Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /11 FOLKEBAD I JÅTTÅVÅGEN, SVAR PÅ HENVENDELSE OM SAMARBEID

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: 026 D23 : J.T.Lundeby, A.R.Eikehaugen, S.Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /11 FOLKEBAD I JÅTTÅVÅGEN, SVAR PÅ HENVENDELSE OM SAMARBEID 1. Saken gjelder Stavanger kommune har under planlegging et folkebad i Jåttåvågen. Den behandlet Stavanger formannskap sak om romprogram. Det ble vedtatt at å arbeide videre med kostnadsreduserende tiltak og funksjoner, samt muligheter for økt publikumsbesøk og inntekter. En politisk styringsgruppe skulle følge opp det videre arbeidet. Videre fremgår av vedtakets punkt 3 og 5 at det skal vurderes om Folkebadet kan bygges som et interkommunalt anlegg, samt at utlike modeller, herunder OPSløsninger skal vurderes. Resultatene av det oppfølgende arbeidet og med forslag om et justert romprogram ble lagt frem i sak til Kommunalstyret for miljø- og utbygging den og fattes slikt vedtak: Valg av modell for bygging og drift; Stavanger kommune ønsker å etablere et samarbeid med deltakelse fra en eller flere omkringliggende kommuner for å bygge Folkebadet i Jåttåvågen der som det er interesse for slik deltakelse. Dette primært som et IKS, men eventuelt gjennom forpliktende kjøp av tjenester i Folkebadet. Det tas initiativ overfor de aktuelle kommuner for å avklare om det er interesse for en slik deltakelse. Endelig sak om modellvalg for realisering av Folkebadet fremmes for Bystyret etter at de aktuelle kommunene har gitt sin tilbakemelding. Rådmannen i Stavanger har i brev av rettet henvendelse om deltakelse til kommunene Randaberg, Sola og Sandnes. I denne saken fremmer rådmannen sin tilrådning om at Sandnes kommune kan vurdere å kjøpe treningstid i anlegget, men at omfanget/behovet vil være avhengig av realiseringen av eget svømme- og badeanlegg i Sandnes indre havn (kfr. egen parallell sak). I den økonomiske situasjonen kommunen står i er det ikke mulig å gå inn med nødvendig kapitaltilskudd i et interkommunalt selskap for å realisere Folkebadet i Jåttåvågen. 2. FAKTAOPPLYSNINGER 2.1 Folkebadet i Jåttåvågen opprinnelig og justert romprogram Folkebadet er tenkt lokalisert i Jåttvågen, omtrent midt i og ut fra gamle Hinna stasjon. I et folkebadkonsept ligger at det skal dekke behov for det vanlige publikum (bading, trim, trening), for idrett på alle nivåer, også internasjonale konkurranser, og for en helse/ velværeavdeling. Flere funksjoner vil dekke behov for hele Nord- Jæren. Side 1 av 8

2 Opprinnelig romprogram av desember 2010 la til grunn et anlegg som tilfredsstiller Norges svømmeforbund sine krav til klasse B anlegg, med 50m basseng med delbyggere, stupebasseng med 10m stupetårn, opplæringsbassen på 12,5m og et tilsvarende stort helsebasseng. Romprogrammet inneholdt i tillegg en familiedel med bølgebasseng, plaskebasseng og sklie(r) samt en egen velværeavdeling. Total kostnadskalkyle var 570 millioner. I samsvar med avsatt bevilgning i Stavanger kommunes handlings- og økonomiplan pålydende kr 450 millioner, ble det gitt i oppdraget om revisjon av romprogrammet lagt til grunn at prosjektet måtte reduseres tilsvare ca kr 120 millioner. I arbeidet med revidert romprogram har Pirbadet i Trondheim og Østfoldbadet blitt utfordret på å avgi sine vurderinger. Stavanger kommune opplyser at begge er samstemt i at idrett og helse ikke gir tilstrekkelige bidrag til å dekke investeringskostnadene eller drift. Inntekter hentes fra publikumsdelen og gjesters besøksfrekvens og betalingsvilje er avgjørende for driftsoverskudd. I justert romprogram er familiefasiliteter beholdt. Tilsvarende gjelder varmtvannsbasseng til bruk både i opplæring, velvære og helse/rehabiliteringsformål. Eget stupebasseng er tatt ut, men 10m stupetårn er inkludert i 50m bassenget. Tørrtrenings- og styrketreningsrom er tilsvarende tatt ut. Brutto investeringer er ved disse tiltakene redusert med i størrelsesorden kr millioner. Anlegget vil fortsatt fremstå som et heldags opplevelsestilbud. Rådmannen i Stavanger tilrådde, primært av økonomiske årsaker, det justerte romprogrammet som grunnlag for videre arbeid. 