HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND?



Like dokumenter
Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Diagnoser til nytte eller ulempe? M Stig Heskestad

«Når sjela plager kroppen»

UNGE MED HELSEPROBLEMER UTENFOR ARBEIDSLIVET RTW-SEMINAR 20. SEPTEMBER Solveig Osborg Ose, Dr.polit/seniorforsker i SINTEF

Barnesmerteteamet - spesialpedagogens oppgave

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

Jæren Distriktspsykiatriske Senter. Kva er så viktig med ein diagnose? M Stig Heskestad sjeflege Jæren DPS

Empowerment og Brukermedvirkning

Leve med kroniske smerter

Ungdommers opplevelser

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Folkehelse - Folkehelsearbeid

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

En guide for samtaler med pårørende

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Identifisering av pasienters mulige barrierer mot samvalg

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

Hva bør pasienten teste selv?

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord

Hanna Charlotte Pedersen

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Oslo Røde Kors NETTVERKSARBEID. Frivillige som ressurs for innsatte, under og etter soning i fengsel

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Sluttrapport. «Jeg vil også være med!»

Psykisk helse og muskelsykdommer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Det gjelder livet. Lettlestversjon

26. November 2014, Bjørn Gudbjørgsrud. Forventninger IA-arbeidet og Arbeidslivssentrene

Tilbake i arbeid - 4 ukers kurs

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Livets siste dager ved kognitiv svikt

Hver dags mestring og hverdagsmestring Hvordan brukere og ansatte mestrer hverdagen

Karianne (44) fikk nye organer - ble kvitt type 1-diabetes

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

Forskjeller i sykdommers anseelse i helsevesenet: Hvordan kan de forklares?

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Helse på barns premisser

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Ruspasienten eller helse og rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid, fastlege, phd Nytorget legesenter/unihelse/korfor

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Å leve med en sjelden diagnose

Sykefraværsprosjektet ved Sørlandet Sykehus Målrettet Systematisk Langsiktig

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24

DEN NORSKE VERSJONEN AV CFI

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Anne-Stine Røberg Stipendiat/ Fag- og forskningssykepleier HiOA/ Sunnaas sykehus HF. Er det en sosial vending i norsk rehabiliteringspolitikk?

Tilværelsens uutholdelige tretthet

Hjernens måte å håndtere informasjonsoverfloden Publisert: 17. mars 2008

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Hovedpoenger i boka: Vi har ikke tatt inn over oss hvor stort problem dette er og hvor hjelpeløse barn er.

Bakgrunn for ME-mammaene felles erfaringer

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

Å bo for å bo, eller bolig som grunnlag for utvikling og vekst?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Omsorg til personer i sårbare situasjoner

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni Jobbfokusert terapi

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Årsaker til uførepensjonering

Fagkveld om psykisk helse

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Vanskelige behandlingsavgjørelser: Etikk, livsverdi og dine behandlingsvalg

Tillit, risiko og personvern etiske spørsmål. Dag Elgesem Seksjon for humanistisk informatikk Universitetet i Bergen

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Årsrapport Helse, rehabilitering og barnevern

VIKTIGHETEN AV TILHØRIGHET I SAMFUNNET J Æ R E N D P S

Forebyggende og helsefremmende arbeid offentlig eller individuelt ansvar? Grunnkurs C del 2 Bodø Kai Brynjar Hagen

Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Bygging av mestringstillit

Hva er egentlig (god) helse?

