Råd for funksjonshemmede

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Råd for funksjonshemmede Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: Kl. 13:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt sekretær for Råd for funksjonshemmede, Vibeke Nikolaisen telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side 1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 09/7 Privat fysioterapipraksis - ny finansieringsordning PS 09/8 Brannforebyggende tiltak PS 09/9 Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten PS 09/10 Freskt Bodø - et prosjekt for å utvikle partnerskap for folkehelse i Bodø kommune PS 09/11 Referatsaker RS 09/2 Omsorgslønn PS 12 NAV Bodø - kvalifiseringsprgrammet Ettersendes Bodø, 22. september 2009 Diana Johnsen leder Vibeke Nikolaisen sekretær Side 2

3 ReHabiliteringssenteret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2429 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/7 Råd for funksjonshemmede /10 Eldrerådet Komite for helse og sosial Bystyret Privat fysioterapipraksis - konsekvenser av ny finansieringsordning Sammendrag Stortinget har ved behandlingen av St.prp. nr. 1 ( ) vedtatt at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Dette skal skje ved at de kommunale driftstilskuddene skal økes iht kommunens behov for fysioterpitjenester (A) samtidig som en reduksjon av refusjonstakstene fra folketrygden gjennomføres (B). Omleggingen har vært tema for takstforhandlingene mellom NFF (Norsk fysioterapeutforbund) og staten/ks våren -09 og er iverksatt fra 1. juli Forhandlingsresultatet gir ikke fysioterapeuter med deltids driftstilskudd rett til å få økt sine hjemler, men det fremgår i protokolltilførselen mellom partene at kommunene skal tilpasse størrelsen på driftsavtalene til kommunens behov for fysioterapitjenester. Behovet for å utvide kapasiteten i Bodø kommune fremgår av utarbeidet Plan for ergo- og fysioterapitjenesten , som behandles som egen politisk sak. Det vurderes som hensiktsmessig å øke dagens avtalebaserte delhjemler. Tiltaket i seg selv gir ikke kapasitetsvekst, men er med på å sikre inntektsgrunnlaget og videre samarbeid om prioritering av pasientgrupper med de fysioterapeutene som kommunen har avtale med. Midler til tiltaket er imidlertid ikke funnet slik at tiltaket må vurderes i forbindelse med behandlingen av budsjett/økonomiplan Saksopplysninger Helse- og omsorgsdepartementet varslet i St.prp.nr 1 ( ) behov for en gjennomgang av finansieringen av den avtalebaserte fysioterapitjenesten i kommunene. Ved innføring av Kommunehelsetjenesteloven (1982) ble det etablert et tredelt finansieringssystem for fysioterapeuter i privat praksis. Det lå indirekte til grunn for reformen at avtalehjemmelens størrelse skulle samsvare med arbeidstiden til den enkelte terapeut, og det ble forutsatt at fysioterapeutens inntekt skulle bestå av: - 40% driftstilskudd fra kommunen - 20% refusjon fra staten (NAV) - 40% egenandel fra pasienten I juni 1997 ble Ot.prp. nr. 47 vedtatt med Ny avtale for privatpraktiserende helsepersonell. Endringene innebar at refusjon til fysioterapeuter uten driftsavtale med kommunen ble avviklet fra og fysioterapeuten måtte ha minimum 20% driftsavtale med kommunen for å kunne kreve refusjon fra folketrygden. Fra ble regleverket endret, og det skal ikke lengre inngås nye individuelle avtaler som er mindre enn 40%. Side 3

4 Reduksjon av refusjonstakstene fra folketrygden (B) I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 vedtok Stortinget å øke de kommunale driftstilskuddene sin andel av fysioterapeutenes omsetning til minst 40 pst for driftstilskudd (nye). Midler skal flyttes fra refusjonstakstene til rammetilskuddet til kommunene. Av Helsedirektoratets Rundskriv IS 1/2009; Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2009 fremgår det: For å gi større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten i kommunene, ønsker Regjeringen å øke kommunens finansieringsansvar. De kommunale driftstilskuddene sin andel av fysioterapeutenes samlede omsetning bør økes fra dagens om lag 25% til minst 40%. Kommunene bør kartlegge det faktiske volum i tjenesten. Det forutsettes at kommunen tilpasser driftsavtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter til kommunens behov for tjenesten. Saken er behandlet i Konsultasjonsordningen mellom Staten og KS våren 2009 og det fremgår at dette skal gjennomføres, og at de kommunale driftstilskuddene skal økes tilsvarende en reduksjon av refusjonstakstene fra trygden. Midler skal overføres til kommunene med halvårsvirkning fra i 2009, og med helårsvirkning i I årets forhandlinger mellom staten/ KS og NFF ble det avklart at økningen skal skje med 25% i 2009 og 75% i Nye takster og driftstilskudd gjelder fra 1 juli. Kommunene skal betale ut de forhøyede driftstilskuddene umiddelbart - kommunale vedtak er unødvendig. For Bodø kommune vil denne merkostnaden utgjøre 0,5 mill kr (kr ,-) i 2009, og 1,5 mill for I tillegg kommer justering av driftstilskuddets størrelse pr. 1. juli 2010, som følge av taksforhandlingene. Kommunens merkostnader overføres fra folketrygden til kommunene. Beløpet er definert ved Takstundersøkelsen for 2008/2009 og KOSTRA-rapportering pr. 15. juni Forhandlingsresultatet mellom NFF og staten/ KS gir ikke fysioterapeuter med deltids driftstilskudd rett til å få økt disse. Det er likevel i protokolltilførselen bemerket at kommunene skal tilpasse størrelsen på driftsavtalene til kommunens behov for fysioterapitjenester. Behovet for økt fysioterapikapasitet i Bodø kommune (A) Bodø kommune har i dag 23,36 avtalehjemler fordelt på 33 personer. Bodø kommune har ikke spekulert i oppsplitting av avtalehjemler ved utlysing av ledighet, men har akseptert oppsplitting av eksisterende hjemler av et visst omfang. Siden 1999 har det kun vært opprettet 0,5 nye årsverk i privat fysioterapipraksis. Befolkningsgrunnlaget har i samme periode økt med nesten 6000 innbyggere (5 728). Utviklingstrekk : årsverk/avtalehjemler Privatpraktiserende fysioterapeuter 21,66 21,66 21,66 21,66 21,66 22,16 1) 23,16 2) 23,16 23,16 23,16 3) 23,36 1) Økning av 50% driftstilskudd øremerket rehabilitering i varmtvannsbasseng, som følge av etableringen av Nordlandsbadet 2) Overføring av 100% driftstilskudd som følge av sammenslåing av Skjerstad og Bodø kommune 3) Endring av 20% hjemmel til 40% som følge av nytt regelverket ved utlysning av nye/gamle hjemler, gjeldende fra KOSTRA-tall fra Statistisk Sentralbyrå, gjeldende for sammenlignbare kommuner med Bodø, viser et gjennomsnitt for fysioterapiårsverk pr innbyggere på 9,2. Bodø kommune har 6,9 årsverk pr innbyggere. Med bakgrunn i et befolkningstall pr på innbyggere, blir dette en underdekning på 18,67 årsverk i forhold til det nasjonale gjennomsnittet. Side 4

5 22 av 33 fysioterapeuter i privat praksis jobber i dag i 100% stilling med delvise driftsavtalehjemler fra kommunen. Fordelingen av hjemmelsstørrelsene i dag er som følger: Størrelse på dagens avtalehjemler Antall fysioterapeuter i Bodø Årsverk 100 % % 4 3,8 83 % 2 1,66 80 % 2 1,6 60 % 1 0,6 50 % 1 0,5 40 % 9 3,6 20 % 3 0, ,36 Dette medfører en underdekning av 9,64 årsverk dersom alle delhjemlene skulle vært 100%. Årsmelding 2008 fra privat praksis viser imidlertid at det reelle behovet utgjør ca. 8,5 årsverk, jfr. dokumentert arbeidsvolum/praksisprofil. Siden den nye finansieringsordningen trer i kraft fra 1. juli i år vil merkostnadene for oppgradering av dagens delhjemler utgjøre inntil 1,25 mill kr for (Pr. 1. juli 2009 utgjør 100% driftstilskudd kr ,-). En justering av delhjemlene må skje ut i fra en individuell gjennomgang av hver enkelt terapeuts dokumenterte praksisprofil og -omfang, og gjøres gjeldende fra 1. juli Samarbeidsutvalget for privat praksis (bestående av HTV NFF, NFFs kontaktperson for privat praksis, en valgt representant for tjenesten og virksomhetsleder) vil utarbeide forslag til vurderingskriterier som legges til grunn ved denne gjennomgangen. Det planlegges at individuell kartlegging og dokumentasjon gjennomføres i løpet av høsten -09. Ut i fra Årsmelding 2008 fra privat praksis ser det ut til at det reelle behovet for økning er ca. 8,5 årsverk. Med dagens takster vil dette årlig utgjøre en mer kostnad på inntil 2, 5 mill kr. Det eksakte beløpet vil være klart når den individuelle kartleggingen er gjennomført. Vurderinger Fysioterapitjenesten har hatt en betydelig aktivitetsvekst de siste årene og statens andel av den samlede finansieringen av fysioterapitjenesten har vært økende. Dette skyldes i hovedsak stagnasjon i utlysning av nye avtalehjemler, og oppsplitting av eksisterende avtalehjemler som en konsekvens. Helse- og omsorgsdepartementet har avdekket at arbeidsvolumet hos den enkelte fysioterapeut i stor grad overstiger den avtalte arbeidstiden (hjemmelsstørrelsen) med den enkelte kommune. KS og NFF er enig om at det er viktig å ha samsvar mellom driftstilskuddsandel og praksisomfang. Avtaleverket forutsetter at driftsavtalestørrelsen tilsvarer det reelle behovet for tjenesten. Dersom fysioterapeuten kan dokumentere at pågangen av pasienter er større enn det som er mulig å behandle innenfor avtalt hjemmel, er det hensiktsmessig at kommunen vurderer utvidelse av hjemmelen evt. opprettelse av ny hjemmel. Tilsvarende kan kommunen vurdere å redusere en driftsavtale dersom fysioterapeuten jobber mindre enn avtalt. Siden KOSTRA-rapporteringen legges til grunn for overføring av midler til kommunen (B), ville det ideelt sett vært hensiktsmessig for Bodø kommune å øke antall hjemler i privat praksis innen utgangen av 2009 med tanke på videre omlegging for 2010 (jfr. behandlingen av Plan for ergo- og fysioterapi). KOSTRA-tall for 2008 viser at Bodø kommune har en underdekning av fysioterapitjenesten med 18,67 årsverk sammenlignet med tilsvarende kommuner. En oppgradering av kommunens eksisterende avtalebaserte delhjemler i tråd med dokumenterte praksisomfang utgjør ca. 8,5 årsverk Side 5

6 til en kostnad i 2009 på 1,25 mill kr (A). Dette vil være et rent ryddearbeid i tråd med intensjonene i avtaleverket, og som en konsekvens av ny finansieringsordning. Den totale dimensjoneringen av tjenestetilbudet, volumøkning og prioriteringen av denne må sees i sammenheng med forslag til ny Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten som fremlegges til politisk behandling i egen sak. Ut fra ny finansieringsordning, sentrale og lokale framtidige utfordringer (jfr. Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenester) og underdekning på tjenestenivå tilrådes en oppgradering av etablerte delhjemler. Kommunen vurderes først og fremst og ha et ansvar for de fysioterapeutene kommune har avtaler med. Fysioterapeuter uten avtale i nærområdet må søke på nye hjemler når de lyses ut. I samarbeid med økonomikontoret er det søkt å finne midler til tiltaket. Dette er ikke funnet slik at tiltaket må vurderes i forbindelse med behandlingen av budsjett/økonomiplan Tiltaket vil da bli vurdert opp mot andre behov som helse- og sosialavdelingen har. Forslag til innstilling 1. Det gjennomføres en individuell kartlegging av alle driftsavtalehjemler for privat fysioterapipraksis. 2. Oppgradering av etablerte delhjemler skal skje i tråd med de vurderingskriterier som utarbeides av Samarbeidsutvalget. Kriteriene fremlegges HS-komiteen som referatsak. 3. Oppgradering av eksisterende delhjemler søkes løst innenfor en ramme på 8,5 årsverk. 4. Kostnadene søkes innarbeidet i budsjett/ økonomiplan Svein Blix rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Saksbehandlere: Grete Willumsen/ Dag-Christer Røberg Utrykte vedlegg: Protokoll fra forhandlinger mellom staten/ks og Norsk fysioterapeutforbund datert Fysioterapi økte driftstilskudd. KS notat av Side 6

7 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2984 M71 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/8 Råd for funksjonshemmede /12 Eldrerådet Komite for helse og sosial Bystyret Brannforebyggende tiltak Sammendrag Bodø kommune bruker store resurser på branntekniske oppgraderinger av kommunale bygninger. Det fremgår av rapport fra Norconsult Branntekniske oppgraderinger av kommunale bygninger Bodø kommune at det er behov for økt fokus på organisering av brannvernet i de ulike typer objekter. HS-avdelingen har utarbeidet forslag til tiltaksplan med kostnader for å øke brannsikkerheten for eldre og pleietrengende som bor i kommunale boliger og egne boliger. Saksopplysninger Det er søkt om midler fra Norsk Brannbefals Landsforbund på til sammen kr ,- til brannforebyggende tiltak i forbindelse med Eldreprosjektet. Kommunen er meddelt at det er innvilget kr ,- til 24 røykdetektorer for tilkobling til trygghetsalarmene og et mobilt vanntåkeanlegg. I forbindelse med Landsforbundets eldreprosjektet deles det ut batterier, og Bodø kommune får et antall beregnet etter innbyggertall. Forutsetning for tildeling av midlene er at det innføres en årlig brannsjekk av hjemmetjenesten, samt at kommunen tar ansvaret for drift og installasjonskostnader for røykdetektorene og vanntåkeanlegget. Dette vil utgjøre en årlig kostnad på kr ,-. Tiltaksplan for Brannforebyggende arbeid ble fremlagt til politisk orientering i 2008 (RS 08/14/ 08/17), og det ble der bla henvist til overnevnte søknad til Norsk Brannbefals landsforbund. Det fremgår av rådmannens budsjettforslag for 2009 (PS 08/170) at det ikke er innarbeidet midler til å iverksette tiltak i planen, og det ble ikke bevilget midler til dette ved bystyrets budsjett/ økonomiplanbehandling. Kommunaldirektøren vil under henvisning til avdelingens anstrengte økonomiske situasjonen ikke iverksette nye tiltak som har en kostnad forbundet med seg uten at midler til dette er bevilget. Tiltaksplan : Nr Problemstilling Tiltak Kostnad Pri. Merknader A HJEMME TJENESTEN 1 Økt brannsikkerhet for brukere av hjemmetjenesten Årlig sikkerhetskontroll (brannsjekk) ½ time pr. bruker pr. år utført av hjemmetjenesten. Kr ,- 1. Prosedyrebeskrivelse og rutiner er laget. Oppfølging av eventuelle avvik for hjemmeboende må klargjøres noe mer. Alle ansatte i hjemmetjenesten har fått Side 7

8 2 Eldreprosjektet Norsk Brannbefals Landsforbund (NBLF) Tildelt midler til 24 røykdetektorer tilknyttet trygghetsalarm som gir direktevarsling til brannvesen. Kr ,- første år, så Kr.12000,- i 4 år. opplæring. Ca.1700 brukere. Timekostnad for hjelpepleier kr.207,37 Kommunen får tilskudd på kr.1500,- pr røykdetektor, men må stå for installasjon og driftskostnader. Varsler må byttes ut etter 5 år. Salten Brann IKS kr. 2400,- Nordkontakt varsler kr.36480,- innmelding kr.13200,- Driftsavtale kr. 9600,- 3 Eldreprosjektet NBLF Tildelt midler til 1 mobilt vanntåkeslukkeanlegg for utprøving av slike anlegg Kr ,- første året, så Kr ,- pr.år. Utmelding kr.550,- pr. varsler Kommunen får tilskudd tilsvarende prisen for anlegget (kr ,-), men må dekke installasjon og driftskostnader samt kostnader for frakt, fortolling og mva. Egne folk kan kurses i flytting av anlegget. Montasje inkl. transport kr.13000,- Driftsavtale kr.10000,- Installasjon 16 A kurs kr.1950,- 4 Kartlegging av hjelpebehov skal omfatte brannvern B PRAKTISKE SLUKKE ØVELSER 1a Kjøp av tjenesten fra Salten Brann IKS *) Tildelingskontoret tar dette med i sine rutiner ved tildeling av tjenester 1 øvelse hvert andre år for alle ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste Kr ,- 2. Marginalt mer tidsbruk ved kartlegging, men bør kunne skje samtidig ved at hjemmet lovpålagt kartlegges som arbeidsplass. I dette opplegget ligger det opplæring av alle ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste i en syklus på 4 år med praktiske øvelser, intern gjennomgang av rutiner, evakueringsøvelse og systemkontroll. Jfr. tiltaksplan i RS 08/17 1 praktisk øvelse annet hvert år har vært gjennomført av de fleste sykehjemmene og noen hjemmetjenestesoner. 1b Utføre øvelsene i egen regi **) Kjøpe henger med alt utstyr som trengs for å kunne gjennomføre denne type øvelse. Kr ,- pluss frakt og miljøtillegg opperatør kr ,- Dette utstyret bør brukes av en fast opperatør 20% stilling kostnad kr ,- 2 Vikarbehov 550 personer a 3 timer Kr ,- Ved innkjøp av eget utstyr for praktisk brannøvelse kan øvelsen foregå ute på enhetene og dermed mindre bruk av vikarer. C BRANNVERN KOORDINATOR 3. 1 Oppfølging av brannvernarbeidet i HS Ansettelse av en brannvernkoordinator/ sikkerhetskonsulent Kr ,- Viser til tiltaksplan brannforebyggende arbeid HS Side 8

9 D BROSJYRE - BRANNVERN I HJEMMET 4. 1 Øke bevisstheten om brannvern i hjemmet hos brukere av hjemmetjeneste. Trykke enkel og lettfattelig brosjyre Kr. 9500,- for 2000 eks. Utvikling av layout er gjennomført. *) Dette utgjør en kostnad på totalt kr ,- første året ved bruk av Salten brann IKS til praktiske øvelser (pkt B1a). Deretter vil det bli en kostnad på kr ,- hvert år. **)Første års kostnad ved innkjøp av utstyr for å gjennomføre øvelser i egen regi kr ,-. Deretter blir årlige kostnader kr ,-. Følgende må på plass for det videre arbeidet, og det må tas stilling til alle punktene i planen; Vedtak om at hjemmetjenesten skal gjennomføre sikkerhetskontroll 1 gang i året hos de som mottar hjemmetjeneste. Kjøpe inn 24 trådløse røykdetektorer for tilkobling til trygghetsalarmene for montering der tildelingskontoret finner det nødvendig. Kjøpe et mobilt vanntåkeanlegg for utprøving. Opprette en stilling som brannvernkoordinator i HS. Beslutning på om det skal inngås en avtale med Salten Brann IKS om brannøvelser for alle ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste. Skal brosjyre trykkes? Vurderinger Det er behov for å øke fokuset på brannvernforebyggende tiltak rettet mot pleie- og omsorgstrengende i Bodø kommune. Helse- og sosialavdelingen har ingen ledige midler som kan benyttes til å iverksette tiltak. Det foreslås derfor å avvente høstens budsjettprosess og bystyrets behandling av budsjett Forslag til innstilling 1. Tiltaksplanen tas til orientering. 2. Kostnader med de ulike tiltak søkes innarbeidet i budsjett/ økonomiplan i prioritert rekkefølge. Saksbehandler: Eivind Tidslevold Svein Blix rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykt vedlegg: 1. Brannforebyggende tiltak rettet mot pleie- og omsorgstrengende Side 9

