ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN



Like dokumenter
Samhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Hva er viktigst nå?

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/ G00 DRAMMEN

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

AVGJØRELSE I NASJONAL TVISTELØSNINGSNEMND FOR HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN. Sak nr. 19/ /10839 Dato:

Helsetjenestene /- nivåer. Prosjekt: Helseinfo via folkebibliotek - kurset for folkebibliotekansatte 27, og på Stange bibliotek

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samhandlingsreformen

Tingvoll kommune vil uttale dette til forslaget til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester og ny folkehelselov:

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helseog omsorgstjenester 3-5 tredje ledd

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Kontrollutvalget i Alta kommune I N N S T I L L I N G

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Fagdag ernæring. ring. 15. september Lyngdal. Helsenettverk Lister. v/ Bernhard Nilsen. Helsenettverk Lister

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg /43 Formannskapet Kommunestyre

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Kommuner, samhandling og ressursbruk: Hva bruker kommunene samhandlingspengene til?

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Etablering av interkommunal enhet for øyeblikkelig hjelp. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

KOMMUNESTYRE /12 Tjenesteavtale 2, 4, 6, 7, 8, 9, 10 og 12 med Helse Nord-Trøndelag HF jfr samhandlingsreformen VEDTAK:

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av?

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Deres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang

Saksbehandler: Mari Rollag Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAMHANDLINGSREFORMEN - ORIENTERING OM NYTT LOVVERK OG FINANSIERINGSORDNING

Samhandlingsreformen. «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Etablering kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

Evaluering av samhandlingsreformen: Noen foreløpige resultater

Effekt av nye finansieringsordninger og styringsinformasjon til kommunene. Cathrine Meland Avdelingsdirektør Spesialisthelsetjenesteavdelingen

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komite Levekår Kommunestyret

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Sak 143/10 Høring - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Samarbeid og kommunikasjon kommune fastleger ved utvikling av øyeblikkelig hjelp døgntilbud

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Samhandlingsreformen

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Helse- og sosialetaten

Samhandlingsreformen -

Høring - forslag til ny kommunal helse og omsorgslov. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas / Agnor Brenne

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og forskriftsarbeidet

Tjenesteavtalen er inngått mellom Overhalla kommune og Helse Nord-Trøndelag HF. Heretter benevnt kommunen og HNT, i felleskap nevnt som partene.

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Christine Dahl Arkiv: G19 Arkivsaksnr.: 17/879

Samhandling til beste for brukeren. Gunn Marit Helgesen Styreleder KS

Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS EIERSTRATEGI. Versjon

Samhandling for et friskere Norge

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Samhandlingsreformen; Erfaringer og utfordringer/ muligheter Kommuneoverlegemøte 2013 Hovde gård, Brekstad 12. mars 2013

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Samhandlingsreform, nye stortingsmeldinger Hvor er vi og hvor går vi?

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Hva har vi lært og hvordan gå videre? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen Nasjonale føringer og rammer

4. Ansvars og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen

Behandling i: Møtedato: Saks nr.: Saksbehandler: Formannskapet /12 GRJ Kommunestyret /12 GRJ

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: John Ola Selbekk Arkiv: F60 Arkivsaksnr.: 06/767

Samarbeidsavtale. mellom. St. Olavs Hospital HF. kommunene i Værnesregionen. Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Hvordan vil helsetjenestene til syke eldre bli fra 2012?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringsbrevet bedt kommunen uttale seg særskilt om disse punktene:

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre ????

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Kontrollutvalget i Loppa kommune I N N S T I L L I N G

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Godkjenning av samarbeidsavtaler mellom Helse Nord-Trøndelag HF og Namsos kommune

Samhandlingsreformen i Follo

Tanker om framtidas samhandling

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato:

Utsyn over helsetjenesten Utgifter til helseformål Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utvalg Utvalgssak Møtedato Livsløpsutvalget 22/ Averøy formannskap 153/ Averøy kommunestyre 95/

Logo XX kommune. Delavtale b)mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om henvisning til og innleggelse i sykehus

Sentral stab Samhandlingsavdelingen. Vår referanse Deres referanse Arkiv Dato 16/ /TOAM Oppgis ved henvendelse

Transkript:

KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege I det nødvendig å gi en kort orientering om vesentlige endringer i lovgivning og arbeidsoppgaver for kommunehelsetjenesten siden budsjett for inneværende år ble utarbeidet. Samhandlingsreformen ble iverksatt den 01.01.12 med en rekke nye utfordringer for kommunehelsetjenesten. Overordnede målsettinger med reformen er: Øke livskvalitet og redusere press på helsevesenet gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid Dempe veksten i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenesten ytes av kommunehelsetjenesten vurderinger gjort av Helsedirektoratet konkluderer med at minimum 10 % av liggedøgn og 10 % av polikliniske konsultasjoner i den somatiske spesialisthelsetjenesten på sikt skal ivaretas i kommunal helse- og omsorgstjeneste Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere Flytte tjenester nærmere der folk bor Oppbygging av aktivitet og kompetanse i kommunene for å sikre nødvendig kvalitet og ressurser i kommunenes tilbud Ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som trådte i kraft 1. januar 2012, gir et felles lovverk for helse- og omsorgstjenester og tydeliggjør og forsterker kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjeneste og pålegger kommunen å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestene er i samsvar med lover og forskrifter. Det er innført og planlegges iverksatt en rekke økonomiske virkemidler som skal understøtte målsettingene om gode pasienttilbud, kostnadseffektive løsninger og medvirke til at målsettinger ved samhandlinsgreformen gjennomføres.

Viktige virkemidler er: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Fra 01.01.12 skal kommunene bidra til å betale for innbyggernes forbruk av spesialisthelsetjenester. Hensikten er å gi kommunene insentiv til å ta større ansvar for innbyggerne sine ved å bygge opp gode lokale tilbud og arbeid på tvers av sektorer for å fremme helse og forebygge sykdom. Ordningen innebærer at kommunen har et medfmansieringsansvar for egne innbyggeres behandling i spesialisthelsetjenesten beregnet ut fra kostnader knyttet til innleggelser i somatisk spesialisthelsetjeneste, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner. Kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter i sykehus Kommunen skal betale for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstilbud. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten er erklært utskrivningsklar og er fastsatt til 4000 kroner per døgn. Plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud Kommunen er i perioden 2012 2016 pålagt å etablere og drive tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle og yte omsorg for. Tilbudet forutsettes infaset i tidsrommet 2012 2016 og er lovpålagt fra 01.01.2016. For å få tilskuddsmidler for etablering av tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold, må den enkelte kommune dokumentere at de har satt i verk eller har forpliktende planer for etablering av tiltak. Dette skal dokumenteres gjennom avtalen som inngås mellom kommunen og regionalt helseforetak. Utover de økte arbeidsoppgaver som allerede er iverksatt og konkretisert forventes det at kommunen i de nærmeste årene vil få økt ansvar for oppgaver som habilitering og rehabilitering. Både fra sentralt politisk hold og berørte fagmiljøer er det en entydig oppfatning at dersom de nye oppgavene skal løses på en faglig forsvarlig måte, er det behov for en styrking av kompetanse og personellressurser i kommunens helse- og omsorgstjeneste.

Vedrørende de enkelte punkter i rådmannens notat datert 23.02.12.: Nedenfor følger oversikt over egenbetaling for perioden 2009 2011 med bakgrunn i budsjett, regnskap og anslått egenbetaling ut fra datamateriale. Anslag for 2012 er vanskelig å fastslå i det inntekten på egenandel er stor første del av året og avtar etter hvert som pasienter får frikort. Inntekten for de tre først måneder er ca 200 000 kr. Årstall Egenbetaling ut fra datatall Budsjett Regnskap 2009 435 000 390 000 368 000 2010 415 000 390 000 361 000 2011 435 000 390 000? Ut fra tallen sannsynlig realistisk å kunne øke inntekter for egenbetaling med ca kr 40 000. KL I har gjennomgått regnskap og budsjett for poster aktuell for " høvling " for årene 2009 2011. Det er avvik varierende fra + kr 42 000 til - 17 000. Inneværende år har vi fått en uventet utgiftsøkning på nærmere kr 50 000 knyttet til overgang til nytt datasystem / on line tjeneste noe som må innarbeides i økonomiplan / konsekvensjusteres. Forslag til " høvling " Reduksjon medisinske forbruksvarer kr 25 000 - Reduksjon faglitteratur kr 10 000 Kurs ansatte - 12 000 Reduksjonen vil i hovedsak ytterligere vanskeliggjøre nødvendig kompetanseheving

