EU-direktivet om "patent på liv" Del 1: EUs "patent på liv"

Transkript

1 EU-direktivet om "patent på liv" av Dag Seierstad, februar 2000 Del 1: EUs "patent på liv" - Den som prøver å være Gud, får mye å tenke på Bioteknologien er på full fart inn i livsmiljøet vårt. Den sprenger stadig nye grenser, både etiske, kunnskapsmessige og når det gjelder anvendelser. Mange anvendelser er uakseptable, andre betenkelige, og noen kan det gis svært så gode grunner for. Spørsmålet er derfor ikke for eller mot bioteknologi, men hvordan bioteknologien kan brukes og hvordan den skal styres. I dag styres bioteknologisk forskning og produktutvikling av profitt. Over 90 prosent av den bioteknologiske forskningen foregår i forskningsavdelingene til store konsern som Monsanto, Novartis, DuPont og Rhône-Poulenc. Det er verken forbrukerne eller næringsmiddelkontrollen som har forlangt at genmodifisert rapsolje og genmodifiserte soyabønner skal brukes til produksjon av margarin. Det var heller ikke brennende vitebegjær som fikk forskere til lage en rapsplante som tåler ugrasmidlet glufosinat. Ulempen er at genmodifisert raps kan spre arveanlegg til beslektede ugrastyper. Danske forsøk viste at åkerkål også ble motstandsdyktig mot glufosinat. Da blir neste tiltak: finn et nytt ugrasmiddel. Og neste: et nytt gen som kan endre rapsen slik at det tåler det nye ugrasmidlet. Denne spiralen ender aldri, men den gjør alt landbruk stadig mer avhengig av Monsanto, Zeneca Group og andre storkonsern som har tatt mål av seg til å skape den (u)naturen som heretter skal omgi oss. Naturen blir noe mennesket kan "finne opp" og forbedre ut fra sine egne ønsker og behov. Bioteknologien utløser stadig frontkollisjoner mellom økonomi og økologi. Ut fra et økologisk føre-var-perspektiv er det all grunn til å være skeptisk. For hva skjedde ikke da et gen fra paranøtter ble overført til en soyaplante? Da ble folk som var allergiske mot paranøtter, allergiske mot den margarinen som ble lagd av genmodifisert soyaolje. Det skal ikke mye til før forskerne mister oversikten over hva som skjer. Steinar Lem i Framtiden i våre hender har sagt det slik: "Den som prøver å være Gud, får mye å tenke på." Økologiens føre-var-prinsipp bygger nettopp på denne innsikten: Vi må være forsiktige med å sette i gang noe som vi mister kontrollen over

2 fordi vi ikke en gang kan late som om vi overskuer konsekvensene. Å skape organismer som kan formere seg, er grunnleggende forskjellig fra å finne opp en elektrisk tannbørste eller et nytt dataspråk. Siden konsekvensene føres videre fra generasjon til generasjon, skal en være nokså sikker på at det en har skapt, ikke også er bærer av egenskaper som har helt andre konsekvenser enn dem en prøvde å få til. I denne debatten har kristne, muslimer og andre som "holder skaperverket hellig" og på den andre sida profane darwinister plutselig funnet felles grunn. Endringer i arvemasse som den darwinistiske utviklingslogikken trenger noen hundre generasjoner for å utvikle, kan skapes på noen timer i Monsantos laboratorier. Med jakten på profitt som eneste styringsprinsipp. Privateide "patenter på liv" eller samfunnsmessig styring? EU vil ha oss til å godta et direktiv om "lovbeskyttelse for biotekniske oppfinnelser" som gjør det mulig å ta patent på genmodifiserte planter og dyr på framgangsmåtene for å framstille slike planter og dyr, på naturlig forekommende biologisk materiale, også på gener som fins ute i naturen, på genmodifiserte menneskegener når modifiseringen kan defineres som en "oppfinnelse" og ikke en "oppdagelse". Direktivet slår fast at patent på levende materiale skal behandles på samme måte som patenter på andre oppfinnelser: Det skal dreie seg om en nyhet, det skal skille seg klart fra det som er kjent fra før og det skal være "industrielt anvendbart". I Norge har det vært tverrpolitisk enighet om at det ikke må gis patent på genmodifiserte dyr og planter, ikke må gis patent på framgangsmåter for å framstille genmodifiserte dyr og planter, ikke må gis patent på naturlig forekommende biologisk materiale, heller ikke på gener. Disse prinsippene ligger da også til grunn for vår patentlov. Den største forskjellen er at EU tillater patent på planter og dyr, mens det ikke er mulig i Norge. Både EU og Norge kan gi patent på mikroorganismer. Direktivet trer i kraft fra , og fra EUs side er det forutsatt at direktivet skal inn i EØS-avtalen og dermed gjelde også i Norge. Vi har valget mellom å godta direktivet eller bruke vetoretten mot at det skal inn i norsk lovverk. Hvorfor oppstår kravet om "patent på liv"? Patentsystemet ble til for å beskytte tekniske og kjemiske oppfinnelser. Hva det kan gis patent for, har utvikla seg skrittvis. Her i Norge ble det

