Ruspolitisk strategiog handlingsplan 2011-2016
Saksnr: 201000063-41 Plandokument: Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 1. FOREBYGGE AT FOLK UTVIKLER RUS- OG KRIMINALITETSRELATERTE PROBLEMER... 4 TILTAK 1: SIKRE SAMORDNING OG FORPLIKTENDE SAMARBEID I DET RUS- OG KRIMINALITETSFOREBYGGENDE ARBEIDET... 5 TILTAK 2: TIDLIG IDENTIFISERING OG INTERVENERING I FORHOLD TIL BARN, UNGE OG FAMILIER SOM VISER TEGN OG SYMPTOMER PÅ AT DE BEFINNER SEG I RISIKOSITUASJONER.... 5 TILTAK 3: ØKE ELEVERS OG FORELDRES KUNNSKAP OG BEVISSTHET OM ALKOHOL, ANNEN RUSBRUK OG SKADEVIRKNINGER.... 6 TILTAK 4: FOREBYGGE SKOLESKULK/SKOLEVEGRING OG ANTISOSIAL ATFERD BLANT UNGE.... 6 TILTAK 5: STYRKE OPPFØLGINGSTILBUDET TIL UNGE MED RUS- OG KRIMINALITETSPROBLEMER, SÆRLIG I ALDERSGRUPPEN 16-24 ÅR.... 6 TILTAK 6. ETABLERE EN TVERRFAGLIG KLINIKK FOR UNGDOM SOM ER I FARESONEN FOR Å UTVIKLE ALVORLIG RUSPROBLEM... 7 2. REDUSERE RISIKO FOR UHELL, SKADER OG ULYKKER SOM ET RESULTAT AV ALKOHOLBERUSELSE OG ANNEN RUSBRUK... 8 TILTAK 1: BEDRE SAMORDNINGEN OG SAMARBEIDET MELLOM POLITIET, BERGEN KOMMUNE, SPESIALISTHELSETJENESTEN OG ANDRE SAMARBEIDSPARTNERE OMKRING FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV BERUSELSE I DET OFFENTLIGE ROM... 8 TILTAK 2: ØKT FOKUS PÅ ALKOHOLFRIE SONER OG FOREBYGGE RUS- OG MEDIKAMENTAVHENGIGHET... 9 3. BIDRA TIL AT PERSONER SOM HAR RUSRELATERTE PROBLEMER KOMMER UT AV RUSPROBLEMENE ELLER AT SKADENE VED RUSBRUKEN REDUSERES... 10 TILTAK 1: BEDRE SAMORDNING, KOORDINERING OG PLANLEGGING AV RUSPASIENTERS BEHANDLINGS- OG REHABILITERINGSFORLØP.... 10 TILTAK 2: STYRKE NAV KONTORENES OPPFØLGINGSARBEID FOR PERSONER MED RUSRELATERTE PROBLEMER... 11 TILTAK 3: ØKE BRUKEN AV LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING OG STYRKE OPPFØLGINGSTILTAKENE FOR PERSONER I LAR ELLER MEDIKAMENTFRI REHABILITERING.... 11 TILTAK 4: TILRETTELEGGE FOR AT PERSONER MED OMFATTENDE RUSPROBLEMER KAN DRA NYTTE AV ARBEIDS- OG AKTIVITETSRETTEDE TILBUD.... 12 TILTAK 5: FLERE SKAL BO I EGEN BOLIG OG VED BEHOV TILBYS INDIVIDUELLE OPPFØLGINGSTJENESTER FOR Å KUNNE BO SELVSTENDIG... 12 TILTAK 6: ØKT BRUKERMEDVIRKNING FOR Å SIKRE AT TILBUD OG TJENESTER ER TILPASSET BRUKERNES ØNSKER, FORUTSETNINGER OG BEHOV.... 13 TILTAK 7: REDUSERE ULEMPER SOM FØLGE ÅPEN RUSSCENE I NYGÅRDSPARKEN.... 13 TILTAK 8: UTVIKLE TILTAK RETTET MOT PERSONER MED RUSRELATERTE PROBLEMER SOM HAR PLEIE- OG OMSORGSBEHOV... 15 TILTAK 9: VIDEREUTVIKLE TILTAK RETTET MOT PERSONER MED SAMMENSATTE PROBLEMER: RUS, PSYKISKE OG SOMATISK LIDELSER... 15 4. SAMARBEID... 16 TILTAK 1: BERGEN KOMMUNE SKAL VIDEREFØRE SAMARBEIDET MED ANDRE OFFENTLIGE TJENESTER OG IDEELLE ORGANISASJONER FOR Å OPPNÅ KOORDINERTE PASIENTFORLØP OG TILBY PERSONER MED RUSPROBLEMER OMSORG, BEHANDLING, ARBEID, FELLESSKAP OG NETTVERKSUTVIKLENDE TILBUD... 16 5. KOMPETANSE... 17 TILTAK 1: KONTINUERLIG VIDEREUTVIKLE RUSFAGLIG KOMPETANSE I ALLE KOMMUNALE INSTANSER SOM GIR TJENESTER TIL PERSONER MED RUSRELATERTE PROBLEMER.... 17 VEDLEGG 1: KUNNSKAPSGRUNNLAG... 18 2.1 ALKOHOL... 18 2.2 NARKOTIKAHOVEDGRUPPER, MEDIKAMENTER OG DOPING 2002-2010... 20 VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER TILBUD TIL PERSONER MED RUSRELATERTE PROBLEMER I BERGEN... 23
Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016. Planen skal bidra til å forebygge at mennesker i Bergen kommune blir rusavhengige. De som befinner seg i aktiv rus skal få et verdig helse- og omsorgstilbud, men samtidig rettledes mot rehabilitering og behandling. Både rusavhengige og deres pårørende skal ivaretas gjennom kommunens tilbud. Vi vil ha et stort fokus på tiltak i nærmiljø og i skolene, for å hindre at våre barn og unge blir eksponert for rus der de ferdes og oppholder seg. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 bygger på strategier og tiltak i rusplan 2006-2009, og statusrapport for rusfeltet som ble fremlagt for bystyret i juni 2009 og nasjonal opptrappingsplan på rusfeltet. Rusplanen omhandler hovedmål, strategier og tiltak som skal være førende for Bergen kommunes arbeid og prioriteringer de neste 5 årene. Kommunens ansvar Kommunen har et stort ansvar for å forebygge alkohol- og narkotikarelaterte skader i byens befolkning, samt tilby behandling, rehabilitering og skadereduserende tiltak til rusavhengige. Ansvaret er pålagt blant annet gjennom følgende lovverk: Lov av 2. juni 1989 om omsetning av alkoholdholdig drikk Lov av 16. mai 1997 om endringer i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Lov av 13. desember 1991 om sosiale tjenester mv. Lov av 19. november 1982 om helsetjenester i kommunene. Lov av 17. juli 1992 om barneverntjenester. Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsomme sjukdommer. Det er gjennom alkoholloven at politiske myndigheter har muligheter til å utøve direkte innflytelse på bruk av et rusmiddel. Alkohollovens utgangspunkt er at all bruk av alkohol kan medføre skade - både samfunnsmessig og individuelt. Utgangspunktet er videre at økende forbruk av alkohol gir økende skadevirkninger. 1-1. Lovens formål er: Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Loven skal bidra til å sikre at skadevirkningene av alkoholbruk blir så små som mulig - dels ved å begrense tilgjengeligheten, dels ved at omsetningsformene er betryggende. De andre lovverkene klargjør ulike forvaltningsnivåers faglige ansvar for forebyggende arbeid, arbeid med personer i risiko for utvikling av rusproblemer og rusavhengige personer både når det gjelder helsemessige og sosiale tiltak. Visjon Bergen kommunes visjon for det kommunale rusfeltet er å forebygge at mennesker i Bergen kommune blir rusavhengige. Samtidig skal brukere og deres pårørende få den hjelpen de trenger for å komme tilbake til et liv som ikke er preget av rusavhengighet. Hovedmål Bergen kommune har tre ruspolitiske hovedmål i ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016: 1. Forebygge utvikling av rus- og kriminalitetsrelaterte problemer. 3