10 Side 10

11 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /2984 M71 Vedlegg Vaktmesterdrift, HS-avdelingen Brannforebyggende tiltak i HS Bodø kommune. BRANNVERN FOR PLEIE OG OMSORGSTRENGENDE. HISTORIKK 2003 Nasjonal kartlegging av brannsikkerheten i omsorgsboliger. Satt i gang av en gruppe bestående av Direktoratet for brann og elsikkerhet (DBE) nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Sosial- og helsedirektoratet (SHdir), Statens bygningstekniske etat (BE) og Husbanken. Ferdig Resultat 79% ikke tilfredsstillende brannsikkerhet Kartlegging og handlingsplan for arbeidet til denne gruppen skulle gjelde alle typer boliger der det bor personer med pleie og omsorgsbehov, herunder både institusjoner og mindre omsorgsboliger. Boliger til pleie- og omsorgsformål deles inn i tre kategorier: Institusjonsplasser Omsorgsboliger Opprinnelige boliger Denne gruppen definerer omsorgsboliger slik: En omsorgsbolig er en bolig som er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmende og fysisk tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg og hvor kommunen har tildelingsplikt til boligen. Denne gruppen mener at brannsikkerhet bør inngå som en del av det totalansvaret kommunen har for å kartlegge behov før hjelpetilbudet blir etablert Det gikk ut brev til kommunene med oppfordring om å følge opp brannsikringstiltak i egen kommune i juni og august. Bodø kommune startet sitt arbeid i 2004 ved at Norconsult ble engasjert til å foreta en brannteknisk dokumentasjon av kommunens bygninger Rapport etter dette arbeidet var ferdig i november Norconsult leverte ny rapport Brannteknisk oppgradering av Kommunale bygninger Bodø kommune. En brannteknisk statusvurdering av kommunalt eide bygninger. I kapittel 6 Prioriteringer for planlagte branntekniske oppgraderinger står det som en avsluttning, sitat: I tillegg til teknisk brannsikkerhet i form av bygningsmessige kvaliteter samt tekniske/aktive brannsikringssystemer må det settes økt fokus på organisering av brannvernet i de ulike typer objekter. Spesielt nevnes temaet med vakt-ordninger i objektene som må evalueres, ref FOBTOT. Side 11 1

12 Viser for øvrig til handlingsplan Brannoppgradering kommunale bygg og boliger som er laget av Eiendomskontoret i Bodø kommune. Denne planen viser hva som er utført til i dag og hva som skal gjøres frem til mill.kr. i 2005 og 2006, 5 mill.kr. i 2007 og 7 mill.kr. hvert år til Dette vil sammen med driftsrutiner og tildeling av bolig ut fra funksjonsnivå ivareta brannsikkerheten i vår kommune. Et av de viktigste og mest effektive tiltakene som eiendomskontoret har gjennomført er sprinkling av en del boliger. Men for at dette fortsatt skal være et effektivt tiltak må det være på plass en internkontroll for anleggene. Det er etablert en avtale mellom eiendomskontoret og HS om at hjemmetjenesten tar seg av gjennomføringen av internkontrollen. Sak nr. 2009/4063 Avtale om internkontroll av sprinkleranlegg. Stortingsmelding nr.35 angående brannsikkerhet som var ferdig i mai d.å. tar blant annet for seg særskilte risikogrupper i ordinære boliger og omsorgsboliger. Her pekes det på at brannsikkerhet bør inngå som en del av totalansvaret kommunen har for å kartlegge behov før hjelpetilbud blir etablert. TILTAK FOR Å ØKE BRANNSIKKERHETEN For å få på plass driftsrutiner ble jeg engasjert i 100% stilling fra Mine samarbeidspartnere var et brannvernforum bestående av Tore M.Eilertsen(Eiendomskontoret), Jorid Tokle(Tildelingskontoret) og Ivar Hogstad(Salten Brann IKS). Andre samarbeidspartnere skulle være Virksomhetsledere i hjemmetjenesten og Brannvernledere i HS-avdelingene. Arbeidsoppgaver i prioritert rekkefølge: 1. Brannvernopplæring for medarbeidere i hjemmetjenesten/vikartjenesten. 2. Utarbeidelse av nødvendige rutiner ved tildeling av tjenester og bolig. 3. Samarbeid med Tildelingskontoret om kartlegging av behov i forhold til brannvern i brukernes hjem skriftliggjøre rutiner ansvar for oppfølging av ulike problemstillinger avklares. (HS Eiendomskontoret Salten Brann event.andre) 4. Byggbruksavtalen (vedlegg D ) kontaktperson på problemstillinger som berører avdelingens ansvar / HS bygg opp mot Eiendomskontoret. 5. Samarbeide med brannvernleder i avdelingen bistand/videreutvikle arbeidet mv. 6. Andre arbeidsoppgaver Jeg startet med å kontakte virksomhetslederne i hjemmetjenesten for avtale om opplæring. Har til sammen avholdt 21 kurs med totalt 390 ansatte. Har hatt flere møter med Brannvernforumet og blitt enige om rutiner for Tildelingskontoret slik at vi ved tildeling får rett bruker til rett bolig. For å påvirke eldre som bor i egne boliger til å tenke brannvern har vi utarbeidet en brosjyre som skal deles ut til de som mottar tjenester fra hjemmetjenesten. I kursopplegget for hjemmetjenesten er det introdusert et kontrollskjema som skal brukes en gang pr. år hos de som mottar tjenester fra hjemmetjenesten. Side 12 2

13 Dette kursopplegget er utarbeidet av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap(dsb),statens bygningstekniske etat(be),sosial- og helsedirektoratet(shdir). Husbanken og Norsk Brannvernforening. Statusrapport er levert til Helse- og sosialkomiteen hvor vedtaket gikk ut på at det skulle utarbeides en tiltaksplan for å ivareta målsettinga i rapporten. Planen må omfatte 1.kommunens egne boliger 2.omsorgsboliger. 3.brukernes egne hjem. Målsettinga med prosjektet er : Øke brannsikkerheten for eldre og pleietrengende i Bodø kommune ved økt fokus på forebyggende arbeid. Kommunens mål bør være at ingen som mottar tjenester fra kommunen skal omkomme i brann. Hjemmetjenestens mål er å ivareta de funksjoner beboeren selv ikke klarer å utføre. Kan ikke beboeren ivareta sin egen brannsikkerhet må kommunen gjennom Tildelingskontoret og hjemmetjenesten gjøre dette. Tiltaksplanen er laget og levert Helse- og sosialkomiteen Der ble det foreslått å opprette stilling som Brannvernkoordinator/Sikkerhetskonsulent. Planen ble tatt til etterretning. BRANNVERNKOORDINATOR Oppgaver: Teoretisk opplæring av personalet. Samordne pristilbud og avviklingsplan ved lovpålagt Brannvern kurs / øvelser. Bistand ved gjennomføring av eksterne / praktiske øvelser. Bistand ved risikovurdering. Ved mangler oppdaget i forbindelse med sikkerhetskontroll av hjemmetjenesten, oppfølging og informasjon til eier/pårørende. Ajourføring av Brannvernperm, Beredskapsperm og lovpålagt dokumentasjon. Utarbeide skjema og instrukser for bruker / virksomhet, etter virksomhetens tekniske utrustning. Intern kontroll skal være integrert i Brannvernpermen. Være bindeledd og rådgiver mellom virksomhetsleder i forhold til leverandører og eier av byggets sikkerhetsutstyr. Brannvernkoordinator følger Brannvesenets og E:L:tilsynets kontrollrunder og er et bindeledd mellom eier/virksomhet og Tilsyns myndighet. Bistår virksomhetsleder og virksomhetens Brannvernleder i forhold til avvik/merknader i Tilsynets rapporter. Ansvar for rapport til kommunaldirektør for Helse og Sosial, ved organisatoriske avvik som ikke lukkes etter frist. Bistå Rådmannens fagstab HS i forhold til Brannvern, ved planlegging / oppstart av nye sykehjem / helsebygg og ved rehabilitering av eksisterende bygg. TILTAK Videre sier planen at alle som ikke kan komme seg ut av eget rom/leilighet i bofellesskap og helseog velferdssenter, skal få hjelp innen 3 minutter. Alle bofellesskap skal ha automatisk brannvarslingsanlegg. Side 13 3

14 Tilbud om røykvarsler knyttet til trygghetsalarmen til de dårligste som mottar hjemmetjeneste og hjemmesykepleie. Foreslåtte tiltak: Alle kommunale boliger beregnet for personer med nedsatt funksjonsevne og eldre skal ha automatisk brannalarmanlegg. Boliger tildeles ut fra funksjonsnivå. Tildelingskontoret fortar en vurdering av brannsikkerhet ved tildeling av tjenester i hjemmet. Helse- og sosialsektoren skal ha internkontrollrutiner som hindrer brann. Hjemmetjenesten skal gjennomføre sikkerhetssjekk 1 gang pr. år hos alle som mottar hjemmetjeneste. Alle ansatte i helse- og sosialsektoren skal ha tilstrekkelig opplæring for å forebygge og mestre en eventuell brannsituasjon. Min 1-2 årlige brannøvelser. Nyansatte og vikarer skal ha tilstrekkelig opplæring om opptreden i en brannsituasjon før de settes i arbeid. Alle som er tildelt trygghetsalarm, hjemmetjeneste og hjemmesykepleie tilbys montering av automatisk røykvarsler. Alle hjelpetrengende må sikres rask assistanse for evakuering ved branntilløp. Brukere som ikke kan komme seg ut av eget rom/leilighet i botiltak, helse- og servicesenter skal få hjelp innen 3 minutter. Kontroll av elektriske anlegg på sykehjem og bofellesskap skal gjennomføres hvert 5. år. Interne og eksterne rutiner skal være skriftlig og tilgjengelig for bruker og eier av bygg. Side 14 4

15 ReHabiliteringssenteret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4528 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/9 Råd for funksjonshemmede /11 Eldrerådet Komite for helse og sosial Bystyret Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten Sammendrag Nye nasjonale og sentrale føringer samt lokale kommunale utfordringer har medført behov for en ny plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten. Planen har et tidsperspektiv på 4 år, og gir en beskrivelse av dagens situasjon, framtidige utfordringer og gir anbefalinger om tiltak med budsjettmessige konsekvenser. Saksopplysninger Kommunen har en lovpålagt plikt til å planlegge sine helsetjenester. Endringer i lovverk og nye reformer innen helse- og sosialfeltet stiller krav til at de ulike tjenestenivåene er i stand til å omstille seg. Ny plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten er utarbeidet som en konsekvens av dette. Formålet med planen er først og fremst å kunne dimensjonere tjenestetilbudet riktig i årene som kommer og peke på områder med behov for økt ressursinnsats. Samhandlingsreformens (Stortingsmelding nr. 47) satsingsområder vil få betydning for ergoterapi- og fysioterapitjenesten. Eventuell ressursøkning som følge av reformen er det ikke tatt høyde for i dette planarbeidet, da eventuelle endringer i tjenestetilbud og organisering ikke er konkretisert for Bodø kommune ennå. Tjenesteområdet har ikke hatt økning i personalressursene siden Det totale tjenestevolum er på disse 10 årene redusert fra 35,66 årsverk til 35,61, til tross for at befolkningstallet i Bodø kommune i samme periode har økt med nesten 6000 innbyggere. Konsekvensene av denne ressursreduksjonen og -stagnasjonen er først og fremst at forebyggende arbeid er blitt bortprioritert de siste årene, både overfor målgruppen barn/unge og eldre. Arbeidsmetodene har også vært gjenstand for endring, bl.a. ved større bruk av veiledning til personale i barnehager, skoler, institusjoner og hjemmetjeneste. Det betyr at andre yrkesgrupper og ufaglærte har fått ansvar for oppfølging av behandling/tilrettelegging anbefalt og iverksatt av fysioterapeut eller ergoterapeut. Akutte behov (nyopererte, nylig ervervet skade, forventet kort levetid osv.) må ofte prioriteres framfor kronikerne, som da må vente ennå lengre på tjenesten. Kvalitetssikring av igangsatte tiltak, for eksempel oppfølging/opplæring i bruk av rekvirerte tekniske hjelpemidler er redusert til et minimum. Side 15

16 Det er utarbeidet en prioriteringsnøkkel som styrer prioriteringen av enkeltvedtak vedrørende ergoterapi og fysioterapi, i kommunal forvaltning. Denne er satt ut fra faglig norm og forsvarlig responstid, og ble vedtatt i Bystyret Situasjonen pr. 1. juli 2009 er at tjenesten ikke klarer å levere tjenester innenfor normert ventetid. Spesielt ugunstig er ventetiden på ergoterapi. Her må vedtak som er fattet med responstid på 1 måned vente 3-4 måneder og vedtak med responstid på 3 måneder må vente 6-8 måneder. Avvik rapporteres månedlig til kommunaldirektøren. Det tilrås følgende økning i personalressursene: Tidsplan Kommentarer Kommunale stillinger Ergoterapi: Fysioterapi: 4,5 årsverk (2,5) (2) 2 årsverk (1) (1) 3 årsverk (1) (2) 1 årsverk (1) Tjenester til barn/ unge: 3,5 årsverk Tjenester til voksne/ eldre: 7 årsverk Privat praksis 2 hjemler 2 hjemler 2 hjemler 2 hjemler Nye avtalehjemler i tråd med dokumenterte behov. Følgende økonomiske konsekvenser må søkes innarbeidet i budsjett- og økonomiplanarbeidet: Tidsplan Kommunale stillinger Privat praksis Totalt kr Tallene er basert på 2009-satser for driftstilskudd og lønn. Vurderinger Oppfølging og rullering av planen vil skje gjennom økonomiplan og budsjett. Planen følges opp og evalueres årlig. Det foreslås at ny plan for ergoterapi- og fysioterapi tas til orientering, og at de økonomiske konsekvensen innarbeides i budsjett. Forslag til innstilling 1. Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten tas til orientering. 2. Økonomiske konsekvenser som følge av planen søkes innarbeidet i budsjett/økonomiplan for perioden Saksbehandler: Grete Willumsen Svein Blix rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side 16

17 Trykte vedlegg: 1 Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten Side 17

18 Side 18

19 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /4528 ReHabiliteringssenteret Innholdsfortegnelse 1. Forord Sammendrag og tilrådninger Lovverk/retningslinjer Organisering av tjenesten Virksomhetens oppgaver Beskrivelse av fagområdene Ergoterapi Fysioterapi Tjenesteproduksjon Ressurser Kompetanse Rekruttering Utfordringer Sentrale føringer Lokale føringer Behovsvurderinger Tjenester til barn og unge (0-18 år) Tjenester til den yrkesaktive delen av befolkningen (18-67 år) Tjenester til eldre (67 år +) Samhandlingsreformen Konklusjon og handlingsplan for planperioden Budsjettmessige konsekvenser av 29 Side 19

20 1. Forord I forbindelse med Bystyrets vedtak av om utarbeidelse av ny rehabiliteringsplan var intensjonen at ergoterapi- og fysioterapitjenesten skulle implementeres i denne planen. Dette planarbeidet er imidlertid ikke blitt prioritert og nye sentrale og nasjonale føringer samt lokale kommunale utfordringer har medført behov for et eget plandokument for tjenesten. Både kommunalt ansatte ergoterapeuter og fysioterapeuter (fastlønn) samt privatpraktiserende fysioterapeuter (driftsavtale) omfattes av denne planen. Ergoterapeuter og fysioterapeuter som er tilsatt i andre enheter enn ved ReHabiliteringssenteret, for eksempel ved Rehabiliteringsavdelingen, Tildelingskontoret og Bedriftshelsetjenesten omfattes ikke av denne plan. Planen har et tidsperspektiv på 4 år, og gir en beskrivelse av dagens situasjon, framtidige utfordringer og gir anbefalinger om tiltak med budsjettmessige konsekvenser. Planen er skrevet av virksomhetsleder Grete Willumsen i samarbeid med tjenesten. Den har vært sendt ut til gjennomlesning og gitt mulighet for innspill/kommentarer fra folkehelsekoordinator, oppvekstkoordinator, ledende helsesøster, leder ved Rehabiliteringsavdelingen, Samarbeidsutvalget for privatpraktiserende fysioterapeuter, leder ved Helsekontoret, kommuneoverlegen og utvalgte medlemmer av hjemmetjenestenettverket. Brukerrådet, bestående av to brukerrepresentanter; Nils Roger Olsen og Odd Eben, samt to politisk utnevnte representanter; Eva Leivseth (H) og Tone Magnussen (Ap) har gitt følgende uttalelse: Planen er svært informativ, oversiktelig og har passende lengde. Den gir god oversikt over tjenesteomfang, prioriteringer, muligheter og utfordringer. Brukerrådet støtter de anbefalinger som ligger i planens behovsvurderinger og handlingsstrategier. Rådet vil i særdeleshet framheve behovet for økning av tjenestens totale personalressurser. Både for å unngå uakseptabel lang ventetid på tjenester, samt potensiale til å jobbe mer forebyggende og helsefremmende overfor prioriterte brukergrupper. 2 av 29 Side 20

21 2. Sammendrag og tilrådninger Kommunen har en lovpålagt plikt til å planlegge sine helsetjenester. Endringer i ulike lovverk og nye reformer innen helse- og sosialfeltet stiller krav til at de ulike tjenestenivåene er i stand til å omstille seg. Ny plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten er utarbeidet som en konsekvens av dette. Formålet med planen er først og fremst å kunne dimensjonere tjenestetilbudet riktig i årene som kommer og peke på områder med behov for økt ressursinnsats. Samhandlingsreformens (Stortingsmelding nr. 47) satsingsområder vil få betydning for ergoterapi- og fysioterapitjenesten. Eventuell ressursøknings som følge av reformen er ikke tatt høyde for i dette planarbeidet, da eventuelle endringer i tjenestetilbud og organisering ikke er konkretisert for Bodø kommune ennå. Oppfølging og rullering av planen vil skje gjennom økonomiplan og budsjett. Planen følges opp og evalueres årlig. Det tilrås følgende nødvendig økning i personalressursene: Tidsplan Kommentarer Kommunale stillinger Ergoterapi: Fysioterapi: 4,5 årsverk (2,5) (2) 2 årsverk (1) (1) 3 årsverk (1) (2) 1 årsverk (1) Tjenester til barn/ unge: 3,5 årsverk Tjenester til voksne/ eldre: 7 årsverk Privat praksis 2 hjemler 2 hjemler 2 hjemler 2 hjemler Følgende økonomiske konsekvenser må implementeres i budsjett- og økonomiplanarbeidet: Tidsplan Kommunale stillinger Privat praksis Totalt kr av 29 Side 21

