Oversikt over supplerende informasjon fra Høgskolen i Oslo og Akershus

Transkript

1 Oversikt over supplerende informasjon fra Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA og Referater fra studieutvalgets møter de siste tre årene.s Mandat for institusjonens utvalg 2.1. Mandat for institusjonenes utvalg, vedtakssak til styret s Styrets vedtak s Årsplaner fakultet LUI og HF, retningslinjer og struktur på organer for studentmedvirkning 3.1. Fakultet LUIs årsplan for 2013 s Fakultet HFs årsplan for s HiOAs retningslinjer for eksterne evalueringer og oversikt over eksterne evalueringer 4.1. tidl HIOs retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer..s Forslag til endring av retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer.s Invitasjon til fakultetene.s Oversikt over tidl HiO og HiOAs eksterne evalueringer perioden s European Association for International Education (EAIE)s evaluering av HiOAs internasjonaliseringsstrategi s Studentdemokrati på HiOA 5.1. Oversikt over strukturen på studentorganer på institusjonsnivå s Årsrapporter for studentrådene ved HiOA.s Kvalitetssikring av forskerutdanningen (s191) 6.1. Eksempler på referater fra institusjonens doktorgradsutvalg fra de siste to årene.s Eksempler på referater fra fakultet LUIs doktorgradsutvalg fra de siste to årene.s Eksempler på referater fra fakultet HFs doktorgradsutvalg fra de siste to årene..s Eksempler på referater fra fakultet SAMs doktorgradsutvalg fra de siste to årene s Eksempler på referater fra Senter for profesjonsforsknings doktorgradsutvalg fra de siste to årene, samt notat om kvalitetssikringssystem..s Håndbok for ph.d.-kandidater tatt opp på et ph.d.-program ved HiOA..s Eksempler på stipendiatene framdriftsrapporter og veileders rapporter fra fakultet LUI fra de siste tre årene.s Eksempler på stipendiatene framdriftsrapporter og veileders rapporter fra fakultet HF fra de siste tre årene s Eksempler på stipendiatene framdriftsrapporter og veileders rapporter fra Senter for profesjonsforsknings fra de siste tre årene..s Eksempler på stipendiatene framdriftsrapporter og veileders rapporter fra fakultet SAM fra de siste tre årene.s Kvalitetssikring av mastergradsprogram (s.419) 7.1. Notat om masterstudiet i skolerettet utdanningsvitenskap.s Eksempler på evalueringer i master i utdanningsrettet skolevitenskap..s Eksempler på evalueringer i master i utdanningsrettet skolevitenskap Eksempler på revisjoner av prg.plan i skolerettet utdanningsvitenskap fak LUI.s

2 7.5. Eks på ekstern evaluering av masterstudium LUI: NOKUT-evaluering av mastergrad i flerkulturell og internasjonale studier s Notat om masterstudiet i sykepleie- klinisk forskning og fagutvikling.s Eksempler på evalueringer og samarbeidsmøter i masterprogrammet i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling.s Ekstern evaluering av mastergrad i sykepleie-klinisk forskning og fagutvikling:. s Kvalitetssikring av praksisstudier (s.549) 8.1. Rapporten «Praksis i studiene- En undersøkelse blant praksisveiledere, faglærere og studenter ved fem profesjonsutdanninger» Ida Katrine Riksaasen Hatlevik HiOA småskrift 2012 nr.2 ( ) 8.2. Rapporten «Praksis og teori. En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger». Hatlevik, Caspersen, Nesje, Vindegg. Oslo: HiO 2011 SPS Arbeidsnotat s Eksempel på samarbeidsprosjekter/stimuleringstiltak som verktøy for å skape praksisnær utdanning mellom HiOA og praksissteder i Oslo kommune s Notat: Beskrivelse av opplegg for evaluering av praksisstudiene for bachelor i sykepleie- Studiested Kjeller: s Retningslinjer for praksis, og kvalitetssikring av praksisopphold i utlandet- studiested Kjeller s Eksempler på evaluering av praksisstudier, tilsynssensorrapporter, samarbeidsmøter, rapportering om praksisstudier og tiltak iverksatt for å forbedre kvaliteten i praksisstudier i sykepleie Studiested Kjeller s Beskrivelse av gammelt kvalitetssikringssystem (til og med ), opplegg og utvikling av praksisstudiene i bachelor i sykepleie samt Studiested Pilestredet s Eksempler på evaluering av praksisstudier, samarbeidsmøter, og tiltak iverksatt for å forbedre kvaliteten i praksisstudier i sykepleie- Studiested Pilestredet s

3 Rapporter, planer, retningslinjer og struktur på organer for studentmedvirkning 1

4 RETNINGSLINJER FOR ETABLERING AV NYE STUDIER OG UTARBEIDING AV PLANER FOR STUDIER VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS Fastsatt av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 18. juni 2012, med ikrafttredelse 1. august Innhold Kapittel 1 Virkeområde og formål...2 Kapittel 2 Definisjoner...3 Kapittel 3 Rettsgrunnlag, prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet Lov- og regelverk Prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet...4 Kapittel 4 Etablering av nye studier...5 Kapittel 5 Program- og emneplaners innhold og utforming Forside Innholdsfortegnelse Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Pensum Kapittel 6 Registrering og koding i Felles studentsystem (FS) Kapittel 7 Nedlegging av studier og oppheving av grader Nedlegging av studier Oppheving av grader

5 Kapittel 1 Virkeområde og formål Retningslinjene gjelder ved etablering (opprettelse) av nye studier som Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) selv har myndighet til å etablere og utarbeiding av planer for slike studier. Så langt de passer, gjelder retningslinjene også ved etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier som høgskolen ikke har myndighet til å etablere selv. Retningslinjenes gjelder i tillegg ved nedlegging av etablerte studier og oppheving av grader. Som institusjonsakkreditert høgskole har HiOA myndighet til selv å etablere studier på lavere grads nivå, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-3 annet ledd. Høgskolens myndighet omfatter også godkjenning av planer for studier på dette nivået. Innenfor de områder der HiOA kan tildele doktorgrad, har høgskolen dessuten myndighet til å bestemme hvilke studier/emner som skal tilbys og inngå i grunnlaget for mastergrad. For øvrige studier på masternivå er det Kunnskapsdepartementet som bestemmer dette etter forutgående akkreditering fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det samme gjelder for studier på doktorgradsnivå (ph.d.-studier). Kravene i disse retningslinjene er i samsvar med kravene som gjelder for studier som skal akkrediteres av NOKUT. Det er NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften) og NOKUTs søkerhåndbøker som er styrende for hvordan akkrediteringssøknader og planer for studier skal utformes, og hva slags informasjon og dokumentasjon som skal følge en søknad. Søkerhåndbøkene oppdateres jevnlig, og nyeste versjon skal alltid brukes. Selv om høgskolen ikke skal søke NOKUT om akkreditering av studier på lavere grads nivå, gjelder kravene i tilsynsforskriften og søkerhåndbøkene også for disse. Formålet med retningslinjene er å sikre at etablering av studier ved HiOA skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk å bidra til at utvikling og etablering av studier ved HiOA er i samsvar med høgskolens strategiske mål og satsingsområder og arbeidslivets og samfunnets behov og kompetansekrav å klarlegge krav og prosedyrer for etablering av nye studier, nedlegging av studier og oppheving av grader med sikte på en helhetlig og målrettet styring av høgskolens samlede studieportefølje å klarlegge prosedyrer for godkjenning av planer for studier å bidra til kvalitetssikring av studiene ved å klarlegge krav til innhold og utforming av studienes planer å sikre kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen 2 3

6 Kapittel 2 Definisjoner I disse retningslinjene brukes følgende definisjoner av studier og planer: Studieprogram Et studieprogram er et studium med et definert innhold i henhold til programplan. Et studieprogram fører fram til en avsluttet eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studieprogram må bestå av minst to emner. Fag Et fag er en samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse. Emne Et emne er den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller gis som frittstående studium. Et emne skal normalt ha et omfang på minimum 10 studiepoeng og være delelig med 5 dersom dette ikke strider imot forskrift om rammeplan. Forskrift om rammeplan En forskrift om rammeplan definerer de nasjonale rammene for et nærmere angitt studieprogram, med overordnede bestemmelser om kandidatenes læringsutbytte og studieprogrammets omfang, faglige innhold og oppbygging. Forskrifter om rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet. Nasjonale retningslinjer Nasjonale retningslinjer beskriver mer i detalj læringsutbytte, innhold og oppbygging av studier som reguleres av en forskrift om rammeplan. Nasjonale retningslinjer er fagspesifikke tilrådinger om hvordan det faglige innholdet i et rammeplanstyrt studium skal utvikles og er førende for utformingen av institusjonenes planer for studiet. Programplan En programplan er en beskrivelse av et studieprogram som gis ved HiOA. Programplanen skal følge høgskolens fastsatte mal for programplan og angi studieprogrammets navn, omfang i studiepoeng, målgruppe og opptakskrav, kandidatens/studentens læringsutbytte og programmets faglige innhold, oppbygging, arbeids- og undervisningsformer og vurderings-/ eksamensformer. I programplanen inngår emneplaner for de enkelte emner studieprogrammet består av. Fagplan En fagplan er en beskrivelse av et fag som inngår i et studieprogram som reguleres av en forskrift om rammeplan og tilhørende nasjonale retningslinjer. Så langt det passer, skal fagplaner følge høgskolens fastsatte mal for emneplan. Emneplan En emneplan er en beskrivelse av et emne. Emneplaner skal følge høgskolens fastsatte mal for emneplan og angi emnets emnekode og navn, hvilket studieprogram emnet inngår i, omfang i studiepoeng, hvilket semester emnet gjennomføres og undervisningsspråk. I tillegg skal bl.a. studentens læringsutbytte, emnets faglige innhold (temaer), arbeids- og undervisningsformer, vurderings- /eksamensformer, vurderingsuttrykk og pensum beskrives. Emneplaner som ikke inngår i en programplan skal i tillegg angi målgruppe og opptakskrav. 3 4

7 Kapittel 3 Rettsgrunnlag, prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet 3-1 Lov- og regelverk Retningslinjene må sees i sammenheng med gjeldende lov- og regelverk på området. Følgende er særlig aktuelt [merknad: justeres etter hvert som nytt regelverk for HiOA kommer på plass] og finnes på HiOAs samleside for lov- og regelverk: lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2010 forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (tilsynsforskriften), fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 27. januar 2011 nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011, først og fremst delrammeverket for høyere utdanning (nivåene 6 8), opprinnelig fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005 forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo og Akershus 26. juni 2012 forskrift om overgangsordninger ved Høgskolen i Oslo og Akershus [inntil videre] forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo [inntil videre] forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Akershus [inntil videre] I tillegg er nasjonale og lokale forskrifter om opptak til studier på ulike nivåer aktuelle. Dersom retningslinjene strider mot en gjeldende nasjonal forskrift om rammeplan, gjelder rammeplanens bestemmelser framfor retningslinjene. 3-2 Prosedyrer og intern delegering av godkjenningsmyndighet For studier som HiOA har myndighet til å etablere selv, jf. kapittel 1, ligger akkrediteringen implisitt i høgskolens egen etableringsgodkjenning og godkjenning av planen for studiet. Det skal derfor ikke søkes spesielt om akkreditering av slike studier, men kun om etablering av studiet og godkjenning av planen. For nye doktorgradsstudier og masterstudier som ikke er innenfor et fagområde der HiOA selv kan tildele doktorgrad, er søknadsprosedyren en totrinnsprosess: Det må først søkes NOKUT om akkreditering av studiet, og når akkreditering er gitt, må det søkes departementet om etableringsgodkjenning. Først når etableringsgodkjenning for et studium foreligger, er studiet formelt godkjent. Da kan høgskolen ta opp studenter, avholde eksamen og tildele studiepoeng og eventuell grad for gjennomført studium. Dette gjelder for studier på alle nivåer. Før en søknad om akkreditering og etablering av et nytt studium kan sendes NOKUT og departementet, skal søknaden og planen for studiet være behandlet og godkjent i de aktuelle interne styringsorganene ved HiOA. 4 5

8 Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus har delegert noe av sin avgjørelsesmyndighet ved etablering av studier og all godkjenning av planer og endringer i planer for studier til andre interne instanser: [Merknad: Myndighetsdelegeringen på dette området vil bli tatt inn i retningslinjene når styret har fattet vedtak.] Med «vesentlige endringer» i studienes planer menes endringer som gjelder studienes norske og/eller engelske navn og/eller gradsbetegnelse og mer omfattende endringer i opptakskrav, vurderingsformer og studieprogrammets oppbygging. Utvikling av nye emner som skal inngå i eksisterende studieprogram, regnes også som en vesentlig endring. Det er ikke lenger noe krav at høgskolen må søke NOKUT om akkreditering av vesentlige endringer i studier på master- og ph.d.-nivå, jf. NOKUTs merknader til tilsynsforskriften kapittel Etablering av nye emner som skal inngå i allerede akkrediterte master- og ph.d.-studier ved HiOA omfattes således av dette. Den interne godkjenningsmyndigheten ved etablering av slike emner og godkjenning av emneplanene for disse framgår av delegeringsoversikten ovenfor. Det skal angis når de siste endringene i planen for et studium er foretatt, og hvilken instans som har godkjent disse. Alle søknader om etablering av studier og godkjenning av planer som skal behandles i høgskolens sentrale organer, skal først være behandlet og anbefalt av fakultetsstyret og studieutvalget på fakultet. Høgskolens doktorgradsutvalg skal uttale seg om søknader som gjelder akkreditering og etablering av nye doktorgradsstudier og godkjenning av planer for slike studier før søknadene behandles i høgskolens studieutvalg og styre. Kapittel 4 Etablering av nye studier For alle studier (studieprogram, emner) skal det foreligge både etableringsgodkjenning og godkjenning av studiets plan, jf. kapittel 3-2. Det må derfor søkes om etablering av alle nye studier, uansett studiets omfang (antall studiepoeng) og nivå. Selv om det ikke kreves en like omfattende etableringssøknad for studier av få studiepoengs omfang som for hele gradsstudier, skal alle punktene nedenfor dekkes i søknaden. Etableringssøknaden skal inneholde følgende vurderinger av behov for og etterspørsel etter studiet, både regionalt og nasjonalt, eventuelt også internasjonalt. realistisk rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall på studiet oversikt over og vurdering av liknende og beslektede studier på ulike nivåer som allerede er etablert ved HiOA og/eller andre utdanningsinstitusjoner vurdering av studiet opp mot fakultetets og høgskolens strategiske planer oversikt over fakultetets fagkompetanse/fagmiljø på fagområdet opplysninger om bibliotek, IKT-ressurser og annen nødvendig infrastruktur redegjørelse for kvalitetssikring av studiet 5 6

9 redegjørelse for ressursbruk og hvordan studiet skal finansieres programplan og/eller emneplan(er) for studiet (planene skal følge søknad om etableringsgodkjenning) For nye gradsstudier bør eksterne synspunkter på et utkast til programplan samt behov for og etterspørsel etter studiet være innhentet på en måte som fakultetet finner hensiktsmessig. Dette kan være synspunkter fra et utvalg av utdanningsinstitusjoner, aktuelle samarbeidspartnere, brukergrupper eller andre. Det må framgå hvordan fakultetet har forholdt seg til innspillene som er mottatt. Kapittel 5 Program- og emneplaners innhold og utforming Program- og emneplaner skal gi dekkende beskrivelser av HiOAs studier og studienes ulike deler. Planene skal synliggjøre at studiene har tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Alle studier skal ha et dekkende navn både på norsk og engelsk, og navnet på begge språk skal fremgå av program-/emneplanen. Norsk og engelsk navn godkjennes samtidig med godkjenning av planen for studiet. For studieprogram som fører fram til en grad, skal det i tillegg fastsettes gradsbetegnelse på norsk og engelsk. Planene skal følge høgskolens fastsatte mal for programplan og mal for emneplan. Programplanen er overordnet for hele studieprogrammet, mens emneplanen beskriver mer i detalj det enkelte emne. Når skikkethetsvurdering inngår i studiet, skal dette framgå av programplanen og av emneplaner der dette er aktuelt, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Det bør komme fram i studiets plan at studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, herunder grunnleggende henvisnings- og sitatteknikk og hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider. Der det er aktuelt, skal følgende beskrives eller på annen måte synliggjøres i planen for studiet: flerkulturelle og internasjonale perspektiver kjønns- og likestillingsperspektiver etikk 5-1 Forside Planer for studieprogram skal ha en forside. Forsidemalen inngår i HiOAs mal for programplan. Emneplaner som ikke inngår i en programplan bør også ha forside. I tillegg til høgskolens logo skal følgende framgå av forsiden 6 7