3 adgang til å ta patent på kjemiske forbindelser på 1960-tallet, på mikroorganismer på slutten av 1980-tallet og på legemidler i Det var i 1980 denne utviklingen mot "patent på liv" starta. Da avgjorde USAs høyesterett med fem mot fire stemmer at det kunne tas patent på en laboratorieskapt mikroorganisme som kunne bryte ned olje til bruk blant annet for å rydde opp etter oljesøl til havs. Det er ofte store kostnader ved å utvikle de metodene som gjør genmodifisering mulig. De som investerer i slike metoder, vil naturligvis gjerne ha sikkerhet for å tjene inn utviklingskostnadene. Derfor ønsker de å beskytte metodene sine ved et patent. I løpet av 1980-tallet ble det åpna for å ta patent på planter og dyr både i USA, Japan og i en rekke EU-land. Det saken formelt sett dreier seg om, er altså hvorvidt Norge skal la EUdirektivet erstatte den strenge norske patentlovgivningen for bioteknologiske oppfinnelser. Det er altså hvilke bioteknologiske patenter som skal kunne tas ut i Norge, debatten står om. Et patent gir ikke noen automatisk rett til å utnytte oppfinnelsen økonomisk. Andre lover kan brukes for å regulere hvilke patenter som kan utnyttes økonomisk og vil normalt stå over patentloven når det gjelder slik utnyttelse. I Norge er bioteknologiloven, genteknologiloven, forurensningsloven og lovene om legemidler, dyrevern og produktkontroll eksempler på lover som kan brukes til å regulere hvilke produkter og prosesser som faktisk kan "slippes løs" på samfunnet. Formelt sett er det derfor ikke patentlovgivningen som avgjør hvor mange og hvilke bioteknologiske produkter og prosesser vi skal omgis av. Men EUs direktiv om "patent på liv" reiser likevel spørsmål som har med hele samfunnsutviklingen å gjøre: Kan vi trygt legge ansvaret for bioteknologisk forskning og produktutvikling på konsern styrt av profitt- og avkastningskrav? Kan utnyttingen av bioteknologiske prosesser og produkter legges i hendene på konsern i en innbyrdes kamp om markedsandeler og markedsmakt? Kan vi la profitthensyn styre utviklingen på et felt der grunnleggende etiske prinsipp står i fare for å brytes, og der de langsiktige konsekvensene er så uoversiktlige og så uopprettelige? Det opplagte alternativet De som argumenterer sterkest for patentdirektivet, framholder at uten adgang til å ta patent, vil næringslivet miste interessen for bioteknologisk forskning og produktutvikling. Det er så dyrt å utvikle et nytt produkt at investeringene bare vil bli gjort hvis patentrettigheter gir sikkerhet for framtidig inntjening. Men da blir forskning og produktutvikling i offentlig regi det opplagte

4 alternativet. Ingen ting ville være bedre enn om profittmotivet forsvant for godt fra bioteknologisk forskning og produktutvikling. Hvis vi virkelig kunne få til det ved noe så enkelt som å hindre "patenter på liv", får Nycomeds aksjonærer ha oss tilgitt. For alternativet til å slippe profittstyrte konsern løs på klodens genetiske arv basert på privateide "patenter på liv", er nettopp bioteknologisk forskning og produktutvikling i offentlig regi i full åpenhet og under streng overvåking fra uavhengige kontrollorgan. Så får heller Nycomed være med på å kjempe om oppdragene når de grunnleggende verdidebattene og føre-var-diskusjonene har avklart hva vi vil utvikle av bioteknologiske prosesser og produkter. Det betyr at utviklingen av bioteknologien vil gå langsommere enn i dag da mye over 90 prosent av all bioteknologisk forskning foregår i konsernregi. Men endringene i den globale arvemassen vil likevel gå i et svimlende tempo sammenlikna med hva gamle Darwin ville funnet forsvarlig. Særlig strengt i Norge I dokumentet "Nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi" (utgitt av Næringsdepartementet ) har Regjeringen fastslått at myndighetene vil satse spesielt på bioteknologi. Innsatsen skal rettes særlig mot medisin, helse, matvareproduksjon og fiskeoppdrett. Da er det betryggende at den norske genteknologiloven er strengere enn EUs genlover. Den ble vedtatt i mars 1993 og sier blant annet: "Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger". Med andre ord: Vi kan og vi skal forby alt som kan innebære fare. Også når det gjelder salg av genmodifiserte produkter har offentlige myndigheter alt ansvar og all makt: "Myndighetene kan... forby eller begrense omsetningen dersom