2.2 Finansiering Av saksfremstillingen til Stavanger kommunen side 5-8 (vedlegg 2), er det vist ulike alternativer mht. finansieringsmodeller. Utformingen av Folkebadets innhold, organisering av bygg og drift påviker muligheter for spillemidler og dermed også omfanget av besøkende og billettpriser som må til for at prosjektet skal kunne ha en forsvarlig økonomi. I alternativ 1 med justert romprogram som beskrevet ovenfor og investeringsramme på om lag kr 450 millioner, fremkommer et underskudd etter finansutgifter første driftsåret på i størrelsesorden kr 18,5 millioner. Dette forutsetter ca betalende pr år og en snittpris på billettinntekter med ca kr 92 pr billett. I alternativ 2 hvor både familiedelen og velværeenhetene reduseres vesentlig/tas ut opprettholdes mulighetene for spillemidler, men inntekter fra billettsalg og publikumsaktivitet reduseres betydelig. Folkebadet vil i denne modellen være et mer rendyrket idrettsbad. Med forutsetning om betalende besøkende og en gjennomsnittlig billettpris på kr 60 vil underskuddet etter finansutgifter det første driftsåret være i størrelsesorden kr 43 millioner. Stavanger kommune opplyser i saken at til sammenligning hadde Stavanger svømmehall ca besøkende i 2010 og billettinntekter på kr 2,2 millioner, dvs et gjennomsnitt på kr 30,- pr solgte billett. Spillemidler- ordnære Det har i romprogrammet vært en latent konflikt mellom to ulike konsept på den ene side et rent idrettsanlegg og på den andre siden et kombinert anlegg med vekt på sterke innslag av publikumsvennlige aktiviteter. Utredningene som er gjort har vist at det vil være svært tungt å realisere et slikt prosjekt uten betydelige publikumsinntekter. Utfordringen med en kommersiell drift knyttet til et opplevelsestilbud er avskårne muligheter i spillemiddel-ordningen. Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet gir anledning til å søke tilskudd til bygging av idrettsanlegg som er åpne for allmenn idrettslig virksomhet og som ikke er underlagt fortjenestebaserte eierformer. Videre er spillemiddeltilskuddet høyere hvis folkebadet er klasse B og tilrettelagt med eget stupebasseng enn om stup integreres i 50m basseng. Forskjellene i spillemidler kan utgjøre mellom kr millioner. Side 2 av 8

3 Spillemidler regionale idrettsanlegg Av Rogaland fylkeskommune sitt regelverk om retningslinjer for regionale idrettsanlegg (vedtatt av fylkestinget ) stilles følgende krav til anlegg for at det skal være søknadsberettiget som regionalt idrettsanlegg og dermed utløse 20% ekstra tilskuddsmiddelandel: Av regelverket følger at dersom Folkebadet i Jåttåvågen skal komme i posisjon for å kunne søke om regionaltilskuddet, må anlegget eies og drives av minst to kommuner og andre ikke- kommersielle formål. Videre må tilskuddet fra eierkommunene være minst 5% av godkjent kostnad for anlegget. Justert romprogram for Folkebadet er opplyst av Stavanger kommune å ha en grov brutto kalkyle i størrelsesorden kr millioner. Trekkes spillemidler og eventuell momskompensasjon ifra utgjør kapitalinnskuddskravet på 5% om lag kr millioner. 2.3 Modeller for utbygging og drift Stavanger kommune har i sin saksutredning oppsummert vurderingene som er gjort av flere mulige modeller og selskapsformer, for realisering av Folkebadet; Gjennomføring og drift av prosjektet i ordinær egen kommunal regi Oppføring og bygging i egen regi, mens driften legges i kommunalt foretak Tomten festes bort til heleid kommunalt aksjeselskap som forstår bygging og drift OPS-modell for bygging og drift To modeller for interkommunalt samarbeid; a) Andre kommuner kjøper tid i idrettsdelen for egne behov til opplæring/skole eller idrettslag. Forutsetningene er langsiktige og forpliktende avtaler slik at det blir grunnlag for finansiering av anlegget. b) Stavanger sammen med en eller flere kommuner danner et IKS eller annet selskap, som står