IBUP vedtatt av BUT, endelig versjon IBUP

Transkript

1 IBUP vedtatt av BUT, endelig versjon IBUP Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP)

2 OM LNU SINE STYRINGSDOKUMENT EIN HEILSKAPLEG BARNE- OG UNGDOMSPOLITIKK RETTEN TIL VERN Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen Barn og unge i krig og konflikt Menneskehandel Migrasjon og mobilitet Barn på flukt og mindreårige asylsøkjarar Rett til privatliv Ytringsfridom og retten til å søkje informasjon RETTEN TIL LIV OG UTVIKLING Fattigdom Utdanning og uformell læring Arbeid Helse Klima og miljø RETTEN TIL MEDVERKING Demokrati Rolla til demokratiske organisasjonar Dei sameinte nasjonane (FN) Økonomiske rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonar EU og Europarådet VEDLEGG TIL INTERNASJONALT BARNE- OG UNGDOMSPOLITISK PROGRAM (IBUP) FOR LNU ) Utval av sentrale rettar frå FNs konvensjon om barnerettane som IBUP bygger på: Retten til vern: Retten til liv og utvikling: Retten til medvirkning: ) FNs tusenårsmål: ) Internasjonale forum der LNU er representert per 2012:

3 Om LNU sine styringsdokument Prinsipprogrammet og føremålsparagrafen til LNU slår fast at LNU skal jobbe for gode vilkår for frivillig organisasjonsarbeid og for ein samla barne- og ungdomspolitikk. LNU har tre overordna styringsprogram. Langtidsprogrammet slår fast at LNU skal vere ein interesseorganisasjon, eit forvaltingsorgan og ein kompetansebank for medlemsorganisasjonane. Barne- og ungdomspolitisk program formulerer det politiske grunnlaget for det nasjonale arbeidet til LNU. Ved sida av langtidsplanen og det barne- og ungdomspolitiske programmet, vert Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program vedteke kvart tredje år. Det internasjonale barne- og ungdomspolitiske programmet er det overordna styringsdokumentet for det internasjonale politiske arbeidet til LNU. Det nasjonale og internasjonale arbeidet i LNU er tufta på FN-fråsegna om menneskerettane, på FNs Barnekonvensjon og på prinsippet om ikkje-diskriminering. I artikkel 2 i både Menneskerettsfråsegna og Barnekonvensjonen går det fram at barn og unge har rett til deltaking og medverking, uavhengig av etnisitet, kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, økonomisk og sosial bakgrunn eller religion og livssyn. LNU tek avstand frå alle former for negativ diskriminering av barn og unge. Ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk må ha som mål at barn og unge skal kunne delta i samfunnet som likeverdige. Det internasjonale arbeidet til LNU skal difor fremje prinsippet om ikkje-diskriminering, og bidra til å styrkje rettane til barn og unge internasjonalt. LNU vil streke under at Menneskerettsfråsegna og Barnekonvensjonen slår fast eit minimum av rettar som må oppfyllast. Sjølv om Barnekonvensjonen berre gjeld fram til ein fyller 18 år, vil alle unge nyte godt av at land oppfyller det dei har forplikta seg til gjennom konvensjonen. Menneskerettsfråsegna gjeld for alle menneske uavhengig av kor gamle dei er, og LNU jobbar både nasjonalt og internasjonalt for at menneskerettane til barn og unge ikkje skal verte krenkte. 1. Ein heilskapleg barne- og ungdomspolitikk Gjennom ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk vil LNU støtte og fremje ulike former for arbeid og samarbeid internasjonalt. Mangfald i arbeidsformene er ei stor styrke. I perioden vil LNU jobbe for at norske styresmakter skal utarbeide ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk. Internasjonalt vil LNU jobbe gjennom partnarsamarbeid, berekraftige demokrati- og utviklingsprosjekt, auka påverknad i internasjonale paraplyorganisasjonar og aktiv deltaking frå norsk ungdom på nordisk, europeisk og FN-nivå. Norske styresmakter manglar ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk, og det manglar også ei koordinering av barne- og ungdomspolitikk i internasjonale forum og institusjonar. Mange tiltak og verkemiddel er retta mot barn og unge, men det er få klare mål og visjonar for barn og unge i dag. Det er naudsynt å følgje opp politiske lovnader og sørgje for deltaking frå barn og unge i desse prosessane. Det er òg behov for meir koordinering av tiltak og program. 1 Ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk inneber å sjå barn og unge som ressursar, og som aktørar og som tek avgjerder. For å skape ein slik politikk etterlyser LNU ein meir samanhengande og målbar innsats for ungdom. Mangelen på ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk er særleg synleg i utviklingspolitikken. Her må politikkområde som handel, bistand, klima, konflikt og økonomisk politikk bli sett i samanheng. Desse strukturelle utfordringane kan berre bli løyste gjennom å involvere barn og unge som aktørar. 1 Sjå vedlegg for liste over relevante program og tiltak