den etter deres syn medfører risiko for helse eller miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med denne lovens formål." Handlefrihet også i EØS Genteknologiloven ble i motsetning til mange andre norske lover ikke feid til side av EØS-avtalen. Tvertimot. I vedlegg XX til EØS-avtalen har EU i praksis erkjent at den norske loven er strengere enn EUdirektivet om utsetting av genetisk modifiserte organismer. EU ga i forhandlingene om EØS-avtalen i tillegg Norge full handlefrihet til å følge sin egen lovgivning på dette punktet. Det heter i vedlegg XX om EUs direktiv om utsetting av genprodukter: "Når en avtalepart har berettiget grunn til å anta at et produkt som er behørig meldt og gitt skriftlig samtykke i henhold til dette direktiv, utgjør en fare for menneskers helse eller miljøet, kan den begrense eller forby bruk og/eller salg av produktet på sitt territorium." Det eneste som kreves er at grunnene for beslutningen blir angitt og at det skal "finne sted konsultasjoner om tiltakenes hensiktsmessighet". Denne handlefriheten har vi brukt. Jagland-regjeringen brukte den i

5 september 1997 da den satte foten ned for seks genmodifiserte produkter som EU ville ha oss til å godkjenne, en maisplante, en oljeraps, to vaksiner mot rabies, en tobakksplante og en sikorisalat. Forbudet hadde ryggdekning i et Stortingsvedtak fra juni 1997 om at genprodukter som er gjort resistente mot antibiotika, skal være forbudt i Norge. Bondevik-regjeringen brukte handlefriheten i forhold til EØS-avtalen da den i april 1999 nekta å godkjenne antibiotikaresistent genmais. Historia til EU-direktivet om "patent på liv" Det såkalte "patent på liv"-direktivet, ("direktivet om lovbeskyttelse for biotekniske oppfinnelser") har vært til debatt i EU i over 10 år. Skepsisen har vært stor blant politikere og folk flest. Patent på levende organismer oppleves som noe langt mindre kurant enn patenter på tekniske oppfinnelser. Første versjon av direktivet ble stoppa av EU-parlamentet i mars Det åpna for patent også på genmodifiserte menneskegener "når det bare ikke strider mot menneskelig verdighet". Det endte med at forslaget til direktiv ble forkasta av EU-parlamentet 1. mars 1995 med 244 mot 188 stemmer. Parlamentet ba om å få tilbake et nytt forslag som tok mer hensyn til de etiske sidene ved patent på bioteknologiske oppfinnelser. I desember 1995 la Kommisjonen fram et nytt forslag som etter mange omganger i Parlament, Råd og Kommisjon ble godkjent av EUparlamentet i mai I juli 1998 etter ti års dragkamp ble så direktivet vedtatt av EUs Unionsråd i juli 1998 med stort flertall. Nederland var eneste land som stemte imot, mens Italia og Belgia avholdt seg fra å stemme. Sverige, Danmark og Finland stemte for direktivet. I oktober 1998 vedtok regjeringen i Nederland å klage direktivet inn for EF-domstolen. Den nederlandske regjeringen mener at direktivet er ugyldig, blant annet fordi det strider mot konvensjonen om biologisk mangfold. Denne konvensjonen har alle EU-land undertegna. I januar 1999 slutta Italia seg til klagen fra Nederland. Behandlingen i EFdomstolen kan ta mange år, men direktivet trer likevel i kraft også i Nederland og Italia. EU-kommisjonen har likevel få tvangsmidler i en slik sak hvis EU-land nekter å iverksette direktivet inntil domstolen har sagt sitt. Når patentdirektivet gjøres til nasjonal lov innen ligger det mer enn 100 patentsøknader og venter på behandling. Holdningen til "patent på liv" i Norge I Stortinget har det siden 1991 vært tverrpolitisk enighet om at det ikke må gis patent på genmodifiserte dyr og planter, ikke må gis patent på framgangsmåter for å framstille genmodifiserte dyr og planter,

6 ikke må gis patent på naturlig forekommende biologisk materiale, heller ikke på gener. Denne enigheten kom til uttrykk i debattene om bioteknologimeldingene i 1991 og i debatten om EØS-avtalen i oktober Daværende handelsminister Grethe Knudsen orienterte i januar 1996 Stortingets EØS-komite om at Jagland-regjeringen ikke kunne støtte det nye EU-forslaget om direktiv for "patent på liv" og at det kunne bli aktuelt med et norsk veto mot at direktivet kommer inn i EØS-avtalen. Dette signalet ble gitt EU så formelt som det går an. Det skjedde på møte i EØS-avtalens EØS-komite, komiteen der Norge, Island og Liechtenstein møter EU til månedlige møter. I april 1998 slo utenriksminister Vollebæk fast at Bondevik-regjeringen er imot "å ta patent på livsformer", og at dette standpunktet er i samsvar med hva Stortinget flere ganger har vedtatt. Regjeringen "er innstilt på å stå fast på denne holdningen når patentdirektivet kommer opp til behandling i EØS-komiteen", sa Vollebæk som svar på en interpellasjon fra John Dale (Sp). Debatten i Stortinget viste at verken Arbeiderpartiet eller Høyre ville tone flagg i spørsmålet om veto. Men fra begge partiene ble det sagt at en holdt fast ved de hovedprinsippene som det ble enighet om i I oktober 1998 la 21 norske miljø-, solidaritets- og landbruksorganisasjoner fram et opprop som ber Regjeringen og Stortinget om å legge ned veto mot at direktivet skal inn i EØS-avtalen. Det er regjeringen som tar avgjørelsen om å bruke vetoretten mot et konkret EU-direktiv etter å ha rådført seg med Stortingets EØS-utvalg. Utvalget kan ikke binde regjeringen. Siden Bondevik-regjeringen har hatt kampen mot "patent på liv" som sentral merkesak, er det eneste som kan hindre et norsk veto mot EU-direktivet at Arbeiderpartiet sammen med Høyre og/eller Fremskrittspartiet presser i gjennom et vedtak i Stortinget som pålegger regjeringen å avstå fra å bruke vetoretten. Norsk patentpraksis Norge har en patentlov som er harmonisert med den Europeiske patentkonvensjonen EPC. Norge har likevel ikke ratifisert denne konvensjonen og er derfor ikke medlem av den Europeiske patentorganisasjonen EPO. En av grunnene er at Norge tolker et viktig punkt i patentkonvensjonen annerledes enn andre europeiske land. Det er Patentstyret som tolker og praktiserer den norske patentloven. Patentstyret tolker patentlovens forbud mot patent på plantesorter og dyreraser slik at det i Norge ikke er adgang til å ta patent på planter og dyr. Derimot er det adgang til å ta patent på mikroorganismer og framgangsmåter for å framstille mikroorganismer. Dersom EU-direktivet avvises, betyr det at Norge fortsetter den samme patentpraksis som før, en praksis som er strengere enn den som følges ellers i Europa. En del av de patentene som gis i EPO-land kan det da ikke tas patent på i Norge. Men norske bedrifter stiller likt med utenlandske både i Norge og i EPO-land.

7 Binder EU-direktivet andre land? På samme måte som norsk patentlov gjelder i Norge, gjelder EUs patentdirektiv i EU og ikke ellers på kloden. EU arbeider riktig nok iherdig sammen med USA og Japan for å få inn et sett globale patentregler i WTO. Men det har foreløpig ikke ført fram. EU-produkter som har patentvern i EU, har ikke automatisk noe patentvern i andre land. EUs patentdirektiv har ingen juridisk gyldighet i land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det betyr at hvis det er tatt ut et patent i EU på et gen som fins i en risplante som dyrkes i asiatiske land, kan asiatiske bønder fortsatt dyrke denne risen med mindre patenthaveren får tatt ut patent på genet i bondens hjemland. Mer problematisk blir det hvis den asiatiske bonden prøver å eksportere risen sin til et EU-land. For da kan patenthaveren med EUs patentrett i ryggen fristes til å gå til rettssak mot bonden for å selge et produkt han ikke har rett til å selge. Hvordan en slik rettssak vil falle ut, vil avhenge av de nærmere omstendigheter omkring rissorten og patentet men kanskje også av hvem som kan mobilisere den mest effektive juridiske ekspertisen. Genmodifisering i praksis Genmodifiserte mikroorganismer Genmodifiserte mikroorganismer brukes blant annet til å lage enzymer som i industrien kan erstatte kjemiske prosesser med biologiske prosesser. Papirmasse kan for eksempel blekes av enzymer i stedet for av klor. I så fall spares miljøet for en plagsom forurensing. Genmodifiserte mikroorganismer kan også brukes direkte mot bestemte typer kjemisk forurensing av miljøet. Farmasøytisk industri bruker en serie genmodifiserte organismer til produksjon av vaksiner, hormoner og andre medisiner. Fordelene kan være av mange slag: Produktene kan bli billigere, kan produseres i større omfang, og kan bli reinere og sikrere. De fleste vaksiner både for mennesker, husdyr og fisk lages i dag ved hjelp av genmodifiserte mikroorganismer. Per i dag er det samsvar mellom patentpraksis i Norge og i EU når det gjelder genmodifiserte mikroorganismer. Stortinget har likevel bedt om en tilstramming i den norske patentpraksisen uten at verken Jaglandeller Bondevik-regjeringen har fulgt dette opp med konkrete forslag. Genmodifiserte planter a. for å lage medisin Det arbeides med å genmodifisere planter med sikte på å lage medisiner og vaksiner (blant annet vaksine mot kolera), men foreløpig kan en ikke vise til noe som fungerer godt i følge høringsuttalelsen til Bioteknologinemnda.

