Bjarne Borgersen. Kampen om sannheten

Transkript

1

2 Bjarne Borgersen Kampen om sannheten

3 Forfatteromtale: Bjarne Borgersen (f. 1953) er jurist og leder for konsulentselskapet Borgersen& Partners AS. Han har lang erfaring fra toppledelse i norsk bankvirksomhet og er styreleder og -medlem i en rekke større virksomheter. Kampen om krigshistorien, der han løfter fram innsatsen til den lite kjente motstandsgruppen som hans far ledet under den tyske okkupasjonen av Norge, er Borgersens første bok.

4 Om boken: Oluf Reed Olsen kom til Norge i 1943 som hemmelig agent for britisk etterretningstjeneste, etter å ha blitt trent i utlandet. Hans oppgave var å overvåke nazistenes aktivitet på Sørlandet. Her fikk han hjelp av Arne Borgersen, som ledet en motstands- Gruppe i Kristiansand. Borgersengruppen foretok en rekke aksjoner og samlet inn store mengder informasjon for Reed Olsen. Flere av medlemmene ble arrestert og torturert av Gestapo. Andre unnslapp ved å flykte over til Sverige. I 1944 oppsto en krangel mellom Reed Olsen og Arne Borgersen. Reed Olsen ble rasende og sendte et kritisk telegram til London. Han beskrev hjelperen som upålitelig og advarte mot angiveri. Borgersen og hans menn opplevde beskyldingene som krenkende og totalt grunnløse. Etter krigen utga Reed Olsen to bøker om sin egen krigsinnsats. Han ble en offentlig helteskikkelse, mens Borgersen-gruppens motstandsarbeid var nesten helt utelatt i bøkene. Borgersen brukte årevis på å renvaske sitt navn. Han lyktes til slutt, i Reed Olsen trakk da skriftlig tilbake alle påstander fra Londontelegrammet, og ba om unnskyldning. Men unnskyldningen Kom lovlig sent; Arne Borgersen var på flere måter en knekket mann. Etterord av Hans Fredrik Dahl.

5 2013 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo Tilrettelagt for ebok av Framnes Tekst & Bilde as, 2014 ISBN Tilbakemeldinger vedrørende denne boken kan sendes til

6 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

7 17. MAI 1964 Hundre og femti år etter at grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll, var det ekstra stor feiring av nasjonaldagen i Oslo. Normalt gikk utkantskolene i sentrum hvert fjerde år, men i 1964 skulle alle skolene gå i 17. mai-tog på Karl Johan. Vi i guttemusikken møttes tidlig på Kjelsås skole. Jeg var elleve år. Etter flaggheising på skolen dro vi til byen. Jeg så verken mamma, pappa eller mine søstre ved flaggheisingen på skolen, men de sto vel på Karl Johan etter hvert, tenkte jeg Spennende nedover paradegaten. Enormt mye folk. Det var vanskelig å spille samtidig som jeg speidet etter mamma og pappa. De måtte da se meg! Men jeg så dem ikke. Vel fremme i Slottsparken, bak Gardens vaktstue, sto naboen og ventet på meg og fortalte at jeg måtte kjøre med ham hjem. Jeg forsto nok at noe var galt, men jeg tror ikke jeg våget å spørre eller si noe. Vi dro hjem til Sømveien, men ikke til oss, til naboen. I gangen sto mor og ventet. «Nå er det bare oss» Hvorfor døde han? Jeg hadde ikke lenger en pappa som kunne fortelle om sin familie, sin oppvekst, hva som skjedde under og etter krigen, om hvem han var. Ønsket om å vite mer har vokst gjennom årene. Oslo, mai 2014 Bjarne Borgersen