4 LNU meiner at ein heilskapleg barne- og ungdomspolitikk må ta utgangspunkt i prinsippa i Barnekonvensjonen om retten til vern, retten til liv og utvikling og retten til medverking. Arbeidet til LNU konsenterer seg om å sørgje for at dei rettane som alt finst i Barnekonvensjonen vert innfridde, og om å styrkje dei mekanismane som gjer at dette skjer. Dette gjeld særleg artiklane 12 (retten til å verte høyrd) og 15 (retten til å organisere seg) i Barnekonvensjonen, som er med på å gje barn rom til å vere relevante aktørar i samfunnsutviklinga. For å skape ein slik barne- og ungdomspolitikk, arbeider LNU først og fremst for å påverke norske styresmakter til å ta standpunkt som respekterer og fremjar Barnekonvensjonen i internasjonale forum. Dei politiske krava og ønska til LNU vil òg verte retta mot internasjonale forum, og mot enkeltmedlemer i dei ulike foruma der LNU er representert. 2 Vidare meier LNU at ein heilskapleg internasjonal barne- og ungdomspolitikk må leggje vekt på å anerkjenne og leggje til rette for barn og unge som endringsaktørar, særleg gjennom demokratiske og frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar. LNU meiner at synet på makt og levekår hos unge ikkje skal vere avhengig av tilfeldige lokale tilhøve. Gjennom det internasjonale arbeidet sitt står barne- og ungdomsorganisasjonane i ei særstilling. Dei har fritidstilbod, dei er skular i demokrati, og dei medverkar til gode levekår. Organisasjonar kan bidra til å styrkje sivilsamfunnet i land der dette står svakt, og bidra til gjensidig utvikling av kulturforståing og identitet. LNU vil difor jobbe for å sikre finansieringa av det internasjonale arbeidet til barne- og ungdomsorganisasjonane. 2. Retten til vern FNs barnekonvensjon gjev barn rett til vern mot vald, overgrep og utnytting. Barn og unge treng eit særleg vern, både mot direkte overgrep og vald, og mot uønskt press frå samfunnet rundt seg. Barn og unge er særleg utsette i krig, konflikt og ved naturkatastrofar, eller når dei representerer ein minoritet. LNU jobbar for at retten til vern skal bli oppfyld, og set særleg fokus på sårbare grupper blant barn og unge. Mål: Barn og unge må bli verna mot vald, overgrep og utnytting i alle delar av kvardagen. Privatlivet og fridomen til barn og unge må bli særleg verna. LNU har vald å jobbe særleg med desse temaa under retten til vern : 2.1 Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen At rettane i Barnekonvensjonen vert oppfylde er grunnleggjande for å skape ei verd som er trygg og rettferdig for barn og unge. Barnekonvensjonen og dei tre tilleggsprotokollane skal sikre at land som har ratifisert konvensjonen, gjev barn og ungdom dei rettane dei har krav på etter dei 42 artiklane. FN vedtok i 2011 ein tilleggsprotokoll som gjev individuell klagerett knytt til Barnekonvensjonen og FNs barnekomité. Noreg har under heile prosessen hatt ei passiv rolle, og vore skeptisk til å sjølv ratifisere protokollen. LNU meiner at dette er uakseptabelt, og vil jobbe for at Noreg ratifiserer og går føre som eit godt døme. Samstundes meiner LNU at det er ein veikskap at protokollen ikkje omfattar kollektiv klagerett. Det må òg verte innført ein kollektiv klagerett ved brot på Barnekonvensjonen. 2 Sjå vedlegg for liste over dei internasjonale foruma der LNU er representert

5 LNU krev at Norske styresmakter ratifiserer tilleggsprotokollen som gjev individuell klagerett knytt til Barnekonvensjonen og FNs barnekomité. Norske styresmakter arbeider for at det vert innført ein kollektiv klagerett knytt til Barnekonvensjonen og FNs barnekomité. 2.2 Barn og unge i krig og konflikt Barn og ungdom er uskuldige offer for krig og valdelege konfliktar mange stader i verda. Barn og ungdom skal alltid vernast mot direkte og indirekte følgjer av krigføring. Barn bør ikkje under noko omstende ta del i krigføring. Samstundes er det mange barn som allereie har vore med i eller framleis er med i væpna styrker. Difor er det viktig med tiltak for å reintegrere tidlegare barnesoldatar i samfunnet. Valdtekt vert nytta som våpen i fleire av dei væpna konfliktane i verda. Dette rammar spesielt kvinner og jenter. At kvinner tek del i fredsprosessar, både som informantar og gjennom å ta avgjerder i fredsforhandlingar, er avgjerande for kvaliteten på freden. Regjeringa har laga ein eigen handlingsplan for oppfølging av fråsegn 1325 frå Tryggingsrådet i FN, om kvinner, fred og tryggleik. Denne må følgjast opp. På lik line med kvinner, kan barn og unge spele ei viktig rolle i fredsbygging, konflikthandtering og i humanitært vanskelege situasjoar. LNU meiner det er avgjerande at barn og unge vert involverte i freds- og tryggingsprosessar, gjennom meiningsfyld deltaking i avgjerdsprosessar og i å gjennomføre tiltak. I krig og konflikt forsvinn ofte etablerte utdanningstilbod for barn og unge. Utdanning og skular er viktige verkemiddel for å tryggje barn frå overgrep i krig. Skular bør vere fredssoner. Utdanning for barn og unge må bli rekna som eit satsingsområde innanfor humanitær bistand, og anerkjennast som eit viktig verktøy for å skape fred og utvikling. Spreiing av handvåpen representerer ei stor utfordring for retten barn og unge har til vern. Noreg må ta sin del av ansvaret for å avgrense tilgang til handvåpen og ammunisjon, og ha ein open og fullstendig gjennomgang av regelverket for norsk våpeneksport med sikte på strengare kontroll, også av komponentar produsert i Noreg. LNU krev at Noreg jobbar for at alle statar ratifiserer tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen om involvering av barn i væpna konflikt (OPAC), for at at alle statar i si nasjonale lovgjeving set aldersgrensa for rekruttering til væpna styrkar til minst 18 år, og for at alle statar kriminaliserer rekruttering og involvering av barn under 18 år i krig. Norske styresmakter krev sluttbrukarfråsegn for både handvåpen og ammunisjon, og for delar av større våpen som Noreg produserer. Noreg må jobbe for ein sterk og effektiv Arms Trade Treaty. Norske styresmakter anerkjenner barn og unge som aktørar i fredsbygging og konflikthandtering, og stør ei FN-fråsegn retta mot barn og unge på line fråsegn 1325 frå Tryggingsrådet. 2.3 Menneskehandel Fattigdom er ein fundamental årsak til at menneske i utviklingsland, særleg barn og unge, vert offer for menneskehandel. Dette gjeld særleg menneske i transittland og i postkonfliktområde. Arbeidsløyse, låge lønningar, diskriminering, organisert kriminalitet, vald og sosiale strukturar er faktorar som medverkar til at sårbare grupper vert tvinga ut i menneskehandel. Noreg må jobbe mot menneskehandel regionalt og globalt

