25 års-jubileet: Hvor er Utviklingsfondet i 2003? Operasjon Dagsverk-prosjektene på Sri Lanka Nytt land: Malawi * WTO: Bruddet i Cancun

U-NYTT 3 2003 25 års-jubileet: Hvor er Utviklingsfondet i 2003? Operasjon Dagsverk-prosjektene på Sri Lanka Nytt land: Malawi * WTO: Bruddet i Cancun

Et viktig år 2003 er et betydningsfullt år for Utviklingsfondet, med flere viktige begivenheter. Først og fremst vårt jubileum, 25 år med solidaritet i praksis! Forskjellige aktiviteter har gått av stabelen for å skape blest om organisasjonen i den anledning, og flere er under planlegging. Vi er stolt av det vi har fått til på disse årene, og nå er vi innstilt på å fortsette i 25 år til med enda større styrke. Behovet for en bistandsorganisasjon som tør tenke annerledes er ikke blitt mindre med årene. Den humanitære sektor av samfunnet som vi tilhører, står for tiden overfor en rekke store utfordringer. Ikke minst selve definisjonen av hva og hvem som skal stå for bistanden er under debatt det vekker ettertanke og indignasjon at 65 millioner kroner har blitt tatt fra bistandsbudsjettet for å betale for norske militære styrkers innsats i Irak. Dette er en viktig debatt som vi må forholde oss til. Vi er veldig fornøyd med den nye strategiske planen som vi setter ut i livet fra og med i år. Den gir viktige retningslinjer både for hvilke temaer vi skal arbeide med de neste årene, og ikke minst hva slags organisasjon vi skal være. Se en egen artikkel av styrets nye leder Olav Bakken Jenssen. Den begivenheten som imidlertid har størst innvirkning på arbeidet i Utviklingsfondet i år, er uten tvil Operasjon Dagsverk (OD). Store deler av organisasjonen er rettet inn mot denne aksjonen; informasjonsavdelingen har produsert en god del informasjonsmateriell og utvikler ulike foredrag som vil bli presentert på seminarer og under Internasjonal Uke. Denne uka, som egentlig er to uker, er en gigantisk informasjonskampanje, som starter den 13. oktober og vil nå anslagsvis 180 000 ungdommer i videregående og ungdomsskoler. Et korps på over 25 frivillige foredragsholdere har mobilisert. Disse vil jobbe sammen med Utviklingsfondets ansatte med å holde foredrag og presentasjoner over det ganske land. Det hele kulminerer den 23. oktober med OD-dagen. Da skal bortimot 130 000 ungdommer vil gå ut og arbeide inn 250 kroner hver til programmet på Sri Lanka. Vi håper å få inn 30 millioner. Pengene vil bli brukt over ca fem år og bidra til fred og forsoning, gjennom bl.a. yrkesutdanning. OD er et spennende tiltak som bringer oss i kontakt med en stor mengde flotte ungdommer. Ungdommens innsats vil gi viktige inntekter til solide prosjekter på Sri Lanka! Ta godt imot OD-deltakere den 23. oktober, hvis det er deg de kommer til og ber om arbeid for dagen! Arvid Solheim Forsidebilde: Teplukker på Sri Lanka. Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet Utviklingsfondet Året var 1990. Stillheten hadde for øyeblikket satt seg fast i Utviklings fondets styrerom. Faksen fra Nicaragua til Utviklingsfondet var nøktern og utvetydig: Utviklingsfondets prosjekt var i krigens grenseland. Utviklingsfondets partnere hadde blitt beskutt av regjerings styrkene i Nicaragua. To var drept. Resultatet av storpolitikkens grusomheter kjenner ingen grenser, ingen respekt, ingen ydmykhet. Bare på forrige styremøte hadde diskusjonene gått livlig og muntert om dette prosjektet. Kvikke replikker, gode analyser og politisk alvor vekslet fram og tilbake over bordet. Kvinner og menn i en nicaraguansk organisasjon Utviklingsfondet samarbeidet med, hadde underskrevet søknader, halv årsrapporter, framtidsplaner og nå var to av dem døde. Skutt Omplanting av ris på Sri Lanka. Foto: Tønder/Vold, Utviklingsfondet Kjære støttespillere Dere kan være virkelig stolte i år, når Utviklingsfondet feirer 25 år som organisasjon med gode bistandandsprosjekter. Det er interessen og solidariteten dere viser, som har gitt Utviklingsfondet muligheten til å utvikle seg og til å vokse som organisasjon. Det er dere som gir det økonomiske grunnlaget for prosjektene. Uten denne støtten, kan vi ikke oppfylle Norads krav for å utløse offentlige tilskudd. Og ikke minst, det er støtten fra dere som gir flere tusen mennesker hvert år et bedre liv og nye håp for fremtiden. ned og drept fordi de kjempet mot undertrykking og for retten til å leve i frihet, som deltakere i det sivile samfunnet grunnprinsipper og verdier som Utviklingsfondet alltid har støttet. Styret og staben diskuterte prosjektets fremtid. Ingen var i tvil: Støtten og samarbeidet med Utviklingsfondets partnere skulle fortsette med uforminsket styrke. Uventede utfordringer 25 års arbeid med bistand har ført organisasjonen inn i mange utfordringer og områder som i perioder har vært uventede. På den formelle siden var det kanskje mest dramatisk den gangen vi stod overfor et parlamentsmedlem i et mottakerland som hadde underslått 1978 6. mars blir Utviklingsfondet stiftet av Olav Benestad og andre medlemmer i Framtiden i våre hender. 1979 Etter et forprosjekt i Dambana på Sri Lanka beslutter Utviklingsfondet å støtte langsiktig arbeid i landsbyen. 1980 Utviklingsfondet vedtar støtte til prosjekter i en rekke land, bl.a. Indonesia, India, Pakistan og Portugal. 1981 Etter tre års virksomhet basert på frivillig arbeid, ansettes en kontormedarbeider på deltid. 2

25 år Fra idealistisk ide til profesjonell bistandsorganisasjon pengene Utviklingsfondet hadde be vilget til fattige bønder. Vi saksøkte mannen, men han benyttet seg av sin parlamentariske immunitet, og vi kunne ikke gjennomføre rettsaken. Men medieoppmerksomheten omkring kampen vi og våre partnere førte, gjorde sitt til at han ikke ble gjenvalgt. Et vellykket brønnboringsprosjekt et annet sted, der vannet strømmet ut av borehullet, førte til at diasporaen i Norge blandet seg inn i vår administrasjon og beskyldte oss for å ha tatt side i en innfløkt sak i deres hjemland. God stab = gode prosjekter En av de viktigste ressursene i en organisasjon som Utviklingsfondet, er den samlede kunnskaps og erfaringsbase som de ansatte til sammen har. Da Utviklingsfondet startet opp for 25 år siden, var det forventet at styrets medlemmer aktivt skulle delta i saksbehandlingen på frivillig basis. Den gangen hadde organisasjonen én ansatt. Kunnskapen om bistandsarbeid i Norge var også mindre enn