10 navn (betegnelse) på studiet. Navn på gradsstudier skal følge høgskolens norm for dette, jf. forsidemalen studiets nivå (f.eks. bachelornivå, masternivå, ph.d.-nivå, videreutdanning). For studieprogram som fører fram til en grad, vil nivået framgå av navnet på studiet studiets omfang angitt i studiepoeng om studiet er et heltids- og/eller deltidsstudium godkjenningsinstans, dato for godkjenning av planen og hvilket semester og studieår planen gjelder fra dato for siste godkjente endringer i planen fakultet og institutt ved HiOA som har det faglige og administrative ansvaret for studiet eventuelt hvilket studentkull planen gjelder for, f.eks. kull Innholdsfortegnelse Programplaner skal ha en innholdsfortegnelse. Innholdsfortegnelsen skal følge umiddelbart etter planens forside. 5-3 Innledning Innledningen skal gi en kort presentasjon av hva slags studium det er snakk om, altså hva studiet består av/omfatter. Det kan også sies litt om bakgrunnen for etablering av studiet, og hvordan det plasseres i en større sammenheng. Innledningen skal redegjøre for hvorvidt studiet fører fram til eller kan inngå i en grad, med eksplisitt angivelse av gradsbetegnelse på norsk og engelsk, slik denne er formelt fastsatt for studiet. Der det er aktuelt, skal det angis om studiet henger sammen med, inngår i eller bygger på et annet studium. Studiets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig angitt. For øvrig må innledningsavsnittet sees i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene og det som sies om studiets innhold og oppbygging og arbeids- og undervisningsformer. 5-4 Målgruppe Det skal angis hvem studiet henvender seg til, altså aktuelle student-/søkergrupper. 5-5 Opptakskrav Opptakskravene skal beskrives tydelig, både når kravet kun er generell studiekompetanse og når det er spesielle krav/tilleggskrav. I emneplaner skal eventuelle forkunnskapskrav også angis spesifikt. 7 8

11 5-6 Læringsutbytte Programplaner og emneplaner skal beskrive hvilket læringsutbytte alle kandidater/studenter skal ha oppnådd ved fullført studieprogram eller emne der alle eksamener er bestått. I programplaner for studieprogram som fører fram til en grad eller yrkesutdanning skal det angitte læringsutbyttet være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene for samme nivå (nivå 6, 7 eller 8) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR). Læringsutbyttet skal være tilpasset nyutdannede kandidater og ikke personer som har vært i arbeid etter fullført utdanning. På studieprogramnivå skal læringsutbyttet beskrives i alle de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det bør tilstrebes at alle de tre kategoriene også gjenfinnes på emnenivå. Det læringsutbyttet studentene oppnår gjennom emnene i et studieprogram skal til sammen dekke det utbyttet av læringen som er angitt for studiet på overordnet nivå. Det er derfor viktig at læringsutbyttebeskrivelsene sees i sammenheng. I læringsutbyttebeskrivelsene brukes kandidat(en) på studieprogramnivå når programmet fører fram til en grad eller yrkesutdanning, mens det i læringsutbyttebeskrivelsene for emner brukes student(en). Læringsutbyttebeskrivelsene formuleres slik det er gjort i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik at det kommer klart fram at det er det faktiske utbyttet av læringen og ikke målene for denne som beskrives. Det vil si at det skal brukes former som (kandidaten/studenten) kan / har / kjenner (til) / evner osv. Det angitte læringsutbyttet skal være realistisk og mulig å nå. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være så konkrete som mulig. Især på emnenivå bør det også tilstrebes å bruke mest mulig aktive verb. Det må ikke lages for mange læringsutbyttebeskrivelser, noe som særlig gjelder emnenivået. Gjentakelser av læringsutbytte fra f.eks. kunnskapskategorien til ferdighetskategorien bør unngås innenfor ett og samme emne eller i den overordnede beskrivelsen av et studium på programnivå. Det vises også til bestemmelsene i NOKUTs tilsynsforskrift 4-2 om at det må framgå tydelig hvilke deler av studiet, faglig og/eller pedagogisk, som støtter utvikling av kvalifikasjoner som er beskrevet som læringsutbytte. Studiets innhold og oppbygging, arbeids- og undervisningsformer, eksamensordninger og andre vurderingsformer skal således støtte opp under og være egnet til å nå det forventede læringsutbyttet og vurdere om dette er nådd. 5-7 Studiets innhold og oppbygging Med studiets innhold menes hvilke komponenter studiet består av, først og fremst hvilke emner som inngår i et studieprogram, og hvilke (hoved)temaer som inngår i et emne. Med studiets oppbygging menes hvor i studiet de enkelte komponenter er plassert. Med dekkende læringsutbyttebeskrivelser der studiets faglige innhold til dels også vil være inkorporert i disse, må det vurderes om det i tillegg er nødvendig med detaljert opplisting av 8 9

12 temaer i form av stikkord og/eller prikkpunkter. Uansett skal studiets innhold og oppbygging være tilfredsstillende relatert til det angitte læringsutbyttet for studiet. Beskrivelsen av studiets innhold må for øvrig sees i sammenheng med det som sies i planens innledning og i redegjørelsene for studiets arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer. Det må framgå tydelig hvilke emner som er obligatoriske, hvilke som er valgfrie, og hvilke som er fordypninger eller spesialiseringer. Den indre faglige sammenhengen og progresjonen i studiet må være tydelig. Progresjonskrav må angis eksplisitt. Emnene som et studieprogram består av skal settes opp i en tabelloversikt med følgende opplysninger hvilket semester emnet tilbys (1., 2., 3. semester osv.) emnets emnekode og navn emnets omfang i studiepoeng om emnet er obligatorisk eller valgfritt om emnet er en fordypning eller spesialisering Tabellen bør i tillegg vise når i studiet studentutveksling kan finne sted. Dersom planen for et studium gjelder både for heltids- og deltidsstudenter, må dette synliggjøres i hver sin tabelloversikt. 5-8 Studiets arbeids- og undervisningsformer. Praksisstudier Arbeids- og undervisningsformene beskriver den pedagogiske tilnærmingen og læringsformene som benyttes og omfatter alle former for tilrettelegging i studiet fra forelesninger til selvstudier. Også forskningsoppgaver og annet selvstendig arbeid, f.eks. større prosjektarbeider og andre skriftlige eller praktiske oppgaver, samlinger, praksisstudier, utvekslingsopphold/delstudier i utlandet o.a. omfattes av dette. Det skal legges opp til varierte arbeidsformer som fremmer studentaktivitet. Studentene skal ha tett oppfølging, individuell veiledning og løpende tilbakemelding om hvor de står i læringsprosessen. Arbeids- og undervisningsformene skal være egnet til å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen for studiet. Praksisstudier For studier som omfatter både teori og praksis, må det i planen redegjøres for sammenhengen mellom disse. Det må gå tydelig fram av planen når praksis inngår i studiet, hvilke praksisformer (typer praksis) det er snakk om, hvordan praksisstudiene er organisert, og hvilket omfang (dager/uker/studiepoeng) de har. Det må også være tydelig hvilke konsekvenser ikke 9 10

13 gjennomført eller ikke bestått praksis får, og hvilke muligheter studenten har til å gjennomføre praksis på nytt. Praksis skal være tilrettelagt slik at studenten kan oppnå det foreskrevne utbyttet av læringen. 5-9 Internasjonalisering For studier der det er aktuelt, skal planen redegjøre for hvilke ordninger for studentutveksling og andre tiltak for internasjonalisering som finnes. Alle gradsstudier og yrkesutdanninger skal tilrettelegge for studentutveksling i en periode på minimum tre måneder og helst ett semester, slik at alle studenter som ønsker det og som fyller fastsatte krav, kan ta deler av studiet i et annet land. Det må også legges til rette for mottak av utenlandske studenter, f.eks. ved at deler av studiet tilbys på engelsk. Det skal spesifiseres i planen når i studiet det er tilrettelagt for studentutveksling, både for utreisende studenter (delstudier i utlandet) og innreisende studenter (mottak av utenlandske studenter). Innholdet i studentutvekslingen skal være relevant for det angitte læringsutbyttet for studiet Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver, prosjektarbeider, framføringer, praktiske øvelser o.a. som skal utføres i studiet. Arbeidskravene må stå i forhold til studiets/emnets omfang og den samlede arbeidsbelastningen. På arbeidskrav skal det gis tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent. Følgende må være tydelig beskrevet formålet med arbeidskravet antall oppgaver eller innleveringer og omfanget på hver av disse konsekvenser av ikke utført eller ikke godkjent arbeidskrav hvor mange ganger et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning Arbeidskrav gir ikke uttelling i studiepoeng og skal normalt ikke inngå i grunnlaget for samlet vurdering eller eksamen. Dersom et omarbeidet arbeidskrav skal inngå i grunnlaget for vurdering på et senere tidspunkt, må dette angis eksplisitt i studiets plan. Se for øvrig kapittel Et arbeidskrav må få følger for studenten dersom det ikke innfris. Hvis ikke, er det ikke et obligatorisk arbeid (krav), men en type øvingsoppgave som studentene kan velge om de vil utføre. Dersom en student på grunn av manglende godkjent arbeidskrav ikke får gå opp til eksamen eller gjennomføre praksis, er det en alvorlig reaksjon. Det må derfor vurderes nøye 10 11

14 hva hensikten med arbeidskravet er. Et arbeidskrav må være et vesentlig bidrag til at studentene skal nå det angitte læringsutbyttet for studiet. Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Dersom det er et slikt krav, må også dette vurderes og begrunnes særskilt. Det må angis hvor stor prosentandel fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som godtas, og hvorvidt og på hvilken måte overskredet fraværskvote eventuelt kan kompenseres. Konsekvenser av overskredet fraværskvote må angis tydelig Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Med vurderingsformer menes i det følgende også eksamensformer/-ordninger. Vurderingsformene skal være egnet til å vurdere i hvilken grad kandidaten/studenten har oppnådd det læringsutbyttet som er angitt for studiet. Antall vurderinger/eksamener bør begrenses. Vurderingsformene må beskrives tydelig. Det må komme klart fram hvilke vurderingsformer som benyttes for hvert emne. Det må også være tydelig når i studiet avsluttende vurderinger er lagt. Vurderingsformens omfang (f.eks. høvelig antall sider eller ord for en skriftlig oppgave/prosjektarbeid), varighet (f.eks. antall timer eller dager for en eksamen) og om gjennomføringen foregår individuelt og/eller i gruppe, må angis presist. Ved mappevurdering må det angis eksplisitt hva slags og hvor mange tekster eller arbeider (mappekrav) som skal inngå i studentens mappe og danne grunnlag for samlet vurdering. Mappekravenes omfang, f.eks. antall sider eller ord i en tekst, skal oppgis for hvert krav. Det må komme klart fram i studiets plan hvilke vurderinger i studiet som skal inngå på vitnemål eller karakterutskrift eller regnes inn i karakter på vitnemål eller karakterutskrift. Når en vurdering/eksamen består av flere deler og en av delene ikke får resultat bestått, må det framgå tydelig om studenten må ta alle delene på nytt eller om det er tilstrekkelig å ta opp igjen den ikke beståtte delen. Det må også framgå tydelig hvordan delkarakterene vektes i den samlede karakteren, og når det kan framsettes klage. Det må redegjøres tydelig for sensorordningen, jf. HiOAs forskrift om studier og eksamen og høgskolens retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor. Vurderingsuttrykket skal være enten bestått/ikke bestått eller gradert skala med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått. I programplaner skal det i en tabelloversikt angis vurderingsform og vurderingsuttrykk for alle emner som inngår i studieprogrammet. Tabellen ligger i HiOAs mal for programplan. I emneplaner skal det oppgis hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under vurdering/eksamen

15 5-12 Pensum Med pensum menes her angivelse av bøker, rapporter, artikler, nettkilder, filmer, kunstverk o.a. som studentene skal sette seg inn i. Pensum skal være egnet til å oppnå det læringsutbyttet som er beskrevet for studiet. I pensumlisten må det opplyses om eventuelt valgfritt pensum og hvilke områder dette gjelder. Pensumlistene skal følge etablert oppsett for vitenskapelig litteratur, og samme oppsett skal brukes gjennom hele pensumlisten. I studieprogram skal pensumlistene for alle emnene følge samme oppsett. I alle pensumlister skal det oppgis antall pensumsider totalt og for hver pensumtittel. Deler av pensum bør være på et fremmedspråk. Pensumliste skal følge planen for et studium ved første gangs søknad om etablering av studiet og godkjenning av planen. Det samme gjelder ved større endringer i allerede godkjente studier og planer. Dersom det på enkelte områder ikke settes opp pensum, skal dette begrunnes faglig og/eller pedagogisk. Kapittel 6 Registrering og koding i Felles studentsystem (FS) Alle studier skal som ledd i etablering og godkjenning av program- eller emneplan registreres i det studieadministrative systemet FS og gis koder. Registrering og koding i FS skal følge HiOAs fastsatte prosedyrer for dette. Ved endringer i studiet skal FS-prosedyrene for dette følges. Det er svært viktig med korrekt registrering og koding i FS, både relatert til vurderinger/ eksamen, rapportering og sluttdokumentasjon, der emnekode framkommer på karakterutskrift og vitnemål. I tillegg vil emnekode og navn vises for studentene på Studentweb. Kapittel 7 Nedlegging av studier og oppheving av grader 7-1 Nedlegging av studier Dersom et studium (studieprogram, emne) ikke lenger skal tilbys ved Høgskolen i Oslo og Akershus, må det fattes formelt vedtak om nedlegging av studiet. Det samme organet som fattet vedtak om etablering av studiet eller som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal vedta nedlegging. Ved nedlegging av studier skal FS-prosedyrene for dette følges

16 Ikke minst av hensyn til rapportering er det viktig at studier som ikke lenger tilbys og har studenter, blir formelt nedlagt, og at dette straks registreres i FS. 7-2 Oppheving av grader Dersom en grad ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal oppheves, må det fattes formelt vedtak om dette. Det samme organet som fattet vedtak om etablering av gradsstudiet og fastsatte gradsbetegnelsen, eventuelt det organ som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal fatte vedtak om oppheving av graden. Ved oppheving av en grad må det fastsettes romslige overgangsordninger for de studentene som har påbegynt gradsstudiet

17 MØTEBOK 1/11 Fra møte i studieutvalget for Høgskolen i Oslo mandag 17. januar 2011 kl Til stede: Fra administrasjonen: Forfall: Per Arne Olsen (leder) Kari Toverud Jensen Trine Ellekjær Eva Strøm Sturla Rolfsen Anne Sofie Falck-Ytter Stian Østvoll Ingvaldsen Tove Bull-Njaa Elselill Brandbu Sigfrid A. Øien (referent) Ingeborg Anna Wergeland, Aase Hjelde Dagsorden Stu-sak 1/2011 Meldinger: a) Møtebok b) Foreløpig saksplan for studieutvalgets møter 2011 Stu-sak 2/2011 Fordeling av kvoteplasser til studieprogrammer for studieåret 2011/2012 (jnr. 07/3825) Stu-sak 3/2011 Ekstern evaluering av studier ved Høgskolen i Oslo 2011 (jnr. 10/3122) Stu-sak 4/2011 Stu-sak 5/2011 Godkjenning av revidert studieplan for masterstudium i profesjonsstudier (jnr. 10/3463) Felles føringer for opplæringsdelen i ph.d.-programmer ved HiO (jnr. 10/1765). Konstituering Det var ingen merknader til møteinnkallingen. Ettersom studentrepresentant Hanne Kvifte Andresen har trukket seg ble varamedlem Ingeborg Anna Wergeland oppnevnt til fast medlem i studieutvalget. 15

18 Stu-sak 1/2011 Meldinger: a) Møtebok b) Foreløpig saksplan for studieutvalgets møter 2011 Det var ingen kommentarer til møteboken. Vedrørende foreløpig saksplan for studieutvalgets møter 2011 ble godkjenning av studieplan for kulturledelse tilført og godkjenning av studieplan for masterstudium i estetiske fag fjernet fra sakslisten. Stu-sak 2/2011 Fordeling av kvoteplasser til studieprogrammer for studieåret 2011/2012 (jnr. 07/3825) HiO har for perioden søkt om 33 og fått tildelt 26 kvoteplasser av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SiU). For å sikre kontinuitet videreføres 8 kvoteplasser fra forrige programperiode Det gir 18 ledige kvoteplasser til fordeling for studieåret Følgende fordeling av kvoteplasser for opptak høsten 2011 foreslås fra administrasjonen: Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier vil fortsette med 5 plasser tildelt fra forrige programperiode og bli tildelt 5 nye plasser. Avdeling for helsefag får 2 ledige plasser for opptak fra partnere til masterstudiet i International Social Welfare and Health Policy. Dette er avklart med Avd. SAM. Avdeling for samfunnsfag blir gitt 10 egne kvoteplasser til samme program. Avdeling for ingeniørutdanning vil videreføre 3 plasser og bli gitt 1 ny plass. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo vedtar at 18 ledige kvoteplasser for opptak høsten 2011 skal fordeles på følgende måte: IU: 1plass. LUI: 5 plasser. SAM: 10 plasser. HF: 2 plasser. Stu-sak 3/2011 Ekstern evaluering av studier ved Høgskolen i Oslo 2011 (jnr. 10/3122) I henhold til Høgskolen i Oslos kvalitetssikringssystem og retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer initiert av Høgskolen i Oslo ble avdelingene i brev datert 4. oktober 2010 bedt om forslag til studier for ekstern evaluering Administrasjonen fikk ett forslag fra Avdeling for sykepleierutdanning (SU) om ekstern evaluering av masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap (120 studiepoeng). Avd. SU begrunner forslaget med at studiet ikke har vært eksternt evaluert siden det ble godkjent av NOKUT i Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: 16