2. Redusere risiko for uhell, skader og ulykker som et resultat av alkoholberuselse og annen rusbruk. 3. Bidra til at personer som er rusavhengige kommer ut av sin avhengighet eller at skadene ved rusbruk reduseres. Planen er innrettet rettet mot tre målgrupper: Indikative tiltak: Rettet mot personer som har utviklet rusrelaterte problemer. Hovedmålet er habilitering/rehabilitering og skadereduksjon. Selektive forebyggende tiltak: Rettet mot personer som er i risikosonen for utvikling av rus- og rusrelaterte kriminalitetsproblemer. Hovedmål er å forebygge avhengighetsproblemer. Universelle forebyggende tiltak: Rettet mot personer som ikke bruker rusmidler, eller har lavt/moderat forbruk av rusmidler: Hovedmålet er å forebygge skader, uhell og ulemper som følge av rusbruk. 1. FOREBYGGE AT FOLK UTVIKLER RUS- OG KRIMINALITETSRELATERTE PROBLEMER Barn og unge er en positiv ressurs og utgjør en betydelig kraft for samfunnet. Den viktigste forutsetningen for å forebygge at barn og unge utvikler helseproblemer og rus- og kriminalitetsproblemer er derfor å sikre gode oppvekstmiljøer for barn og ungdom. God tilknytning til voksne er viktig for alle barn. I ungdomstiden betyr venner mye for utviklingsog dannelsesprosessene. Tilhørighet til i gode vennemiljøer kan man blant annet få gjennom gode skoler/skolemiljøer og de et mangfoldige aktivitets- og fritidstilbudene som drives lokalt både i kommunen og i frivillig sektor. Oppvekstpolitikken ivaretas i ulike planverk innen helse, idrett, kultur, skole- og barnehagesektoren. Rusplanen vil i hovedsak fokusere på forebyggende arbeid med de mest risikoutsatte barn og unge. De kritiske suksessfaktorene for forebyggende arbeid: Tidlig identifisering og intervenering Kunnskap og kompetanse om rus og rusforebyggende arbeid Foreldrekompetanse Samarbeid og samordnende tiltak 4
Tiltak 1: Sikre samordning og forpliktende samarbeid i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet Rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid må i hovedsak drives og utvikles lokalt i bydelene. Unges første møte med alkohol, og eventuelt illegale rusmidler, skjer i for de fleste i nærmiljøet. For å styrke det lokale forebyggende arbeidet skal Byrådet etablerer en egen etat for tjenester til barn og unge med overordnet ansvar for utvikling av lokale hjelpetjenester for barn og unge. Gjennom etablering av Etat for tjenester til barn og unge vil Byrådet styrke det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet mot personer som viser risikoatferd. Etaten skal ha det koordinerende ansvaret for rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet i Bergen kommune, herunder tjeneste- og tiltaksutvikling, samarbeidsutvikling og fagutvikling. Det etableres en ny koordinatorfunksjon for rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering Tiltak 2: Tidlig identifisering og intervenering i forhold til barn, unge og familier som viser tegn og symptomer på at de befinner seg i risikosituasjoner. Det finnes på landsbasis trolig mer enn 200.000 barn med foreldre som ruser seg slik at barna reagerer, og 130.000 familier som sliter med psykisk sykdom og rusproblemer. SINTEF anslår at av de ca 40.000 voksne som til enhver tid er til behandling for psykiske lidelser, er 15.000 barn berørt som pårørende. Ungdom skal oppleve bergensskolen som narkotikafritt område. Alle kommunalt ansatte som arbeider med barn og unge skal være årvåkne i forhold til indikasjoner på at barnet eller familien befinner seg i risiko. De relevante lokale samarbeidspartnerne for utvikling av metoder og samarbeid for tidlig identifisering og intervenering er fastleger, helsestasjon, barnehager, grunnskoler, barnevern, PPT, avdeling for psykisk helse, NAV kommune og spesialisthelsetjenester (herunder voksenpsykiatrien og tverrfaglig spesialisert behandling). Bergen kommune skal i planperioden: Gjennomføre kompetansehevende og samarbeidsutviklende tiltak for å bedre kommunikasjon, koordinering og systematisk samhandling omkring tidlig identifisering og intervenering overfor barn og familier med rus- og psykiske vansker. Styrke skolehelsetjenestens rolle i forhold til å bistå barn og unge som har mor eller far med alvorlig sykdom eller skade, og familier med voldsproblemer. Skolehelsetjenesten og Helsestasjon for ungdom skal ha økt fokus på forholdet mellom rus og seksuell risikoatferd. Bidra til kunnskapsutvikling på forebyggingsfeltet ved å gjennomføre gode kartlegginger, systematisere erfaringer og samarbeide med eksterne fag- og kompetansemiljøer. Hovedarenaer: skole, helsetjenester, barnevern, Utekontakt, sosiale tjenester. Hovedansvarlige: Byrådsavdeling for barnehage og skole, Byrådsavdeling for helse og inkludering. 5
Tiltak 3: Øke elevers og foreldres kunnskap og bevissthet om alkohol, annen rusbruk og skadevirkninger. I Bergen kommune må vi erkjenne at der er narkotikarelaterte utfordringer på skolene. Tydelige, rimelige, sakelige og uredde foreldre reduserer risikoen for at barna utvikler rusproblemer og annen normbrytende atferd. Det er derfor en viktig forebyggende innsats å nå foreldre med informasjon og kunnskap om risikoer ved rusbruk og hva man som forelder kan gjøre for å ha kontroll og trygge barnas oppvekst. Bergen kommune skal i planperioden: videreutvikle det rusforebyggende arbeid i bergensskolene, styrke foreldrerollen i rusforebyggende arbeid styrke hjem- skole samarbeidet. Hovedarena: kommunale ungdoms- og kombinertskoler. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for barnehage og skole. Tiltak 4: Forebygge skoleskulk/skolevegring og antisosial atferd blant unge. Den obligatoriske grunnskolen utgjør et viktig grunnlag for menneskers livskarriere. I denne perioden legges fundamentet for læring av kunnskaper og sosiale ferdigheter for de unges videre liv. Mange elever med problematferd opplever nederlag, konflikter og avvisning, mistillit til voksne, lav mestringskompetanse og dårlig selvfølelse. Også i skolesammenheng. Flere unge har så store problemer eller vanskelige oppvekstvilkår at generelle tiltak ikke fungerer positivt for dem. Det krever at bergensskolene har kompetanse og strategier for å forhindre eller bremse utvikling av problematferd som skoleskulk, skolevegring og antisosial atferd. Bergen kommune skal i planperioden: implementere felles retningslinjer og rutiner for oppfølging av fravær, videreføre og styrke Kjentmannsordningen gjennom å legge ansvaret til Byrådsavdeling for barnehage og skole, videreutvikle samarbeidet med Hordaland fylkeskommune med fokus på gode overganger mellom ungdomsskole og videregående skole. Hovedarenaer: skoler og skolehelsetjeneste. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for barnehage og skole Tiltak 5: Styrke oppfølgingstilbudet til unge med rus- og kriminalitetsproblemer, særlig i aldersgruppen 16-24 år. Funn i Føre Var rapportene og Utekontaktens HKH kartlegging om unge med tilknytning til tunge rusmiljøer i Bergen sentrum rapporterer at det skjer en økning i bruk av opiater blant unge. Det andre forholdet som vekker bekymring er gruppens psykiske helsetilstand. Instanser som arbeider med og har omsorg for personer i denne målgruppen, rapporterer at nedstemthet, selvskading, store tilpasningsvansker og fysiske stressymptomer manifestert ved diffuse magesmerter og søvnproblemer, er vanlig. Barnevernsinstitusjonene, som i 6
