seniorpolitikk.no Far Ivar Bakke (69) og sønnen Jon Ivar Bakke (46) har hver sine arbeidsområder på Skjerven gård.

nr. 2 - april 2010 Senter for seniorpolitikk seniorpolitikk.no Far Ivar Bakke (69) og sønnen Jon Ivar Bakke (46) har hver sine arbeidsområder på Skjerven gård. (Foto Tora Herud) Fra generasjon til generasjon Som bonde er du ikke så uheldig at du får sluttpakke når du fyller 62 år, sier bonden. Tannlegen mener det er Vår Herre som bestemmer når han skal slutte å jobbe. I butikken med fisk og vilt slippes ikke mor ut som jeger på fulltid på lenge enda. Mitt inntrykk er at folk i små familieeide virksomheter står på for det de har bygd opp selv. Å være den i neste generasjon som skal overta, kan være vanskelig, sier administrerende direktør i HSH Vibeke Madsen. Derfor har HSH ulike tilbud til medlemmer som står foran et generasjonsskifte. Se: Familieeide virksomheter under HSH hjelper deg på www.hsh-org.no HSH formidler blant annet erfaring mellom ulike familier, der de kan møtes, diskutere og dele erfaring, slik som tidspunkt, antall eiere og ikke minst følelser. Det er nyttig å møte andre. Mye av diskusjonen i Norge nå går på at den reelle pensjoneringsalderen er under 60 år fordi så mange uføretrygdes, men for mange av våre medlemsbedrifter er situasjonen en annen. Ikke minst kan det være fint for de unge som skal overta, å få hjelp fra andre familier, sier hun. Men det er også en økende bevissthet blant seniorene om at de ikke ønsker å være noen 7. far i huset. Å kombinere pensjon med jobb er bra for veldig mange, og en må ikke nødvendigvis jobbe i samme bedrift. Mange mindre virksomheter har dessuten ingen pensjonsordning ut over folketrygden, og det kan også være en grunn til at de fortsetter i arbeid, sier Vibeke Madsen. Hun mener Norge vil få økende bruk for seniorenes kunnskap og kompetanse, ikke minst som mentorer for yngre. Se side 4 og 5. Hva får jeg i pensjon? Se side 6-7

2 Ny direktør: SSP er en aktør å lytte til Smilerynker: Ja- eller neimenneske? Ja-mennesker kaster seg ut i det, bruker friheten. De havner kanskje i trøbbel, men de har det i hvert fall ikke kjedelig. Nei-mennesker søker trygghet, sa tidligere overlege og forfatter Peter F. Hjorth (86) på Verdibørsen lørdag 10. april. Jeg tror han siterte moren sin. Jeg vil ha frihet. Ja-mennesker får et morsommere liv, sa Hjort i programmet som kan høres som podkast på nrk. no. Det er noe å tenke på for en som er 30 år yngre, for det er fort gjort å si nei, sånn for sikkerhets skyld, og så sitter vi der som vi alltid har gjort. En del spørsmål om pensjon er slike vi kan si ja eller nei til. Vil du gå av med pensjon når du fyller 62 år, eller vil du vente til du blir 67 eller 70? Vil du være i den jobben du har nå, eller drømmer du om å bytte? Når sjekket du sist mulighetene dine? Den største risiko i livet er å ikke ta noen risiko, sa Peter F. Hjort. Tora Herud (55) th@seniorpolitikk.no Å bidra til å beholde seniorene i arbeidslivet ser jeg på som et utrolig meningsfylt og viktig opp drag, sier Kari Østerud (48). Hun tror på et arbeidsliv der unge og eldre arbeider sammen. 1. august tiltrer hun stillingen som ny direktør i SSP. Av Tora Herud Det er viktig at SSP markerer seg som en kompetent og seriøs aktør som myndighet ene lytter til. Seniorpolitikk er et fagområde som vi skal beherske og ha god kompetanse på. Vi skal være samtalepartner og rådgiver i forhold til seniortiltak, og et sted der partene på alle nivå i arbeidslivet søker til. Dersom vi lykkes på samfunns- og virksomhetsnivå, vil mye på individnivå gå av seg selv, sier den kommende direktøren. Fra forsikring til seniorpolitikk I noen måneder til fortsetter Kari Østerud i jobben som direktør i Storebrand Livsforsikring. Hun er utdannet jurist og har erfaring fra både offentlig og privat sektor, både som fagperson og som leder. De siste ti årene har jeg arbeidet med pensjon og som leder i Storebrand, sier hun. Men CVen forteller også om arbeidserfaring fra Gjensidige Forsikring, Landsforeningen for Bygg og Anlegg, Plan og bygningsetaten