22 3. Lovverk/retningslinjer Endringer i ulike lovverk og nye reformer innen helse- og sosialfeltet stiller krav til at kommunen og de ulike tjenesteområdene er i stand til å omstille seg. Ergoterapi- og fysioterapitjenesten bygger sin virksomhet på: Følgende lov/regelverk: o Lov om helsetjenesten i kommunene, 1982 (kap. 1, 2 og 4) o Lov om sosiale tjenester, 1991 ( 1-1 b, 4-3 a Rett til individuell plan) o Lov om folketrygd, 1997 ( 5-8 Fysioterapi, 5-21 Fastlønnstilskott) o Lov om helsepersonell, 1999 o Lov om pasientrettigheter, 1999 o Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, 1984 Følgende forskrifter: o Forskrift om habilitering og rehabilitering o Forskrift om individuell plan o Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi, o Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. Følgende særavtaler: o ASA Avtale mellom KS og NFF om drift av privat fysioterapivirksomhet som del av den kommunale helsetjenesten, Nasjonale kvalitetsindikatorer (jfr. Sosial- og helsedirektoratets kvalitetsstrategi) legges til grunn for utvikling av tjenestetilbudet. Det betyr at tiltak skal være virkningsfulle (føre til helsegevinst), trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser), involvere brukere og gi dem innflytelse (brukermedvirkning), samt være samordnet og preget av kontinuitet. Ressursene skal utnyttes på en god måte, dvs. rett tjeneste, til rett tid, på rett måte. Det er også et mål at tjenesten skal være tilgjengelig og rettferdig fordelt. 4 av 29 Side 22

23 4. Organisering av tjenesten Den kommunale ergoterapi- og fysioterapitjenesten er lokalisert i 1. etg. ved Bodø ReHabiliteringssenter, Gamle Riksvei 18. Virksomheten er en egen resultatenhet direkte underlagt kommunaldirektøren i Helse- og sosialavdelingen. Virksomhetsleder har totalt lederansvar ved senteret (fag, personal, økonomi), samt administrativt ansvar for oppfølging av privatpraktiserende fysioterapeuter med driftsavtalehjemmel med kommunen. Samlokalisering av tjenesten var et resultat av Rehabiliteringsplanen vedtatt i bystyret i mars 1996, der det ble bestemt at et eget fagkontor for re- og habilitering skulle opprettes. Fagkontoret ble opprettet i 1999 med egen leder og flyttet inn i Bodø ReHabiliteringssenter da det stod ferdig bygget i mai Omorganisering i HS-avdelingen førte imidlertid til at fagkontoret ble avviklet i 2002 og driften ble organisert i to enheter; enhet for døgn-rehabilitering (Rehabiliteringsavdelingen) og enhet for dag/oppsøkende rehabilitering (ReHabiliteringssenteret) med hver sine virksomhetsledere. ReHabiliteringssenteret disponerer gode fasiliteter i form av to treningssaler (en for barn, en for voksne), to mindre behandlingsrom, et lite terapibasseng (3,5 x 2,5 m/35 0 C), møterom, treningskjøkken, grupperom, kontorer og ekspedisjon. Ergoterapi- og fysioterapitjenesten er kommunedekkende. I tillegg til poliklinisk virksomhet ved senteret ytes det oppsøkende virksomhet fra Kjerringøy i nord til Skjerstad i sør. Dvs. tjenesten ytes der brukerne befinner seg (i barnehage, på skole, hjemme, i institusjon osv.) Tjenesten gir tilbud til hele aldersaspektet av befolkningen, år! De privatpraktiserende fysioterapeutene er lokalisert på totalt 11 institutt geografisk fordelt i Sentrum (6), Alstad (1), Jensvoll (1), Mørkved (1), Tverlandet (1) og Misvær (1). Hovedsakelig ytes tjenesten ved instituttet, men noen terapeuter forestår også hjemmebehandling. En fysioterapeut har driftstilskudd øremerket gruppetrening, samt hjemmebehandling ved ledig kapasitet. Det er inngått særavtale med fysioterapeuten i Misvær, som av praktiske og geografiske hensyn ivaretar oppfølgingen av pasienter ved Furumoen sykehjem. Kommunens øvrige helseinstitusjoner betjenes av kommunalt ansatte terapeuter. 5 av 29 Side 23

24 5. Virksomhetens oppgaver Virksomheten skal yte helsetjenester av helsefremmende og forebyggende karakter, tilby undersøkelse og behandling samt delta med sin fagkompetanse i re-/habiliteringsprosesser. Sistnevnte gjøres bl.a. med å ta koordinatoransvar for individuell plan, delta i ansvarsgrupper og andre samarbeidsmøter samt gi veiledning til samarbeidspartnere/pårørende rundt brukere. Det ytes i hovedsak individrettet tjeneste og noen gruppeaktiviteter. Sentralt i tilnærmingen står samarbeid med tjenestemottakeren (brukermedvirkning) og evt. dennes familie for å få et treffsikkert og individuelt tilpasset tilbud. ReHabiliteringssenteret er kommunens største arbeidsplass for ergoterapeuter og fysioterapeuter. Derfor er vervet som HTV for Norsk Ergoterapeut Forbund (NETF) og Norsk Fysioterapeut Forbund (NFF) ivaretatt av ansatte her. Det er ikke frikjøpt tid til tillitsvalgtarbeid, og i perioder med lønnforhandlinger, personalsaker og konfliktberedskap er det nødvendig å prioritere mye terapeutressurser til denne type arbeid. Virksomheten er også involvert i en del overordnete kommunale prosjekt, bl.a. OLE 2 (helsetjenester) og IP-team (skal ivareta kvalitetssikring av koordinatoransvar i forhold til individuell plan). Kommuner med fengsel har en lovpålagt plikt til å yte helsetjenester til innsatte i fengsel. Tjenesten finansieres av Justisdepartementet. Fysioterapitjenesten yter tjenester med inntil 8 timer pr. uke i Bodø Fengsel. I tillegg kan innsatte under særlige vilkår benytte seg av tilbudet i privat praksis på lik linje med den øvrige delen av befolkningen. 6 av 29 Side 24

25 6. Beskrivelse av fagområdene 6.1 Ergoterapi Ergoterapitjenesten arbeider med å fremme helse gjennom aktivitet. Behovet for ergoterapi melder seg når sykdom, funksjonsnedsettelser eller miljøfaktorer medfører problemer som hemmer, hindrer eller truer personens daglige aktiviteter. Ergoterapeutenes tjenester baserer seg på teori og kunnskap om at mennesker utvikler seg selv og sine omgivelser gjennom aktivitet, og at det er en klar sammenheng mellom aktivitet, helse og livskvalitet. Eventuell intervensjon retter seg både mot individet via bevisstgjøring, motivasjon og trening, mot aktiviteten via endring av vaner, energiøkonomisering eller kompensasjon via tekniske hjelpemidler, og mot omgivelsene via tilrettelegging. Synet på funksjonsnedsettelser har endret seg de senere år. Fra å være sett på som en egenskap ved individet, den funksjonshemmede personen, er det i dag sett på som en relasjon mellom person og omgivelser/situasjon. I Sosialtjenesteloven 1-1 går det fram at lovens formål blant annet er å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Endringene har også medført økt vektlegging av integrering i nærmiljøet av personer med funksjonsnedsettelser, hvor det er økt fokus på likeverdig deltakelse i samfunnet for alle. Endringer av Lov om forbud mot diskriminering, gjeldende fra 1. januar 2009 legger vekt på å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle. Plan og bygningsloven vektlegger også krav til universell utforming. Bestemmelsene i re-/habiliteringsforskriftens 11 pålegger kommunen ansvar for hjelpemiddelformidling og tilrettelegging av miljøet rundt den som har behov for re- /habilitering. Ergoterapitjenestens spisskompetanse ligger i at den enkelte skal kunne være mest mulig selvhjulpen og kunne delta i meningsfylte aktiviteter, gjennom tilpasning av tekniske hjelpemidler, trening og tilrettelegging av miljø. 7 av 29 Side 25

26 6.2 Fysioterapi Fysioterapeuter har spesiell kompetanse om kropp, bevegelse og funksjon i et helseperspektiv. Herunder kunnskap om hvordan kroppslige reaksjoner og sykdommer kan henge sammen med opplevelser og livssituasjonen. Teoretisk og praktisk/klinisk kunnskap danner grunnlag for forståelse av sammenhenger når det gjelder smerte, plager og funksjonsproblemer, samt hvordan dette virker inn på funksjonsevne og livskvalitet. Fysioterapeuter arbeider for å bedre og vedlikeholde menneskers funksjonsevne og kompensere for funksjonssvikt. Faget er forankret i medisin, samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag og bygger på en integrert forståelse av, kunnskap om og erfaring med menneskets normale bevegelsesutvikling og hvordan denne påvirkes av skade/sykdom og andre utenforliggende forhold. Undersøkelse og funksjonsvurdering utgjør fysioterapeutens fundament for valg av behandling og tiltak, individuelt eller i gruppe. Målene for tiltakene vil ofte være å bedre fysisk og psykisk funksjonsevne gjennom en kroppslig læringsprosess, informasjon/ veiledning og definerte teknikker. Før Kommunehelsetjenesteloven trådte i kraft i 1982 var all fysioterapi utenfor institusjon organisert som privat virksomhet. Loven medførte at fysioterapi ble en lovpålagt tjeneste, samtidig som de privatpraktiserende fikk rett til avtale med kommunen. Dette gav grunnlaget for fysioterapipraksis med to ulike tilknytningsformer til kommunen; kommunalt ansatt (fastlønnstilskudd) og privatpraktiserende (driftstilskudd) fysioterapeut. Bodø kommune har valgt å organisere fysioterapitjenesten med begge disse tilknytningsformene. 8 av 29 Side 26

27 7. Tjenesteproduksjon Brukernes problemstilling og terapeutenes ulike fagkompetanse styrer i stor grad hvilke brukergrupper som mottar tjenester fra de ulike aktørene. Terapeutene ved ReHabiliteringssenteret prioriterer hovedsakelig brukere med sammensatte problemstillinger; multifunksjonshemmede barn og voksne, barn og eldre med ulike kroniske lidelser, barn og unge med motoriske vansker, barn og eldre med nevrologiske lidelser, personer med ulike syndromer osv. I stor grad gjelder dette personer der det også kreves mye samhandling med andre aktører for å oppnå et best mulig behandlingstilbud. I 2008 var det gjennomsnittlig 184 aktive vedtak på fysioterapi og 206 aktive vedtak på ergoterapi, pr. måned. Antall vedtak sier imidlertid lite om arbeidsinnsatsen i hver enkelt brukersak. Den kan omfatte alt fra enkel tilrettelegging og vurdering til mer omfattende tilrettelegging og behandling/trening over lang tid, for å kompensere for eller gjenoppnå tapt funksjon. Det er utarbeidet egen prioriteringsnøkkel, gjeldende for kommunal ergoterapi- og fysioterapitjeneste. Denne beskriver ulike medisinske problemstillinger og ønsket responstid i forhold til disse. Nøkkelen er satt ut fra faglig standard og skal sikre at ressursene styres dit det er faglig enighet om, innenfor gitte tidsfrister. Prioriteringsnøkkelen ble politisk behandlet i Helse- og sosialkomiteen og vedtatt i Bystyret Den ble tatt i bruk fra 1. mars 2009, og eventuelle avvik i forhold til responstid vil månedlig bli meldt kommunaldirektøren. De privatpraktiserende fysioterapeutene ivaretar hovedsakelig brukere i yrkesaktiv alder som trenger et konkret behandlingstilbud tilknyttet ortopediske operasjoner, akutte skader, muskelog skjelettlidelser, belastningsplager osv. Det er ikke utarbeidet egen prioriteringsnøkkel for pasienter som oppsøker privat praksis. Disse henvises hovedsakelig fra lege eller spesialisthelsetjenesten. Årsmelding for privat praksis 2008 viser at ca pasienter fikk behandling dette året. Av disse var godt over halvparten kvinner, og ca. 75% i aldersgruppen år. Kapasitetsproblemer, grunnet begrensede terapeutressurser, har medført lang ventetid på å motta tjenester som ikke vurderes som akutte. Gjennomsnittlig ventetid på kommunale ergoterapi- og fysioterapitjenester i 2008 var på vel 3 måneder. 1. kvartal 2009 viser en 9 av 29 Side 27

28 bekymringsfull økning i ventetiden for å motta nødvendig helsehjelp fra tjenesten. Spesielt er ventetiden for å motta ergoterapi påfallende stor. Brukere som i henhold til vedtak skal få ergoterapi innen 1 måned må pr. juni -09 vente i 3-4 måneder, og brukere som skal prioriteres innen 3 måneder må vente i 6-8 måneder. I privat praksis har ventetiden i 2008 variert mellom en uke opp til tre måneder, unntak er psykomotorisk behandling som har ventetid på ca. 1 år. 10 av 29 Side 28

29 8. Ressurser Antall årsverk i tjenesten har de siste ti årene hatt følgende utvikling: Ergoterapeuter 6,5 6,5 5,75 1) 5,75 4,75 2) 4,75 4,75 4,75 4,75 4,75 4,75 Fastlønnede 7,5 7,5 7,5 8 3) 7 4) ,5 5) 7,5 fysioterapeuter Privatpraktiserende 21,66 21,66 21,66 21,66 21,66 22,16 6) 23,16 7) 23,16 23,16 23,16 8) 23,36 fysioterapeuter Administrasjon ) 75% stilling avgitt til Rehabiliteringsavdelingen, omgjort til hjelpepleierstilling 2) 100% stilling avgitt til Tildelingskontoret 3) 50% økning som følge av tilskudd psykiatrimidler, øremerket stilling til barn/unge psykisk helse 4) 100% stilling avgitt til Tildelingskontoret 5) Økning av 50% stilling til 100% som følge av rekrutteringsproblemer, uønsket deltid 6) Økning 50% driftstilskudd øremerket rehabilitering i varmtvannsbasseng, som følge av etableringen av Nordlandsbadet 7) Sammenslåing av Skjerstad og Bodø kommune, 100% hjemmel fra Skjerstad ble videreført 8) Økning av 20 % hjemmel til 40% som følge av endring i regelverket ved utlysning av nye/gamle hjemler, gjeldende fra Tabellen viser en reduksjon på 1,75 årsverk når det gjelder ergoterapi. Fysioterapitjenesten har hatt en økning på 1,70 årsverk (i privat praksis), hvorav 1,0 skyldes sammenslåing av Skjerstad og Bodø. Det totale tjenestevolumet er på disse 10 årene redusert fra 35,66 årsverk til 35,61. Dette til tross for at befolkningstallet i Bodø kommune i samme periode har økt med nesten 6000 personer. Konsekvensene av denne ressursreduksjonen og -stagnasjonen er først og fremst at forebyggende arbeid er blitt bortprioritert de siste årene, både overfor målgruppen barn/unge og eldre. Arbeidsmetodene har også vært gjenstand for endring, bl.a. ved større bruk av veiledning til personale i barnehager, skoler, institusjoner og hjemmetjeneste. Det betyr at andre yrkesgrupper og ufaglærte har fått ansvar for oppfølging av behandling/tilrettelegging anbefalt og iverksatt av fysioterapeut eller ergoterapeut. Akutte behov (nyopererte, nylig ervervet skade, forventet kort levetid osv.) må ofte prioriteres framfor kronikerne, som da må vente ennå lengre på tjenesten. Kvalitetssikring av igangsatte tiltak, for eksempel oppfølging/opplæring i bruk av rekvirerte tekniske hjelpemidler, er redusert til et minimum. Tildelingskontorets rolle som koordinerende og saksbehandlede enhet avlaster utøvende virksomhet i forhold til henvendelser og prioritering av oppdrag. En del enklere 11 av 29 Side 29

30 arbeidsoppgaver, bl.a. rekvirering av hjelpemidler fra Korttidslageret for utskrivningsklare pasienter fra sykehuset, ivaretas også derfra. Både ergoterapeutene og fysioterapeutene har i all hovedsak lang fartstid som fagpersoner i sine respektive stillinger. Lang yrkeserfaring i kommunen og dermed god kjennskap til interne/eksterne samarbeidspartnere og rutiner gjør tjenesten svært effektiv. For brukerne representerer terapeutene verdifull fagkompetanse, trygghet og stabilitet. I tillegg til de 7,5 årsverk fastlønnede fysioterapeuter er det også 100% stilling øremerket turnuskandidat i fysioterapi. Etter 3-årig høgskole er fysioterapikandidaten pålagt ett år i turnustjeneste (½ år i Spesialisthelsetjenesten og ½ år i Kommunehelsetjenesten). Dette året skal inneholde tett veiledning og evaluering før kandidaten får sin offentlige godkjenning. KOSTRA-tall fra Statistisk sentralbyrå, gjeldende for sammenlignbare kommuner med Bodø, viser et gjennomsnitt for fysioterapiårsverk pr innbygger på 9,2. Bodø kommune har 6,9 årsverk pr innbygger. Med bakgrunn i dagens befolkningstall (46 495) gir dette en underdekning på 18,67 fysioterapiårsverk i forhold til nasjonalt gjennomsnitt. Når denne underdekningen ikke har fått større og mer synlige konsekvenser enn den har skyldes det hovedsakelig to forhold. For det første jobber de fleste terapeutene i privat praksis 100% stilling uavhengig av størrelsen på avtalehjemmelen, forskjellen på reelt arbeidsvolum og avtalestørrelse utgjør ca. 9,64 årsverk. For det andre kjennetegnes privat fysioterapipraksis også av et særegent fenomen som har sitt utspring i manglende utlysning av nye avtalehjemler i kommunen og rekrutteringsproblemer i småkommunene rundt Bodø. Dette har medført at 13 fysioterapeuter jobber i Bodø med delvise avtalehjemler med nabokommunene våre; Beiarn (3), Gildeskål (4), Røst (3), Rødøy (1) og Meløy (2). Terapeutene utøver sin tjeneste i vertskommunene et visst antall dager pr. uke, avhengig av størrelsen på avtalehjemmelen, og den øvrige tiden tilbys fysioterapi til befolkningen i Bodø kommune. Da disse fysioterapeutene ikke har rapporteringsplikt til kommunen har en ikke eksakt oversikt over antallet årsverk disse terapeutene utgjør, men et overslag angir i underkant av 8,5 årsverk. 12 av 29 Side 30

