Nyhetsbrev. Inga Marte Thorkildsen til Barnet og Rusen - konferansen. Innhold

Transkript

1 Nr: 2 / 2015 Nyhetsbrev Innhold Inga Marte til Barnet og Rusen konferansen side 1 Hva påvirker ungdoms alkoholbruk? side 2 Ungdata - nyttig for kommunene i regionen side 3 Recovery - ikke en modell - men levd liv side 4 Samarbeid om et narkotikafritt uteliv side 5 Fra bekymring til handling i Bø side 6 Bokanmeldelse side 7 Inga Marte Thorkildsen til Barnet og Rusen - konferansen Hun er tidligere barne- og familieminister i Norge og hun har markert seg som en engasjert talsperson i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Denne våren er hun aktuell med boken: «Du ser det ikke før du tror det. Et kampskrift for barns rettigheter». Hun holder åpningsforedraget på årets Barnet og Rusen konferanse. Den foregår i Sandefjord i dagene september. Inga Marte Thorkildsen vil i sitt foredrag snakke om det hun mener er en norsk tabukultur, og hvordan det hindrer oss i å se barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Hun er opptatt av mer åpenhet, mer kunnskap og mer mot- og oppfordrer til at alle som har med barn å gjøre snakker med barna om det som er vanskelig. Utvikle også gode rutiner på arbeidsplassene slik at det er noen å drøfte «den vonde magefølelsen» med, sier Torkildsen. Kompetansesenter rus - region sør arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Hun tar også til orde for barnevernøvelser! På hver eneste helsestasjon, barnehage, fødeavdeling, skole, barnevernskontor og legekontor er det dyktige fagpersoner som kan sørge for at barna ikke blir glemt eller bagatellisert bort. Det bør være jevnlige øvelser som sikrer at alle vet hva de skal gjøre den dagen de blir bekymret for et barn. Vi må øve oss på å bli gode, øve på å bli modige, skriver Thorkildsen. Redaksjon: Kommunikasjonsrådgiver Hilde E. Holm hilde.evensen.holm@borgestadklinikken.no Informasjonssjef Jørn Klem jorn.klem@borgestadklinikken.no Hør henne på Barnet og Rusen konferansen! Hun er en av mange dyktige og engasjerte foredragsholdere i år. Les mer om konferansen, les om innlederne og meld deg på nå før sommeren: Tlf: Side 1

2 Forhold til foreldre, skolen og venner påvirker ungdoms alkoholbruk Hvilke faktorer er det som påvirker ungdoms alkoholbruk? Det har samfunnsviterne Geir Møller og Asle Bentsen fra KoRus Sør sett nærmere på. Data fra Ungdata-undersøkelser blant ungdomskoleelever og ungdom i videregående skole i 47 kommuner i vår region er analysert. I en større artikkel i publikasjonen Rusfag, gir det to nærmere rede for hva de har funnet i sine analyser. Her går det blant annet fram at foreldrerelasjoner, foreldrenes egen alkoholbruk og hvilke regler som gjelder i hjemmet rundt bruk av alkohol har betydning for om ungdommene drikker seg beruset. Jo dårligere forhold ungdommene har til foreldrene, jo større er sjansen for at de har drukket seg fulle. Og dersom ungdommene får lov hjemme til å drikke alkohol påvirker det også sannsynligheten for at de har ruset seg på alkohol. Sannsynligheten for at ungdommene drikker seg beruset øker dersom en av foreldrene har et høyt forbruk av alkohol. Regler hjemme for bruk av alkohol og foreldrenes eget forbruk av alkohol er faktorer som påvirker ungdommens forbruk uavhengig av alder, heter det i artikkelen. Møller og Bentsen har videre analysert dataene for å undersøke hvordan skolen og forhold rundt trivsel og læring påvirker faktorer rundt ungdoms alkoholbruk. De finner at jo mer skoleproblemer, desto større er sannsynligheten