SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for næring og drift Møtested: Halvorset Camping Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for næring og drift Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/115 10/706 HOVEDSØKNADSRUNDE MOTORFERDSEL I UTMARK /116 10/706 MOTORFERDSEL: REKREASJONSKJØRING FOR FUNKSJONSHEMMEDE 10/117 10/1347 GNR 141 BNR 1 SØKNAD OM FRADELING AV AREAL TIL GNR 141 BNR 98 10/118 10/1260 SØKNAD OM KONSESJON PÅ BJERTNES GNR.143/6 10/119 10/22 SØKNAD OM KOMMUNALT OVERTAK AV PRIVAT STIKKVEI I KRINGSTAD BOLIGFELT 10/120 10/1385 BOLIGETABLERING I HYTTEOMRÅDE 10/121 08/1326 GNR 137 BNR 1 - REGULERINGSPLAN ENDRING AV REGULERINGSPLAN - VEI OG TOMTER 10/122 09/1494 GNR 112 BNR 1 ANLEGG AV VEI TIL FNR 3 10/123 10/500 GNR 159 BNR 2 OG GNR 160 BNR 12 TILBYGG FRITIDSBOLIG - DISPENSASJON 1

2 10/124 10/52 SAKER AVGJORT AV ADMINISTRASJONEN ETTER DELEGERT MYNDIGHET 10/125 10/97 MELDINGER - HOVEDUTVALGET FOR NÆRING OG DRIFT Sakene er utlagt på teknisk sektor fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren eller tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Jens Støa (sign.) leder 2

3 Sak 115/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 7888/10 Arkivnr.: K01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/115 HOVEDSØKNADSRUNDE MOTORFERDSEL I UTMARK Rådmannens forslag til vedtak: Løyver for motorferdsel i utmark for perioden vedtas som vist i tabellen under. Utfallet for den enkelte søker vises i hver nummererte rubrikk i tabellen. Vedtakene er gjort med hjemmel i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977 med senere endringer, og tilhørende nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15.mai 1988 med senere endringer. Nr. Vedtaksforslag 1 Eggedal Handelslag v/asbjørn Flatin gis løyve til transport av varer solgt ved Handelslaget til hyttekunder i hele Eggedal. Tillatelsen er gitt etter 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. 2 Erland Frøvoll gis løyve for transport av bagasje og utstyr til hytte ved Mellomvatn, ved og byggematerialer til vedlikehold av Skåla-langsetra og tillatelse til å utføre leiekjøring til hytta Blåsbort. Tillatelsen er gitt etter 5c og 6. Det gjelder samme vilkår for løyvet som i tillatelse fra Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell NR. 3 Ole Green gis tillatelse til transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg. Tillatelsen er gitt etter 5c i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. Vilkår gitt etter verneforskriften vil også gjelde for løyvet etter lov om motorferdsel. 4 Kjell -Arne Grønhovd gis tillatelse til transport av bagasje, og funksjonshemmet sønn til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg. Videre gis det tillatelse til transport av ved i forbindelse med vedhogst på eiendommen Kolsrud i tråd med avtale. Tillatelsene er gitt etter 5b, 5c og 5e i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. Vilkår gitt etter verneforskriften vil også gjelde for løyvet etter lov om motorferdsel. 5 Astrid Hagavold gis tillatelse til transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg. Tillatelsen er gitt etter 5c i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. Vilkår gitt etter verneforskriften vil også gjelde for løyvet etter lov om motorferdsel. 6 Torstein hagen gis løyve for transport av bagasje og utstyr fra nærmeste brøyta bilveg til langsetra. Tillatelsen er gitt etter 5c i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. Det gjelder samme vilkår for løyvet som i tillatelse fra Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell NR. 7 Ingvar Kvarme gis løyve for transport av bagasje, materialer og utstyr til hytter/setre ved Svartetjern og Grunntjern etter 5c i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. I samsvar med løyve fra Forvaltningsstyret gis det løyve for inntil 8 turer. 8 Øystein Skogly. Søknaden om transport av ved etter 5e avslås ut fra at søker ikke er registrert som hjemmelshaver til eiendom i Sigdal, og ikke har respondert på brev om tilleggsopplysninger til søknaden. Avslaget er gjort med hjemmel i 3 i lov om motorferdsel. 9 Arne Stiberg gis løyve for transport av bagasje fra nærmeste brøyta veg til hytte ved Haslitjern, transport av ved i forbindelse med vedhogst utenfor verneområdet, og løypekjøring utenfor verneområdet i samarbeid med Odd Ramstad. Tillatelsen er gitt etter SIDE: 3

4 Sak 115/10 5c, 5e og 6 i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. Nødvendig kjøring i forbindelse med drift av skogen kan gjøres uten særskilt løyve etter 4c i lov om motorferdsel. 10 Oddvar Tonby gis løyve for ervervsmessig kjøring i område 6, transport av bagasje og varer til Båsum seter, og transport av ved etter vedhogst utenfor verneområdet. Det utstedes grønt ark for løypekjøring. Tillatelsen er gitt etter 5a, 5c og 5e i nasjonal forskrift til lov om motorferdsel. 11 Haglebu Fjellstue AS v/ Morten Olsen gis ikke generelt løyve for transport av grupper med funksjonshemmede. Avslaget er begrunnet i at lov om motorferdsel ikke gir hjemmel for å gi en generell hjemmel for rekreasjonskjøring for funksjonshemmede. Avslaget er gjort med hjemmel i 3 i lov om motorferdsel. 12 Tone Besserud gis ikke løyve for transport av funksjonshemmet sønn opp i fjellet. Avslaget grunngis i at dagens lovverk ikke hjemler generelle flerårige tillatelser til rekreasjonskjøring for funksjonshemmede. Avslaget er gjort med hjemmel i 3 i lov om motorferdsel i utmark. Vi vil opplyse om hvis avslaget ankes og det i anken opplyses om konkret turmål, kjørerute og antall turer, kan søknaden tas opp til en ny vurdering. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for Næring og drift Saksutredning Konklusjon: Utfallet av den enkelte søknad er vist i tabell under forslag til vedtak. Bakgrunn: De fleste søknadene om motorferdsel i utmark ble behandlet i sak 98/2010. Søknader om motorferdsel innenfor verneområdet Trillemarka- Rollagfjell naturreservat er etter avtale med forvalter Hege Jaren oversendt til Forvaltningsstyret for Trillemarka- Rollagsfjell NR for behandling etter verneforskriften før de blir behandlet i Sigdal kommune etter lov om motorferdsel i utmark. I denne saken ligger også søknadene om rekreasjonskjøring for funksjonshemmede som ble utsatt i sak 98/2010 og 2 saker som har ligget i påvente av tilleggsopplysninger fra søker. De enkelte sakene er nummerert under. Det kan opplyses om at det fortsatt gjenstår noen saker som enda ikke er behandlet hos Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell NR. Omsøkte kjøreformål for søkerne: Nr. Etternavn Fornavn Kjøreformål 1 Eggedal Handelslag v/ Asbjørn Flatin 2 Frøvoll Erland Green Grønhovd Hagavold Hagen Ole Kjell- Arne Astrid Torstein Transport av varer til hytter i forbindelse med varekjøp på Eggedal Handelslag Transport av bagasje til 3 hytter som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg. Transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg. Traseen til hytte ligger delvis innenfor Trillemarka- Rollagsfjell NR og søknaden er derfor behandlet av Forvaltningsstyret for T-R. Transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg, transport av funksjonshemmede og transport av ved i forbindelse med vedhogst. Transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg. Traseen til hytte ligger delvis innenfor Trillemarka- Rollagsfjell NR og søknaden er derfor behandlet av Forvaltningsstyret for T-R. Transport av bagasje og utstyr til langsetra ved Skålasetra. SIDE: 4