19 Studieutvalget for Høgskolen i Oslo fastsetter at masterstudium i klinisk sykepleievitenskap (120 studiepoeng) ved Avdeling for sykepleierutdanning evalueres eksternt Stu-sak 4/2011 Godkjenning av endring i studieplan for masterstudium i profesjonsstudier (jnr. 10/3463) Senter for profesjonsstudier(sps) oversender i brev av 12. november 2010 orientering om endringer i studieplan for masterstudium i profesjonsstudier 2010/2011. Masterstudium i profesjonsstudier (120 sp) har blitt revidert i 2010 for å effektivisere bruk av administrative og faglige ressurser. I revidert studieplan er valgfritt emne og 3 fordypningsalternativer fjernet. Det er i stedet innført en fordypning med selvvalgt pensum under et utvidet emne fra 10 til 20 studiepoeng i profesjonsteori. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo godkjenner revidert studieplan for masterstudium i profesjonsstudier (120 studiepoeng) ved Senter for profesjonsstudier. Stu-sak 5/2011 Felles føringer for opplæringsdelen i ph.d.-programmer ved HiO (jnr. 10/1765) Administrasjonens vurdering er at felles føringer som legger til rette for valgfrihet og samarbeid internt og eksternt vil styrke høgskolens nåværende og kommende ph.d.-utdanninger. På bakgrunn av gjennomgang av opplæringsdel i etablerte programmer anbefales opplæringsdelen å være på minimum 30 og maksimalt 35 studiepoeng sammensatt av: - 10 studiepoeng programspesifikk teori (obligatorisk) - 5/10 studiepoeng vitenskapsteori - 10 studiepoeng vitenskapelig metode - 10/5 studiepoeng valgfri(e) fordypningsemne(r) - Dersom stipendiaten tar kurs/emner ved andre institusjoner skal doktorgradsutvalget godkjenne at disse kan inngå i opplæringsdelen. - Krav om obligatorisk tilstedeværelse på organisert undervisning bør unngås på dette nivået. I stedet bør det legges opp til at stipendiatene blir del av relevante forskningsmiljø, deltar med framlegg av prosjekt på seminarer, avhandlingsutkast til drøfting på sluttseminar og paper på en internasjonal konferanse. - Programmene ved HiO samarbeider om å tilby kurs i vitenskapsteori og metode og skal vise til etablert samarbeid internt og eksternt i studieplaner og søknader. 17

20 - Emner som tilbys på ph.d.-nivå annonseres nasjonalt og internasjonalt. - Søknad og studieplan skrives i tråd med de retningslinjer DGU har vedtatt som utfyller høgskolens ph.d.-forskrift. Det er innført en rutine om at DGU skal foreta vurderinger før studieplan og søknad skal legges frem for studieutvalget og styret. Anbefalinger fra DGU skal vurderes av aktuell avdeling. Dersom anbefalingene ikke tas til følge, forventer administrasjonen begrunnelser for dette i ny oversendelse for videre behandling. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo fastsetter felles føringer for opplæringsdelen for ph.d.-program ved HiO, i samsvar med administrasjonens forslag. Per Arne Olsen Tove Bull-Njaa 18

21 19

22 20

23 21

24 22

25 23

26 24

27 25

28 26

29 MØTEBOK 4/11 Fra møte i studieutvalget for Høgskolen i Oslo mandag 30. mai 2011 kl Til stede: Fra administrasjonen: Forfall: Per Arne Olsen (leder) Kari Toverud Jensen Trine Ellekjær Eva Strøm Åse Hjelde Anne Sofie Falck-Ytter Stian Østvoll Ingvaldsen Tove Bull-Njaa Elselill Brandbu Sigfrid A. Øien (referent) Trude Remme (referent) Ingeborg Anna Wergeland Dagsorden Stu-sak 15/2011 Meldinger: a) Møtebok b) Rapport fra ekstern evaluering av bachelorstudiet - faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk ved Avdeling for estetiske fag Stu-sak 16/2011 Godkjenning av studieplan for masterstudium i fysioterapi (jnr. 2011/116) Stu-sak 17/2011 Stu-sak 18/2011 Godkjenning av endringer i studieplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap (jnr. 2006/1845 ) Godkjenning av endringer i studieplanen for masterstudiet i grunnskoledidaktikk (jnr. 2011/1095) Stu-sak 19/2011 Godkjenning av endring i navn for masterstudiet i styring og ledelse (jnr. 2011/1847) Stu-sak 20/2011 Stu-sak 21/2011 Godkjenning av studieplan for masterstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke (jnr.2008/4279 ) Godkjenning av studieplan for masterstudium i universell utforming og IKT (jnr.2009/3702) Stu-sak 22/2011 Godkjenning av studieplan for årsstudium i kulturledelse (jnr. 2011/889) 27

30 Stu-sak 23/2011 Godkjenning av studieplan for masterstudium i journalistikk (jnr.2011/1453) Stu-sak 24/2011 Delegering av fullmakt til endring av studieplaner (jnr. 2011/1962) Stu-sak 25/2011 Godkjenning av studieplan for erfaringsbasert masterstudium i bibliotek styring og ledelse (jnr. 2011/1713) Konstituering Det var ingen merknader til møteinnkallingen. Stu-sak 15/2011 Meldinger: a) Møtebok b) Rapport fra ekstern evaluering av bachelorstudiet - faglærerutdanningen i formgiving, kunst og håndverk ved Avdeling for estetiske fag Det var ingen kommentarer til møteboken. Rapport fra eksternt evalueringsutvalg for fysioterapeututdanningen ble utdelt til orientering på møte. Det samme ble referat fra søkerkurs hos NOKUT om akkreditering av studier i 2. syklus. Stu-sak 16/2011 Godkjenning av studieplan for masterstudium i fysioterapi (jnr. 2011/116) Fra Avd. HF mottok administrasjonen med brevnotat datert 24. januar 2011 søknad med studieplan for et masterprogram i fysioterapi. Søknaden om masterprogrammet i fysioterapi bygger på det tidligere planlagte masterprogrammet i helsevitenskap, studieretning fysioterapi. Søknad og studieplan har gjennomgått flere revideringer før studieplanen ble forelagt studieutvalget. Masterstudiet har ett fagområde, fysioterapi, og to fordypningsområder: a) fysioterapi for barn (definert som 0-18 år) med motoriske og funksjonelle problemer og b) fysioterapi for eldre (over 55 år) med motoriske og funksjonelle problemer. Studiet er organisert som et fulltidsstudium over 2 år (120 studiepoeng). Målgruppen for studiet er fysioterapeuter med interesse for utviklingsarbeid og forskning innen fysioterapi for barn eller fysioterapi for eldre på individ- og systemnivå. Etter administrasjonens vurdering tilfredsstiller studieplanen kravene gitt i tilsynsforskriften vedtatt av NOKUT 27. januar 2011 med tilhørende søkerhåndbok for studier i andre syklus av 11. februar Administrasjonens vil bemerke at studieplanen også må inneholde emnenavn på engelsk. Studieutvalget vil trekke frem som positivt at masterstudiet i fysioterapi har varierte arbeidsformer og det spesielt legges vekt på likemannsvurderinger. Studieutvalget vil fremheve at studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene, og at arbeids-, undervising-, og vurderingsformer eksplisitt må relateres til læringsutbyttebeskrivelsene. Dette må komme tydeligere frem i studieplanen og i det minste under beskrivelsen av læringsutbytte på programnivå. 28

31 Formuleringene av læringsutbyttebeskrivelsene bør videre være mer varierende og vise til anvendt kunnskap. Det må foretas korrektur av læringsutbyttebeskrivelsene blant annet under: Emne 1 bevegelse, funksjon og motorisk læring i fysioterapi under kunnskap (s. 7), siste kulepunkt må omformuleres for å gi mening Emne 2 den beste praksis (s. 9) under ferdigheter bør nødvendigheten for bruk av begrepet kritisk vurderes. Emne 3 vitenskapsteori og etikk (s. 12) under kunnskap mangler informasjon i første kulepunkt og begrepet kunnskap er gjentatt to ganger i andre kulepunkt Studieutvalget ber avdelingen vurdere om arbeidskrav er tilpasset antall studiepoeng studenten får uttelling for ved emnene. Studieplanen må nærmere spesifisere krav og rettigheter ved veiledning. En annen tittel for emne 2 den beste praksis bør vurderes, eksempelvis Kunnskapsbasert praksis. Under kvantitativ forskningsmetode bør det angis at emnet går over både 1. og 2. semester. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for masterstudium i fysioterapi (120 studiepoeng) med administrasjonens anmerkninger og merknader som framkom i møtet. Master Programme in Physiotherapy fastsettes som engelsk betegnelse på studiet. Studieutvalget fastsetter følgende betegnelse på graden og tittelen : master i fysioterapi, på engelsk Master of Physiotherapy. Stu-sak 17/2011 Godkjenning av endringer i studieplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap (jnr. 2006/1845 ) Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag (JBI) oversendte 12. april 2011 søknad om godkjenning av endringer i studieplan for masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Avdeling JBI oversendte videre 4. mai 2011 informasjon om innføring av nytt valgfritt emne Barn, medier og bibliotek i det 21. århundre (15 studiepoeng) i det samme masterstudiet. Endringer som er utført i studieplanen er innføring av læringsutbyttebeskrivelser, et nytt arbeidskrav og vurderingsform i emnet Det digitale bibliotek (15 sp) og et nytt valgfritt emne med Barn, medier og bibliotek i det 21. århundre (15 sp). Administrasjonen påpeker at beskrivelsen under vurdering og sensur i studieplanen må gi en kort beskrivelse av de ulike vurderingsformene som benyttes i studiet. Administrasjonen registrerer videre at avdelingen på emnenivå kun har formulert læringsutbyttebeskrivelser som kunnskap og ferdigheter. I 29

32 retningslinjene for utforming av fag- og studieplaner er ikke formulering av læringsutbyttebeskrivelser i kategorien generell kompetanse et krav, men retningslinjene angir at det bør tilstrebes at de tre kategoriene også gjenfinnes på emnenivå. Administrasjonen anmoder derfor om at Avd. JBI formulerer læringsutbyttebeskrivelser i denne kategorien i emneplanene. Studieutvalget vil generelt bemerke at studiet er rotete fremstilt og at det må foretas en redigering og korrektur av studieplanen. Kort må studiets valgfrie del fremkomme bedre av studieplanen. I emnebeskrivelsene må arbeidskrav og vurderingsformer angis nærmere med opplysninger om omfang (antall ord, sider), varighet (timer/dager) og gjennomføring (individuelt/gruppe). Læringsutbyttebeskrivelsene skal være formulert etter studiets nivå. Formuleringer som kjenne til, oversikt over og kjennskap til er tilpasset studier på bachelornivå i kvalifikasjonsrammeverket. Videre må det være en sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene, arbeids- og vurderingsformer. Hvis studiet har krav til obligatorisk oppmøte eller aktiviteter skal dette fremkomme tydelig av studieplanen. Studieutvalget ber avdelingen vurdere om det er hensiktsmessig å ha et krav til at studenten må ha fullført minst 60 studiepoeng, før det inngås avtale om veiledning av masteroppgaven. Dette er et veldig strengt krav i forhold til studiets hele lengde på 120 studiepoeng hvorav 45 studiepoeng er masteroppgaven. Henvisningene til pensum høst 2009 og 2010 må tas ut av litteraturlistene i studieplanen. På side 4 i studieplanen under siste kulepunktet om emnegruppen litteratur og brukere, er det brukt feil forkortelse med at PUS skal byttes ut med SPS. Emnet Digital Documents mangler norsk tittel. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo godkjenner revidert studieplan for masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap (120 sp) med administrasjonens anmerkninger og de merknader som fremkom i møtet. Stu-sak 18/2011 Godkjenning av endringer i studieplanen for masterstudiet i grunnskoledidaktikk (jnr. 2011/1095) Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier oversendte 11. mars 2011 søknad om endringer i masterstudium i grunnskoledidaktikk. Avd. LUI oversendte 3. mai 2011 endelig versjon av søknad om endringer i masterstudiet etter tilbakemelding fra studieseksjonen 24. mars Avd. LUI ønsker å gjøre to store endringer i studiet: 1) å justere den delen av studiet som omfatter faglig fordypning fra tofaglig til énfaglig og 2) endre navn på studieprogrammet til Skolerettet utdanningsvitenskap. Administrasjonen bemerker at siden emnene vitenskapsteori og forskningsmetoder, samt fag, fagdidaktikk og didaktikk har obligatorisk oppmøte må dette skrives inn i emneplanene i et eget punkt arbeidskrav (avsnittet mangler for emnet vitenskapsteori og forskningsmetoder). Det må, i begge emneplaner, presiseres hvilke aktiviteter det er oppmøtekrav til (forelesninger, seminarer etc). 30

33 Studieutvalget vil fremheve at læringsutbyttebeskrivelsene skal være formulert etter studiets nivå. Formuleringer som kjenner til, oversikt over og kjennskap til er tilpasset studier på bachelornivå i kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanen mangler pensum, sideantall og beskrivelser av bruk av ekstern sensor ved emner som sensureres av interne sensorer. I emnebeskrivelsene hvor det henvises til gradert karakter bør det fremkomme at skalaen går fra A-F selv om dette fremgår av studieplanens innledning. Begrepsbruken må gjennomgås, blant annet blir emner omtalt ulikt gjennom studieplanen. Ved emner som har flere vurderingsformer må det tydelig fremkomme om det er et krav at begge er bestått og hva som skjer ved stryk av en av delene av eksamen. Under punkt 5.2 Formell vurdering skal det stå at fagfordypningens hoveddel er på 30 studiepoeng. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo godkjenner endringer i studieplan for masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap (120 studiepoeng) med administrasjonens anmerkninger og de merknader som framkom i møtet. Master Programme in Educational Sciences for Basic Education fastsettes som engelsk betegnelse på studiet. Studieutvalget fastsetter følgende betegnelse på graden og tittelen : master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i [matematikk, norsk, pedagogikk, kroppsøving/idrett], på engelsk Master of Educational Sciences for Basic Education: Specialisation in [Mathematics Education/Norwegian/Pedagogy/Physical Education] Stu-sak 19/2011 Godkjenning av endring i navn for masterstudiet i styring og ledelse (jnr. 2011/1847) Avdeling for samfunnsfag (SAM) oversendte 9. mai 2011 søknad om godkjenning av endring av engelsk navn på masterstudiet i styring og ledelse (90 studiepoeng). Avdeling SAM ønsker å synliggjøre at studiet er erfaringsbasert i den engelske betegnelsen av studiet. Betegnelsen Executive master er i ferd med å etableres som et kjennemerke på attraktive erfaringsbaserte videreutdanningstilbud på masternivå for personer som allerede innehar lederstillinger. Avdelingen argumenterer for at endringen i navnet fra Master Programme in Public Management til Executive Master in Public Management vil bidra til å styrke rekrutteringen av toppledere innenfor offentlig sektor. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: 31