for at ungdommen har rust seg på alkohol. Videre viser analysene at jo mer tid elevene bruker på lekser og jo bedre karakterer de har, desto mindre sannsynlighet er det for at ungdommene har drukket seg beruset. I artikkelen i Rusfag heter det videre at resultatene tyder på at relasjonen mellom elev og skole er viktig for å forstå tidlig rusbruk. Det er rimelig å tolke resultatene dit at det er manglende tilknytning til skolen som læringsarena som særlig påvirker dette, ikke hvordan elevene opplever skolen som en sosial arena. Vennerelasjoner og ungdommens fritidssysler påvirker også alkoholbruken. For å sette det på spissen, skriver Møller og Bentsen, så kan analysene tyde på at ensomhet beskytter mot å drikke seg beruset i ung alder. Alkoholbruk er en sosial aktivitet og ungdom drikker sjelden alene. Men samtidig har ensomhet selvsagt andre negative og uheldige konsekvenser for den unge, heter det i artikkelen. Artikkelen er en av 10 fagartikler i den siste utgivelsen av Rusfag, som er en felles publikasjon fra de syv regionale kompetansesentrene på rusfeltet. Les hele artikkelen på vår nettside: Eller be om å få Rusfag gratis tilsendt to ganger pr år: korus@borgestadklinikken.no Les Rusfag nr 1/2015: Tlf: Side 2

3 Ungdata - nyttig for kommunene i regionen Kommunene bruker data fra Ungdata til evaluering av tiltak og igangsetting av nye tilbud og tiltak rettet mot ungdom. Det er data om ungdoms helse og trivsel, etterfulgt av tema «venner, foreldre og nærmiljø» samt «tobakk og rus» som blir vurdert som det viktigste. Dette kommer fram i en undersøkelse forskningsinstituttet NOVA har gjort blant kommuner i regionen som har gjennomført Ungdataundersøkelser i % av kommunene sier Ungdata har bidratt til mer samarbeid på tvers av sektorer. Det er opprettet tverrfaglige arbeidsgrupper, arrangert fagdager og samlinger. I arbeidet etter undersøkelsen deltar ofte skole, sosialtjenester, helsetjenesten, kulturetat og SLT for å følge opp. Ungdom selv er til en viss grad medvirkende i gjennomføring av Ungdata. Først og fremst dreier det seg om konferanser, refleksjonsverksteder og dialogmøter. Elevråd og ungdomsråd har også vært en del involvert. Noe over halvparten av de spurte kommunene svarer at Ungdata har ført til konkrete nye ungdomssatsinger. Eksempler på tiltak er styrking av helsesøsterressurs i barneskolen, kurs i depresjonsmestring, mer fokus på skolefravær, fokus på mobbing og psykisk helse, mestringsgrupper for jenter og et styrket psykologtilbud. Kommunene i Telemark har nylig fått resultater fra vårens Ungdata undersøkelser. Til høsten kommer en fylkesrapport, «Ung i Telemark», som KoRus Sør utarbeider sammen med Telemark Fylkekommune og Høgskolen i Telemark. En tilsvarende rapport vil også komme i Agder. Les mer om ungdata på : Viktig konferanse i Telemark Program og påmelding kommer Ungdommens stemmer Oktober Sett av datoen nå for årets viktigste konferanse! Ung i Telemark 2015, 21. og 22. oktober, Kragerø Resort Presentasjon av resultatene fra levekårs undersøkelsen Ung i Telemark 2015 Søkelys på ungdommens situasjon. Utfordringer? Mulige løsninger? Spennende foredrag, kulturelle innslag fra ungdommer, teaterfore stilling Telemark Ungdomsråd Tlf: Side 3