nå. Dette har endret seg dramatisk. Kompetanseheving og styrking av programvirksomheten har derfor vært et prioritert arbeid for styret. Det er bistand Utviklingsfondet ble opprettet for å drive, og det er fortsatt vår viktigste oppgave. Utviklingsfondet har ingen ute stasjoner, noe som legger ekstra ansvar på programavdelingen, som har ansvar for oppfølging av prosjektene. Samarbeidet med våre partnere blir derfor ekstra viktig. Noe av det viktigste som har skjedd i løpet av de siste fem årene, er utviklingen av administrasjonen hjemme. Samtidig som dette har skjedd, har også styrets direkte delaktighet i saksbehandlingen avtatt. Likevel er det åpenbart at kontaktene mellom styret og stab er sterkere enn i mange organisasjoner. Ny femårsplan samme grunnverdier Samarbeid over tid, kontinuitet og tålmodighet til å utarbeide prosjekter som mottakerne selv styrer og får eierskap til, har alltid vært grunnverdier for Utviklingsfondet. Bortimot 90 prosent av organisasjonens inntekter, som sikrer denne langsiktige kontinuiteten, kommer fra NORAD. En viktig oppgave over de neste årene blir derfor å utvide inntektsbasen for organisasjonen. For å styrke bistandsarbeidet og programavdelingen er det opprettet ulike avdelinger i staben. Samtidig har det også foregått en gradvis overføring av beslutningsmyndighet fra styret til administrasjonen. Erkjennelsen av at det var viktig å modernisere organisasjonen, er foreløpig uttrykt i en ny fem-års plan. Fem programområder skal rettlede adm inistras jonen i dens arbeid: Biologisk mangfold, arbeid med tørrlandsområder, matsikkerhet, det sivile samfunn og freds korps frivillige. Samtidig må organisas jonens egenart, slik den var for 25 år siden, og slik den fortsatt bør være, ivaretas ved å se de fem områdene i forhold til den store globale miljøutfordringen som verden står overfor. Støtten fortsetter med uforminsket styrke 25 år Utviklingsfondet har beveget seg fra en idealistisk ide til en stor organisasjon som står for kvalitet i samarbeid med folk verden over. Urett og fattigdom skaper en utrygg verden, en konfliktfylt verden, en verden i ufred. Sammen med Utviklingsfondet kan vi skape en annen slags utvikling, der rettferdighet, respekt, samarbeid, et godt miljø, er blant nøkkelordene. Støtten og samarbeid med Utviklingsfondets partnere vil fortsette med uforminsket styrke. Av Jan-Gustav Strandenæs Avtroppende styreleder Jan-Gustav Strandenæs får blomster etter å ha ledet ca 240 styremøter fra 1985-2003. Foto: Aksel Nærstad/ Utviklingsfondet Høydepunkter i Utviklingsfondets historie 1978-2003 1982 Utviklingsfondet begynner sitt engasjement i Nepal og innleder samarbeid med REST i Tigray. 1983 Samarbeid med FACS i Nicaragua innledes med støtte til en landbruksskole. 1984 Sluttstrek settes for støtten til Dominique Pire-stiftelsens fredsøy i Mali. 1985 Inntekter fra Ungdomskampanjen og Band Aid/Live Aid bidrar til prosjekter i Nicaragua, Tigray og Eritrea. Omsetningen firedobles i forhold til året før. 1986 Utviklingsfondet forlater prinsippet om lønn etter behov, og de ansatte plasseres i statens lønnsregulativ. 1987 Omsetningen mer enn fordobles til 16,5 millioner kroner. Økningen skyldes hoved sakelig offentlig støtte til Tigray og Eritrea. 1988 Informasjonsvirksomheten styrkes gjen nom opprettelse av en informasjonslederstilling i staben. 1989 Utviklingsfondet tar initiativ til å etablere et nettverk for samarbeidspartnerne i Asia. 1990 Utviklingsfondet og Norges Natur vernforbund tar i fellesskap ansvaret for opprettelsen av Regnskogsfondet. 1991 Sammen med andre norske bistandsorganisasjoner organiserer Utviklings fondet en av de første flylastene med nødhjelp til et fritt Eritrea. 1992 Det årlige nettverkseminaret i Asia avholdes på Sri Lanka. 1993 Miljøverndepartementet bestemmer seg for å bruke Utviklingsfondet som forts. neste side 3

Hvor går Utviklingsfondet? Utviklingsfondet er en dynamisk organisasjon, i stadig endring. Dette er nødvendig for å kunne være blant de organisasjonene som står sterkest på for i kampen for å utrydde fattigdom, og for å bevare ressursene for kommende generasjoner. Den nye strategien som vi har vedtatt, sier klart at vi skal arbeide hardt for å bli best i Norge på å kombinere utviklingshensyn med bærekraftig miljøforvaltning. Den er bygget på en grunnleggende tro på at mennesker i Sør selv kan løse sine egne problemer, bare de Vellykket jubileumsfeiring Utviklingsfondet markerer sitt 25 års jubileum hele dette året. Det synes vi at hele organisasjonen, våre givere og støttespillere i Norge og samarbeidspartnere i Asia, Afrika og Latin-Amerika fortjener. 17. juni var et av høydepunktene i markeringen. Da var det heldagsseminar og festmiddag på Henie-Onstad kunstsenter utenfor Oslo. Hovedtyngden av deltakerne på seminaret var folk fra andre organisasjoner og fagmiljøer som arbeider med bistand, solidaritet, matsikkerhet og landbruk. Men også en god del av Utviklingsfondet trofaste støttespillere var tilstede; de som gjennom sine faste bidrag legger grunnlaget for hele virksomheten. Og selvsagt var det representanter fra våre samarbeidspartnere i Sør, og noen få andre spesielt innbudte talere og gjester. Vi er svært glade for de rosende og oppmuntrende ordene som avdelingsdirektør Else Berit Eikeland kom med på vegne av Norad, og oppfordringen fra landbruksminister Lars Sponheim om å stå på som aktiv, uredd og seriøs organisasjon. har det rette verktøyet. Den legger også vekt på at samarbeid må være langsiktig for å bygge opp både den tillit og den kompetanse som er nødvendig for å nå fram til kreative og varige løsninger. Vi vet at det er avgjørende viktig å arbeide med fattige landsbygdbefolkinger. Det er stort sett de lokale bøndene som produserer den maten som de fattige spiser i de fleste utviklingsland. Det er ikke gjennom produksjon av blomster for norske velgere at Afrikas mange hundre millioner fattigbønder skal få en bedre fremtid. (Selv om vi vet at eksport kan hjelpe noen, og at det også er viktig.) Det er gjennom å ha tilgang på og kontroll over egen jord, frø, vann og markedsføring, for å nevne noe, at barna skal sikres en fremtid å glede seg til, ikke til å frykte. Gjennom arbeidet vi støtter i konfliktsoner, spesielt på Sri Lanka, går vi inn i samarbeid med forskjellige etniske grupper. Slik kan de løse sine lokale