34 Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo godkjenner endring i engelsk navn for masterstudium i styring og ledelse (90 studiepoeng). Executive Master Programme in Public Management fastsettes som engelsk tittel på studiet. Studieutvalget fastsetter følgende betegnelse på graden og tittelen på engelsk: Executive Master of Public Management. Stu-sak 20/2011 Godkjenning av studieplan for masterstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke (jnr.2008/4279 ) Fra Avdeling for sykepleierutdanning (SU) har vi med brevnotat av 22. desember 2010 mottatt revidert søknad om etablering av og studieplan for et masterstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke (120 studiepoeng). Spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke er en erfaringsbasert mastergrad etter 5 i forskrift om krav til mastergrad fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Grunnlaget for opptak er fullført treårig bachelor- /grunnutdanning i sykepleie, autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis. Masterstudiet tar hensyn til de viktigste føringene i rammeplanen for videreutdanning i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. des Dette for å sikre at studenter med fullført mastergrad i spesialsykepleie er kvalifisert for arbeid som henholdsvis anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- eller operasjonssykepleier. Administrasjonens vurdering er at studieplanen i all hovedsak er i tråd med gjeldende retningslinjer for slike planer når det gjelder utforming og innhold. Studieplanen som nå foreligger er revidert i samråd med Studieseksjonen. Avdelingen er gjort oppmerksom på at engelske betegnelser på emner, kurs og fordypningsområder bør tas inn i studieplanen og at begreper som kliniske studier bør brukes gjennomgående. Studieutvalget vil bemerke at et komplekst studium er presentert i en oversiktlig studieplan. Det må foretas en korrektur av studieplanen. Ved beskrivelsen av emne 3 bør det fremkomme at emnet deles inn i tre fordypninger. I emnebeskrivelsene bør det under vurdering i kliniske studier være en henvisning til side 8 i studieplanen som angir nærmere informasjon av denne vurderingsformen. I følge retningslinjene for utforming av fag- og studieplaner skal det angitte læringsutbytte være realistisk og mulig å nå. Det må ikke lages for mange læringsutbyttebeskrivelser, noe som særlig gjelder på emnenivået. Enkelte emner har omfattende læringsutbyttebeskrivelser, spesielt emnene på side 24-28, det bør vurderes om disse i henhold til retningslinjene kan komprimeres. Studieutvalget fattet følgende enstemmige 32

35 vedtak: "Studieutvalget for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for masterstudium i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke (120 studiepoeng) med administrasjonens anmerkninger og de merknader som framkom i møtet. Master Programme in Advanced Practice Nursing to Acute and/or Critically Ill Patients fastsettes som engelsk tittel på studiet. Studieutvalget fastsetter følgende betegnelser på norsk (og engelsk) for studiets fordypningsområder (specializations): anestesisykepleie (nursing anesthesia), barnesykepleie (pediatric nursing), intensivsykepleie (acute care/critical care nursing), kreftsykepleie (oncology nursing) og operasjonssykepleie (operating room nursing). Følgende betegnelse fastsettes på graden og tittelen: master i spesialsykepleie til akutt og/eller kritisk syke, på engelsk Master of Advanced Practice Nursing to Acute and/or Critically Ill Patients. Stu-sak 21/2011 Godkjenning av studieplan for masterstudium i universell utforming og IKT (jnr.2009/3702) Fra Avdeling for ingeniørutdanning (IU) har vi med brevnotat av 21. februar 2011 mottatt revidert søknad om etablering av og studieplan for et masterstudium i universell utforming og IKT (120 studiepoeng). Saken ble først oversendt 18. mars Studieutvalget behandlet studieplanen 26. april 2010 (stu-sak 12/2010) og vedtok å sende studieplanen tilbake til avdelingen med anmodning om at planen ble omarbeidet med utgangspunkt i de merknader som framkom i møtet, bl.a. når det gjaldt struktur, terminologi i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket og tydeliggjøring av obligatorisk deltakelse. Endelig godkjenning ble delegert til studieutvalgets leder. Siden dette vedtaket ligger over et år tilbake i tid, og studieplanen som nå foreligger er betraktelig endret legges saken fram for utvalget på nytt. Målgruppa for studiet er personer som ønsker en spesialisering på mastergradsnivå innen universell utforming av IKT-systemer. Innholdet i studiet består av obligatoriske emner i sentrale områder av universell utforming, teknikk, teori og metode (50 stp), fordypningsemner med valgmuligheter (10 stp) og masteroppgave (60 stp). Administrasjonens vurdering er at studieplanen i all hovedsak er i tråd med gjeldende retningslinjer for studieplaner når det gjelder utforming og innhold. Studieplanen som nå foreligger er revidert med utgangspunkt i studieutvalgets kommentarer og i samråd med Studieseksjonen. Det kan bemerkes at studiet stiller omfattende krav til gjennomførte arbeidskrav og deltakelse samt at en forholdsvis kort muntlig eksamen gir stort utslag på karakteren i flere emner. Læringsutbyttebeskrivelsene må tilpasses studiets nivå 33

36 Studieutvalget vil fremheve at studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være formulert etter studiets nivå og beskrivelser av arbeids-, undervising, og vurderingsformer skal eksplisitt relateres til læringsutbyttebeskrivelsene. I emnet forskningsmetode fremstår læringsutbyttebeskrivelsene i form av ferdigheter for detaljerte. Det må foretas en korrektur av studieplanen. Beskrivelser av arbeidskrav og vurderingsformer må inneholde tydelige opplysninger om omfang (antall ord, sider), varighet (timer/dager) og gjennomføring (individuelt/gruppe.) Formuleringer av krav til innleveringer er for vage, bruk av begreper som normalt og i spesielle tilfeller er upresise. Omfang angitt med at studenten skal bruke 10 timer må endres da arbeidskapasitet er veldig individuelt. Nærmere krav til masteroppgaven må beskrives, for eksempel mulighetene til å skrive en artikkel. Kravet til 80 prosent deltagelse ved alle emnene vurderer studieutvalget som strengt, et slikt krav må faglig begrunnes relatert til hvert enkelt emne og muligheter for å kompensere for frafall må fremkomme. Studieutvalget ber avdelingen vurdere arbeidskrav og vurderingsformer i forhold til uttelling av studiepoeng ved enkelte emner. Ved enkelte emner teller 20 minutters muntlig eksamen 70 prosent og skriftlig hjemmeeksamen med omfang på ord 30 prosent. Avdelingen bør vurdere om det er mer formålstjenlig med en vekting mer tilpasset studentenes arbeidsinnsats. Studieutvalget anbefaler at avdelingen benytter termen anbefalt litteratur istedenfor referanser i pensumlistene. Det bør videre vurderes om emnet akademisk forfatterskap bør endres til å være mer relatert til emnetes faktiske innhold. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: "Studieutvalget for Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for masterstudium i universell utforming og IKT (120 studiepoeng) med administrasjonens anmerkninger og merknader som framkom i møtet. Master Programme in Universal Design and ICT fastsettes som engelsk tittel på studiet. Studieutvalget fastsetter følgende betegnelse på graden og tittelen: master i universell utforming og IKT, på engelsk Master of Universal Design and ICT". Stu-sak 22/2011 Godkjenning av studieplan for årsstudium i kulturledelse (jnr. 2011/889) Fra Avdeling for samfunnsfag (SAM) har vi med brevnotat av 28. mars 2011 mottatt søknad om etablering av og godkjenning av studieplan for et årsstudium i kulturledelse. 34

37 HiO ble tildelt nye frie studieplasser i statsbudsjettet for 2011 og styret for HiO vedtok 9. desember 2010 (s-sak 63/2010) å disponere 15 studieplasser til etablering av et studium i kultur, administrasjon og ledelse. Årsstudiet henvender seg til personer som ønsker å utvikle sin kompetanse innen kulturledelse. Opptakskravet er fullført bachelorutdanning (180 studiepoeng) eller tilsvarende innen kunstfaglige og kreative fagområder. Søkere med generell studiekompetanse kan også bli tatt opp på bakgrunn av dokumentert realkompetanse, minimum fem års jobberfaring fra kunst/kulturfeltet og kreative yrker. Administrasjonens vurdering er at den vedlagte studieplanen i all hovedsak er i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer når det gjelder utforming og innhold. Studieutvalget vil fremheve at studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene og at arbeids-, undervising-, og vurderingsformer skal eksplisitt relateres til læringsutbyttebeskrivelsene. Studieplanens innledning bør ha et mer konsist språk og forkortes med å fjerne gjentagelser fra resten av studieplanen. Studieutvalget vil anbefale at FS - kodene tas ut av studieplanen. Videre må det må foretas korrektur av studieplanen blant annet: Siste kulepunkt under programmets læringsutbyttebeskrivelser om kunnskap bør flyttes til generell kompetanse. Under emnet Økonomi for ikke økonomer skal arbeidskrav utføres av grupper på ca. 4 studenter. Studieutvalget vil anbefale å endre formuleringen til grupper på 3-5 studenter. Ved emnet kommunikasjon og medier under vurdering blir følgende formulering uklar: ved andre medieformater beregnes tilsvarende arbeidsomfang. Ved emnet prosjektarbeid i team, under ferdigheter i læringsutbyttebeskrivelsene foreslår studieutvalget at begrepet bedre tas ut av teksten. Ved emnet ledelse ber studieutvalget avdelingen være mer konkrete i å angi forkunnskapskrav enn å henvise til en generell merknad om krav til grunnleggende forståelse. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo godkjenner, med de merknader som framkom i møtet, studieplanen for årsstudium i kulturledelse (60 studiepoeng) i samsvar med vedtak fattet av avdelingsstyret ved Avdeling for samfunnsfag i møte 24. mars One year Programme in Arts Management fastsettes som engelsk betegnelse på studiet. Stu-sak 23/2011 Godkjenning av studieplan for masterstudium i journalistikk (jnr.2011/1453) 35

38 Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag (JBI) oversender i brev av 3. januar 2011 søknad om godkjenning av revidert studieplan for masterstudium i journalistikk (120 studiepoeng). Avdelingen har foretatt en fullstendig gjennomgang av tidligere akkrediteringssøknad. Forelagt studieplan er omarbeidet med bakgrunn i kommentarer og anbefalinger fra sakkyndig komite som vurderte søknaden på oppdrag fra NOKUT, fagmiljøets egne vurderinger, oppdateringer i henhold til tilsynsforskriften vedtatt 27. januar 2011 og tilhørende søkerhåndbok. Avd. JBI har et bachelorstudium i journalistikk, og ønsker å tilby videre studier på høyere gradsnivå til sine studenter og andre kvalifiserte interesserte. Etter administrasjonens vurdering tilfredsstiller studieplanen i hovedsak retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av fag- og studieplaner ved HiO, men innledningen har fått en tekst som bærer preg av å være formulert for søknaden om akkreditering. Studieplanen er for studenter og må formuleres deretter, deler av innledningen bør derfor omformuleres og flyttes til avsnittet om studiets innhold. Videre bør studiets innhold beskrive hvordan studiets internasjonale og profesjonsrettede profil blir ivaretatt. Tabellen som viser oversikt over studiets organisering bør gjøres mer leservennlig med at samme år blir presentert på en linje. Innhold og retningslinjer for gjennomføring av særemnet og vitenskapelig assistansearbeid bør konkretiseres. Emnene må beskrives detaljert slik at det tydelig fremkommer av studieplanen hvordan studentenes læringsutbytte sikres. Det må foretas en korrektur av studieplanen. Studieutvalget vil bemerke at studieplanen fremstår som rotete og uklar. Studiets innhold fremgår ikke av studieplanen, slik at en del arbeid gjenstår før den kan godkjennes. Studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene. Beskrivelser av arbeids-, undervising-, og vurderingsformer skal eksplisitt relateres til læringsutbyttebeskrivelsene. Et avsnitt bør innlede læringsutbyttebeskrivelsene hvor det står: Kandidaten skal etter fullført program ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være formulert etter studiets nivå. Formuleringer som kjenner til, oversikt over og kjennskap til er tilpasset studier på bachelornivå i kvalifikasjonsrammeverket. Enkelte læringsutbyttebeskrivelser er helt identiske for flere emner. De to ulike variantene av masteroppgaven blir ikke beskrevet under studiets innhold og den praktiske varianten er utelatt fra læringsutbyttebeskrivelsene på programnivå. Krav til studenten fremgår ikke av studieplanen. Arbeidskrav og vurderingsformer må angis nærmere med opplysninger om omfang (antall ord, sider), varighet (timer/dager) og gjennomføring (individuelt/gruppe.) Retningslinjer for veiledning, blant annet hvor mange timer studenten har krav på (veiledningskvote) må fremkomme i studieplanen. Ved muntlig vurderingsformer må det angis hvor mye karakteren kan justeres og retningslinjer for stryk. Vurdering og sensur av masteroppgaven er uklart fremstilt. Alle emnebeskrivelser skal være på norsk, men undervisningsspråk skal fremkomme. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: 36

39 Studieutvalget for Høgskolen i Oslo viser til administrasjonens anmerkninger og merknader som fremkom i møtet og godkjenner ikke revidert studieplan for masterstudium i journalistikk (120 studiepoeng). Stu-sak 24/2011 Delegering av fullmakt til endring av studieplaner (jnr. 2011/1962) Administrasjonen foreslår at studieutvalget delegerer fullmakt til studieutvalgets leder om å godkjenne endringer i studieplaner frem til 1. august slik at vedtak om godkjenning kan fattes før studiestart. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget delegerer fullmakt til studieutvalgets leder om å godkjenne endringer i studieplaner fram til 1. august Stu-sak 25/2011 Godkjenning av studieplan for erfaringsbasert masterstudium i bibliotek styring og ledelse (jnr. 2011/1713) Fra Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag (JBI) har administrasjonen med brevnotat datert 19. mai 2011 mottatt revidert studieplan for et masterprogram i bibliotek styring og ledelse. Avd. JBI opprettet sommeren 2010, med støtte fra ABM-utvikling, et ettårig prosjekt med det formål å utvikle et erfaringsbasert masterstudium i styring og ledelse av bibliotek. I løpet av prosjektperioden har arbeidsgruppen utviklet et erfaringsbasert masterstudium i styring og ledelse av bibliotek av 90 studiepoengs omfang. Studiet består av relevante, tilpassede emner fra Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap, JBI og av aktuelle emner fra Masterstudium i styring og ledelse ved Avd. SAM. Det er administrasjonens vurdering at studieplanen i hovedsak er utformet i tråd med de retningslinjer som gjelder for slike planer og aktuelle forskrifter. Administrasjonen anmoder imidlertid avdelingen om å utdype beskrivelsen av vurderingsformer i de enkelte emneplanene, blant annet med tanke på omfang av temaoppgaven i de emner der dette er aktuelt. Administrasjonen registrerer også at Avdeling JBI i emneplanene kun har formulert læringsutbyttebeskrivelser som kunnskap og ferdigheter. I retningslinjene for utforming av fag og studieplaner er ikke formulering av læringsutbyttebeskrivelser i kategorien generell kompetanse et krav, men retningslinjene angir at det bør tilstrebes at de tre kategoriene også gjenfinnes på emnenivå. Studieutvalget vil fremheve at studiet skal beskrives med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene. Beskrivelser av arbeids-, undervising-, og vurderingsformer skal eksplisitt relateres til læringsutbyttebeskrivelsene. Læringsutbyttebeskrivelsene skal være formulert etter studiets nivå. Formuleringer som kjenner til, oversikt over og kjennskap til er tilpasset studier på bachelornivå i 37

40 kvalifikasjonsrammeverket. Særlig læringsutbyttebeskrivelsene for masteroppgaven må tilpasses studier i 2. syklus. Krav om obligatorisk fremmøte må faglig begrunnes relatert til hvert enkelt emne og muligheter for å kompensere for frafall må fremkomme. Henvisningen til heltidsstudenter (s. 2) under avsnittet om studiet bør tas ut av studieplanen. Studieplanen må tydelig beskrives som et deltidsstudium beregnet for aktive i yrkeslivet, særlig siden ett av emnene direkte knyttes til arbeidsplassen. Studieutvalget vil anbefale at FS - kodene tas ut av studieplanen. Tabellen som gjengir studiets oppbygging bør angi studiepoeng Det må foretas korrektur av studieplanen. I emnebeskrivelsene må arbeidskrav og vurderingsformer angis nærmere med opplysninger om omfang (antall ord, sider), varighet (timer/dager) og gjennomføring (individuelt/gruppe) blant annet: Når det i et arbeidskrav refereres til utvalg (s.12) må krav til størrelse, sammensetning og utvelgelse presiseres. Formuleringen ca. 6 medlemmer bør endres til fra 5-7 studenter Inntil 10 sider (s.27) er ikke en presis beskrivelse av omfang for et arbeidskrav. Begrepet offentlig veileder må avklares under emnet Økonomi-, budsjett-, og resultatstyring i offentlig sektor (s. 29) Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo godkjenner studieplan for masterstudium i bibliotek styring og ledelse (90 studiepoeng) med administrasjonens anmerkninger og de merknader som framkom i møtet. Master Programme in Management of Library and Information Institutions fastsettes som engelsk betegnelse på studiet. Studieutvalget fastsetter følgende betegnelse på graden og tittelen : master i bibliotek styring og ledelse, på engelsk Master of Management of Library and Information Institutions. Per Arne Olsen Tove Bull-Njaa 38