4 Recovery- ikke en modell, men levd liv Det er økende interesse for erfaringer og forskning om «recovery». Vi samlet 150 interesserte fagfolk til kursdag med forsker Marit Borg og flere erfaringsbaserte innlegg. En recoverybasert tilnærming forutsetter : Å tro på det folk sier om sine liv- ikke at du som hjelper definerer deres historie Å ha en genuin interesse for folks liv - og ikke fokusere på det unormale og på avvik Å anerkjenne folks erfaringer Å se betydningen av folks hverdag Dette var blant det Marit Borg snakket om på kursdagen i Grimstad 4.mai. Borg er ergoterapeut og professor i psykisk helsearbeid. Hun har drevet med praksisnær forskning om recovery og med brukerinvolvert forskning. Hun forklarer «recovery» som kunnskap gjennom levde erfaringer. Recovery er folks erfaringer med hva som virker for deres helse og livsutfordringer. Hun viste til internasjonal forskning på feltet og siterte blant annet Laurie Curtis: «Recovery er en prosess hvor det handler om å ta tilbake det som er tapt» For mange handler det ikke nødvendigvis å bli kvitt symptomer, men å ha et liv, sa Borg. Dette ble også understreket i innlegget fra erfaringskonsulent og medforsker Lillian Sofie Eng. Hun delte sine tøffe livserfaringer som skadet hennes psykiske og fysiske helse. - For meg er recovery ikke å bli frisk, men å utvikle selvet. Det har vært med på å gjenopprette en positiv identitet og gitt håp og tro på framtida, sa Eng. - Vi må se på brukerne vi jobber med som aktive og kompetente mennesker og anerkjenne folks erfaringer, sa Borg videre. Hun oppfordret tjenester som ønsker mer fokus på recovery til å finne området de ønsker å forbedre gjennom å bidra med mer håp og muligheter. Hjelp folk til å få kontroll over eget liv, understrekte Marit Borg. Tlf: Side 4

5 Samarbeid om et narkotikafritt uteliv i Tønsberg Restaurantbransjen, kommunen og politiet i Tønsberg sier nå sammen nei til narkotika i utelivet i byen. Gjennom samarbeidsprosjektet Bry deg uteliv Tønsberg har mange av restaurantene i Tønsberg underskrevet en avtale om at de har nulltoleranse overfor ulovlige rusmidler. All omgang med dette vil medføre avvisning ved ankomst eller bortvisning dersom noen er kommet inn. De restaurantene som er med på prosjektet samarbeider tett med politiet og har gjennom våren fått utdannet sine ansatte til å gjenkjenne ruspåvirkning av ulovlige rusmidler. Lions og Kompetansesenter rus - region Sør støtter prosjektet økonomisk. 8. mai ble «Bry deg uteliv» prosjektet presentert for media i Tønsberg. Bakgrunnen for prosjektet er at narkotikabruk de siste årene har blitt en enda større del av utelivet i Tønsberg, sier politistasjonssjef Øystein Holt. I en politiaksjon over sju kvelder i februar/mars i år ble 39 personer pågrepet for bruk/besittelse av narkotika. Politiet vil bruke økte ressurser også i tiden framover for i samarbeid med restaurantbransjen å forebygge bruk av ulovlige rusmidler i byen uteliv. Ronny Bjune, leder i Tønsberg hotell og restaurantforening deler politiets bekymring for utviklingen, og ønsker et tett samarbeid med politiet om forebyggende tiltak. Det er ikke like lett å avdekke personer som er påvirket av narkotika, som det er å avdekke at noen er overstadig beruset, sier Bjune. Mange ordensvakter og andre ansatte i utelivsbransjen har gjennomført en to dagers opplæring i «tegn og symptomer» på misbruk av narkotika og andre rusmidler. Opplæringen er gitt av instruktører fra Norsk narkotikapolitiforening. De fleste utestedene i byen har underskrevet en avtale om at de har null-toleranse ovenfor ulovlige rusmidler. All omgang med dette vil medføre avvisning ved ankomst eller bortvisning dersom noen er kommet inn. Ansatte på restaurantene vil bære synlig profileringsmateriell med BRY DEG -Si nei til narkotika og det vil ligge flyers på utestedene med