problemer, i stedet for å gå til krig mot hverandre. På hjemmebane og internasjonalt vil vi være en uredd medspiller i arbeidet for å endre de prosesser og rammebetingelser som hindrer en rettferdig fordelig av verdens ressurser. Gjennom et aktivt informasjonsarbeid og direkte fagpolitisk arbeid, vil Utviklingsfondet forsøke å bidra til at Norge stadig strekker seg etter å være de fattige lands støttespiller i internasjonale prosesser, slik at urettferdighet og skjevheter kan motarbeides. Vi har satt oss som mål at vi skal bli toneangivende innen temaer som biologisk mangfold i landbruket, tørrlandproblematikk og matsikkerhet. For å oppnå dette og andre ambisiøse mål, må Utviklingsfondet fortsette å bygge en sterk organisasjon, med en profesjonell og sammensveiset stab, og ha et bunnsolid forhold til gode partnere på tre kontinenter. Vi må greie å opprettholde et godt samarbeid med bistandsmyndighetene, samtidig som vi er pågående i bistandsdebatter og holder vår integritet høyt. Det vil bli satset sterkt på opplysningsarbeid og verving av bidragsytere. Egne frie midler er det som tillater at vi kan ta uortodokse valg, og gå inn i spennende former for samarbeid med nye partnere i Sør. Bare slik kan vi bringe synspunkter og erfaringer fra fattige i Sør fram i lyset, og vise deres evner og styrke. Alliansebygging vil være viktig i den kommende perioden. Vi vil styrke samarbeidet med organisasjoner som deler våre synspunkter på forskjellige områder, i Norge og internasjonalt. Nettverksbygging, både med partnere og andre, vil ha høy prioritet. Dette gjelder særlig organisasjoner som kjemper mot de uheldige sidene av økt frihandel og globalisering, som kan gjøre ubotelig skade i utviklingsland. En annen verden er mulig! Av Olav Bakken Jensen Olav Bakken Jensen er ny styreleder i Utviklingsfondet. Han har bred kompetanse innen miljø- og ressurs for valtning, urfolksspørsmål og bistand. Han arbeider til daglig som rådgiver i Miljøverndepartementet. Foto: Christoffer R. Klyve/ Utviklingsfondet samarbeidspartner for å følge opp Konvensjonen om biologisk mangfold. 1994 Utviklingsfondets første år med rammeavtale med NORAD. Det globale nettverket møtes i Oslo. 1995 Representanter for tre av Utviklingsfondets samarbeidspartnere gjennomfører en evaluering av Utviklingsfondet 1996 Utviklingsfondet deltar i TV-aksjonen Miljø for livet. 1997 Med støtte fra Utviklingsfondet deltar representanter for samarbeidspartnere på det internasjonale møtet om mikrokreditt i Washington. 1998 Utviklingsfondet feirer 20-årsjubileum. 2000 Utviklingsfondet øker innsatsen på biologisk mangfold og starter arbeidet for fullt med tre regionale nettverk i Afrika, Asia og Mellom-Amerika. 2002 Utviklingsfondet er med i den offisielle norske delegasjonen til verdenstoppmøtet for bærekraftig utvikling i Johannesburg (WSSD). 2003 Utviklingsfondet får tildelt Operasjon Dagsverk med fokus på fred- og forsoningsprosjekter på Sri Lanka. Utviklingsfondet markerer 25 års jubileet med fagseminar 17. juni med kjente norske og internasjonale foredragsholdere. Se U-nytt nr 2-98 for en mer detaljert gjennomgang av Utviklingsfondets historie 4

Malawi: Nye utfordringer for Utviklingsfondet Av Eva Helene Østbye (tekst og foto) I løpet av 2003 har Utviklingsfondet gradvis begynt å etablere et engasjement i Malawi, som er et av verdens fattigste land. Landet hadde ettpartistyre fram til 1994, og det sivile samfunn er fremdeles svært svakt. Vi ser at de erfaringer Utviklingsfondet har høstet hos partnere i andre land, vil være til god hjelp i arbeidet i Malawi. Noen av de største utfordringene landet sliter med, handler om manglende matsikkerhet, forårsaket primært av mangel på jord kombinert med et ensrettet landbruk, og et svakt sivilt samfunn. Etter å ha lest og lært, hatt en god dialog med den norske ambassaden i Lilongwe og møter med et bredt utvalg norske og malawiske organisasjoner, har Utviklingsfondet i år valgt å fokusere på fire områder: Integrert lands bygdutvikling, utnyttelse av resultater av landbruksforskning, støtte oppbygging av et nettverk for organisasjoner som job ber med landbruk, og utvikling av infra struktur på landsbygda. Alle prosjekter og programmer vil ha en strategi for å hindre spredning av hiv/aids, og en bevissthet rundt virkninger i forhold til kjønn. Teplantasjer okkuperer størstedelen av de gode jordbruksområdene i sør. Plantasjene eies for det meste av utenlandske firmaer, og det er stor mangel på jord for vanlige folk. Mer enn 60 prosent av Malawis befolkning må fø en familie på det de greier å få ut av en jordlapp på 2-4 mål. Hvert år arrangeres landbruksshow, der bøndene kan ta med sine produkter og konkurrere om en rekke premier. Disse showene gir mulighet for å spre kunnskap om nye sorter og metoder. Mange forskjellige typer vekster er representert, og mange varianter av samme veksten. Matvareusikkerhet er et stort problem i Malawi. Frem til 1994 hadde småbønder ikke lov til å dyrke annet enn mais, for å ikke utgjøre konkur ranse til de store farmene som dyrket for salg. Fortsatt dyrker mange kun mais, og er derfor svært sårbare i forhold til feilernæring og tørke. Programmet Utviklings fondet støtter jobber blant annet for å spre bruk av flere vekster, og for å spre kunnskaper om teknikker som kan gi bedre avlinger. Det er hennes dam: hun har fått hjelp til å grave et hull i bakken: ca 15x15 meter stort, en halv meter dypt. Hun har fått det hun trengte for å drive fiskeoppdrett, nå driver hun anlegget selv. Hvert halvår henter hun opp 700 fisk, det gir henne inntekter og landsbyen et viktig tilskudd av proteiner. Nå ungene kan gå på skole, fortalte hun stolt. Det er beregnet at 20% av malawierne er hivsmittet. Teaterforestillinger i landsbyene er mye brukt for å øke kunnskaper og fremme tryggere praksis. Andre aktiviteter som er integrert i programmet har som mål å gi opplæring til ressurspersoner som lokale ledere, støtte myndighetenes arbeid for å minske spredning og å ivareta behovene til sårbare grupper som alenebarn, gamle og enker. 5