i Oslo Kommune, Asker og Bærum Herredskriverembete, Politihøgskolen og Kredittilsynet. Blant mange tillitsverv finner vi at hun har vært styreleder i Norges Juristforbund og i Senter mot etnisk diskriminering. Hun overtar stillingen etter Åsmund Lunde, som ønsker å trappe ned. Det er et privilegium å kunne overta etter ham samtidig som vi kan jobbe sammen. Lunde har et nettverk, et navn og en posisjon som jeg må skaffe meg, sier hun. Egen seniorerfaring Fra arbeid med pensjon har Østerud erfaring fra et område preget av en historikk der den ene endringen bygger på den andre. Da har seniorene mye å bidra med. Jeg har for eksempel en kvinnelig medarbeider på 69 år som har har vært i gjennom mange endringer, og hun har på den måten fått en unik kompetanse på hvordan ting henger sammen, for eksempel når det gjelder IT. Seniorer har ofte den tålmodigheten mange yngre mangler, med at prosesser i arbeidslivet tar tid. Selv oppdaget hun plutselig en dag at hun fyller 50 år neste år. Da tenkte jeg at hvis jeg skal gjøre noe annet i livet mitt, så skal jeg kanskje gjøre det nå, sier hun, og mener hun er privilegert som får muligheten i SSP. Vil bidra til mer forskning Vi må ikke ta for gitt at seniorpolitikken går av seg selv. Det krever bevisstgjøring, at vi tar en aktiv rolle og er oppsøkende, utfordrer og stiller spørsmål, sier hun. Noen spørsmål mener Østerud vil kreve mer forskning for at SSP skal kunne svare. Jeg tror det er mye ugjort når det Vårtegn: Nå er jeg så heldig at jeg kan plantes om i ny jord og blomstre en gang til. Erling Lae (62), ny fylkesmann i Vestfold (NRK1) Forskerkonferansen 9. - 11. juni 2010: Seniorpolitikk i verden I juni samles rundt 100 forskere og andre fra mange land på Hotell Opera i Oslo for å utveksle og videreutvikle forskning på seniorpolitikk. Det er stor interesse for temaet seniorpolitikk i hele verden. Vi blir ikke bare flere mennesker på kloden, vi blir også eldre. Dette gir samfunnet store utfordringer. I tillegg til at behovet for helsetjenester vil øke, vil også behovet for kompetanse og arbeidskraft bli større,

3 år)». Målet om å øke den forventede pensjonsalderen for personer over 50 år med minimum 6 måneder for perioden 2001 2009 i den forrige avtalen, ble oppnådd. I protokollen mellom partene i arbeidslivet og myndighetene uttrykkes det enighet om å fortsette den seniorpolitiske innsatsen de senere årene, slik at flere seniorer motiveres til å stå lenger i arbeid. Pensjonsreformen gjennomføres i tråd med pensjonsforlikene i Stortinget, og det vises til arbeidet for seniorpolitikken som gjennomføres i regi av SSP. Pensjonsreformen har tiltak først og fremst rettet mot arbeidstakere over 62 år. IA-avtalen er et viktig virkemiddel for gjennomføring av god seniorpolitikk i arbeidslivet. IA-avtalens delmål 3 er selve kjerneområdet for SSPs videre arbeid, sier Kari Østerud. Kari Østerud. (Foto Linn Cathrine Olsen, Scanpix) gjelder forskning på eldre i arbeidslivet. Det vil jeg gjerne bidra til å rette på. Vi trenger mer forskning på det seniorpolitiske feltet. Tenk hvor mye det er forsket på likestilling mellom kjønnene, sier hun. Som eksempler på områder vi vet for lite om, nevner hun forskning på hvordan seniorer i styrer og ledelse påvirker resultatene i bedriften. I tillegg trenger vi å vite mer om seniorer og juniorer motiveres ulikt for ytelse i arbeidslivet? Eller, er det ulike holdninger til eldre og yngre arbeidssøkere? SSPs rolle i en ny IA-avtale I den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv IA-avtalen opprettholdes delmål 3 men med ny ordlyd: «Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 Tror på pensjonsreformen Intensjonen med pensjonsreformen er at det skal lønne seg å jobbe og at folk skal fortsette lenger i arbeidslivet. Pensjonsreformen kan bli et godt verktøy for seniorpolitikken. Jeg håper at arbeidsgiverne ser den som en mulighet til å beholde seniorene i jobb. Det gir et godt regnestykke for samfunnet dersom folk står lenger i jobb, samtidig som det er en verdisak for hvert enkelt individ å få