beskrivelse av hva dette er. Ordfører Petter Berg roser samarbeidet og er tydelige på at de ikke ønsker at Tønsberg skal bli en party-by hvor narkotika er en del av utelivet. Bry deg uteliv er en flott oppfølgning av det årelange samarbeidet vi har hatt når det gjelder skjenkekontroll. Nå utvides samarbeidet for å få bukt med narkotika. Det er viktig at folk føler seg trygge, understreker ordføreren i et intervju med NRK Vestfold. Kompetansesenter rus - region Sør har hatt et samarbeid med Tønsberg kommune i flere år i forbindelse med ansvarlig alkoholhåndtering i utelivet. Spesialkonsulent Helge Fredriksen trekker fram Tønsberg som en foregangskommune når det gjelder samarbeid mellom kommune, politi og bransje om ansvarlig vertskap for å forebygge overskjenking og skjenking til mindreårige, og for å redusere vold og ordensproblemer. Bry deg uteliv vil være et viktig supplement i det forebyggende arbeidet. Tlf: Side 5

6 Fra bekymring til handling i Bø Ved bekymring for et barns trivsel skal det tas avgjørelser om hvordan og hvem som kan gi barnet best støtte. Det er hos barnet ditt fokus skal være. Dette er hentet fra «Handlingsveileder for barn som bekymrer» utarbeidet av Telemarkkommunen Bø. Veilederen er en viktig del av kommunens elektroniske perm som brukes aktivt i implementeringsarbeidet. Vi treffer kommunalsjef for oppvekst, Beate Darrud. Hun er sentral i arbeidet Bø har gjort i gjennomføring av Barn i rusfamilier-programmet. Satsingen har fått navnet «Barn som bekymrer», en ressursgruppe et etablert med faste månedlige møter, det er satset bredt og tverrfaglig og det er lagt mye arbeid i informasjonsspredning og øvrig implementering. - Det er om å gjøre og «holde trykket oppe», smiler Darrud. Hun har selv som kommunalsjef tatt på seg jobben med å drifte ressursgruppen. Hun kaller inn til møter, skriver referater og holder gruppa i gang. Det falt seg slik, sier hun, de øvrige medlemmene i ressursgruppen er mer bundet opp til operativ drift på sine respektive arbeidsplasser. Bø har hatt 30 medarbeidere fra barnehager, skoler, helsestasjon, psykiatritjeneste, barnevern og PPT på Barn i rusfamilier opplæring. Hovedmålet var økt kompetanse om tidlig identifikasjon og tidlig intervensjon når ansatte i kommunen kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge, og å styrke det tverrfaglige samarbeidet i kommunen. Ressursgruppa som ble satt i gang etter opplæringen fungerer som en arbeidsgruppe, som blant annet har utarbeidet informasjonsmateriell, handlingsveileder og annet innhold i elektronisk perm. De har også gjennomført flere informasjonsrunder i ulike deler av kommunen. - Vi har hatt to timers informasjonsmøter etter en mal vi utarbeidet i ressursgruppa. Møtene er gjennomført i alle skoler, barnehager, flyktningetjeneste, psykiatritjenesten, på helsestasjon, for leger og tannleger, vi har vært i politirådet og har hatt et åpent møte på kveldstid, sier Darrud. - Ser dere resultater? Har barn som har det vanskelig i Bø fått det bedre? - Det er vanskelig å måle dette, men vi hører fra barneverntjenesten av de opplever å få bedre meldinger, som er bedre begrunnet og der bekymringen for barnet beskrives mer tydelig. - Hva er utfordringer i videre implementeringsarbeid framover? - Vi ser at ressursgruppa blir sårbar med tanke på frafall fra gruppa av ulike årsaker. Det blir viktig å prioritere møtene i gruppa også etter det første året, og holde fast ved fokuset vårt. Jeg ser viktigheten av som leder å opprettholde fokus, og etterspørre på enhetene om