8 KAMPEN FOR RETTFERDIGHET Dette er en fortelling om motstandsarbeid under annen verdenskrig, om mennesker som ofret liv og helse i kampen mot nazismen. Det er også historien om to menn og en personkonflikt som ødela livet til den ene av dem. En stor urett ble begått i En manns rykte ble svertet på urettmessig vis, uten at han kunne gjøre noe med det. Min far, Arne Borgersen (født 11. juni 1918), ledet en motstandsgruppe i området i og rundt Kristiansand. Denne gruppen hjalp og støttet agenten Oluf Reed Olsen i hans illegale virksomhet på Sørlandet. Reed Olsen arbeidet for britisk etterretning, Secret Intelligence Service, og sendte mer enn 600 telegrammer over til London med opplysninger om tyskernes virksomhet i Norge. Etterretningsopplysningene fikk han for det meste fra Arne Borgersen og hans medarbeidere. Denne gruppen, Borgersen-gjengen, besto av mennesker fra mange lag av befolkningen. De visste at de satte livet på spill. De stolte på sine oppdragsgivere og var prisgitt deres omtale og dom når det hele var over. De personlige kostnadene ble imidlertid store. Mange ble fengslet og torturert, flere måtte flykte til Sverige. Noen ble drept. Oluf Reed Olsen (født 8. juli 1918) ble en av Norges mest dekorerte menn etter krigen. Men medaljene hans har en bakside. Det handler om maktkamp og falske

9 påstander. I 1944 oppsto en alvorlig uenighet mellom Oluf Reed Olsen og Arne Borgersen, om spørsmål knyttet til strategi og økonomi. Sikkerheten til Borgersens menn og hans familie spilte også inn. Reed Olsen sendte en telegrafisk melding til London om at Borgersen ikke var til å stole på. Han påsto at det var fare for sabotasje og angiveri, og avskrev hele Borgersen-gjengen. Saken ble enda verre for Borgersen etter krigen, da Reed Olsens bok Contact kom ut i Her fortalte Reed Olsen i detalj om etterretningsarbeidet, til tross for at han var underlagt streng taushetsplikt, også i fredstid. Borgersen mente at boka inneholdt en rekke feil og mangler, og reagerte på grove beskyldninger som ble fremsatt mot ham selv og hans gruppe. En lang rekke frivillige hjelpere på Sørlandet ble glemt etter krigen. De ble utelatt fra krigshistorien og følte seg sveket, men kunne ikke gjøre noe. Krigen var et avsluttet kapittel; offentlig kritikk av heltene var utenkelig. Dette gikk verst ut over Arne Borgersen selv. Kampen for rettferdighet ble tung for ham. Reed Olsens påstander fra 1944 ble fullstendig trukket tilbake tolv år etter krigens slutt, men det var svært sent. Arne Borgersen og de andre hjelperne ble ofre for dårlig behandling og har ikke fått den respekt de fortjener. Denne boka er skrevet for å dokumentere sannheten.

10 DRAMATISK OPPTAKT Klokken er litt over åtte, og vi sitter samlet i en liten bungalow nede i flyplassens sørvestre hjørne, hver mann med et lite glass gammel engelsk rom i hånden. [ ] Fra flyplassen høres drønnet fra motorene på to Halifax er. Det er mekanikerne som holder på å varme opp. Inne i Intelligence Room får flybesetningene sine siste instrukser. Værmeldingen er dårlig sterk vind fra nordvest over distriktet der vi skal slippes. [ ] For tredje eller fjerde gang kikker jeg etter i magasinet på revolveren, ser etter at en kule ligger klar i løpet, kjenner etter om kommandokniven langs høyre ben er på plass, om den mindre kniven i ermet på hoppedrakten er der, om fallskjermselen sitter riktig, og om lommekniven ligger der den skal ligge. Det er Oluf Reed Olsen som her gjør seg klar for overfarten til Norge, slik det står beskrevet i hans egen bok Contact. 1 Han befinner seg på en flyplass i England denne kvelden i april 1943, og venter på å blir flydd til et utvalgt sted ved et skogsområde i Lier på Østlandet. Her skal han bli sluppet ut alene i fallskjerm og starte på sitt viktige oppdrag som hemmelig agent. Han har fått omfattende trening på forhånd, men han var uheldig i et fallskjermhopp