være til nytte lenger, sier Østerud. Samtidig opplever hun utfordringen med å gi informasjon på en enkel måte. Men alt i livet handler heller ikke bare om arbeid og pensjon. Den nye direktøren liker å lese, og forteller at hennes kamp i øyeblikket er Karl-Erik Knausgårds Min kamp bind 1, og som hun mener er en tykk bok med en tynn historie. Ellers er hun glad i friluftsliv, turer i skog og fjell, med eller uten ski. Alle har et ansvar for eget liv og egen helse, enten vi er unge eller gamle. Nå bor jeg i nærheten av jobben her på Lysaker, og jeg gleder meg til å kunne sykle til jobben i Oslo, sier Kari Østerud. Kartet viser at avstanden er 8,5 kilometer. sier Bjørn Willadsen, SSPs ansvarlige for konferansen. Konsekvenser for samfunnet Norske og utenlandske forskere vil gjensidig utveksle forskningsresultater og ikke minst det vi kaller policyimplikasjoner. Det vil si hvilke konsekvenser all denne kunnskapen bør få for hvordan vi organiserer arbeidsliv og samfunn, sier han. På konferanseprogrammet står blant andre Philip Taylor fra Australia, Beatrice v.d. Heijden fra Nederland, Chris Phillipson fra Storbritannia, Juhani Illmarinen fra Finland og våre egne Knut Røed fra Frischsenteret og Liv Hanson Ausland fra Høgskolen i Vestfold. Workshops I tillegg blir det parallelle workshops der det diskuteres en lang rekke bidrag. Tematisk vil konferansen deles opp slik: n Ledelse og seniorer n Aldersdiskriminering n Pensjonsreformens betydning for arbeidet n Seniorers arbeidsmiljø Så langt har vi mottatt påmeldinger fra 40 land over hele verden, som Singapore, Kina, Egypt, Brasil, New Zealand og selvfølgelig Europa, sier Bjørn Willadssen. Les mer om konferansen Older workers in a sustainable society på www.seniorpolitikk.no

4 Fra generasjon til generasjon Forts. fra forsiden Bøndene: Som far, så sønn I 2005 overtok Jon Ivar Bakke (46) driften av Skjerven gård i Maridalen etter sin far. Det er litt tradisjon at sønner følger fedrene sine på gardene her, sier Ivar Bakke (69). Tre generasjoner Bakke har forpaktet garden som eies av Oslo kommune. Jeg overtok da det skulle skrives ny 10-årskontrakt med kommunen i 2005. Det gikk veldig greit. Far var 65 år, og jeg var 41 og like gammel som han var, da han Tannlegene: - Hvem som er sjefen? Cecilie er sjefen nå, sier tannlege Finn Ola Skulstad (72) og peker på datteren Cecilie Skulstad Solbjørg (39). Far og datter driver tannlegepraksisen i Oslo sentrum sammen med kone og mor Sissel Skulstad (67), som administrerer det hele. Sissel er krumtappen i bedriften. Her planlegges det nøye, hun er rask og har en utrolig hukommelse, sier han. Familiebedrift i 35 år Sissel og Finn Ola Skulstad har drevet praksisen i 35 år. Datteren Cecilie kom inn i virksomheten som nyutdannet tannlege for 15 år siden. Jeg valgte tannlegeyrket fordi jeg hadde lyst til å jobbe med mennesker og så at far trivdes. Men mor advarte meg, sier Cecilie, som er enebarn. Jeg visste hvor slitsomt dette yrket er og prøvde å få henne til å studere medisin eller jus, sier Sissel. Men datteren angrer ikke på valget. Jeg tar imot 12-13 pasienter hver dag og treffer utrolig mange hyggelige mennesker. Men tannleger må være veldig fokusert hele tiden. Dette er et håndverk som dessuten krever løpende faglig oppdatering, sier Cecilie Skulstad Solbjørg. Lærer av hverandre Far og datter Skulstad har vært sidestilt i virksomheten, men nå har hun overtatt leiekontrakten for lokalene og lånene, og hun er dessuten HMS-ansvarlig. Som nyutdannet hadde jeg mye ny kunnskap, og han hadde lang erfaring. Slik kunne vi utfylle hverandre, sier Cecilie. Hun spør meg fortsatt om råd, og det setter jeg stor pris på, sier Finn Ola Skulstad og smiler. Han tar imot noen færre pasienter nå enn tidligere. Et gavekort fra kona til jul førte til at han i flere år har unnet seg en svømmetur hver morgen. Alle må finne seg en mosjonsform som passer, og vi er også opptatt av sunt Glade lakser: Team Syreng Vi har begynt å tenke framover, slik at vi skal kunne gå av når vi fyller 64 år, sier Irene Marie Syreng (54) i Laksen Fisk og Vilt i Oslo. Avhengig av sesong får du kjøpt Laksens fiskesuppe, sushi, fårikål, sildekaker, rabarbrasuppe, syltetøy uten sukker og mye annet. Butikken har over 70 års tradisjonsmat på samvittigheten. Både muntlige og skriftlige råd følger med

