeldne tilfellene når det har gått flere år mellom 1. og 2. vaksinedose

38 Mohammed (2) Mohammed må starte Hepatitt B-vaksinering på nytt Mohammed må først ta serologi for å se om han er smittet, deretter fortsette vaksinering hvis han er negativ for Hepatitt B smitte. Mohammed kan fortsette vaksinering med vanlig intervall mellom dose 2 og 3 (dvs 5 måneder) Mohammed kan fortsette vaksinering, men pga forsinkelse er det best å gi 2.dose nå, deretter 3.dose ved 12 månedersalder

Kliniske problemstillinger Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Hepatitt B: smitteførende mor og partner

Hepatitt B: smitteførende mor og partner 30 år gammel kvinne, opprinnelig adoptert fra Korea, giftet seg i fjor med norsk mann. Hun er gravid og de venter nå sitt første barn. I forbindelse med ordinær oppfølging i svangerskapet oppdages det at kvinnen er smitteførende med hepatitt B. Det planlegges posteksponeringsprofylakse for barnet etter fødsel (vaksine + spesifikt immunglobulin mot hepatitt B (HBIG)

Hepatitt B: smitteførende partner Paret henvender seg nå til deg og spør om det er noe som bør gjøres for å beskytte mannen. Han er frisk og har ikke tidligere fått hepatitt B- vaksine. De hadde siste samleie for en uke siden. Hva gjør du?

Hepatitt B: smitteførende partner Gjentatt eksponering over et par år, sist for 1 uke siden hva gjør du? Blodprøve av mannen nå for HB-status og ber de avstå fra sex til prøvesvar foreligger. Tar det derfra. Blodprøve av mannen nå for HB-status og første dose Hepatitt B-vaksine. Fortsetter vaksinasjon etter 3- doseregime ved 0-1-6 md dersom prøvene er negative Blodprøver av mannen nå for HB-status, og første vaksinedose. Fortsetter vaksinasjon etter 4-doseregime ( 0-1-2-12 md) dersom prøvene er negative Blodprøver av mannen for HB-status, HBIG og første vaksinedose nå. Deretter fortsette vaksinasjon etter 4- doseregime ( 0-1-2-12 md) dersom prøvene er negative

Hepatitt B: smitteførende partner Posteksponeringsregime Dersom eksponering og kilden er kjent smittebærer for hepatitt B-virus: HBIG gis dersom det er gått mindre enn 48 timer etter eksponering i tillegg til vaksine (4-doseregime) Etter 48 timer er ikke HBIG effektivt, da gis bare vaksine (4-doseregime)

Hepatitt B: smitteførende partner Gir du noe råd mht seksuell aktivitet? Avholdenhet eller kondom t.o.m 4.vaksinedose gitt. Dobbeltsjekker beskyttelse med titermåling da Avtaler titermåling etter 2. vaksinedose og dersom >10 trenger ikke lenger være avholdende eller bruke kondom Kvinnen er gravid, de har sikkert ikke sex uansett, så trenger ikke gå inn på dette Etter at første vaksinedose er gitt, er mannen sikret beskyttelse, avholdenhet el kondom er ikke nødvendig etter dette

Smittemåter Hepatitt B-virus finnes i blod og andre kroppsvæsker hos syke og kan smitte andre via slimhinner eller skadet hud - blodkontakt - seksuell kontakt Inkubasjonstid: 45-180 dager, vanligvis 60-90 dager.

Oppfølging av eksponerte Så tidlig som mulig undersøkes den eksponerte med henblikk på HBSAg (nullprøve). Seks måneder etter eksponering tas en ny prøve til analyse for HBsAg for å se om vedkommende likevel er smittet. 1-3 md etter fullført vaksinasjon anbefales måling av anti-hbs for å vurdere eventuelt behov for ytterligere vaksinedoser.

Hepatitt B- infeksjon Hepatitt B-infeksjon Asymptomatisk infeksjon Nyfødte: 90-95 % Voksne: 60-70% Symptomatisk infeksjon Nyfødte: 5-10% Voksne: 30-40% Kronisk bærertilstand (HBsAg+) Nyfødte: 90 % Voksne: < 5 %

Hvordan tolke serologiske markører for hepatitt B? Smittevernboka som e-veileder eller app: www.fhi.no HBsAg Anti-HBs Anti-HBc IgM Mottagelig for smitte Neg Neg Neg Neg Akutt infeksjon Pos Neg Pos Pos Kronisk infeksjon (bærerskap) Pos Neg Neg Pos Kronisk aktiv infeksjon Pos Neg Pos/neg Pos Immunitet etter infeksjon Neg Pos Neg Pos Immunitet etter vaksinasjon Neg Pos Neg Neg Usikker status * Neg Neg Neg Pos

Hepatitt B i Norge 2013 For 2013 ble det meldt totalt 708 tilfeller av kronisk hepatitt B. Av disse var 37 av de smittede født i Norge. For ni av disse var mor-barn smitte oppgitt som smittevei. Det yngste av disse tilfellene var 6 år, det eldste 34 år. For flere av tilfellene var mor adoptert, og hepatitt B screening i svangerskapet ikke gjennomført.

BCG og nålen som glapp

BCG Du er i ferd med å gi BCG til en baby i dag, men nålen sklir ut under injeksjonen. Du tror at ca. ½-parten av innholdet ble injisert. Hva gjør du? Bør barnet vaksineres på nytt? Evt. når?

BCG: ½ dose ble gitt ved 6-ukersvaksinasjonen - hva gjør du? Du gir ikke noe mer nå, men avtaler ny kontroll og evt. ny vaksine (hel dose) om 6 uker hvis ikke anslag/arr da. Du gir straks ½ dose BCG på samme stikksted Du gir straks ½ dose BCG på litt annet stikksted Du gir ikke noe mer nå, men avtaler ny kontroll om 6 uker og gir evt. halv vaksinedose da hvis du ikke finner anslag/arr

Om å bruke BCG-reaksjon som indikator for vaksineeffekt BCG er en levende, svekket vaksine som består av en levende, genetisk endret stamme av M. bovis. De svekkede bakteriene oppformeres i ukene etter injeksjon. Dersom det ved stikkstedet blir en reaksjon med sårdannelse og arr anser vi at barnet også har vaksineeffekt Men motsatt er ikke mangel på arr bevis på manglende effekt!

BCG: oppfølgingen Familien dukker ikke opp til kontroll etter seks uker men de kommer til forsinket «3- månederskontroll» 10 uker senere. Du finner ikke noe anslag/arr etter BCG Familien er fra Pakistan, de har ikke vært ute og reist med babyen men har en del kontakt med det norskpakistanske miljøet. Bør det settes Mantoux før BCG?

Ca. 4 md gammelt barn, foreldre med pakistansk bakgrunn - bør det settes Mantoux før BCG? Nei, Mantoux kan ikke brukes før barnet er > 6 md gammel Ja, Mantoux bør settes fordi barnet er eldre enn 6 uker Nei, burde egentlig ha gitt det men FHI kan ikke skaffe Nei, smitterisiko anses som liten.

Om Mantoux og IGRA-test før vaksinasjon Ikke Mantoux- eller IGRA-test før BCG-vaksinasjon av spedbarn. Aldri tuberkulinprøving av barn < 6 uker Kun unntaksvis hos barn < 6 måneder (smitteoppsporing). Dersom ingen konkret mistanke om smitte, utføres også BCG-vaksinasjon av større barn, ungdom og unge voksne uten forutgående tuberkulinprøve. Det er ikke farlig å BCG-vaksinere noen som allerede er smittet eller vaksinert.