Metode-workshop i regi av EPD-Norge

Transkript

1 VEDLEGG 1 Metode-workshop i regi av EPD-Norge

2 1 Innledning 1.1 Formål Teknisk komité (EPD-Norge) har sett behovet for avklaring av metodiske ulikheter og bruk av grunnlagsdata i de ulike fagmiljøene i Norge. Det ble derfor besluttet å arrangere en workshop med LCA/EPD-fagmiljøene med følgende formål: a) å diskutere, avklare og dokumentere de punkter som et samlet fagmiljø enes om og b) å synliggjøre hvilke momenter som bør undersøkes/diskuteres nærmere. 1.2 Deltagere Andreas Brekke, Østfoldforskning Anke Stumper, SINTEF Byggforsk Anne Rønning, Østfoldforskning Børge Johansen, NTNU Johan Pettersen, MISA Kjersti Follvik, SINTEF Byggforsk Lars Anisdahl, Xynteo Mie Vold, Østfoldforskning Rannveig R. Landet, BNL Silje Wærp, SINTEF Byggforsk Sverre Fossdal, Fossdal SK Consulting 1.3 Gjennomføring Følgende agenda ble sendt ut i forkant: 1 Introduksjon: Hva er EPD og hva det gir av føringer for metodiske valg Hva skal vi komme fram til i dag? 2 Metodiske valg - Data og systemgrenser noen forslag til aktuelle punkter El-modeller/El-mix og opprinnelsesgarantier Generiske (Databaser) vs spesifikke data hva mener vi? Ulike datanivåer: foreground/background (eller upstream/downstream) Systemgrenser Datakvalitet og alder; konsistens Allokering Infrastruktur/ indirekte utslipp Karbonlagring i produkter

3 Karbonfangst Offset/ Scenarier LCA-rapport (bakgrunnsrapporten) hva skal inkluderes for at man skal kunne dokumenter at LCA-studien er gjennomført i hht ISO-stadardene EPD-kalkulatorer 3 Oppsummering Punktene i fet skrift ble diskutert spesielt. Både grunnlaget for workshopen, og innspillene som kom da alle ble utfordret til å komme med sine meninger om hva som skulle komme ut av den (liste gitt i vedlegg), pekte på to forhold som krever avklaring: (1) Elementer i EPDer det må være enighet om for at de skal kunne sammenlignes. Det vil i særdeleshet være knyttet til datatilfang og metodiske valg, da det må sikres at ikke forskjellige miljøer vil produsere EPDer med ulike resultater for samme produkt, gjennom at grunnlagsdata for f.eks. strømproduksjon er forskjellige eller gjennom ulike tilnærminger til systemgrensesetting. (2) Elementer i EPDer som vil kunne gi et riktigere bilde av miljøbelastningene til produktet eller tjenesten som vurderes. I særdeleshet ble det nevnt kjemikalier og geografisk spesifisitet som områder der det må diskuteres hvordan EPDer bedre kan speile virkeligheten. På tross av at begge disse hovedpunktene med underpunkter ble trukket frem som viktige å diskutere, ble de påfølgende diskusjonene knyttet nesten utelukkende til aspekter rundt datatilfang og valg av data. I særdeleshet ble det diskutert data for strømproduksjon, infrastruktur, generiske vs. spesifikke data og innhold i LCA-rapporter. Disse diskusjonene er kort beskrevet nedenfor, med de oppslag til beslutninger og videre aktiviteter som kom ut under hvert enkelt punkt. I etterkant av workshopen ble deltakerne bedt om å gi innspill og anbefalinger i forhold til utsendt referat sett i lys av følgende dokumenter: EPD-Norges retningslinjer Supporting annexes fra environdec PCR-mal ISO 14044/14025 TC350-dokumentet for PCR pren

