Dobbeltkompetanseprosjekt i odontologi 1.0 Behov/ bakgrunn 2.0 Konkretisering/ modell for et hovedløp 3.0 Koordinering og dimensjonering 4.0 Oppfølging av dobbeltkandidatene (administrativt og faglig) (Dette vil komme i det videre arbeidet). 5.0 Veiledning av kandidaten både i forskerutdanningen og spesialistutdanningen 6.0 Juridiske, faglige og praktiske sider ved å dele stillingene. 7.0 Budsjett og finansiering. 8.0 Evaluering og rapportering av programmet og kandidatene i programmet. (Dette vil komme i det videre arbeidet). 1.0 Behov og bakgrunn 1.1 Behov for tannleger med dobbelkompetanse Tidligere beregninger Rapport nr 5/99 fra NIFU: Forskerrekruttering til medisin og helsefag Det er beregnet et erstatningsbehov i vitenskapelige stillinger i odontologi med 6 pr år i perioden 2004-2010, og deretter 7 pr år. Det er i rapporten ikke skilt mellom stillinger som krever dobbelkompetanse og andre vitenskapelige stillinger. Brev fra OD, UiO til Shdir 18.11.03 Dokumentet gir en oversikt over antall ansatte over 60 år i fast vitenskapelig stilling. I kliniske disipliner er dette til sammen 10 stillinger fordelt på 2 stillingsinnehavere: periodonti, patologi 1 stillingsinnehaver: endodonti, kariologi, kjeveortopedi, kirurgi, gerodontologi, pedodonti Brev fra OD, UiB til Shdir 20.11.03 Oversikten angir følgende behov for nye tannleger med dobbelkompetanse i kommende 5-10 årsperiode (ikke knyttet til faste vitenskapelige stillinger): Gerodontologi: 1 stilling Kariologi: har tre stillinger, behov for en ekstra stilling Kjeveortopedi: tre vitenskapelig ansatte må erstattes i løpet av 10 år Kirurgi: en professor og en f.amanuensis må erstattes i løpet av 3-5 år Pedodonti: en stilling i løpet av 10-årsperiode Protetikk: to stillinger Radiologi: to stillinger i løpet av 3-5 år Periodonti: en stilling Dette utgjør til sammen 13 stillinger i løpet av en 10-årsperiode Prosjektbeskrivelse 2004: Etablering av et løp for dobbelkompetanse i odontologi (utarbeidet av fakultetsdirektør A.E.Wedø, OD, UiO) I tabell over rekrutteringsbehovet er det ikke skilt mellom basalfag og kliniske fag. Samlet behov for perioden 2004-2009 for universiteter og kompetansesentra er angitt til 72 vitenskapelige stillinger, hvorav 30 representerer mobilitet. 1
Arbeidsgruppens vurderinger Arbeidsgruppen har basert sine vurderinger av behovet for tannleger med dobbelkompetanse på opplysninger som er innhentet fra de 3 universitetene som utdanner tannleger (Oslo, Bergen, Tromsø) og fra de regionale odontologiske kompetansesentrene i Midt-Norge (Trondheim) og Sør-Norge (Arendal). Man antar da at kompetansesentrene i Øst-Norge og Vest-Norge samarbeider med og er lokalisert sammen med de odontologiske klinikkene på universitetene i Oslo og Bergen, slik som nå er tilfelle i Tromsø. Selv om det kan tenkes at andre institusjoner i Norge kan ha behov for denne type helsepersonell, er det etter arbeidsgruppens oppfatning de nevnte 5 institusjonene sine primære behov for tannleger med dobbelkompetanse som dette prosjektet skal tilfredsstille. Det er i dag 7 odontologiske spesialiteter i Norge: Oral kirurgi og oral medisin, kjeveortopedi, periodonti, pedodonti, protetikk, endodonti, kjeve- og ansiktsradiologi. Ved universitetene i Oslo og Bergen er det dessuten etablert spesialiseringsprogram i ytterligere 3 fagområder der ansatte har dobbelkompetanse: Kariologi som primært tar sikte på rekruttering av personell til undervisnings- og forskningsoppgaver på lærestedene. Oral patologi/rettsodontologi som i tillegg til undervisnings- og forskningsoppgaver tar sikte på å kvalifisere for diagnostiske oppgaver (biopsier mm) i helsevesenet. Samfunnsodontologi som har vært rekrutteringsgrunnlag for lederstillinger i tannhelsetjenesten i tillegg til fakultetene. Noen generell problemer knyttet til rekruttering av tannleger med dobbelkompetanse Når en ser landet under ett er arbeidsmarkedet for allmennpraksis meget godt i Norge i dag, både i privat og offentlig sektor. Søkningen til tannlegeutdanningen er derfor god og studiekvaliteten på studentene som tas opp er også god. Når det gjelder søkningen til spesialistutdanning er den svært varierende. Noen fag, spesielt kjeveortopedi og oral kirurg/medisin, har størst søkermasse, mens