for prosjektering, bygging og drift av Folkebadet. Det er i saksutredningen side 8-15 (se vedlegg 2) gjort greie for fordeler og ulemper ved disse ulike modellene. Rådmannen i Stavanger fremholder at det vil være mest fordelaktig å etablere et selskap sammen med de andre kommunene. IKS er en utprøvd selskapsform, men også andre kan vurderes. Gjennom et IKS sikres nødvendig kontroll mht innhold og aktivitetstyper, noe som lett kan komme i konflikt med inntjeningskrav når kommersielle aktører er med i selskapet. Krav til inntjening og kommersiell virksomhet er sentrale utfordringer når det gjelder både muligheter for spillemidler og forholdet til momskompensasjon. Kristiansand kommune, som har inngått OPS-løsning for sitt folkebad- anlegg har møtt på slike problemstillinger. Med investeringer i den størrelsesorden som det er snakk om for Folkebadet i Jåttåvågen, er det av vesentlig betydning at både spillemidler og momskompensasjon kan utløses fullt ut. Det understrekes at Stavanger kommune foreløpig har stilt seg åpen for vurderinger av egnet samarbeidsmodell. Side 3 av 8

4 2.4 Kommunenes forpliktende samarbeidsavtale om regionale idrettsanlegg De fire samarbeidende kommunene Stavanger, Randberg, Sola og Sandnes inngikk i årsskiftet 2006/2007 en forpliktende samarbeidsavtale om fremtidige regionale idrettsanlegg (kfr. vedlegg 3). I avtalens punkt 2 Avtalen gjelder heter det ; Denne avtalen gjelder partenes gjensidige forpliktelse om å delta i oppføring, eierskap og drift av 4 regionale idrettsanlegg. De 3 konkretiserte og prioriterte regionale idrettsanleggene er Sørmarka kunstisbane i Stavanger, fotballhall i Randaberg og multi/friidrettshall i Sandnes. Det 4. anlegget er et eksisterende idrettsanlegg i Sola som oppgraderes til regional anlegg event. et utvidet/nytt anlegg i Sola. Partene forplikter seg til å samarbeide om å få frem det 4. anlegget. På det tidspunktet samarbeidsavtalen ble inngått forelå det ikke konkret prosjektplan for et nytt regionalt anlegg i Sola kommune. Mulig utvidelse av Åsenhallen var fremme i drøftingen. Rådmannen er imidlertid gjort kjent med at det for tiden arbeides konkret med et anlegg for sykkel i Sola kommune. Prosjektet har ikke vært til behandling i idrettsrådene ennå. 2.5 Stavanger kommune sin direkte forespørsel til nabokommunene Med grunnlag i vedtaket gjort av Kommunalstyret for miljø og utbygging i Stavanger den og deres sak om justert romprogram, ber Stavanger kommune om tilbakemelding fra de tre forespurte kommunene om følgende ; Er det interessant å delta i et felles selskap for å realisere Folkebadet i Jåttåvågen. Primært tenkes samarbeidet organisert som et IKS og etter modell av Folkehallene. Alternativt dersom det ikke er ønskelig at kommunen går inn i selskapsetableringspør Stavanger kommune om det er av interesse for kommunen å inngå langsiktig avtale om å kjøpe tjenester i form av treningstid for kommunens idrettslag i anlegget. I så fall er det også interessant å få angitt om ønsket tjenestekjøp knytter seg til svømming eller stup eller andre idrettsgrener som kan ha treningsfasiliteter i anlegget. Dersom det er interesse enten for å realisere svømmeanlegget gjennom felles selskap eller som tjenestekjøp hvilket synspunkt har kommunen til om anlegget skal inneholde et eget basseng for stup. (Dette vil også være avgjørende for klassifiseringen som konkurranseanlegg klasse B.) 3. RÅDMANNENS VURDERING Rådmannen vurderer det planlagte folkebadet i Jåttåvågen som et spennende og multifunksjonelt anlegg, og med betydelige verdier for rekreasjon, helse og idrett også ut over Stavanger kommunes grenser. Det er derfor etter rådmannens syn positivt at Stavanger retter henvendelsen til nabokommunene med tanke på former for samarbeid om det nye folkebadet, og at dette skjer i en tidlig fase av prosjektet. Primært ønsker Stavanger kommune å få svar på om Sandnes kommune er interessert i et forpliktende samarbeid om realiseringen av folkebadet, og da enten gjennom et felles selskap, fortrinnsvis et