mange tilfeller er omsorgsleverandør til de aller yngste i denne målgruppen, rapporterer at det er en utfordring at de selv mangler kompetanse på psykiske lidelser hos barn og unge. Bergen kommune skal i planperioden: utvikle lokale tiltaksplaner for ungdom ved NAV kontorene, drive oppsøkende virksomhet og gode kartlegginger, videreutvikle oppfølgingstiltak i barnevernet, utvikle et rusforebyggende og behandlende tilbud rette mot yngre ungdommer videreutvikle samarbeidet med spesialisthelsetjenestene, styrke metodekompetansen i helse- og sosialtjenestene, understøtte ideelle organisasjoners arbeid for å sikre et mangfoldig tilbud til personer som står i fare for å utvikle rus- og kriminalitetsproblemer. Hovedarenaer: NAV kommune kontorer, Utekontakt, barnevern. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering. Tiltak 6. Etablere en tverrfaglig klinikk for ungdom som er i faresonen for å utvikle alvorlig rusproblem Svært unge personer som står i fare for å utvikle rusproblemer kan i liten grad nyttiggjøre seg ordinær tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Bergen kommune har registrert behov for at det utvikles egne tilpassede behandlings- og oppfølgingstjenester til yngre personer som har en risikofylt bruk av alkohol og/eller narkotika. Bergen kommune vil derfor i samarbeid med blant annet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utrede og iverksette et lavterskel behandlingstilbud rettet mot yngre ungdom som utviser en risikofylt rusatferd, samt deres familier. Hovedarenaer: Utekontakten, barnevern, skoler, helsetjenester for unge. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering. 7
2. REDUSERE RISIKO FOR UHELL, SKADER OG ULYKKER SOM ET RESULTAT AV ALKOHOLBERUSELSE OG ANNEN RUSBRUK Tiltak 1: Bedre samordningen og samarbeidet mellom politiet, Bergen kommune, spesialisthelsetjenesten og andre samarbeidspartnere omkring forebygging og håndtering av beruselse i det offentlige rom Forskning viser en klar sammenheng mellom alkohol, vold, skader, ulykker og andre uønskede hendelser. Mennesker med moderat forbruk av alkohol er den gruppen som opplever de fleste skadevirkningene av alkohol. Det er dumskap begått i beruset tilstand som er hovedproblemet med alkohol, ikke alkoholisme. I overveiende grad blir konsekvensene ulike former for fysiske skader som bruddskader, hodeskader, blødninger, trafikkulykker, drukningsulykker, fallskader, slagsmål. Internasjonal forskning viser entydig at det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold. En stor andel av voldstilfellene er alkoholrelaterte, dvs. at enten utøver eller offer eller begge parter er alkoholpåvirket. I de nordiske landene har funnet at rundt 70-80% av voldstilfellene er alkoholrelaterte. I tillegg til voldsproblematikk alkohol og annen rusbruk ofte en utløsende faktor for andre belastninger som eksempelvis uønsket sex (herunder seksuelle overgrep) og andre hendelser som medfører emosjonelle belastninger. Alt i alt medfører dagens alkoholkonsum og drikkemønster i dag store omkostninger. Først og fremst knyttet til knyttet til utvikling av individuelle problemer og skader, noe som igjen ofte medfører konsekvenser for familie/pårørende, det sosiale nettverket, arbeidsgiver med mer. Et estimert kostnadsoverslag fra Rokkansenteret i 2004 viste at arbeidsgivere kanskje bærer de største omkostningene, i form av sykefravær og redusert effektivitet. Anslagsvis koster nordmenns alkoholbruk arbeidsgivere ca. ti milliarder kr. årlig. Byrådet mener at innbyggernes trygghet i Bergen sentrum både på ukedager og i helgene er en forutsetning for å utvikle en levende og trivelig by hvor de sentrale bystrøk rommer næringsvirksomhet, offentlig virksomhet, kulturelle aktiviteter, møteplasser og mangfold. En forutsetning for å skape et sentrum som oppfattes som trygt, trivelig og tilgjengelig for alle er at det etableres et nært samarbeid mellom kommunale instanser, næringsorganisasjoner, næringsdrivende, kulturinstitusjoner, politi, frivillige organisasjoner og ikke minst publikum og brukere av sentrum omkring tiltak som kan bidra til å redusere vold, skader og andre uønskede hendinger. Det vises for øvrig til sak nr. 191/09 i Bystyret "Rusrelatert gatevold i Bergen sentrum". Videreføre arbeidet for å oppnå forsvarlig salg og skjenkning av alkoholholdig vare. Styrke tilbudet til personer som pådrar seg skader og er ute av stand til å ta vare på seg selv grunnet beruselse og akutte forgiftninger og overdoser. Samarbeid med kunnskapsinstitusjoner for å forebygge rusrelaterte problemer blant studenter og redusere beruselse i det offentlige rom i tilknytning til fadder uker og andre arrangementer. Hovedarena: salgs- og skjenkesteder, legevakt/akuttpost. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering 8
Tiltak 2: Økt fokus på alkoholfrie soner og forebygge rus- og medikamentavhengighet Erfaringsmessig kan en registrere tendenser til at oppslutningen om tradisjonelle alkoholfrie soner på enkelte områder er noe svekket. I arbeidslivet ser en eksempelvis en gråsone mellom arbeid og fritid, hvor alkohol ofte spiller en viktig rolle, for eksempel ved sosiale arrangement, kurs, konferanser, reiser, representasjon osv. Ut fra allmenn kunnskap om at bruk av alkohol er skadelig for fosterets utvikling blir det i forbindelse med svangerskapskontroll anbefalt å gi informasjon og drive rådgivning om disse spørsmålene. Siden 2005 er den generelle anbefalingen i Norge totalavhold i svangerskapet. Det er særlig viktig å fokusere på alkohol, da dette er et rusmiddel som er særlig skadelig for fosteret, som over 90 % av befolkningen bruker og opp mot 40 % av de gravide fortsetter å bruke i svangerskapet. Kommunen må sørge for å ha rutiner som gjør at