4 2 Data for strømproduksjon Det ble diskutert hvilke prinsipper og datagrunnlag for elektrisitet som bør anvendes i EPDer. Dette er et omfattende tema som det ble enighet om måtte tas i flere etapper. Det ble derfor besluttet at stikkord fra diskusjonene fra workshopen skulle sendes ut til høring blant deltagerne. Deretter ble Østfoldforskning bedt om å utarbeide et notat vedrørende strømmix og opprinnelsesgarantier med utgangspunkt i Hanne Lerche Raadals PhD-arbeid, se vedlegg. Deltagerne fikk først tilsende stikkordene som ble diskutert i de respektive miljøer og kommentarer ble sendt tilbake til Østfoldforskning. Deretter ble det nevnte notatet sendt ut. I dette kapittelet blir først stikkord fra diskusjonene på workshopen (kap. 2.1) presentert. Deretter presenteres kommentarene fra deltakerne som kom i etterkant av workshopen (kap. 2.2). I kap 2.3 presenteres NVEs varedeklarasjon, bakgrunnen for denne og hvordan denne er forankret i EUdirektiver og hjemlet i lovverket. 2.1 Stikkord fra diskusjonen sendt ut til deltagerne Det er viktig at man ikke blander Kyotoprinsipper og fotavtrykksmodeller (les LCA) i EPDer. Kyotoprinsipper er nasjonale avtaler og er ikke egnet til å dokumentere miljøprofiler til produkter og deres verdikjeder. Det bør ligge oppdatert data på norsk/nordisk(?) el-mix som skal være tilgjengelige og helst hentet fra NVE. Det bør være mulig skille mellom opprinnelsesgarantier og resten.? Det bør foreligge en dokumentasjon av produksjonsmix internasjonalt IEA?, UCTE?, EU? Det foreligger en PCR for el og damp som legger føringer for hvordan dette skal behandles. Er det slik at TC350 også krever at infrastruktur skal med for elektrisitet; for eksempel produksjon og drift av damanlegg eller solcellepanel? Hva er inkludert i tallene vi bruker? Distribusjon, både bygging og tap? 2.2 Innspill fra fagmiljøene i etterkant av workshopen SINTEF Byggforsk: Hvorfor er ikke opprinnelsesgarantier politisk på lik linje med Kyotoprinsipper? Samsvarer det med at LCA skal være verdikjedebasert?

5 Dersom produsent av byggematerialer kjøper opprinnelsesgarantier som dekker sin produksjon oppnår man først miljøforbedring/endret adferd når det ikke er flere garantier å kjøpe, det blir etterspørsel etter mer miljøvennlig kraft. Det vil sannsynligvis ta lenger tid før den endringen kommer enn dersom vi forholder oss kun til fysiske størrelser (faktisk produksjon minus eksport pluss). Dvs at det tar lenger tid før han skifter fra elektrisitet til fornybare kilder til oppvarming for eksempel. En elmiks som kommer på en produsent som ikke har opprinnelsesgaranti vil avhenge av hvor mye av opprinnelsesgarantier som selges ut. Er det ok? Bør se på hva vi vil oppnå! Vi synes at tilnærmingen med opprinnelsesgarantier er vanskelig å forholde seg til. En norsk bedrift med uendrede produksjonsprosedyrer vil få helt forskjellige miljøbelastninger knyttet til sin produksjon dersom beregningen foretas for 2007, 2008 eller 2009 (hhv. 11, 25 og 43% grå andel). Det blir en utfordring å kommunisere en slik beregningsmetode til en bedrift. Videre er dette et insentiv til å kjøpe opprinnelsesgarantier (beholde bruk av el. i produksjon), men ikke til å satse på termisk energi der det er mulig (noe som er ønskelig i et større samfunns- og miljøperspektiv). En bør kanskje heller velge å bruke europeisk miks og si noe om hvor mye el.miks utgjør for det totale regnestykket. Dette er et komplisert spørsmål og vi mener ikke å ha fasiten. Vi er likevel i tvil om opprinnelsesgarantier er en fornuftig tilnærming all den tid de ikke avspeiler den reelle fysiske flyten. MISA: Å bruke opprinnelsesgarantier i EPD direkte, eller gjøre forandringer på nasjonal/nordisk elmiks for å ta høyde for eksport av opprinnelsesgarantert el, vil måtte bety at også alle databasetallene må gjøres om, siden de er endret ift ren produksjonsantagelse. Med andre ord, utslipp ifm produksjon av innsatsfaktorer er ikke uavhengig av eget kjøp av opprinnelsesgarantier. Det er ingen spesiell grunn til at elektrisitet skal behandles annerledes enn andre innsatsfaktorer. Om annet ikke er gitt i PCR skal en EPD bruke verdikjedespesifikke tall for innsatsfaktorer (dvs spesifikke tall) fremfor generiske tall, noe som vil bety sammensetning av solgt kraft fra leverandør. Generiske tall for elkraft kan brukes der spesifikke ikke finnes, dvs for oppstrøms leverandører som ikke behøver eller ønsker å oppgi spesifikke tall. NTNU: Jeg vil stille spørsmål om opprinnelsegarantier er en avsporing som kanskje fikk for mye oppmerksomhet under møtet vi hadde. Hvor mange vil benytte seg av at de kjøper strøm med opprinnelsegarantier i sine EPDer? Om vi skal legge til rette for bruk av opprinnelsegarantier vil det etter min mening i så fall måtte bli beskrevet i PCR.