IKS, eller gjennom kjøp av halltid for idrettslag. Når det gjelder valg av selskapsmodell, vil Stavanger ta stilling til dette når svarene fra nabokommunene foreligger. Anleggssituasjonen og behovene I forbindelse med folkebadet, har den totale kapasiteten på svømmeanlegg i regionen vært en naturlig del av drøftingen. Stavanger kommune har vært tydelig på at en svømmehall og et folkebad er to forskjellige ting. Samtidig vil bygging av et folkebad slik justert romprogram foreligger, doble svømmehallkapasiteten i Stavanger, medtatt også de nye vedtatte hallene i Kvernevik og Hundvåg. Randaberg og Sola kommune har god svømmehallkapasitet, og Sola har også et velfungerende stupanlegg i Dysjalandshallen. Side 4 av 8

5 Sandnes har i nasjonal sammenheng dårlig anleggskapasitet innen både bade- og svømmeaktiviteter. Rådmannen er derfor i utgangspunktet positiv til at det nå foreligger planer for flere større badeanlegg som vil bedre hallkapasiteten betydelig for Sandnes og regionen. Bystyret har den vedtatt å sette i gang arbeidet med nytt svømmeanlegg i Sandnes indre havn. Rådmannen mener henvendelsen fra Stavanger om å bidra til realiseringen av folkebadet i Jåttåvågen, således ikke kan sees uavhengig av Sandnes sine egne planer om bade-/svømmeanlegg. Sak om prinsipper/funksjonsbeskrivelse for kommunens eget anlegg fremmes parallelt. Justert romprogram for Folkebadet i Jåttåvågen har tilrettelegging for stup integrert i 50m basseng, varmtvannsbasseng for opplæring og trening, og familieenhet. I dag er det ikke noen idrettslag i Sandnes som driver stup, vannpolo, synkronsvømming eller undervannsrugby. De tre aktive klubbene som driver vannaktivitet er konsentrert om å lære barn og unge gode svømmeferdigheter for senere perfeksjonering gjennom allsidig svømmetrening, og en klubb driver fridykketrening som i hovedsak foregår i sjøen. Sandnes Svømme- og livredningsklubb har i sin uttalelse til Folkebadet i Jåttåvågen fremholdt at for svømmeidretten i Sandnes er egnet svømmeanlegg i kategori C det viktige. Klubben er positiv til at det kan gis adgang for treningstid i Folkebadet, forutsatt at dette er basert på langbanetrening. Med store udekkede behov i Sandnes er det avgjørende å finne løsninger som gir mest mulig kapasitetsøkning til lavest mulig pris. Både beslutninger om deltakelse i regionale prosjekter og egne investeringsprosjekter må ha dette som utgangspunkt. Arbeidsgruppen som har jobbet med romprogram for svømmeanlegget i Sandnes indre havn har gjort en vurdering av hvordan Folkebadet i Jåttåvågen vil kunne gi føringer for dimensjoneringen av kommunens eget anlegg. Stavanger har anleggsfasiliteter for å kunne arrangere konkurranser på høyt nivå i en rekke idrettsgrener, som Sandnes ikke har. Det betyr at i enkelte idretter blir det Sandnes sin oppgave å sørge for tilstrekkelige trenings- og konkurransemuligheter slik at miljøene i Sandnes har mulighet til å utøve sin virksomhet på en god måte. Med den anleggssituasjonen som Sandnes har pr d.d. er det svømmeopplæring i grunnskolen, idrettens muligheter for trening og konkurranser, helsetjenester mht opptrening og terapi i varmtvannsbasseng og bredden i åpent allment tilbud til publikum som har prioritet. Hovedmålgruppen er idretten og befolkningen i Sandnes. Arbeidsgruppen påpeker at det planlagte Folkebadet vil kunne ivareta den idrettslige muligheten til trening og store nasjonale og internasjonale konkurranser i langbanesvømming (50 meter), undervannsrugby og stup. I tillegg kommer publikumsaktivitet, der Folkebadet gir andre tilbud enn det som et svømme- og badeanlegg i Sandnes indre havn foreslås tilrettelagt med. Opplæring i grunnskolen og helsetjenestene i regi av fysio- og ergoterapi vil primært bruke anlegget i Sandnes indre havn. Når det gjelder forholdet mellom de to anleggene, er det ikke mulig å planlegge disse uten at det til en viss grad kommer i konkurranse med hverandre når det gjelder tilbudet til publikum. Utfordringen for begge anleggene vil være å finne sine nisjer. Totalt