jordmødre/leger har mulighet til å identifisere bruk av alkohol, medikamenter og/eller andre rusmidler i svangerskapet. For personer i risikosonen for utvikling av rus- eller medikamentrelaterte problemer vil fastlegen ofte representere en viktig og langvarig behandlingsrelasjon. Fastlegen har mulighet til å tidlig identifisere utvikling av rus- og medikamentrelaterte problemer og dermed mulighet til å intervenere ved indikasjon på problemutvikling. Fastlegene har i helsekartleggingsøyemed en unik mulighet til å ta opp spørsmål om bruk av rusmidler/medikamenter uten å trå over tabubelagte grenser gjennom å ta opp temaet som et ledd i undersøkelser omkring andre helseutfordringer pasienten oppsøker fastlegen for. Økt fokus på alkoholfrie soner -Arbeidsgiverpolitikk. Utarbeide retningslinje for kommunalt ansatte og kommunepolitikere som omhandler ansvarlig atferd i gråsonene mellom arbeid og fritid (kurs, konferanser, representasjoner med mer) hvor alkohol kan spille en viktig rolle. -Sorg/depresjon/livskriser/annen sykdom. Fokus på hvordan fastleger kan bidra for å identifisere og intervenere overfor personer som befinner seg i en emosjonell ustabile livssituasjon og andre risikosituasjoner for å forebygge at pasienten utvikler risikofylt rus- og medikamentbruk. -Trafikk. Bruk av rusmidler er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker. Beregninger fra Transportøkonomisk institutt viser at hyppige kontroller er en meget effektiv forebyggingsstrategi. Bergen kommune vil i politirådet fokusere på trafikkontroller og andre metoder som kan bidra til å redusere kjøring i beruset tilstand langs veier i Bergen kommune. -Idrett. Bergen kommune skal gjennom samarbeidet mellom Idrettsetaten i Bergen kommune, Idrettsrådet i Hordaland og idretts- og sportsklubber og private treningsstudioer i Bergen, bidra til å opprettholde målet om idrett som alkohol-, rus- og dopingfri sone. Videreutvikle metoder i jordmortjenesten for å kartlegge rusvaner og avdekke risikofylt rusbruk hos gravide. Hovedarenaer: Utforming av arbeidsgiverpolitikk, kommunale helsetjenester og fastleger, Politiråd, Idrettsfeltet. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering, Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap, Byrådsavdeling for kultur, kirke og idrett. 9
3. BIDRA TIL AT PERSONER SOM HAR RUSRELATERTE PROBLEMER KOMMER UT AV RUSPROBLEMENE ELLER AT SKADENE VED RUSBRUKEN REDUSERES Tiltak 1: Bedre samordning, koordinering og planlegging av ruspasienters behandlings- og rehabiliteringsforløp. Godt profesjonelt arbeid for personer med rusrelaterte problemer innebærer godt kunnskapsnivå, spesielle ferdigheter og tålmodighet. Det handler om respekt og empati, evne til å se verdighet gjennom mye elendighet og brutte avtaler. Men det er i mange sammenhenger også viktig å ha kunnskaper om de spesielle problemene personer med rusrelaterte problemer kan slite med, og som kan bidra til å gjøre avvikende atferd forståelig og dermed lettere å akseptere. Samtidig er det utfordringer og mangler i det tjenestetilbudet som øker risikoen for at det oppstår behandlings- og rehabiliteringsavbrudd: -Organisering av tjenestene. Alvorlig rusavhengighet må behandles som det var en kronisk lidelse. Problemet er at tjenestene er organisert i et sekvensielt akutt-format. Utfordringene er å organisere tjenestene som et kontinuerlig samhandlingsforløp der kommunen yter de fundamentale og stabile bidragene, og der spesialisthelsetjenestens behandlingstiltak er forsterkende tiltak i en habiliterings/rehabiliteringsprosess som den rusavhengige selv er viktigste aktør i. -Økonomi. Strenge krav til økonomiske resultater medfører at behandlingsinstitusjonene driver med fullt belegg og vanskelig kan holde plasser på vent hvis pasienter midlertidig forlater institusjonen. -Juridiske forhold. I overganger mellom tjenester som er regulert av ulike lovverk oppstår ofte uklarheter om ansvarsforhold. -Uklarhet om målet. En årsak til brudd i pasientforløp er at målene oftere defineres av tjenestene heller enn av den som skal ha hjelpen. Det vil si at brukermedvirkningen ikke er godt nok ivaretatt av offentlige tjenester. For å optimalisere de individuelle behandlings- og rehabiliteringsforløpene er det helt sentralt å videreutvikle samhandling og koordinering mellom tjenester i Bergen kommune, mellom Bergen kommune, spesialisthelsetjenestene, kriminalomsorgen, fastleger og andre parter som bistår i individuelle behandlings- og rehabiliteringsforløp. For å styrke arbeidet skal Bergen kommune: Etablere Etat for kommunale NAV tjenester Etablere Etat for rus og psykisk helse Utvikle rusakuttarbeidet ved Akuttposten ved Bergen Legevakt for å styrke akuttfunksjonene, herunder tilby rusbrukere bedre kartleggings- og utredningstjenester, samt følge pasientene ut av post og knytte kontakt opp mot kommunale helse- og sosialtjenester, fastleger og andre relevante samarbeidspartnere. Videreføre samarbeidsavtalen mellom Bergen kommune og Helse Bergen HF på rusfeltet. Videreføre samarbeidsavtalen mellom Bergen kommune og Kriminalomsorgen Region Vest. Hovedarenaer: Byrådsavdeling for helse og inkludering, etater, fastleger, legevakt, Straxhuset. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering 10
Tiltak 2: Styrke NAV kontorenes oppfølgingsarbeid for personer med rusrelaterte problemer Hjelp for rusmiddelmisbruk er hjemlet i lov om sosial tjenester, kapittel 6. Alle NAV sosialtjenester har øremerkede ressurser gjennom egne ruskonsulenter som har som hovedansvar å sikre kompetanse på rusavhengighet og behandlingstilbud. En større andel av de kommunalt ansatte i NAV arbeider med personer med rusavhengighet. NAV sosialtjeneste skal hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, og har ansvaret for å koordinere de ulike tiltakene rusmisbrukeren har behov for. NAV sosialtjeneste har henvisningsrett til spesialisthelsetjenestens rusbehandlingsinstitusjoner, og skal følge opp før, under og etter behandlingsforløpet. NAV sosialtjeneste har sammen med bruker ansvaret for å utvikle individuelle rehabiliteringsopplegg, eksempelvis gjennom utforming av individuell plan. Øvrige hjelpeinstanser som rusmisbrukeren har kontakt med, slik som eksempelvis Straxhuset, Utekontakten og tiltak drevet av ideelle organisasjoner, fungerer i mange sammenhenger som sosialtjenesten/navs forlengede