Miljøstyring Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev august 2010

Transkript

1 Miljøstyring Produkters klimaspor Kvantifisering og kommunikasjon Nyhetsbrev august 2010 Erfaringer med internasjonal standardisering på klima- og miljøområdet André Bautz, Lars Thortveit, Erik Svanes og Christofer Skaar deltar alle i standardiseringsarbeid knyttet til miljø og klima. Det siste møtet i ISO/TC 207 Miljøstyring, som også innbefatter klimarelevant standardisering, ble holdt i León, Mexico i midten av juli. I forkant av møtet ble de fire utfordret til å si litt om sine erfaringer med arbeidet så langt, og hvilke forventninger de hadde til det kommende møtet. I det neste nyhetsbrevet vil det bli tatt med en sak om hvorvidt de norske ekspertene fikk gjennomslag for norske synspunkter på møtet. Erik Svanes, Knut Jonassen (sekretær for miljøkomiteen), Lars Thortveit, André Bautz og Christofer Skaar deltok alle på de siste møte i miljøkomiteen i Mexico. Du har deltatt på møte(r) i den internasjonale standardiseringskomiteen tidligere. Hvilke erfaringer har du gjort deg? Lars Thortveit fra EMS Konsult AS deltok på sitt første internasjonale møte i Tokyo i februar. Dette handlet om standarden ISO Klimaspor for produkter. Side 1 av 5

2 - Min erfaring er at ISO har tatt med seg ufattelig mye bra kompetanse fra hele verden. Ofte er det formen på møtet, heller enn kompetansen, som står i veien for de beste resultatene. Det er ikke så veldig stimulerende for en fagperson å sitte i plenum med 180 andre fagfolk og diskutere bitte små formuleringer, selv om det skjer i demokratiets navn. Vi arbeidet langt mer effektivt da vi delte oss i mindre grupper, sier Torstveit. - Mitt første internasjonale møte var både spennende og lærerikt. Det var lett å komme i kontakt med de andre delegatene og diskutere fag. Til tross for at en lang rekke land, organisasjoner og bedrifter var representert, gikk arbeidet overraskende greit på en rekke tunge, faglige saker, som elektrisitet og karboninnhold i jord. Det var derimot overraskende for meg at så mye tid og energi ble brukt til å diskutere i mine øyne relativt bagatellmessige ting, som ordvalg og formuleringer, sier Erik Svanes som er forsker ved Østfoldforskning AS. Erik Svanes André Bautz, som er daglig leder i EMS Konsult AS, har deltatt på flere internasjonale standardiseringsmøter og har skaffet seg ulik erfaring fra disse møtene. - Mitt første møte, som var i Washington DC, dreide seg om revidering av ISO en standard som omhandler kvantifisering av miljøprestasjonen til bedrifter. Erfaringen derfra er bl.a. at det er vanskelig å bringe større endringer på banen. Dette fordi de som opprinnelig laget standarden (rimeligvis) har et stort eierskap til standardene med tilhørende motstand mot endring av innholdet. André Bautz - Neste møte, årsmøtet i Kairo i fjor sommer, var en svært nyttig og lærerik opplevelse. Enkelte møter her var store i form av antall deltakere. Da er det vanskeligere å nå fram med sine synspunkter og det stiller også store krav til møteledelse. - En hyggelig erfaring er at det i et travelt møteprogram er organisert en del sammenkomster og utflukter som lar seg innpasse inn uten at det går på bekostning av det faglige. - Min beste opplevelse hittil er deltakelsen i utarbeidelsen av en ny standard/veiledning, ISO/TS Kvantitativ miljøinformasjon. Dette arbeidet foregår i en mindre arbeidsgruppe som er svært bra sammensatt med samlet kompetanse som gjør at vi utfyller hverandre. Det ble utrettet mye bra arbeid i løpet av få dager i Berlin, hvor dette møtet ble holdt. I en mindre arbeidsgruppe som dette er det lettere å bidra og se resultatet av eget bidrag, sier André Bautz. Side 2 av 5