sett vil kommunene på Nord-Jæren få en vesentlig kapasitetsøkning ved realisering av prosjektene i Stavanger og Sandnes. Inntektsgrunnlag og finansiering av Folkebadet Den totale kapasiteten kan ha betydning for publikumstilstrømningen til Folkebadet i Stavanger. Stavanger kommune har innhentet erfaringer fra Pirbadet i Trondheim og fra Østfoldbadet, og begge disse anleggene er samstemte i at det er helt avgjørende å ha betydelige inntekter fra publikumssegmentet (familieaktiviteter) for oppnå et driftsoverskudd. Pirbadet har beregnet at Folkebadet har et publikumspotensiale på betalende personer pr år til en gjennomsnittspris på kr 92,-. Til sammenligning er det totale innbyggertallet i Side 5 av 8

6 Rogaland ca Regnestykket forutsetter altså nærmere 1000 betalende publikum hver eneste dag hele året gjennom. Sola kommune påpeker i sin behandling av saken at dette kan virke noe ambisiøst. Rådmannen deler en slik oppfatning. De antatte inntektene fra et betalende publikum er for de mest optimistiske anslag anslått til kr 37,6 millioner inkl varesalg. Gitt dette vil resultat etter finanskostnader utgjøre et underskudd på kr 18,5 millioner første driftsår. Stavanger kommune har i sitt saksframlegg gitt alternativer som innebærer reduserte utbyggingskostnader, men dermed også enten reduserte billettinntekter eller spillemidler. Dette betyr at det må påregnes at eierne av Folkebadet må yte et årlig driftstilskudd for at anlegget skal gå i økonomisk balanse inkl. finansutgiftene. Stavanger kommune har så langt vurdert og lagt frem ulike konsept for romprogrammet hvor funksjoner er redusert eller tatt helt ut. Dette for å redusere samlede investeringsutgifter. Kommunalutvalget i Stavanger kommune valgte i sin behandling ikke å ta stilling til romprogrammet før det var innhentet uttalelse fra de enkelte kommuner. Regionalt idrettsanlegg med felles selskap eller avtaler om kjøp av tider De fire kommunene har inngått en forpliktende samarbeidsavtale om regionale idrettsanlegg, hvor nå tre av fire anlegg blir satt i drift i løpet av 1. halvår I samsvar med avtalens punkt 2 har partene forpliktet seg til å samarbeide om at det fjerde regionale anlegget skal være i Sola kommune. Rådmannen ser at romprogrammet for Folkebadet i Jåttåvågen har enkelte funksjoner som dekker et behov av mer regional karakter. Mulighetene for langbanesvømming med 50m basseng er en slik funksjon som få tilrettelegger hver for seg. Kjennetegnet ved et regionalt anlegg er at det ofte er veldig kostnadskrevende, utøverne finnes i flere kommune, men hvor regionens behov løses best med et fellesanlegg. Innendørs skøytehall som i Sørmarka, innendørs friidrettshall som Sandneshallen og innendørs fotballhall i Randaberg er i så måte gode eksempler på regionale idrettsanlegg. Rådmannen understreker at Sandnes kommune står fast på den inngåtte samarbeidsavtalen. Skulle partene i avtalen komme til at den bør endres, må det fremmes som egen sak. Når det gjelder konkret henvendelsen fra Stavanger kommune punkt 1, om Sandnes ønsker å gå inn i et interkommunalt samarbeid/selskap for realisering av Folkebadet i Jåttåvågen, er rådmannens vurdering at det ikke er formålstjenlig for kommunen, sett i forhold til behovene som skal dekkes og kommunens økonomiske situasjon. Behovene som Sandnes har gjelder primært å øke anleggskapasiteten for svømmeopplæring i grunnskolen, trening og konkurranse for idretten mer bredt, helsetjenester i form av opptrening og rehabilitering, samt tilbudet til bade- og svømmeaktiviteter til det brede publikum generelt. Økonomisk er hovedprioritet for Sandnes å kunne greie oppføring av nytt svømmeanlegg i Sandnes indre havn. På den måten vil kommunens innbyggere få tilgang til tre anlegg, i tillegg til skolebassengene. Å både gjennomføre investeringen i eget anlegg og i tillegg yte kapitalinnskudd i IKS Folkebadet i størrelsesorden millioner ser ikke rådmannen at er mulig i den pressede økonomiske situasjonen kommunen står i, og har i utsikt fremover. Stavanger