5 Sak 115/ Kvarme Skogly Stiberg Tonby 11 Haglebu Fjellstue AS v/ Morten Olsen 12 Besserud Ingvar Øystein Arne Oddvar Tone Transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg, Transport av ved i forbindelse med vedhogst, tilsyn med bygninger og vedlikehold av Gammelrønningen med setre Løypekjøring Maribråten- Danmark. Kjøring i forbindelse med skogsdrift, transport av ved etter vedhogst. Vedlikehold av veier og stier i skogplan. Transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg. Løypekjøring i Grunntjernområdet, kjøring til Båsum seter, ervervsmessig kjøring i område 6, og transport av ved etter vedhogst. Det søkes om bruk av 2 snøscootere og ATV på sommerføre. Kjøring av turer med funksjonshemmede på snøscooter. Transport av funksjonshemmet sønn opp i fjellet med snøscooter. Vurdering: Vurdering av hver enkelt søknad: Nr. Etternavn Fornavn Vurdering Eggedal Handelslag v/ Asbjørn Flatin Frøvoll Green Grønhovd Hagavold Hagen Kvarme Skogly Erland Ole Kjell- Arne Astrid Torstein Ingvar Øystein Søknad om transport av varer til hytter i forbindelse med varesalg på Eggedal Handelslag kan innvilges etter 6 i nasjonal forskrift. Fått løyve for transport av bagasje, varer, materialer og utstyr i Trillemarka-Rollagsfjell NR. Kan gis løyve etter lov om motorferdsel 5c, og til nabohytte etter 6. Søknad om transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg kan innvilges etter 5c. Det er gitt tillatelse til inntil 8 turer med samme type transport etter verneforskriften. Søknad om transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg kan innvilges etter 5c, det samme gjelder søknad om transport av funksjonshemmede. Transport av ved i forbindelse med vedhogst på Kolsrud kan gis etter 5e. Det er gitt tillatelse til inntil 6 turer til Grønhovd seter etter verneforskriften. Søknad om transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg kan innvilges etter 5c. Det er gitt tillatelse til inntil 8 turer med samme type transport etter verneforskriften. Fått løyve for transport av bagasje, varer, materialer og utstyr i Trillemarka-Rollagsfjell NR. Kan gis løyve etter lov om motorferdsel 5c. Fått løyve for transport av bagasje, varer, materialer og utstyr i Trillemarka-Rollagsfjell NR. Kan gis løyve etter lov om motorferdsel 5c. Søker er ikke registrert som hjemmelshaver til eiendom i Sigdal, og søker har ikke respondert på brev om tilleggsopplysninger til søknaden. Eiendommen som er nevnt i søknaden er et dødsbo med uavklart eierstatus. Ut fra de nevnte uklarheter bør søknaden avslås. SIDE: 5

6 Sak 115/ Stiberg Tonby Haglebu Fjellstue AS v/ Morten Olsen Besserud Arne Oddvar Tone Fått avslag fra Forvaltningsstyret for løypekjøring i verneområdet. Kan gis tillatelse til transport av bagasje til hytte som ligger mer enn 2,5 km fra brøyta veg og transport av ved i forbindelse med vedhogst. Løypekjøring utenfor reservatet i samarbeid med Odd Ramstad. Kjøring i forbindelse med drift av skogen kan skje uten særskilt løyve etter 4c. Fått løyve for løypekjøring innenfor verneområdet Trillemarka-Rollagsfjell i Grunntjernområdet, og inntil 8 turer til Båsum seter. Avslått søknad om transport med ATV på sommerføre innenfor reservatet. Kan gis løyve etter lov om motorferdsel for leiekjøring utenfor verneområdet, løypekjøring, og transport av varer og utstyr til Båsum seter med snøscooter, og hogst av ved etter vedhogst utenfor verneområdet. Søknad om bruk av ATV på sommerføre må avslås ut fra restriktiv holdning til barmarkstransport. Det kan gis løyve for en snøscooter. Det er ikke anledning til å gi generelle løyver for rekreasjonskjøring av funksjonshemmede til reiselivsbedrifter etter dagens lovverk for motorferdsel i utmark. Søknaden må derfor avslås. Det kan ikke gis generelle tillatelse til rekreasjonskjøring for funksjonshemmede etter nåværende lovverk om motorferdsel i utmark. En søknad hvor reisemål, reiserute og antall turer er definert kan innvilges hvis det etter en konkret vurdering finnes at skadevirkningene av kjøringen er akseptable. Søknaden mangler disse konkrete opplysningene og må derfor avslås. SIDE: 6