3 Hadde Norge faglige innspill som ble tatt opp på møtet/møtene? Ble det gjennomslag for Norges synspunkter? Forut for siste møte om produkters klimaspor hadde Norge en lang rekke saker som ble tatt opp deriblant PCR-spørsmålet, håndtering av elektrisitet, substitusjon ved systemekspansjon og karbonlagring i produkter. - Vi fikk i stor grad gjennomslag for disse for synspunktene, bl.a. ved å delta i to små arbeidsgrupper, sier Erik Svanes. - Vi hadde synspunkter både på hvordan en bør tallfeste et klimaspor, og på hvordan dette tallet formidles til bedrifter og forbrukere i etterkant. I en forsamling med deltakere fra 70 andre land, står Norge sjeldent alene om en faglig posisjon. Vi samlet oss i størst mulig grad med andre medlemsland om de synspunktene vi hadde. Hvorvidt vi fikk gjennomslag kommer an på hva man legger i gjennomslag. Ettersom man arbeider etter konsensusprinsippet, skal det veldig mye til å få 100 % uttelling for det man mener. Men etter Tokyo-møtet er det ingen tvil om at en stor majoritet av medlemslandene var enige i de norske synspunktene, og sånn sett har vi fått bedre gjennomslag enn det er mulig å håpe på, sier Lars Thortveit. André Bautz sier at arbeidet med SC4-standardene stort sett bestått av at én ekspert fra Norge har deltatt og uten at standardene har vært underlagt mye forarbeid i den norske speilkomiteen. Til tross for dette så har Norges bidrag i arbeidet med ISO spesielt gitt tydelige resultater og bidratt til et praktisk anvendbart og lett forståelig dokument. Du skal om få dager delta på ditt første internasjonale møte i miljøkomiteen i Mexico hvor du blant annet skal arbeide med produkters klimaspor. Hvilke forventninger har du til møtet? I forkant av sitt første internasjonale standardiseringsmøte i miljøkomiteen hadde Christofer Skaar fra NTNU litt blandede forventninger. - Først og fremst forventet jeg at det skal bli interessante faglige debatter som bringer arbeidet fremover. Dernest frykter jeg at det kan være en utfordring å unngå avsporing på grunn av unødvendig detaljfokus og interessekonflikter. I forkant hadde Skaar deltatt på nasjonale møter hos Standard Norge, gått igjennom grunnlagsdokumentene til møtet og diskutert med kolleger hva de største utfordringene er på kort og lang sikt. Christofer Skar Side 3 av 5

4 Hva er viktig for Norge på dette møtet? Skaar er opptatt av at det er viktig at norsk eksportindustri kan bruke sin miljødokumentasjon også i utlandet. Da må det være krav om internasjonale produktkategoriregler (PCR) for miljødeklarasjoner, vannspor og klimaspor. Videre bør vannspor ta hensyn til om hvorvidt det er knappe vannressurser som forbrukes eller ikke. - Det viktigste for Norge, knyttet til produkters klimaspor, er at det blir krevd at mer spesifiserte regler, såkalte produktkategoriregler (PCRer) må på plass før klimaspor kan beregnes for et produkt. Det er videre viktig at vugge-til grav -prinsippet defineres bedre slik at det er helt på det rene hva som omfattes av et produktsystem og hva som tilhører neste og foregående produktsystem. Det vil være problematisk for norsk eksportnæring hvis alle belastninger og miljøgevinster helt fram til produktet er forbrukt, skal inkluderes, sier Erik Svanes. - Møtet i Mexico dekker samtlige satsningsområder innenfor miljøstyring i ISO. Norge har sannsynligvis behov innenfor alle områdene, og med en delegasjon på 7 stk. har vi anledning til å dekke en god del, svarer Lars Thortveit. - ISO har ikke akkurat fått enorm dekningsgrad i Norge etter 16 år. Med 750 sertifikater har vi dekket under 10 % av Norges virksomheter med over 50 ansatte. Denne virkeligheten, som går igjen i flere industriland, har ofte blitt møtt med overraskende lite nytenkning både i det akademiske fagmiljøet og i sentrale virksomheter som ISO. Noen ganger kan det virke som om ekspertene føler at det er næringslivet det er noe galt med, ikke produktet. Lars Thortveit - Etter å ha lest dokumentasjonen fra en undergruppe i ISO som jobber med Fremtidens utfordringer, leser jeg ganske mye bekymring mellom linjene. Det kommer hele tiden initiativer til nye systemer i og utenfor ISO. Noen av initiativene er bransjespesifikke, slik som Miljøfyrtårn i Norge og BREEAM for bygningsbransjen på internasjonalt nivå. Det kommer også stadige forslag til standarder som skal løse spesifikke utfordringer, f. eks. vannforbruk, energistyring eller klimaspor. Norge er et land med stor eksportindustri og med et stort potensial for miljøeffektivisering i våre verdikjeder og i vår daglige drift. Vi trenger verktøy som møter behovene til vårt næringsliv, og vi må presse ISO i retning av reelle virksomhetsbehov istedenfor å la utviklingen styres av dem som roper høyest, fortsetter Thortveit. I følge Bautz er arbeidet med ISO Klimaspor for produkter viktigst, men innenfor SC4, der han arbeider, er nok ISO Kvantitative miljødata viktigst. Hva ønsker du at dere skal oppnå? - Jeg ønsker at det i ISO14000-serien blir samsvar mellom standardene for CO 2, vann og miljødeklarasjoner og at det skal være et krav om produktkategoriregler Side 4 av 5