kommune ber også om kommunens tilbakemelding på om det alternativt kan være aktuelt for Sandnes kommune å inngå en langsiktig og forpliktende avtale om kjøp av treningstider i Folkebadet. Med grunnlag i den faktiske situasjon i Sandnes mht. svømming som idrettsgren, er det primære å få økt anleggskapasiteten til svømmeopplæring, trening og helsetjenestene som benytter varmvannsbasseng i sin virksomhet. I Folkebadet vil det med dagens situasjon, fortrinnsvis være aktuelt å kunne kjøp noe treningstid til langbanesvømming slik også Sandnes svømme- og livredningsklubb fremholder i sin uttalelse. Dersom økt anleggskapasitet fremover medfører betydelig vekst i klubbenes svømmeaktivitet vil det være aktuelt å vurdere Side 6 av 8

7 behovet for kjøp av treningstider i Folkebadet på nytt. Sandnes kommune har pr. d.d. ikke et aktivt stupmiljø. Status behandlingen i Sola og Randaberg kommuner Henvendelsen fra Stavanger gikk til kommunene Sandnes, Sola og Randaberg. Fra Sola kommune foreligger enstemmig vedtak i formannskapet av 30.8.d.å. (se vedlegg 5) om at kommunen ikke deltar i et forpliktende samarbeid, det være seg IKS eller OPS i realisering av Folkebadet. Sola kommune vil vurdere å kjøpe treningstid i anlegget, omfanget vil være avhengig av hvilke type anlegg som realiseres. Når det gjelder behandlingen i Randaberg kommune har rådmannen fått opplyst at saken er under forberedelse til behandling i kommunestyret i oktober d.å. Uttalelse fra idrettsklubb og Idrettsrådet i Sandnes Sandnes svømme- og livredningsklubb avga uttalelse ifm. behandlingen av justert romprogram for Folkebadet i Jåttåvågen, og har i den også gitt sine synspunkter til kommunens eget anlegg i Sandnes indre havn (se vedlegg 4). Sandnes idrettsråd behandlet saken i sitt møte den d.å og i sak 22/2011 fattet vedtak om at Idrettsrådet støtter forslaget om at kommunen ikke deltar i et forpliktende samarbeid, det være seg IKS eller OPS. Videre støttes at kommunen vurderer å kjøpe treningstid, fortrinnsvis til langbanesvømming i 50m basseng, men at omfanget vil avhenge av hvilken type anlegg som realiseres i Folkebadet. 4. RÅDMANNENS ANBEFALING Et folkebad i Jåttåvågen vil tilføre Nord-Jæren kvaliteter både for publikum, idrettsmiljø og innenfor helse. Sett i sammenheng med det planlagte svømmeanlegget i Sandnes indre havn, vil disse to utbyggingene bety en vesentlig styrking av bad- og svømmetilbudet i regionen. Når det gjelder den konkrete forespørselen fra Stavanger kommune om å delta i et forpliktende samarbeid om realisering av folkebad i Jåttåvågen, er det rådmannens vurdering at en slik beslutning må tas på bakgrunn av en totalvurdering av det økonomiske handlingsrommet kommunen har. Et kommunalt engasjement gjennom kapitalinnskudd i Folkebadet i Jåttåvågen må sees i sammenheng med kommunens behov for å realisere egne planer for et svømmeanlegg i Sandens indre havn. Selv om deltakelsen i Folkebadet blir lagt på minimum av det regelverket for regionale idrettsanlegg krever, og ikke innbyggertall, vil kapitalbehovet for Sandnes sin del ligge i størrelsesorden kr millioner. Sandnes kommune er inne i en krevende økonomisk situasjon. Rådmannen finner det vanskelig å både forsvare en forpliktelse til Folkebadet i Stavanger nå og samtidig gjennomføre eget svømmeanlegg i Sandnes indre havn. Sandnes er betydelig dårligere stilt enn nabokommunene når det gjelder anleggskapasitet for bad og svømming. Rådmannen ser gjerne folkebadet i Jåttåvågen realisert, da det vil gi et løft for hele regionen. Men i arbeidet med å styrke bad- og svømmetilbudet for innbyggerne i Sandnes kommune, er det rådmannens vurdering at dette må gjøres ved konsentrert innsats om å gå videre med kommunens egne planer i Sandnes indre havn. I likhet med Sola kommune ser rådmannen at det på sikt, og avhengig av hvordan Folkebadet blir endelig utformet, kan bli aktuelt for Sandnes kommune å kjøpe treningstid. Mulighetene for langbanesvømming i 50m bassenget er konkret aktuelt for Sandnes. Andre idrettsgreiner