5 overtok etter sin far, sier Jon Ivar. Han er utdannet landbruksmekaniker og har de senere årene også tatt agronomutdanning. Hovedbygningen på garden er delt i to. Ivar og kona Randi bor i den ene enden, og Jon Ivar, kona Tori og deres fire barn, og blant dem en Ivar, bor i den andre. Pensjonist i arbeid Som bonde er du ikke så uheldig at du får sluttpakke når du fyller 62 år. Jeg har tatt ut pensjon siden jeg fylte 67 år, men jeg jobber ved siden av, sier Ivar Bakke. Han fortsetter fordi han synes han har en flott jobb med mange utfordringer. Det er mye fint ved min hverdag og jeg holder meg i form, sier han. Far Ivar og sønnen Jon Ivar har i praksis arbeid innenfor hver sine felt på Skjerven, som ligger nær skogen og ved Maridalsvannet, som er drikkevannskilde for hovedstadens innbyggere. Det betyr at det er strenge restriksjoner for hva bøndene kan drive med og hvor mange dyr de kan ha. Garden er på 290 mål dyrket mark og 70 mål beitemark. Vi har dispensasjon for 10 hester, seks vinterforede søyer, fem kaniner og 10 høner. Det er vanskelig med planteproduksjon med de restriksjonene som beliggenheten ved Maridalsvannet krever. Vi må drive på en miljømessig forsvarlig måte, sier Jon Ivar Bakke. Dette er hans ansvar nå. Landbruk og grønn omsorg «Inn på tunet»-aktiviteter er derfor en viktig tilleggsnæring på Skjerven, og som mange setter pris på. Garden med dyr, maskiner og dyrking av jorda, har alltid vært selve livet for Jon Ivar Bakke. I likhet med faren ønsker han å dele disse verdiene med andre. Kona og jeg driver dagsenter for personer med demens tre dager i uka i samarbeid med Kirkens Bymisjon, sier han. Deltakerne får være med på aktiviteter som dyrestell og på turer med hest og kjerre, i tillegg til at de får servert frokost og middag og får transport til Skjerven om morgenen og hjem igjen om ettermiddagen. Ivar Bakke senior tar seg av den yngre garde. Han tar imot skoleelever, unge autister, andre med funksjonshemminger, og driver med ridekurs og kanefart. I tillegg tar han oppdragskjøring med hest for bedrifter som Ringnes bryggeri og ved brylluper. Det er bedre at en 15-åring som sliter på skolen kommer til en gard som en del av undervisningen, enn at han ramler ut av skolen, sier han. kosthold med mye salat, fisk, hvitt kjøtt og lite tilsetningsstoffer, sier det arbeidende pensjonistparet, som også fyller rikelig på med kulturell føde. Ved 75 år er det stopp Lisensen for å drive som tannlege går ut ved fylte 75 år. Vi kommer til å slutte samtidig, så da kan Cecilie gjøre som hun selv vil. Men nå sier barnebarnet vårt på 11 år at hun vil bli tannlege hun også, ler Sissel Skulstad. Cecilie håper at foreld rene fortsetter så lenge som mulig. Det gjelder å holde seg i aktivitet. Menn som slutter å jobbe virker mye eldre i løpet av kort tid. Kvinner har gjerne mer å holde på med og klarer seg som regel bedre. Det ser jeg jo på pasientene mine, sier Cecilie Skulstad Solbjørg. på kjøpet. Vi fisker og plukker bær i Rendalen og det vi finner, bruker vi i butikken. Jeg vet ikke hvor mange kilo sopp jeg plukket i Nittedal i fjor høst. Folk sa det ikke var sopp i skogen, men de vet ikke at det var jeg som tok den, sier Irene Marie Syreng og ler. Helsen vil avgjøre Jeg er overnaturlig glad i å lage mat. Jeg liker å samle og dele med andre, ikke spare til meg selv. Det er helsen som vil være avgjørende for hvor lenge jeg jobber. Jeg hadde vondt i ryggen i ni år, brukte piller og fikk fysikalsk behandling som ikke hjalp. Men det snudde da jeg fikk hjelp av kiropraktor og et treningsopplegg. Det var så godt at det nesten ikke kan beskrives. Nå trener jeg klokka halv fem hver morgen, og mens jeg ser på Dagsrevyen. Dette har hjulpet meg utrolig mye. Ja, jeg har til og med gått ned i vekt, sier Irene Marie Syreng. Tempoet bak