7 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 7874/10 Arkivnr.: K01 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/116 MOTORFERDSEL: REKREASJONSKJØRING FOR FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens forslag til vedtak: Ved søknader om bruk av snøscooter til rekreasjonskjøring for funksjonshemmede vil man i Sigdal forholde seg til følgende: - Alle søknader må behandles individuelt og det skal gjøres en konkret vurdering av søknadene i forhold til aktsomhetsbestemmelsen i motorferdselloven, samt prinsippene i naturmangfoldloven. - Det kan ikke gis generelle løyver til reiselivsbedrifter om kjøring av funksjonshemmede, da loven ikke gir hjemmel for dette. - Innehavere av løyver for ervervsmessig kjøring kan foreta transport av funksjonshemmede fra nærmeste bilvei til hytte, og funksjonshemmede med godkjent løyve for rekreasjonskjøring i medhold av vedtakets siste strekpunkt. - Det kan etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle gis løyve til rekreasjonskjøring for enkeltpersoner med dokumentert varig bevegelseshemming for et definert turmål, med avklart reiserute og et bestemt antall turer pr. sesong. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Saksutredning Konklusjon: Det er ikke anledning til å gi generelle løyver til reiselivsbedrifter om kjøring av funksjonshemmede etter lov om motorferdsel. I gitte tilfeller, og etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle kan det gis løyve til enkeltpersoner med dokumentert bevegelseshemming under den forutsetning at antall turer, turmål og reiserute er opplyst i søknaden. Denne transporten kan utføres av søker selv, eller innehavere av erversmessig kjøring for det bestemte området. Det er ikke hjemmelsgrunnlag i lov om motorferdsel til å gi et generelt, flerårig løyve til rekreasjonskjøring for funksjonshemmede. Bakgrunn: Ved behandling av hovedsøknadsrunden for motorferdselsaker i Sigdal ba Hovedutvalg for Næring og drift om at administrasjonen la fram en sak for hovedutvalget med en vurdering av SIDE: 7

8 Sak 116/10 mulighetene for rekreasjonskjøring for funksjonshemmede. Hensikten med denne saken blir derfor å klargjøre det politiske handlingsrommet som finnes i forhold til lovverket om motorferdsel i utmark for funksjonshemmede. For å klargjøre dette på en best mulig måte har saksbehandler bedt om en vurdering fra jurist på dette saksfeltet hos Direktoratet for Naturforvaltning. Vurdering: Reglene om snøscooterkjøring for funksjonshemmede ble endret i Før den tid var nødvendig kjøring med snøscoter for funksjonshemmede knyttet til parkeringstillatelse for bevegelseshemmede. Ved endringen er det forutsatt at alle varig bevegelseshemmede som har behov for å kjøre snøscooter, og som nå må innhente tillatelse fra kommunen for dette, skal gis samme muligheter til å benytte snøscooter som tidligere. Bevegelses- eller funksjonshemmede som har behov for snøscooterkjøring må nå søke om tillatelse til det etter forskriftens 5b. Det er ikke spsifisert klart i forskriften hva slags kjøring som kan tillates etter 5b i nasjonal forskrift. I Sigdal er dette tolket slik at det kan gis tillatelse til funksjonshemmede for konkret transport til og fra hytte som ikke ligger til brøytet veg. Det gis i Sigdal enkelttillatelser til funksjonshemmede for bruk av egen snøscooter i hele kommunen uavhengig av om det finnes leiekjøring eller ikke i området. Til informasjon kan det opplyses om at i våre nabokommuner Krødsherad og Rollag gis det ikke enkeltløyver, og alle henvises til leiekjørere for nødvendig transport. Ved revidering av nasjonal forskrift om motorferdsel i juli 2009 ble det tatt med et nytt punkt i forskriften kalt 5f som gir adgang for gruppeturer på snøskuter for beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner og medlemmer av pensjonistforeninger eller funksjonshemmede. For at det skal kunne gis tillatelse til slik transport må turen være i regi av helse- og omsorgsinstitusjoner eller ideelle organisasjoner. Tillatelse kan kun gis for transport til bestemte turmål og langs nærmere bestemte traseer dersom kommunen anviser slike. Det kan ikke gis tillatelse til rekreasjonskjøring for funksjonshemmede etter 6 i nasjonal forskrift da det står spesifikt for denne paragrafen at det ikke kan gis tillatelser til rekreasjonskjøring. I en vurdering av mulige tillatelser til rekreasjonskjøring for funksjonshemmede er det ut fra konkrete søknader naturlig å dele den aktuelle gruppen søkere i to kategorier; 1. Turistbedrifter som søker om rekreasjonskjøring av grupper eller enkeltpersoner i næring. 2. Enkeltpersoner som søker om rekreasjonskjøring for funksjonshemmede for egen del eller familiemedlem. Jurist hos Direktoratet for Naturforvaltning sier følgende om disse spørsmålene: All kjøring skal vurderes opp mot aktsomhetsbestemmelsen i motorferdselloven, samt prinsippene i naturmangfoldloven. Behovet for transport må avveies mot de skader eller ulemper den vil føre til, og det kan eventuelt settes vilkår. Slike vilkår reduserer ulempene og skadene for naturmiljø og mennesker. For alle dispensasjoner etter forskriftens 5 og 6 bør det settes vilkår om at tillatelsen skal gjelde et bestemt tidsrom og som hovedregel for en bestemt eller et bestemt antall turer. Vurderingen av hvorvidt bevegelseshemmingen medfører et behov for dispensasjon fra gjeldende regelverk tilligger kommunen og ikke den lege som skriver ut en eventuell legeerklæring. Det må foretas en konkret vurdering av hvorvidt funksjonshemmingen eller SIDE: 8

9 Sak 116/10 sykdommen fører til redusert mobilitet av det omfang at man faller inn under bestemmelsen. Dette innebærer at ikke enhver reduksjon av mobiliteten fører til at man faller inn under bestemmelsen. Dispensasjon må knyttes til enkeltpersoner med en dokumentert funksjonshemming. Dette må prøves av kommunen på individuelt grunnlag og på bakgrunn av sakkyndig uttalelse. Å gi en generell dispensasjon til en reiselivsbedrift vil innbære at en flytter denne vurderingen over på bedriften noe vi ikke mener det er anledning til. Ut fra juristens vurderinger kan det derfor ikke gis en generell tillatelse til gruppeturer for reiselivsbedrifter. Det er brukerne selv som må søke, og kommunen som skal gjøre de konkrete vurderingene i hvert enkelt tilfelle. I forhold til enkeltløyver skal det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og det kan derfor ikke gis et generelt flerårig løyve. DN er også klare på at det må spesifiseres nærmere hvilket turmål som er omsøkt. Hvor mange turer man søker om og ruten som er tenkt brukt. Så må hver enkelt søknad vurderes individuelt opp i mot motorferdsellovens bestemmelser, samt prinsippene i naturmangfoldloven. SIDE: 9