innenfor svømming, slik som stup har ikke Sandnes kommune pr d.d. aktive miljø i. Når det gjelder grunnskolens behov for opplæring og helsetjenestene sine behov for varmvanns-basseng tilrettelegges det for dette i eget svømmeanlegg i Sandnes indre havn. For disse tjenestene er det mindre aktuelt å inngå leietid i Folkebadet, da dette er aktiviteter som foregår innenfor virksomhetene på dagtid og med tilmålt tid avsatt. Muligheter for avtale som gir generelt barnehager og skoler anledning til aktivitetsdag i Folkebadet er noe som kan vurderes, men avhenger av den endelige utformingen. Rådmannen legger her til grunn modellen som er lagt i den felles forpliktende samarbeidsavtalen om at kommunene avtaler og gjør opp dette på Side 7 av 8

8 overordnet nivå, slik at den enkelte skole og barnehage ikke betaler inngangsbillett når de besøker anlegget som en del av sitt pedagogiske tilbud. Rådmannen ser at ovenfor nevnte vurderinger og tilrådning, sammen med vedtaket i Sola kommune kan gjøre det utfordrende å oppnå status som regionalt anlegg for Folkebadet. Med de økonomiske utfordringer Sandnes kommune står overfor, og det store udekte behovet kommunen har mht. ren anleggskapasitet for opplæring, helsetjenester og svømming som allment treningstilbud mener rådmannen at kommunens innsats må konsentreres om å få frem det tredje svømmeanlegg i Sandnes. Rådmannen er samtidig klar over at denne saken er en strategisk beslutning som det tilligger folkevalgte organ å treffe endelig avgjørelse i. Rådmannen fremmer således en prinsipal og subsidær innstilling i saken. Saken skal behandles av formannskapet som fatter endelig vedtak. Rådmannen tilrår at formannskapet fatter slikt Prinsipalt: VEDTAK: 1. Sandnes kommunen deltar ikke i et forpliktende samarbeid, det være seg IKS eller OPS, med Stavanger kommune i realisering og drift av Folkebadet i Jåttåvågen. 2. Sandnes kommune vil vurdere å kjøpe treningstid i anlegget, fortrinnsvis til langbanesvømming i 50m basseng. Omfanget vil være avhenging av hvilke type anlegg som realiseres i Folkebadet, samt fremdrift i realiseringen av eget bade-/ svømmeanlegg i Sandnes indre havn. Subsidiært: 1. Innenfor rammen av regelverket for regionale idrettsanlegg stiller Sandnes kommune seg positiv til delta med en eierandel på 5% i et forpliktende samarbeid, det være seg IKS eller OPS, med Stavanger kommune i realisering og drift av Folkebadet i Jåttåvågen. 2. Rådmannen bes søke å innarbeide kapitalinnskuddet i størrelsesorden kr millioner i økonomiplan , mens kommunens driftstilskudd innarbeides i den neste økonomiplanen basert på konkretisert romprogram og driftskonsept. RÅDMANNEN I SANDNES, Tore Sirnes rådmann Per-Harald Nilsson kommunaldirektør Vedlegg: 1. Folkebad i Jåttåvågen- Invitasjon til samarbeid fra Stavanger kommune den Sak om justert romprogram for Folkebad i Jåttvågen, Stavanger kommune den Forpliktende samarbeidsavtale om regionale idrettsanlegg, av desember Uttalelse fra Sandnes svømme- og livredningsklubb, av Vedtak i Formannskapet Sola kommune, av Side 8 av 8

9

10

11 VEDLEGG nr. 2 FORPLIKTENDE SAMARBEIDSAVTALE OM REGIONALE IDRETTSANLEGG 1. Partene i avtalen Kommunene Stavanger, Randaberg, Sola og Sandnes er likeverdige parter i denne avtalen 2. Avtalen gjelder Denne avtalen gjelder partenes gjensidige forpliktelse om å delta i oppføring, eierskap og drift av 4 regionale idrettsanlegg. De 3 konkretiserte og prioriterte regionale idrettsanleggene er Sørmarka kunstisbane i Stavanger, fotballhall i Randaberg og multi/friidrettshall i Sandnes. Det 4. anlegget er et eksisterende idrettsanlegg i Sola som oppgraderes til regional anlegg event. et utvidet/nytt anlegg i Sola. Partene forplikter seg til å samarbeide om å få frem det 4. anlegget. 