6 Kanskje vi kan støtte oss på Envirodec sin behandling av el i supporting annex A.6.1A El-mix; min mening her er at det bør benyttes et årsgjennomsnitt fra siste tilgjengelige data for gjennomsnittlig elektrisitetsforbruk i Norge, slik som beskrevet i ligningen på toppen av siden. Vi må da komme til enighet om hvordan vi skal sette denne sammen rent LCAdatamessig og gjøre det tilgjengelig via EPD-Norge. Skal vi gjøre dette må det videre stå i PCR at vi skal benytte nyeste el-mix slik den er beskrevet på EPD-Norge sine sider og så gjøre rede for dette i EPDen. 2.3 NVE og varedeklarasjon NVE publiserer årlig den norske varedeklarasjonen se Figur 1. Figur 1 Norsk forbruksmix Kilde: NVE Bakgrunn for denne varedeklarasjonen er forklart nærmere: Fornybardirektivene: EU-landene får et mål om hvor mye fornybar energi som skal produseres i hvert land. Norges mål for produksjon av elektrisitet fra fornybar energi var 90% i løpet av 2010 i forhold til eksisterende direktiv. I forhold til det nye fornybardirektivet som ble vedtatt desember 2008, var det høsten 2009 ikke klart hvilket mål Norge ville forplikte seg til. Landene hadde frist til 30. juni 2010 med å levere nasjonale handlingsplaner for hvordan nå målene. Direktive stiller krav om at alle landene skal ha en ordning med opprinnelsesgarantier som er et bevis på hvilke kilder en gitt mengde strøm er produsert fra. Hjemmelsgrunnlaget for opprinnelsesgarantier knyttet til fornybardirektivet ble klargjort ved behandlingen av Ot.prp. nr 61 ( ) Om lov om endring i energiloven. Forskrift om opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisk energi trådte i kraft i Norge 1. januar 2008.

7 Dette direktivet og med tilhørende forskrift er igjen linket til Elmarkedsdirektivene. El-markedsdirektivene Målet med elmarkedsdirektivene er å oppnå ett felles kraftmarked i Europa med like konkurranseforhold og høy grad av forsyningssikkerhet, samtidig som en tar hensyn til miljøet og en bærekraftig utvikling. Elmarkedsdirektiv II krever blant annet at alle kraftleverandører skal informere sine sluttbrukere om opprinnelsen til leveransen av elektrisk energi i foregående år, samt CO2-utslipp forbundet med produksjon og leveranse av denne elektrisiteten. Ideen med varedeklarasjon er at kundenes preferanse skal gi elektrisitet fra fornybare energikilder en høyere verdi enn annen elektrisitet. Kunder har krav på å vite hvilken mix av energikilder elektrisiteten er produsert fra, det tilhørende CO2-utslippet og mengde radioaktivt avfall = varedeklarasjon (el-disclosure). Dette er igjen hjemlet i Forskrift ommåling og avregning 7-5: 7-5. Varedeklarasjon Kraftleverandøren skal informere sine sluttbrukere om opprinnelsen til leveranser av elektrisk energi i foregående år. Slik informasjon skal gis i salgsfremmende materiale og i forbindelse med fakturering, i form av en henvisning til internettsiden til Norges vassdrags- og energidirektorat, som ansvarlig for den nasjonale varedeklarasjonen. Kraftleverandører som ønsker en individuell varedeklarasjon innenfor Norges vassdragsog energidirektorats ordning for varedeklarasjoner, skal gjøre dette ved å legge til grunn opplysningene lagt ut på internettsiden til Norges vassdrags- og energidirektorat, samt opprinnelsesgarantier innløst i registeret til den avregningsansvarlige. CO2-utslipp knyttet til varedeklarasjonen På NVEs hjemmesider kan en lese: Forbrukarar som ikkje kjøper kraft som er opphavsgarantert vil ha ein slik forbruksmiks (gitt i Figur 1). For ein kunde som berre delvis nyttar opphavsgarantert kraft, vil resten av forbruket ha denne samansetninga. CO2-utslepp frå forbruksmiksen vil i all hovudsak vere knytt til import, kjelda merka ukjend og produksjon av varmekraft. Gjennom kraftvolumet merka ukjend tek ein omsyn til at opphavsgarantiar for ein del av krafta frå fornybare energikjelder er eksportert. For ein kunde som ikkje kjøper opphavsgarantert kraft, kan ein på grunn av eksport av opphavsgarantiar og import av kraft sjå det som at 48,5 % av forbruket svarar til ein europeisk produksjonssamansetning. CO2-utslepp knytt til dette forbruket er berekna til 400 g/kwh. (EU-25 i Kilde: Eurelectric-rapporten Environmental Statistics of the Electricity Industry (eurelectric.org).