gjennom å tilby blant annet supplerende tjenester (eksempelvis helsetjenester), råd og veiledning, nærvær og omsorg. NAV kommune kontorene skal i planperioden: Systematisere arbeidet med personer med rusrelaterte problemer gjennom å ta i bruk ny rus-modul i NAV kommune sitt fagsystem Socio. Videreutvikle sosialfaglige metoder for å bedre brukernes levekår, øke livskvaliteten og styrke rehabiliteringsprosessene. Hovedarenaer: NAV kommune Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering Tiltak 3: Øke bruken av legemiddelassistert rehabilitering og styrke oppfølgingstiltakene for personer i LAR eller medikamentfri rehabilitering. Legemiddelassistert rehabilitering er et tilbud til mennesker med et opiatdominert misbruk, eventuelt med tillegg av annen alvorlig sykdom og/eller med selvdestruktiv atferd. Formålet med behandlingen er å bidra til at mennesker med opiatavhengighet får økt livskvalitet og at den enkelte får bistand til å endre sin livssituasjon. Målet er å hjelpe bruker til gradvis å bedre sitt mestrings- og funksjonsnivå. Et annet formål med LAR er å redusere skadene av opiatbruken og faren for overdosedødsfall. Det er ca. 550 personer i Bergen i LAR. Styrke det kommunale rehabiliteringsarbeidet for LAR brukere gjennom å tilby sosiale tjenester og helsetjenester i LAR sentre. Bidra til å redusere lekkasjer fra LAR til det illegale narkotikamarkedet. Videreføre samarbeidet med ideelle organisasjoner for å tilby personer med rusproblemer arbeid, fellesskap og nettverksutviklende tilbud Hovedarenaer: LAR sentre, NAV kommune kontorer Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering 11
Tiltak 4: Tilrettelegge for at personer med omfattende rusproblemer kan dra nytte av arbeids- og aktivitetsrettede tilbud. Arbeid representerer utviklingsmuligheter og sosialt fellesskap og er grunnleggende for utvikling av identitet og selvfølelse. Erfaringsmessige er det vanskelig å komme i jobb for personer som har stått lenge utenfor arbeidslivet eller mangler erfaring fra arbeidslivet. Arbeidstilbudene må derfor være fleksibelt innrettet. Det er et hovedmål for NAV sosialtjeneste i bistå bruker med å komme av økonomisk sosialhjelp og over i kvalifiseringstiltak. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) med tilhørende stønad retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud til bruker om opplæring og arbeidstrening og den oppfølgingen bruker trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet. Programmet gir også en mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt som bruker kan ha dersom vanlig arbeid er urealistisk. Økt innsats for å tilrettelegge for at personer med rusrelaterte problemer kan nyttiggjøre seg Kvalifiseringsprogrammet Utvikle arbeidstiltak i samarbeid med NAV tilrettelagt for personer med rusrelaterte problemer Understøtte ideelle organisasjoner som tilbyr arbeidsrettede og/eller aktivitetsrettede tilbud til personer med rusrelaterte problemer i habilitering/rehabiliteringsforløp. Hovedarenaer: NAV kommune, tiltaksarrangører, ideelle organisasjoner. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering Tiltak 5: Flere skal bo i egen bolig og ved behov tilbys individuelle oppfølgingstjenester for å kunne bo selvstendig Det er NAV sosialtjeneste som har ansvar for å medvirke til å skaffe bolig til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. En større andel av bostedsløse NAV brukere har erfaringsmessig rusrelaterte problemer og sammensatte helseproblemer. Å stabilisere hverdagen med utgangspunkt i bolig er en grunnleggende betingelse for å effektivisere behandlings- og rehabiliteringsprosessene, men også for å oppnå skadereduserende målsettinger. Byrådet skal fremskaffe og utvikle gode boligløsninger for personer med rusproblemer. Bruk av midlertidig botilbud skal reduseres. Fullføre vedtaket om å etablere 400 nye kommunale boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder personer med rusrelaterte problemer, innen 2012. Etablere tilpassede botilbud til personer i habilitering/rehabiliteringsprosesser som er på vei ut av institusjonsopphold. Hovedarenaer: Boligetaten, BBB, NAV sosialtjenesten, Botreningssenteret på Gyldenpris, Myrsæter Bo- og rehabiliteringssenter. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø, Byrådsavdeling for helse og inkludering. 12
Tiltak 6: Økt brukermedvirkning for å sikre at tilbud og tjenester er tilpasset brukernes ønsker, forutsetninger og behov. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet og et virkemiddel. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud og tjenester. Brukermedvirkning har en egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet. Dersom brukeren i større grad kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil bidra positivt til brukerens bedringsprosess. Øke antall individuelle planer Ta i bruk brukerstyrte metoder i NAV sosialtjenesten Gjennomføre årlige brukerundersøkelser i NAV sosialtjeneste og øvrige resultatenheter som gir tjenester til personer med rusrelaterte problemer. Hovedarenaer: Alle kommunale helse- og sosialtjenester som gir tjenester til personer med rusrelaterte problemer. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering. Tiltak 7: Redusere ulemper som følge åpen russcene i Nygårdsparken. Som Stoltenbergutvalget påpeker i sin rapport om narkotika i 2010 kan ingen metoder alene føre frem for å redusere ulemper i tilknytning til åpne russcener. Tiltakene som iverksettes må være en helhetlig kjede av kontroll og hjelpetiltak som politi-, helse- og sosialtjenestene samarbeider tett om å levere. Det understrekes at arbeidet nødvendigvis vil være svært tidkrevende og meget kostbart. Det er politiet som har myndighet og til oppgave til fysisk å gripe inn i situasjoner der personer begår kriminalitet, forstyrrelse av ro og orden og lignende. Ingen kommunalt ansatte, eller for den slags skyld andre folk, kan gripe inn og bedrive slik myndighetsutfoldelse, selvtekt eller diskriminering gjennom å utestenge personer fra deler av det offentlige rom fordi personen har en bestemt sykdom eller lyte heftet ved seg. Det betyr imidlertid ikke Bergen kommune ønsker å skyve problemet over på politiet. Som kommunal myndighet har Bergen kommune et ansvar for å bistå personer med sosiale problemer og helseproblemer slik at de kan få hjelp og støtte til å komme ut av belastende livssituasjoner. Bergen kommune har i mange år arbeidet intensivt for å utvikle flere og bedre tiltak til personer med narkotikaproblemer. Det gjelder både tiltak med lav terskel, rehabiliteringstiltak/ettervern og samarbeidstiltak opp mot behandlingstjenestene, kriminalomsorg osv. Tiltaksutviklingen skjer både gjennom utvikling av kommunale tjenester, tiltaksutvikling i samarbeid med andre offentlige instanser og gjennom finansiering og delfinansiering av tiltak drevet av private/ideelle organisasjoner. 13