41 39

42 40

43 41

44 42

45 43

46 44

47 45

48 46

49 47

50 48

51 49

52 50

53 51

54 52

55 53

56 54

57 55

58 56

59 57

60 58

61 59

62 MØTEBOK 5/12 Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus Møte tirsdag 16. oktober 2012 kl , studiested Kjeller Til stede Olgunn Ransedokken (leder) Finn Aarsæther Sturla Rolfsen Ingeborg Strømseng Sjetne Ingrid Narum Monica Melhus Therese Lerøen Marja-Leena Kinnunen Eriksen Fra administrasjonen: Forfall: Elselill Brandbu Sigfrid Arneberget Øien (referent) Per Arne Olsen Dagsorden: Stu-sak 25/2012 Stu-sak 26/2012 Stu-sak 27/2012 Stu-sak 28/2012 Stu-sak 29/2012 Meldinger: a) Møtebok b) Foreløpig saksplan for studieutvalgets møter 2012 Godkjenning av programplan for doktorgradsstudium i helsevitenskap (jnr. 2012/4392) Fastsetting av felles retningslinjer innenfor rammen av forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (jnr. 2012/5793) Fastsetting av retningslinjer for vurdering av søknad om fritak for deler av studium ved Høgskolen i Oslo og Akershus på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse (jnr. 12/5791) Fastsetting av retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus for vurdering av søknader fra flyktninger om godkjenning av mangelfullt dokumentert utenlandsk høyere utdanning (jnr. 12/5792) 60

63 2 Stu-sak 25/2012 Meldinger: a) Møtebok b) Foreløpig saksplan for studieutvalgets møter 2012 Det var ingen merknader til møteboka. Masterstudium i jordmorfag ble tilført saksplanen Stu-sak 26/2012 Godkjenning av programplan for doktorgradsstudium i helsevitenskap (2012/4392) Fakultet for helsefag (Fak. HF) sendte 5. oktober 2012 programplan for doktorgradsstudium i helsevitenskap. Søknad om akkreditering skal sendes innen neste søknadsfrist hos NOKUT 1. november Administrasjonens vurdering er at det gjenstår korrektur av programplanen. Siste avsnitt i innledningen bør ses i sammenheng med informasjonen gitt under målgruppe for å unngå unødvendige gjentagelser. Beskrivelsen av opplæringsdelen er veldig kompakt og kan med fordel være inndelt i avsnitt. Administrasjonen er av den mening at begreper som arbeidskrav, praktiske øvelser og gruppearbeid ikke bør forekomme i en programplan på ph.d.-nivå. Studieutvalget er enig i at arbeidskrav ikke bør forekomme i programplaner for 3. syklus og foreslår at avsnittet om arbeidskravene blir omformulert og redegjort for under arbeids- og undervisningsformer. Studiets innhold fremstår som uklart. Innholdet er beskrevet for abstrakt og generelt, og studiet favner for vidt til at det fremstår som ett studium. Hva er studiets kjerne, hva handler studiet om og hva er felles for studentene? Når opptaksgrunnlaget er uten spesifikasjoner av fagområdet er det vanskelig å se et faglig fellesskap i et fler -og tverrfaglig studium. Innledningen må inneholde en definisjon av helsevitenskap sett i sammenheng med studiets innhold. I beskrivelsen av studiet bør profesjonsforankringen være synlig. Det bør vurderes om emnet medvirkning og samhandling kunne være obligatorisk og fremheves som studiets felles kjerne. Uansett må det defineres hva som er felles og profesjonsforankringen tydeliggjøres. Studieutvalget foreslår at et større etnisk mangfold blir endret til et større kulturelt mangfold. Ingeniører bør endres til teknologer under målgruppe, siden ingeniører er kandidater med 3-årig bachelorgrad evt. ta ut henvisningene til ingeniører og sosiologer som eksempler. Studieutvalget anbefaler å stryke «obligatorisk» foran pensum. Det bør fremkomme hvilke språk avhandlingen kan skrives på. Dette bør videre ses i sammenheng med kravet om at midtveispresentasjonen skal avholdes på engelsk. Under kapittelet om internasjonalisering bør siste avsnitt om midtveispresentasjon flyttes til beskrivelsene av arbeids- og undervisningsformer. Det bør heller spesifiseres at presentasjoner på internasjonale konferanser skal være på engelsk. Studieutvalget stiller spørsmål ved hvorfor utenlandsopphold er begrenset til 6 mnd. når det er vanlig på dette nivået å ha opphold på opptil ett år. Emnebeskrivelsen av helsevitenskap I er på mastergradsnivå for studenter med helsefaglig bakgrunn. Innledningen til emnet intervensjoner i helsevitenskap bør klargjøres, menes det intervensjoner eller forskning på intervensjoner? Mange vurderinger er over et gitt tema, det bør åpnes mer for at kandidatene selv skal velge problemstilling. Nivået på metodeemnene bør vurderes. Noe litteratur er den samme som brukes på masternivå. Formuleringen i læringsutbyttebeskrivelsene under kunnskap om at ph.d.-studenten er i kunnskapsfronten 61

64 3 innenfor utvalgte kvantitative metoder er litt vel ambisiøst, pensum og emnebeskrivelsen gir ikke grunnlaget for dette læringsutbytte. Ved beskrivelse av vurderingsformer er det kun angitt en maksimumsgrense for hvor mange ord besvarelsen skal inneholde, det bør også formuleres et minstekrav. Det bør fremkomme at emner er avhengig av antall påmeldte kandidater for oppstart. Studieutvalget vil at studiets oppbygging/organisering skal fremkomme tydelig av programplanen. Studieutvalget fattet følgende enstemmig vedtak: Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner programplan for doktorgradsstudium i helsevitenskap (180 stp) med de merknader som fremkom i møtet. PhD Programme in Health Sciences fastsettes som engelsk betegnelse på studiet. Studieutvalget fastsetter følgende betegnelse på graden og tittelen: Ph.d. i helsevitenskap, på engelsk: PhD in Health Sciences Stu-sak 27/2012 Fastsetting av felles retningslinjer innenfor rammen av forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (2012/5793) Det er utarbeidet et forslag til felles retningslinjer innenfor rammen av forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Arbeidet har tatt utgangspunkt i at det skal være felles retningslinjer for doktorgradsutdanningen ved HiOA der det er hensiktsmessig og gjennomførbart. Følgende forslag til retningslinjer ble behandlet av studieutvalget: retningslinjer for behandling av søknader om opptak på ph.d.-program ved HiOA retningslinjer for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.) ved HiOA retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-program ved HiOA Studieutvalget vil endre forslaget til retningslinjer for behandling av søknader om opptak på ph.d.-program ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tabellen punkt 2 om prosjektbeskrivelse endres til «høy kvalitet på prosjektbeskrivelsen». Punkt 3 om relevans endres til «søknaden er klart relevant for fagområdet». Videre vil studieutvalget endre forslaget til retningslinjer for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo og Akershus med at setningen foran kulepunktene under kapittel 1 i andre avsnitt endres til: «Komiteens medlemmer skal ha tilsendt doktorgradsavhandlingen med en oversikt over hvor arbeidet er utført og hvem som har vært veiledere. I tillegg skal artikkelbaserte avhandlinger ha følgende vedlegg:.» Første kulepunkt går da ut. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus fastsetter: 1. retningslinjer for behandling av søknader om opptak på ph.d.-program ved HiOA med de merknader som fremkom i møtet 2. retningslinjer for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.)ved HiOA med de merknader som fremkom i møtet. 62

65 4 3. retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-program ved HiOA vedtas i den form den er lagt frem i møtet. 2. Retningslinjene trer i kraft 16. oktober På samme tidspunkt oppheves: 1. retningslinjer for behandling av søknader om opptak, fastsatt av Høgskolen i Oslo 26. september utfyllende bestemmelser for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av Høgskolen i Oslo 5. mars retningslinjer for tid på et ph.d.-program ved Høgskolen i Oslo etter at stipendiet er utgått, fastsatt av Høgskolen i Oslo 9. februar retningslinjer for artikkelbaserte avhandlinger, fastsatt av Høgskolen i Oslo17. mars 2009 Stu-sak 28/2012 Fastsetting av retningslinjer for vurdering av søknad om fritak for deler av studium ved Høgskolen i Oslo og Akershus på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse (jnr. 12/5791) Det er utarbeidet forslag til retningslinjer for vurdering av søknad om fritak for deler av studium ved HiOA på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse etter lov om universiteter og høyskoler 3-5 annet ledd. Retningslinjene viderefører i alt vesentlig tilsvarende retningslinjer og utfyllende forskriftsbestemmelser ved de to tidligere høgskolene. Studieutvalget vil fremheve at 4-3 om krav til yrkespraksis med formalisert veiledning regulerer et viktig område, og at det er formålstjenlig at 5 gir eksempler på krav til dokumentasjon. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Studieutvalget fastsetter retningslinjer for vurdering av søknad om fritak for deler av studium ved Høgskolen i Oslo og Akershus på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse i samsvar med administrasjonens forslag. 2. Retningslinjene trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves retningslinjer for vurdering av søknad om fritak for eksamen eller prøve ved Høgskolen i Oslo på grunnlag av dokumentasjon av realkompetanse, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo 1. desember 2005 med senere endringer. Stu-sak 29/2012 Fastsetting av retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus for vurdering av søknader fra flyktninger om godkjenning av mangelfullt dokumentert utenlandsk høyere utdanning (jnr. 12/5792) Det er utarbeidet forslag til retningslinjer for HiOA for vurdering av søknader fra flyktninger om godkjenning av mangelfullt dokumentert utenlandsk høyere utdanning etter lov om universiteter og høyskoler 3-5 fjerde ledd. Retningslinjene viderefører i alt vesentlig de tilsvarende retningslinjene ved tidligere HiO. Studieutvalget vil fremheve at det er viktig med gode retningslinjer på dette området, som er veldig ressurs - og arbeidskrevende. Studieutvalget vil understreke at samme vurderingsopplegg for faglige vurderinger kan brukes innen samme fagområde. 63

66 5 Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: 1. Studieutvalget fastsetter retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus for vurdering av søknader fra flyktninger om godkjenning av mangelfullt dokumentert utenlandsk høyere utdanning i samsvar med administrasjonens forslag. 2. Retningslinjene trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves retningslinjer for Høgskolen i Oslo for vurdering av søknader fra flyktninger om godkjenning av mangelfullt dokumentert utenlandsk høyere utdanning, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo 23. mars 2006 med senere endringer. Olgunn Ransedokken Elselill Brandbu 64

67 MØTEBOK 22. januar 2013 Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 17. januar 2013 kl. 13:00 15:15, studiested Pilestredet Til stede: Fra administrasjonen: Meldt forfall: Observatør: Olgunn Ransedokken (leder) Per Arne Olsen Finn Aarsæther Monica Melhus Ingeborg Strømseng Sjetne Therese Lerøen Ingrid Narum Marianne Brattland Sissel Ettre Solbakken Petter Lindstad (referent) Sturla Rolfsen Frode Eika Sandnes Dagsorden: Stu-sak 1/2013 Stu-sak 2/2013 Stu-sak 3/2013 Stu-sak 4/2013 Stu-sak 5/2013 Meldinger: a) Møtebok b) Foreløpig saksplan for studieutvalgets møter 2013 Diskusjonssak: Dannelsesprogram HiOA implementering Diskusjonssak: Første strategiske diskusjon om «Fremragende profesjonskvalifisering, ecampus og Utdanningsledelse» Diskusjonssak: Hvilke nye studier skal etableres, forslag fra fakultetene Diskusjonssak: Kvalitetssikringssystemet for HiOA 65

68 Stu-sak 6/2013 Stu-sak 7/2013 Vedtakssak: Forslag til retningslinjer for behandling av søknader om overflytting til flerårige studier ved HiOA (jnr. 2012/6254) Vedtakssak: Revidering av emneplan for basiskurs i universitets- og høgskolepedagogikk (jnr. 2013/225) Stu-sak 1/2013 Meldinger: a) Møtebok b) Foreløpig saksplan for studieutvalgets møter 2013 Det ble påpekt en korrekturfeil i møteboken fra utvalgets møte 1. november Ingen andre merknader til møteboken. Stu-sak 2/2013 Diskusjonssak: Dannelsesprogram HiOA implementering. Olgunn Ransedokken redegjorde kort for arbeidet med å utvikle HiOAs dannelsesprogram. Arbeidet startet høsten Plattformen skal være realisert innen utgangen av studieåret. Ønsket arbeidsform er seminarer og idéverksteder om dannelse. HiOAs studenter er morgendagens profesjons- og yrkesutøvere. Det er viktig at høgskolen bidrar til at studentene utvikler seg til kreative tenkere, som kan møte samfunnet som kyndige, kritiske, reflekterende og samfunnsnyttige borgere. Bakgrunnen for at saken tas opp i høgskolens sentrale studieutvalg er at prorektor for utdanning og regional forankring og prorektor for FoU og internasjonalisering har tatt kontakt med fakultetene og ønsker diskusjon om og innspill på hvordan dannelse og dannelsesbegrep kan innarbeides i høgskolens program- og emneplaner. Diskusjon om dette bør blant annet foregå i fakultetenes studieutvalg. Det er viktig at fagmiljøene ved høgskolen trekkes inn i diskusjonen. Det ble blant annet vist til en tilsvarende diskusjon og oppfølging av denne på Universitetet i Oslo. Det ble videre stilt spørsmål om hvordan dette kan gjøres for at resultatet skal bli mest mulig optimalt. Det tas sikte på at det i løpet av våren 2013 skal være gjennomført fire-fem seminar i regi av SPS, rektoratet, hvert av de fire fakultetene ved HiOA og studentparlamentet. Det er viktig å heve oppmerksomheten om dannelse på alle ledernivåer og synliggjøre dannelse i program- og emneplaner. Det ble pekt på at dersom dannelsesplattformen skal være realisert innen utgangen av studieåret så haster det. Program- og emneplaner for studieåret 2013/14 utvikles nå. Dannelsesaspektet må også innarbeides som et element i retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 66

69 Stu-sak 3/2013 Diskusjonssak: Første strategiske diskusjon om «Fremragende profesjonskvalifisering, ecampus og Utdanningsledelse» Olgunn Ransedokken redegjorde kort for arbeidet med den strategiske og operative videreutviklingen av studieporteføljen. Arbeidet ses i sammenheng med utviklingen av Fremragende profesjonskvalifisering ecampus Utdanningsledelse Dannelsesplattform Det ble understreket at universitetsstrategien ikke skal gå på bekostning av studiekvaliteten. En utfordring for høgskolen er imidlertid å utvikle egnede verktøy som måler kvalitet i utdanningene. Arbeidet for fremragende profesjonskvalifisering må bygge på eksisterende FoU-resultater og på erfaringskunnskap om profesjonsutdanning. Dette må formidles bredt inn i høyskolen som ledd i den interne kompetanseutviklingen. Arbeidet bør være resultatorientert, ved å sikte mot konkrete, målbare resultater som blant annet tar høyde for nasjonale og internasjonale kriterier. Det bør videre være aktivitetsorientert, ved å bestå av tiltak som blir planlagt, gjennomført, dokumentert og analysert på en solid måte. Det ble pekt på at studentene lett kan forsvinne i dette arbeidet. Det var imidlertid enighet om at det er viktig at nettopp dette ikke skjer, noe som sikres ved at studentene er representert i alle utvalg ved høgskolen. Det er et mål at arbeidet med den strategiske og operative videreutviklingen av studieporteføljen vil bidra til økt fokus på FoU. Utvalget var enig i at det er behov for flere runder med diskusjon om hvordan saken skal implementeres på HiOA. Prodekanene har en stor rolle her. Det også vist til at denne saken består av ulike forhold og størrelser som ikke uten videre kan sammenliknes. Stu-sak 5/2013 Diskusjonssak: Kvalitetssikringssystemet for HiOA Mette Torp Christensen og Kari Hoel redegjorde kort for saken. Administrasjonen er i gang med å videreutvikle de deler av systemet for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling ved HiOA som ikke er ferdig. Dette gjelder spesielt indikatorer for utdanningskvalitet og samkjøring av disse mot høgskolens mål- og resultatstyringssystem, og ansvaret for resultatoppfølging og samkjøring av dette mot høgskolens myndighetsfordeling og årshjul for styring. Rapporteringen går på kalenderår. Høgskolen og fakultetene må samkjøre, alternativt utvikle felles årshjul. Mest mulig av arbeidet med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling skal foregå på lavest mulig nivå. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet. Systembeskrivelse er blitt organisert tett opp til NOKUTs system for kvalitetsutvikling. En hensikt med høgskolens system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling er også at det skal bidra til at våre data skal kunne måles opp mot tilsvarende resultater ved andre universiteter og høgskoler. Det ble pekt på at måleproblemene kan bli store og at det kanskje var noe begrenset hva man kvalitativt kan få ut av resultatindikatorene. En systematisk gjennomgang av begrepsbruken ble anbefalt. Det ble videre vist til høgskolens mange profesjonsutdanninger der praksisopplæring er et sentralt element. Det er viktig at evaluering av praksisopplæringen har en fremskutt posisjon i systemet for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Det ble foreslått at det arbeides mer med punkt 4.2 «Evaluering av praksis som læringsarena». 67