disken i butikken er høyt. Hun, mannen Terje (54) og sønnene Morten (33) og Øivind (36), arbeider alle full tid og vel så det. Ikke uten mor Jeg droppet musikerutdanningen og begynte her for 13 år siden, sier Morten Syreng. Broren Øyvind Syreng begynte i Posten, men syntes det var for mye stress der. Team Syreng jobber sammen, er hverandres nærmeste naboer og har aldri kranglet, ifølge dem selv. Mor får ikke slutte når hun fyller 64 år. Hvis hun gjør det, må hun i hvert fall fortsette å plukke sopp og bær, sier Morten. Mor svarer at det kan hun, men hun vil gjerne ha tid til å gå på jakt også. Og så kan jeg jo hjelpe til i butikken før jul, sier hun. God service betyr mye Butikken er hele livet for mor og far Syreng. Det blir færre og færre fiskebutikker, og vi tilhører en liten nisje. Da er det service og atter service som teller. Det gjelder å være venner med kundene og gi dem det du har mest lyst på selv. Nære venner får vi jo ikke tid til ha fordi vi jobber så mye, sier Irene Marie Syreng, mens hun ekspederer. Fiskegrateng? Ta tre og betal for to. Her gjør vi det akkurat som hos Dressmann! Tekst og foto Tora Herud

6 Pensjon: - Hva får jeg? Mange spørsmål dukker opp når 190.000 personer født fra 1944 til og med 1948 får brev fra NAV om pensjonsmulighetene sine. Forfatteren av boka Pensjon helt enkelt, Eirik Falk, svarer på spørsmål for seniorpolitikk.no. Av Eirik Falk Brevet gjelder utbetaling fra folketrygden, og for de fleste er pensjonen sammensatt av flere deler, og som Eirik Falk forklarer forskjellen på her. Hva er grunnbeløpet i Folketrygden, og hva betyr det for min pensjon? Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget med virkning fra 1. mai hvert år og er i dag 72.881 kroner. Beløpet er en beregningsfaktor som brukes for å beregne de fleste ytelsene i folketrygden, bl.a. brukes det til å fastsette de årlige pensjonspoengene som senere benyttes til å bestemme størrelsen på tilleggspensjonen. Hvem har rett til grunnpensjon i Folketrygden? Alle med minst tre års botid i Norge mellom fylte 17 og 66 år (også kalt trygdetid) har rett til grunnpensjon. År med arbeidsinntekt mellom fylte 67 og 70 år gir også trygdetid, og fra 1.1.2011 blir dette endret til 75 år. Full grunnpensjon oppnås når en person har minst 40 års trygdetid. Full grunnpensjon er for enslige lik et grunnbeløp, mens det for gifte og samboende er på 85 prosent av grunnbeløpet. Hva er tilleggspensjon i Folketrygden, hvordan beregnes den, og hvem har rett til den? Tilleggspensjon i folketrygden er den delen av pensjonen som avhenger av hva man har hatt i arbeidsinntekt i den yrkesaktive delen av livet. Den beregnes ved å sette gjennomsnittet av de 20 beste pensjonspoengene inn i en formel som regner ut tilleggspensjonen. For å få rett til full tilleggspensjon må man ha minst 40 år med arbeidsinntekt på over et grunnbeløp, altså 72.881 kroner. Hva er tjenestepensjon, og hvem har rett til det? Tjenestepensjon er den pensjonsordningen man har på sin arbeidsplass. Alle som er ansatt i stat, kommune eller fylkeskommune har en tjenestepensjon hvor man er garantert å få en samlet pensjon fra folketrygden og arbeidsgiveren på til sammen 66 prosent av lønnen på avgangstidspunktet, dersom man har vært ansatt i offentlig sektor i minst 30 år. I private bedrifter vil tjenestepensjonen være et tillegg til det man får fra folketrygden, og størrelsen på denne kan variere mye. I privat sektor skilles det også mellom innskuddsbasert og ytelsesbasert tjenestepensjon. I en ytelsesbasert pensjonsordning er det størrelsen på pensjonen som er fastsatt, for eksempel at den sammen med folketrygden skal utgjøre 62 eller 66 prosent av sluttlønnen I en innskuddsbasert ordning er det størrelsen på hvor mye som skal innbetales til pensjonsordningen, som er fastsatt. Ytelsesbaserte ordninger er som oftest livsvarige, mens innskuddsbaserte blir utbetalt over en på periode som må være minst 10 år fra fylte 67 år. I en innskuddsbasert ordning er det den ansatte selv som bestemmer hvordan det oppsparte beløpet skal forvaltes. En