Å tilby væresteder/brukersteder som alternativ til å oppholde seg på åpne russcener som Nygårdsparken er en viktig kommunal strategi for å redusere rusrelatert kriminalitet og ordensforstyrrelser. De fleste tiltakene er faglig innrettet mot å motivere brukerne til å komme ut av rusavhengigheten og bistå brukerne i endrings/bedringsprosessene. I tillegg yter flere tjenester ulike helsetjenester (herunder smittevernstiltak) for å forebygge og bedre brukernes somatiske og psykiske helsesituasjon. Etablering av Akuttpost på Bergen legevakt, etablering av Helse og Sosialfaglig Akutteam ved Strax-huset, etablering av samarbeidsprosjektet Tidlig Ute, utvidelse av Strax-huset til et tilnærmet 24 sju tiltak er eksempler på nye tiltak og prosjekter som ivaretar akuttfunksjoner og oppfølging av personer med rusrelaterte problemer som oppholder seg på åpne russcener i Bergen. Bergen kommunes hovedanliggende og langsiktige strategi er å styrke det forebyggende arbeidet og fortsette å videreutvikle helse- og sosialfaglige tiltak og metoder for å motivere brukerne til endring. Samtidig må kommunen samarbeidspartnere ha fokus samordning av tjenester som sikrer gode og planlagte pasientforløp og reduserer risikoen for behandlingsog tiltaksavbrudd. Bergen kommune skal i samarbeid med politiet og andre samarbeidspartnere grundig studere hvordan andre europeiske byer har intervenert i forhold til åpne russcener, og på bakgrunn av foreliggende kunnskaper og erfaringer utvikle og gjennomføre en egen handlingsplan med fokus både på kortsiktige og langsiktige tiltak vedrørende situasjonen i Nygårdsparken. Hovedarena: samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland politidistrikt, Helse Bergen, berørte parter (UiB, velforeninger m.m.), frivillige organisasjoner. Politirådet. Hovedansvarlig: Byrådsleders avdeling, Byrådsavdeling for helse og inkludering 14
Tiltak 8: Utvikle tiltak rettet mot personer med rusrelaterte problemer som har pleie- og omsorgsbehov Omfattende og langvarig misbruk av rusmidler medfører store helsemessige omkostninger i form av somatiske sykdommer og psykiske lidelser. Bergen kommune registrerer et økende behov for pleie- og omsorgstjenester for personer med rusrelaterte problemer. Mange i denne gruppen kan kalles eldre allerede fra de fyller førti år, og de evner ikke en tilværelse alene ute støttefunksjoner. Bergen kommune skal i planperioden inngå avtaler med tilbydere av omsorgstilbud for personer med rusrelaterte problemer. Bergen kommune skal i planperioden utrede behovet sykehjemsplasser og omsorgsboliger med støttefunksjoner for personer med rusrelaterte problemer og som er særlig omsorgstrengende. Behovet for tiltak og investeringer vil innarbeides i kommunens ordinære planer for pleie- og omsorgstjenester. Hovedarena: helsetjenester til personer med rusproblemer, pleie- og omsorgsfeltet. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering. Tiltak 9: Videreutvikle tiltak rettet mot personer med sammensatte problemer: rus, psykiske og somatisk lidelser Pasienter med rusproblemer kan ha vanskeligheter med å innse sitt avhengighetsproblem. Pasienter med rusproblem og alvorlig psykisk sykdom vil i enda mindre grad kunne innse behovet for behandling. Det er nå opprettet ACT team for å fange opp pasienter med alvorlig psykisk sykdom som har falt ut av behandling. Dette vil også kunne gjelde alvorlig psykisk sykdom og rusproblem. Det er imidlertid viktig at øvrig helsepersonell i kommunen også er inneforstått med at begge lidelsene ofte kan foreligge samtidig. Særlig er det viktig at fastlegene kan erkjenne at alvorlig psykisk sykdom kan ligge i bunnen av et alvorlig rusproblem med alvorlig sosialt funksjonsutfall. Mange av personene politiet innbringer for "forstyrrelse av ro og orden", skadeverk eller voldsepisoder kan ha alvorlig psykisk sykdom, ofte kombinert med rusproblem. Formelt samarbeid mellom helsetjenesten og politiet skal sikre at denne gruppen blir undersøkt og eventuelt kommer under psykiatrisk behandling. NOU: "Drap i Norge" viser til risikofaktor for alvorlig vold er alvorlig psykiatrisk sykdom og samtidig rusmiddelbruk. Godt samarbeid mellom helsetjenestene og politiet er et viktig forebyggende tiltak. Gruppen med alvorlig rusproblem har også andre store helsemessige utfordringer med blant annet overhyppighet av akutte og kroniske infeksjonssykdommer. Noen har HIV infeksjon som vil kreve livsvarig kontroll og behandling. Smitteforebyggende tiltak vil måtte settes inn. Dette er helsemessig høyrisikopasienter med behov for langvarig/livslang oppfølging fra fastlegene. Denne gruppen kan være utfordrende å håndtere på et fastlegekontor, og kan derfor lett bli mer eller mindre ekskludert. En viktig oppgave i planperioden vil derfor være å sikre denne gruppen fastlegetjenester og andre helsetjenester. Sikre at fastleger/kommunale helsetjenester får økt sin rusfaglige kompetanse. En del rusmissbrukere vil etter hvert bli eldre med behov for sykehjemsplass. Dette kan bli medisinsk sett utfordrende pga infeksjonssykdommer og andre skadevirkninger av langvarig 15