6 LNU krev at : Noreg må halde fram ed å følgje opp Palermoprotokollen for å førebyggje, nedkjempe og straffe menneskehandel. Noreg må halde fram med å følgje opp temaet i internasjonale forum og i bilaterale møte med land der dette er relevant. 2.4 Migrasjon og mobilitet Nye migrasjonsmønster endrar Noreg, Europa og verda elles. Dette får konsekvensar for korleis barnerettane blir oppfylte. Somme migrantar flyttar for godt, andre mellombels for å jobbe eller studere. Årsaker til migrasjon kan vere arbeidsinnvandring, familiesamanføring, flukt, politisk asyl og ei rekkje andre. LNU ser migrasjon og mobilitet i eit menneskerettsperspektiv, og meiner at ein må leggje vekt på integrering, ikkje kontroll. For å sikre integrering må alle ein fjerne alle dobbeltstandardar. Menneskerettane til migranter og barna deira må bli sikra på lik line med menneskerettane til dei som er statsborgarar i opphaldslandet. LNU krev at : Noreg ratifiserer den 12. tilleggsprotokollen til Den europeiske menneskerettsfråsegna (om diskrimineringsvern), og arbeide for at dei andre medlemslanda i Europarådet gjer det same. Dublin II-forordninga og Schengen-avtalen blir gått gjennom for å sikre menneskerettane til migrantar. 2.5 Barn på flukt og mindreårige asylsøkjarar Barn og ungdom utgjer ein stor del av dei som lever i flyktningleirar i verda. I 2011 rapporterte FNs Høgkommissær for flyktningar om 43,7 millionar menneske på flukt, anten i eller utanfor eige land. 3 Halvparten av desse er barn. Det er viktig med fokus på integrering av unge som er offer for væpna konflikt. Det er viktig med vern og integrering av unge som er offer for væpna konflikt, og at dette temaet får merksemd både i landa som gjev asyl og i opphavslandet. Barn og ungdom skal ha rett til utdanning, arbeid og inkludering i samfunnet, uavhengig av oppholdsstatus. Som ein følgje av artikkel 2 i Barnekonvensjonen, som stadfester ikkje-diskrimineringsprinsippet, må einslege mindreårige asylsøkjarar få dei same rettane og den same oppfølginga som foreldrelause barn i det landet der dei søkjer asyl. Prinsippa i FNs flyktningkonvensjon vert implementerte i nasjonal lovgjeving og praksis, og at situasjonen for barn og unge blir lagd særleg vekt på. Einslege mindreårige asylsøkjarar skal ha dei same rettane til vern, utdanning og medisinsk handsaming som foreldrelause barn i mottakarlandet. Noreg må jobbe for at det europeiske lovverket blir styrkt og for ein asylpraksis i tråd med menneskerettane og intensjonen i flyktningkonvensjonen. I dette arbeidet må ein ta høgd for at det kjem fleire asylsøkjarar til Sør-Europa enn til land lenger nord, og ein må sikre like minstestandardar i handsaminga av asylsøkjarar. 2.6 Retten til privatliv Barn har ein sjølvstendig rett til å ha privatliv, og skal vernast mot åtak på ære og omdøme. Desse rettane er sentrale for at barn skal kunne utvikle eigenidentitet, integritet og sjølvforståing

7 Elektronisk kommunikasjon har styrkt dei høva barn og unge har til å uttrykkje seg og finne informasjon. Samstundes skaper det nye utfordringar. Digital kommunikasjon er lett å overvake, og barn og unge er i ein særleg sårbar situasjon. Skule, foreldre og andre kan enkelt sikre seg oversikt og kontroll over den digitale kommunikasjonen til barna. Barn og unge har på lik line med vaksne rett til å verne om privatlivet sitt, også digitalt. Denne retten er heimla i Barnekonvensjonen, den europeiske menneskerettsfråsegna og EU sitt personverndirektiv (95/46 EF) Alle barn og unge skal vernast mot inngrep i privatlivet som er vilkårlege eller ikkje er naudsynte. Internasjonale regelverk og nasjonal implementering av regelverka må følgje teknologiutviklinga. Barn vert sikra høve til å klage inn krenkingar av privatlivet, gjennom den nye tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen. Norske styresmakter arbeider internasjonalt for at barn og unge vert sikra den naudsynte opplæringa i trygg nettbruk, slik at dei vert i stand til å verne seg sjølve mot overgrep. 2.7 Ytringsfridom og retten til å søkje informasjon Ytringfridom og retten til å søkje informasjon er hjørnesteinar i alle demokrati, og naudsynte for at barn og unge skal kunne utvikle seg seg til sjølvstendige borgarar. Desse rettane er heimla i artikkel 19 i Menneskerettsfråsegna, og i artikkel 10 i Den europeiske menneskerettsfråsegna. Desse rettane inneber at alle, inkludert barn og unge, bør ha fri tilgang til informasjon gjennom bibiliotek, massemedium og Internett, og at alle skal kunne uttrykkje seg fritt, utan frykt for straffeåtgjerder. Norske styresmakter fremjar almenn tilgang til Internett, som ei naturleg vidareføring av retten til å få opplysningar utan offentlege inngrep og utan omsyn til landegrenser. Norske styresmakter jobbar aktivt for at alle barn og unge fritt skal kunne kommunisere med kvarandre, og utfalde seg gjennom alle medium og informasjonskanalar. 3. Retten til liv og utvikling Menneskerettsfråsegna slår fast at alle har rett til ein levestandard som er tilstrekkeleg. Dette omfattar mat, klede, bustad, helsevern og naudsynte sosiale ytingar. I artikkel 27 i Barnekonvensjonen står det at barn og unge har rett til ein levestandard som er tilstrekkeleg for den fysiske, psykiske, andelege, moralske og sosiale utviklinga til barnet. Mål: Barn og unge må sikrast god levestandard og gode høve til å ta vare på eiga helse og til å ta kontroll over eige liv. Barn og unge må sikrast høve til å få utdanning, fritid med meining, deltaking i kulturlivet og ei framtid der miljøøydeleggingar og klimaendringar ikkje reduserer levestandarden eller moglegheitene deira. 3.1 Fattigdom Fattigdom er eit strukturelt problem. 85 prosent av ungdommane i verda lever i utviklingsland, og globalt lever over 200 millionar ungdom i fattigdom. Sivilt samfunn i Sør er i stor grad ungt. Trenden med aukande urbanisering i sør fører med seg nye utviklingspolitiske utfordringar. Mangelen på grunnleggjande rettar som