8 Men, det er verd å merke seg at det pågår et viktig prosjekt på EU-nivå med formål å beregne ukjentdelen (se figuren) i hvert land mer eksakt enn nevnt over. NVE deltar i dette prosjektet og har data for energikildefordeling for den ukjente andelen er tilgjengelig, men den er ikke publisert. Østfoldforskning har regnet ut det samlede CO2-utslippene for denne europeiske energimixen (48,5 %) beregnet til 220 g CO2/kWh. 2.4 Forslag til konklusjon: Bruke varedeklarasjonen fra NVE. Oppfordre NVE til å publisere fullstendig varedeklarasjon for 2010 hvor også fordelingen på den ukjente andelen gjøres tilgjengelig. Vurdere om man skal anvende nordisk varedeklarasjon som er tilgjengelig i Sverige (utarbeidet i det samme EU-prosjektet som NVE deltar i).

9 3 Data for infrastruktur Bakgrunnsdata i Simapro og kanskje også Gabi, inneholder prosessdata og infrastruktur både for materialer og energibærere. Det er riktigere å beholde infrastruktur i database/generiske tall enn å gjøre disse dårligere ved å fjerne infrastruktur. I pr EN Calculation methods for environmental performance of building står det eksplisitt at infrastuktur ikke skal tas med såfremt den ikke inngår som en del av bygget. For eksempel et solcellepanel som også er en del av konstruksjonen. Det er gitt anbefalinger til Standard Norges (speilkomiteen for TC350) fra Konsensus-prosjektet at infrastruktur vedrørende energiproduksjon og distribusjon inkluderes. Konklusjon: Infrastruktur skal med og må inn i alle PCRer som ikke faller under bygninger Hvis ekskludert; begrunne hvorfor og foreta en vurdering (kvalitativ?) hvor mye infrastruktur bidrar til totalt sett 4 Generiske vs. spesifikke data Det skal i hovedregel brukes spesifikke tall. Som et minimum skal det brukes spesifikke tall der man har påvirkningsmulighet; egen produksjon og ett ledd oppstrøms og nedstrøms. Det ble enighet om å sjekke det svenske systemets formuleringer og vurdere om vi skal bruke de samme kravene. Dette bør presiseres nærmere i den enkelte PCR. Foreground Upstream processes Manufacturing processes Downstream processes Vi hadde en diskusjon om hva våre kilder for data er?