70 Stu-sak 6/2013 Vedtakssak: Forslag til retningslinjer for behandling av søknader om overflytting til flerårige studier ved HiOA (jnr. 2012/ 6254) To ekstra vedlegg ble delt ut: Høringsuttalelse fra h.h.v. Studentparlamentet og Fakultet for samfunnsfag. Disse ble mottatt etter at sakspapirer til møtet var sendt ut. Sissel Solbakken redegjorde kort for bakgrunnen for saken. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner retningslinjer for behandling av søknader om overflytting til flerårige studier ved HiOA. Retningslinjene trer i kraft fra vedtaksdato i studieutvalget. Fra samme dato oppheves retningslinjer for behandling av søknader om overflytting, fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo 5. desember 2006 med hjemmel i forskrift om opptak til universiteter og høyskoler 1-1 fjerde ledd. Stu-sak 7/2013 Vedtakssak: Revidering av emneplan for basiskurs i universitets- og høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) I notat datert 14. januar ba Senter for profesjonsstudier (SPS) om at emneplan for basiskurs i universitets- og høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) behandles i Studieutvalgets møte 17. januar. Kurset er beregnet for tilsatte som har undervisningsoppgaver ved HiOA. SPS planlegger å igangsette undervisning i emnet våren 2013 og har utarbeidet en revidert emneplan med blant annet ny betegnelse på kurset. Emnet er en revisjon av Grunnkurs i høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) godkjent av rektor 16. november Administrasjonen har hatt kort tid på seg til å utrede denne saken og har derfor kun fått anledning til en forenklet gjennomgang. Studieutvalget pekte på at emneplanen fremstår som lite gjennomarbeidet. Emnets betegnelse (navn) er problematisk og må endres til Emneplan for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (15 studiepoeng). Begrepet kurs må erstattes av begrepet emne. Det pedagogiske innholdet er på basisnivå. Basiskompetanse er ikke på et masternivå. Emnet kan derfor ikke registreres på masternivå. Utskrift av DBH-databasen for 2011 viser at emnet grunnopplæring i høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) er registrert som en videreutdanning. Det bør videre kuttes og ryddes i innledningen. Innledningen skal gi en kort presentasjon av hva studiet består av/omfatter. Det kan også sies litt om bakgrunnen for etablering av studiet, og hvordan det plasseres i en større sammenheng. Innledningsavsnittet må ses i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene og det som sies om studiets innhold og oppbygging og arbeids- og undervisningsformer. I avsnittet «Forkunnskapskrav» endres setningen «Kurset er primært rettet 68

71 inn mot tilsatte som har undervisningsoppgaver ved HiOA og som har kompetanse på master- eller doktorgradsnivå i de faglige emnene de underviser i» til «Emnet er primært rettet inn mot tilsatte som har undervisningsoppgaver ved HiOA, men som mangler pedagogisk basiskompetanse». Det fremkommer av retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av planer for studier ved HiOA at arbeidskrav skal vurderes til godkjent eller ikke godkjent. I emneplanen må det skrives inn at alle arbeidskrav (også arbeidskrav 1) vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Videre må det fremkomme entydig informasjon om sensorordningen. Dersom det ved avsluttende vurdering i emnet skal benyttes to interne sensorer bør det for eksempel stå «Eksamen vurderes av to interne sensorer.» Skal det benyttes én intern og én ekstern sensor bør det for eksempel stå «Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.» Informasjon om sensors kompetanse hører ikke hjemme i program- og emneplaner. Setningen «Den andre sensoren vil ha kompetanse i profesjonsutdanning/høyere utdanning eller i det fag/den profesjon som artikkelen retter seg mot» strykes. I avsnittet om vurdering heter det «Den avsluttende artikkelen skal helst være et samskrivingsprosjekt knyttet opp mot et avgrenset, fokusert utviklingstiltak i egen undervisning.» Fagmiljøet må her velge om den avsluttende artikkelen skal være eller ikke være et samskrivingsprosjekt. Ordet «helst» tas ut. Videre bør det vurderes om (del)setningen «og sikte mot publisering i vitenskapelig tidsskrift, eventuelt fagtidsskrift» bør tas ut. Setningen fremstår som noe overambisiøs. I emneplanen er det et for stort fokus på profesjon på bekostning av basiskompetanse i universitets- og høgskolepedagogikk. I oversikten over læringsutbyttebeskrivelser savnes læringsutbytter om refleksjon og det å kunne vurdere. Studieutvalget fattet følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus godkjenner revisjon av emneplan for basiskurs i universitets- og høgskolepedagogikk (15 studiepoeng) under forutsetning av at de merknader som fremkom i møtet innarbeides i planen. Ny betegnelse (navn) på emnet er: Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse (15 studiepoeng) Revidert emneplan med innarbeidede merknader legges frem for studieutvalget i utvalgets første møte. Stu-sak 4/2013 Diskusjonssak: Hvilke nye studier skal etableres, forslag fra fakultetene. Olgunn Ransedokken redegjorde kort for saken og viste til vedlagte innspill fra fakultetene om forslag til nye studietilbud i 2013 og Det ble problematisert hvordan høgskolens sentrale nivå kan bidra til at utviklingen av studieporteføljen blir mest mulig optimal. Det ble pekt på et behov for en omfordeling mellom bachelor- og masterutdanninger. Høgskolen har en utfordring i å gjøre flere masterutdanninger mer bærekraftig. Samarbeidet mellom høgskolens ulike mastertilbud bør kunne styrkes. Samarbeidet med andre høgere utdanningsinstitusjoner om utvikling av HiOAs 69

72 studieportefølje bør også kunne styrkes. Ved utvikling av nye studier må det samtidig reflekteres over hvilke studietilbud som kan legges ned. Olgunn Ransedokken Marianne Brattland 70

73 MØTEBOK 10. mai 2013 Del 1: Fellesmøte for Studieutvalget og FoU-utvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus Torsdag 25. april 2013 kl. 12:30 14:15, studiested Pilestredet. Til stede fra Studieutvalget: Sturla Rolfsen (nestleder) Finn Aarsæther Monica Melhus Ingeborg Strømseng Sjetne William Sæbø Per Arne Olsen Fra administrasjonen: Marianne Brattland Sissel Ettre Solbakken Petter Lindstad (referent) Meldt forfall: Tilstede fra FoU-utvalget: Fra administrasjonen Ingrid Narum Olgunn Ransedokken Frode Eika Sandnes (leder) Ivan Harsløf Trine B. Haugen Olav Eikeland Gro Markeset Oddgeir Osland Steinar Olberg Eirik Strøm Solberg møtte for William Sæbø Christen Krogh Else Moe (referent) Dagsorden Sak 1: Orienteringssak: Norgesuniversitetets utlysning av midler Sak 2: Diskusjonssak: Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus (Frode Eika Sandnes og Anne Ullmann) Sak 3: Diskusjonssak: FoU-basert utdanning (Frode Eika Sandnes) Sak 1. Norgesuniversitetets utlysning av midler Norgesuniversitetet har utlyst midler til kompetanseheving av faglig tilsatte ved alle miljøer, nettverksbygging og studietilbudsutvikling relatert til innovasjon og entreprenørskap. Prioriteringsmøte er 12. juni. Søknadsfrist er15. juni. 71

74 Sak 2. Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Ullmann redegjorde kort for saken. Det er utarbeidet et forslag til språkpolitiske retningslinjer for HiOA, slik institusjonene i høyere utdanning er oppfordret til bl.a. gjennom brev fra Kunnskapsdepartementet (august 2012) og Universitets- og høgskolerådets (UHRs) språkpolitiske plattform (2007). Det er lagt opp til at de språkpolitiske retningslinjene for HiOA skal fastsettes av styret i møte 11. juni d.å. Saken forberedes gjennom drøftinger i ulike fora, bl.a. med ledelsen ved fakultetene og SPS, i studieutvalget, FoU-utvalget og internasjonalt utvalg. I den påfølgende meningsutvekslingen rundt bordet ble det stilt spørsmål ved om retningslinjene svarer på de språklige utfordringer HiOA står overfor. Under henvisning til studietilbud med en blanding av norske og engelske termer i navnet ble det videre etterlyst svar på hvor ansvaret for å navnsette studietilbud ligger. Det ble vist til at hovedregelen må være at det skal benyttes norske navn/betegnelser. Engelsk kan brukes unntaksvis. Det var enighet om at dette er en viktig prinsipiell diskusjon, blant annet ble det vist til at høgskolen har en rekke studietilbud på norsk med engelske betegnelser. Det ble pekt på at retningslinjene er relativt generelle og at det derfor kunne bli en utfordring å håndheve dem. Sak 3. FoU-basert utdanning Frode Eika Sandnes redegjorde kort for saken. Innledningsvis ble det vist til Bolognaprosessen og flere rapporter i sakens anledning, blant annet UHR-rapporten FoU+Utdanning=sant, Forskningsmeldingen 2013 og Stortingsmelding nr. 30 Klima for forskning ( ). Det er et mål at HiOA på sikt skal bli internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger. I arbeidet med å nå dette målet vil det blant annet være viktig å styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid. Det ble reist en rekke spørsmål til diskusjon, blant annet hva skal være normen i et studieløp på HiOA og hva skal være minimum? Hva skal vi forvente av forskerne? Hvor langt skal de strekke seg? I den påfølgende diskusjonen ble det blant annet vist til at spørsmål knyttet til FoU-basert utdanning berører spørsmål operasjonalisering, måleproblemer og nødvendigheten av å se utviklingen over tid. Universitetet i Oslo og andre institusjoner i sektoren har utviklet en eksempelbank. Kan HiOA gjøre det samme? Det ble imidlertid advart mot å definere for tidlig hva god FoU-basert utdanning er/ikke er. FoU-basert utdanning har lenge vært et honørord. For å komme nærmere en operasjonalisering er det nødvendig å få til gode diskusjoner i fagmiljøene på fakultet. Det kan videre være behov for en differensiering av begrepet. Det ble minnet om at studenter må involveres i all forskning og at det det bør utvikles måleindikatorer for antallet studenter som er med i forskning. Samtidig ble det også vist til at studentaktivitet og FoU ikke er like aktuelt for alle typer studier. Del 2 Møte i Studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus Torsdag 25. april 2013 kl. 14:15 16:15, studiested Pilestredet. Dagsorden Stu-sak 15/2013 Stu-sak 22/2013 Stu-sak 23/2013 Meldinger: a) Møtebok b) Foreløpig saksplan for studieutvalgets møter 2013 Diskusjonssak: Studieporteføljestyring (jnr. 2013/1268). Sak lagt frem i møtet. Orienteringssak: Implementeringsplan og aktiviteter. Kvalitetssikringssystemet (jnr. 2012/3306) 72

75 Stu-sak 16/2013 Vedtakssak: Godkjenning av revisjon av emneplan for masterklinikk (30 studiepoeng) i masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling ved Fakultet for samfunnsfag (jnr. 12/311) Stu-sak 17/2013 Vedtakssak: Godkjenning av endring i programplanen for ph.d.-studiet i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Fakultet for samfunnsfag - opprettelse av emnet Forskningsetikk (5 studiepoeng) (jnr. 13/104) Stu-sak 18/2013 Vedtakssak: Godkjenning av endring i programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Fakultet for samfunnsfag - nedlegging av emnet Prosjektarbeid (15 studiepoeng) (jnr. 12/6854) Stu-sak 19/2013 Diskusjonssak (behandlet under fellesdelen): Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus (jnr. 13/902) Stu-sak 20/2013 Vedtakssak: Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor/ tilsynssensor (jnr. 2012/6446) Stu-sak 21/2013 Vedtakssak: Endringer i retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved Høgskolen i Oslo og Akershus (jnr. 12/5793) Stu-sak 15/2013 Meldingssaker Det var ingen kommentarer til møteboken. Stu-sak 23/2013 Implementeringsplan og aktiviteter. Kvalitetssikringssystemet. Marianne Brattland orienterte. Kvalitetssikringssystemet er nå vedtatt av styret. Systemet skal godkjennes av NOKUT. NOKUT kommer på besøk i uke 7 i Planen er at kvalitetssikringssystemet skal implementeres for tilsatte innen sommeren og for studenter i løpet av høsten Prorektor for utdanning og regional forankring og studiedirektøren vil følge opp saken vis-à-vis fakultetene og SPS. Stu-sak 22/2013 Studieporteføljestyring Marianne Brattland redegjorde kort for saken. Det arbeides med en sak til styrets junimøte om studieporteføljestyring. Signalene fra styremøtet 11. mars d.å. er at studieporteføljen gjennomgås med tanke på konsolidering, prioritering og spissing. HiOAs programportefølje skal være en profesjonsrettet programportefølje. Høgskolen skal satse på det som allerede har høy kvalitet. Sterke miljøer skal få muligheter til å utvikle seg videre, mens miljøer med store kvalitetsmessige utfordringer skal vurderes med tanke på utvikling eller avvikling. I den påfølgende diskusjonen ble det pekt på at det er viktig at økonomiske faktorer ikke tillegges all vekt og at flere forhold må tas med i de vurderinger som gjøres. Det ble videre uttrykt noe skepsis til tidsplanen. Stu-sak 16/2013 Godkjenning av revisjon av emneplan for masterklinikk (30 studiepoeng) i masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling ved Fakultet for samfunnsfag Sturla Rolfsen redegjorde kort for saken. Det ble stilt spørsmål ved om det i emneplanen var anledning til å kreve at eksamen skal gjennomføres på engelsk uten at det informeres om dette i programplanen eller reflekteres i læringsutbyttebeskrivelsene i enten programplan eller emneplan. Administrasjonen har etter dette undersøkt spørsmålet, og har konkludert med at informasjonen i emneplanen om at studiet har et samarbeid med Institute of Family Therapy i London og at faglig personell fra denne institusjonen bistår i vurdering av eksamen, er tydelig og tilstrekkelig informasjon når det gjelder å kunne kreve at eksamen gjennomføres på engelsk. 73

76 Studieutvalget gjorde følgende enstemmige vedtak: 1. Studieutvalget godkjenner revisjon av emneplan for masterklinikk (30 studiepoeng) i masterstudiet i sosialfag, studieretning familiebehandling ved Fakultet for samfunnsfag. 2. Revisjonen gjøres gjeldende for studenter som tas opp fra og med studieåret 2013/2014. Stu-sak 17/2013 Godkjenning av endring i programplanen for ph.d.-studiet i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Fakultet for samfunnsfag - opprettelse av emnet Forskningsetikk (5 studiepoeng) Studieutvalget gjorde følgende enstemmige vedtak: 1. Studieutvalget godkjenner endring av programplanen for ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved at valgemnet Forskningsetikk (5 studiepoeng) opprettes, i samsvar med Studieavdelingens forslag. 2. Endringen trer i kraft fra og med høstsemesteret Stu-sak 18/2013 Godkjenning av endring i programplanen for masterstudiet i bibliotekog informasjonsvitenskap ved Fakultet for samfunnsfag - nedlegging av emnet Prosjektarbeid (15 studiepoeng) Studieutvalget gjorde følgende enstemmige vedtak: 1. Studieutvalget godkjenner endring av programplanen for masterstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved at valgemnet Prosjektarbeid (15 studiepoeng) nedlegges, i samsvar med Studieavdelingens forslag. 2. Endringen gjelder for studenter som får opptak til masterstudiet fra og med høstsemesteret For studenter som ble tatt opp på masterstudiet høstsemesteret 2012 eller tidligere tilbys emnet Prosjektarbeid for siste gang i vårsemesteret Stu-sak 19/2013 Språkpolitiske retningslinjer for Høgskolen i Oslo og Akershus Saken ble behandlet under fellesdelen (se over). Stu-sak 20/2013 Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor/tilsynssensor Studieutvalget bifalt at det nå kommer på plass retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer/tilsynssensor. Det ble pekt på en del problematiske sider ved punktene 2.2 og 2.3. I diskusjonen rundt bordet var det enighet at det må arbeides videre med innholdet i disse punktene, også sett i forhold til forskrift om studier og eksamen ved HiOA. Siste del av setningen i punkt 2.4 fjerde strekpunkt strykes, slik at punktet etter dette lyder: «Ved bruk av ekstern eksamenssensor skal den eksterne sensuren komme alle kandidatene til gode.» Studieutvalget gjorde følgende enstemmige vedtak: Studieutvalget ber studieadministrasjonen arbeide videre med retningslinjene på grunnlag av de kommentarer som fremkom i møtet. Studieutvalget ber om at saken fremmes på nytt så snart som mulig. 74

77 Stu-sak 21/2013 Endringer i retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved Høgskolen i Oslo og Akershus Studieutvalget gjorde følgende enstemmige vedtak: 1. Studieutvalget godkjenner at retningslinjer for vurdering av graden ph.d. ved Høgskolen i Oslo og Akershus punkt 8.4 første ledd endres til: «Etter en innledning av disputasleder gis ordet til kandidaten, som presenterer hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen, og gjerne setter avhandlingen inn i en større faglig sammenheng. Førsteopponenten åpner deretter for de konkrete diskusjons- og ankepunktene i avhandlingen, og som doktoranden skal svare for. Opponentene fordeler selv oppgavene seg imellom. Det legges opp til at disputasen totalt, inklusive en pause på ca. 15 min. mellom de to opponentene, skal ta høyst tre timer. Annenopponenten bør bruke noe kortere tid enn førsteopponenten.» 2. Endringen trer i kraft fra vedtaksdato. Sturla Rolfsen Marianne Brattland 75