pedodonti og kjeve- og ansiktsradiologi har minst. Ettersom det ikke gis lønn under utdanning, henger dette trolig sammen med de varierende karriere- og lønnsmessige utsikter som kandidatene får etter endt utdanning. Når det gjelder søkningen til forskerutdanningen, er også den relativt svak blant norske tannleger selv om det gis lønn under utdanning (universitetsstipend). Også her er antagelig hovedårsaken misforholdet mellom lønnsforholdene i privat og offentlig tannhelsetjeneste i forhold til de aktuelle karrieremulighetene som en forskerutdanning åpner opp for. Det er stort sett bare på universitetene man i dag etterspør tannleger med doktorgrad. Årsakene til rekrutteringssvikt til dobbelkompetanse, som er basert på at man både tar forskerutdanning og spesialistutdanning, må forstås på denne bakgrunn. Når det hittil bare er universitetene som har etterspurt slik kompetanse, og utdanningen tar fra 7-9 år etter tannlegeutdanning samt at store deler utdanningstiden er uten lønn, er insentivene for å ta slik utdanning for svake i forhold til kostnadene. Både etableringen av tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø og de regionale odontologiske kompetansesentrene kommer nå til å øke behovet for tannleger med dobbelkompetanse. Kombinert med en stor naturlig ved fakultetene i Oslo og Bergen, kan situasjonen lett bli kritisk med mindre man tar grep som stimulerer til økt interesse for 2
dobbelutdanning blant unge tannleger og legger forholdene til rette for effektiv gjennomføring av utdanningen. Universitetet i Oslo Ved fakultetet er det 36 tilsatte i faste stillinger som krever odontologisk dobbelkompetanse samt 4 professor II-stillinger som har sin dobbelkompetanse innen odontologi. Gjennomsnittsalder er 56 år. For de ulike fagområdene er gjennomsnittsalder og tidsintervall for oppnåelse av pensjonsalder (kumulative frekvenser) som følger: Antall årsverk dobbelkompetanse pr. 31.05.08 Naturlig 2009-2014 Naturlig 2015-2020 Naturlig 2021-2025 Sum naturlig og behov frem til 2025 Oral kirurgi, oral 4,2 1 1,2 1 3,2 medisin Kjeveortopedi 5,4 1,4 3 4,4 Periodonti 5 1 2 2 5 Pedodonti 3 3 3 Kjeve- og 2 1 1 2 ansiktsradiologi Protetikk 7 1 3 2 6 Endodonti 1 1 1 Kariologi inkl. 5,2 2,2 2 4,2 gerodontologi Samfunnsodontologi 2 1 1 2 Patologi og 2 2 2 rettsodontologi SUM 36,8 8,4 15,4 9 32,8 I prosent av de faste vitenskapelige stillingene med dobbelkompetanse vil 19,5 % av personene ha nådd pensjonsalder i løpet av 5 år, 36 % innen 10 år og 78 % innen 15 år. Dersom professor II-stillingene tas med i regnestykket er tilsvarende tall henholdsvis 23, 43 og 80 %. Universitetet i Bergen Klinisk undervisning og forskning foregår primært på Institutt for klinisk odontologi ved Det medisinsk-odontologiske, og det er derfor dette instituttet som har behov for tannleger med dobbelkompetanse. Tabellen viser bemanningssituasjonen på de aktuelle fagområdene i dag, og prognosen er for naturlig (= behov) basert på en pensjonsalder på 67 år. Antall årsverk dobbelkompetanse pr. 31.05.08 Naturlig 2009-2014 Naturlig 2015-2020 Naturlig 2021-2025 Sum naturlig og behov frem til 2025 3
Oral kirurgi, oral 3,2 1,2 1 0 2,2 medisin Kjeveortopedi 3 2 1 0 3 Periodonti 2,5 1 0,5 1 2,5 Pedodonti 2 1 1 0 2 Kjeve- og 2 2 0 0 2 ansiktsradiologi Protetikk 3 0 0 2 2 Endodonti 2 0 0 1 1 Kariologi 2 0 0 1 1 Gerodontologi 1 0 0 1 1 Samfunnsodontologi 2 0 1 0 1 Patologi og 2 0 1 0 1 rettsodontologi SUM 24,7 7,2 5,5 6 18,7 t gerodontologi har ikke etablert et eget klinisk program for spesialisering, men vedkommende som nå innehar stillingen har dobbelkompetanse med klinisk fordypning i flere fagområder (pedodonti, protetikk, kariologi). Universitetet i Tromsø og TkNN Man har anslått et behov for 25 tannleger med dobbelkompetanse ved Institutt for klinisk odontologi, Det medisinske fakultet, når virksomheten er fullt utbygget. Instituttet samarbeider nært med Den offentlige tannhelsetjenesten og kompetansesenteret i Nord-Norge (TkNN) når det gjelder den kliniske virksomheten, og man anser derfor at det ikke er behov for ytterligere stillinger på TkNN. På instituttet er det i dag ubesatte stillinger for personer i flere fag, og i tabellen nedenfor er de tatt med i behovet for perioden 2009-2014. Antall årsverk dobbelkompetanse pr. 31.05.08 Ubesatte stillinger pr. 31.05.08 Naturlig 2009-2014 Behov 2009-2014 Oral kirurgi, oral 2 2-2 medisin Kjeveortopedi 2 1 0 1 Periodonti 2 1 0 1 Pedodonti 2 1 1 1 Kjeve- og 2 1 0 1 ansiktsradiologi Protetikk 3 2 0 2 Endodonti 2 1 0 1 Kariologi 3 2,5-2,5 Naturlig 2015-2025 Sum naturlig behov frem til 2025 4