Operasjon Dagsverk 2003: Fred, fo Dette er Operasjon Dagsverk (OD) Hvert år gir 120 000 norske skoleelever et dagsverk til inntekt for utdanning i Sør. Noen raker løv, arbeider på fabrikk, vasker kontorlokaler eller jobber hjemme. Andre synger, spiller musikk, arrangerer internasjonal kafé eller passer barn. Felles for alle elevene er at pengene de tjener blir brukt i et land i Sør for å sikre unge en utdannelse. OD har helt siden begynnelsen i 1964 vært arrangert av, med og for ungdom. Det aller meste av arbeidet i OD gjøres frivillig. Hvert år jobber omtrent 5000 ungdommer, knapt noen av dem over tjue år, gratis for å arrangere OD på den enkelte skole, i fylkene og nasjonalt. Hvert år jobbes det inn i underkant av 30 millioner kroner, men like viktig er en gigantisk informasjonskampanje. Denne kalles Internasjonal Uke (IU), og varer i år fra 13. 23. oktober. Hvert år velger norske elever en organisasjon de samarbeider med. I år har de valgt Utviklingsfondet, som dermed bistår under informasjonskampanjen og har det daglige ansvar for gjennomføring og oppfølging av prosjektene. Folk må se at ting skjer Intervju med Sunniva Eidsvoll, leder av Operasjon Dagsverk. Tekst: Christoffer Ringnes Klyve Sunniva Pettersen Eidsvoll (19) er leder for årets Operasjon Dagsverk. Sammen med to andre OD-ere og to stykker fra Utviklingsfondet, reiste hun i sommer på studietur til Sri Lanka. De engasjerte ungdommene reiste fra Jaffna i nord til Colombo i sør, og besøkte både krigsområder og prosjektpartnere. Hvordan var det å reise på Sri Lanka? Sri Lanka er et veldig fint land, og alle er veldig hyggelige og gjestfrie. Gjester skal alltid serveres et eller annet, selv om folk knapt har mat i huset. Samtidig er det lett å se at landet er preget av krig og uroligheter. Sri Lanka er et land med en voldelig historie, og overalt er det ødelagte bygninger og forfall. Folk vil jo heller ikke sette ting i stand igjen, før de er trygge på at freden vil vare. Ungdom på Sri Lanka har en helt annen virkelighet enn oss, og jeg vet ikke om de helt forsto hva Operasjon Dagsverk er. Noen fortalte oss mye og syns det var stas med besøk. Selv om de hadde vanskelig for å forstå hvorfor vi var der, satte de pris på at vi ville høre på dem. Mange stusset ved at vi var så unge, og det ble lagt merke til at vi bare var på studietur og ikke skulle dele ut noe. De vi fikk snakket lenge med, som forsto at vi var der fordi vi brydde oss, og mange av dem ble veldig rørt. Sunniva Eidsvoll foran plakat som hedrer LTTE-kvinnene. Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet OD-Prosjektene Målet for OD-prosjektene er å gi ungdommer på Sri Lanka mulighet til å bidra til langsiktig utvikling og varig fred på Sri Lanka. I hovedsak vil dette skje gjennom utdanning, både i det vanlige skolesystemet, og gjennom nye tiltak finansiert av midlene norske ungdommer jobber inn den 23. oktober. Utviklingsfondet og partnerne arbeider nå fortløpende med konkretisering av prosjektene, men mye er allerede klart. Tilbake til skolebenken At unge får utdanning er særdeles viktig i utvikling generelt og fredsbygging spesielt. Som en direkte konsekvens av borgerkrigen, har mange barn og unge på Sri Lanka gått glipp av flere års skolegang. I alt har ca 50 000 ungdommer falt helt eller delvis utenfor skolesystemet. Til sammen omkring 500 skoler er mer eller mindre ødelagt. Mange, både blant lærerer og elever, har vært direkte involvert i krigføringen, enten som soldater, eller som et av de mange ofrene. OD-prosjektene har som mål å hjelpe flest mulig tilbake til skolene. Vi skal ikke bygge skoler selv, men legge til rette for at de som ikke har vært altfor lenge borte fra skolen, skal få undervisningsstøtte. Yrkesopplæring Mange unge har ikke mulighet til å vende tilbake til vanlig skole. En ting er at mange skoler er ødelagt. Et annet problem er at mange vil synes det er flaut å begynne i en klasse med folk som er tre-fire år yngre. Andre igjen er tidligere soldater, og disse har ofte problemer med å bli akseptert. Folk er rett og slett redde for dem. Derfor skal prosjektene hjelpe ungdom som ikke kan dra tilbake til skolen med yrkesopplæring innen landbruk eller andre fag. Ungdom som er ferdig med utdannelsen vil få yrkesveiledning og hjelp til å skaffe seg jobb. Dette vil sette unge mennesker i stand til å bidra direkte og konkret til gjenoppbyggingen av landet. 6

rsoning og utdanning på Sri Lanka Hvordan kan norsk ungdom gjennom OD bidra til at det blir varig fred på Sri Lanka? Vi skal selvfølgelig ikke løse konflikten, men spørsmålet er om vi kan bidra i positiv retning. Det mener jeg helt klart at vi kan, gjennom å spre kunnskap om konflikten i Norge, og ved å jobbe inn penger til de viktige prosjektene. Dette siste er det mest konkrete: At vanlige folk gjennom OD-prosjektene opplever at viktige forbedringer i hverdagen skjer. Slik situasjonen er nå, er det en fare for at politikerne sitter og forhandler, mens vanlige folk blir glemt i vidløftige diskusjoner om våpenhvile, autonomi og suverenitet. Mitt inntrykk er at folk flest vet veldig lite om hva som skjer i fredsforhandlingene. Derfor er de usikre på fremtiden og trenger forsikringer om at de ikke blir glemt. Det er også viktig å huske på at Norge og alt norsk har en spesielt posisjon på Sri Lanka. Norske diplomater har vært tilretteleggere for fredsforhandlingene mellom den srilankiske regjeringen og De tamilske tigrene (LTTE), og vanlige srilankere har ofte litt vanskelig for å forstå hvilken interesse Norge har av å bidra. Mange stiller spørsmålstegn ved Norges motiver, og norsk hjelp» kommer i et spesielt lys. Noen tror Norge er en del av et USA-ledet komplott for å ta over styringen av Sri Lanka. Derfor er det viktig for oss å formidle at dette dreier seg om norske ungdommers solidaritet med ungdom på Sri Lanka. Selv om vi syns det er bra at Norge bidrar til fredsforhandlingene, presiserer vi at vi er en organisasjon av og for ungdom, uavhengig av den norske staten. Kahandawa, edelstenen «Jeg heter Kahandawa Appuhamillage Jayaratne Kahandawa. På Sri Lanka er det vanlig at navn betyr noe, og mitt navn betyr vakker, seirende edelsten.» (Kahandawa = vakker sten, Jayaratne = seirende edelsten, jeg kommer fra landsbyen Kahandawa og mine forfedres navn er Appuhamillage.)» Kahandawa er ko ord inator for Operasjon Dagsverk (OD) på Sri Lanka. Utviklingsfondet har i mange år verdsatt samarbeidet med Kahandawa høyt, både som leder av organisasjonen Future in Our Hands (FIOH), som koordinator for nettverket vårt i Asia, og som konsulent og rådgiver. Han har gått fra en prestisjetung stilling