8 husly, mat og vern vert flytta frå landsbygda og inn i byane. I tillegg er sysselsetjing av ungdom i byane ei utfordring. Ungdom må vere premissleverandørar for den utviklingspolitikken som vert ført, på både globalt, regionalt og nasjonalt nivå. Organisert ungdomskultur er ei viktig drivkraft for å skape utvikling. Sjølv om Nord berre har 20 prosent av folkesetnaden på jorda, kontrollerer land i Nord nær 80 prosent av ressursane i verda. Dei største utfordringane i verda i dag er overnasjonale, og dei må arbeidast med på eit internasjonalt nivå. Høvet barn og unge har for å påverke prossessar i institusjonar som Verdas Handelsorganisasjon (WTO), FN og Verdsbanken må bli lagt vekt på. I tillegg må utviklingspolitikken i Noreg vere open for innspel frå barne- og ungdomsorganisasjonar i Sør og i Nord. Dersom utviklinga held fram som i dag, er det mange land som ikkje vil nå tusenårsmåla frå FN. Noreg må følgje opp det vi har forplikta oss til, og særleg sørgje for at forpliktingane Noreg tok på seg på FNs barnetoppmøte vert følgde opp i praksis. I Tusenårsmåla til FN er det slege fast at ei rettferdig utvikling krev ei heilskapleg tilnærming. Noreg må utvikle ein samstemt og heilskapleg politikk, der kamp mot fattigdom blir ein del av politikken på område som som handel, økonomi, klima og utdanning, på same måte som på det utviklingspolitiske området. Norskfinansiert bistand til langsiktig utvikling, statleg og gjennom frivillige organisasjonar, vert underlagt eit krav om å styrkje organisert ungdomskultur i land i Sør for å sikre den nasjonale og internasjonale deltakinga og medverkingen for unge i utviklingspolitikken. Noreg følgjer opp pliktene våre knytta til Tusenårsmåla til FN, og medvite arbeider inn eit sterkare ungdomsperspektiv. Noreg må ta initiativ til debatt om ein ny utviklingsagenda etter perioden for tusenårsmåla (etter 2015). Nye mål må vere baserte på rettar, sikre rettferdig fordeling og bli utforma i samråd med barn og unge. Statane må ha juridisk ansvar for å oppfylle måla. Norske styresmakter sørgjer for ei reell oppfølging av dei forpliktingane Noreg tok på seg på FN sitt barnetoppmøte. 3.2 Utdanning og uformell læring Utdanning, både formell og uformell, er essensielt for å gje barn og unge moglegheiter og kunnskap til å påverke og medverke i eigen kvardag. Utdanning har stor nytteverdi for samfunnet og er essensielt for utvikling. Difor bør ikkje utdanning handsamast som ei marknadsvare. Utdanning må baserast på akademisk fridom, ikkje-diskriminering og aktiv deltaking, tilpassa lokale forhold. Utdanning for alle fører også til meir likestilling. Barne- og ungdomsorganisasjonar er møteplassar som gjev forståing av demokrati og avgjerdsprosessar gjennom uformell læring. Organisasjonane gjev også unge menneske sjølvtillit og kunnskap om korleis dei kan handtere og påvirke sin eigen kvardag. Organisasjonane kan spele ei nøkkelrolle i utviklinga av eit sterkt sivilsamfunn. Når dei stiller styresmakter til ansvar for å overhalde menneskerettane og samfunnsansvaret sitt, er organisasjonane også viktige aktørar for å sikre demokratiutvikling og rettferdig fordeling

9 Noreg arbeider aktivt i UNESCO for at utdanning både på lågare og høgare nivå skal ha god kvalitet, for å gje barn høve til innverknad på læreplanar og skulekvardag, og for at læring skal gå føre seg i trygge og lett tilgjengelege omgjevnader. 4 Noreg arbeider i UNESCO for at utdanning og læring skal verte eit aktivt, men avpolitisert verktøy for stabilitet og humanitær hjelp, både i sivil krisehandtering, postkonflikt-handtering og likestilt samfunnsutvikling. Noreg arbeider i UNESCO for at peer-to-peer -utdanning og læring mellom ungdomsorganisasjonar vert eit viktig element i internasjonalt samarbeid. Noreg arbeider for at utdanning skal være reelt tilgjengeleg for alle, og at satsninga på tusenårsmålet om utdanning for alle held fram. Noreg må vere høgrøsyta i kampen for akademisk fridom, og ein forkjempar for studentanes rett til å ytre og organsisere seg fritt, på og utanfor campus. Noreg anerkjenner gratisprinsippet som ein grunnstein i utdanningssystemet, og dermed arbeider aktivt for at utdanning ikkje blir behandla som ei handelsvare. 3.3 Arbeid Barn og unge er særs utsette i ein arbeidsmarknad kjenneteikna av uformelle arbeidsforhold og utnytting. For somme kan arbeidslivet føre til utnytting og undertrykking, og arbeidet kan medføre både fysiske og psykiske skader. Barn har etter Barnekonvensjonen rett til særleg vern mot arbeid som kan vere til skade. 5 I dag tek over 200 millionar barn del i arbeid som kan vere skadeleg for utviklinga eller den fysiske og psykiske helsa deira. 6 I dei tilfella der deltaking i arbeidlivet kan gå ut over rettane barn har etter Barnekonvensjonen, må barn under 18 sikrast retten til å ikkje arbeide. Samstundes er det slik at deltaking i arbeidslivet for mange er ei viktig inntektskjelde for familiar og lokalsamfunn. Barn og ungdom skal ha moglegheit til å arbeide, men må vernast mot skader i arbeidslivet og sikrast rett til fullført skulegang. Arbeid skal ikkje stå i vegen for barn og ungdoms utvikling, og dei må sikrast gode lønns- og arbeidsvilkår. Den globale finanskrisa har ført til ei arbeidskrise i mange land. Barn og ungdom er òg spesielt utsette i ein arbeidsmarknad som er prega av stadig større grad av utnytting og uformelle arbeidspraksisar, som til dømes manglande eller ulovlege kontraktar og ustabile arbeidsforhold og lønsutbetalingar. I mange delar av verda er barn og unge billig og lett tilgjengeleg arbeidskraft, og ein pressa arbeidsmarknad i ei økonomisk krise opnar for at det vert lettare å utnytte barn og unge. I mange land utviklar det seg no ei generasjonskløft mellom eldre og yngre generasjonar i arbeidsmarknaden. Stor arbeidsløyse gjer at unge menneske ikkje får kome til på arbeidsmarknaden, og dette gjer at dei unge er særleg i fare for å få eit liv i fattigdom. Det er ikkje akseptabelt at ein heil generasjon skal stå i fare for å verte fattigare enn tidlegare generasjonar på grunn av mangel på arbeid. Sysselsetjingspolitikken må difor utformast på ein måte som tek særleg omsyn til unge menneske. Norske styresmakter jobbar for eit internasjonalt bindande regelverk for samfunnsansvaret til bedrifter. Regelverket må leggje til grunn kjernekonvensjonane til ILO om barn og unge sine rettar i arbeidsmarknaden. Som ein del av dette må barn og ungdom sikrast eit særleg vern mot utnytting i arbeidslivet, inkludert vern mot uformelle arbeidspraksisar som er med på å gjere løns- og arbeidsvilkåra verre. ILO anerkjenner alle barnearbeidarar som er organiserte, og går vekk frå handelsboikott som verkemiddel for å nedkjempe barnearbeid. 4 UNESCO Global Monitoring Report: The Hidden Crisis: Armed conflict and education. 5 FN-definisjonen av skadeleg barnearbeid er arbeid utført av barn under 14 år som går utover skulegang, og er fysisk og psykisk skadeleg. 6 ILO