31 Denne praksis bidrar til at ventelistene til tjenesten holdes lavere enn den ellers ville vært, og er et viktig supplement til den øvrige tjenesten, uten at kommunen betaler for det. I tillegg driver 6 fysioterapeuter praksis i Bodø, uten driftsavtalehjemmel. Som nevnt jobber mange av fysioterapeutene i privat praksis i dag 100% stilling med delvise driftsavtalehjemler fra kommunen. Fordelingen av hjemmelsstørrelsene er som følger: Hjemmelens størrelse Antall fysioterapeuter 100 % % 4 83 % 2 80 % 2 60 % 1 50 % 1 40 % 9 20 % 3 Hele avtaleverket bygger på en forståelse av at en privatpraktiserende fysioterapeut som jobber 100% stilling skal ha 100% driftsavtale. Intensjonen i ASA 4313 er imidlertid blitt utvannet over flere år. Dette skyldes i hovedsak stagnasjon i utlysning av nye avtalehjemler, og oppsplitting av eksisterende avtalehjemler som en konsekvens. I juni 1997 ble Ot.prp.nr. 47 vedtatt med Ny avtale for privatpraktiserende helsepersonell. Endringene innebar at refusjon til fysioterapeuter uten driftsavtale med kommunen ble avviklet fra og fysioterapeuten måtte ha minimum 20% driftsavtale med kommunen for å kunne kreve refusjon fra folketrygden. Fra ble dette endret til minimum 40%, gjeldene ved ny utlysning. Den avtalebaserte fysioterapitjenesten har hatt en betydelig aktivitetsvekst de siste årene og statens andel av den samlede finansieringen av denne har vært økende. Pr finansieres ca. 75% av behandling utført hos privat praktiserende fysioterapeuter, gjennom pasientens egenandeler og av staten gjennom trygdens refusjonsbestemmelser. For å gi større samsvar mellom oppgaveansvar (Kommunehelsetjenesteloven 1982) og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten i kommunene, ønsker Regjeringen å øke kommunens finansieringsansvar til minst 40%. Regjeringen besluttet omlegging i 2008, dette ble varslet av Stortinget i statsbudsjettet for 2009, og gjennomføringen vil få virkning fra 1. juli av 29 Side 31

32 Endringene medfører nye arbeidsvilkår for privatpraktiserende fysioterapeuter, og innebærer at den aktivitetsbaserte inntekten (trygderefusjon) skal reduseres og den faste inntekten (driftstilskuddet) økes. Det tas sikte på å overføre midler til kommunene via økning i rammetildkuddet med halvårsvirkning i 2009 og helårsvirkning fra Det forutsettes at kommunene ved oppretting av nye hjemler dimensjonerer disse til kommunenes behov for fysioterapitjenester. 14 av 29 Side 32

33 9. Kompetanse Ergoterapeut og fysioterapeut er en beskyttet tittel underlagt en autorisasjonsordning (jfr. Helsepersonelloven 48), som innebærer krav om offentlig godkjenning. Ordningen medfører at brukere av helsetjenesten kan ha berettigede forventninger om at de yrkesgrupper som er autorisert og som benytter tittelen, har en særlig kyndighet på sitt respektive fagområde. Helsepersonelloven 4 stiller krav om yrkesutøvelse i tråd med faglige kvalifikasjoner. For de kommunalt ansatte ergo- og fysioterapeutene utarbeides det årlig kompetansehevingsplan i 1-års og 4-års perspektiv. Dette for å kartlegge behov, sikre at alle er kjent med de ulike satsingsområdene og prioritere hvem som kan delta på kurs/seminarer, etter- og videreutdanning. De privatpraktiserende fysioterapeutene er selv ansvarlig for faglig oppdatering innenfor eget fagområde, og organiserer dette på eget initiativ. Endringer i ervervet kompetanse formidles virksomhetsleder i forbindelse med årsmelding for privat praksis. Manglende kompetanse innen et fagområde forsøkes løst ved at kommunen definerer dette som satsingsområde; kunnskap blir supplert via kurs/seminar/hospitering, eller ved spesifisering av kvalifikasjoner ved nyrekruttering/utlysning av faste stillinger eller driftsavtalehjemler. Bodø kommune har en relativt god spredning på de ulike fagområdene. To av kommunens ergoterapeuter har videreutdanning innen psykisk helsearbeid, og to starter høsten -09 på samlingsbasert deltidsstudie i aktivitetsvitenskap ved Universitetet i Trondheim. Ytterligere to holder på med en 2-årig kompetanseheving via studiesirkler i demensomsorgens ABC. Blant de fastlønnete fysioterapeutene finner vi en spesialist i barnefysioterapi, en med videreutdanning i psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi og en med videreutdanning i fysioterapi for barn. Nylig har vi fått tilført kompetanse innen terapiriding, og det er inngått et samarbeid med 4H-gården om leie av hest. Fysioterapeuter med fordypning innen geriatrisk/gerontologisk fysioterapi er et satsingsområde i ett 4-års perspektiv. I privat fysioterapi praksis er det tre manuell terapeuter. Disse har en primærkontaktrolle på lik linje med leger og kiropraktorer, som gir henvisningsmyndighet og sykemeldingsrett. Videre er 15 av 29 Side 33

34 det fire terapeuter med spesialkompetanse innen psykomotorisk fysioterapi, en terapeut har nylig tatt mastergrad i rehabilitering ved Høgskolen i Bodø, en terapeut tok doktorgrad i praktisk kunnskap høsten -08 ved Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm, og en terapeut holder på med master i klinisk nevrologisk fysioterapi ved Universitetet i Tromsø. I forbindelse med Intensjonsavtalen mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet (2001) vedrørende inkluderende arbeidsliv, fikk ergoterapeuter og fysioterapeuter anledning til å forestå arbeidsplassbesøk og vurdere mulige tilretteleggingstiltak. Ordningen skal bidra til at arbeidsplassen får kvalifisert bistand i arbeidet med å tilrettelegge for sykemeldte arbeidstakere. To privatpraktiserende fysioterapeuter har NAVs godkjenning for arbeidsplassvurdering, og en fysioterapeut har videreutdanning innen HMS arbeid. Det rapporteres om stor pågang fra NAV for å gjøre slike arbeidsplassvurderinger. NAV reformen; Raskere tilbake stiller krav om dimensjonering av tjenestetilbudet i privat fysioterapipraksis som gjør at sykemeldte arbeidstakere raskt kan komme til en avklaring og eventuell behandling av helsetilstanden. Dette som en følge av Arbeids- og inkluderingsdepartementets satsingsområder. I perioden mellom utgjorde lidelser i muskel- og skjelettsystemet mellom 37,9 til 49,8% av sykepengetilfellene og det er påvist økt risiko for langvarig sykefravær på grunn av slike plager. Fysioterapeutenes kompetanse er også etterspurt utover kommunens ansvarsområde. Mange leies inn av ulike private og offentlige aktører til bl.a. undervisning, student- og kollegabasert veiledning, kurs og sensorarbeid. Flere terapeuter utgjør også deler av det medisinske støtteapparatet til toppidrettsmiljøet i Bodø, bl.a. til FK Bodø Glimt, BHK Herrer, IK Junkeren Damehåndball og Grand Dame Fotball. Framtidige kompetansebehov vil være knyttet til ulike tilstander som følge av økt alder i befolkningen (KOLS, hjertesvikt, demens og kreft), livsstilsrelaterte sykdommer (overvekt, diabetes, inaktivitet, muskel/skjelettplager) og dobbeldiagnose rus/psykiatri. Ulike helseplager som en konsekvens av det å være flyktning/asylsøker i et nytt land med traumatiserte opplevelser i bagasjen, må også vies oppmerksomhet. 16 av 29 Side 34

35 10. Rekruttering Det er uproblematisk å rekruttere godt kvalifiserte terapeuter til alle typer faste stillinger (kommunalt ansatt, driftsavtalehjemmel). Søknadsmassen er størst til faste driftsavtale-hjemler for fysioterapeuter, da dette er en ettertraktet arena å jobbe på. Lengre vikariater er også lett å rekruttere til, men kortere vikariat (under 6 måneder) er så å si umulig. Fagkompetansen er ikke tilgjengelig i kommunens interne vikartjeneste, og heller ikke ved de ulike eksterne vikarbyråene. Siden 1999 har det kun vært lyst ut 0,7 nye driftsavtalehjemler, og 0,5 x 2 nye faste stillinger innen fysioterapi. Det har ikke vært lyst ut noen nye ergoterapistillinger. Øvrige utlysninger er et resultat av naturlig turnover og diverse permisjoner. 11. Utfordringer Nasjonale og lokale strategi- og plandokumenter gir tjenesten store utfordringer knyttet til dagens kapasitet og tjenestetilbud Sentrale føringer Følgende nye nasjonale føringsdokumenter er lagt til grunn for ergoterapi- og fysioterapitjenesten: Stortingsmelding nr. 25; Mestring, muligheter og mening, Omsorgsplan 2015: Antallet årsverk i pleie- og omsorgstjenesten skal øke med nye årsverk innen utgangen av /3 av disse skal ha annen høgskole- eller universitetsutdanning (fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, lege, ernæringsfysiolog, vernepleier mv.) Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering, : Kommunen skal tilby tjenester fra allmennlege, fysioterapeut, sykepleiere samt jordmødre. Kommunen skal videre alene, eller i samarbeid med andre kommuner også ha tilgang på andre yrkesgrupper som ergoterapeuter. Rundskriv IS 1/2009 Helsedirektoratet: Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2009 For å gi større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten i kommunene, ønsker Regjeringen å øke kommunens 17 av 29 Side 35

36 finansieringsansvar. De kommunale driftstilskuddene sin andel av fysioterapeutenes samlede omsetning bør økes fra dagens om lag 25% til minst 40%. Kommunene bør kartlegge det faktiske volum i tjenesten. Det forutsettes at kommunen tilpasser driftsavtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter til kommunens behov for tjenesten. Kommunene oppfordres til å styrke den tverrfaglige og tverrsektorielle samhandling spesielt i forhold til omsorgstjenestens brukere. Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, gjeldende fra Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre muligheter og rettigheter og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Målet med strategiplanen er at habilitering og rehabilitering skal få økt posisjon og prestisje i helse- og omsorgstjenestene. Tjenestene skal utvikles i samarbeid med brukerne og bidra til selvstendighet og deltakelse i samfunnet. Tjenestetilbudet skal være helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset. Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet 2009: Barn og ungdom Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape gode oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen og fremme barn og ungdoms lærings- og utviklingsmuligheter. Tjenesten bør særlig rette oppmerksomhet mot barn og unge med spesielle behov, for eksempel barn og unge med liten sosial støtte, kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne, risiko for å utvikle psykiske plager/sykdom, mobbing, overgrep osv. Handlingsplan for fysisk aktivitet Barn, unge og grupper som er for lite fysisk aktive, er prioriterte målgrupper. Et hovedmål er å øke andelen barn og unge som er moderat fysisk aktive i minst 60 minutter pr dag. Nøkkeltall for helsesektoren, rapport % av aktiviteten i den kommunale fysioterapitjenesten er kurativ virksomhet. Myndighetene ønsker at den kommunale fysioterapitjenesten skal arbeide mer forebyggende mot barn, eldre og funksjonshemmede. Utviklingen går imidlertid i feil retning. KOSTRA-tall viser at en stadig større del av aktiviteten brukes til behandling/kurativ virksomhet og i mindre grad til forebygging, habilitering og rehabilitering. Barn, funksjonshemmede og de eldste eldre blir i for liten grad prioritert. Dette er en uheldig utvikling sett i lys av statlige prioriteringer og endringer i befolkningssammensetningen. Helse- og omsorgsdepartementet; Spørreundersøkelse om fysioterapi i kommunehelsetjenesten, rapport Undersøkelsen innebærer en bred kartlegging av ansiennitet, faglig profil og spesialisering/tilleggsutdanning blant fysioterapeutene. Det dokumenteres tilknytningsform og hjemmelsstørrelser, videre er arbeidsform, tidsbruk og arbeidsvolum kartlagt. Det er stilt spørsmål om fysioterapeutenes faglige aktivitet, praksisprofil og prioriteringer, i tillegg til deres samhandling med kommunen og øvrige helsepersonell. 18 av 29 Side 36

37 Helsedirektoratet: Faglige retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme i primærhelsetjenesten. Økende forekomst av overvekt og fedme i befolkningen krever en forsterket innsats i forhold til tidligere. Forebygging og behandling krever gode systemer for tverrfaglig samarbeid. Sammensatte tiltak har vist seg å gi best effekt. Det utarbeides faglige retningslinjer for forebygging, utredning, diagnostikk og behandling av overvekt/fedme hos barn og voksne. Stortingsmelding nr. 47: Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). I utviklingsarbeidet må det være oppmerksomhet mot spekteret av ulike fagprofesjoner og at man evner å utvikle en samlet tjeneste som gjør bruk av faglige egenskaper og fortrinn hos den enkelte gruppe. Behov bør identifiseres og tjenester settes inn så tidlig som mulig Lokale føringer Følgende kommunale/lokale føringsdokumenter er lagt til grunn for tjenesteområde: Kommuneplan for Bodø kommune, Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, Plan for folkehelsearbeid Oppvekstplanen Perspektivmelding av 29 Side 37

38 12. Behovsvurderinger Et hovedmål for planarbeidet er å dimensjonere ergoterapi- og fysioterapitjenesten på et forsvarlig nivå slik at kvaliteten på tjenesten ivaretas. Dette må sees på bakgrunn av kommunens nåværende behov og framtidige utviklingstrekk. Endringer i sosiale mønstre, befolkningens forventninger og rettigheter er også forhold som vil bidra til økt etterspørsel etter helsetjenester Tjenester til barn og unge (0-18 år) Funksjonshemmede barn og deres familier må få den faglige støtte og hjelp de trenger også fra vår tjeneste. Her samhandler terapeutene tett med spesialisthelsetjenesten både på lokalt og nasjonalt nivå. Nye medisinske behandlingsmetoder bl.a. av barn med Cerebral parese (Botox, multilevelkirurgi og lignende), krever mer intensiv oppfølging av fysioterapeut enn tidligere. Ergoterapiressursen til barn (0,5 stilling) er så marginal at det har vært nødvendig å fylle på med ledige lønnsmidler (fra tjenester til voksne/eldre) til 80% stilling. Til tross for denne økningen får brukerne likevel bare nyte godt av deler av ergoterapeutens fagkompetanse. Tilrettelegging av bolig, bil og tekniske hjelpemidler prioriteres. Det er ingen tvil om at økning i terapeutressursene ville gi bedre kvalitet på de tjenester som leveres både i forhold til kartlegging og oppfølging, forebygging, samt styrke det tverrfaglige samarbeidet rundt barn med funksjonsnedsettelse. OK-avdelingen er i ferd med å etablere familiesenter i 5 ulike deler av byen. Hensikten med disse familiesentrene er å bygge opp ett tverrfaglig lavterskeltilbud til førskolebarn og deres foresatte. Fysioterapikompetansen etterspørres som en viktig del av det tverrfaglige teamet, men til nå har vi ikke hatt kapasitet til å bidra her. Forebyggende/helsefremmende arbeid via helsestasjon- og skolehelsetjenesten har vært nedprioritert de senere år. Tidligere deltok fysioterapeut på 4-5 månedersgrupper på byens helsestasjoner. Her var tema motorisk utvikling og gode måter å stimulere/fremme denne utviklingen på. I dag er tilbudet innskrenket til at helsesøster og helsestasjonslege kan henvise barn de er bekymret for (ikke lengre forebygging) til vurdering hos fysioterapeut ved byens to største helsestasjoner (Alsgård, Sentrum). Dette er i hovedsak barn med skjevstillinger i nakke/rygg, fotfeilstillinger, samspillsvansker, og motoriske problemer. Det har i mange år vært 20 av 29 Side 38

39 ytret ønske om tilsvarende tilbud til kommunens skolebarn, uten at dette har vært mulig å imøtekomme. Fysioterapeuten kan være en viktig støttespiller også for skolen, ikke minst i forhold til å fremme fysisk aktivitet. For tidligfødte (premature) barn får en spesiell start på livet som kan være tøff både for barnet og foreldrene. Nasjonale retningslinjer for oppfølging av premature tilsier at disse barna skal vies spesiell oppmerksomhet. Dette innbefatter oppfølging av fysioterapeut, helsesøster og pedagogisk psykologisk tjeneste. Tjenesten har etablert en praksis for å ivareta disse barna og det er viktig at denne fortsatt prioriteres. Prosjektet Modellkommuneforsøket, som ledes av jordmor og psykolog i OK-avdelingen søker å tidlig identifisere og komme i kontakt med risikoutsatte barn og ungdom av rusavhengige og psykisk syke foreldre. Disse barna har ofte vanskeligheter med samspill, kan være motorisk understimulerte, og utvikle kroppslige symptomer på en utrygg og uforutsigbar oppvekst. Fysioterapeut vil kunne bidra med viktig kompetanse i tverrfaglig tilnærming. Prosjektet Glade barn i vekst og balanse som også ledes fra OK-avdelingen er et gruppetilbud til overvektige barn (mellom 8-12 år) og deres foresatte. Målsettingen er å fremme en varig endring av livsstil. Prosjektet startet i oktober 2008 og skal gå over 2 ½ år. Det er tverrfaglig sammensatt med fysioterapeut, ernæringsfysiolog, helsesøster, og familieterapeut og er et samarbeid mellom kommunen, Nordlandssykehuset og Valnesfjord Helsesportsenter. Det vil være nødvendig å sette av fysioterapiressurser til videreføring av tilbudet Tjenester til den yrkesaktive delen av befolkningen (18-67 år) Bystyret vedtok i sak 09/10 i møte at rådmannen skal vurdere muligheten for å opprette Frisklivsentral i samråd med styringsgruppen for folkehelse. Fysisk aktivitet på resept er et system som skal tilby endringsfokusert veiledning på ugunstige levevaner (kosthold, røyking, overvekt, inaktivitet). Målgruppen er alle som ut fra en helsefaglig vurdering har økt risiko for å utvikle sykdom knyttet til levevaner. Fysioterapeutene er den helsefaggruppen som har best utdanning i forholdet mellom fysisk aktivitet og helse. Erfaringer fra andre nasjonale FYSAKsentraler/Frisklivsentraler viser også at denne yrkesgruppen har en sentral posisjon, bl.a. ut fra sin etablerte samhandling med fastlegene. Slik terapeut ressursene er i dag, er dette ikke mulig å prioritere innenfor ordinær drift. 21 av 29 Side 39

40 Høgskolen i Bodø, med sine totalt 5000 studenter, er en stor aktør i forhold til behov for helsetjenester. Det er vedtatt å utrede et samarbeid med Høgskolen om etableringen av et kommunalt legesenter på Mørkved. I den forbindelse er det også etterspurt bedre fysioterapitilbud til studentene. Flyktningetjenesten kjøper helsetjenester fra privat fysioterapipraksis. Flyktninger har ofte en sammensatt og kompleks helsetilstand på grunn av tidligere traumatiske opplevelser og belastninger. Funksjonshemmede flyktninger har også behov for bistand fra ergoterapeut i forhold til tilrettelegging for deltakelse. Behovet for tolk og kulturelle forskjeller gjør at arbeidet med denne målgruppen ofte tar noe lengre tid enn øvrige tjenestemottakere. Bodø kommune har siste året tatt i mot en stor gruppe flyktninger og asylsøkere hvorav flere vil være i behov for denne type helsetjenester. Spesialisthelsetjenestens prioriteringer påvirker også kommunehelsetjenesten. Når liggetiden i sykehusene reduseres, og stadig flere pasienter får dagbehandling innebærer dette ofte behov for rask og mer spesialisert behandling hjemme i etterkant. Fra 1999 til år 2007 økte for eksempel antallet ortopediske inngrep ved norske sykehus med totalt 57%. Antallet inngrep knyttet til kneartrose økt med 64% fra 1999 til 2007, mens antallet skulderoperasjoner økte med 177% i samme perioden. Dette innebærer at oppunder flere pasienter må kjempe om de samme knappe ressursene i kommunehelsetjenesten sett i forhold til situasjonen for åtte år siden grunnet økte ortopediske inngrep. Forekomsten av unge kreftpasienter som har behov for tilrettelegging og behandling hjemme har også økt de siste årene. Både ergoterapeuter og fysioterapeuter bistår her med viktig fagkompetanse og det må ofte reageres raskt overfor denne målgruppen. Personer med kombinasjonsdiagnoser innen rus/psykiatri er en voksende gruppe. Ofte vil disse personene ha behov for oppfølging av ergoterapeut, da de strever med en aktivitetsdysfunksjon uten en klar årsakssammenheng. Denne målgruppen krever langvarig utredning og oppfølging over tid. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har krav på å få utarbeidet en individuell plan. Dette er rettighetsfestet i pasientrettighetslovens 2-5. I den forbindelse har også terapeutene ved ReHabiliteringssenteret måtte påta seg koordinatoransvar for denne type planarbeid uten at ekstra ressurser er tilført virksomheten. 22 av 29 Side 40