i det offentlige, til en mer anonym tilværelse i organisasjonslivet. På oppfordring fra oss, har Kahandawa her skrevet noen ord om seg selv. «Jeg er født i 1951 og føler meg fremdeles ung. Jeg er gift med en lærer og har tre barn en datter og to sønner. Jeg studerte sosiologi på universitetet og var ferdig i 1974. Etterpå begynte karrieren i statsapparatet. Jeg arbeidet innen mange forskjellige områder som embedsmann helt opp til fylkesmann-nivå. Samtidig arbeidet jeg frivillig som leder av organisasjonen Future in Our Hands, som jeg var med og stiftet i 1984. I dette arbeidet opplevde jeg at jeg virkelig kunne gjøre en innsats for fattige mennesker på grasrota. Jeg trivdes ikke like godt i embedsverket. Her var det også vanskelig å få gjennomslag for ting jeg lærte i organisasjonslivet, slik som deltakende metoder, planlegging, gjennomføring og oppfølging av prosjekter. I organisasjonsarbeidet utvidet jeg også mine kunnskaper om kvinner og utvikling, bærekraftige jordbruksteknikker og opplæring av feltarbeidere. Så, i 1998, gikk jeg ut i 5 års permisjon fra det prestisjefylte statsapparatet, for å arbeide sammen med Utviklingsfondet og i Future in Our Hands. I løpet av disse årene har jeg også fått brukt kunnskapene mine til å styrke andre av Utviklingsfondets partnerorganisasjoner både på Sri Lanka, i India og i Nepal. Etter at permisjonstiden var ute, ble jeg bedt om å komme tilbake til stillingen min i Staten, men jeg bestemte i stedet å vie hele min tid til arbeidet med frivillige organisasjoner. En viktig grunn til dette valget, var at jeg spilte en viktig rolle i Utviklingsfondets arbeid med å planlegge prosjekter for en søknad til Operasjon Dagsverk og at vi ble tildelt OD-kampanjen i år. Som koordinator for disse prosjektene vil det bli mye spennende og utfordrende arbeid de neste fem årene. Mitt mål er at prosjektene skal bli de beste OD-prosjektene noensinne.» Psykiske skader Mange ungdommer har vært igjennom grusomme opplevelser. De kan ha opplevd å se familiemedlemmer bli drept, de kan selv ha blitt skadet, eller de kan ha opplevd frykt og flukt. Noen kan selv ha blitt tvunget til å utføre handlinger de senere vanskelig klarer å leve med. For eksempel kan de ha deltatt i krigshandlinger. Mange av disse ungdommene trenger terapeutisk hjelp. Det har vist seg at det kan ligge mye helbredelse i kunstneriske aktiviteter, som tegning og maling, musikk og teater. Vi støtter prosjekter som skal gi lærere kunnskap og veiledning om hvordan de kan bruke slike aktiviteter for å hjelpe barn som er psykisk skadet av krigen. Fred og forsoning En av de mest alvorlige konsekvensene av krig, er at folks tillit til hverandre forsvinner. Dette er spesielt vondt i borger kriger, der man skal fortsette å leve sammen etterpå. Det er så nært. Utfordringen blir å forsones, å finne måter å omgås på uten at alt blir ødelagt av hat og frykt. Det tar mye god vilje, og en god del tid, å gjenopprette tillit som er gått i stykker. OD-prosjektet vil støtte ungdomsaktiviteter som ungdomsleire og ungdomsseminarer, om temaer ungdommen er interessert i. Hovedformålet er at aktivitetene er å skape en arena der ungdom fra forskjellige etniske grupper kan gjøre ting sammen på en konstruktiv og positiv måte. Miljøspeidere og ungdomsnettverk I området med teplantasjer i det sentrale høylandet bor tamiler og singalesere adskilt fra hverandre. Tamilsk ungdom fra teplantasjene og singalesisk ungdom fra områdene rundt plantasjene skal jobbe sammen for å ta være på miljøet. Dette vil bidra til positiv utveksling mellom folkegruppene når ungdom samarbeider om felles interesser og felles mål. Det vil også bli etablert et ungdomsnettverk for langsiktig arbeid med utveksling og samarbeid mellom ungdom fra ulike grupper i alle regioner omfattet av OD-prosjektene. 7

Fredshåp, men spent på Sri Lanka Regjeringssoldatene er synlige i Jaffna. Våpenhvilen og fredssamtalene har ikke fjernet dem enda. Tungt bevæpnet står de på alle sentrale steder i byen og på veien sørover. Det er ikke langt mellom vaktpostene, gjemt bak jordvoller og sandsekker. Håpet om varig fred er stort, men stemningen er stadig spent på Sri Lanka. Følelsen av å være i en okkupert by kommer allerede på flyplassen. Grupper av soldater er i ferd med å gå inn i to store helikoptre rett ved siden av oss da vi går ut av flyet. Skyttergraver og små jordbunkere omkranser oss. Det finnes ingen ankomsthall. I stedet blir vi kjørt i buss til et område omkranset av piggtråd, og soldater er å se på alle kanter. Et bølgeblikktak gir ly for den sterke sola. De som skal møte oss, får ikke komme hit. Dette er sikkerhetssonen med den strengeste klassifiseringen. Vi må enda noen kilometer videre på en jordvei, mellom piggtråd, istykkerskutte hus og enda flere soldater, før vi får møte våre venner. Gjensidige beskyldninger LTTE sier regjeringen gjør for lite for å sette i verk konkrete tiltak for å gjennomføre det en er blitt enige om i fredsforhandlingene, og for å forbedre tamilenes levekår. De understreker også at den store korrupsjonen og det trege byråkratiet er alvorlige hindre mot å få fredsprosessen videre. Alle er tilsynelatende enige i mye av denne kritikken. Langt mer må skje, og det må skje raskere. Samtidig sier mer nøytrale observatører at det faktisk settes i gang en del tiltak for å forbedre situasjonen, og at slike prosesser nødvendigvis må ta sin tid. Tamilenes utålmodighet er imidlertid stor, etter årtier uten økonomisk og sosial utvikling. LTTE, som i hovedsak har vært en militær organisasjon, er også trolig vant til en større effektivitet. Mange, deriblant menneske rettighetsorganisasjonene Amnesty International og Human Rights Watch, beskylder LTTE for å stå bak en rekke henrettelser av politiske motstandere og politifolk den senere tiden. Organisasjonene mener den norskledete observatørstyrken, Sri Lanka Monitoring Mission, bør gjøre langt mer for å undersøke anklagene om politiske drap. Store deler av den singalesiske opposisjonen til den sittende regjeringen, med president Chandrika Kumaratunga i spissen, kritiserer regjeringen for å være unnfallende i forhold til de tamilske tigrene, og for ikke å være sterke nok i kampen mot terrorisme. Deler av det buddhistiske presteskapet, og partiet JVP, står for en singalesisk sjåvinisme som så langt har gått i mot alle