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

Kunnskap for en bedre verden

Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014

Arbeid og psykisk helse

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

Transkript:

HVORFOR SÅ SJUKE I VERDENS BESTE LAND? Geir V. Berg Dr. PH, forskningsveileder SI- Lillehammer/ Førsteamanuensis Høgskolen i Gjøvik

INNLEDNING Nordmenn blir friskere og friskere, men hva er det vi klager over? Hvordan kan det forklares at vi har en økning i sykefraværet når vi har verdens friskeste befolkning og vi jobber mindre enn før? Noen fakta: minst bakterie infeksjonsrammede landet i verden, sannsynligvis pga. restriktiv ab politikk Antallet døde av hjerte- kar sykdom halvert I vikingtiden ble en av 100 60 år. Friskere blir vi ikke, sier Steinar Westin

HVA ER Å VÆRE SJUK OG HVA ER NORMALT? Mot normalt sa Leif Juster! Hva er normalt i liv og hvem definerer det? Hva er sjukdom og hvem definerer det? I 1763 publiserte Sauvages verket Nosologica Methodica, en systematisk oversikt og klassifikasjon over alle datidens kjente sykdommer, 2400. I 1992 kom WHO med som foreløpig siste versjon av ICD-10(neste kommer i 2017), med over 17000 sykdomsenheter og ca 42000 sykdomskoder. Har vi blitt mer syke, selv om lever vesentlig lenger og har bedre helse? Eller var de mye dummere før som ikke viste bedre! Eller har normalen blitt å ha en eller helst flere diagnoser?

HVA ER NORMALT? Er laktoseintoleranse en sykdom? Det er en tilstand som enkelt kan beskrives medisinsk og teknologisk. 75% av verdens befolkning har det, men det er veldig få som er plaget. Den enkle forklaringen er at de ikke drikker eller spiser melkeprodukter. Overvekt er i ferd med å skape problemer for oss. Når gjennomsnittsvekten i befolkningen stiger hva er da grensen for sykelig overvekt? B.H. (2014) Dersom vi selv kan endre på hva som er normalt, har vi et osean av muligheter for å skape nye sykdommer. Hvem skaper normalen, samfunnet, fagpersoner eller????

VÅR OPPFATNING ENDRER SEG Gjennom livet endres vår oppfatning av det meste her i livet også hva som er sykdom og hva som er normalt. Oppfatningen om hva sykdom er endrer seg over tid i et samfunn eller kultur. Sannheten og kunnskapen forandres også stadig. Hvor lenge varer en medisinsk sannhet i gjennomsnitt? Eksempelvis, hva er årsaken til magesår? I DSM IV var Asperger egen sykdomsenhet, men i DSM V så er den ikke det. Sykdommer kommer og går!

FAGLIGE NORMER OG VERDIER Helsepersonell har stor autoritet og tillit i befolkningen, også blant politikere. Faglige normer har direkte innvirkning på hva som oppfattes som sykdom og ikke. Det burde for eksempel ikke være veldig stor forskjelle mellom Norge og Sverige, men det er det. I Norge har vi langt flere med fibromyalgi, mens svenskene har langt flere med amalgamforgiftning. Andre land har sine sykdommer som akutt leversvikt og Spasmophilie (hyperventilering, angst og oppkast) i Frankrike, Herz insuffiziens og Kreislaufkollaps i Tyskland eller Chill blains og Bowel problems i England. For ikke å snakke om ulike epidemier av diverse sinnssykdommer i enkelte land med autoritære regimer.

MORALSKE OG SOSIALE NORMER Vi har alle noen svin på skogen. Det er under 40 år siden homofili ble tatt bort som sykdom i Norge. Moralske, sosiale og kulturelle normer er viktig for hva vi oppfatter som sykdom eller som har blitt oppfattet som sykdom. Hva var ADHD for 40-50 år siden? Det ubehagelige i dette er at vi skaper aksept og anerkjennelse for normer som i eller annen mening vil få konsekvenser for andre. Som helsepersonell vil vi ha ansvar for den kulturen og samfunnet vi er en del av. Det må vi leve med, men vi må også huske at et menneske skal leve et live med en diagnose!