41 12.3 Tjenester til eldre (67 år +) Fram mot 2050 vil vi få en betydelig økning i antall eldre. I følge SSBs nasjonale befolkningsframskrivninger vil antall personer over 67 år fordobles fram til Av disse vil personer over 80 år og eldre komme til å øke fra i 2007 til nesten i 2030 og over i Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og omsorgstjenester. Det vil også bli en økning i sykdommer som knyttes til levevaner og helseadferd som folk vil leve med livet ut. Kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er sykdommer som er i sterk vekst og utgjør samtidig grupper med store, sammensatte behov som nødvendiggjør tverrfaglig tilnærming og koordinerte tjenester. Prosjektet Våre liv som gamle viste at de eldre ønsker å bo hjemme og klare seg selv lengst mulig. For at det skal la seg gjennomføre må en ha fagkompetanse og ressurser til å yte den hjelp som er nødvendig for tilrettelegging, forebygging og rehabilitering hjemme i tillegg til pleie- og omsorg. Ergoterapeutene og fysioterapeutene utgjør her en viktig ressurs for å i møtekomme denne målsetningen, og personalkapasiteten må dimensjoneres i takt med den demografisk utviklingen. Studier gjort i Skandinavia viser at hovedgrunnen til nedsatt funksjon hos eldre generelt er demens, depresjon og sammensatte tilstander, i tillegg til hjerneslag og brudd. I Norge får ca personer hjerneslag hvert år, og ca personer lever med ettervirkning etter hjerneslag. Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder lårhalsbrudd, ca pr. år, av disse er 2/3 over 70 år. Lårhalsbrudd er en personlig belastning for den som rammes og har også en samfunnsøkonomisk side. I 1999 ble totalkostnadene ved eldres fallskader beregnet til et sted mellom 700 millioner og 1 milliard kroner årlig. Fallforebyggende treningsgrupper har godt dokumentert effekt som et forebyggende tiltak for eldre. Det har våren 2009 vært kjørt to slike grupper av fysioterapeutene ved ReHabiliteringssenteret, som et prøveprosjekt. Behovet for flere slike grupper og et samarbeid med andre aktører, som Aktiv Hverdag er stort, men avhengig av tilstrekkelige terapeutressurser. Et funksjonstap fører til ulike konsekvenser for ulike mennesker. Vår erfaring, til tross for god tilrettelegging av omgivelser og trening på funksjoner, er at ikke alle klarer å tilpasse seg en ny 23 av 29 Side 41

42 hverdag med andre roller, forventninger, begrensinger og muligheter. Vi har derfor valgt å tilby et utvalg rehabiliteringspasienter et gruppebasert aktivitetstilbud for å lære dem å leve med sine nye utfordringer. Tilbudet kalt Livsgnisten ble introdusert høsten 2008, og er nå avsluttet med god evaluering i forhold til målsetting. Aktiviteten ledes av ergoterapeut og bygger på en evidensbasert ergoterapeutisk metode utviklet i USA. Dette er et tilbud vi ønsker å prioritere videre. Ergoterapeutenes kompetanse innen tilrettelegging og bruk av kognitive hjelpemidler for demente er viktig, men brukes i mindre omfang enn man kunne ønske. Dersom en hadde kommet på banen tidligere og introdusert ulike kognitive hjelpemidler overfor den demente og dens pårørende, mens den kognitive kapasiteten forstsatt var på et slikt nivå at en hadde mulighet for å tilegne seg denne kunnskapen, ville det bidratt til at vedkommende kunne klart seg lengre hjemme. Pasientgrunnlaget ved kommunens korttidsavdelinger (Gamle Riksvei 18 og Vollen) er blitt av en slik karakter at ergoterapi og fysioterapikompetanse har fått økende etterspørsel. Vollen har tilsatt egen ergoterapeut i avdelingen med svært god erfaring og i Gml Riksvei 18 er det satt av 50% fysioterapiressurser, fra ordinær drift. Ved slike avdelinger har det stor verdi å tenke tverrfaglig tilnærming. Som en konsekvens av spesialisthelsetjenestens prioriteringer har ofte dagens brukere på kortidsavdelingene raskt behov for tilrettelegging av hjemmesituasjonen, samt intensiv opptrening for å kunne komme hjem Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen, presentert i Stortingsmelding nr. 47, ble introdusert 19. juni Denne legger vekt på styrking av kommunehelsetjenesten via etablering av økonomiske intensiver som setter kommunene i stand til å tilby de helsetjenestene som innbyggerne trenger. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging og bedre samhandling mellom nivåene og fokus skal være rett behandling på rett sted til rett tid. Regjeringen vurderer flere hovedgrep, hvorav følgende vil få konsekvenser for ergoterapi- og fysioterapitjenesten: Vurdere hvordan bredden av fagprofesjoner bør inngå i den framtidlige kommunale oppgaveløsningen 24 av 29 Side 42

43 o Etablering av ulike former for lokalmedisinske sentra/helsesentra med tverrfaglige team. Fokus på etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskriving til eget hjem. o Etablering av ambulante tverrfaglige team overfor prioriterte målgrupper. Styrke forebyggingsarbeidet o Etablere lavterskelmodeller for endring av levevaner, for eksempel Frisklivsentral. o Utvikling av lærings- og mestringstilbud, samarbeid med frivillige organisasjoner. o Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et helhetlig perspektiv på forebyggende arbeid som innebærer utstrakt tverrfaglig arbeid. Prioriteringer o Nasjonal helseplan vil våren 2010 legges fram for årene Her vil operative redskap for prioriteringer innenfor den samlede helse- og omsorgstjenesten beskrives. o Forskning viser at konservativ behandling utenfor spesialisthelsetjenesten har god effekt for flere pasientgrupper. Eksempler på dette er slitasje (artrose) i hofte- og kneledd, der man bør prøve fysioterapi med øvelser og styrketrening før operasjon blir vurdert. Det samme gjelder skulder- og rygglidelser og blæreinkontinens. Ofte kan operasjon utsettes eller unngås med riktig trening. Regjeringen oppnente i april -08 et ekspertutvalg som skal se nærmere på organisering, finansiering og forvaltning av hjelpemiddelområdet. Utvalget skal legge fram sin innstilling 1. desember Denne vil omhandle hvilken betydning en ny kommunerolle vil kunne bety for hjelpemiddelforvaltningen. Regjeringen vil etablere en lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en person som kontaktpunkt i tjenestene. IKT-system som ivaretar at all dokumentasjon og informasjonsutveksling foregår elektronisk. 25 av 29 Side 43

44 13. Konklusjon og handlingsplan for planperioden For å imøtekomme dagens og framtidens utfordringer er det helt nødvendig å øke terapeutressursene med snarlig iverksettelse. Det anbefales at dette skjer i tråd med skisserte oversikt: Ergoterapi, kommunal tilsetting: Tidsplan Mål/hensikt Arbeidsområde Barn/unge Arbeidsområde Voksne/eldre 0,5 årsverk 2 årsverk 1 årsverk 1 årsverk 1 årsverk Bedre kvalitet på dagens tjeneste Forebyggende aktivitet Ivareta brukernes behov for tjenester innenfor vedtatt responstid, jfr. prioriteringsnøkkel. Terapeutbehov ved kommunens korttidsavdelinger. Demografisk utvikling. Det er et hovedmål å komme opp på et tjenestevolum på ergoterapitjenesten tilsvarende nivå snarest, og deretter bygge opp tjenesten i henhold til de utfordringer den demografiske og epidemiologiske utviklingen tilsier. Det vil ikke være mulig å få ned dagens uholdbare ventetid på ergoterapi uten tilførsel av nye personalressurser. Fysioterapi, kommunal tilsetting: Tidsplan Mål/hensikt Arbeidsområde Barn/unge Arbeidsområde Voksne/eldre 1 årsverk 1 årsverk 1 årsverk 1 årsverk 1 årsverk Samsvar mellom OK-avd og Hs-avd s organisering og prioritering av tjenester til barn og unge. Forebyggende arbeid i helsestasjon- og skolehelsetjenesten Ikke budsjettert stilling overført fra Rehabiliteringsavdelingen i 2009 Terapeutbehov ved kommunens korttidsavdelinger. Terapiridning. Demografisk utvikling Volum på kommunale stillinger vil bl.a. være avhengig av kommunens satsingsområder i forbindelse med samhandlingsreformen. Denne vektlegger tverrfaglig tilnærming og utnyttelse av de ulike fagprofesjonene i den framtidige kommunehelsetjenesten og er bl.a. knyttet til etablering av Helsehus, Nærmiljøsenter, Intermediæravdelinger og Friskvernsentral. Økning av terapeutressursene som en konsekvens av samhandlingsreformen er ikke innarbeidet i tabellene ovenfor. 26 av 29 Side 44

45 Fysioterapi, privat praksis: Tidsplan Mål/hensikt Arbeidsområde Yrkesaktive 2 nye hjemler 2 nye hjemler 2 nye hjemler 2 nye hjemler Etablere nye avtalehjemler i tråd med dokumenterte behov. Etter denne opptrappingsmodellen vil det totale antallet fysioterapiårsverk (kommunale stillinger samt driftstilskudd) innen 2013 ha oppnådd det nasjonale gjennomsnittstallet gjeldende for 2009, for sammenlignbare kommuner med Bodø. Kommunen har full styringsrett på etableringen av nye avtalehjemler, dvs. geografisk plassering, kompetanse osv. Ved etablering av nye hjemler vil det bl.a. være aktuelt å vurdere delvis lokalisering på Kjerringøy for å imøtekomme innbyggernes behov for et lokalt forankret fysioterapitilbud, på lik linje med Skjerstad. I ASA 4313 kom det fra nyttår 2009 inn et nytt punkt (4) som omhandler fordeling av behandlingsoppgaver mot prioriterte grupper. Her heter det: Kommunen skal utarbeide retningslinjer for samarbeid og fordeling av pasienter mellom ansatte og privatpraktiserende fysioterapeuter bl.a. ut fra kompetanse, praksisprofil, avtalevolum og geografi. Fordelingen av brukerne skal skje i tråd med disse retningslinjene. På bakgrunn av dette punktet vil det være behov for utarbeidelse av egen prioriteringsnøkkel som skal gjelde for privat praksis. Samarbeidsutvalget vil bli involvert i utarbeidelsen av denne. 27 av 29 Side 45

46 14. Budsjettmessige konsekvenser De nødvendige foreslåtte økningene i personalressursene vil få følgende økonomiske konsekvenser: Tidsplan Kommunale stillinger Privat praksis Totalt Tilsetting av kommunalt ansatt fysioterapeut utløser et fastlønnstilskudd fra staten, pr. tiden kr ,- for 100% stilling. Dette beløpet er ikke trukket fra i tabellen ovenfor, da det pr. stilling også må tas høyde for driftsutgifter tilknyttet stillingen (telefon, kjøregodtgjørelse, klesgodtgjørelse, data, kontorplass og midler til kompetanseheving). Det er ikke tatt høyde for lønnsjusteringer i regi av stat eller kommune for de kommunale stillinger. Satser for driftstilskudd og fastlønnstilskudd justeres hvert år den 1. juli, som en del av takstforhandlingene mellom KS og NFF. Til grunn for dette regnestykket ligger 2009 satser. Pr koster nye driftsavtalehjemler kommunen kr ,- pr. hjemmel. Aktuelle kostnader må innarbeides i kommunens budsjett- og økonomiplanarbeid for perioden av 29 Side 46

47 Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5777 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede /13 Eldrerådet Komite for helse og sosial Bystyret Freskt Bodø - et prosjekt for å utvikle partnerskap for folkehelse i Bodø kommune Sammendrag Formannskapet vedtok den å være med på å utvikle et hovedprosjekt Freskt Bodø - et godt sted å bo, arbeide og leve. Vedlagt følger hovedprosjektet. Bystyret vedtok i sak 09/10 i møte den at rådmannen skal vurdere muligheten for å opprette frisklivssentral i samråd med styringsgruppen for folkehelse. Vedlagt følger utredning om Frisklivssentral i Bodø. Saksopplysninger Formannskapet vedtok den i sak PS 08/18 følgende: Bodø kommune inngår et samarbeid med Høgskolen i Bodø, Nordland Fylkeskommune og næringsliv aktører i forbindelse med forprosjekt med arbeidstittel Freskt Bodø. Kommunen bevilger kr ,- som dekkes gjennom direkte arbeidsinnsats og driftsmidler i vedtatt budsjett Videre deltakelse i et evt. hovedprosjekt vurderes som egen sak. Historikk: Forprosjektets bærende idé ble presentert for samarbeidspartnere og andre interesserte på møte den 1. april 2008 på HBO. Rektor Pål Pedersen hadde innledningen og avdelingsdirektør Frode Thomassen presenterte prosjektet Freskt Bodø. Forprosjektet har utgangspunkt i en helhetlig tanke om å gjennom et hovedprosjekt å utvikle Bodø til en by som er nasjonalt kjent som Bodø en fresk by. I dette ligger bl.a.: God fysisk og psykisk helse fra barndom til alderdom Høy grad av langtidsfriske arbeidstakere Høy grad av trivsel Generelt god folke- og arbeidslivshelse Et godt og sunt miljø Side 47

48 Dette ble visuelt satt opp slik: I forprosjektfasen ble det bestemt at man skulle avholde en stor folkehelsekonferanse på Høgskolen i Bodø (HBO). Den var ca 80 deltagere tilstede med bl.a Per Gärdsell (grunnlegger av Bunkeflomodellen) og overarkitekt Arne Enger i Drammen kommune. I gruppearbeid ble visjoner, mål og tiltak diskutert. Våren 2009 har styringsgruppen for folkehelse i flere møter diskutert Freskt Bodø. Denne styringsgruppen bestemte følgende den 2. juni 2009: a. Bodø kommune etablerer Freskt Bodø som et prosjekt for å utvikle partnerskap for folkehelse i Bodø kommune. b. I tillegg til samarbeidspartnere som har vært med til nå ønsker Bodø kommune å ha med seg Nordlandssykehuset, Statens Vegvesen, Salten Regionråd og representanter fra frivillige lag og organisasjoner i dette partnerskapet. c. Samarbeidspartnere klargjør hva de kan bidra med i Freskt Bodø. d. Styringsgruppen for folkehelse leder dette arbeidet. Styringsgruppen suppleres med relevante samarbeidspartnere ut fra aktuelle fokusområder og tiltak/prosjekter. Side 48

49 e. Deltagere i Freskt Bodø møtes 2 ganger pr. år for å diskutere fokusområder og tiltak/prosjekter og eventuelt nedsette arbeidsgrupper. f. Utarbeidet prosjektskisse brukes som utgangspunkt for videre prioritering av tiltak. g. Bodø kommune foreslår at første samarbeidsprosjekt utvikles innen "friskvern i Bodøs bedrifter". Det utarbeides konkret prosjektplan for dette med forslag til finansiering og budsjett. h. Videre arbeid: NFK (navn), Høgskolen (navn) og Bodø kommune (Tom Solli) utarbeider et felles forslag til prioritering av noen prosjekter og utarbeider prosjektsøknad med budsjett/finansiering/ressursbruk. i. Styringsgruppen for folkehelse tar endelig stilling til fokusområder og tiltak/prosjekter med forbehold om positive vedtak i det politiske system i Bodø kommune. I forbindelse med punkt h kom det fram følgende prosjekter: Hybelstua Friskvern/fysak sentral Og friskvern i Bodøs bedrifter jfr punkt g ovenfor. Det var også stor interesse for den rollen Høgskolen/universitetet i Nordland har og kan utvikle når det gjelder forskning, dokumentasjon og effektmålinger m.m. Nytten av Freskt Bodø: Jeg oppfordrer initiativrike kommuner å teste ut samarbeidsformer, prosjekter og ideer de mener kan fungere for å kunne påta seg større ansvar for helsetjenesten til befolkningen. (Bjarne Håkon Hansen, Helseminister). Som den desider største folkehelseaktøren i Nordland med over medlemmer i aktivitet for en bedre helse, er det selvsagt at Friskhuset ønsker å bidra med kompetanse og våre erfaringer inn mot Freskt Bodø. Det at vårt hovedkontor ligger i Bodø, bidrar til at vi ser vår deltakelse som ekstra viktig, og muligheten for et godt samspill mellom næringslivet og kommunen ligger til rette. (Hans T. Austad adm.dir Friskhuset) All forskning rundt folkehelsearbeid viser at for å oppnå betydelige befolkningsmessige gevinster så trengs det en bred helhetlig tilnærming drevet fram i et tverretatlig / tverrsektorielt samarbeid. Denne økologiske tilnærming med bruk av kunnskapsbaserte strategier og programmer vurderes som en forutsetning for suksess. F. eks. er Canada / BC lysende klar i sine beskrivelser av disse forutsetninger. Norge ligger langt bak Canada i denne forståelse og ikke minst konkret handling. Gjennom vår voksende innsikt i de store utfordringer som ligger i et godt og resultatorientert helsefremmende arbeid, ser vi at vi også må få norske miljøer / myndigheter med på å bygge den rette plattform. Kunne vi greid å få en kommune til å ta denne utfordring - å gå inn i et forpliktende, langsiktig og resultatorientert helsefremmende arbeid basert på den beskrevne økologiske modell? Ja i så fall ville denne kommune bli en foregangskommune i landet og en modell for andre. Dette gjør Freskt Bodø til et særdeles interessant prosjekt / program for Nordland fylkeskommune. Og Høgskolas behov for å bygge opp kompetanse og kunnskap om slike prosesser gjør det tilsvarende interessant for dem. Men da må Freskt Bodø bygges opp rundt denne økologiske tenking. Hvordan mobilisere en hel kommune basert på de ulike ansvarsområder. Satsingen må kunne evalueres. Da trengs nåverdier på en rekke parametere og helseindikatorer. Det trengs forpliktelser og mot i å vedta konkrete målsettinger for de ulike arenaer og satsingsområder og det trengs målinger av suksess (også kalt evaluering) etter som tiden går og resultater etterspørres. Freskt Bodø vil med skikkelig satsing kunne bli en ny merkevare for byen og kommunen. Den andre dimensjonen i dette er selvfølgelig behovet offentlige myndigheter har til å endre sin helsepolitikk i retning mer helsefremmende arbeid og mer forebygging for å behandle mindre. Dette er helseministerens filosofi i samhandlingsreformen. Problemet med helseministeren er at hans fokus er begrenset til de 10 % av helseproduksjon som helsetjenestene står for. De øvrige 90 % produseres på de mange av dagliglivets arenaer som kommunen har stor innvirkning på. Noen kommuner må vise vei også i denne utvidede forståelsen av helseutfordringene. Side 49