10 Sak 117/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 7977/10 Arkivnr.: GNR 141/9 Saksbeh.: Harald Lesteberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/117 GNR 141 BNR 1 SØKNAD OM FRADELING AV AREAL TIL GNR 141 BNR 98 Rådmannens forslag til vedtak: Under henvisning til Jordlovens 12 gis samtykke til fradeling av inntil 11dekar fra Råenset gnr. 141/1 under bestemte forutsetninger: 1. Tilleggsarealet skal nyttes til boligformål og innlemmes i Nyhus gnr. 141/ Oppmåling av tilleggsareal og tinglysning av målebrev gjennomføres først når nytt bolighus på Nyhus er reist og ferdigstilt. 3. Deling må gjennomføres innen tre år. Ut fra samme forutsetninger innvilges dispensasjon etter plan og bygningslovens kap. 19 i det en finner fordelen med dispensasjon å være større enn ulempene. Det vises til nærmere begrunnelse i saksutredning. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: 1. Søknad dt v/håkon Strand. 2. Brev sendt Chris Reidar Frølich Braathen dt Brev fra Chris R.F. Braathen dt Ortofoto i målestokk 1: Situasjonskart i målestokk 1: Detaljkart i målestokk 1:1000 Saksutredning Konklusjon: Samtykke til deling etter Jordlov og Plan- og bygningslov gis på bestemte vilkår. Bakgrunn: Søknaden gjelder fradeling av inntil 11 dekar skog og innmarksareal fra Råenset som ligger i tilknytning til plassen Nyhus. Anslagsvis halve arealet er dyrket mark(b-kvalitet), mens resten er skogsmark hovedsaklig av lauv. Nyhus ligger ca. 5 km øst for Eggedal sentrum med avkjøringa fra veien til Krødsherad. SIDE: 10

11 Sak 117/10 Nyhus lå tidligere som en plass undr Råenset som er en større skog- og fjelleiendom. Råenseth (og Djupsjøen) var tidligere et sameie som bestod av nærmere 20 eiere. Nåværende eiere fikk i 2001 konsesjon på overdragelse av minoritetspartene. Råenseth er nå en samla driftsenhet i eneeie sammen med hovedbølet Flågan gnr. 80/1. I henhold til jordregisteret er hele driftsenheten nå på ca. 12,700 dekar hvorav dekar er produktiv skog. Vel 200 dekar er dyrka mark. Fradelingen ble første gang behandlet av Sigdal kommune i sak LA- 01/0040 med avgjørelse i Buskerud fylkeslandbruksstyre Saken ble så behandlet på nytt i Sigdal kommune Hovedutvalg for næring og drift sak 04/0009. Ved første behandling ble det gitt samtykke til fradeling av 7, 5 dekar. Vedtaket ble den gang fattet av Buskerud fylkeslandbruksstyre i tråd med anbefaling fra Sigdal kommune. Ved neste gangs behandling(2004), ble det på nytt søkt om at hele innmarksarealet arealet som ble brukt under Nyhus-plassen ble tillatt fradelt. I tråd med forrige vedtak, ble det ikke gitt tilleggsarealer ut over allerede godkjent 7, 5 dekar. Saken ble ikke påklaget. Saken ble for tredje gang behandlet Søknad om tilleggsareal ble fortsatt avslått, men med en tilleggsmerknad at saken kunne fremmes på nytt når det var fast bosetting på Nyhus. Saken behandles nå for fjerde gang. Når det gjelder kommunens(førsteinstansens) plikt til å behandle samme sak flere ganger, har Justisdepartementet bl.a. uttalt følgende: Det kan spørres om førsteinstansen i visse tilfeller likevel har kompetanse til å avvise uten realitetsbehandling en eventuell søknad som fullt ut eller i det vesentlige er identisk med den tidligere og som inngis forholdsvis kort tid etter at den tidligere er avgjort. Spørsmålet er lite drøftet i den juridiske litteraturen. Det klare utgangspunktet er etter Lovavdelingens syn at førsteinstansen, når den har kompetanse til å behandle en ny søknad, også har plikt til å gjøre dette. At søknaden i det vesentlige er identisk med den forrige og at det er gått kort tid siden behandlingen av den forrige søknaden ble behandlet, er ikke i seg selv tilstrekkelig grunnlag til å avvise saken. På bakgrunn av dette finner en det riktig å ta saken opp til ny behandling selv om en ikke kan se at det har innkommet særlig nye momenter i saken. Men siden det nå er ny eier på Nyhus, er det naturlig at han får vurdert saken ut fra sin situasjon. Vurdering: Under fradelingsbehandlingen i 2001, ble det søkt om fradeling av 18 dekar. Det var ikke klart definert hva som tilhørte Nyhus, men det var et ønske den gang at det tilnærmet skulle følge med de innmarksarealene som var bruk i tilknytning til plassen. SIDE: 11

12 Sak 117/10 Hovedbegrunnelsen under daværende søknad var hensynet til bebyggelsen. Det ble derfor gitt delvis imøtekommelse av søknaden i HU for landbruk- og naturforvaltnings møte ved at hele bebyggelsen med nødvendige arealer ble fradelt. Siden bygningene lå såpass spredt, ble nødvendig areal så vidt stort som 7,5 dekar. En fant etter grundig vurdering at en ikke ville tillate fradelt resten av landbruksarealene. Fylkeslandbruksstyret kom fram til samme konklusjon som kommunen i sitt vedtak Fradelingsformålet den gang var bolig og fast bosetting. Et moment i tillegg var hensynet til kulturlandskapet og mulighet for å ta vare på den gamle bebyggelsen. Begge forholdene ble vurdert som samfunnshensyn av stor betydning som en kunne legge vekt på under vurdering av om fradelingssamtykke burde gis. En mente at fradelingen sannsynligvis ville være en fordel for best å kunne ta vare på den eldre og delvis verneverdige bygningsmasse. Det er lett å forstå at tidligere eiere ville ha problemer med å vedlikeholde det store antall bygninger som i så fall ville tilhørt den samla driftsenheten Flågan/Råenseth. Ved behandlingen i 2004 kom en til samme resultat. En mente at det ikke kunne være avgjørende hva som tidligere var brukt til plassen. En måtte forholde seg til at Råenset i utgangspunktet var en landbrukseiendom og at fradeling til boligformål måtte begrenses til det som strengt tatt var nødvendig til boligformålet. Det normale for boligformål har i Sigdal vært 1-2 dekar og i noen få tilfeller opp til 5 dekar. Under behandlingen i 2005 ble saken avvist siden det ikke var kommet inn nye momenter av betydning. Det ble imidlertid sagt i saken kunne tas opp til ny behandling når det var fast bosetting på Nyhus. Etter siste behandling har eiendommen blitt solgt til Chris Reidar Frølich Braathen, som så har henvendt seg til eier av Råenset med ønske om å få tillagt noe større arealer til Nyhus. Ny eier av Nyhus har ikke tatt bopel på eiendommen ennå. Vi må derfor foreløpig oppfatte Nyhus som en boligeiendom som i praksis nyttes til fritidsformål.. Ved vurdering om å tillegge ytterligere arealer, bør terskelen være høyere for fritidseiendom enn for boligeiendom. I retningslinjene til kommuneplanens arealdel, sies det at en normalt ønsker å begrense fritidseiendommer til 1 dekar ved fradelinger, mens boligtomter kan være noe større. Men for boligtomter fradeles sjelden over 2 dekar. I noen svært få tilfeller opp til 5 dekar. I dette tilfelle har en altså strukket seg ytterligere ut over dette ut fra grunner som er nevnt over. Skulle en gå enda lengre, kan det være fare for å uthule jordlovens intensjon om å holde landbrukseiendommene mest mulig udelt. Det er likevel visse grunner til å håndtere denne saken noe annerledes. Ny eier av Nyhus har gjennom samtaler med folk fra kommunen presentert visse planer for utvikling av Nyhus. Det vil føre for langt å beskrive planene i denne saksutredning, men det vises til brev dt fra Chris R. Frølich Braathen om noen av disse planene for stedet. Brevet ligger som vedlegg til saken. I brevet er nyttet begrepet hytte, men han har senere opplyst at det skal bygge bolig for fast bosetting. Det vil antakelig være rett å gi ny eier mulighet for å utvikle planene med Nyhus nå. Det er ingen tvil om at så vidt stort tilleggsareal til boligeiendom er problematisk og kan virke inn på liknende saker senere. For å hindre dette, må saken oppfattes som spesiell. Det er også viktig at en prøver å håndtere jordloven så vidt smidig at den ikke er til hinder for en god utvikling. Spørsmål om tilleggsareal til- og bosetting på Nyhus har nå versert i omtrent 10 år. Ved et delingssamtykke, vil kommunen bidra til at saken kommer ut av bakevja. Det kan med det gi den nye eieren mulighet til å bidra til lys i alle glas slik det er formulert i søknaden. SIDE: 12