78 76

79 77

80 78

81 79

82 80

83 81

84 82

85 83

86 84

87 85

88 86

89 87

90 Til styret Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: S-sak 116/2011 Journalnr.: 11/3327 Saksbehandler: Gunhild Rønningen DELEGASJON AV MYNDIGHET TIL OG SAMMENSETNING AV STUDIEKVALITETSUTVALG, FOU-UTVALG, DOKTORGRADSUTVALG, FORSKNINGSETISK UTVALG OG INTERNASJONALT UTVALG VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS I. FORSLAG TIL VEDTAK Styret fastsetter følgende delegasjon til og sammensetning av utvalgene under FoUvirksomheten, studievirksomheten og den internasjonale virksomheten ved Høgskolen i Oslo og Akershus: 1. Generelt for alle utvalgene med unntak av Forskningsetisk utvalg: a. Utvalgene er rådgivende overfor ledelsen. Styret delegerer beslutningsmyndighet i enkeltsaker til studiekvalitetsutvalgene- og FoU-utvalgene. b. Delegasjon og sammensetning evalueres etter to år. c. Det skal være ekstern representasjon i alle utvalgene både på institusjonsnivå og fakultetsnivå. d. Styret fastsetter sammensetning av utvalgene på institusjonsnivå og fakultetsnivå. Rektor gis fullmakt til å oppnevne medlemmene og supplere utvalgene på institusjonivå i oppnevningsperioden. Dekan oppnevner representanter på fakultetsnivå og supplerer utvalgene i perioden. e. Stipendiat til det sentrale doktorgradsutvalget oppnevnes av Stipendiatforum. f. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for alle medlemmer. Sammensetning av utvalgene skal være i samsvar med reglene i Likestillingslovens 21 om representasjon av begge kjønn i utvalg. 2. Studiekvalitetsutvalg på institusjonsnivå: a. Mandat: i. Studiekvalitetsutvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen. ii. Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: 1. Godkjenne programplaner og emneplaner for studier på master- og ph.d nivå 2. Godkjenne vesentlige endringer i programplaner og emneplaner på master- og ph.d.-nivå 88

91 3. Fastsette utfyllende regler innenfor rammen av forskrifter tilknyttet studiene. b. Sammensetning: Studiekvalitetsutvalget på institusjonsnivå skal ha ni medlemmer med følgende sammensetning: i. Prorektor for studier og regional forankring er leder for utvalget (1) ii. Prodekaner for utdanning ved fakultetene (4) iii. Teknisk-administrativ representant fra fakultetene (1) iv. Studentrepresentanter (2) v. Ekstern representant (1) Avdelingsdirektør for Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. 3. Studiekvalitetsutvalg på fakultetsnivå: a. Mandat i. Studiekvalitetsutvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen. ii. Styret delegerer myndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: 1. Godkjenne programplaner og emneplaner for studier til og med bachelornivå 2. Godkjenne programplaner og emneplaner for videreutdanninger 3. Godkjenne vesentlige endringer i programplaner og emneplaner til og med bachelornivå 4. Godkjenne mindre endringer i programplaner og emneplaner på master- og ph.d.-nivå 5. Fastsette retningslinjer tilknyttet studier ved fakultetet I overgangsperioden til har sentralt studiekvalitetsutvalg myndighet til godkjenne alle programplaner også på bachelornivå. b. Sammensetning Studiekvalitetsutvalget på fakultetsnivå skal ha ni til tolv medlemmer, avhengig av antall institutter tilknyttet det respektive fakultet: i. Prodekan for utdanning er leder for utvalget (1) ii. UF-representanter fra instituttene (4-7) iii. Teknisk-administrativ representant (1) iv. Studentrepresentanter (2) v. Ekstern representant (1) Seksjonssjef for studieadministrasjon eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. 89

92 4. FoU-utvalg på institusjonsnivå: a) Mandat i) FoU-utvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen. ii) Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: (1) Fordele midler etter styrets nærmere bestemmelse (2) Forvalte høgskolens interne stipendpolitikk og foreta tildeling av strategiske rekrutteringsstipend. b) Sammensetning: FoU-utvalget på institusjonsnivå skal ha ni medlemmer med følgende sammensetning: i) Prorektor for FoU og internasjonalisering er leder for utvalget (1) ii) Prodekaner for FoU ved fakultetene (4) iii) Representant for sentre og forskningsprogrammer: Representanten må ha førstekompetanse og fortrinnsvis være professor/dosent (1) iv) Stipendiat (1) v) Student (2) vi) Ekstern representant (1) Avdelingsdirektør ved Avdeling for forskning og bibliotek eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. 5. FoU-utvalg på fakultetsnivå: a) Mandat: i) FoU-utvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen. ii) Styret delegerer myndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: (1) Fordele midler etter fakultetsstyrets nærmere bestemmelse b) Sammensetning: FoU-utvalg på fakultetsnivå skal ha seks eller syv medlemmer etter fakultetets størrelse med følgende sammensetning: i) Prodekan for FoU er leder for utvalget (1) ii) UF- tilsatte (2-3) iii) Stipendiat (1) iv) Student (2) v) Ekstern representant (1) Fakultetsdirektør eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. 90

93 6. Doktorgradsutvalg på institusjonsnivå: a) Mandat i) Doktorgradsutvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen. ii) Styret delegerer myndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: (1) Utarbeide og forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner b) sammensetning: Doktorgradsutvalget på institusjonsnivå skal ha ti til tretten medlemmer med følgende sammensetning: i) Rektor eller en person som rektor bemyndiger er leder (1) ii) Fakultetenes dekaner/prodekaner for FoU/senterleder (4-5) iii) Representant fra hvert ph.d.-program (3-5) iv) Stipendiat (1) v) Ekstern representant (fra annet ph.d.-miljø) (1) Antall medlemmer i utvalget avhenger av antall fakulteter med doktorgradsprogrammer fra søknadstidspunktet. Avdelingsdirektør for Avdeling for forskning og bibliotek eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. 7. Doktorgradsutvalg på fakultet/sentre: a) Mandat: i) Doktorgradsutvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen/senterledelsen. ii) Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: (1) Foreta opptak av ph.d.-kandidater (2) Godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og framdriftsplan (3) Følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på egne programmer (4) Oppnevne bedømmelseskomité for ph.d.- avhandlinger og godkjenne innstillinger fra bedømmelseskomiteer (5) Avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat (6) Disponere midler som er tildelt utvalget b) Sammensetning: Doktorgradsutvalg for fakultet/sentre skal ha seks til åtte medlemmer med følgende sammensetning: i) Prodekan for FoU/senterleder eller en person som vedkommende bemyndiger er leder for utvalget (1) ii) Faste UF- medlemmer avhengig av antall institutter med doktorgrader (3-5). Sentre skal ha tre iii) Stipendiat (1) 91

94 iv) Ekstern representant(1) Fakultetsdirektør eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. For sentrene skal senterleder utpeke egnet sekretær fra sin stab. 8. Forskningsetisk utvalg på institusjonsnivå: a) Mandat: i) Forskningsetisk utvalg skal være underlagt styret og rapporterer til styret. ii) Styret delegerer myndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: (1) Behandle forskningsetiske enkeltsaker som er forelagt av ledelsen ved høgskolen, dekan/senterleder og av enkeltpersoner (2) Behandle og gi uttalelse i forskningsetiske enkeltsaker som har sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til mistanke om brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis ved høgskolen. b) Sammensetning: Forskningsetisk utvalg skal ha fem representanter: i) Ekstern leder (jurist) ii) 2 eksterne UF-representanter med betydelig relevant forskningserfaring iii) 2 interne UF-representanter iv) Styret oppnevner leder og medlemmer av utvalget Avdelingsdirektør ved Avdeling for forskning og bibliotek eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. 9. Internasjonalt utvalg a) Mandat: i) Internasjonalt utvalg er rådgivende overfor institusjonens ledelse. b) Sammensetning: Internasjonalt utvalg skal ha ni medlemmer med følgende sammensetning: i) Prorektor for FoU og internasjonalisering er leder for utvalget (1) ii) Representanter fra fakultetene: Prodekaner som har internasjonalisering som del av sitt ansvarsområde (4) iii) UF-tilsatt med bred erfaring fra internasjonaliseringsarbeid (2) iv) Student (2) v) Ekstern representant (1) 92

95 Leder for Seksjon for internasjonalisering ved Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. II. SAMMENDRAG Styrene ved Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus vedtok i møter 9. desember 2010 at de to høgskolene slås sammen fra 1. august I vedtak i styresak 51/2010(HiAk) og 56/2010 (HiO), ble det henvist til delegasjonsordningen som må gjennomgås og legges fram for behandling for det nye institusjonsstyret ved starten av høstsemesteret (HiAK:VII.15;HiO:VII.16) I den forbindelse ble det opprettet tre arbeidsgrupper som fikk i oppgave å utarbeide utkast til mandat og sammensetning for følgende utvalg; utvalg under FoUvirksomheten, studieutvalg og utvalg for strategi for internasjonalisering. Den 17. juni framla de tre arbeidsgruppene sine rapporter med forslag til mandat og sammensetning for utvalgene. Forslagene har vært diskutert i rektors ledermøte i flere omganger, ved fakultetene og ved Senter for profesjonsstudier. På bakgrunn av dette har høgskoledirektøren utarbeidet forslag til sammensetning og mandat for utvalgene under FoU-, studie- og den internasjonale virksomheten. SAKSFRAMSTILLING Arbeidsgruppen for studieutvalg foreslår at det opprettes følgende utvalg: Studieutvalg på institusjonsnivå med overordnet, strategisk og koordinerende rolle. Utvalget skal ha delegert ansvar for å godkjenne programplaner og emneplaner for studier på master- og ph.d.- nivå samt godkjenning av vesentlige endringer i disse. Ansvar for å fastsette overordnede retningslinjer tilknyttet studiene ved institusjonen. Det skal også gi råd om studieporteføljen ved institusjonen og bidra til å videreutvikle studiekvaliteten. Det tilrås at studieutvalget får åtte medlemmer og at sekretariatet legges til Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering. Studieutvalg på fakultetsnivå, skal gi råd til fakultetsstyret og bidra til å utvikle gode rammevilkår for studievirksomheten. De skal behandle alle program- og emneplaner til og med bachelornivå og for videreutdanninger. De skal avgi høringsuttalelser til nasjonale rammeplaner og fastsette retningslinjer knyttet til studier ved fakultet. Arbeidsgruppe for utvalg under FoU-virksomheten forslår at det opprettes følgende utvalg; FoU-utvalg på institusjonsnivå skal gi råd til styret og bidra til å utvikle gode rammevilkår for forskning og utviklingsarbeid. Det foreslås at utvalget får 10 medlemmer. Avdelingsdirektør for Avdeling for forskning og bibliotek forslås som utvalgets sekretær. Doktorgradsutvalg på institusjonsnivå skal på styrets vegne ivareta ansvar for doktorgradsprogrammene ved høgskolen. Det foreslås at utvalget får medlemmer. Det skal ivareta institusjonens behov for koordinering, forvaltning av felles regelverk, overordnet kvalitetssikring og innspill til fellesemner. Utvalget skal fungere i samspill med studieutvalget, som godkjenner studieplaner for nye ph.d.- programmer, og doktorgradsutvalget godkjenner søknader. Det foreslås at utvalget foreløpig får ti medlemmer og bygges ut når alle fakultetene får doktorgradsprogrammer. Det tilrås at FoU-administrasjonen sørger for sekretær og 93

96 studieadministrasjonen deltar i møtene. FoU-utvalg på fakultetsnivå skal gi råd til fakultetsstyret og bidra til å utvikle gode rammevilkår for forskning og utviklingsarbeid. Av faktisk myndighet foreslås det at de skal fastsette handlingsplan og årsplan for iverksetting av FoU-strategi og fordele midler som fakultetsstyret delegerer. Det forslås at utvalget får 8-11 medlemmer og at FoU-administrasjonen ved fakultetet er utvalgets sekretær. Fakultetsvise doktorgradsutvalg skal forvalte og ha det operative ansvar for fakultetenes doktorgradsprogrammer. Det foreslås at utvalget får fire til seks medlemmer og at FoUadministrasjonen ved fakultet sørger for sekretariatet. Forskningsetisk utvalg skal behandle og gi uttalelse i forskningsetiske enkeltsaker som har sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til mistanke om brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis ved høgskolen. Utvalget rapporterer til høgskolestyret og FoUutvalget. Det foreslås at utvalget får fem representanter, hvorav tre erfarne forskere, en stipendiat og en ekstern representant med innsikt i juridiske og forskningsetiske spørsmål. Avdelingsdirektør ved for forskning og bibliotek får ansvar for sekretærfunksjonen. Publiseringsutvalget skal behandle og vurdere tvilstilfeller i kategorisering av vitenskapelige publikasjoner ved rapportering i Kunnskapsdepartementets ordning for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler. Publiseringsutvalget skal rapportere til FoU-utvalget. Det foreslås at utvalget får fem medlemmer og dekker bredden i forskning som utføres ved høgskolen. Avdelingsdirektør ved Avdeling for forskning og bibliotek har ansvar for sekretærfunksjonen. Utvalg for kommersialisering, innovasjon og entreprenørskap skal gi råd til styret om kommersialisering, innovasjon og entreprenørskap og bidra til å utvikle gode rammevilkår for denne virksomheten. Det foreslås at utvalget får seks medlemmer og at avdelingsdirektør ved Avdeling for forskning og bibliotek tar ansvar for sekretærfunksjonen. I tillegg til utvalgene skal det være stipendiatforum, forskerutdanningssekretariatet og faglig programansvarlige for doktorgradsprogrammene. Stipendiatforum har som formål å ivareta stipendiatenes faglige og sosiale interesser. Forskerutdanningssekretariatet består av de forskeradministrative koordinatorene på fakultetene og i sentraladministrasjonen. Hvert av høgskolens doktorgradsprogram har en faglig programansvarlig som fungerer som faglig kontaktperson, utvikler og koordinator for sitt program. Arbeidsgruppen for internasjonalt utvalg foreslår at det opprettes følgende utvalg: Internasjonalt utvalg på institusjonsnivå skal sikre legitimitet for råd og beslutninger, og bringe inn faglig kompetanse i rådgivnings- og beslutningsprosesser knyttet til internasjonaliseringsarbeidet. Utvalget foreslås å ha en overordnet, strategisk og koordinerende rolle. Det foreslås at utvalget får åtte medlemmer og at sekretariatet legges til Internasjonal seksjon ved Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering. 94

97 Høgskoledirektørens vurderinger og tilrådninger Høgskoledirektøren legger med dette fram forslag til delegasjon av myndighet til og sammensetning av studiekvalitetsutvalg, utvalg for FoU-virksomheten og internasjonalt utvalg og for den nye høgskolen. Forslagene bygger på tilrådingene i rapportene fra arbeidsgruppene, på innspill fra enhetene og fra diskusjoner i rektors ledermøte. På enkelte punkter mener høgskoledirektøren det er behov for justeringer som begrunnes i framstillingen under: Generelt for alle utvalgene: Arbeidsgruppene foreslår at flere av utvalgene skal være rådgivende overfor institusjonens ledelse. Høgskoledirektøren er opptatt av at dette må sees i sammenheng med fakultetenes rolle i den nye institusjonen. Etableringen av fire fakulteter skjedde under forutsetning av at fakultetene skal være autonome enheter med utstrakt grad av delegasjon. I arbeidet med utvikling av ny strategisk plan og implementering av denne gjennom ordinære plan- og budsjettprosesser, vil fakultetene og deres institutter ha en sentral rolle. Instituttene utarbeider forslag til årsplan og budsjett til fakultetene, som samordner og vurderer helheten før det sendes til institusjonsnivå som grunnlag for høgskolens samlede årsplan og budsjett. Dersom utvalgene gis rolle som rådgivende overfor styret, innebærer det at de i denne styringssløyfen er «over» fakultetene, og vurderer deres innspill som grunnlag for anbefaling overfor styret. Etter høgskoledirektørens vurdering vil dette svekke fakultetenes autonomi. Utvalgene på institusjonsnivå bør derimot delta aktivt i samspill med institusjonens ledelse og fakultetene og øvrige enheter i strategiutvikling og oppfølging, og være et rådgivende organ overfor ledelsen i dette arbeidet. Det er imidlertid behov for at utvalgene gis en delegert myndighet fra styret i å fatte vedtak i enkeltsaker, så som å fastsette programplaner og emneplaner. Enkelte arbeidsgrupper har foreslått at administrativ ansvarlig for de respektive områdene skal være medlemmer av utvalgene. Etter høgskoledirektørens syn er det mest hensiktsmessig at sekretæroppgavene for alle utvalgene ivaretas av de administrativ ansvarlige eller den vedkommende bemyndiger. Disse kan da ikke være medlemmer i utvalgene. Dette foreslås gjennomført på generell basis for utvalgene. For doktorgradsutvalg på senter foreslås det at senterleder leder utvalget og utpeker egnet sekretær. Arbeidsgruppene foreslår at mandat for og sammensetning av utvalgene evalueres etter endt periode. Høgskoledirektøren foreslår evaluering etter to år, slik at dersom noe ikke fungerer kan dette rettes opp allerede i inneværende periode. Forslag til endringer legges fram for høgskolestyret som fatter vedtak. Flere arbeidsgrupper framlegger konkrete forslag til observatører og samarbeidspartnere. Høgskoledirektøren mener at det er hensiktsmessig og mest fleksibelt at dette avgjøres i det enkelte utvalg og ikke i mandat og forslag til sammensetning. Flere av arbeidsgruppene drøfter ekstern representasjon i utvalgene. Arbeidsgruppen for FoU mener at det uansett bør være ekstern representasjon i forskningsetisk utvalg og i 95