5 (PCR) slik at resultatene kan være sammenlignbare. Helst burde det bare være én standard for produktinformasjon basert på livsløpsanalyser, men dette tror jeg ikke er mulig å få til på kort sikt, svarer Christofer Skaar. Svanes håper at møtet skal resultere i krav om PCR for alle formål. Han ønsker også at systemgrenser defineres. - Miljøbelastning og miljøgevinster ved avfallsbehandling bør ikke inngå i systemet. Det må heller ikke være obligatorisk å ta med siste del av livsløpet, særlig postretail (etter salg til forbruker) for alle produkter. For mange kortlivede produkter, f. eks. mat, er det problematisk å ta med dette, sier Svanes. Han ønsker at kapitlet om elektrisitet må bli klarere. - Det må være helt klart at marginalbetraktninger ikke er tillatt i utarbeidelse av klimaspor. Det må avklares hvilket nett man skal gå ut fra når miljøbelastningen beregnes. Unntak for fornybare energikilder må defineres bedre. Det er her snakk om opprinnelsesgarantier. De norske erfaringene med, og forskning på, systemet med opprinnelsesgarantier bør det tas hensyn til, ifølge Svanes. Thortveit håper på aktiv norsk deltakelse i videreutviklingsarbeidet i SC1 slik at vi får styrt utviklingen i riktig retning. - Dernest er vel den største norske utfordringen å formidle utviklingen i ISO til norske beslutningstakere og næringslivsforum, og få dem med på å fastsette våre posisjoner i forkant av neste ISO-møte, svarer han. Bautz ønsker at de innenfor SC4 skal komme i havn med en CD (Committee draft) på ISO14033 og at de får til et dokument som er lett både å forstå og å anvende. Hvorfor har du valgt å delta i dette arbeidet? Erik Svanes har engasjert seg i dette arbeidet fordi det passer med arbeidet i forskningsprosjektet KLIMAT, hvor hensikten er å utarbeide beregningsmetode for matprodukter. - LCA-metodikken er sentral i alt arbeid vi gjør på Østfoldforskning og metodikken blir brukt i stadig større grad. Det er viktig å hindre at denne metodikken ikke misbrukes og får et dårlig rykte. Dette kan bli konsekvensen hvis en standard av for lav kvalitet vedtas. I tillegg framhever han også at å delta gir en mulighet for å gjøre en viktig innsats for et bedre miljø. - Deltakelsen i ISO-arbeidet gir mulighet for å være med å styre utviklingen av nye standarder som kan ha en betydning for norske bedrifter, samt at man holder seg oppdatert på utviklingen på området og kan ligge i forkant kompetansemessig. Arbeidet gir også et bra kontaktnett og tilgang på ekspertise som kan være nyttig i mitt arbeid som konsulent, svarer André Bautz. Både Lars Thortveit og Christofer Skaar deltar fordi dette er spennende faglig, og fordi det, som Thortveit sier, er så mye å ta tak i. Side 5 av 5