10 Større ansvarleggjering av multinasjonale selskap som nyttar seg av barnearbeid, direkte eller gjennom underleverandørar, gjennom internasjonale regelverk og oppfølging av desse. Noreg må fokusere politisk og økonomisk innsats for å få barn ut av arbeid og over på utdanning. Barn og unge må sikrast ein introduksjon til arbeidslivet. Styresmakter tek ansvar for å skape ein sysselsettingspolitikk som sørgjer for arbeidsplassar med trygge framtidsutsikter til unge menneske. Norske styresmakter arbeider internasjonelt for ein sysselsettingspolitikk som opnar for entrepenørskap mellom unge, og legg vekt på utvikling av grøne arbeidsplassar. 3.4 Helse God helse er ein føresetnad for å sikre utvikling og gode oppveksvilkår for barn og unge verda over. Likevel opplever mange at grunnleggjande tilgang på helsetenester er fråverande. Det samme gjeld tilgang på vatn, verdige sanitærtilhøve og andre grunnleggjande ressursar som er naudsynte for å leve. Mange unge har heller ikkje nok kunnskap til å ta vare på helsa si på ein god måte. Sosioøkonomisk bakgrunn kan hindre oppfølging av helsepersonell. I tillegg står mange sårbare grupper, til dømes unge med funksjonsnedsetjingar, unge med psykiske helseproblem eller seksuelle minoritetar, framfor fleire utfordringar knytt til få oppfylt dei grunnleggjande helserettane sine. Barn og unge har sjølve rett til å styre sin eigen kropp og helse. Alle barn har rett til ikkje å verte utsette for seksuelle overgrep. Kjønslemlesting trugar helsa og seksualiteten til jenter. 40 prosent av dei som vert smitta av hiv, er unge menneske. Alle har rett til likeverdig behandling. Hiv er eit virus, ikkje ei kriminell handling. Trass i dette har Noreg og ei rekkje andre land lover som kriminaliserer hivpositive. FN sitt organ for å kamp mot hiv og aids, UNAIDS, har slege fast at lovene ikkje har førebyggjande effekt, men fører til auka stigmatisering og til at færre unge vågar å teste seg. Seksuelle og reproduktive rettar må styrkast for å vinne kampen mot hiv. Vold, overgrep og kriminalisering av LHBT-personar 7 fører til at disse mange steder i verden har monaleg lågare livskvalitet enn andre grupper. Ofte møter dei dessutan diskriminering og usynleggjering i helsevesenet. Det er derfor ekstra viktig å sikre LHBT-personar likeverdig tilgang på helsetenester og informasjon. I fattige land er tilgangen på helsepersonell særs kritisk. I mai 2010 vedtok Verdas Helseorganisasjon, WHO, ein etisk kodeks for korleis medlemslanda kan dekkje behovet for helsepersonell. Kodeksen skal hindre rike land i å utnytte sårbare ressursar i helsesektoren i land i Sør, men det er frivillig å slutte opp om han. Kodeksen er i beste fall eit usikkert verkemiddel i den globale kampen mot hiv, aids og andre sjukdomar. Livsstilssjukdomar blant barn og unge er eit aukande problem. Rusmiddel trugar helsa til barn og unge i heile verda. Aldersgrensa for alle tillatne rusmiddel bør vere minst 18 år. Reklame, særleg retta mot barn og unge, for rusmiddel og andre helseskadelege produkt bør ikkje tillatast. Reell tilgang til helsetenester og livsnaudsynlege ressursar sikrast for alle, uavhengig av økonomisk eller sosial bakgrunn og situasjon. Handel med grunnleggjande offentlege tenester som vatn og helsehjelp må difor verte forbode. Noreg arbeider for eit sterkt ungdomsfokus på seksuelle og reproduktive rettar, som ein del av å nå tusenårsmålet om utdanning for alle. Noreg følgjer UNAIDS sine tilrådingar om avkriminalisering av hiv-positive, og arbeider for ei ny verdsfråsegn som medverkar til å avvikle nasjonalt lovverk som kriminaliserer hiv-positive. 7 LHBT er ei avstytting nytta som samleomgrep for lesbiske, homofile, bifile og transpersonar