13 Sak 117/10 De konkrete planer innebærer bl.a. det i det minste skal bygges ett nytt bolighus på stedet med tanke på fast bosetting. Under drøfting da saken ble behandling sist, ble det lagt vekt på mulighet for fast bosetting på stedet. Etter en samla vurdering er den derfor kommet til at det bør gis åpning for fradeling av omsøkt tilleggsareal på visse vilkår. Dette vil gå på at samtykke til fradeling gis, men innmåling av arealet og innlemmelse i gnr. 141/98 først gis når boligen som skal bygges er ferdigstilt. Saken behandles med dette også etter plan- og bygningslovens kap. 19 som dispensasjonssak siden omsøkt areal ligger i LNF-området og søkes endret til boligformål. Kommunen anser fordelene ved fradeling er større enn ulempene. En finner derved grunnlag for å kunne dispensere. SIDE: 13

14 Sak 118/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 8062/10 Arkivnr.: GNR 141/98 Saksbeh.: Harald Lesteberg Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/118 SØKNAD OM KONSESJON PÅ BJERTNES GNR.143/6 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven av avslås søknad om konsesjon for overtakelse av Bjertnes gnr. 143/6. Avslaget er begrunnet slik: Ved overtakelse av Bjertnes skal det stilles krav om personlig boplikt. Konsesjonssøkeren søker om konsesjon uten å kunne tilflytte eiendommen. Det vises for øvrig til saksutredning. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift. Vedlegg: 1. Konsesjonssøknad dt Brev fra Chris Reidar Frølich Braathen dt Brev fra Sigdal kommune til C.R.F.Braathen dt Ortofoto i målestokk 1:5000 over Bjertnes. 5. Kopi av topografisk kart i målestokk 1:50000 Saksutredning Konklusjon: Søknad om konsesjon avslås. Det var en forutsetning for fradeling av Bjertnes gnr. 143/6 i 2008 at ny eier måtte påregne personlig boplikt ved overtakelse. Søker har i sin søknad sagt at han ikke kan bosette seg på eiendommen. Det vil heller ikke være mulig da han tidligere dette år har ervervet en annen landbrukseiendom der det i konsesjonsvilkårene er stilt krav om tilflytting innen 5 år og etter det 5 årig sammenhengende botid. Bakgrunn: Chris Reidar Frølich Braathen søker med dette om konsesjon for erverv av Bjertnes gnr. 143/6 i Eggedal. SIDE: 14

15 Sak 118/10 Gårdstunet i Bjertnes ligger rundt 300 meter fra veien mellom fra Eggedal sentrum og Noresund. Avstand til Eggedal er om lag 4 km. Etter jordregisteret av 2008 har eiendommene følgende arealfordeling: Bjertnes gnr.143/6: Fulldyrka Overfl Jordbruks- Skog S Skog M Skog Sum Anna SUM jord dyrka areal i alt og H L skog areal AREAL Bebyggelsen på Bjertnes består av : Byggeår/restaurer. Grunnflate Etasjer Tilstand Våningshus 1938(rest.) 52 1,5 Middels/dårlig Låve Middels/dårlig Stabbur? 20 Middels Sommerstue Gammel 25 1 Dårlig Vedskjul Middels Jordarealene noe brattlendt og oppstykket. Noe er samlet rundt gårdstunet, men med et jorde som ligger om lag 250 meter vest for tunet. Blir i dag drevet av nabo. Skogen ligger østover fra eiendommen i ei stripe opp mot 700 meters høyde nord-vest for Djupsjøen. Bjertnesseter som ligger øst for Gamlesetervannet tilhører gården. Vurdering: Konsesjonsloven av 2003 har som formål å regulere og kontrollere omsetning av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer. En ønsker også å oppnå eierog bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet bl.a. for å tilgodese landbruksnæringen, framtidige generasjoner behov, hensyn til bosetting og utbyggingsgrunn. Det skal også tas hensyn til allmenne naturvern- og friluftsinteresser. Ved vurdering om konsesjon skal gis, skal det bl.a. legges vekt på om ervervet innbærer driftsmessige gode løsninger, om ervervet ivaretar hensynet til bosetting og om det gir en forsvarlig prisutvikling. Det skal også vurderes om konsesjonssøkeren anses skikket til å drive eiendommen. Konsesjonssøkeren er født i Det opplyses i søknaden at han har landbrukserfaring og har bl.a. drevet søndre Sole. Søker anses derfor skikket til å drive garden. Når det gjelder pris, har vi foretatt en uavhengig prisvurdering. Avkastningsverdi av jord og skogarealer kan settes til kr ,- Det ligger stor grad av skjønn i verdsetting av bygningene. Prisansettelsen blir høy bl.a. på bakgrunn av den lave kapitaliseringsrente som skal nyttes i denne type verdsetting. Det kan også legges inn en viss verdikomponent for boverdi på bakgrunn av beliggenhet. Pris kan derfor under tvil aksepteres Bjertnes var fram til 2009 del av felles driftsenhet sammen med Ellefsrud gnr. 141/2. Daværende eier søkte om å få fradele Bjertnes fra Ellefsrud. Ved vedtak i sak 09/ ble det gitt samtykke til fradeling. Bakgrunnen var bl.a. at det skulle legges til rette for bosetting på eiendommen ved at eier kunne selge denne enheten til noen som ville bosette seg der. Bjertnes fikk beholde de arealene som historisk hadde tilhørt denne eiendommen. SIDE: 15