Gerodontologi 1 0 0 0 Samfunnsodontologi 1 0 0 0 Patologi og rettsodontologi SUM 20 11,5 1 11,5 Kompetansesenteret i Helseregion Øst-Norge Kompetansesenteret er under planlegging i nært samarbeid med universitetsklinikken på Det odontologiske fakultet. Det er foreløpig antydet et behov på å styrke bemanningen med 1 person i hver klinisk disiplin. Behov frem mot 2025 Oral kirurgi, oral medisin 1 Kjeveortopedi 1 Periodonti 1 Pedodonti 1 Kjeve- og ansiktsradiologi 1 Protetikk 1 Endodonti 1 SUM 7 Kompetansesenteret i Helseregion Sør-Norge Kompetansesenteret i Arendal melder om at de ønsker å ansette tannleger med dobbeltkompetanse, og i utgangspunktet er det ønskelig med tannleger med dobbeltkompetanse i alle spesialiteter. Kjeveortopedi og oral kirurgi har høyest prioritet. Dette er spesialiteter som vil inngå i "kjernebemanningen" for senteret, og man ser gjerne at det er 2 med dobbeltkompetanse i hver av disse spesialitetene. For øvrig har man ikke tallfestet noe eksakt behov for dobbelkompetanse. Behov frem mot 2025 Oral kirurgi, oral medisin 2 Kjeveortopedi 2 Periodonti 1 Pedodonti 1 Kjeve- og ansiktsradiologi 1 Protetikk 1 Endodonti 1 SUM 9 5
Kompetansesenteret i Helseregion Vest-Norge Dette kompetansesenteret er foreløpig ikke etablert. Det er planlagt samlokalisert med universitetsklinikken i det nye odontologibygget som er prosjektert, men ikke igangsatt. Bygget kan tidligst stå ferdig i 2012. Samlokaliseringen med den odontologiske universitetsklinikken, og den mulige utskilling av denne til Den offentlige tannhelsetjenesten, tilsier en sterk integrert drift mellom universitetsfunksjonen (undervisning og forskning) og kompetansesenterets funksjon som henvisningsinstans og klinisk utdanning av spesialistkandidater. Det innebærer at det samlede behovet for tannleger med dobbelkompetanse på hhv Institutt for klinisk odontologi (IKO) og kompetansesenteret vil være redusert i forhold til om de hadde vært adskilt. Tabellen nedenfor, om behovet for dobbelkompetanse på kompetansesenteret i tillegg til stillingene på universitetet, er basert på en antagelse om at det på IKO og kompetansesenteret vil være behov for til sammen 3 stillinger i hvert av fagområdene med klinisk spesialitet. Behov frem mot 2025 Oral kirurgi, oral medisin 0 Kjeveortopedi 0 Periodonti 0,5 Pedodonti 1 Kjeve- og ansiktsradiologi 1 Protetikk 0 Endodonti 1 SUM 3,5 Kompetansesenteret i Helseregion Midt-Norge Behov 2009-2014 Oral kirurgi og oral medisin 0 Kjeveortopedi 1 Periodonti 0 Pedodonti 0 Kjeve- og ansiktsradiologi 0 Protetikk 0 Endodonti 0 SUM 1 Kompetansesenteret i Helseregion Nord-Norge 6
Institutt for klinisk odontologi ved UiT samarbeider nært med Den offentlige tannhelsetjenesten og kompetansesenteret i Nord-Norge (TkNN) når det gjelder den kliniske virksomheten, og man anser derfor at det ikke er behov for ytterligere dobbelkompetansestillinger på TkNN utover behovet på UiT. Estimert nasjonalt behov for tannleger med dobbelkompetanse i perioden 2009-2025 Tabellen er basert på summen av behovene ved de 3 universitetene og de 5 regional odontologiske kompetansesentrene. Oral kirurgi, oral medisin Kjeveortopedi Periodonti Pedodonti Kjeve- og ansiktsradiologi Protetikk Endodonti Kariologi Gerodontologi SUM Behov 2009-2014 Behov 2015-20 Behov 2021-25 SUM Antall tannleger under utdanning for dobbelkompetanse ved universitetene i Oslo og Bergen Tabellen viser antall tannleger med doktorgrad eller under doktorgradsutdanning som har påbegynt sin spesialistutdanning eller som er tatt opp som spesialistkandidat fra høsten 2008 (dobbelkompetansekandidater), og som således vil være ferdig i løpet av perioden 2008-2014*. Universitetet i Oslo Universitetet i Bergen SUM Oral kirurgi, oral medisin 1 3 Kjeveortopedi 2 Periodonti 1 Pedodonti 2 Kjeve- og ansiktsradiologi Protetikk 1 Endodonti 1 Kariologi 3 SUM 11 7