50 (Roar Blom, Nordland Fylkeskommune) Høgskolen i Bodø opplever Freskt Bodø som et viktig prosjekt av flere grunner: Forskning og utdanning: Høgskolen (og det fremtidige Universitetet i Nordland) har et særlig ansvar for å utvikle relevant forskning og utdanning i og for regionen. Folkehelse er et omfattende arbeidsområde og det er et stort behov for relevant kunnskap og kompetanse. Freskt Bodø vil gi Høgskolen mulighet til å styrke forskningen på feltet, samt bygge, utvikle og gjennomføre relevante utdanninger, slik at dyktige mennesker med riktig kompetanse kan tilføres samfunns- og arbeidslivet i byen og regionen. Høgskolen i Bodø er en stor arbeidsgiver, med 550 ansatte. Freskt Bodø vil være viktig med hensyn til utviklingen av høgskolen som en frisk arbeidsplass med langtidsfriske arbeidstakere som trives med å være en del av en stor institusjon. Dette arbeidet er også viktig for å skape positive preferanser og et godt omdømme for ansatte som eventuelt vurderer å flytte til Bodø. Høgskolen i Bodø har over 5000 studenter, og er en viktig bidragsyter i bybildet. Vi ønsker å utvikle et godt omdømme med hensyn til Bodø som foretrukket studentby, og høgskolen som forestrukket studiested. Freskt Bodø kan være et viktig prosjekt i så måte, og det er et mål at vi ikke bare har langtidsfriske arbeidstakere men også langtidsfriske studenter som trives. Fra Valnesfjord Helsesportssenter er vi spesielt opptatt av at man i et Freskt Bodø også ivaretar muligheten for AKTIVITET OG DELTAKELSE for barn, unge og voksne med funksjonsnedsettelser. Vi vet at mange med funksjonsnedsettelser er lite i fysisk aktivitet og at de trenger mer enn fysisk tilrettelegging i infrastruktur for å komme seg ut i aktivitet. Her tenker vi på tilgang til og bruk av aktivitetshjelpemidler for å kunne delta i aktivitet på hverdagens ulike arenaer. Mange trenger også hjelp i form av en annen person f.eks en støtte- eller fritidskontakt for å kunne benytte seg av de friske valgene, se mulighetene og delta i fellesskapet. Som leverandør av rehabiliteringstjenester er vi opptatt av gode tiltakskjeder for våre pasienter. VHSS kan være en samarbeidspart f eks. i utforming og tilrettelegging av aktiviteter for de med funksjonsnedsettelser. Disse følger opp de aktiviteter de har fått introduksjon i under et rehabiliteringsopphold på VHSS og gir fortsatt motivasjon og mestring for å være i aktivitet, klare studier, være friskmeldte. Dette for å forhindre videre sykdomsutvikling og øke den enkeltes mestringsevne. Vi ser oss også som en naturlig bidragsyter innen forebygging da området rundt VHSS brukes som turområde for store deler av nærområdets befolkning. Et formalisert nettverk kan gi mange gode ringvirkninger ift til konkrete samarbeidsområder og samhandling. En riktigere oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten (VHSS) kan legge til rette for at spesialisthelsetjenesten kan konsentrere seg om spesialisthelsetjenester. Et sterkere søkelys på de helhetlige pasientforløpene kan legge bedre til rette for at pasienter med behov for spesialiserte tjenester finner fram til de tjenestestedene som har den aktuelle kompetansen (jfr Samhandlingsreformen). Vi er også opptatt av mulighetene som finnes i prosjektet med tanke på dokumentasjon av forskjellige tiltak i prosjektet. Ift til tilpasset fysisk aktivitet som virkemiddel innen rehabilitering kan vi samle inn mye data for å dokumentere effekter. Vurderinger Skal Bodø kommune stimulere til en helhetlig utvikling av Bodø som en frisk og velfungerende kommune og by bør det etableres allianser til andre offentlige institusjoner, private bedrifter og frivillige lag og organisasjoner. Det initiativet og den energien som ble lagt inn i forprosjektet i 2008/2009 bør Bodø kommune ta vare på. Skal man lykkes med Freskt Bodø må man ha et langsiktig perspektiv på dette arbeidet. En må også avklare roller og hva partnere kan bidra med. Det bør derfor utarbeides en avtale som alle som ønsker å knytte seg til Freskt Bodø må ta stilling til. Side 50

51 Dette arbeidet ledes av styringsgruppen for folkehelse. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune bør etablere Freskt Bodø som et prosjekt for å utvikle partnerskap for folkehelse i Bodø kommune. Styringsgruppen for folkehelse leder dette arbeidet. Egne midler inn i aktuelle delprosjekter må avklares i forbindelse med behandling av økonomiplan/perspektivmelding og årsbudsjett. Det må også avklares hva andre samarbeidspartnere kan bidra med. Samarbeidspartnere i Freskt Bodø møtes 2 ganger pr. år for å diskutere fokusområder og tiltak/prosjekter og eventuelt nedsette arbeidsgrupper med deltagelse fra avdelinger i Bodø kommune. Samarbeidspartnerne vil bli innkalt til samling 30. oktober med fokusområder og tiltak som tema. I forbindelse med etablering av Freskt Bodø inviterer Bodø kommune samarbeidspartnere som har vært med til nå og andre offentlige instanser, bedrifter og frivillige lag og organisasjoner inn i et samarbeid om utvikling av folkehelse i Bodø kommune. Antallet nye samarbeidspartnere bygges opp gradvis etter bestemmelse i Styringsgruppen for folkehelse. Bodø kommune ønsker å satse på følgende prosjekter på nåværende tidspunkt: Friskvern i Bodøs bedrifter Friskvernsentral (vedlegg) Hybelstua Etter ca 2 år bør kommunens engasjement i Freskt Bodø evalueres. Det bør vurderes om samarbeidet i forbindelse med Freskt Bodø er den rette måten å engasjere seg i utvikling av folkehelse i Bodø samfunnet. Forslag til innstilling 1. Bodø kommune etablerer Freskt Bodø som et prosjekt for å utvikle partnerskap for folkehelse i Bodø kommune. Styringsgruppen for folkehelse leder dette arbeidet. Egne midler inn i aktuelle delprosjekter må avklares i forbindelse med behandling av perspektivmelding/økonomiplan og årsbudsjett. Det må også avklares hva andre samarbeidspartnere kan bidra med. 2. Hovedprosjekt Freskt Bodø et godt sted å bo, lære, arbeide og leve datert september 2009 godkjennes når det gjelder å gi føringer og rammer for dette prosjektet. 3. Bodø kommune inviterer samarbeidspartnere som har vært med til nå og andre interesserte offentlige instanser, private bedrifter og frivillige lag og organisasjoner til å være med på Freskt Bodø. Antallet nye samarbeidspartnere bygges opp gradvis etter bestemmelse i Styringsgruppen for folkehelse. Det inngås avtale som avklarer roller og rammer for deltagelse med den enkelte bedrift, offentlige instans og frivillige lag/organisasjoner som ønsker å være med. 4. Freskt Bodø evalueres innen Svein Blix Rådmann Side 51

52 Saksbehandler: Tom Solli Trykte vedlegg: 1 Freskt Bodø - et godt sted å bo, lære arbeide og leve 2 Frisklivssentral i Bodø Side 52

53 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /5777 Folkehelsekontoret Frisklivssentral i Bodø Fysisk aktivitet på resept Et lavterskeltilbud for å endre livsstil Vedtak i bystyret: Bodø bystyre vedtok i sak 09/10 i møte den 12. februar 2009 at rådmannen skal vurdere muligheten for å opprette frisklivssentral i samråd med styringsgruppa for folkehelse. Dette dokumentet inneholder en orientering om bakgrunnen for slike sentraler, målsettinger og behovet for utprøving av samhandlingsmodeller. Samhandlingsreformen: St.meld. nr 47 ( ) Rett behandling - på rett sted - til rett tid ble sendt over til Stortinget den 19.juni Forebygging er et viktig element i reformen, og skal styrkes. Regjeringen vil legge inn 230 mill kr. i frie inntekter neste år til kommunene til forebyggende helsetjenester. Risikofaktorer og antall personer som har behov for livsstilendringer: Risikofaktorer, som høyt blodtrykk, overvekt og fysisk inaktivitet, samt vaner knyttet til alkohol, kosthold og røyking er de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Når det gjelder behovet for livsstilendringer finnes det ikke noen tall som viser antall personer i Bodø kommune som kan ha nytte av dette. Men en kan ta diabetes utfordringene som utgangspunkt. Tall fra Nord-Trøndelagsundersøkelsen tyder på at ca 4 % av den voksne befolkningen (> 20 år) har kjent diabetes. I tillegg er det nesten like mange som har diabetes uten å være klar over det. Antallet i risikogruppen for å utvikle diabetes (personer med nedsatt glukosetoleranse) er sannsynligvis like stort som tallet med kjent og ukjent diabetes til sammen. I tillegg til dette kommer personer med overvekt som ikke har diabetes eller nedsatt glukosetoleranse. Dette tallet er ukjent. Side 53

54 Potensialet er med andre ord relativt stort, og det kan dermed være mulighet for at opptil 20 prosent av den voksne befolkningen i Bodø kan ha nytte av strukturert helsesamtale som tilbys i en slik sentral, dvs. ca personer. Når det gjelder barn og unge så er man bekymret, akkurat slik det gjelder for voksne, at man blir stadig mindre fysisk aktiv. Fedme og overvekt, som blir stadig vanligere hos norske barn og unge, øker risikoen for å utvikle hjerte-karsykdom i voksen alder, uansett vekt som voksen. Kommunehelsetjenesten er nå i gang, i et samarbeid med spesialisthelsetjenesten, med å utvikle et behandlingstilbud for barn med overvekt og fedme med siktemål å fremme varig endring av livsstil. Disse erfaringene kan tas inn mottakssentralen når denne blir realisert. Fysisk aktivitet på resept, henvisningsording til frisklivssentralen: Fysisk aktivitet på resept er et system som skal tilby endringsfokusert veiledning på levevaner (kosthold, røykeslutt og fysisk aktivitet). Aktuelle personer henvises til frisklivssentralen gjennom en henvisningsordning (resept). Målgruppen er alle som ut fra en helsefaglig vurdering har økt risiko for å utvikle sykdom knyttet til levevaner. Det er viktig å få til en praksis som bidrar til en utjevning av sosiale helseforskjeller ved at primært de med størst behov for oppfølging, veiledning og trening i gruppe henvises. Det bør også fokuseres på å oppnå konkrete resultater i reseptperioden. Siden 2004 har 5 fylker (Oppland, Vest-Agder, Buskerud, Nordland og Troms) prøvd ut forskjellige modeller. I Nordland har 11 kommuner etablert slike sentraler. Beskrivelse av modellene: Helsesamtalen: Grunnlaget for alle modellene, enten det gjelder fysisk aktivitet, røykeslutt etter kostholdsveiledning er helsesamtalen. Dette er en strukturert, endringsfokusert samtale mellom den enkelte reseptmottaker og en fagperson ved sentral eller fysiotek. Den tar utgangspunkt i henvisningsårsaken beskrevet i resepten og den enkeltes motivasjon for å gjøre endringer mht aktivitet, kosthold eller røykevaner. Det er utarbeidet veiledningshefte til helsesamtalen, rapportskjema og diverse samtaleverktøy som kan brukes etter behov. Samtalen gjennomføres både ved oppstart og avslutning av reseptperioden, og det sendes skriftlig rapport til henvisende part. 2 av 5 Side 54

55 To modeller: To modeller er interessante for Bodø kommune: Opplandsresepten (fysiotek) Modum modellen (FYSAK-/Frisklivssentraler) De to modellene skiller seg først og fremst ved at Opplandsresepten veileder reseptmottakeren direkte ut til aktivitetstilbud i lag og foreninger, mens FYSAK-/Frisklivssentralene gjennomfører en veiledet og strukturert treningsperiode først. Fysiotekmodellen fra Oppland er mindre ressurskrevende fordi den benytter seg av eksisterende aktivitetstilbud fra frivillig sektor eller kommersielle aktører, men har vist seg mindre egnet for personer med etablert sykdom eller svært dårlig fysisk form. Modummodellen innebærer 12 ukers gruppebaserte treningstilbud til sine reseptmottakere, som i større grad evner å fange opp de som er i dårligst forfatning. Svakheten er at den er mer ressurskrevende. Det utprøves også tester for å måle framgang på fysisk form i denne perioden. All erfaring tilsier at tre måneder er for kort tid til å kunne holde fast på livsstilendringer. Oppfølgingsperiode på 6 9 måneder etter reseptperioden vil antagelig hjelpe flere til å holde fast på endringene. Som eksempel kan nevnes at Kristiansand kommune selv har overtatt ansvaret for gjennomføring av aktivitetene og utvidet muligheten for deltakere til å kunne fortsette opp til 9 måneder etter avsluttet reseptperiode på 12 uker. I Drammen kommune har Frisklivssentralen etablert en fast ordning med besøk til aktuelle lag og foreninger for å hjelpe brukere videre etter gjennomført 12 ukers treningsperiode. Anbefalingene fra fylkene blir at man må dimensjonere ressursbruken etter den enkelte persons situasjon. Gruppebasert trening med tett oppfølging må forbeholdes de som trenger det, mens de som kan mestre direkte overgang fra helsesamtalen til egenadministrert aktivitet eller tilbud i lag og foreninger bør veiledes direkte dit, men med oppfølgingsmulighet. (Det er dette som gjenspeiles i trappetrinnsmodellen i anbefalingsrapporten). I en evt. nasjonal modell blir altså helsesamtale etterfulgt av differensiert aktivitetsopplegg ut fra individuell ressursvurdering. Oppsummering: Forankring: Kommunal (khl 1-2 og1-4) Organisering: Helsetjenesten, (utvikle samarbeid med: frivillig sektor, helseforetak, kommersielle treningssentra) Målgruppe: Høy risiko ut fra helsefaglig vurdering Modellinnhold: Trappetrinns modell : Fundamentet er helsesamtalen, kvalitet på aktiviteter, skriftlig rapport til henviser Kompetanse: Endringsfokusert veiledning viktigst! Resultatorientering: Sosial ulikhet, konkrete resultat etter 12 uker Hvem skal henvise: Fastlegen,annet aut.helsepersonell, NAV Info./markedsføring: På bred basis, med stat og fylke på laget Samhandling i Bodø kommune i forbindelse med fysisk aktivitet på resept: Helsetjenesten har et gunstig utgangspunkt for å fremme økt fysisk aktivitet i befolkningen. (Og den har et lovpålagt ansvar for dette i KHL 1-2,1-4.) Dels på grunn av det faktum at en stor andel av befolkningen årlig er i kontakt med helsetjenesten, men også fordi det er en stor troverdighet til den informasjonen helsetjenesten formidler. Helsetjenesten har også kontakt med de grupper i samfunnet som er mest inaktive. Det er også naturlig å legge koplinger til sosialtjenesteloven for å knytte sentralene til kvalifiseringsprogrammene i NAV. 3 av 5 Side 55

56 Helsetjenesten i Bodø kommune er organisert i 2 avdelinger H/S avdelingen og OK-avdelingen (helsesøstertjenesten). I tillegg til dette vil spesialisthelsetjenesten (Nordlandssykehuset), NAV Bodø, Friskhuset og frivillige lag og foreninger være viktige samarbeidspartnere. Tilviser er i en svært sentral posisjon. Det er i all hovedsak legene som tilviser (foreskriver) på resepten i de kommuner som har prøvd ut en slik ordning. Legene er sentrale ut fra flere argumenter: Det er en motiverende faktor i seg selv hvis en lege skriver ut resepten. Ved å gå via et legekontor er man i stand til å nå de gruppene som har størst nytte av ordningen. Det gir trygghet både for den ansvarlige for treningsopplegget og for brukeren at det er en lege som tilviser. Samtidig vil det være ønskelig å nå ut til så mange som mulig som er i målgruppa for resepten. Dermed er det åpnet opp for i flere av mottakssentralene at det er andre enn legene som kan være tilvisere. Tendensen er at flere og flere av sentralene vurderer om de skal gå inn i slike ordninger. Samhandlingsutfordringer: Aktiv Hverdag vil være en viktig samarbeidspartner for Frisklivssentralen. Aktiv Hverdag er en liten enhet innenfor kultur som får veldig mye ut av sine ressurser. Ca 2,5 årsverk får organisert mye aktivitet og sosiale treffpunkter for mange mennesker i Bodø kommune. Det bør nevnes noen eksempler på aktivitet: Tennis og bowling for pensjonister Hverdagstrimmen Kondisjon og styrke på Friskhuset Svømming for minoritetsspråklige damer og jenter XL trening i vann for overvektige Molotrimmen Trim for nærmiljøgruppe Friskvern i vann for ansatte i Bodø kommune Marka - trimmen Svømming for Hjertegruppa Postkassetrim, 11 postkasser på forskjellige steder i Bodømarka. Samtidig må et slikt lavterskeltilbud sikres kompetanse som en del av oppfølgingssystemet. Fysioterapeuter og idretts- eller helsepedagoger har grunnkompetanse som er egnet for å drive veiledning av aktivitetstilbudet, samt føre en motiverende helsesamtale. Likeledes bør ernæringsfysiologer inn i dette tilbudet. Bodø kommune har mange av disse ressursene, men de er bundet opp i kurative oppgaver. En stor utfordring blir dermed å frigjøre slike ressurser til helsefremmende og forebyggende aktivitet som utføres av slike sentraler. Det bør nevnes at ReHabiliteringssenteret disponerer gode fasiliteter i form av to treningssaler (en for barn, en for voksne), to mindre behandlingsrom, et lite terapibasseng (3,5 x 2,5 m/35 0 C), møterom, treningskjøkken, grupperom, kontorer og ekspedisjon. Følgende punkter er forutsetninger for å lykkes: Leger, fysioterapeuter og annet relevant helsepersonell har god kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse, og hvilke tiltak som er nødvendig for å støtte den enkelte pasient. Henvisende personell kjenner til mottaksapparatet (innhold, kvalitet, sted) Helsepersonell/NAV henviser relevante pasienter til mottaksapparatet (aksept for ordningen) 4 av 5 Side 56