innskuddsbasert ordning vil derfor framstå mer som en spareordning enn en rettighet, som en ytelsesbasert ordning vil være. Hva er obligatorisk tjenestepensjon? Loven om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006, og pålegger alle arbeidsgivere i privat sektor å etablere en pensjonsordning for sine ansatte. Loven baserer seg på regelverket om innskuddsbasert tjenestepensjon og sier at det minste en arbeidsgiver skal kunne innbetale til en slik ordning er 2 prosent av den ansattes årlige lønn som overstiger et grunnbeløp. Det skal ikke innbetales til pensjonsordning for den del av lønnen som overstiger 12 ganger grunnbeløpet. Hva er avtalefestet pensjon (AFP), og hvem har rett til det? Avtalefestet pensjon er en pensjonsordning som er fastsatt i tariffoverenskomst mellom arbeidsgiver og arbeidstakers hovedorganisasjoner, samt i stat og kommune. Det betyr at i privat sektor er det kun ansatte i bedrifter som er omfattet av en tariffavtale som har rett til AFP. Kravet er altså at det er bedriften som må være organisert, det er ikke noe krav om at den enkelte ansatte må være medlem av en fagforening. Det er også krav til hvor lenge den ansatte har vært ansatt i en bedrift med AFP-rettigheter for å kunne få AFP. Hva skiller AFP i offentlig og privat sektor? Fram til 31.12.2010 er hovedprinsippene i disse ordningene ganske like. AFP er en selvstendig pensjonsordning som gir mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år, mens folketrygden først blir utbetalt fra 67 år. I privat sektor er pensjonen lik det man vil få i folketrygd fra 67 år + et skattefritt AFP-tillegg på 950 kroner per måned. I offentlig sektor vil AFP fra 62 år være lik det man vil få fra folketrygden fra 67 år + et skattepliktig tillegg på 1.700 kroner per måned. Fra fylte 65 år er AFP i offentlig sektor lik det man vil få i tjenestepensjon, det vil si 66 prosent av sluttlønn. Fra 1.1.2011 blir AFP i privat sektor endret, slik at den blir tilpasset den nye folketrygden med rett til uttak av pensjon fra 62 år. AFP i privat sektor vil da bli et livsvarig tillegg til folketrygdens pensjon. Dette tillegget (AFP-pensjonen) blir høyere jo senere man velger å ta ut AFP, på samme måte som folketrygden. AFP i offentlig sektor blir imidlertid videreført slik den er i dag. Hva må den enkelte gjøre selv for å finne ut om sine eventuelle AFPrettigheter hos nåværende og /eller tidligere arbeidsgivere? AFP-rettighetene i privat sektor vil man kunne få vite ved å ta kontakt med NAV

7 eller Felleskontoret for LO-NHO-ordningene. I offentlig sektor må man ta kontakt med arbeidsgiver. Går det an å kombinere jobb med delvis AFP, fra når og hvor lenge? I offentlig sektor, og for de som går av før 1.1.2011 i privat sektor kan man ta ut delvis AFP (minimum 20 prosent) og kombinere dette med arbeid. Da vil NAV fastsette hvor mye man har lov til å tjene ved siden av, men det vil være basert på inntekten før man gikk av. De som tar ut full AFP i offentlig sektor eller før 1.1.2011 i privat sektor kan imidlertid ikke tjene mer enn 15.000 kroner i året. Ved fylte 67 år overtar imidlertid folketrygden, og da kan man tjene så mye man vil ved siden av. Hvis man tar ut AFP i privat sektor etter 1.1.2011 må man ta ut 100 prosent AFP-pensjon. Man kan imidlertid ta ut delvis folketrygd (minimum 20 prosent). Til gjengjeld er det ikke noen grenser for hvor mye man kan tjene ved siden av pensjonen. I offentlig sektor er imidlertid reglene de samme som i dag også etter 1.1.2011. Hva er forskjellen på pensjonsalder og aldersgrenser? Pensjonsalder er den alderen hvor man har rett til å gå av med pensjon, mens aldersgrense er den alder hvor man ikke lenger har krav om å kunne bli stående i jobben. For de fleste av oss vil disse være sammenfallende på 67 år. I offentlig sektor er aldersgrensen fastsatt til 70 år, med pensjonsalder 67 år. Enkelte yrkesgrupper har såkalte særaldersgrenser som er lavere enn den generelle (for eksempel politi, militært personell, brannfolk etc.). Hva er 85-årsregelen som mange snakker om? Dette er en