* Ettersom man ikke kan anslå hvor mange av dem som for tiden er under enten spesialistutdanning eller forskerutdanning, og som tar sikte på dobbelkompetanse, kan man ikke estimere antallet som vil være ferdig i perioden 2015-2020. Samlet vurdering av tilgang av tannleger med dobbelkompetanse i forhold til behovet Tabellen er basert på det samlede nasjonale behovet for perioden frem til 2020 i forhold til antallet som for tiden er under utdanning, under følgende forutsetninger: Samtlige tannleger som for tiden er under utdanning tar stillinger på enten universitetene eller i kompetansesentrene Utdanningskapasiteten opprettholdes på nåværende nivå Underskudd i perioden 2009-2014 Underskudd i perioden 2015-20 Underskudd i perioden 2020-2025 SUM* Oral kirurgi, oral medisin Kjeveortopedi Periodonti Pedodonti Kjeve- og ansiktsradiologi Protetikk Endodonti Kariologi SUM * Underskuddet er identisk med behovet ettersom man ikke kan estimere hvor mange av dem som i dag enten er PhD-kandidater eller spesialistkandidater som kommer til å velge dobbelkompetanse. 2.0 Konkretisering av hvordan et dobbeltkompetanseløp kan gjennomføres 2.1. Søknadsprosedyre Det må legges vekt på å få til et nasjonalt rekrutteringsprogram som gir alle lik mulighet til å søke uavhengig av bosted. 2.2. Strukturering av studieforløpet. Første studieår er i det vesentlige forskerutdanning. Det gjelder å komme fort i gang med denne fordi forskningen tar tid. Det gir også kandidaten tid til å kunne orientere seg innen aktuelle forskningsprosjekter og fagmiljøet vil kunne avgjøre om dette er en person som egner seg for den rollen vedkommende er tiltenkt etter avsluttet utdanning. Det vil derfor skje en grundig evaluering før vedkommende søker opptak i DKP (Dobbelt kompetanseprogrammet) som etter et års grunnutdanning skal strekke seg over fire år med parallell spesialistutdanning og forskerutdanning. Det vil være en fordel om det alt i første studieår legges inn noe klinisk 8
virksomhet i den disiplinen vedkommende kan tenke seg og som matsjer det forskningsprosjektet han legger opp til. Studieforløpet kan illustreres som vist nedenfor. Det forutsettes at det gis muligheter for individuelle tilpasninger innenfor de retningslinjer som gis av spesialistreglene og doktorprogramreglene. 5 studieår 4 4 4.studieår 6 2 3 studieår 6 2 2. studieår 4 SPES.UTDANNING 4 Søknad om opptak til DKP 1 1. studieår FORSKERUTDANNING 7 Søknad om stipendiatstilling 21 19 2.3. Evaluering før endelig opptak til DKP Kandidaten søker på en stipendiatstilling, men er kjent med at denne kan omgjøres til en dobbeltkompetanse stilling noe som vil utløse lønnsmidler i fem studieår. Jmf punkt 1 2.4. Kvalitetshåndbok for programmet Det bør utarbeides en kvalitetshåndbok for programmet slik at kandidaten sikres tett oppfølging. Veiledning må knyttes til forskergrupper. 2.5. Individuell plan Innenfor det reglementet spesialistreglene og forskerforskriften gir, bør det lages en plan for hver enkelt kandidat. 2.6. Finansiering Kandidaten kan ansettes første år i ren stipendiatstilling. De resterende 4 år kan kandidaten ansette i 2/3 stilling som spesialistkandidat og 1/3 stilling som forskningsstipend. Dette vil medføre at første år finansieres over KUDs budsjett, mens de fore neste årene finansiers over både HOD og KUDs budsjetter. Finansieringen kan gis som tilskudd til fakultetene slik at stillingen hele tiden knyttes til universitetene. 9
3.0 Koordinering og dimensjonering av opptak til dobbeltkompetanseprogrammet (DKP) Hvilken instans bør koordinere og dimensjonere opptak til det nye Dobbeltkompetanseprogrammet i odontologi som tar sikte på en avkortet løp? Ulike modeller: a) Universitetene selv koordinerer b) En oppnevnt prosjektorganisasjon koordinerer c) Helsedirektoratet koordinerer Pro et contra modell a) Dette kan sies å være eksisterende modell slik opptaket fungerer for dobbeltkompetansekandidatene i dag. Hittil har dette opptaket kun skjedd ved de to universitetene i Oslo og Bergen. På sikt vil trolig også Universitetet i Tromsø være i en posisjon til å ta opp dobbeltkompetansekandidater. Det er mye som taler for at slik organisering også kunne vært hensiktmessig i forhold til et komprimert dobbeltkompetanseløp, det som heretter blir referert til som Dobbeltkompetanseprogrammet (DKP). Universitetene kjenner selv best hvilke behov som ligger til grunn, og har god kjennskap til aktuelle kandidater. Eventuelle ulemper ved en slik organisering er at dette kan forsterke rekrutteringen av kandidater i sentrale strøk rundt universitetsbyene, og at et desentralisert perspektiv kanskje ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Det vil også gjøre det vanskelig for sentrale myndigheter å kunne påvirke opptaksprosessen i noen særlig grad, jf det å ivareta distriktshensyn. En annen ulempe kan være at en slik modell ikke borger for koordinering universitetene i mellom, og eventuelle stordriftsfordeler ved en felles opptaksinstans faller bort. Pro et contra modell b) Dette er modellen som ble brukt når Prosjekt dobbeltkompetanse i psykologi ble etablert. Fordelene er at alle de aktuelle universitetene har en felles koordinerende instans, med lokale koordinatorer på hvert lærested i tillegg til en nasjonal koordinator. Prosjektet ledes av et prosjektstyre som består av de ovennevnte koordinatorene, i tillegg til en representant fra Norsk Psykologforening og en representant for helseforetakene. Videre er sentrale myndigheter gitt mulighet til å gi aktuelle føringer gjennom mandat gitt av daværende Kirkeog undervisningsdepartementet. Med unntak av representasjon fra helseforetakene, kunne også DKP i odontologi vært organisert etter samme modell, hvor representasjon fra profesjonsforening ville blitt ivaretatt av NTF i dette tilfelle. På samme måte som prosjektansvaret og ledelsen av Prosjekt dobbeltkompetanse i psykologi har blitt lagt til Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, kunne en tenke seg at Det Medisinsk-odontologiske fakultet ved UiB fikk samme 10
ansvar når det gjaldt DKP i odontologi. Dette vil kunne åpne for nyttig erfaringsoverføring mellom de to fakultetene ved ett og samme universitet. Eventuelt kan et slikt prosjektstyre legges til et av de andre universitetene, eventuelt til Helsedirektoratet, se beskrivelse av modell c). Fordelene ved et slikt prosjektstyre er de naturlige stordriftsfordelene som oppstår gjennom nasjonal koordinering, og muligheten til å ivareta de nasjonale behovsvurderingene ved å sentralisere opptaksprosessen. Det vil antakelig også bli enklere å dimensjonere utifra nasjonale behov ved å se opptaksprosessen samlet. Det vil også være en fordel å ha en nasjonal koordinator i en innledende fase ift til det å være pådriver, etablere rutiner og løse problemer når ny modeller skal realiseres. Sentrale myndigheter vil videre få en styringskanal gjennom oppnevning av aktuelt mandat, og kanskje også representasjon i et programstyre. Ulemper med en slik modell kan være den merbelastning det kanskje kan sies å være for aktuelt universitet å inneha prosjektansvar og ledelse av prosjektet. Det vil trolig utgjøre merkostnader for det aktuelle fakultet, og vil antakelig også utgjøre et ikke ubetydelig merarbeid for den som blir oppnevnt som nasjonal koordinator. Antakelig må det ansettes en person i full stilling i en innledende fase. Pro et contra modell c) Dette må sies å være en modell som gir sentrale myndigheter stort spillerom ift det å ivareta det en anser som nasjonale behov, og også stor grad av styring på et område hvor de akademiske institusjonene tidligere har hatt stor grad av frihet til å peke på hva som har vært behovet. Eventuelle fordeler kan kanskje sies å være at sentrale myndigheter vil være de som best er i stand til å peke på nasjonale behov, og også sørge for å ivareta et desentralisert syn hvor distriktsmessige hensyn inngår. Det er imidlertid mange argumenter som taler imot en slik organisering. Sentrale myndigheter, her representert gjennom Helsedirektoratet er ikke operative i en slik grad de var for noen tiår tilbake. Departement og direktorat består i større og større grad av ansatte med bakgrunn innen fagdisipliner som økonomi, jus og samfunnsfag, og i mindre grad av helsepersonell med klinisk eller akademisk bakgrunn. Det legges her til grunn at det kreves god kjennskap til det odontologiske fagfeltet, og antakeligvis også klinisk bakgrunn i noen tilfeller for å kunne foreta gode analyser og vurderinger av behov og kapasitet ved de odontologiske fakultetene. I dagens Helsedirektorat er det per dags dato kun to tannleger ansatt i full stilling, og noen deltidsårsverk som er knyttet til fagområdet. Disse vil ikke uten videre utgjøre relevant instans til å peke på behov for ulike odontologiske spesialiteter, for der igjennom sørge for riktig dimensjonering ved aktuelle læresteder i årene som kommer. Med overveiende stor grad av sannsynelighet vil det fort oppstå misnøye ved de akademiske institusjonene som selv best vet hvor skoen trykker. 11