3. Forpliktelsene a) Kommunene som er part i denne avtalen forplikter seg til å bidra så vel faglig, som økonomisk til å få frem prosjektene, oppføring av anlegget, eierskap og drift. Hvert anlegg vil bli organisert som eget selskap der partene går inn som deltakere. Eierbrøken i det enkelte selskapet, valg av selskapsform og netto kostnadsramme fastsettes i sak om godkjenning av forprosjektet for hvert anlegg, etter modell av fremføringen av Sørmarka prosjektet. b) Partene er enige om at utgifter knyttet til erverv, tomteteknisk opparbeidelse og infrastruktur som et anlegg utløses i lokaliseringskommunen skal dekkes av kommunen selv. Denne utgiften holdes utfor i beregningen av anleggets brutto utgifter. Fra brutto investeringsutgiften trekkes fra momsrefusjon, spillemidler og eventuelle eksterne gaver/sponsorbidrag. Nettoutgiften er den forpliktelsen som deltakerkommunene forplikter seg ihht. eierbrøken som blir satt for det enkelte anlegget. Det er enighet om at det økonomiske bidraget kan enten innbetales til selskapet som et årlig tilskudd for delvis dekning av renter og avdrag i selskapet eller som et investeringstilskudd. c) Hvert av selskapene som opprettes for å oppføre, eie og drive regionalt idrettsanlegg, skal gis mulighet for å låne inn personell fra kommunene til for eksempel prosjektering og byggeledelse. Partene forplikter seg til å fristille nødvendig personell for engasjement i selskapet under oppføringsperioden, frem til driftsstart. Slike avtaler skal være skriftlige mellom selskapet og berørt kommune. Lønns- og arbeidsvilkår for medarbeiderne i avtaleperioden skal normalt være upåvirket av dette og følge kommunens utvikling i avtaleperioden. 4. Styring av selskapets virksomhet a) Partene er enige om at hvert av selskapene som blir opprettet for å gjennomføre den godkjente prioriteringen av regionale idrettsanlegg, skal ha en begrenset organisasjon og bemanning. Hvert selskap skal ha samme daglig leder, og for å få til en full stilling som gir trygge og forutsigbare ansettelsesforhold legges det til grunn at daglig leder innehar en stillingsbrøk i hvert av selskapene. Styret i det enkelte selskapet skal ansette daglig leder ihht. selskapsavtalen for hvert selskap. b) For å oppnå effektive løsninger, sikre erfaringsoverføring på tvers og skape forutsigbare og likeverdige rammer for styring av selskapene er partene enige om at det er hensiktsmessig med samme representantskap og styre i selskapene. Partene forplikter seg til å handle ihht. denne hensikten ved sin oppnevnelse av representanter til representantskapet. Styrene skal velges av en Forslag pr

12 VEDLEGG nr. 2 valgkomité oppnevnt av representantskapet i selskapet. Minst et medlem i styret i selskapene skal ha idrettsfaglig kompetanse. 5. Langsiktig og forutsigbar eierstyring Partene er enige om at overordnet mål med felles innsats om å få frem de regionale idrettsanleggene er å styrke idrettens funksjon og plass i regionen. Disponering av tider i anleggene skal derfor prioritere idrett og fysisk aktivitet i regi av lag, foreninger og idrettsorganisasjonene. Driften skal innrettes på spesielt å stimulere barn og unges interesse for idrett og fysisk aktivitet. I fordeling av halltider skal brukere fra de 4 kommunene prioriteres først. Aktiviteten i anleggene er i hovedsak uten vederlagsberegning. Skoleelever og barnehagebarn skal kunne benytte anleggene gratis når dette inngår i ordinær tjeneste på dagtid. Kommersiell og forretnings virksomhet kan leie ledig halltid mot nærmere fastsatte satser for slik vederlagsberegning pr. anlegg. Partene legger til grunn at anleggene skal driftes på en effektiv måte og at årlig driftstilskudd vil være anleggenes hovedinntekt. Det er derfor enighet om at det ikke åpnes for utdeling av selskapenes midler. I helt spesielle tilfeller kan det gjøres unntak og slikt vedtak krever sak og godkjenning i kommunenes by/kommunestyrer. Det må foreligge godkjenning i alle fire kommunene for at representantskapet kan effektuere vedtaket. Avtalen er godkjent av by/kommunestyret i : Stavanger kommune, sak, den / -200X, ordfører rådmann Randaberg kommune, sak, den / -200X, ordfører rådmann Sola kommune, sak, den / -200X, ordfører rådmann Sandnes kommune, sak, den / -200X, ordfører rådmann Forslag pr

13

14