fredsforhandlinger med tigrene. Sterkt håp og tro Krig vil ikke kunne løse noen av de grunnleggende problemene, og ingen av partene vil kunne vinne striden militært. Det finnes ikke noen annen vei ut av konflikten enn den fredelige. Det er et felles syn fra lederne for de tamilske tigrene, regjeringens representanter, folk fra organisasjoner og folk flest som vi har snakket med. Til tross for gjensidige beskyldninger og en usikker våpenhvile, er det et mye håp og optimisme på Sri Lanka. Kanskje kan ungdommer som aldri har opplevd annet enn krig, nå endelig få oppleve en varig fred. Av Aksel Nærstad (tekst og foto) Vanskelige fredsforhandlinger I løpet av de 20 årene den brutale borgerkrigen har vart, har det vært gjort flere forsøk på fredsforhandlinger. Det siste ble innledet med en våpenhvileavtale i februar 2002, og regjeringen og LTTE (Liberation Tigers of Tamil Eelam) har så langt gjennomført seks forhandlingsrunder, med norsk UD som tilrettelegger. Forhandlingene har to sentrale utgangspunkt. Partene er enige om at løsningen på konflikten skal finnes innenfor rammene av én stat, og at tamilene skal gis økt grad av selvstyre. LTTE trakk seg fra forhandlingsbordet i april i år, på grunn av misnøye med hvordan fordelingen av bistandsmidler blir organisert. De ønsker en LTTE-kontrollert midlertidig administrasjon i nord og øst, for å effektivisere den humanitære bistanden. Regjeringen har kommet med et forslag til hvordan en slik midlertidig administrasjon kan organiseres, og man venter for tiden på LTTEs tilbakemelding på dette. Dersom partene blir enige, forventes forhandlingene å bli tatt opp igjen i løpet av oktober. Les mer om freds forhandlingene og bakgrunnen for konflikten på Sri Lanka på www.utviklingsfondet.no Av Kristine Eriksen 8

Filippinene: SEARICE aksjonerte mot GMO Den filippinske organisasjonen SEARICE er Utviklingsfondets viktigste partner i Sørøst-Asia. De er en ledende organisasjon i regionen på utvikling og bevaring av plantegenetiske ressurser. De er også en viktig nasjonal og internasjonal lobbyaktør på spørsmål om genmodifiserte organismer (GMO). Etter at den filippinske regjeringen i desember 2002 besluttet å tillate vekst og salg av genmodifisert mais (Bt mais) på Filippinene, stilte SEARICE seg i spissen for det nasjonale nettverket NO-GMO! Nettverket krevde et moratorium på spredning og kommersialisering av genmodifisert korn, i påvente av mer informasjon omkring potensielle skadevirkninger på miljø og helse. I april 2003 besluttet de å gå ut i en sultestreik for å legge press på regjeringen, og for å dramatisere viktigheten av å innta en restriktiv holdning til GMO. Ikke uventet ble kravene fra NO-GMO! avvist av regjeringen, og de streikende valgte å avslutte aksjonen etter 30 dager. På det tidspunktet anså de det heller ikke forsvarlig for de streikende å fortsette av helsemessige grunner. På tross av utfallet ble aksjonen vurdert som vellykket, da de fikk betydelig nasjonal og internasjonal oppmerksomhet og støtte omkring problemstillingen. Av Tor Skudal Foto: Searice Hva er Bt? Bt mais er genetisk manipulert mais. En syntetisk versjon av bakterien Bacillus thuringiensis (Bt), som finnes naturlig i jorda, settes inn i planten slik at den produserer sine egen Bt-giftstoffer. Dette gjør den mot standsdyktig mot skadedyr som for eksempel sommerfuglen «maisboreren.» Bruk av Bt-mais er imidlertid meget kontroversielt på grunn av potensielle økologiske effekter, som bl.a. inkluderer skade på nytteinsekter, utsivninger fra Bt mais røtter i jordsmonnet, samt spredning av Bt-genet til ikke-genmodifisert mais, som dermed blir forurenset. Les mer på http://www.searice.org.ph Eritrea blir det avling denne høsten? Utenfor Agordat i Gash Barka-regionen i Eritrea ligger Kjel Damer. Her har det lokale landbruksdepartementet bygget en liten dam med støtte fra Utviklingsfondet og Utenriksdepartementet. Tidligere måtte landsbyboerne gå fem kilometer til elva Gash etter vann. Nå ligger dammen bare noen hundre meter unna. Vannet i dammen vil vare 5 måneder fra regntiden slutter i oktober. Det gjør livet mye enklere både for folk og dyr. Dyrene blir mindre avmagret av lang vandring etter vann, mens landsbyboerne sparer tid og krefter. Folk i Kjel Damer forteller at dette har forandret livene deres. I den samme landsbyen har landbruksdepartementet og Utviklings fon d et bygget jordvoller som beskytter jord bruksarealer mot erosjon. Åkrene er pløyd opp med traktor, og 75 familier har fått to hektar jord hver. Tiltakene kan bortimot doble avlingene. I tillegg holder jordvollene på matjorda for neste års avling. Forutsetningen for at det skal bli noe å høste, er imidlertid at det regner regelmessig i regntiden. Det «lille regnet» i mai uteble nesten helt i år. Regntiden varer normalt fra juli til september, og juli er normalt måneden med høyest nedbørsmengde. I juli i år falt det nedbør bare to dager og totalt kom det 31,5 mm regn. I august har det regnet mer, men nedbøren har vært ujevnt fordelt. Mange av bøndene ventet lenge med å så, og de trenger jevnt med regn i august og september for at avlingen skal bli god. Bøndene i Eritrea har ikke noe system for kunstig vanning av åkrene, så de er helt avhengig av regnet. De er derfor sårbare for klimasvingninger og manglende regn. Kombinasjonen av krig og tørke har gjort over halvparten av Eritreas innbyggere avhengig av nødhjelp i 2003. I 2002 produserte Eritrea bare mellom 10 og 15 prosent av befolkningens matbehov. La oss inderlig håpe at det regner nok til at denne kornhøsten blir god. Selv med en god avling vil landet ha store behov for matforsendelser også neste år. Tiltakene Utviklingsfondet støtter, reduserer dette behovet, og gjør befolkningen i stand til å dyrke sin egen mat. Av Knut Nyfløt (tekst og foto) Konferanse om biodiversitet i Trondheim Trondheims-konferansene om bevaring av biologisk mangfold er blitt et begrep blant miljøvernere og politikere verden rundt. Konferansen i juni 2003 samlet omkring 240 statsansatte, forskere, akademikere og representanter fra ulike organisasjoner fra i alt 96 land. Her var også Utviklingsfondet representert. Konferansen er en del av arbeidet med FNs bio diversitetskonvensjon (CBD). Arrangører var Miljø verndepar temen tet i samarbeid med FNs miljøprogram (UNEP). Konferansen diskuterte hvordan overføring av kunnskap og teknologi for forvaltning av biologisk mang fold best kan benyttes av mot taker landene. Utviklingsfondet har biodiversitet som et hoved satsingsfelt og følger arbei d et med bio diversitets konvensjonen tett. Trondheims-konferansene fatter ingen vedtak, men premissene legges for senere forhandlinger. Temaene blir brakt videre til Riokonvensjonens vitenskapskomité, og derfra videre til konvensjonens neste partskonferanse, i Malaysia i februar 2004. Trondheims-konferansene er slik med på å sette agenda for de politiske beslutningene. Av Kristin Fredheim 9