4.0 Oppfølging av dobbeltkandidatene (administrativt og faglig) (Dette vil komme i det videre arbeidet). 5.0 Veiledning av kandidaten både i forskerutdanningen og spesialistutdanningen Opptak, veiledning og oppfølging av kandidatene Organisering av opptak Arbeidsgruppen mener at.. (til diskusjon i gruppen) Sentralt opptak der et visst antall stillinger i definerte fagområder utlyses? Eller fordele kvoter til UiO, UiB og UiT? MR tror på det siste fordi det er universitetene som disponerer stipendiatstillingene (finansiert av KD) og således har den formelle retten til å tilsette. Universitetet har dessuten det faglige ansvaret for spesialistutdanningen. Når det gjelder finansieringen av spesialistutdanningsdelen, må midler tilsvarende kvoten overføres fra HOD til universitetet som deretter kjøper den kliniske delen av utdanningen fra et samarbeidende kompetansesenter, en spesialistklinikk eller universitetsklinikk. Sentral opptakskomité bestående av medlemmer fra universitetene, DOT og NTF, eller delegert til det enkelte universitet? MR kan tenke seg en nasjonal opptakskomité med et mandat som både er rådgivende for myndighetene om fordeling av kvoter og som innstiller til opptak ved det enkelte universitet. Endelig opptak skjer på universitetene. I så fall.. Søknad om opptak Sendes til det universitet der man ønsker opptak Må inneholde plan for doktorgradsprosjektet, ønske om spesialitet og eventuelt desentralisert spesialistklinikk/kompetansesenter Vurderes og prioriteres av universitetet (basert på søkers kvalifikasjoner, forskningsprosjektet, mulighetene for klinisk veiledning etc) før det går til den sentrale opptakskomité. Det foreslås en koordinator/hovedveileder for hver kandidat. Opptakskomiteen innstiller Endelig opptak på universitetet Oppfølging og veiledning Det er universitetene som har det faglige ansvaret for utdanningen og derved oppfølging av kandidatene når det gjelder kontroll av fremdriften, uansett av hvorvidt de befinner seg på universitetet eller i en samarbeidende spesialistklinikk. 12
Kandidatene skal levere årlige fremdriftsrapporter og det skal holdes årlige progresjonssamtaler med koordinator/hovedveileder. Dette er i tråd med dagens reglement og praksis for stipendiater. Ved opptak utnevnes en koordinator for hver kandidat med hovedoppgave å veilede i praktiske og faglige spørsmål, samt å kontrollere fremdriften. Dessuten må kandidaten ha en hovedveileder (PhD), evt. et veilederteam, for doktorgradsprosjektet i tråd med PhDreglementet på det enkelte universitetet, og en klinisk hovedveileder med faglig ansvar for den kliniske utdanningen. Der det er mulig bør minst to av disse funksjonene være ivaretatt av en og samme person. PhD-prosjektet Her kan skrives et kortfattet sammendrag av de viktigste reglene for veiledning og oppfølging av PhD-kandidater. Spesialistutdanningen Det er Helse- og omsorgsdepartementet som fastsetter regler for gjennomføringen av spesialistutdanningen. I Midlertidige regler for spesialistutdanning av tannleger (gjeldende fra 1. januar 2007) har departementet fastsatt både generelle regler om omfang og innhold, og spesielle regler for hver spesialitet. Utdanningen anses å være fulltids utdanning i 3 år (5 år for oral kirurgi/medisin) bestående av teoretisk undervisning, klinisk undervisning og et prosjektarbeid. I definisjonen av fulltids utdanning inngår også et visst omfang av selvstudier og pedagogisk trening. Den kliniske virksomheten skal være spesialitetsrettet og foregå under veiledning av en spesialist i den aktuelle kliniske spesialdisiplin. Ettersom det er universitetet som har det faglige ansvaret for utdanningen, må den kliniske hovedveileder være ansatt der. Mest naturlig er det at det er en professor/førsteamanuensis med dobbelkompetanse og i fast vitenskapelig stilling. Ettersom den kliniske delen av utdanningen kan foregå utenfor universitetet, på kompetansesenter eller i annen spesialistklinikk, er det nødvendig at den kliniske hovedveileder delegerer deler av veiledning til en spesialist på den aktuelle klinikken. Dette vil måte bero på samarbeid og tillit, samt kommunikasjon og dokumentasjon av gjennomført arbeid. 