regel vi finner i offentlig sektor, og gjelder for alle som har særaldersgrense. Regelen går ut på at dersom summen av den ansattes alder og tjenestetid er 85 år eller mer, kan han eller hun gå av med pensjon inntil 3 år før aldersgrensen. Vil det lønne seg for aldersgruppen født i 1944 til 1948, og som har fått brevet fra NAV, å ta ut pensjon fra Folketrygden fra 1.1.2011? Dette er det umulig å gi noe generelt svar på. Det beste rådet er å kontakte NAV for å få foretatt en serviceberegning av ulike alternativer. Generelt kan man si at jo lenger man jobber, jo høyere årlig pensjon vil man få, fordi den samlede pensjonen skal fordeles på flere år (forholdstall). For disse aldersgruppene blir pensjonen fortsatt beregnet etter de samme hovedprinsippene som i dag, de 20 beste årene avgjør tilleggspensjonens størrelse. Det betyr at fortsatt jobb ikke vil gi noen høyere tilleggspensjon, med mindre disse årene vil bli blant de 20 beste eller at man har mindre enn 40 år med poengopptjening 1.1.2011. Hvem i årgangene 1944 til 1948 vil tjene på å gå av med pensjon så fort de kan etter 1.1.2011? Her er vel svaret det samme som på forrige spørsmål; ta kontakt med NAV. Vil noen i årgangene 1944 til 1948 tjene på å gå av med pensjon allerede i år? Nok en gang; når det gjelder individuell rådgivning er det beste rådet jeg kan gi, å henvise de som lurer på dette til NAV for å få en serviceberegning. En forutsetning for å kunne gå av allerede i år, er imidlertid at de har rett til å kunne gå av med AFP. Har de ikke det, må de vente til etter 1.1.2011 med å gå av. Vil det alltid lønne seg å jobbe framfor å gå av helt eller delvis med pensjon? Dette er et spørsmål jeg har vanskelig for å svare ja eller nei på. Jeg vil heller beskrive følgene av å jobbe eller å ta ut pensjon, så får det være opp til den enkelte å trekke konklusjonen. Det er en vesentlig forskjell for de som er født i 1953 og tid ligere og de som er født i 1963 eller senere. For de som er født i 1954 1962 vil det være en mellomting. For fremtidige generasjoner (født 1963 og senere) vil all arbeidsinntekt (helt opp til 75 år) være med på å øke den årlige pensjonen, i tillegg til at den årlige pensjonen vil bli høyere fordi den skal deles på færre år. For de som er født i 1953 og tid ligere vil kun delingen på færre år gi høyere pensjon ved å jobbe lenger, slik at fortsatt jobb vil for disse bety mindre. Hvorvidt den enkelte skal velge jobb eller pensjon avhenger av om han eller hun «har tenkt å leve lenge». En som lever lenge vil få en bedre økonomi som pensjonist ved å jobbe noen år ekstra. Dette må veies opp mot risikoen for å få en kortere levetid ved å jobbe lenger. Her er det en individuell avveining som må tas av den enkelte ut fra egen helse, arbeidets art samt tanker og ønsker omkring pensjonstilværelsen. Hva er en fripolise, og hva har den å si for min pensjon? En fripolise er en opptjent pensjonsrett man har fra en tjenestepensjonsordning hos en tidligere arbeidsgiver. Denne vil bli utbetalt i tillegg til annen pensjon den dagen man går av. Fripolisen blir forvaltet av pensjonsleverandøren, forsikringsselskapet eller pensjonskassen, og den blir tilført den samme avkastningen som aktive tjenestepensjonsordninger hos samme leverandør. Fripolisen er den enkeltes personlige eiendom, og den kan derfor flyttes til det selskap man selv måtte ønske, uavhengig av hvor den tidligere tjenestepensjonsordningen var plassert. Det finnes i dag selskaper som har spesialisert seg på forvaltning av fripoliser. Vi kan tjene opp pensjon i Folketrygden til vi fyller 75 år. Kan arbeids giver si deg opp når du fyller 67 år, dersom du ikke har full pensjonsopptjening? Arbeidsmiljøloven sier at «Arbeidsforholdet kan bringes til opphør når arbeidstaker fyller 70 år. Lavere aldersgrense kan følge av annet grunnlag når grensen er saklig begrunnet og ikke forholdsmessig inngripende». Denne bestemmelsen ble tilføyd i loven med virkning fra 1.1.2010. Hva betyr det at hver person har en pensjonsbeholdning? Pensjonsbeholdning er noe som kun opptjenes