8 b. for landbruksformål Det har vist seg at det er en kraftig og voksende opinion mot å ta i bruk genmodifiserte planter for landbruksformål. På et møte i Unionsrådet i juni 1999 kom EU-regjeringene derfor fram til et uformelt moratorium (midlertidig stans) for godkjenning av nye genmodifiserte planter. I desember 1999 tok EU-kommisjonen et initiativ for å komme utenom dette moratoriet. Situasjonen er derfor i skrivende stund (januar 2000) uklar. Genmodifiserte dyr a. for å lage medisin Enkelte medisiner lages ved å genmodifisere dyr. Et gen kan da for eksempel tilføres dyret slik at melkekjertlene lager det aktuelle proteinet sammen med melka. En sau kan for eksempel tilsettes jurceller som produserer et menneskeprotein med medisinsk virkning. Samme sau kan tilsettes planteceller som kan lage vaksine ved hjelp av den aktive delen av et sykdomsframkallende virus. Sauen kan også tilsettes mikroorganismer som lager enzymer til bruk i kjemisk industri. Dyr kan i tillegg genmodifiseres for at organ med gunstige egenskaper skal kunne overføres til mennesker (xenotransplantasjon). b. Genmodifiserte dyr for landbruksformål Det skal mye til for at opinionen skal godta et landbruk basert på genmodfiserte husdyr. Bioteknologinemnda regner for eksempel med at opinionen vil stille seg så negativt til genmodifiserte dyr i landbruket, at dette ikke er noen aktuell problemstilling. Men det kan naturligvis ikke utelukkes at genmodifiserte dyr kan gis egenskaper som gir så store økonomiske fordeler til dem som tar dem i bruk, at en utvikling mot genmodifiserte husdyr presses fram. På kort sikt er det derfor den farmasøytiske industrien som er mest aktuell som bruker av genmodifiserte dyr. Det hevdes at melken fra hundre genmodifiserte sauer er nok til å dekke behovet til samtlige blødere for bløderfaktor IX. Del 2: Vurdering av direktivet Høringsuttalelsene EU-direktivet om "patent på liv" ble sendt ut på høring i mars 1999

9 med høringsfrist i august Resultatet kan enklest oppsummeres slik: De som kan tjene penger på direktivet, er for at det skal inn i EØSavtalen. Alle andre advarer: Direktivet fremmer "et destruktivt natursyn" (Norsk Folkehjelp), rammer u-land (NORAD), "truer det biologiske mangfoldet" (miljøorganisasjonene), rammer norske pasienter (Legeforeningen). Mot direktivet går tunge instanser som Bioteknologinemnda, Direktoratet for naturforvaltning, Statens Forurensningstilsyn, Statens Helsetilsyn, Rikshospitalet, Haukeland sykehus, NORAD, Forum for utvikling og miljø og Naturvernforbundet. Både Kirkerådet og Humanetisk Forbund er mot direktivet. Det samme er Norske patentingeniørers forening, men ikke Norsk forening for Industriens Patentingeniører. For direktivet er NHO, Norsk Hydro, Kværner, Nycomed og en del instanser innen forskning, blant annet Norges forskningsråd og universitetene i Bergen og Trondheim. Ullevål sykehus har også anbefalt direktivet. Virkninger for norsk næringsliv Bioteknologiske patenter kan danne grunnlag for farmasøytisk industri og for produksjon av en del kjemikalier. Det er lite slik industri i Norge. Derimot fins det norske forskningsmiljøer som kan hevde seg i internasjonal sammenheng. For norske forskere kunne patenter i Norge først og fremst være nyttig for å prøve ut produkter her i Norge før en går ut med dem på et internasjonalt marked. Det norske markedet er som hovedregel for lite som eneste marked for et bioteknologisk produkt. Eneste unntak er oppdrettsnæringa. I alle andre tilfelle vil en satse på å ta ut patenter internasjonalt. NHO legger vekt på at norsk næringsliv bare vil satse på forskning og produktutvikling innen genteknologi hvis norske bedrifter kan ta patent på linje med bedrifter i EU. De vil ha samme sikkerhet til å tjene inn utgiftene til forskning og utviklingsarbeid. NHO-direktør Ida Skard har overfor media sagt det enda mer dramatisk: "Uten muligheten til å patentere bioteknologiske oppfinnelser på linje med andre EU-land, står Norge i fare for å si nei til det neste århundrets store vekstnæring." Norges forskningsråd "mener at bioteknologien står foran en rivende utvikling, og at samfunnet vil høste store gevinster på dette området blant annet innenfor medisin, landbruk, havbruk og industri." men da trengs det "rettsbeskyttelser av oppfinnelser gjennom patent". Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har samme syn: "Dersom Norge sier nei til at patentdirektivet skal inngå i EØS-avtalen, vil vi etter vår mening langt på vei utelukke mulighetene for bioteknologisk industri i Norge, og vil kunne gå glipp av deler av den rivende utviklingen som vil komme innen landbruk, havbruk og medisin." NORAD viser til at det kan tas norsk patent på "bioteknologisk fremstilte legemidler samt alle typer mikroorganismer og genetisk materiale. (...) Dette burde i all hovedsak sikre norsk industri de samme vilkår som internasjonale konkurrenter".

10 Direktivet er i strid med konvensjonen om biologisk mangfold FN-konvensjonen om biologisk mangfold ble etter årelang debatt gjort klar til ratifisering i Rio de Janeiro i Til nå har er den ratifisert av 170 land. Alle EU-land har ratifisert konvensjonen. Konvensjonen fastslår en del prinsipp som er viktige i forhold til patentpå-liv-debatten: Nasjonalstaten har suveren rett til å råde over sine genetiske ressurser.(artikkel 15.1) Adgang til genetiske ressurser krever godkjennelse fra nasjonalstaten.(artikkel 15.5) Inntektene fra kommersiell bruk av genetiske ressurser skal komme nasjonalstaten og lokalsamfunnet til gode. (Artikkel 15.7) Mange høringsuttalelser legger vekt på at patentdirektivet er i strid med denne konvensjonen om biologisk mangfold. Det mener blant annet NORAD, Norsk Folkehjelp, Forum for miljø og utvikling og Norges Naturvernforbund. Det er allerede mange eksempler på at forskere henter gener fra det store artsmangfoldet i u-land, får patent på genet og utnytter egenskapene kommersielt i samarbeid med store bioteknologi-konsern. Men artsmangfoldet i den tredje verden er sårbart. Skal det vernes, må lokalsamfunn og u-land ha noe igjen for å verne det. Det får de ikke i dag. Konvensjonen om biologisk mangfold fastslår altså at adgang til genetiske ressurser krever forhåndssamtykke fra den staten der ressursene finnes, før slike ressurser kan tas i bruk kommersielt. Hensikten er å gjøre det mulig for slike stater å sikre seg del av fortjenesten ved framtidig kommersialisering, overføring av teknologi, opplæring og lignende. De fleste genressursene som er aktuelle for bioteknologisk utnyttelse fins i fattige land i den tredje verden. Når selskaper i rike i-land tar ut et patent på gener fra slike land, risikerer en det som er kalt "genrøveri": landet får ingen fordel av at gener hentes ut og patenteres. Et nødvendig vilkår for å motvirke genrøveri er at patentsøkeren oppgir hvor det biologiske materialet kommer fra. Dette går EU-direktivet inn på, men uten å stille krav om slike opplysninger. Det heter i artikkel 27: "...hvis en oppfinnelse angår et biologisk materiale av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse eller anvender et slikt materiale, bør patentsøknaden inneholde opplysninger om materialets geografiske opprinnelse, hvis dette er kjent; dette berører ikke behandlingen av patentsøknaden eller de rettigheter som følger av utstedte patenter;..." Det som sies etter semikolon er at det verken får betydning for behandlingen av søknaden eller for de rettigheter som patentet kan gi, om slike opplysninger om geografisk opprinnelse faktisk blir gitt! Direktivet inneholder derfor heller ingen krav om at patentsøkeren må legge fram noen form for letetillatelse eller eksporttillatelse. Direktivet stiller som en kan vente heller ingen krav om at en eventuell fortjeneste skal deles med noen i det landet der det biologiske materialet ble henta.