57 Mottaksapparat etableres på et egnet sted i kommunen Et aktivt og kontinuerlig informasjonsarbeid rettes mot befolkningen, helsepersonell og politiske organer som evner å holde et sterkt fokus på alle initiativ i lokalsamfunnet som støtter opp under fysisk aktivitet som helse og miljøfaktor. Sikre kompetent personell og kvalitet på oppfølgingstiltak Sentralen evner å sluse pasienter videre til egenorganisert aktivitet Nå fram til personer med minoritetsbakgrunn Samarbeid med helsestasjon og familiesentra slik at man også når fram til barn og unge som har behov for oppfølging. Samarbeid med private treningssentra. Det bør avklares hvordan og når i behandlingskjeden disse sentralene skal inviteres inn, men selve mottakssentralen der helsesamtalen skal foregå bør være en del av kommunehelsetjenesten. Utprøving: Utfordringene som er skissert ovenfor er krevende. Det bør derfor tidlig i prosessen ansettes en leder for frisklivssentralen i Bodø som kan utvikle dette videre. I den forbindelse må det avklares hvor sentralen skal plasseres i den kommunale organisasjonen. Styringsgruppen for folkehelse er styringsgruppe og egen arbeidsgruppe er etablert. Lønn til leder pluss driftsmidler vil koste om lag kr pr år. Dette kostnadsoverslaget må justeres etter hvert som sentralen utvikles. Følgende må utvikles: Utvikle rutiner slik at man finner fram til personer som har behov for strukturert helsesamtale. Finne fram til den mest hensiktsmessige organiseringen av Fysisk aktivitet på resept. Undersøke muligheten for elektroniske resepter og elektronisk kommunikasjon. Å få sentralen etablert på et egnet sted i kommunen. Hvordan frigjøre kurative ressurser til å jobbe mer forebyggende og helsefremmende? Finansiering: Egenkapital D/A midler Nordland Fylkeskommune Skjønnsmidler fra Fylkesmann i Nordland Det bør nevnes i denne sammenheng at Nordland Fylkeskommune yter et tilskudd på kr ,- hvert år i 3 år fra det tidspunkt kommunen får i gang mottakssentral og Fysisk aktivitet på resept. Det er også mulig å søke fylkeskommunen om et oppstartingstilskudd på kr ,- som bevilges gjennom Helsedirektoratet. 5 av 5 Side 57

58 Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 49086/ /5777 Hovedprosjekt datert september 2009 Side 58

59 Innhold: 1. Freskt Bodø: Innledning og bakgrunn Generelle folkehelseutfordringer Bodø kommune utfordringer og strategier: Formål med prosjektet Målsettinger Målområde 1: Infrastruktur... 8 Visjon:... 8 Hovedmål: Målområde 2: Oppvekst, barnehage og skole... 8 Visjon:... 9 Hovedmål: Målområde 3: Arbeidsliv... 9 Visjon: Hovedmål: Målområde 4:Bo- og nærmiljø og fritid Visjon: Hovedmål: Oppstartsprosjekt: Frisklivssentral i Bodø Forankring, eier- og partnerskap Organisasjonsmodell Handlings- og milepælsplan Kostnadsbilde av 16 Side 59

60 1. Freskt Bodø: Innledning og bakgrunn Freskt Bodø er et folkehelseprosjekt som skal gjøre Bodø til en friskere by som innbyggerne har lyst til å bo og virke i, og som andre har lyst å flytte til. Freskt Bodø skal stimulere til en helhetlig utvikling av Bodø som en frisk og velfungerende og helsefremmende kommune og by, og dessuten bidra med kompetanse og kunnskapsutvikling i dette arbeidet. Prosjektet er et tverrsektorielt samarbeid, hvor Bodø kommune, Nordland fylkeskommune, og Høgskolen i Bodø; samt en rekke aktører fra næringslivet og frivillige organisasjoner har gått sammen med et felles mål om å bidra til en målrettet utvikling av Bodø i et folkehelseperspektiv. Prosjektet bygger på forprosjektet Freskt Bodø et forprosjekt ; og tar utgangspunkt i de resultater og erfaringer man har gjort gjennom dette. 1 Prosjektet er et paraplyprosjekt for alle tiltak som på ulike måter bidrar til å fremme Bodø som en frisk og sunn by. I juni 2009 vedtok Styringsgruppen for folkehelse i Bodø kommune å etablere Freskt Bodø som et prosjekt for å utvikle partnerskap for folkehelse i Bodø kommune. Denne styringsgruppen leder dette arbeidet. Jeg oppfordrer initiativrike kommuner til å teste ut samarbeidsformer, prosjekter og ideer de mener kan fungere for å kunne påta seg større ansvar for helsetjenestene til befolkningen Generelle folkehelseutfordringer (Bjarne Håkon Hanssen, Helseminister) Dagens samfunn står overfor store utfordringer når det gjelder å stimulere og bidra til folks helse, trivsel og livskvalitet. Gjennom å legge til rette for at de gode, sunne vanene blir de foretrukne og mest attraktive valgene for enkeltindividene, kan man forebygge livsstilsrelaterte sykdommer og bidra til å øke helsetilstanden i befolkningen. Mange av dagens store folkesykdommer rammer unge og middelaldrende mennesker, tar mange leveår ved dødsfall, og gir forringet livskvalitet. Et overordnet mål med å styrke helsen og livskvaliteten i befolkningen er å gi flere år med god helse for den enkelte, og dermed bedre livskvalitet. God helse i befolkningen gir dessuten betydningsfulle positive samfunns- og samfunnsøkonomiske konsekvenser. God helse er videre viktig i forbindelse med samfunnsutviklingen generelt, og også den samfunnsøkonomiske utviklingen, bl.a. fordi det medfører forbedring av barns læreevne, det gir positive befolkningsmessige endringer, økt produktivitet i arbeidslivet, reduksjon i sykdomsrelaterte utgifter for husholdninger, økt sparing og økte investeringer. Risikofaktorer, som høyt blodtrykk, overvekt og fysisk inaktivitet, samt vaner knyttet til alkohol, kosthold og røyking, er de viktigste årsakene til redusert helse og levealder i Europa. Videre har befolkningsstudier vist at de som ikke røyker og som har normalvekt og gode kost- og aktivitetsvaner, lever betydelig lengre enn andre. Ugunstige levevaner som forårsaker de store folkesykdommene er ulikt fordelt i befolkningen; og de med lav inntekt og utdanning er mest utsatt. Dette forklarer i stor grad de sosiale forskjellene i helse og dødelighet i Norge og flere andre land. For å få full uttelling i folkehelsearbeidet må derfor levekår og levevaner ses i sammenheng, og ved å arbeide med et helhetlig folkehelsekonsept i et byutviklingsperspektiv vil man kunne bidra til å utjevne denne type forskjeller over tid. Økt satsing på, og prioritering av, forebyggende og helsefremmende arbeid er nødvendig for å møte framtidens helseutfordringer. Forebyggende helsearbeid har god dokumentert effekt på en rekke områder, men er langsiktig, og effekten sees kanskje ikke før etter mange år. 1 Jf. Rapport Freskt Bodø et forprosjekt av 16 Side 60

61 Forebygging krever derfor innsats på flere arenaer, også utenfor helsesektoren. Freskt Bodø er et prosjekt som ikke bare synliggjør hvordan folkehelsen er et felles ansvar, men også hvordan en felles innsats vil gi resultater på mange felt. En frisk og sunn befolkning er av stor verdi for samfunns- og næringsliv generelt. Universelle tiltak gjennom bruk av strukturelle og normative virkemidler er ofte mer effektive enn individrettede tiltak, og de kan ha særlig stor betydning for å nå alle lag i befolkningen. Gode eksempler på dette er økt aldersgrense for kjøp av tobakk, tobakksfrie skoler, trygge gang- og sykkelveier og flere aktivitetstimer i skolen. Her er et tverrsektorielt samarbeid avgjørende for å lykkes. (Knut Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet 10. Februar 2009) 1.2 Bodø kommune utfordringer og strategier: I Bodø og Nordland er det i dag en rekke aktører som arbeider og har sitt virksomhetsområde rettet mot ovennevnte, og på noen områder har Nordland vært et foregangsfylke nasjonalt. Bodø kommune har gjennom de siste årene arbeidet aktivt for å løfte folkehelsearbeidet i kommunen, og har etablert en styringsgruppe for folkehelse som er bredt sammensatt av både administrativ og politisk ledelse i kommunen. Folkehelsearbeidet er lagt direkte i rådmannens stab, dette for å sikre og ivareta den brede tilnærmingen til og ansvaret for folkehelsearbeidet i kommunen. Forebygging og helsefremmende virksomhet er satt på dagsorden i forbindelse med samhandlingsreformen. Det er derfor god timing når styringsgruppen for folkehelse ønsker at fysisk aktivitet skal være satsingsområde i den kommunale organisasjonen i ( ) den kommunale organisasjonen utøver mye fysisk aktivitet allerede. Og kommunen satser ressurser på dette, STImuli prosjektet er for eksempel en kommunal investering på mange millioner kroner. Likevel er det antagelig mulig å jobbe mer systematisk enn i dag når det gjelder fysisk aktivitet. Det vil si at den kommunale organisasjonen evaluerer sin virksomhet på dette området. Dette blir spesielt viktig etter at Samhandlingsreformen er lagt fram i april for å innrette virksomheten etter de signaler som kommer i den forbindelse. Kommunale virksomheter bør rapportere hva som er gjort i forbindelse med fysisk aktivitet i årsmeldingen for (Bystyresak 09/10, Bodø kommune) Friskvernarbeid i Bodø kommune Bodø kommune skal være en sunn og helsefremmende organisasjon Det skal være helsefremmende og langtidsfriske arbeidsplasser Vi skal ha friske stabile og kompetente medarbeidere Som yter gode tjenester Som vil anbefale BK til andre potensielle arbeidstakere BK skal yte gode tjenester til innbyggerne 4 av 16 Side 61

62 Folkehelse og miljø er strategiske konkurransefaktorer å regne med i arbeidet for å utvikle lokalmiljøer og kommuner. Bodø kommune skal derfor være en pådriver i det regionale folkehelse- og miljøarbeidet. 3 Prosjektet som her beskrives har som formål å ytterligere utvikle og styrke Bodøs folkehelsearbeid ved å bringe sentrale aktører sammen til et felles arbeid for å gjøre Bodø (Salten og Nordland) til et foretrukket arbeids, bo- og etableringssted. Det er videre et mål at dette arbeidet vil kunne utgjøre modell for tilsvarende arbeid nasjonalt og internasjonalt av 16 Side 62

63 2. Formål med prosjektet Freskt Bodø har en visjon om å gjøre Bodø til et godt sted å bo, lære, arbeide og leve. Prioriterte områder for prosjektet er derfor barn og unge, arbeidslivet og fritiden til innbyggerne. Innenfor disse kommer også momenter som infrastruktur, seniorpolitikk og nærmiljøutvikling. Gjennom prosjektet ønsker vi å utvikle Bodø til en by som er nasjonalt kjent som en fresk by og dermed bidra til å gi innhold til omdømmeprosjektet Bodø i vindens målsetting om å utvikle og styrke Bodø som et godt bosted rik på "freske" opplevelser og aktiviteter i spektakulære naturomgivelser og i et moderne, urbant, kulturelt sentrum. 4 For å gjøre dette, vil vi i prosjektet arbeide med formål om å ha: god fysisk og psykisk helse fra barndom til alderdom høy grad av langtidsfriske arbeidstakere høy grad av trivsel generelt god folke- og arbeidslivshelse et godt, sunt og bærekraftig miljø Et grunnleggende utgangspunkt for prosjektet er at vi gjennom å utarbeide tiltak som gir motivasjon, kompetanse og velbefinnende skal skape en folkehelse effekt som skal vurderes og evalueres både ut fra kvalitative og kvantitative mål. Prosjektet spiller med Fylkesplan for Nordland : Nasjonale målsettinger for folkehelsearbeidet skal utfylles med regionale målsettinger for Nordland og formidles til fylkets innbyggere i et nært samarbeid med kommunene og de regionale partnerne. (Fylkesplan for Nordland ) Saltenstrategier er også relevant i denne sammenheng. I Saltenstrategier er strategien Et aktivt folkehelsearbeid vedtatt tatt med under andre regionale utviklingsoppgaver. Det sies følgende: Salten Regionråd vil sammen med Salten Friluftsråd arbeide for en enda bedre satsing på folkehelse, i nært samspill med blant annet Nordland Fylkeskommune. Dette skal ikke erstatte det arbeidet som gjøres i hver enkelt kommune, men snarere bidra til å forsterke dette. En viktig målsetting med prosjektet blir dermed at det skal fungere som en pilot for folkehelsearbeid også i andre kommuner, og det vil være en prioritet å formidle de erfaringer og den kunnskap man høster gjennom prosjektet til andre i første omgang Saltenregionens kommuner. Dette skal gjøres gjennom et samarbeid med Salten regionråd. Handlingsplan for folkehelsearbeid (Nordland fylkeskommune) er også sentral i dette prosjektet; og en solid forankring i vedtatte dokumenter mener vi er en forutsetning for å kunne lykkes med et helhetlig arbeid. Langt viktigere er imidlertid en bred lokal mobilisering, hvor ulike aktører i samfunns- og næringsliv går sammen om et felles mål for å gjøre Bodø til en fresk by. Prosjektet bygger i sin helhet på en promotiv strategi hvor vi tar utgangspunkt i hvilke faktorer som fører til helse, fremfor å fokusere på hvilke faktorer som fører til uhelse. 5 I første omgang ønsker prosjekteier og partnere å gjennomføre en pilotperiode, hvor utvalgte tiltak skal iverksettes, gjennomføres og evalueres. 4 Jf. Bodø i vinden hjemmeside: 5 Dette er en strategi som er inspirert av den svenske Bunkeflomodellen. 6 av 16 Side 63

64 3. Målsettinger Hovedmål er: 1. å planlegge, utvikle og iverksette helhetlige konsepter med helsefremmende og stimulerende tiltak og aktiviteter for Bodøs befolkning 2. å utvikle og sikre fremtidig drift av Freskt Bodø modellen, materialisert som et partnerskap og en paraplyorganisasjon og et kunnskaps- og kompetansesenter for utvikling og koordinering av tiltak og aktiviteter knyttet til folke- og arbeidslivshelse i Bodø (og regionen) (Bodø-modellen) 6 3. å utvikle et nasjonalt ledende kunnskaps- og kompetansemiljø på området For å nå hovedmålene er prosjektet inndelt i fire målområder: 1. Infrastruktur 2. Oppvekst/barnehage/skole 3. Arbeidsliv 4. Bo- og nærmiljø og fritid Parallelt med de 4 målområdene er det definert noen målovergripende tiltak som skal iverksettes for å underbygge betydningen av et tverrfaglig- og tverrsektorielt samarbeid: 1. Etablere gjensidig forpliktende (på ulike nivå / områder) partnerskapsavtaler med samarbeidspartnere i prosjektet 2. 2 årlige erfarings/ dialogseminarer for alle partnere diskutere og prioritere fokusområder og tiltak / prosjekter eventuelt nedsette arbeidsgrupper. 3. Forskningsprosjekter som knyttes nært opp til praksisfeltet for folkehelsearbeidet, samt utvikling av utdanning(er) og kurs som bidrar til å forbedre kunnskapen om folkehelse på ulike plan og områder (for eksempel i barnehage og skole, i arbeidslivet m.m.) 4. Nasjonal folkehelsekonferanse: For å synliggjøre og markere at Bodø tar et nasjonalt ledende posisjon i forhold til et målrettet arbeid med folke- og arbeidslivshelse, samt formidle erfaringer til andre, skal det arrangeres nasjonal folkehelsekonferanse i Bodø. På sikt skal denne også være av internasjonal karakter. 5. Målrettet informasjon og informasjonsmateriell: Bodø skal arbeide målrettet slik at all informasjon og infomateriell knyttet til ulike sider av folkehelsen er tilgjengelig. I det følgende gis en nærmere beskrivelse av de ulike målområdene i prosjektets pilotfase. 6 Modellen må ses i sammenheng med regjeringens Samhandlingsreform som ble lagt fram 19.juni av 16 Side 64

65 3.1 Målområde 1: Infrastruktur Påvirkning av hverdagsvirkeligheten til Bodøs befolkning er et av hovedinnsatsområdene i Freskt Bodø, og er av grunnleggende betydning for å få synlige effekter av folkehelsearbeidet. Videre vil et målrettet arbeid med en helsefremmende infrastruktur gjøre byen til en attraktiv og god by å bo og leve i. 7 Å ta de sunne valgene handler i stor grad om disses tilgjengelighet. Er det en tilgjengelig sykkelsti, gangvei eller skiløype i nærområdet, er det også langt enklere å velge å bruke denne. Det er et planmessig og politisk ansvar å legge til rette for at den enkelte kan velge og velger de sunne alternativene. Gjennom arealplanlegging, anleggsutvikling og tilrettelegging av infrastruktur kan man bidra til at folks valg blir de gode valgene, og dette er en svært viktig dimensjon i et langsiktig folkehelsearbeid. En dimensjon som prosjektet vil arbeide særlig med, er naturopplevelsen. Friluftsliv er den aktiviteten folk flest ønsker å drive enda mer med, og det viktigste anlegget i så måte er nordlandsnaturen. Denne er også et viktig varemerke for Bodø og Nordland; og bevaring og videreutvikling av mulighetene for å drive friluftsliv og fysisk aktivitet i denne er svært viktig. Friluftsliv og aktiviteter i tilknytning til det er dessuten viktige fordi det er lavterskelaktiviteter som de fleste kan drive med i en eller annen form; uavhengig av alder, fysisk eller psykisk tilstand. Bodø kommune har en uttrykt og vedtatt satsing på Folkehelse, jf. bl.a. Bystyrevedtak 09/10 Folkehelsestrategier fysisk aktivitet Bodø kommune : 1. Folkehelsesatsingen i Bodø kommune i 2009 og 2010 skal konsentreres om økt fysisk aktivitet spesielt rettet mot de som i dag er lite aktive. Styringsgruppa bes utarbeide en oversikt over dagens tiltak og nye forslag Fysisk aktivitet skal innarbeides i alle virksomhetsplaner både i forhold til ansatte og innbyggere. Tiltak/gjennomføring beskrives i årsmelding og budsjett. Innenfor målområdet Infrastruktur vil man kunne bidra til å oppnå økt fysisk aktivitet for de som i dag er lite aktive, og dette målområdet med tilhørende tiltaksside imøtekommer i så måte bystyrevedtaket av Visjon: Bodø gjør de sunne valg enkle. Hovedmål: Infrastrukturen skal bedre mulighetene for å bevege og glede seg i hverdagen. Oppstartsprosjekt: Flere prosjekter knyttet til en folkehelsefremmende infrastruktur i Bodø er allerede i gang; og Freskt Bodø vil særlig følge STImuli-prosjektet Målområde 2: Oppvekst, barnehage og skole Dagens barn og unge er morgendagens voksne, og gjennom et målrettet arbeid med denne gruppen vil man kunne legge et godt grunnlag for en positiv utvikling mht. de sunne, gode valgene. Skole og 7 Jf. bl.a. erfaringer fra Drammen kommune, og også British Colombia (Canada); hvor man med infrastrukturelle tiltak har forbedret folkehelsen og bidratt til at mer attraktive bo- og etableringsområder. 8 av 16 Side 65