11 Noreg styrkjer finansieringa av arbeidet mot hiv og aids gjennom Det globale fondet mot aids, og legg spesiell vekt på støtte til arbeid i sivilsamfunnet. Noreg må halde oppe presset i WTO for å sikre ein meir rettferdig TRIPS-avtale, som sikrar at menneskerettane går føre patentreglar. TRIPS-avtala må ikkje stå i vegen for at verdssamfunnet kan garantere medisiner til alle menneske uavhengig av sosioøkonomisk bakgrunn. Noreg ratifiserer FN-konvensjonen (med tilleggsprotokoll) om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne, og oppmodar andre statar til å gjere det same. Noreg forbyd aktiv rekruttering av helsepersonell frå fattige land i Sør, og arbeider for å auke kapasiteten desse landa har til å utdanne og halde på helsepersonell. Norske styresmakter arbeider mot forsøkfrå EU på å gjere tobakk- og alkoholreklame tillate i Noreg. 3.5 Klima og miljø Alle barn og unge har rett til å vekse opp i eit reint miljø og eit trygt klima. Tal frå klimapanelet til FN viser at ei auke i temperaturen på to grader frå førindustrielt nivå, kan føre til katastrofale og irreversible klimaendringar. For å oppfylle rettane knytte til reint miljø og trygt klima, er det naudsynt med ei drastisk omlegging av kursen i klimapolitikken. Samtidig er det heilt essensielt å bevare verdas naturmangfald. I dag går det føre seg ei storstilt utrydding av verdas dyre- og planteartar. Vi må bruke verdas naturressursar på ein måte som ikkje reduserar mangfaldet for framtidas barn og unge. Dagens klimapolitikk påverkar framtida til barn og unge, og barn og unge bør difor verte inkluderte og lytta til i dei internasjonale klimaforhandlingane. Satsing på ung leiarskap er avgjerande i kampen mot klimaendringane. Dei fattige landa vert hardast råka av klimaendringane, medan rike land i størst grad har stått for utsleppa. Mange land i sør opplever alt no konsekvensane av klimaendringene og den globale oppvarminga. Klimaendringane råkar i størst grad land som alt er mest utsette for flaum, tørke, sjukdom og hungersnaud. Klimaendringane forsterkar såleis fattigdomsproblematikken for land i Sør. Det er heilt avgjerande at rike land hjelper til med klimatilpassing for land i Sør. Noreg arbeider i FN for ein juridisk bindande, rettferdig klimaavtale som oppfyller togradersmålet. Avtala må inkludere både utsleppskutt, finansiering av klimatilpassing i Sør og anerkjenning av prinsippet om felles, men differensiert ansvar. Noreg set omsynet til barn, ungdom og framtidige generasjonar først når klima- og miljøspørsmål skal vegast opp mot andre omsyn. Norske styresmakter set i verk artikkel 6 i Klimakonvensjonen (om barn og unge si deltaking i nasjonale og internasjonale avgjerdsprosessar), og fremjar han i samarbeidet med andre land. Norske styresmakter gjev støtte til ungdomsleidde prosjekt og tiltak innan miljø og klima. Barn og unge vert involverte og høyrde i arbeidet med miljøretta utviklingsprosjekt. Norske styresmakter sørgjer for at unge menneske frå land i Sør kan få finansiell støtte og ein reell posisjon for å påverke i klima- og miljøspørsmål lokalt og internasjonalt. Noreg integrerer deltaking frå barn og unge i arbeidet med klima og berekraftig utvikling, på same måte som ein sikrar kvinne- og likestillingsperspektivet. Menneske som flyktar over landegrenser på grunn av naturkatastrofar, må gjennom nasjonalt eller internasjonalt lovverk få vern. Noreg må vere eit føregangsland gjennom å setje klimamål som svarar til utsleppskutt på 40 prosent i høve til 1990-nivå innan

12 Norske styresmakter monaleg aukar investeringane i klimaretta forsking og utdanning, som ein del av bidraget til å redusere og førebyggje klimaendringar. Norske midlar til det internasjonale klimaarbeidet kjem på toppen av bistandsbudsjettet. Noreg aktivt arbeider for å styrkje konvensjonen om biologisk mangfald. Det må vere dei rike landa som tek hovudkostnadane knytt til å sikre verdas naturmangfald. 4. Retten til medverking Menneskerettsfråsegna gjev alle rett til meinings- og ytringsfridom. Artikkel 12 i Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til å seie det dei meiner, og til å verte høyrde. 8 Barn og unge er ekspertar på eigne liv, og ein skal ta omsyn til innspela deira. Barn og unge bør ikkje spørjast til råds berre for syns skuld, men systematisk verte inkluderte i arbeidet med utviklingspolitiske spørsmål. LNU jobbar difor for at norske barn og unge skal ha reelt høve til medverking i utanriks-, utviklings- og internasjonal politikk. Barn og unge som demokratiske representantar for si demografiske gruppe må verte styrka internasjonalt. Dette krev både at norske styresmakter og internasjonale institusjonar anerkjenner ungdom som relevante aktørar, og dermed gjev tilgang til informasjon og systematisk deltaking i avgjerdsprosessar. Det er behov for finansiell støtte til barne- og ungdomsorganisasjonar som arbeider internasjonalt og som har kontakt og samarbeid med organisasjonar i land i Sør. Eit avgjerande utgangspunkt for å skape endring og jamne ut skilnadene, er å skape berekraftige og solide sivilsamfunn der barn og unge er aktive premissleverandørar. Barn og unge sine røyster frå Nord og Sør må verte høyrt i utviklingsdebatten både heime og internasjonalt. Det politiske handlingsromet til barn og unge må verte teke vare på både av barn og unge sjølve, av styresmaktene og av andre som tek avgjerder. Mål: Barn og unge skal ha reelt høve til medverking, både gjennom demokratiske kanalar og i eigen kvardag. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar skal vere gode arenaer for meningsfyld medverking, og arenaer for læring om demokrati og samfunn. Gjennom norske utviklingsprosjekt og norsk samarbeid med MUL-landa skal Noreg leggje vekt på støtte til ungdomsstyrte, demokratiske sivilsamfunnsaktørar som positive og viktige aktørar og bidragsytarar. Norske styresmakter sørgjer for at barn og unge vert inkluderte som aktørar og som målgruppe i humanitær og sosial utvikling, gjennom systematisk å inkludere barn og unge i avgjerds- og utredningsprosessar. Barn og unge skal ha innverknad på vedtak som vert fatta av internasjonale strukturar og institusjonar i saker som gjeld barn og unge og utviklinga deira. Barn og ungdom får delta og medverke i planlegging og gjennomføring av utviklingsarbeid, og høve til å sikre si eiga framtid. Noreg gjev støtte til FN sitt arbeid med ungdomsdeltaking, og finansiell støtte til barne- og ungdomsorganisasjonar i Sør, slik at dei kan ta del i internasjonale forum. 8 Sjå vedlegga for ei oversikt over fleire artikler i Barnekonvensjonen som er knytte til retten til medvirkning