11 Siden det fastslås at det ikke angår behandlingen av patentsøknaden om det gis opplysninger om opprinnelsessted, er det fare for at direktivet innen EU-retten vil oppfattes som et maksimumsdirektiv: altså at de enkelte EU-land ikke kan stilles nasjonale krav utover de krav som stilles i direktivet. Det er derfor en åpenbar kollisjon mellom patentdirektivet og FNkonvensjonen om biologisk mangfold. Nederland har anka saken inn for EF-domstolen for å få dømt hele direktivet ugyldig, og en viktig del av begrunnelsen er nettopp at direktivet er i strid med konvensjonen om biologisk mangfold. Den norske regjeringen har gitt sin offisielle støtte til den nederlandske anken. I et innlegg som er sendt EF-domstolen sies det: "Norge legger til grunn at viktige aspekter ved patentdirektivet er uforenlig med formålet for Konvensjonen om biologisk mangfold og at en omgjøring av patentdirektivet til nasjonal lov vil være en viktig hindring for staters mulighet til å sette Konvensjonen om biologisk mangfold ut i livet gjennom nasjonale og internasjonale tiltak, aktiviteter og samarbeid." Den norske patentloven stiller heller ikke noe krav om at patentsøkeren skal gi opplysninger om opprinnelsessted eller dele fortjenesten med noen der. Det kan Stortinget gjøre noe med når som helst. Så med frø av egen avling? Hvis du som bonde har kjøpt genmodifiserte såfrø, gir EU-direktivet deg svært begrensa råderett over egen avling: Du kan så de frøene du har kjøpt, for å få fram en avling. (Det står faktisk i art. 10!) Du har lov til å selge avlingen, men bare hvis såfrøene var markedsført til kommersiell bruk. (Hvis såfrøene var markedsført til hagebruk, kan avlingen ikke selges.) Avlingen kan selges både til forbruk og til videreforedling, men ikke til noen som vil bruke frø som såfrø. Du kan heller ikke gi bort eller bytte bort såfrø. Du kan med visse begrensninger ta ut såfrø av egen avling og bruke dem neste vår. (Art. 11) Men denne retten har du ikke hvis du dyrker grønnsaker eller de kløverartene som dyrkes i Norge. Du kan heller ikke utvide arealet året etter. Da må du kjøpe nye såfrø til det arealet du utvider med. Du kan heller ikke bruke såfrø av egen avling hvis du produserer over 92 tonn korn i året. Det svarer i Norge til bruk på over 200 mål. Halvparten av alt korn i Norge ble i 1997 produsert på så store bruk. Tilsvarende regler gjelder for husdyr. For å sikre at et så komplisert regelverk overholdes, må det opprettes kontrollordninger. Direktivet sier ingen ting om hvordan kontrollen skal gjennomføres og hvem som skal betale for kontrollen. I USA har Monsanto derfor oppretta telefonnummer du kan ringe gratis til, hvis du vil sladre på naboen eller andre som bruker såfrø av egen avling ut over de tillatte rammene. Det er også opplagt at det vil følge en rekke med rettssaker i kjølvannet av et slikt regelverk. Både for bønder og for patenthavere vil det stå så

12 mye på spill, at en stadig vil gå rettens vei for å få stridspunktene avklart. Trussel mot lokal matvaresikkerhet Frø er ikke bare teknologi. De er også grunnlaget for matvaresikkerheten på kloden. I følge FAO er det mer enn 1,4 milliarder bønder som sår frø fra egen avling eller fra avlingen til andre bønder i nabolaget. Når bønder gjennom generasjoner sår frø fra egen avling, driver de i virkeligheten avl tilpassa de forhold som hersker på stedet. Over store delen av kloden drives det jordbruk under marginale forhold: Det er trekk ved jordsmonn, nedbør, klima som gjør at bare lokalt tilpassede planter gir trygge avlinger og i hvert fall når en ikke har råd til å skaffe seg kunstgjødsel og plantevernmidler. På denne måten driver slike bønder fram et artsmangfold som er viktig både for den økologiske motstandskraften og for videre planteavl også andre steder. Får laboratorieskapte såfrø overtaket rundt om på kloden, kan det artsmangfoldet som har oppstått gjennom årtusener med frøavl under svært skiftende vilkår, bli borte for godt. I vår del av verden har systematisk avl i stadig mer sentralisert regi ført landbruket i retning av