6.0 Juridiske, faglige og praktiske sider ved å dele stillingene. Arbeidsgruppen anbefaler at midlene for drift og tilsetning både fra KUD og HOD tilføres Universitetene gjennom tildelingsbrev. I tildelingsbrevet gir departementene i oppdrag å utlyse stipendiatstillinger til kandidater som ønsker å gjennomføre et integrert dobbeltkompetanseløp. Etter tilsetning i stipendiatstillingen søkes opptak til forskerutdanningen ved Universitetene etter den enkelte institusjons retningslinjer. I løpet av det første året søker kandidatene formelt om opptak i spesialistutdanningen gjennom det 13
institusjonaliserte nasjonale opptaksmøtet. Ved tildelt plass i spesialistutdanningen utvides den midlertidige stillingen til å gjelde for 5 (7) år, eventuelt et år ekstra dersom pliktarbeid ønskes. 6.1 Juridiske sider ved å tilsette i midlertidige stillinger i 5 (7) år. I utredningen fra psykologi arbeidsgruppen er konklusjonen at det ikke synes å være noen juridiske betenkelighet eller reservasjoner ved å opprette midlertidige stillinger som utdanningsstillinger innen en samlet ramme på 7 år. 1 I etterkant av denne konklusjonen har Universitetene, i 2005, fått ny lov 2 der man i forskriften eksplisitt åpner for kombinert tilsetning i åremålstilling både for stipendiat og spesialiststilling i inntil 8 (10) år. Ved kombinasjon med ansettelse i stipendiatstilling kan det ansettes i halv spesialistkandidatstilling fra fire til åtte år. For spesialistutdanning i oral kirurgi og oral medisin skal åremålsperioden være fra to til fem år. Ved kombinasjon med ansettelse i stipendiatstilling kan det på disse fagområdene ansettes i halv spesialistkandidatstilling fra fire til ti år. 3 6.2 Faglige sider Her bør det følge en diskusjon om faglig veiledning og forankring. Magne har diskutert dette noe i kapittel 5. og hovedargumentene vil være de samme. Vi må bli enige om hvor vi skal plassere denne diskusjonen. 6.3 Praktiske sider Forskningsprosjekter som danner grunnlaget for avhandlingsarbeidet og spesialistoppgaven bør, så lang det er mulig, kunne være utarbeides fra de ulike spesialiseringene og ligge tilgjengelig i forbindelse med utlysningen av stillingene. Dette vil kunne senke terskelen for å søke og det vil kunne virke mer oversiktlig for potensielle kandidater. Det bør allikevel åpnes for kandidater som søker med egne forskningsprosjekter. 6.3.1 Hvor skal man forankre stillingene? Forskerutdanningene og spesialistutdanningene ligger i dag forankret på Universitetene gjennom fakultetene og de respektive fagområdene. Det vil også gjelde for kandidatene i dobbeltkompetanseløp. Finansieringen til stillingene og driften av stillingene kommer fra to ulike departement og arbeidsgruppen ser det hensiktsmessig at midlene fra KUD og HOD overføres til Universitetene i tildelingsbrev der midlene låses til finansiering av dobbeltkompetansekandidater. Ve å benytte dagens nasjonale opptakskomitemøte også ved opptak til spesialistutdanningen for kandidater som tidligere har søkt og fått opptak til Universitetstipendiatdelen av 1 Utredning av rekruttering til vitenskaplige stillinger i psykolog som krever dobbeltkompetanse:2001:22. 2 Lov 2005-04-01 nr 15: Lov om universiteter og høuskoler 3 FOR 2006-01-31 nr 102: Forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat 1-5. Spesialistkandidat 14