Bønder i Honduras: Er de fattige nok? Sentralamerikanere lever nå i fred, men økonomien beveger seg i feil retning. I løpet av 90-tallet ble regionen stilt overfor både naturkatastrofer, og en dyp økonomisk krise anført av kaffesektoren. Norske myndigheter prioriterer kun Nicaragua i denne regionen, men situasjonen for bønder i for eksempel Honduras er minst like utsatt. Alle de sentralamerikanske landene havner i en mellomposisjon i FNs utviklingsindeks (HDI). I 2003 havnet Nicaragua på 121. plass, mens Honduras ligger på 115. Norge ligger på førsteplass, og Sierra Leone ligger på 175. og siste plass i indeksen, som ser på utdanningsnivå, helse og inntekt som mål på menneskelig utvikling. Dessverre skjuler de nasjonale tallene mye: 73% av nicaraguanere får ikke dekket sine grunnleggende behov, mens tallet i Honduras er 65%, i følge den nicaraguanske avisen Prensa Latina. De 10% fattigste i Nicaragua har tilgang til bare 0,7% av nasjonalinntekten. I Honduras er tallet enda lavere, 0,5%, i følge FNs utviklingsprogram Vi kan trygt si at bønder i Honduras er fattige nok til å være blant de fattigste i regionen. Likevel er ikke Honduras på listen over prioriterte mottakerland for norsk bistand. Derfor opprettholder Utviklings fondet sitt arbeid med honduranske bondeorganisasjoner og bønder for å forbedre bøndenes livsvilkår. Langsiktige initiativer rettet mot bærekraftig jordbruk i La Paz, Intibucá og Lempira utgjør grunnsteinen i arbeidet for å sikre bærekraftige veier ut av fattigdommen for fattige på landsbygda i Honduras. Av Rosalba Ortiz Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet Nicaragua: Grasrotorganisering i nettverk Nettverksarbeid er en av hjørnesteinene i Utviklingsfondets virksomhet. På denne måten kan vi gjennomføre mer kostnadseffektive utviklingsinitiativer blant partnerne i Sør. Til tross for begrensede økonomiske ressurser, har vi gjennomført vellykket regional nettverksbygging, både i Sentral-Amerika, i Afrika, i Asia, og mellom regionene. I Sentral-Amerika er det to nicuraguanske organisasjoner, Fundación Manolo Morales (FMM) og Centro para la Investigación, la Promoción y el Desarrollo Social (CIPRES) som koordinerer regionale initiativer innen bærekraftig jordbruk og markedsføring. Bønder fra Honduras, Nicaragua, Costa Rica og Guatemala lærer av hverandres erfaringer og arbeider med felles mål og strategier innen temaer som økologisk jordbruk, tilgang til lokale markeder og rettferdig handel. Det regionale nettverket for alternativt samarbeid (RCA) begynte da Utviklingsfondets partnere i Sentral-Amerika ble knyttet sammen for fem år siden. Det var forholdsvis enkelt å identifisere felles utfordringer for bønder som stilles overfor de samme problemene: Utsatte dyrkingsforhold, uventede naturkatastrofer, fravær av inntektsgivende kilder, manglende adgang til lokale og internasjonale markeder. Grasrotsamarbeid sprer seg som skogbranner og overskrider uten problemer grenser mellom bøndenes åkre til regionale initiativer. Takket være pionerarbeidet fra FMM og CIPRES, er det mulig å gjennomføre samarbeid mellom ulike typer aktører i den sentralamerikanske regionen. Bønder arbeider med myndighetenes teknikere, organisasjoner og akademikere i sitt eget land og internasjonalt, for å bevisstgjøre seg selv og andre innen temaer som lokal markedsadgang, rettferdig handel og bærekraftig jordbruk. Funnene så langt er styrkete grasrotgrupper og organisasjoner som har en sterkere innflytelse både ute i lokalsamfunnene og hos lokale og regionale myndigheter. Av Rosalba Ortiz 10

WTO: Sammenbruddet var en seier Sammenbruddet i ministerkonferansen for Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Cancun var en viktig seier for utviklingslandene, for demokratiet og for alle som arbeider mot at de rike landene og storselskapenes interesser skal styre utviklingen. I Cancun, Mexico: Aksel Nærstad (tekst og foto) Kanskje var ministerkonferansen i WTO i Cancun i september et historisk vendepunkt. De fleste utviklingslandene klarte å samle seg og stå i mot det voldsomme presset fra EU, USA og en Nettverksmøte i Mexico del andre rike land. Da de rike og mektige ikke fikk gjennom viljen sin, brøt hele ministerkonferansen sammen. Slik konferansen hadde utviklet seg, var dette best mulige utfallet for fattige i Sør. De siste fire-fem årene er det blitt stadig flere frivillige organisasjoner som arbeider med med spørsmål knyttet til WTO. Internasjonale nettverk og allianser er også bygd opp. Ekspertisen og nedslagsfeltet til disse nettverkene, bl.a. i Our World Is Not For Sale -nettverket som Utviklingsfondet er med i, har ført til økende innflytelse. Uten arbeidet til disse organisasjonene og nettverkene ville det ikke blitt noe sammenbrudd i Cancun. Samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og regjeringer i Sør kombinert med massemobilisering over hele verden var avgjørende for at de rike landene ikke nok en gang klarte å presse gjennom sine hovedsaker i tråd med interessene til storselskapene. Respektløst Arroganse og fullstendig ignorering av synet til et flertall av utviklingslandene fra EU, USA og andre rike land, var den viktigste enkeltårsaken til sammenbruddet i forhandlingene. Holdningen gjaldt på alle de viktigste temaene for konferansen, men aller klarest uttrykt for de såkalte Singapore- eller nye temaene. For to år siden bestemte WTOs ministerkonferanse i Doha at møtet i Cancun skulle vedta om det skulle startes forhandlinger eller ikke på fire nye områder; investeringer, offentlige innkjøp, konkurranseregler og forenklede handelsprosedyrer. Det var da enighet om at det måtte være en uttrykt enighet i Cancun, for at slike forhandlinger skulle starte opp. Saken burde ha vært enkel i Cancun. Det var lang