66 barnehage er arenaer hvor alle barn og unge befinner seg, og er dermed arenaer som er svært godt egnet for å arbeide systematisk med folkehelsearbeidet i et langsiktig perspektiv. På denne måten kan barna uavhengig av bakgrunn, tilhørighet, interesser etc. få kunnskap om, og innarbeide, de sunne og friske valgene. Visjon: Godt å være, godt å lære for alle. Hovedmål: Barnehager og skoler i Bodø skal være helsefremmende, hvor de unge skal begynne tidlig med de gode vanene. Oppstartsprosjekt: Hybelstua: Å utvikle og sikre finansieringen av hybelstua. Hybelstua er til for ungdom som bor på hybel i Bodø. I løpet av skoleåret kan ungdom mellom år møtes på Villa Vekst. Der kan man vaske klær, få varm middag, være sosial, slippe å være så mye alene. Prosjektet er utviklet av Bodø kommune, men har en usikker finansiering. Salten Regionråd har også engasjert seg i denne saken fordi ungdommene er fra flere Salten kommuner. 3.3 Målområde 3: Arbeidsliv Norge kan spare 1 milliard i året ved å få ned sykefraværet med 1 prosent. Bodø kommune har en fraværsprosent på ca. 8, og kan spare minimum 10 millioner i året ved å få redusert sykefraværet med 1 prosent. I et stadig presset arbeidsliv og et stramt arbeidsmarked, er arbeidsgivere avhengige av å ha langtidsfriske medarbeidere. Dette er ikke bare viktig med tanke på produksjon på den enkelte arbeidsplass, men også med tanke på rekruttering og tilfang av ny arbeidskraft. En arbeidsplass med lavt sykefravær er en attraktiv arbeidsplass; fordi det vitner om trivsel og glede på jobb. På samme måte kan en arbeidsplass med høyt sykefravær ha motsatt virkning mht. omdømme. Den svenske legen Per Gärdsell, mest kjent som prosjektleder for Bunkeflomodellen ; definerer følgende 10 på topp Friskfaktorer : Åpent klima Framtidstro Muligheter for å påvirke At virksomheten føles viktig Varierte arbeidsoppgaver Balanse mellom arbeid og fritid Økonomisk godtgjørelse Tillit til ledelsen Tydelig og målrettet organisasjon Arbeid ut fra mine vurderinger Per Gärdsell, november 2008 Langtidsfrisk begrepet, utviklet av den svenske legen Johnny Johnsson, er sentral i forbindelse med langtidsfrisk strategien i Bodø kommune. Her sies det følgende: 9 av 16 Side 66

67 Mennesket har en utrolig evne til å overleve. I ethvert individ og i enhver organisasjon kan det aktiveres sterke legende krefter. Uhelse kan erstattes med helse. Det aller meste av uhelsen er menneske- skapt, et resultat av bevisste eller ubevisste beslutninger i bedrifter og organisasjoner og i politikken. Konseptet langtidsfrisk viser hvordan vi kan snu utviklingen. Grunnlaget er konstruktivitetsprinsippet. Hvordan er det når det er som best, og hva skal vi gjøre for å komme oss dit? Arbeidsplassen er, i tillegg til opplæringen, den arena hvor flest kan nås med helsefremmende tiltak. Dette innebærer at arbeidsplassen kan gi store bidrag til helseproduksjonen, og gjennom å etablere en interesse og kunnskap om hvilke tiltak som gir gode resultater med hensyn til den langtidsfriske arbeidstakeren, vil det ikke bare få betydning for arbeidsplassen, men også gi ringvirkninger til folks liv for øvrig. Johnny Johnsson: Veien til målet om et langtidsfriskt og helsefremmende arbeidsliv inneholder tiltak på mange områder. Grunnpilarene er godt systematisk HMS-arbeid som har til hensikt å forebygge skade og sykdom som følge av arbeidet, og utvikling av langtidsfriskfaktorene i arbeidslivet ( bevisst arbeidsplass med tydelige og aksepterte verdigrunnlag og mål, fremmende lederskap, åpent og kreativt arbeidsklima og fremmende medarbeiderskap). Et positivt menneskesyn, et helsesyn som ikke sykeliggjør og salutogen tenkning der vi jakter på friskfaktorer og styrker disse er viktige grunnverdier. Og ikke minst tett oppfølging av sykemeldte, reagere på ukultur og handtere konflikter. Visjon: Bodø skal ha et langtidsfriskt og helsefremmende arbeidsliv med en sykefraværsprosent mindre enn 5. Hovedmål: Bodø skal være nasjonalt anerkjent for sitt helsefremmende arbeidsliv Oppstartsprosjekt: Innenfor målområdet Arbeidsliv er oppstartsprosjektet Friskvern i Bodøs bedrifter ; hvor målrettet arbeid for langtidsfriske arbeidstakere står sentralt. Interesserte bedrifter vil, i tillegg til Bodø kommune, ta del i oppstartsprosjektet. Bodø kommune vil være ansvarlig for å drive fram prosjektet og vil knytte til seg Johnny Johnson som mentor. 3.4 Målområde 4:Bo- og nærmiljø og fritid Mye av helseproduksjonen, forebygging og etablering av de gode vanene skjer i fritiden gjennom både organisert, uorganisert, frivillig, offentlige og private tilbud og aktiviteter. Gjennom et samarbeid mellom de mange ulike aktører innenfor dette området, vil man kunne få en rekke positive synerger i forhold til det å skape begrepet (og innholdet i det) friske i nord. Fritidsaktivitetene er mange, og det må være en målsetting å berede grunnen slik at man i hovedprosjektet kan legge til rette for at enhver vil finne sin aktivitet eller sitt sted for de friske valgene. Det er ikke noe målsetting at alle skal være like, men derimot at flest mulig skal være friske, så her vil fokuset i prosjektbeskrivelsen som skal fremarbeides måtte ta utgangspunkt i hvordan fritidsarenaen kan bli en arena for de friske valgene. Videre vil tilrettelegging av stimulerende nærmiljø mht. fysisk aktivitet, trygghet, helse og miljø være av betydning for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. 10 av 16 Side 67

68 Visjon: Rætt utførr døra Hovedmål: Tilrettelagte tilbud som inviterer til bevegelse og fellesskap. Oppstartsprosjekt: Frisklivssentral i Bodø. Hvorfor frisklivssentral? Risikofaktorer, som høyt blodtrykk, overvekt og fysisk inaktivitet, samt vaner knyttet til alkohol, kosthold og røyking er de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Målsetting for frisklivssentralen: Frisklivssentralen skal gi struktur og kvalitet til overgangen fra behandling til egenmestring av helseutfordringer (sykdom og/eller høy risiko)knyttet til levevanene (kost,røyk og mosjon). Aktivitetene skal være helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende. Og skal ta utgangspunkt i den enkeltes utfordringer i forbindelse med bedring av egen helse. Frisklivssentralen: Skal inneholde lavterskeltilbud i forhold til fysisk aktivitet Den enkelte person følges opp i en bestemt tidsperiode Innebære forebyggende og rehabiliterende tiltak Er tilpasset ulike målgrupper Er en samordning av ressurser og økt fokus på fysisk aktivitet i det helsefremmede arbeidet Innebærer tilrettelegging av aktivitet gjennom koordinering av offentlige, frivillige og kommersielle aktivitetstilbud Tilbyr helsesamtalen Helsesamtalen tar utgangspunkt i den enkeltes motivasjon for å gjøre endring mht aktivitet, kosthold eller røykevaner. Det er viktig å få til en praksis som bidrar til en utjevning av sosiale helseforskjeller ved at primært de med størst behov for oppfølging, veiledning og trening i gruppe henvises til sentralen. Det bør også fokuseres på å oppnå konkrete resultater i oppfølgingsperioden. Leger/annet helsepersonell/nav m.m. kan henvise relevante personer til sentralen gjennom en reseptordning. Flere aktører i Freskt Bodø bør samvirke for å realisere Frisklivssentral i Bodø. En tenker på Høgskolen i Bodø når det gjelder forskning og dokumentasjon, og Aktiv Hverdag og Friskhuset når det gjelder relevante tilbud til denne gruppen. Folkehelseavdelingen i Nordland Fylkeskommune har mye kompetanse på dette området, og bør bidra. Rehabiliteringsavdelingen i kommunen har også mye kompetanse, lokaler og utstyr. Formålet med sentralen er å spisse forebyggingsinnsatsen inn mot områder og med tiltak som gir dokumentert effekt og raskest mulig resultater i forhold til å forhindre sykehusinnleggelser og omfattende behandling. En ønsker å gi hver enkelt mulighet til å bedre egen helse gjennom strukturert oppfølging. 11 av 16 Side 68

69 4. Forankring, eier- og partnerskap Forankring av folkehelsearbeidets betydning hos beslutningstakere er avgjørende for å forbedre folkehelsen: Arbeid for å fremme folkehelsen er avhengig av at mange aktører deltar og bidrar aktivt både offentlig og privat virksomhet, det frivillige Norge og ikke minst befolkningen selv, og det må derfor forankres i demokratiske institusjoner med nærhet til befolkningen. (Helsedepartementet, pressemelding 83:2003) Samtidig er det en gjennomgående strategi at tiltakene forankres på et lokalt nivå, noe som vil bidra både til mer tilpassede opplegg, men også tilhørighet og eierskap til prosjektet noe som er av stor betydning for å kunne lykkes i det langsiktige folkehelsearbeidet. I en helhetlig satsing på folkehelsearbeidet, vil en bred forankring være avgjørende. Samtidig er det viktig at arbeidet koordineres og utvikles i et helhetlig perspektiv noe som Styringsgruppen for folkehelse i Bodø kommune vil ha som en hovedarbeidsoppgave. Arbeidet organiseres som et selvstendig prosjekt, hvor prosjekteier er Bodø kommune. Bakgrunnen for dette ligger bl.a. i den nye Samhandlingsreformen: Pasientene skal få bedre behandling der de bor. Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke og vil sørge for at det lønner seg for kommuner og sykehus å samarbeide. Dette er de viktigste målene i St. meld. nr. 47 ( ), Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 8 (Helse- og omsorgsdepartementet) Videre er det hensiktsmessig at det er kommunen som tar et koordinerende grep om de ulike folkehelsetiltak som gjennomføres i kommunen eller for kommunens innbyggere på ulike plan. Likevel er det ønskelig at prosjektet organiseres med prosjektpartnere som Nordland fylkeskommune, Høgskolen i Bodø, Salten Regionråd, næringsliv og frivillige organisasjoner. Dette for å få en bred forankring av prosjektet og med det større mulighet for (god) måloppnåelse p.html?id= av 16 Side 69

70 4.1 Organisasjonsmodell Styringsgruppe: Styringsgruppe for Folkehelse i Bodø kommune Representanter fra Næringslivet Prosjektleder er sekretær for styringsgruppa. Styringsgruppa ledes av leder av Styringsgruppa for folkehelse. Freskt Bodø Prosjektleder Faglige stillinger / stipendiater: Målområde 1: Infrastruktur Prosjektgruppe Målområde 2: Oppvekst, barnehage og skole Prosjektgruppe Målområde 3: Arbeidsliv Prosjektgruppe Målområde 4: Bo- og nærmiljø og fritid Prosjektgruppe Er organisert og tilsatt ved Høgskolen i Bodø, men gjennomfører store deler av pliktarbeidet i senteret. Forskningsprosjektene skal ha en forankring i de sentrale utfordringene som senteret arbeider med. 13 av 16 Side 70

71 5. Handlings- og milepælsplan Tilsetting av prosjektleder X Koordinering av eksisterende tiltak X X Identifisering av behov X X Inngåelse av partnerskapsavtaler X X X Møter med styringsgruppen X X X X X Utarbeiding av strategier og tiltaksplaner X X X X Utlysning og tilsetting av stipendiat X X Måling av fysisk form X X Rapportering til partnerskapsstyret X X X Utvikling av profil og infoside X X X Evaluering av handlingsplansperiode X X X Forberedelse av ny handlingsplanperiode X X En detaljert milepælsplan skal utarbeides innenfor hvert av målområdene som er beskrevet over. 14 av 16 Side 71

72 6. Kostnadsbilde I kostnadsbildet er de overordnede kostnadene for gjennomføringen av konseptet tatt med. Man vil dessuten søke midler til ulike tiltak innenfor de respektive målområdene, samt kanalisere folkehelsetiltak. En vil også bistå ulike grupper som ønsker å utvikle helsefremmende og miljøtiltak innenfor sine respektive områder. Kostnader Freskt Bodø (i tusen kroner): Gjennomgående: Prosjektleder (fra ) phd.stilling innenfor folkehelse / arbeidslivshelse Utvikling av web / informasjon: Reiser: Nasjonal folkehelsekonferanse: Målområdene: Målområde 1: Infrastruktur Utviklingsprosjekter: Målområde 2: Oppvekst, barnehage og skole Utviklingsprosjekter (Hybelstua) Målområde 3: Arbeidsliv Friskvern i Bodøs bedrifter (egen prosjektleder) Drift av tiltaket Målområde 4: Bo og nærmiljø og fritid Utviklingsprosjekter: Frisklivssentral i Bodø Administrasjonskostnader: Totalt: av 16 Side 72

73 Finansieringsplan (i tusen kroner): Egne midler Andre offentlige midler (D/A midler, Nfk, Salten Regionråd, m.m) Andre private midler (samarbeidspartnere) Søknadsbeløp skjønn Totalt av 16 Side 73

74 PS 09/11 Referatsaker Side 74

75 Tildelingskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5630 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/2 Råd for funksjonshemmede /11 Eldrerådet Komite for helse og sosial Omsorgslønn Sammendrag Antall vedtak og utbetalinger på tjenesten omsorgslønn har vært rimelig stabilt gjennom de tre siste år. Likevel er det slik at tjenesten omsorgslønn i ulik grad har vært noe underbudsjettert siden Alternativer for nedstyring av kostnader er vurdert, og en justering av kostnadsnivå omsorgslønn anbefales håndtert som en del av budsjettprosess 2010, slik det også er skissert i HS-tiltaksplan av juli 2009 (RS 09/8). Saksopplysninger Omsorgslønn er kommunal betaling til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn. En forutsetning for å motta omsorgslønn er at omsorgsarbeidet foregår i eget hjem. Tyngden av omsorgsarbeidet og kommunens økonomi vil være sentrale faktorer i behandling av søknad om omsorgslønn. Forhold til lovverk. Kommunen har plikt til å ha en ordning for omsorgslønn, jfr lov nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven), 4-2e som lyder slik «De sosiale tjenester skal omfatte [...] e) lønn til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid.» Regelen om hvilke rettigheter en har til sosiale tjenester står i sosialtjenesteloven 4-3 og lyder slik: «De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d.» 4-3 viser ikke til 4-2 bokstav e. Ved søknad har en altså ikke rettskrav på omsorgslønn. Kommunene har etter denne regelen plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til de som har særlig tyngende omsorgsarbeid, og det må settes av tilstrekkelige midler til omsorgslønn på de kommunale budsjettene. Kommunen kan derfor ikke avslå en søknad om omsorgslønn fordi det ikke er etablert en slik ordning eller ikke har tatt omsorgslønn med i budsjettet. Status. Side 75

76 Status pr 15. september 2009 er følgende mht vedtak og timekategorier omsorgslønn: 6 vedtak der det er tildelt mer enn 15 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 21,8 timer 38 vedtak der det er tildelt mellom 10 og 15 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 12,2 timer pr uke 48 vedtak der det er tildelt mindre enn 10 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 6,1 timer Vurderinger knyttet til omsorgslønn. Det er kommunen som avgjør om det skal ytes omsorgslønn til de som søker og hvor høy omsorgslønnen skal være. Siden omsorgslønnen ikke er en rett på lik linje med andre sosiale tjenester, er det noe større rom for kommunalt skjønn når det gjeld omsorgslønn enn når det gjelder andre tjenester. Både omsorgslønn og avlasting er ordninger som skal legge til rette for privat omsorgsarbeid fra pårørende og andre der dette blir regnet som det beste for brukeren. Når det skal vurderes om kommunen skal tilby omsorgslønn, skal det skje en bred skjønnsmessig helhetsvurdering der omsorgslønn blir sett i sammenheng med andre pleie- og omsorgstjenester. Å finne den mest formålstjenlige fordelingen mellom omsorgslønn og andre tjenester fra kommunen, krever grundig kjennskap til forholdene i den aktuelle saken. Høyesterett har uttalt følgende (Tolgadommen): «Det er også naturlig å se de ulike tjenestene i sammenheng. Alle har sin bakgrunn i at det foreligger et behov for helsehjelp. [...] Tilståelse av omsorgslønn ville da måtte bero på en bredt anlagt vurdering, der tyngden av omsorgsarbeidet og kommunens økonomi ville være de mest sentrale faktorer. [...] Jeg understreker at det skulle foretas en bred vurdering, ikke bare et regnestykke der fordelingen av omsorgsarbeidet mellom foreldrene og kommunen var de avgjørende faktorer.» Tildelingskontoret har lagt terskelen høyt når det gjelder vedtak om omsorgslønn. Det er kun pårørende til personer med svært omfattende hjelpe- og tilsynsbehov som får innvilget omsorgslønn. Vurderinger Antall vedtak på omsorgslønn har vært rimelig stabilt gjennom de tre siste år, likeså utbetalinger knyttet til omsorgslønn. Samtidig er det slik at tjenesten omsorgslønn i ulik grad har vært noe underbudsjettert siden 2005, og for årene med ca kr 1.4 mill pr år. For august og september 2009 er det registrert en liten økning i antall vedtak på omsorgslønn. Ut fra dette har Tildelingskontoret beregnet et merforbruk i forhold til budsjett på ca kr 1.5 mill for Det må for 2010 være et mål at det skal være samsvar mellom vedtaksnivå for tjenesten omsorgslønn og budsjettet for tjenesten omsorgslønn. Vurdering av alternativer for nedstyring av kostnader omsorgslønn: Alternativ 1, flat % vis reduksjon for samtlige vedtak o En gjennomsnittlig reduksjon på ca 30% i vedtakstimer pr uke pr vedtak på vil ut fra dagens vedtaksmengde gi en årlig effekt på ca kr 1,5 mill o Alternativet vil omfatte samtlige 92 vedtak Alternativ 2, maksimum øvre grense for tildelte timer pr vedtak Side 76

77 o En maksimum grense på 10 timer pr uke pr vedtak vil ut fra dagens vedtaksmengde gi en årlig effekt på ca kr 1,3 mill o Alternativet vil omfatte 46 vedtak For å få gjennomført nedstyring av kostnader knyttet til disse alternativene kreves det forhåndsvarsel om at vedtak om omsorgslønn vurderes endret. Deretter må det foretas en ny gjennomgang og individuell vurdering av samtlige vedtak som omfattes av endringen. Skissert vedtaksendring kan påklages til Fylkesmannen. Erfaringsmessig legges det vekt på at vedtaksendring må være knyttet til endring i omsorgsbehovet. En nedstyring av kostnader på tjenesten omsorgslønn vil kunne medføre en økning innenfor andre tjenester, og må veies opp mot dette. Det er sannsynlig at en reduksjon av omsorgsnivå basert på at frivillige stiller opp vil medføre en økning i forespørselen etter kommunale omsorgstjenester som f.eks dagtilbud, praktisk bistand eller hjemmesykepleie. Samtidig viser Tildelingskontorets gjennomgang at det framover ikke vil være mulig å hente ut økonomiske gevinster ved å ytterligere fokusere på vedtaksnivået knyttet til lovbestemte tjenester. For ikke lovpålagte tjenester er det mulig å redusere tjenestenivået, men en reduksjon her vil være marginal så lenge en velger å opprettholde tjenestene. Endring av nivå eller nedlegging av ikke lovpålagte tjenester må derfor sees i en større sammenheng og behandles politisk. En justering av budsjettramme 2010 for omsorgslønn vil være krevende ut det totale økonomiske bildet som er tegnet innenfor HS-sektoren. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at justering av kostnadsnivå på omsorgslønn håndteres gjennom budsjettprosess 2010 / økonomiplan , ref. HS-tiltaksplan juli 2009 pkt 54. Saksbehandler: Terje Jørgensen Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Side 77