13 4.1 Demokrati Demokratiske og frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar er viktige for å utvikle og halde oppe levande demokrati. Gjennom mobilisering, haldningsskapande arbeid og kapasitetsbyggjande aktivitetar som leiartrening og organisasjonsutvikling er barne- og ungdomsorganisasjonane med på å utvikle berekraftige sivilsamfunn. Eit demokrati kan ikkje fungere utan eit mangfald av meiningar, og det er difor sentralt at retten til fredeleg opposisjon vert verna. Dei politiske partia, og særleg ungdomspartia, har ei viktig rolle for å skape eit fullverdig representativt demokrati. I mange land vert den fredelege opposisjonen freista undergraven gjennom å setje aktiviteten deira i samanheng med terror- og geriljagrupper. Dette svekkjer høvet til å løyse konfliktar og gjer det særs vanskelig for ungdom å drive opposisjonell verksemd. Fleire land har alt senka røysterettsalderen til 16 år. I juni 2011 vedtok parlamentarikarforsamlinga i Europarådet ei tilråding om at alle medlemsland bør vurdere å senke røysterettsalderen til 16 år. Røysterett for 16-åringar både i Noreg og Europa vil gje høgare valdeltaking, og styrkje unges rett til medverking. LNU vil i samarbeid med det europeiske ungdomsforumet (YFJ) for å arbeide for lægre røysterettsalder i Noreg og i andre europeiske land. Noreg prioriterer å stø demokratiske og medlemsbaserte ungdomsorganisasjonar også internasjonalt, og anerkjenner dei som nøkkelaktørar for styrkt utviklinga av eit aktivt og berekraftig sivilsamfunn. Noreg arbeider for at barn og unges rett til medverking og organisasjonsfridom er særleg omtalt i bilaterale avtalar om sivilsamfunnsstøtte, og at Noreg øyremerkjer middel til ungdomsdeltaking, til dømes i samarbeid med landa som mottek EØS-middel. Noreg held fram arbeidet i Europarådet for å senke røysteretten til 16 år Rolla til demokratiske organisasjonar Gjennom det internasjonale arbeidet sitt kan barne- og ungdomsorganisasjonar spele ei viktig rolle på fleire område. Organisasjonane kan vere ein læringsarena gjennom demokratiskolering og eit mangfald av frivillig arbeid. Ein kan sjølv vere med på å forme si eiga fritid, og ein vert vand med at avgjerder vert fatta gjennom vedtak. Dette bidraget til eit sterkt sivilsamfunn. Barn og unge må sikrast reell medverking i sine eigne organisasjonar. Ved å ha ein demokratisk struktur internt har organisasjonar òg større legitimitet til å innta ein vaktbikkje-funksjon andsynes styresmaktene i eige land. På den måten kan demokratiske organisasjonar ta ei nøkkelrolle som politisk påverkingskraft på sine felt. Barne- og ungdomsorganisasjonane bør bidra til auka tverrkulturell og global forståing, vere på arenaar der barn og unge får høve til å fremje sin eigen identitet og kultur og sjå dette med nye augo. Barne- og ungdomsorganisasjonane skal spele ei viktig rolle som trygge og opne arenaar utan nokor form for diskriminering. Dette gjer at dei til dømes kan delta i å byggje opp att samfunn etter krig og konflikt, og ha ei sentral rolle i freds- og forsoningsprosessar. LNU meiner at: Alle organisasjonar har ansvar for utviklinga av demokratiske og trygge organisasjonskulturar der representativitet og medverking frå alle medlemmene vert sikra. Ein viktig del av det internasjonale arbeidet til organisasjonane er å auke interkulturell forståing. Norske styresmakter skal prioritere støtte til samarbeid med demokratiske organisasjonar i andre land. 4.2 Dei sameinte nasjonane (FN) LNU meiner det trengst ei meir heilskapleg FN-satsing på ungdom. Ustabil finansiering av LNUs ungdomsdelegatar til ulike FN-forum og mangel på reell deltaking hindrar reell medverking i FN-arbeidet

14 Det for betre høve til reell innverknad for delegatane, ved at dei tidleg vert involverte i politiske prosessar og får delta på relevante formøte, òg i utlandet. LNU krev: Eit samarbeid med norske styresmakter som sikrar ei fullfinansiert og stabil finansieringsordning av ungdomsdelegatar til relevante FN-forum, og ei utviding til nye relevante forum som til dømes FN sin kommisjon for sosial utvikling og FN sin kommisjon for berekraftig utvikling. Ei føreseieleg og fast finansieringsordning av ein ungdomsdelegat frå Noreg til klimaforhandlingane (COP), finansiert av Miljøverndepartementet. At ungdomsdelegatar vert fullverdige medlemer av delegasjonane sine med eit klart mandat utarbeidde i fellesskap med LNU. Delegatane må ha tilgang og høve til å gje innspel undervegs i forhandlingane. Delegatane må verte involverte tidleg i politiske prosessar, for å få høve til reell innverknad i forhandlingane. Dette må mellom anna sikrast gjennom å finansiere deltaking på relevante formøte, òg i utlandet. Ei betre finansieringsordning som gjer det mogleg med lengre opphald på FNs generalforsamling, og styrkte administrative ressursar som muleggjer endå betre og tettare oppfølging frå LNU si side. At Noreg går inn for utarbeidelse av retningsliner for et FN-ledet fond for ungdomsdelegater fra Sør, og går inn for å finansiere internasjonale ungdomsnettverk som vil byggje kompetanse og nettverk med sikte på betre høve til reell deltaking også for ungdom frå Sør i internasjonale avgjerdsprosessar. At Noreg aktivt fremjar at det er svært viktig å sende ungdomsdelegatar til FN og andre internasjonale forum. 4.3 Økonomiske rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonar Norske barne- og ungdomsorganisasjonar har ein lang tradisjon for internasjonalt engasjement, og mange organisasjonar er i dag medlemer av nordiske, europeiske eller globale paraplyorganisasjoner. LNU fryktar at finanskrisa særleg kan råke dei økonomiske finansieringsordningane til barne- og ungdomsorganisasjonane. Kutt i dei økonomiske rammene til barne- og ungdomsorganisasjonar, nasjonalt og internasjonalt, vil svekkje rettane til barn og unge og sjansen dei har til å påverke og delta i samfunnet. LNU vil difor arbeide for at dei økonomiske rammene til barne- og ungdomsorganisasjonar og arbeidet deira internasjonalt vert styrkte. Ein viktig del av dette arbeidet er vekt på forenkling og avbyråkratisering. LNU ønskjer at alle støtteordningar skal vere tilgjengelege for både små og store organisasjonar EU og Europarådet Europarådet er ei av dei viktigaste finansieringskjeldene for europeiske barne- og ungdomsorganisasjonar. LNU vil støtte arbeid for å sikre Europarådets grunn- og prosjektfinansieringsordningar. EU sitt Aktiv Ungdom-program er ei sentral støttekjelde for europeiske barne- og ungdomsorganisasjonar. Noreg deltek i Aktiv Ungdom-programmet som fullverdig partnar, og mange av medlemsorganisasjonane i LNU mottek viktig finansiering til prosjekt både nasjonalt og internasjonalt gjennom dette programmet. LNU meiner at ei implementering av Aktiv Ungdom-programmet i Erasmus for All ikkje må føre til meir byråkratisering, eller gjere programmet mindre tilgjengeleg for barne- og ungdomsorganisasjonane. Internasjonale støtteordningar for barne- og ungdomsorganisasjonar skal vere meir tilgjengelege og ubyråkratiske. Norske styresmakter arbeider aktivt for at Europarådet skal reversere reduksjonen i støtte til ungdomsorganisasjonar og ungdomdirektoratet