10 Simapro-brukerne bruker data fra EcoInvent, mens Gabi-brukerne bruker PE-international. Det betyr at utslippsfaktorer for det samme materialet eller drivstoff kan være forskjellig. Dette kan skyldes: Med og uten infrastruktur Tap/svinn Forskjellige kategoriseringsfaktorer (CML, IPPC forskjellig år, mm) Alder på data Geografi 5 Innhold i LCA-rapporter Det bør utarbeides en mal eller stikkordliste på hva som bør med i LCA-rapporten. Det er klarer krav i standarden ISO til innhold og også critical review av data/beregninger. Rapporten bør inneholde flere scenarier (sensitivitetsanalyse) som viser konsekvenser av ulike metodiske valg. Sensitivitetsberegninger bør gjøres på viktige innsatsfaktorer med tanke på relevante miljøbelastninger. Valg av disse kan gjøres kvalitativt, men må også redegjøres for i LCA-rapporten. 6 Annet Det burde være mulig å oppdatere og presisere de norske retningslinjer slik at vi har dokumentert de metodiske krav som til en hver tid er gjeldende. Det ble ikke sagt noe om hvordan og hvem som bør oppdatere dette. Datasett og metodiske krav bør finnes på EPD-Norges hjemmeside. PCRene skal vise til dette. Deltagerne ønsker at denne typen diskusjonsarena etableres permanent. Viktig at fagmiljøene treffes og får anledning til å diskutere og samordner metodikk det være seg LCA eller EPD.

11 Vedlegg 6.1 Hva er EPD og hva det gir av føringer for metodiske valg: Livsløpsbasert informasjon Produkt Objektivt, basert på LCA Tredjeparts verifisert (gitt kvalitet i forhold til andre) Mange input Generisk og spesifikke data FE for relative miljøbelastninger Format variere fra land til land I hht ISO14025 Nyttig produkt for kunder som etterspør miljøinfo Kjente miljøbelastningskategorier Standardisert oppsett for miljøinformasjon Ideelt sett sammenlignbar Lagd for sammenlignes PCR kan def nokså fritt Ikke enig i at EPD er et forbedringsverktøy Bare for profesjonelle mulig å endre? Beskrevet i en LCA-rapport Bør være en prosess for Internasjonalt, objektivt og troverdig Skal ikke kunne bløffe seg til miljøvennlighet Forbedringsverktøy for utførende bedrift Ikke overensstemmelse metodisk internasjonal Gjelder både bruk av EPD for Ikke bare nasjonal Forbedringstvang gjr etterspørsel av helhetlig info Ved å bruke spesifikke data kan man bruke EPD i utviklingsprosesser Ikke spesifikt geografisk (utvikle Geoinformasjonssystem (GIS)) Ikke hele livsløpet (ofte) Objektivt under visse forutsetninger Tungt dokument (som f.eks teknisk datablader avfeier videre diskusjoner) Forståelig FE, men ofte uforståelig miljøinfo Markedsfører at man har en EPD Dokumentet, mer enn informasjonen, som fronter miljøvennlighet Informasjonsbank brukes ikke (av andre spesielt for miljøer som jobber med miljø) Hva en EPD er, avhenger av hvem som er bruker. Deler brukerne inn i følgende grupper: 1. Innkjøpere 2. For bedrifter hente ut miljøbelastninger 3. Infobank for mennesker som er i Miljø-miljøet 4. For myndigheter Forskjellig syn i gruppen om hvorvidt EPD skal være/er informasjon til forbedringsprosesser internt i bedriften eller være markedsføringsdokument alene.

12 6.2 Hva skal vi komme fram til i dag? Få EPDer mer sammenlignbare El-mix CO2-vektingsfaktorer Enhetlige scenarier Enhetlig allokeringsregler Håndtering av kjemikalier HMS-vurdering bør inn PCR-standard (norsk og gj.tc350) Sette ord på det diffuse og uklare Forståelse av livsløp og spesifikke indirekte påvirk Se hvilke punkter som må utdypes til dokumentasjon (ref.retningslinjer) Hva gjør vi forskjellig? Hvorfor gjør vi det forskjellig? Hva skal vi gjøre for å få det likt? Hva er de kritiske metodiske valg vi bør komme enes om Avklare hva som er spesifikke vs generiske data Forstå forskjell oppstrøms/nedstrøms Avklare hva som må inn EPDen vs LCA-rapport Er det mulig å finne områder/aktiviteter/utslippsparametre det bør finnes spesifikke tall Bygg som eksempel? Kildedata og bruk av kildedata Hva slags informasjon til hvem (hvilket dokument) Har vi gode nok kildedata og har vi nok? Hvor går grensen praktisk vs pragmatisk faglig tilnærming? Hva er våre kilder hvor starter vi hvis vi har spørsmål både data og retningslinjer