det skrives loggbøker, om temaet diskuteres på personalmøter, får de til tverrfaglig samarbeid osv. Vi kaller inn de 30 som først var på kurs til en halvårig oppfølgingsdag og der skal de utfordres på tiltak der de jobber for å holde fast ved fokuset. Eksempler er å ha temadager for personalet, se filmer som er laget osv. Jeg ønsker dette nedfelt i lokale tiltaksplaner. Videre må vi passe på at nyansatte får opplæring og vi vil derfor kjøre vår totimers informasjonspakke også en gang årlig for disse, sier kommunalsjef Beate Darrud i Bø. Innhold i Bø kommunes elektroniske perm: - Handlingsveileder - Informasjon til bruk i den enkelte enhet - Caser - Fagartikkel - Mal for internt notat ved bekymring - Mal for meldeskjema til barnevernet - Lenker til nyttige nettsteder - Lenker til filmer - Mal for samtykkeskjema; tverrfaglig samarbeid - Mal for tiltaksplan - Årshjul for enhetens arbeid med BIR Kommunalsjef Beate Darrud Tlf: Side 6

7 Bokanmeldelse: Siw B. Nicolaisen HVORFOR pappa har så søvnige øyne. Bokforlaget Publica Anmeldt av fagsjef/psykologspesialist Frid A. Hansen Det å snakke med barn som lever med foreldres rusmiddelproblematikk er ikke alltid like enkelt. Verken for foreldre eller for hjelpere. Det kan være vanskelig å finne innspill til hvordan samtalen kan foregå og hvilke tema som skal være gjenstand for samtalen. Hvor mye skal man si til et barn, og hvordan tematisere det vanskelige og ofte tabuiserte problem. Gode verktøy som utgangspunkt for samtalen kan være både en hjelp og bidra med verdifulle innspill. Sånn er det med den lille boken som droppet ned i min postkasse rett før påske. Sol har en pappa som ikke er helt slik alle andre pappaer er. Dette vet Sol; men hun finner ikke helt ut av hva det hele dreier seg om. Vi følger Sol gjennom vanskelige tanker og opplevelser og over til en forståelse av hva som er sannheten med pappaen sin. Det er en nydelig liten bok om et vanskelig tema og om vanskelige følelser; formidlet med en varme og varhet som fremstår som troverdig og ekte. Forfatteren formidler Sols kjærlighet til pappaen sin på måter som kan påminne oss alle om at en narkoman er så mye mer enn sitt problem. Han er også en pappa med kjærlig samvær med sitt barn og Sol er et barn som også nyter samværet og er glad i pappaen sin. Dermed blir det også et barns møte med opplevelsen av hva stigma gjør, både med en selv og familien. Det å samtale med barn, å hjelpe barn frem til forståelse og til forsoning med det som er vanskelig er alltid langt mer enn bare å fortelle noe til et barn. Løsrevet informasjon er ikke tilstrekkelig for et barn. Slike samtaler er alltid prosesser over tid, og boken viser dette på gode måter. Her møter Sol omsorgsfulle voksne som våger å følge henne fra «krøllete tanker» til klarhet og forståelse av hva som skjer i et tempo som er Sols. Hvorfor pappa har så søvnige øyne kan være et viktig verktøy for foreldre med rusmiddelproblemer til å igangsette prosesser for å hjelpe sine barn; men det er også et viktig verktøy for behandlere som møter barn som på ulike måter strever i sine liv med foreldres rusmiddelproblemer. Dette er en bok som løfter frem barnets stemme og gir innsikt i grubling over viktige tema i livet og bør også leses av både førskolelærere og lærere i skolen. En liten bok til å bli litt klokere av og som fortjener å bli lest og brukt som utgangspunkt for den gode samtalen. Det må også nevnes at Anette Abrahamsen har bidratt med en vakker illustrasjon i tilknytning til de ulike små kapitlene. Tlf: Side 7