15 Vedlegg til Internasjonalt barne- og ungdomspolitisk program (IBUP) for LNU ) Utval av sentrale rettar i FNs Barnekonvensjon, som IBUP byggjer på: 9 Retten til vern: Artikkel 19 Retten til vern mot misbruk: Staten skal verne barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, vanstell eller utnytting frå foreldre og andre omsorgspersonar. Artikkel 22 Flyktningbarn Barn som søkjer flyktningstatus eller som vert sett på som flyktningar, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organ hjelpe eit barn som er åleine til å verte sameina att med foreldra sine. Artikkel 32 Barnearbeid Barnet har rett til å verte verna mot økonomisk utnytting i arbeid og mot å utføre arbeid som kan svekkje høve til utdanning eller utvikling. Artikkel 34 Seksuell utnytting Barnet har rett til vern mot alle former for seksuell utnytting og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten setje i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt. Artikkel 35: Bortføring, prostitusjon og sal Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller sal av barn til eit kvart føremål og i ei kvar form. Artikkel 36: Anna utnytting Staten har plikt til å verne barnet mot alle former for utnytting som er skadeleg for barnet si velferd. Artikkel 38: Barn i krig 10 Staten skal setje i verk tiltak for å hindre at barn som ikkje er fylt 15 år, tek direkte del i krigføring. Retten til liv og utvikling: Artikkel 6 Retten til liv: Staten pliktar så langt som mogleg å sørgje for at barn overlever og veks opp Sjå elles Valgfri protokoll til konvensjonen om barnets rettigheter om barn i væpnet konflikt, 25. mai

16 Artikkel 24 Helse Barnet har rett til å få den best moglege medisinske behandling og hjelp til å kome seg etter sjukdom. Staten skal arbeide for å redusere spebarnsdød og barnedød, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helseomsorg til mødrer etter fødselen, kjempe mot sjukdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også arbeide for å avskaffe helsefarlege tradisjonar, samarbeide med andre land og særleg ta omsyn til utviklingslanda sine behov. Artikkel 27 Levestandard Barnet har rett til ein levestandard som er tilstrekkeleg på alle område. Foreldra, eller andre som har ansvaret for barnet, har det grunnleggjande ansvaret for å sikre dei livsvilkåra som er nødvendige for utviklinga til barnet. Staten pliktar å gje stønad til dei føresette. Artikkel 28 Utdaning Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjere grunnskuleutdanninga gratis og obligatorisk, og gjere ulike former for vidaregåande utdanning tilgjengeleg for alle barn, og setje i verk tiltak for å redusere talet på dei som ikkje fullfører skulegangen. Disiplin i skulen skal verte utøvd på ein måte som kan sameinast med menneskeverdet til barnet. Staten skal også fremje internasjonalt samarbeid om utdanning, og særleg ta omsyn til utviklingslanda sine behov. Retten til medverking: Artikkel 12 Å seie meininga si Barnet har rett til å seie meininga si i alt som kjem det ved, og barnet sine meiningar skal det leggjast vekt på Artikkel 13 Få og gi informasjon Barnet har rett ytringsfridom, til å søkje, ta imot og spreie informasjon og idear av alle slag og på alle måtar. Artikkel 14 Tanke-, samvits- og religionsfridom Barnet har rett til tanke-, samvits- og religionsfridom. Staten skal respektere rettane og pliktene til foreldra til å opplyse barnet om rettane sine i slike spørsmål. Artikkel 15 Organisasjonsfridom Barnet har rett til organisasjonsfridom og rett til å vere med i samkommer. Artikkel 17 Massemedia Staten skal sikre barn tilgang til informasjon frå eit mangfald av nasjonale og internasjonale kjelder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggjarar til å spreie informasjon som skapar forståing, kunnskap, sosiale dugleikar og velvære, til å lage eige barnestoff, også for barn som høyrer til ei minoritetsgruppe eller eit urfolk. Staten skal verne barna mot skadeleg informasjon

17 2) FNs tusenårsmål Utrydde ekstrem fattigdom og svolt! - Halvere talet på den delen av verdas befolkning som lever på under ein dollar dagen, innan I same periode halvere talet på den delen av verdas befolkning som svelt. 2. Sikre grunnskuleutdanning for alle barn! - Sikre full grunnskuleutdanning for alle barn, både gutar og jenter, innan Fremme likestilling og styrke kvinner si stilling -!Sikre likestilling mellom kjønna, og gj kvinner større moglegheiter. Fjerne forskjellane mellom kor mange gutar og jenter i grunnskule og vidaregåande skule, helst innan 2005 og på alle skuletrinn innan Redusere barnedødelegheit -!Redusere dødsprosenten for barn under fem år med to tredelar mellom 1990 og Betre helsa til gravide og fødande kvinner -!Redusere dødsprosenten for gravide og fødande kvinner med tre firedelar mellom 1990 og Kjempe mot hiv/aids, malaria og andre sjukdommar! - Stanse og reversere spreiinga av hiv/aids, malaria og andre sjukdommar innan Sikre ei miljømessig bærekraftig utvikling -!Halvere talet på menneske utan tilgang til sikkert drikkevatn innan Få ei monaleg betring i levekåra for minst 100 millionar menneske som lever i slumområde, innan Utvikle eit globalt partnarskap for utvikling! - Utvikle et opent, regelbasert og ikkje-diskriminerande handels- og finanssystem som tar vare på behova til dei minst utvikla landa. 3) Internasjonale forum der LNU er representert per 2012 FNs generalforsamling (UNGA) UNESCO UN-HABITAT UNAIDS Klimaforhandlingane (COP) Rio +20 United Nations Conference on Sustainable Development Ungdommens Nordiske Råd NORBUK (Nordisk barne- og ungdomskomité) YFJ (European Youth Forum/ Det europeiske ungdomsforum) CDJE Styringsgruppa til Point 7 i Det Globale Fondet for hiv/aids, tuberkulose og malaria Nordic Baltic Cooperation (NBC)