98 doktorgradsutvalgene. Både for å sikre et «utenfra blikk» på den faglige virksomheten og for å styrke den eksterne kontakten foreslås det ekstern representasjon i alle utvalgene både på institusjons- og fakultetsnivå. I diskusjonene om dette i rektors ledermøte, har det vært gitt en entydig tilbakemelding om at alle utvalgene skal ha ekstern representasjon, noe som også understøttes av høgskolens visjon som et profesjons- og arbeidslivsuniversitet. Høgskoledirektøren tilrår derfor dette. Arbeidsgruppene har ikke uttalt seg om oppnevning og forslag til medlemmer til utvalgene. Høgskoledirektøren legger til grunn av høgskolestyret fastsetter sammensetning av utvalgene på institusjonsnivå og fakultetsnivå. Rektor gis fullmakt til å oppnevne og supplere. Dekan oppnevner representanter på fakultetsnivå. Stipendiat til det sentrale doktorgradsutvalget foreslås og oppnevnes av Stipendiatforum. Det oppnevnes personlige varamedlemmer for alle medlemmer. Sammensetning av utvalgene skal være i samsvar med reglene i Likestillingslovens 21 om representasjon av begge kjønn i utvalg. Studiekvalitetsutvalg på institusjonsnivå Studiekvalitetsutvalget skal ha en rådgivende rolle overfor institusjonsledelsen i strategiske spørsmål om utdanningsvirksomheten, herunder videreutvikling av studieporteføljen ved institusjonen. Utvalget gis også en rådgivende rolle i å utvikle rammevilkår for utdanningsvirksomheten og i å videreutvikle studiekvaliteten på en god og helhetlig måte. Videre foreslås det at styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget innenfor følgende enkeltsaker: - Godkjenne programplaner og emneplaner for studier på master og ph.d.-nivå - Godkjenne vesentlige endringer i programplaner og emneplaner på master- og ph.d.-nivå - Fastsette utfyllende regler innenfor rammen av forskrifter tilknyttet studiene Det er behov for sakkyndig sekretær med stor oversikt på fagområdet. Høgskoledirektøren foreslår derfor avdelingsdirektør for Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. Studiekvalitetsutvalg på fakultetsnivå Studiekvalitetsutvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen i strategiske spørsmål om utdanningsvirksomheten herunder videreutvikling av studieporteføljen ved fakultetet. Utvalget har også en rådgivende rolle i å utvikle gode rammevilkår for studievirksomheten på fakultetet, påse at studiekvaliteten blir ivaretatt og videreutvikle studiekvaliteten på en god og helhetlig måte på fakultetsnivå, samt gi råd om endringer i HiOAs kvalitetssikringssystem. Videre skal utvalget gi fakultetsledelsen råd om godkjenning av programplaner på master og ph.d.-nivå før videre behandling i sentralt studieutvalg. Utvalget utarbeider anbefalinger om hvilke studier tilknyttet fakultetet som skal evalueres eksternt, oppnevne evalueringsutvalg og behandle evalueringsrapporten. Utvalget skal behandle fakultetets årlige rapporter om utdanningskvalitet samt utarbeide utkast til høringsuttalelser til nasjonale rammeplaner. Videre foreslås det at styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget innenfor følgende enkeltsaker: - Godkjenne programplaner og emneplaner for studier til og med bachelornivå - Godkjenne programplaner og emneplaner for videreutdanninger 96

99 - Godkjenne vesentlige endringer i programplaner og emneplaner til og med bachelornivå - Godkjenne mindre endringer i programplaner og emneplaner på master- og ph.d.-nivå - Fastsette retningslinjer tilknyttet studier ved fakultet Det er behov for sekretær med stor oversikt over fagområdet. Seksjonssjef eller den vedkommende bemyndiger foreslås som sekretær for utvalget. Arbeidsgruppen tilrår en overgangsordning på mellom et halvt og ett år fra og med , hvor sentralt studieutvalg midlertidig tillegges myndighet til å godkjenne alle programplaner også på bachelornivå, og hvor de fakultetsvise studieutvalgene primært tillegges rådgivende myndighet. Dette er begrunnet i at det vil kreve noe tid før fakultetene er fullt operative, både i forhold til administrativ bemanning og sammensetning av alle utvalg. Høgskoledirektøren tilrår at det fastsettes en overgangsordning fram til , i tråd med arbeidsgruppens forslag. FoU-utvalg på institusjonsnivå FoU-utvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen i strategiske spørsmål. Utvalget har en viktig rolle i å utvikle forslag til FoU-strategi og i å styrke FoU-virksomheten ved høgskolen. Det skal behandle rapporter fra forskningsetisk utvalg. Videre skal det bidra til gode prosesser og kriterier for å prioritere søknader om FoU- prosjekter og stimulere til publisering og formidling. Utvalget skal arbeide for å stimulere fagmiljøene til aktiv deltakelse i nasjonalt og internasjonalt FoU-samarbeid og i EUs rammeprogram for forskning. Det skal bidra til å styrke FoU-basert utdanning og legge til rett for økning i eksternt finansiert FoU. Utvalget skal utarbeide høringsuttalelser på FoU-området og gi innspill til plan- og budsjettprosessen. Videre foreslås det at styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget innenfor følgende enkeltsaker: - Fordele midler etter styrets nærmere bestemmelse - Forvalte høgskolens interne stipendpolitikk og foreta tildeling av strategiske rekrutteringsstipend Prodekanene sikrer representasjon fra fakultetene samtidig som de også sikrer ufrepresentasjon. Arbeidsgruppen har foreslått at et medlem skal representere sentre og forskningsprogrammer. For å sikre kompetansen inn i utvalget tilrår høgskoledirektøren at denne representanten skal ha førstekompetanse og fortrinnsvis være professor/dosent. Høgskoledirektøren ønsker ikke å opprette flere utvalg enn det som vurderes som nødvendig slik status er nå. Det anbefales derfor at det foreslåtte publiseringsutvalgets oppgaver ivaretas av FoU-utvalget. ( En slik løsning har også Universitetet i Oslo) Oppgavene knyttet til kommersialisering, innovasjon og entreprenørskap foreslås også lagt til FoU-utvalget på institusjonsnivå. Dette begrunnes ut i fra at høgskolen har kommet relativt kort på dette området, og at et slikt utvalg vurderes i tilknytning til implementering av ny strategisk plan for HiOA. FoU-utvalg på fakultetsnivå FoU-utvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen i strategiske spørsmål om FoUvirksomheten. Det skal utvikle forslag til FoU-strategi og arbeide for å styrke FoU-aktiviteten ved fakultetene og samarbeidet mellom fakultetenes og instituttenes FoU-miljøer. Utvalget skal bidra til gode prosesser og prioritere søknader om FoU-prosjekter. Det skal gi tilrådning om priortering av søknader om FoU-prosjekter og bidra til å legge til rette for økning i eksternt 97

100 finansiert FoU. Utvalget skal fremme forskningssamarbeid med instituttsektoren. Det skal stimulere fagmiljøene til aktiv deltakelse i nasjonalt og internasjonalt FoU-samarbeid og i EUs rammeprogram for forskning. Det skal bidra til å styrke FoU-basert utdanning og fremheve gode eksempler på og stimulere til formidling. Videre foreslås det at styret delegerer myndighet til utvalget innenfor følgende enkeltsaker: - Fordele midler etter fakultetsstyrets næmere bestemmelse Arbeidsgruppen tilrår at FoU-utvalg på fakultetsnivå skal ha åtte til elleve medlemmer og at en til to representanter er forskningsleder. Det er pr i dag ikke opprettet stillinger som forskningsledere på fakultet. Forskningsleder er derfor tatt ut av forslaget til styret om sammensetningen av utvalget. Arbeidsgruppen tilrår at én til to instituttledere deltar i utvalget. Høgskoledirektøren støtter forslaget og tilrår at de to største fakultetene får to instituttledere i utvalget, mens de to minste får en instituttleder. Doktorgradsutvalget på fakultetsnivå skal ha det operative ansvaret for doktorgradsprogrammene. Det er derfor hensiktsmessig at FoUutvalget på fakultet i hovedsak skal ha en rådgivende funksjon, slik arbeidsgruppen foreslår.. Det vil ikke være en egen teknisk-/administrativ FoU-enhet på fakultetsnivå. Det foreslås derfor at fakultetsdirektør eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalgene. Doktorgradsutvalg på institusjonsnivå Doktorgradsutvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen i strategiske spørsmål. Doktorgradsutvalget skal fungere i samspill med studieutvalget og innenfor regelverket treffe overordnede beslutninger og gi anbefalinger som gjelder ph.d-programmene ved HiOA. Det skal vurdere og anbefale endringer av planer og emner, samt godkjenne mindre endringer (fastsatt i egen forskrift). Utvalget skal behandle søknader om nye ph.d.-programmer og gi råd og koordinere på tvers av fagområder og programmer. Det skal ta initiativ til og koordinere utvikling av felleselementer i ph.d.-programmene. Videre foreslås det at styret delegerer myndighet til utvalget innenfor følgende enkeltsaker: - Utarbeide og forvalte overordnet regelverk, felles retningslinjer og rutiner. Arbeidsgruppen foreslår at doktorgradsutvalg på fakultetsnivå skal ha ti til tolv medlemmer. Høgskoledirektøren legger til grunn at totaltallet avhenger av antall fakulteter med doktorgradsprogrammer (fra søknadstidspunktet)og har ikke forslag til endringer. Det er ingen innvendinger til at avdelingsdirektør for Avdeling for forskning og bibliotek foreslås som sekretær. Ansvaret må også kunne delegeres. Doktorgradsutvalg på fakultet/sentre Doktorgradsutvalget er rådgivende overfor fakultetsledelsen/senterledelsen i strategiske spørsmål. Utvalgene forvalter og har det operative ansvaret for fakultetenes doktorgradsprogrammer og er knyttet til det enkelte fakultet/senter. Videre foreslås det at styret delegerer myndighet til utvalget innenfor følgende enkeltsaker: - Foreta opptak av ph.d.-kandidater - Godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og framdriftsplan - Følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på egne programmer - Oppnevne bedømmelseskomité for ph.d.- avhandlinger og godkjenne innstillinger fra 98

101 bedømmelseskomiteer - Avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat - Disponere midler som er tildelt utvalget Prodekan for FoU/senterleder eller en person som dekanen/senterleder bemyndiger foreslåes som leder for utvalget. Høgskoledirektøren legger til grunn at det i prinsippet bør være prodekan for FoU som leder utvalget. Det er ingen egen enhet for teknisk-/administrativ FoU på fakultetsnivå. Fakultetsdirektør eller den vedkommende bemyndiger foreslås derfor som sekretær for utvalget. Siden senterleder eller den vedkommende bemyndiger er foreslått inn i utvalget, må senterleder utpeke egnet kandidat fra sin stab som sekretær. Forskningsetisk utvalg Forskningsetisk utvalg skal være underlagt styret og rapporterer til styret. Videre foreslås det at styret delegerer myndighet til utvalget innenfor følgende enkeltsaker: - Behandle forskningsetiske enkeltsaker som er forelagt av ledelsen ved høgskolen, dekan/senterleder og av enkeltpersoner - Behandle og gi uttalelse i forskningsetiske enkeltsaker som har sitt utspring i konflikter eller klager knyttet til mistanke om brudd på vitenskapelig redelighet og god vitenskapelig praksis ved høgskolen. Arbeidsgruppen tilrår at forskningsetisk utvalg får ekstern representasjon gjennom person med innsikt i juridiske og forskningsetiske spørsmål. Arbeidsgruppens forslag om kompetansen i sammensetningen av utvalget støttes. Det tilrås at avdelingsdirektør for Avdeling for forskning og bibliotek eller den vedkommende bemyndiger er sekretær for utvalget. Internasjonalt utvalg Internasjonalt utvalg skal utelukkende være rådgivende. Utvalget skal: - Ha en rådgivende rolle overfor institusjonens ledelse i strategiske spørsmål om internasjonaliseringsarbeidet som omfatter utdannings- og FoU-virksomhet. - Gi innspill i plan- budsjettprosessen og foreslå fordeling av strategiske midler - Bidra til å utvikle internasjonaliseringsarbeidet, faglig og organisatorisk - Stimulere til aktiv deltakelse i internasjonale utdannings- og forskningsmiljøer, samt bidra til at internasjonalisering blir en dimensjon i det regionale samarbeidet - Bidra til koordinering og samarbeid mellom høgskolens sentrale enheter og fakulteter, samt være et bindeledd mellom fakultetene når det gjelder internasjonalisering. - Bidra til at internasjonaliseringsarbeidet er meritterende. - Bidra til at internasjonaliseringsarbeidet synliggjøres og fremstår som helhetlig både internt og eksternt. -Innstiller til pris for internasjonalisering I forslag til representasjon fra instituttene er det foreslått instituttledere eller studieledere som medlemmer. I drøftingsmøte med organisasjonene 19. september ga organisasjonene uttrykk for at utvalgene er for ledelsesstyrt slik forslaget foreligger. Høgskoledirektøren ser dette og foreslår 99

102 derfor at UF-tilsatte går inn i utvalget i stedet for instituttleder eller studieleder. For samtlige utvalg er det behov for sakkyndige sekretærer med stor oversikt på fagområdet. Det tilrås derfor at leder for seksjon for internasjonalisering i avdeling for studier, læringskvalitet og internasjonalisering er sekretær for utvalget. Ann Elisabeth Wedø Vedlegg: (Tidligere distribuert til styrets medlemmer og varamedlemmer) Rapport 17.juni fra internasjonalt utvalg ved HiOA-utkast til mandat og sammensetning Rapport 17. juni fra studieutvalg ved HiOA utkast til mandat og sammensetning Rapport 17. juni fra utvalg under FoU-virksomheten ved HiOA- utkast til mandat og sammensetning 100

103 MØTEBOK 2/11 Styret for Høgskolen i Oslo og Akershus Møte torsdag 29. september 2011 fra kl , Pilestredet 46. Til stede: Kari Toverud Jensen Anton Havnes Ragnar Audunson Mette Holme Ingeberg Morten Reksten Roger Fromreide Anita Maijala Støen Kari Pahle Vidar Sannerhaugen Nina K. Vøllestad møtte for Agneta Bladh Anette Marie Solli hadde meldt forfall. Fra administrasjonen: Ann Elisabeth Wedø Ragnvald Thilesen Tove Bull-Njaa Jostein Skurdal Torill Erikson Anne-Bente Lund Anne Berit Faaberg Seminar for styrets medlemmer og varamedlemmer: Før styremøtet ble det holdt seminar for styret: Dekanene fra to av fakultetene, Knut Patrick Hanevik fra Fakultet for lærerutdanning og Dag Jenssen fra Fakultet for samfunnsfag presenterte virksomheten og utfordringer man ser framover. Hanevik ga også en innføring i utfordringer og pågående arbeid knyttet til den nye grunnskolelærerutdanningen. Rektor Kari Toverud Jensen utdypet strategiområdet utdanning fra den vedtatte strategien for universitetssatsing. Hun ga også en kort innføring i hovedpunkter fra utredningen fra arbeidsgruppen som har sett på Dannelsesaspekter i utdanning. (Utredning i regi av Universitets- og høgskolerådet.) Styremøte: Dagsorden: S-sak 114/2011 Meldinger til styret S-sak 115/2011 Utvikling av strategisk plan for HiOA for perioden (Jnr. 11/3524) S-sak 116/2011 Delegering av myndighet til og sammensetning av studiekvalitetsutvalg, FoU-utvalg, doktorgradsutvalg, forskningsetisk utvalg og internasjonalt utvalg ved HiOA (Jnr. 11/3327) 101