16 Sak 118/10 Når det gjelder planer for drift på Bjertnes opplyses at det skal dyrkes grønnsaker, korn og bær osv. Det opplyses videre at det foreligger planer om å restaurere låve og stabbur. Det opplyses i søknaden at erverver ikke skal bosette seg på Bjertnes. Konsesjonssøkeren har fra før følgende landbrukseiendommer: 1.Nordli gnr. 51/1 i Sigdal. Ervervet i Eiendommen har 586 dekar produktiv skog og 138 dekar annet areal. Til sammen 724 dekar. 2. Svarverud gnr. 141/13 i Modum. Ervervet i Eiendommen har 40 dekar fulldyrka jord 172 dekar produktiv skog, 12 dekar annet areal. Til sammen 224 dekar. I tillegg har han overtatt Nyhus gnr. 141/98 i På Nordli er det dessuten en boligenhet gnr. 51/4 som ble overtatt samtidig med gnr. 51/1 i Ut over dette eier han Solbakken i Snertingdal(Oslo) på om lag 20 dekar og bl.a en fritidseiendom som er oppført ved Sandvasseter(gnr.161/75) i Han har for tiden sitt bosted der. Når det gjelder eiendommene Nordli gnr. 51/1 og boligeiendom gnr. 51/4 som ligger på Greenskogen ble det etter nærmere vurdering gitt konsesjon uten boplikt. Begrunnelse for dette lå i eiendommenes isolerte beliggenhet. For gnr. 51/1 ble fritak gitt etter den alminnelige bopliktbestemmelse i konsesjonsloven og for gnr. 51/4 etter bestemmelse om nedsatt konsesjonsgrense. Frølich Braathen fikk konsesjon på Svarverud i Modum i 2008 i sak 39/ under følgende vilkår: Eiendommen tilflyttes innen fem år fra hjemmelsoverdragelse. Kjøper plikter å bo på eiendommen sammenhengende i minst fem og drive den så lenge han eier den. I forbindelse med konsesjonssøknad på Bjertnes, har søker ved brev fra kommunen dt. 23.1søker fått forespørsel om hvordan han kan oppfylle boplikt på begge disse eiendommen. Brevet er vedlagt saken. Saksbehandler og søker hadde befaring bl.a. på Bjertnes og gjennomgang av saken i Eggedal Søkeren utdypet sine planer med ervervet av eiendommen. Han bekreftet at han ikke kunne bosette seg på Bjertnes noe som dessuten går fram av søknaden. Det vil føre for langt å utdype bakgrunnen for eiendomskjøpene i denne saksutredning, men jeg vil henvise til brev dt fra Frølich-Braathen der noe av ideene beskrives. Brevet ligger ved saken. Konkret ønsker han også å nytte Bjertnes til å realisere disse ideene Med hjemmel i konsesjosnlovens 11 kan en fastsette vilkår om boplikt. I 11 annet ledd går det videre fram at konsesjonsmyndighetene skal...ut fra hensynet til en helhetlig ressursforvaltning, bosetting og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Det kan fastsettes vilkår om personlig boplikt hvis det for eksempel er klart at personlig SIDE: 16

17 Sak 118/10 boplikt ivaretar hensynet til en stabil bosetting på eiendommen bedre enn om andre enn eieren bor der. Det samme gjelder dersom en kommer til at eiendommen blir bedre tatt vare på om eieren selv bor der enn om andre bor der, eller at personlig boplikt på eiendommen antas å øke aktiviteten i lokalsamfunnet. I alle konsesjonssaker i Sigdal de siste år har en uten unntak ment at det har vært nødvendig å stille krav om personlig boplikt. Personlig boplikt gir normalt større stabilitet og langsiktighet. Det er ingen tvil om at motivasjon for å ta vare på eiendommen er større ved eierskap enn ved leieforhold. Det er også kjøp og egen eiendomsrett som er drivkraft bak alle de henvendelser landbrukskontorene får om ledige småbruk/gårdsbruk. For Bjertnes har det under saken om deling hele tiden vært en klar forutsetning at personlig boplikt vil bli krevd av ny eier. Sitat fra saksutredning i sak 09/31: Hensyn til bosetting skal også vektlegges i jordloven. Etter jordlovens formål går det fram at arealressursene bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Eiendommene består av to våningshus med egne tun. Ved å oppretthold eiendommen som en samlet driftsenhet vil i beste fall en av våningshusa bli bosatt av eier. Ved deling kan det være en større mulighet for bosetting. Og ved at Bjertnes på denne måten får beholde de arealene som historiske har tilhørt eiendommen, kan det bli mer attraktivt som bosted. Når eiendommen er fradelt og eventuelt selges, må kjøper påregne personlig boplikt på eiendommen etter gjeldende bestemmelser. Personlig boplikt oppstår uavhengig av om kjøper er konsesjonspliktig eller ikke. Mot denne bakgrunn vil det være problematisk å gi søker konsesjon på Bjertnes. Dette vil bryte med sterkt med den praksis vi alltid har hatt når det gjelder vilkår for konsesjon. Det er klargjort at eiendommen har slik geografisk beliggenhet at den må bebos. Selv om våningshus krever en del påkostnad for å bli satt i beboelig stand, er det ikke grunnlag for fritak ut fra bygningsstandard. Kommunen har under saken om splitting av Ellefsrud/Bjertens gitt klare føringer om personlig boplikt. Ut fra det som kommer fram synes det ikke sannsynlig at disse vilkår kan oppfylle dersom søker blir gitt konsesjon. Konsesjon bør derfor avslås. SIDE: 17