rusing (jamfør tiltak 8 ovenfor). Overdosedødligheten blant personer som bruker illegale rusmidler er høy. Overdosene vil i mange tilfeller være et resultat av uhell/uforsiktighet ved inntak av rusmiddelet, gjerne i kombinasjon med manglende kunnskap om rusmiddelets kvalitet og egen toleranse. Det mest effektive redningstiltaket er å innta rusmidler der andre er, slik at noen kan iverksette førstehjelp, ringe etter ambulanse med mer. For kommunen er det viktig å sørge for at førstehjelpskunnskapen i rusmiljøet er høy, ha kontinuerlig fokus på opplysning om risikofaktorer knyttet til ulike rusmidler, til blandingsbruk og kroppen forutsetninger for å tåle rusinntak. De langsiktige strategiene er knyttet til gode forebyggende, behandlende og rehabiliterende innsatser for å redusere skadelig rusbruk. Gjennomføre opplæring i førstehjelp ved overdosesituasjoner i rusmiljøene. Opprettholde fokus på risikomomenter for overdoser i samtaler/samhandling med personer med rusrelaterte problemer. Videreutvikle en særlig kompetanse om overdoser, årsaker og effektive mottiltak i kommunale rustjenester. Hovedarenaer: Politi, legevakt, fastleger, kommunale og spesialisthelsetjenester innen somatikk og psykiatri, kommunale rustjenester. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering. 4. SAMARBEID Tiltak 1: Bergen kommune skal videreføre samarbeidet med andre offentlige tjenester og ideelle organisasjoner for å oppnå koordinerte pasientforløp og tilby personer med rusproblemer omsorg, behandling, arbeid, fellesskap og nettverksutviklende tilbud Bergen kommune er avhengig av et bredt samarbeid på rusfeltet både med andre offentlige instanser og ideelle organisasjoner for å oppnå resultater både på individ og systemnivå. På systemnivå videreutvikles det lokale samarbeidet gjennom revidering og oppfølging av Samarbeidsavtaler med Helse Bergen, Samarbeidsavtale med Kriminalomsorgen region Vest Etablering av Politirådet. Gjennom driftsavtaler og tilskudd til ideelle organisasjoner bidrar Bergen kommune til at det er et bredt spekter av tilbud til personer med rusrelaterte problemer. Disse tilbudene strekker seg fra forebyggende virksomheter, lavterskel mat- og omsorgstilbud, aktivitets- og arbeidsrettete tilbud, ettervernstilbud til interesseorganisasjoner for pårørende og brukere (se vedlegg). I tillegg er det viktig for Bergen kommune å samarbeide godt med statlige myndigheter omkring videreutvikling av faglige metoder og det kommunale tjenestetilbudet på rusfeltet både når det gjelder forebygging, rehabilitering og skadereduserende arbeid. Hovedarenaer: Politirådet, ulike lokale samarbeidsorgan (som en del av oppfølging av samarbeidsavtaler), driftsoppfølging med ideelle organisasjoner og samarbeid med statlige myndigheter (fylkesmann, direktorater og departementer). 16
Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering, Byrådsleders avdeling. 5. KOMPETANSE Tiltak 1: Kontinuerlig videreutvikle rusfaglig kompetanse i alle kommunale instanser som gir tjenester til personer med rusrelaterte problemer. For å oppnå videreutvikling av tjenestetilbudet og gode resultater på individnivå er høy kompetanse en forutsetning. Bergen kommune ønsker en kunnskapsbasert praksis i forhold til hvordan en kan unngå at barn, ungdom og voksne utvikler eller reduserer et rusproblem. Her er det mange tiltak som må virke sammen, men tidlig kartlegging og intervensjon, opplysningsvirksomhet, rådgivning og veiledning fra kompetente og trygge fagfolk er vesentlige bidrag. I årene som kommer vil det bli stadig viktigere å videreutvikle rusfaglig kompetanse i tjenester som i hittil i begrenset grad har hatt personer med rusproblemer som målgruppe. Rusfeltet retter i økende grad oppmerksomheten mot pasienter med sammensatte problemer. Detter er personer som i tillegg til rusproblemet har samtidige psykiske og somatiske lidelser. For å kunne gi god tjenesteyting til brukerne og oppnå mer effektiv bruk av kommunes totale ressurser, kreves det økt rusfaglig kompetanse i tjenester som i økende grad får personer med rusrelaterte problemer som brukere, eksempelvis forvaltningsenheter, hjemmetjenester og avdeling psykisk helse med mer. Alle kommunale resultatenheter som gir tjenester til personer som er i ferd med å utvikle, eller har utviklet, rusrelatert problemer, skal utarbeide kompetanseplaner med rusfaglig innhold. Det er videre behov for å videreutvikle den kommunale kompetansen i ruskartlegging. Bergen kommune skal i planperioden: Innføre beste praksis - ruskartlegging ved alle NAV sosialtjenester. Sikre høy ruskartleggingskompetanse i HSA team og Akuttposten ved Bergen legevakt. Hovedarenaer: Skoler, helsestasjon- og skolehelsetjenester, barnevern, forvaltningstjenester, hjemmetjenester, psykisk helse, NAV kommune og tjenestene på det kommunale rusfeltet. Hovedansvarlig: Byrådsavdeling for helse og inkludering, Byrådsavdeling for barnehage og skole. 17
VEDLEGG 1: KUNNSKAPSGRUNNLAG Rustrender i Bergen 2002-2010. Hovedfunn fra nasjonale og lokale rusundersøkelser viser at alkoholbruk er noe økende, men at narkotikabruken er stabilt lav i befolkningen generelt. Det er en positiv utvikling i de yngste aldersgruppene som viser reduksjon i bruk av rusmidler generelt. Det er større bekymringer knyttet til unge voksne. I dette alderssegmentet ser vi en rekke indikasjoner på økt rusforbruk. Særlig i forhold til såkalt hard episodisk alkoholbruk (russetid, fadderuker på høyskoler/universiteter osv.). Det er også blant yngre voksne en observerer økt eksperimentering med ulike illegale rusmidler som GHB/GBL, PMMA og andre typer stoffer som virker sentralstimulerende og til en viss grad hallusinogent. Blant de aller mest risikoutsatte unge ser en at det går kortere tid fra debut på illegale rusmidler til de etablerer et opiatdominert rusmisbruk. Det er indikasjoner på at flere unge blir avhengige av opiater gjennom bruk av LAR medikamenter som har lekket ut på markedet. Når det gjelder voksne personer representerer i hovedsak alkohol hovedproblemet. Både i form av avhengighet, kanskje særlig skjult alkoholavhengighet, men mest i form av skader, uhell, fravær og redusert arbeidseffektivitet. Medikamentavhengighet er noe mindre utbredt, men medikamentavhengighet representerer store individuelle og samfunnsmessige omkostninger på samme måte som alkoholkonsumet. For øvrig registreres det økende behov for pleietjenester blant de godt voksne personer i byens stoffmiljøer. For å følge utviklingen over rustrendene i Bergen gjennomfører Stiftelsen Bergensklinikkene hvert halvår en rustrendundersøkelse som har fått navnet Føre Var. 1 2.1 Alkohol Generelt: Ca 90 % av befolkningen over 15 år drikker alkohol. Forbruker er størst i helgene. Alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko når det inntas i små doser. Større enkeltdoser gir derimot rus med økt risiko for uhell, skader og ulykker. Alkoholbruken fører til relativt mange skader i Norge grunnet det norske drikkemønsteret med høyt alkoholkonsum i helgene og til fest. Undersøkelser viser at cirka 20 prosent av korttidsfraværet og halvparten av en 1 Føre var samler inn data om bruk, tilgjengelighet og interesse for hvert enkelt kjent rusmiddel/medikament. Data fra de ulike respondentene regnes sammen og slik at det enkelte rusmiddel/medikament blir gitt en totalverdi (basert på data om bruk, tilgjengelighet og interesse). Funnene sammenlignes med funn i forutgående undersøkelse og fremstilles grafisk for å vise forskjellene. Noter at den aggregerte differansen ikke representerer forskjeller i %, men er en egen utregnet skala som viser differansen mellom totalverdien ved de ulike måletidspunktene. Nullpunktet i tabellen representerer første gang undersøkelsen ble gjennomført. Neste punkt viser totalverdien rusmiddelet fikk halvåret etter og så videre. Siste punkt viser totalverdien til rusmiddelet våren 2010. Ved å sammenligne totalverdiene rusmiddelet har fått ved den enkelte måling fremtrer over tid en langtidstrend. 18