SYKEFRAVÆRETS MYSTERIER Ikke nødvendigvis en sammenheng mellom befolkningens helse eller friskhet og sykefravær. Ikke enkelt å finne klare svar på årsaker Antallet sykmeldinger preges i stor grad av relasjonen helse og krav til jobben, altså individets opplevde helse og yteevne, og hvilke krav/betingelser arbeidsplassen har. Det er stor sosial ulikhet når det gjelder sykefravær og uførhet. Vi vil se en endring i sykdomsmønsteret, eksempelvis hvilke følger mangel på fysisk aktivitet og økende grad av overvekt

HVA ER SYKDOM? Et enkelt spørsmål, men et spørsmål som fører til en rekke andre problemstillinger. Z 63.1 Problemer i forhold til foreldre og svigerforeldre Z64.4. Konflikt med rådgivere Z 63.2. Utilstrekkelig støtte fra familie F 51.2. Ikke organisk forstyrrelser av søvn våkenhetsrytmen. Er manglende synkronisering mellom personens egen søvnvåkenhetsrytme og omgivelsenes rytme, og som resulterer i klager over insomnia eller hypersomnia. Icd 10 har ca 42000 diagnose koder.

ER SYKDOM NOE KONKRET ELLER AVVIK FRA EN NORM? Hvilke likheter er det mellom en bakteriell lungebetennelse og Alzheimer? Hvilke likheter er det mellom hjerteinfarkt og depresjon? Noen sykdommer er enkle og klare å definere, for eksempel myokard ischemi. Mens andre er mer diffuse; ME, fibromyalgi Maskinfeil eller feil i balansen

SYKDOMSBEGREPETS IBOENDE MAKT/TROLLSKAP Et av helsevesenets viktigste begreper fordi sykdomsbegrepet har en forklarende funksjon og betydning når sykdommer skal klassifiseres. Det definerer også den medisinske vitenskapens område. Sykdomsbegrepets iboende makt vises ved at det klargjør hvem som får rett til behandling og økonomisk støtte, gis fritak for forpliktelser, tilregnelighet og hva helsevesenet skal ha ansvaret for. Sykdomsbegrepet definerer også økonomien og prioriteringene i helsevesenet.

SYKDOMMENS FUNKSJON Uvisshet er vanskeligere å håndtere enn visshet! Å få en diagnose, et navn og en forklaring kan i mange situasjoner være befriende. Men for mange betyr en diagnose en dødsdom, enda flere spørsmål og dermed ny usikkerhet. For andre betyr en diagnose at drømmer og muligheter ikke kan gjennomføres. Er det for eksempel sikkert at vi orker å bære en diagnose resten av livet Diagnoser gir mening og mestring, men kan også skape stigma og sosial isolering. Og brutte forventninger, fordi alt kan ikke behandles!

SYKDOM SOM KLASSEDELER Sykdom har sosial betydning fordi sykdom defineres av og danner rammer for normalitet. Det er diagnoser som stigmatiserer og dermed gir en ytterligere forsterkning av det eventuelle unormale. Det er diagnoser som kan hjelpe pårørende men ikke den som får diagnosen. Sykdomsdiagnose kan befeste og skape status Sykdomsdiagnose kan føre til sosial utestengelse og isolasjon

SYKDOM SOM PRAKTISK LØSNING PÅ VANSKELIGHETER Dette skjer i arbeidslivet, i barnehage, skole og i livet for øvrig Er vi ferd med å gjøre den naturlige delen av livet om til sykdom og feil. Normalitetsbegrepet smalnes og spørsmålet er om vi ønsker det? Per Fugelli er bekymret for at kroppens og sjelens variasjon omgjøres til sykdom. Vi må beskyttes mot en sykeliggjøring av livet. Ønsker vi at problemer skal bortforklares eller gjemmes bak sykdomsforklaringer/diagnoser, særlig når vi som helsepersonell egentlig ikke kan gjøre noe med det?

REFERANSER Hofmann, B. (2004) Hva er sykdom? Sykepleien 92(04): 38-42 http://www.dagbladet.no/2010/01/05 /magasinet/arbeidsliv/sykefraver/hel se/innenriks/9780526/ http://finnkode.kith.no/# icd10 ICD 10SysDel 2616554 table