18 Sak 119/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/22-8 Løpenr.: 8070/10 Arkivnr.: Q14 Saksbeh.: Tor Kolstad Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/119 SØKNAD OM KOMMUNALT OVERTAK AV PRIVAT STIKKVEI I KRINGSTAD BOLIGFELT Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalget for næring og drift vedtar at den omsøkte veg kan overtas av kommunen og inngå i det generelle kommunale vegvedlikeholdet etter at vegen er ombygget slik at den tilfredsstiller kommunens krav til vegstandard i forhold til bæring, grøfter, stikkrenner og toppdekke. Eventuelle behov for grensejusteringer vurderes etter at vegen er ombygget. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for næring og drift Vedlegg: Søknad om kommunal overtakelse av veg datert , klage datert og ny søknad av Kopi av avslag den Protokoll fra behandling i klagenemda Kopi av reguleringskart samt oversiktskart Saksutredning Konklusjon: Saksbehandler ser positivt på en kommunal overtakelse av den omsøkte pluss de to resterende korte vegstrekninger i Kringstadhagen boligfelt. Det forutsettes imidlertid at vegene ombygges av oppsitterne slik at de tilfredsstiller kommunen krav til grøfter, stikkrenner, bæring og asfaltert toppdekke før overtakelse finner sted Bakgrunn: Denne saken ble først fremmet i januar Søknaden ble da avslått, men påklaget til klagenemnda som avviste klagen. Saken har nå på nytt blitt fremmet i forhold til likhetsprinsippet og eventuell urettferdig behandling i forhold til alle de andre beboerne i byggefeltet. Vegen er regulert som privat adkomstveg i gjeldende reguleringsplan Vurdering: Prinsipielt sett bør kommunen ha hånd om all infrastruktur innenfor et avgrenset kommunalt boligområde. Det hevdes at den omsøkte vegstumpen er den eneste gjenstående som vedlikeholdes privat. Dette medfører ikke riktighet da det etter en nærmere undersøkelse viser SIDE: 18

19 Sak 119/10 det seg at de veier som i brevet blir hevdet å være vedlikeholdt av kommunen i realiteten ikke er det. Entreprenøren som brøyter vegene bekrefter da også at oppsitterne for alle de tre stikkvegene faktureres direkte av han for alt sommer og vintervedlikehold. Saksbehandler er imidlertid prinsipielt av den mening at den omsøkte vegen burde innlemmes i kommunens vegnett i boligfeltet sammen med de andre to resterende vegstumpene innenfor boligfeltet med en medfølgende mindre endring av reguleringsplanen om dette skulle være nødvendig. Stikkvegen ligger i dag delvis på kommunal grunn da noen av oppsitterne har grense i vegmidte og noen i vegkant. Dette forhold har egentlig ikke betydning for saken i forhold til vedlikeholdet. Skulle imidlertid kommunen velge å overta vegen med tilhørende grøftearealer bør nok en ny oppmåling og eventuelle grensejusteringer foretas. En forutsetning for at kommunen skal overta private veger er at disse er oppbygd i henhold til kommunens krav til standard. Dette gjelder generelle krav til grøfter, stikkrenner, bærelag, forsterkningslag og asfaltert toppdekke. Vedlikeholdskostnadene for disse vegstumpene vil ikke bli så store om de er oppbygget etter kommunen generelle krav da det stort sett vil dreie seg om brøyting, strøing og evt tining av frosne stikkrenner. Det vil derfor kunne være mulig å innlemme disse kostnadene i det årlige driftsbudsjettet. Midlene kan som et alternativ tas fra tilskudd til privat vegvedlikehold ved å redusere denne budsjettposten tilsvarende. SIDE: 19

20 Sak 120/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/ Løpenr.: 8111/10 Arkivnr.: 142 L81 &00 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/120 BOLIGETABLERING I HYTTEOMRÅDE Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til sakens utredning og ber de politiske gruppene i Sigdal drøfte eventuelle rammer for boligetableringer i etablerte hyttefelt. Saken legges fram til kommunestyret hvor følgende bes besvart: - Er det ønskelig med boligetableringer i hytteområder? - Er det områder som en bør ha kombinasjon bolig/fritidsbolig? - Hvilke områder bør en ikke ha boligetableringer? - Hvilke ringvirkninger mener vi det vil ha dersom Sigdal går inn for boligetableringer i hytteområder? - Kan en lage kriterier for etableringer? Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og ressurs Vedlegg: Ingen Saksutredning Konklusjon: Administrasjonen ber at saken drøftes i de politiske gruppene og vi ønsker at den tas opp som prinsippsak på kommunestyremøte i Bakgrunn: Det er kommet henvendelser vedrørende bruksendring fra fritidsbolig til bolig i hytteområder. Det gir kommunen en utfordring. Samtidig ser vi at dette åpner opp for muligheter som kan være positivt for kommunen. Vi har drøftet saken med fylkesmannen i Buskerud, helsesektoren og skolesektoren i kommunen. Vurdering: Vi vil ta opp noen forhold som kan være et grunnlag til videre diskusjon. SIDE: 20

21 Sak 120/10 Skoleskyss Boliger med barnefamilier gir behov for skyss til skolen. Når avstanden er over 2 km vil ikke kommunen belastes økonomisk knyttet til skoleskyssordningen. Skoleskyssen vil bli utlignet for alle elever i hele Buskerud. Det vil si at en økning i Sigdal vil påvirke oss marginalt. Over denne avstanden er det fylkeskommunen som koster. Helse - hjemmehjelp Dersom enkelte i husstanden har behov for hjemmehjelp, er det kommunen som må koste dette. Det gjelder det samme for pleietrengende i fritidsboligene som ikke er bosatte i kommunen. Forskjellen er at de som er bosatt i kommunen vil gi økt rammetilskudd og skatteinntekter. I drøfting med leder av hjemmetjenesten forteller hun at det er mange kommuner som har utfordringer med pleietrengende hyttebrukere. Da særlig kystkommuner som har hatt hytter i mange år. Utfordringen er ikke kommet til Sigdal enda. En kan anta at dette har med at den store utbyggingen av hytter i Sigdal har foregått de siste årene. Vi kan uansett forvente et økt press på behov for hjelp til pleietrengende på hytter i Sigdal. En må uansett ta med seg at det er pleiesektoren som kan få de største utfordringene knyttet til en slik utvikling. Næringsliv Dette vil kunne gi et større grunnlag for næringsvirksomhet i hytteområdene. Der det allerede er et næringsliv, vil en kunne oppleve at det også er brukere av deres tilbud i ukedagene. Vi kan også anta at boligbrukerne også kan ha initiativ til nye næringer og etableringer. Dette kan også gi innspill til hyttefolk som ser muligheter for næring i sitt hytteområde. Økonomi rammetilskudd og skatteinntekter Sigdal har en svak nedgang i folketallet. Dersom en åpner for boligetableringer på fjellet, vil dette være nye boområder. Dette må ses i sammenheng med overføringer og skatteinntekter til kommunen. Dersom det etableres boliger på fjellet, øker vi bredden av type boområder og kan gi økt bolyst og bosetting. Dette vil gi flere innbyggere som igjen gir økt rammetilskudd og økte skatteinntekter til kommunen. Teknisk standard infrastruktur Plan- og bygningsloven gir klare rammer for boliger. Det skal være full standard, vei vann, avløp og strøm. Hytter uten strøm og innlagt vann vil ikke få tillatelse til bruksendring. Hytter som har innlagt vann og avløp men i hyttestandard, har ikke tilfredsstillende standard. En bolig vil ha vannforbruk hele året. Tett tank og enkle gråvannsanlegg har ikke den kapasiteten som det da vil være behov for. Dersom hytter skal fungere som mulig bosted, bør området også ha en akseptabel mulighet for pendling. Områder som ligger for langt unna arbeidsmarked utenfor kommunen vil trulig ikke egne seg for pendlere. Dersom det er mulighet for å pendle i flere retninger, vil dette være et pluss for området. Permanente boliger eller midlertidig SIDE: 21