tid på forhånd klart at det ikke var noen enighet om å starte forhandlinger på de nye temaene. Over 80 av de 146 medlemslandene i WTO gikk i mot å starte opp forhandlinger. I stedet for å respektere et nei for et nei, presset og truet EU, USA og noen andre land, hardt på for å vedta og sette i gang forhandlinger. President Bush ringte selv til ledere i en rekke utviklingsland for å få dem til å bøye av. Utviklingslandene ble voldsomt provosert, og nektet å bøye av for presset. Nettverket for Participatory plant breeding in Meso-america» (PPB-MA) holdt sitt årlige møte i Veracruz, Mexico 23-26. juni 2003. Møtet ble organisert av bondeorganisasjonen Union General Obrera Campesina y Popular (UGOCP). Fra Utviklingsfondet deltok Alice Ennals og Svend Skjønsberg. Møtet samlet ikke bare de mellomamerikanske (og cubanske) medlemmene, men også andre nasjonale og internasjonale forsknings- og frivillige organisasjoner. Man kombinerte også turen med et møte til FN kontoret (UNDP) hvor en regional søknad ble levert for Global Environmental Facility (GEF) midler for utvidelse av programmet. Første del av årsmøtet inneholdt presentasjoner fra nasjonale programmer, som alle samarbeider etter modellen bonde-tekniker-forsker. Andre aspekter ble også berørt, som for eksempel trusselen med ukontrollert innføring av genmodifisert mais, og prosesseringspotensial for bønner og mais til markedet. Dessuten var det gruppearbeid om intellektuelle eiendomsrettigheter og institusjonalisering av programmet i fremtiden. På feltbesøk fikk deltakerne blant annet innblikk i brennbare spørsmål omkring jordeiendom. Bøndene er bevisst sin rolle og er merket av kamp og revolusjon i århundrer. En ny virkelighet i dag er at alle unge emigrerer i flokk til USA. Programmet skal nå gå gjennom en evaluering denne høsten, slik at resultater kan gi innspill til andre fase fra 2004. To nye medlemmer har blitt inkludert i programmet med egen finansiering: CIAT/CIRAD planteforedling på sorghum og ris, samt INIFAP (nasjonalt forskningsprogram). Av Alice Ennals Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet 11

B-BLAD Returadresse: Utviklingsfondet Nedregate 8 0551 Oslo «Utveier» Globaliserings konferansen 2003 30.10-2.11 I likhet med tidligere år, er Utviklingsfondet medarrangør av årets Globaliseringskonferanse. Årets konferanse har fått navnet «Utveier», og vil som vanlig finne sted i Folkets Hus i Oslo. Se mer informasjon på www.globalisering.no Nytt nummer av X: Afrika og handel Verdensmagasinet X, der Utviklings fondet er medeier, har kommet med et nytt temanummer om Afrika og handel. Kan handel redde Afrika? Hvilken mulighet har afrikanske land i WTO-forhandlingene? Se www.verdensmagasinetx.no for mer informasjon, eller ta kontakt med X på telefon 22 98 93 30. Max Havelaar med ny logo I september 2003 introduserer Max Havelaar ny, felles internasjonal logo. Max Havelaar-ordningen har hele tiden vært internasjonal. Nå blir dette synliggjort med et merke som ikke kun blir brukt i Norge, men også i mange andre europeiske land samt Japan, Canada og USA. Max Havelaar Norge er, som de 16 andre landene, medlem av den internasjonale paraplyorganisasjonen Fairtrade Labelling Organizations International (FLO). Tidligere har hvert enkelt medlemsland hatt sitt eget nasjonale merke, men bak merkene har det hele tiden vært de samme kriterier, og standarder. En dag midt i august kom Petter Martinsen, eller Ras Petter, som han kaller seg, innom kontoret til Utviklingsfondet. Med seg hadde han 6000 kroner i en plastpose, halvparten av overskuddet fra en reggae-fest. Den andre halvparten skulle gå til rastafari-landsbyen Shashemane i Etiopia. Jeg kommer fra en løst sammensatt gruppe som kaller seg Oslo reggaefellesskap, forklarer Ras Petter. Med den ene hånda kaster han rastaflettene over skulderen, og understreker at det ikke bare er musikken som er viktig for dette fellesskapet. Vi er ei gruppe mennesker som enten holder på med reggaemusikk eller rastafari-religionen, eller begge deler. Etiopia har en spesiell betydning for oss, og i stedet for å bare snakke om det og synge om det, så ville vi gjøre noe. Jeg var i Etiopia i to måneder i fjor, og så med egne øyne at de trengte støtte. Samtidig så jeg at Etiopia er et fantastisk land med flotte mennesker. Aldri før har jeg møtt slik omsorg og slikt vennskap. Da jeg kom hjem, tok jeg kontakt med det lille reggaemiljøet i Oslo for å få til noe. Resultatet ble en reggae-fest der DJ er som tilhører miljøet stilte opp gratis, Hausmania lånte oss lokaler gratis, og firmaene CopiCo og Casawa Design gav oss hjelp på svært gode betingelser. Det gamle Max Havelaar-merket i Norge, merket med den lille elefanten, vil finnes på produktene ut året 2003. Når de siste emballasjerester er brukt opp, vil elefanten ha gitt plass for det nye merket med mennesket som løfter armen sin. Max Havelaar Norges merke garanterer deg at små produsenter og plantasje arbeidere i utviklings land får gode handelsbetingelser og tryg gere sosiale vilkår. Gjennom ordningen får bøndene direkte tilgang til vestlige markeder. Dette gir mulighet til vekst og utvikling til beste for mennesker og miljø. Utviklingsfondet er en av stifterne av det norske Max Havelaar. Reggae-fest ga 6000 kroner til Utviklingsfondet Det er jo mange norske organisasjoner som støtter prosjekter i Etiopia. Hvorfor valgte dere Utviklingsfondet? Vi tok kontakt med Utviklingsfondet fordi vi vet at dere støtter lokale organisasjoner. Dere tar lokale folk på alvor, og opptrer ikke ovenfra og nedad. Samtidig står dere for langsiktighet i støtten, og vi vet at det er nødvendig. For oss telte det også at vi ser at Utviklingsfondet har en litt radikal profil. Utviklingsfondet takker Ras Petter og de andre i Oslo reggae-fellesskap så mye for gaven, som vil bli brukt på prosjekter i Afar-regionen i Etiopia. Gir de norske rastaenes innsats inspirasjon til flere? Av Aksel Nærstad (tekst og foto) Anne-Ma Brevig takker Ras Petter for gaven Utviklingsfondet er en frittstående bistandsorganisasjon, sprunget ut fra Framtiden i våre hender. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Nedregate 8, 0551 Oslo. Tlf: 22 35 10 10 Faks: 22 35 20 60. Ansvarlig redaktør: Aksel Nærstad. Redigering: Christoffer R. Klyve e-post: u-fondet@u-fondet.no, internett:http://www.utviklingsfondet.no/