dobbeltkompetansefinansieringen vil møtet ha muligheten til å vurdere spesialistutdanningen i et helhetlig strategisk hensyn med tanke på behov i de tidligere nevnte institusjonene som fremover har behov for kandidater med dobbeltkompetanse. 7.0 Budsjett og finansiering av dobbelkompetanseprosjektet Bakgrunn Spesialistutdanning ved fakultetene ble i sin tid igangsatt for å dekke eget rekrutteringsbehov uten at dette var særskilt finansiert. Å drive denne virksomheten innen ordinær basisbevilgning var mulig så lenge antallet spesialistkandidater var lite og dugnadsånden blant de ansatte var fremtredende. Etter hvert som behovet for utdanning økte innså man at omkostningene gikk langt ut over fakultetenes økonomiske rammer. I erkjennelse av at det ikke fantes alternative utdanningsplasser, slik det er tilfelle for medisin og psykologi i helseforetakene, har fakultetene gjentatte ganger tatt opp finansieringsspørsmålet med myndighetene. Først i 2002 ble fakultetene gitt tilskudd for å drive spesialistutdanning. Dette tilskuddet utgjør i dag ca en tredjedel av kostnadene ved å drive slik utdanning. Det har heller aldri vært lønnsmidler ved fakultetene til spesialistkandidater, i motsetning til de sykehusbaserte spesialiteter som lønnes og reguleres gjennom assistentlegestillinger, eller for psykologi der lønn er finansiert gjennom PP-tjenesten, helseforetakene eller andre. Føringer I oppnevningsbrevet gis følgende føring for finansieringen av dobbelkompetanseutdanning: Det skal legges til grunn at universitetene benytter stipendiatstillingsårsverk som allerede er øremerket i tildelingen fra Kunnskapsdepartementet og at forskningsdelen finansieres med universitetets ordinære ressurser til forskerutdanning. Videre skal fordeling av Helse- og omsorgsdepartementets tilskuddsmidler til spesialistutdanning av tannleger legges til grunn. Kostnader ved spesialistutdanning Tidligere beregninger Helsetilsynets arbeidsgruppe som i 2001 foreslo disponering av tilskuddsmidler innhentet data fra fakultetene i Bergen og Oslo om kostnadene ved spesialistutdanning. For utdanningen i kjeveortopedi var kostnaden i Bergen og Oslo henholdsvis 385 000 og 466 000 kroner pr kandidat og år. I Bergen var utgiftene knyttet til utdanning i periodonti og protetikk hhv 205 000 0g 212 000 kroner. I et notat fra Det odontologiske fakultet, UiO til universitetsledelsen 23. mai 2005 om kostnader ved spesialistutdanning angis en gjennomsnittspris på 600 000 kroner pr kandidat og år. Utregningen var basert på en detaljert gjennomgang av timeplanene over en treårsperiode. 15
I et møte mellom fakultetsledelsen i Oslo og Shdir 29. oktober 2007 om finansieringsbehov la fakultetet frem en detaljert oversikt over kostnader knyttet til utdanningen i kjeveortopedi basert på regnskapsåret 2007 som viste en utgift pr kandidat og år på 722 000 kroner. Det ble også lagt frem beregninger fra Danmark (1 mill pr kandidat inkludert lønn, men med kun 20 % overhead) og Sverige (560 000). Kommentar Diskusjonen om kostnadsberegning ved spesialistutdanning kompliseres av uenighet om hvilke faktorer som skal inkluderes i utgiftene. Dette dreier seg bl.a. om fordeling av lønnsutgifter på ulike typer aktiviteter, størrelse på overheadsats, nedskrivning av utstyr, og husleie. Jeg tviler på om det vil være nyttig for arbeidsgruppen å gå inn i denne diskusjonen, og anbefaler at vi samler oss om et anslag for kostnaden pr kandidat og år med utgangspunkt i kostnad for å utdanne tannlegestudenter i den kliniske delen av studiet. Forslag til finansiering Forskningsdelen I henhold til føringene øremerkes det n stipendiatstillinger som går inn i prosjektet fordelt med x til UiB, y til UiO, og z til UiTø. Ansettelse i stillingen skjer med de aktuelle universitetene som arbeidsgiver. Stillingen lønnes som stipendiat lønnskode 1017 (statens lønnstrinn 44?) som med sosiale kostnader (29.6 %) utgjør ca 430 000 kroner i året. Det stilles driftsmidler til rådighet med xxx kroner pr år og kandidat. Spesialistutdanningsdelen Stillingene finansieres innen en årlig ramme på xxx kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet via Helsedirektoratet til utdanningsinstitusjonene. Ansettelse skjer ved det enkelte lærested som Spesialistkandidat stillingskode 1476 med samme lønn og driftsmidler som for stipendiater. Lærestedet gis tilskudd for dekning av kostnadene med utdanningen. Kostnader knyttet til gjennomføring av prosjektet Det forutsettes at kostnadene ved gjennomføring av prosjektet dekkes av oppdragsgiverne. Dette fordeler seg på (dette må konkretiseres senere). Nasjonal koordinator Lokal koordinator ved hvert universitet Administrasjon og drift 16
8.0 Evaluering og rapportering av programmet og kandidatene i programmet. (Dette vil komme i det videre arbeidet). 17