22 Sak 120/10 Områdene som er på fjellet egner seg best til fritidsboliger. Ved bruksendring til boliger vil det være vanskelig å få nye eiere som ønsker å bosette seg i disse. Derfor bør all bruksendring være midlertidig inntil eiendommen får nye eiere. Saksbehandling All bruksendring fra fritidsbolig til bolig skal behandles som dispensasjon. I regulerte byggeområder har fylkesmannen uttalt at han ikke skal ha saken til uttalelse her er det hytter med full boligstandard og området har den infrastrukturen som skal til. Dersom hytta ligger i område avsatt til LNF i kommuneplanen, skal saken høres før dispensasjon kan gis. Dette er også områder hvor trulig infrastrukturen ikke er så tilrettelagt som regulerte områder. Kriterier Dersom en skal gå inn for at man kan bruksendre hytter bør det utarbeides kriterier for hva som skal til for å kunne gi bruksendring. Dette vil gi en enklere saksbehandling og trulig skille ut områder som egner seg for boligetableringer. SIDE: 22

23 Sak 121/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/ Løpenr.: 8087/10 Arkivnr.: GNR 137/1 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/121 Kommunestyret KS-/ GNR 137 BNR 1 - REGULERINGSPLAN ENDRING AV REGULERINGSPLAN - VEI OG TOMTER Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner forslag til reguleringsplan for eiendommen gnr 137 bnr 1 Midtre del av Søland. Vedtaket forutsetter at: - tomt 70 plasseres på opprinnelig plass - tomt 43 plasseres mellom tomt 80 og 64 Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Forslag til plankart Saksutredning Konklusjon: Det foreligger ingen innsigelser til reguleringsplanen. Planforslaget er en sammenstilling av tidligere behandlinger og en god løsning i forhold til de naturgitte kvalitetene som er i området. Bakgrunn: Reguleringsplanen for eiendommen gnr/bnr 137/1 er en plan som ikke har vært egengodkjent av Sigdal kommune. Denne planen er oppfattet som ferdig. Siden har det vært gjort flere endringer i planen. Enkelte endringer er behandlet uten nødvendig høring. I forbindelse med opprydding av uavklarte reguleringsplaner i Sigdal ble denne funnet og vi ser at denne er uavklart. Denne behandlingen er for å sammenstille alle de endringer som er gjort. Det har vært dialog og møter med fylkesmannen og utbygger. Det foreligger nå et planforslag som alle er inneforstått med. SIDE: 23

24 Sak 121/10 Vurdering: Vi har hatt dialoger med fylkesmannen samt med utbygger av området. Det har vært en prosess hvor det er enighet om innholdet i planen. Det var et felles ønske fra fylkesmannen og utbygger at tomt 43 burde flyttes. Denne tomta lå alene i et grøntdrag, og det var ikke planlagt vei til denne tomta. Vi vil anta at det ville kommet søknad om vei fremt til tomta på sikt. Det foreslås at tomt 43 flyttes og plasseres mellom tomt 64 og 80 jf vedlagte kart. Det fører til at et grøntdrag vil være ubebygd og denne tomta plasseres i allerede planlagt hytteområde. Administrasjonen mener at denne løsningen er en god løsning som tar mer hensyn til de naturlige kvalitetene i område enn planen som forelå. Oppdatering av plankartet vil foregå gjennom vårt arbeid med digitalisering og opprettelse av planarkiv. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen egengodkjennes av Sigdal kommune. SIDE: 24

25 Sak 122/10 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for næring og drift MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/ Løpenr.: 8133/10 Arkivnr.: GNR 112/1 Saksbeh.: Hilde Roland Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift ND-10/84 Hovedutvalget for næring og drift ND-10/122 GNR 112 BNR 1 ANLEGG AV VEI TIL FNR 3 Rådmannens forslag til vedtak: Hovedutvalg for næring og drift viser til sakens vurdering og avviser klagen fra fylkesmannen. Dispensasjonen er i tråd med den utvikling som er ønsket i Sigdal kommune. Før evt. nye veier skal kunne godkjennes skal området reguleres på nytt. Vedtak i sak ND-10/84 om dispensasjon fra reguleringsplan for å bygge vei til hytte opprettholdes. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Vedlegg: Vedtak av (sak ND-10(84) Klage fra Fylkesmannen, datert Saksutredning Konklusjon: Fylkesmannen har klaget på vedtak om dispensasjon fra reguleringsplan for å bygge vei til hytte ved Andersnattjern, og ber om at vedtaket blir omgjort. Vedtaket opprettholdes. Bakgrunn: Det ble i møte den gitt dispensasjon fra reguleringsplanen for å bygge vei fram til hytte på festenr. 3 ved Andersnattjern (gbnr. 112/1 f.3). Hyttefeltet er regulert gjennom Reguleringsplan for området Andersnattjern-Gygreseng, del av eiendommen gbnr. 112/1, ( ). Reguleringsplanen har ingen bestemmelser for adkomstveier fram til hyttene, og på kartet er det tegnet inn kun to hovedadkomstveier inn i området, en på hver side av Andersnattjern. Fra disse er det sti-adkomst til hver enkelt hytte. Fylkesmannen har i brev av påklaget vedtaket og ber om at det blir omgjort. Vurdering: Den omsøkte veien skal ha startpunkt ved parkeringsplassen sør for Andersnattjern, og anlegges fram til hytte f.nr. 3 like øst for parkeringsplassen. Søker opplyser at første del av veien legges over ei lita myr, hvor det legges på duk og pukk. På den andre siden av myra er SIDE: 25