dags sykefraværet i Norge skyldes alkohol. De samfunnsmessige kostnadene relatert til alkohol ble av Rokkansenteret i 2004 estimert til ca. 18 milliarder kr. (basert på 2001 priser og forbruk). Gjennomsnittlig alkoholforbruk har siden den gang økt med ca. 55 %, fra 4,4 til ca. 6,75 liter ren alkohol i året i 2008. 6,75 liter ren alkohol tilsvarer ca. 450 flasker 0,33 l. øl i året. Økt alkoholbruk har en rekke uønskede konsekvenser på individnivå. Undersøkelser viser at mennesker med moderat forbruk er den gruppen som opplever de fleste skadevirkningene av alkohol. Hovedsakelig fordi gruppen moderate forbrukere er så stor. Med andre ord; hovedproblemet er fylleatferd. I mange tilfeller er det fysiske skader som bruddskader, hodeskader, blødninger osv., og dette skjer oftest i sammenheng der alkohol er en bestanddel. Det kan være trafikkulykker, fallskader, slagsmål osv. Kjønnsperspektivet Kvinner tåler alkohol dårligere enn menn. De blir lettere avhengig og får hyppigere helseskader. Når mange yngre kvinner i dag drikker like mye som menn, utsetter de seg derfor for større risiko både for å komme ut for situasjonsbestemte negative hendelser og helseskader. Bergensundersøkelsen 2010 blant elever på ungdomsskolene viser at jenter i 10 klasse angir noe oftere enn guttene alkoholrelaterte vansker av ulike slag. De ligger høyere enn guttene på syv av ti problemområder. Jentene skårer høyest på krangel (9 %), problem i forhold til foreldre (9 %), problem i forhold til venner (9 %), skader på klær og gjenstander (8 %), og mistet penger eller verdisaker (7 %). Dessuten: 6 % av jentene har hatt ufrivillig sex eller sex som de angrer etterpå, og 4 % av begge kjønn har hatt samleie uten prevensjon. Hensynsløs rusatferd Kvinner og barn er oftere ofre for hensynsløs rusatferd enn menn, særlig i private hjem. For mange er hensynsløs rusatferd et tilbakevendende problem som preger både voksne og barns hverdag. I Norge og resten av den vestlige verden har perspektivet og motivasjonen for å bekjempe rusproblemer vært hensyn til og solidaritet med den som har alkoholproblem. Fokuset er ikke like sterkt på de som er ofre for hensynsløs rusatferd. Den norske rusforskeren Hans Olav Fekjær (2004) anslår at rusmiddelbruk, og da særlig alkoholbruk skaper stadige problemer for minst et par hundre tusen mennesker pr. år, og konkluderer med at hensynsløs rusatferd er det mest utbredte av alle rusproblemene. Med tanke på at det er partnere og barn som sterkest rammes er andres rusatferd også det mest uforskyldte problemet. Tabell 1. Langtidstrend i Bergen - Alkohol 19
ALKOHOL aggregert differanse 200 150 100 50 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 2002-2010 (Føre Var, høst 2010. Rustrendundersøkelse i Bergen) Tabellen viser at i perioden 2002-2008 identifiserte Føre Var en økende trend når man sammenholder data for alkohol i Bergen. Siden våren 2009 har det vært en mer stabil trend. Det var ingen endring i bruk og en svak nedgang i tilgjengelighet siste halvår (høst 2009 - høst 2010). 2.2 Narkotikahovedgrupper, medikamenter og doping 2002-2010 Narkotika-, medikament og dopingmisbrukere er det man i forskning kaller en "skjult populasjon". Det er vanskelig å anslå antall brukere fordi brukerne skjuler sin bruk/misbruk av disse stoffene. Gjennom ulike rustrend/rusbruksundersøkelser, behandlingsdata, kriminalitetsdata osv. kan man imidlertid få indikatorer på omfang og endringer i bruk. Tabell 2. Langtidstrender i Bergen hallusinogene rusmidler Hallusinogene rusmidler aggregert differanse 100 80 60 40 20 0-20 -40 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 2002-2010 CANNABIS FLEINSOPP 2C-B LSD Føre Var undersøkelsene i Bergen viser en økning i bruk og tilgjengelighet av cannabis frem mot 2008, og en stabilisering i perioden 2008-2010. For andre hallusinogener har bruk og tilgjengelighet vært stabilt lav i perioden 2002-2010. Tabell 3. Langtidstrender i Bergen anabole steroider, GHBog GBL 20
Anabole steroider, GHB og GBL aggregert differanse 120 100 80 60 40 20 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 2002-2010 STEROIDER GHB GBL Føre Var rapporten viser at bruk av GHB har økt ganske dramatisk i bruk og tilgjengelighet fra 2008 og frem til høsten 2010. GHB er relativt enkelt å lage illegalt, og finnes både som pulverstoff eller som oppløsning i en væske. GBL (gamma-butyrol-acetone) er et konsentrat av GHB. Når det tynnes med basisk væske, omdannes det til GHB. Ved inntak i kroppen vil GBL omdannes til GHB. GHB/GBL gir en rus som kan sammenlignes med effekten av alkohol. Det har vært en viss økning i tilgjengelighet på anabole steroider i 2010. Tabell 4. Langtidstrender i Bergen sentralstimulerende rusmidler Sentralstimulerende rusmidler 150 aggregert differanse 100 50 0-50 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 AMFETAMIN METAMFETMIN ECSTASY KOKAIN -100 2002-2010 I årene 2002 til 2003 var det et relativt stabilt mønster for amfetamin, kokain og ecstasy. Fra 2004 til 2008 var det en økende trend for kokain, men fra 2009 har den igjen vist et stabilt mønster. Fra 2004 til 2007 var det økning for amfetamin, men siden har det vært en mer stabil trend. Metamfetamin blir kartlagt for første gang denne våren, og det er derfor ingen langtidstrender som kan rapporteres. Ecstasy hadde en nedadgående trend fra 2003 til 2006, men fra 2007 har den vært stabil Tabell 5. Langtidstrender i Bergen - opioider 21