av de som er født i 1954 og senere, og som får full effekt først for de som er født i 1963 og senere. Pensjonsbeholdningen er en personlig «pensjonskonto» som bokføres hos NAV på den enkelte av oss. Den framkommer ved at 18,1 prosent av hvert eneste års arbeidsinntekt «settes inn» på denne «kontoen». Kontoen blir hvert år tillagt en «avkastning» tilsvarende den generelle lønnsøkningen i Norge. Når man tar ut pensjon blir denne pensjonsbeholdningen delt på et delingstall. Dette delingstallet fastsettes når det enkelte årskullet fyller 61 år, og skal gjenspeile hvor lenge den enkelte har igjen av antatt levetid ved uttak på ulike aldre fra 62 til 75 år. Les mer på seniorpolitikk.no Nyttige nettsteder om hva du får i pensjon Se Arbeid og pensjon under fag og fakta på www.seniorpolitikk.no

Returadresse: SSP, St. Olavs plass 3, 0165 Oslo om brev fra NAV 190.000 personer født i tiden 1944 til 1948 har fått eller får i løpet av våren brev om pensjon fra NAV. Tekst og foto Tora Herud Magnus Boysen (65), arkitekt, Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune: Da jeg fikk brevet, tenkte jeg at det er for dem som skal ta ut AFP, og at det er uaktuelt for meg. Jeg jobber for fullt til jeg fyller 67 år, deretter vil jeg kanskje trappe ned til firedagersuke. Siden pensjon ikke er aktuelt nå, har jeg heller ikke sjekket NAVs pensjonssider, men jeg har prøvd en pensjonskalkulator i nettbanken. Vital har sendt meg et brev om den private pensjonsforsikringen jeg har, og jeg må også finne ut hva jeg får i tjenestepensjon fra Oslo pensjonsforsikring. Atle Åm (64), sveiser, Vik Ørsta AS: Jeg har hørt om dette brevet, men jeg har ikke fått det. Helt ærlig, så har jeg ikke peiling på hva jeg kommer til å få i pensjon heller. Nå har jeg en fridag per uke og full lønn, og det er helt topp. Jeg har tenkt å fortsette med denne ordningen ut dette året, deretter går jeg kanskje over på en kombinasjon med jobb tre dager per uker kombinert med AFP. For fire år siden fikk jeg en serviceberegning fra NAV, den viste hva jeg har tjent og sånn cirka hva jeg kommer til å få i pensjon. En slik kunne de sendt til alle! Berit Faanes Johansen (66), Technical Community Program Manager, IBM: Jeg har fått brev et, og er kjent med de nye pensjons reglene. På NAVs webside kunne jeg beregne folkepensjonsdelen, som kommer i tillegg til tjenestepensjon fra IBM. Nå har jeg nettopp akseptert pensjonering ¾ år før jeg fyller 67 år. Mannen min fyller 67 i år, og vi slutter samtidig. Vi er glade i å seile, storbyferier og vi har barn og barnebarn som vi ønsker å være mer sammen med. Bjørg Mossin (62), hjelpepleier, Skedsmotun bo- og behandlingssenter: Vi som jobber i det offentlige beholder den gamle AFP-ordningen. Jeg forstår det slik at det kan bli mindre utbetalt dersom jeg går av med pensjon tidlig enn om jeg venter til senere. Men brevet påvirker ikke mine valg når det gjelder pensjone ring. Jeg beholder ordningen for seniorer i Skedsmo kommune. Det vil si at jeg fortsetter med en ekstra fridag per uke og beholder full lønn. Det er jeg fornøyd med. Foto Siv-Elin Nærø Dette er Senter for seniorpolitikk (SSP) Senter for seniorpolitikk (SSP) er et kompetansesenter som arbeider for å stimulere og utvikle god seniorpolitikk i privat og offentlig virksomhet. n SSP samarbeider med myndigheter, virksomheter, arbeidslivets parter og personalfaglige organisasjoner og opplæringsorganisasjoner. n SSP initierer, støtter og koordinerer seniorpolitisk forskning. n SSP yter seniorpolitiske rådgivningstjenester til offentlige og private virksomheter. n SSP: Research conference June 2010: olderworkers.seniorpolitikk.no St. Olavs plass 3, 0165 Oslo Tlf: 23 15 65 50 Fax: 23 15 65 51 E-post: ssp@seniorpolitikk.no Internett: www.seniorpolitikk.no Direktør: Åsmund Lunde Adm. leder: Kari Sørgaard Seniorrådgiver: Roger Moen Adm. sekr.: May-Britt Pedersen Ansvarlig redaktør: Tora Herud Design/layout: Almås Design seniorpolitikk.no redigeres i henhold til Redaktørplakaten og presseetiske retningslinjer Redaksjonen avsluttet 15. april 2010