Driften av utekontoret på Løkta ligger inne i økonomiplanperioden. Kostnader og mulige besparelser knyttet til drift er: - Husleie kr 30 300 Utgifter til 10 % stilling som helsesekretær kr 48 000 - Reduksjon i driftsutgifter og økte inntekter som følge av mer effektiv drift kr 25 000 Samlet utgiftsreduksjon ved nedleggelse av utekontor Løkta kr 103 300. Tiltaket vil medføre redusert tilgjengelighet og økt reisetid for pasienter fra Løkta, muliggjøre en effektivisering av driften ved legekontoret på Dønna og bedre arbeidssituasjonen både for leger og helsesekretærer. Tiltaket vil ikke medføre brudd på lover og forskrifter og man vil fortsatt kunne opprettholde en forsvarlig helsetjenesten for befolkningen på Løkta. Oversikt over bemanning i nærliggende / sammenlignbare kommuner: Kommune Innbyggere Årsverk leger Årsverk hjelpepersonell _ Årsverk helsesøster Herøy 1711 3,0 2,0 1,0 Hattfjelldal 1456 3,0 3,2 1,3 Grane 1455 3,0 2,0 1,0 Nesna 1813 3,0 2,0 2,0 Leirfj ord 2107 3,0 2,5 2,0 Bindal 1562 4,0 3,0 1,8 + 10 % Dønna 1433 2,8 knyttet til utekontor 0,8 Det framgår av tabellen ovenfor at Dønna kommune har den laveste bemanning for samtlige personellgrupper.

Mulig tiltak for å oppnå en årlig besparelse på kr 560 000 KL I har lagt til grunn følgende : Dønna kommune bør av hensyn til ansvar for daglig drift av legestasjonen, veiledning av turnuskandidat, ivaretakelse av lovpålagte oppgaver som smittevern og med tanke på mulighet for rekruttering fortsatt ha kommunelege I i 100 % stilling. Turnustjeneste planlegges fra høsten 2013 gjort om til en såkalt utdanningsstilling for leger. Kostnader, rekruttering og kommunens plikter forventes i hovedsak uforandret. Turnuskandidat er en selvfinansierende tjeneste hvor samlede utgifter på kr 580 000 dekkes av statlig tilskudd ( kr 240 000 ), inntekter ved NAV refusjon og egenbetaling ( kr 300 000 ) samt besparelser ved reduksjon i beredskapsgodtgjørelse og innleie av vikarer ( kr 50 000 ) 30 % reduksjon i stilling for kommunelege II -kr 225 000 30 % reduksjon i stilling for helsesekretær kr. 145 000 Nedleggelse av utekontor på Løkta kr. 103 300 Økt egenbetaling fra pasienter kr 40 000 Reduksjon medisinske forbruksvarer kr 25 000 Faglitteratur reduksjon kr10 000 Kurs ansatte reduksjon kr12 000 Samlet utgiftsreduksjon kr 560 300 Konsekvenser av tiltakene: Med unntak av forslagene under punktene 3), 4) og 5) vurderes samtlige tiltak å medføre at legetj enesten ikke kan forventes å ivareta oppgaver i henhold til lover, forskrifter og oppgaver knyttet til samhandlingsreformen på forsvarlig måte. Bemanningen er i utgangspunktet lav, samtlige ansatte har en klar opplevelse av tiltagende vanskeligheter med å ivareta arbeidsoppgavene innefor de personell- og tidsrammer man allerede har. I årsmeldinger er det gjentatte ganger påpekt at enheten allerede ikke på forsvarlig måte ivaretar en rekke oppgaver som er pålagt i lov og forskrifter som: Internkontroll og kvalitetssikring Forebyggende helsearbeid Miljørettet helsevern Kompetanseutvikling Tid til nødvendig samarbeid med kommunens øvrige helse- og omsorgspersonell

Reduksjon i bemanningen som foreslått i tiltak 1) og 2) vil medføre endringer i driften av legekontoret for å oppnå en mest mulig forsvarlig drift. Redusert tilgjengelighet og lengre ventetid for pasienter De to arbeidsdagene hvor kontoret er bemannet med en helsesekretær vil kun pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp bli tatt imot Nedprioritere tilstedeværelse i ansvarsgrupper, samarbeidsmøter, tilsynsvirksomhet for pleie- og omsorgstjenesten og interkommunale samarbeidsfora Samhandlingsreformen medfører som anført en rekke nye arbeidsoppgaver for kommunehelsetjenesten. Det er helt urealistisk å forvente at nye arbeidsoppgaver kan løses på en faglig forsvarlig måte med ytterligere reduksjon av bemanningen. En mangelfulle ivaretakelse av kommunens ansvar knyttet til samhandlingsreformen vil også få negative økonomiske konsekvenser i form av økte kommunale utgifter til dekning av behandlingskostnader i spesialisthelsetjenesten. Med hilsen EinarHøydahl Kommunelege I