monokulturer. Mangfoldet av sorter og raser er kraftig redusert, og faren for sjukdommer har økt. Dermed svekkes også matvaresikkerheten både lokalt og globalt. Økt bruk av genmodifiserte planter og husdyr forsterker disse problemene. Bønder i u-land rammes hardest Bønder som i generasjoner har foredla fram plantesorter som er godt tilpassa lokale forhold, har aldri tatt ut patenter på plantene sine. De har vært fornøyd med å kunne bruke frø fra egen avling neste vår. Da blir det en voldsom provokasjon når forskere fra fjerne himmelstrøk tar ut patent på de samme plantene hvis de finner ut at de har egenskaper som er gunstige på en eller annen måte. Den etiopiske kaffeplanten Arabica er resistent mot en sjukdom som rammer andre kaffesorter ("Coffee Berry Disease"). Med EU-direktivet om "patent på liv" i ryggen, kan hvem som helst ta patent på de genene i arabica-planten som skaper resistensen. Kaffebøndene i Etiopia kan i så fall fortsatt dyrke sin kaffe som før med mindre den etiopiske staten skulle være uklok nok til å innføre en tilsvarende rett til "patent på liv" i sitt nasjonale lovverk. Men utafor Etiopia, i alle land som gir rett til "patent på liv", vil det bli den som innehar patentet, som står juridisk sterkest til å tjene penger på resistensen til Arabica-planten. Ikke kaffebøndene i Etiopia. Snart risikerer bønder, som mange steder har slitt med å leie jord av rike jordeiere, å måtte venne seg til å leie retten til å bruke de plantene de dyrker og de dyra de før opp. Patent på dyr og planter skaper en ny form for eiendomsrett som overføres fra generasjon til generasjon både for planter og dyr. NORAD viser i sin høringsuttalelse til at Norge i WTO har gått inn for at u- land skal ha rett til å forby patent på planter og dyr, slik Norge gjør i dag. Godtar vi EU-direktivet, undergraver vi det vi har stått for i WTO-

13 forhandlingene. Og vi overfører makt og fortjeneste fra bønder til patenthavere i stadig mektigere storkonsern. Medisinske gentester monopoliseres og blir dyre i bruk På basis av patenter tatt ut i USA krever amerikanske selskap enerett på bruken av genmodifiserte gener og gensekvenser til medisinsk gentesting. Patentbeskyttelsen varer i tjue år, og i denne perioden kan det tas ut høye priser dersom det ikke fins alternativ til konkurransedyktige priser. Dette kan føre til at både helsevesen og den enkelte pasient påføres unødvendig store utgifter. Flere av høringsinstansene viser til firmaet Myriad Genetics fra Salt Lake City i USA som påberoper seg enerett til testing av to brystkreftgener enten ved å kreve testene undersøkt i Salt Lake City eller ved å ta betalt for undersøkelser ved utvalgte laboratorier i andre land. Prisen ligger på fra dollar avhengig av hva slags undersøkelse det er snakk om, i følge Haukeland sykehus. Hvis en skal betale Myriad Genetics hver gang en gjennomfører slike gentester, kan det "være en hemsko for testing av risikogrupper for arvelig brystkreft" i tillegg til at det også kan "virke hemmende på forskning" hevder Bioteknologinemnda. Samme syn hevdes av Rikshospitalet og Haukeland sykehus i deres høringsuttalelser. På vegne av Den norske lægeforening har utredningssjef Terje Vigen gitt uttrykk for at EU-direktivet kan hindre gentesting av pasienter fordi den som har et patent på en bestemt gentest, kan nekte andre å bruke denne testmetoden. U-land påtvinges dyrere medisiner Mange u-land har sett det som viktig å utvikle lokal produksjon av medisiner for å holde prisene nede. Det samme gjorde de fleste i-land inntil ganske nylig. Mange land i Europa anerkjente for eksempel ikke patenter på medisiner før langt innpå 1970-tallet. Fortsatt er mange land opptatt av å bekjempe et patentregime som USA og andre dominerende medisinproduserende land vil tvinge hele kloden inn i. Mange land vil fortsatt ha rett til å pålegge patentinnehavere plikt til å sette ut produksjon på lisens til konkurrenter og til at patentperioden skal være kortere enn 20 år. Men aller viktigst: at patenter bare skal gjelde produksjonsprosesser og ikke produkter slik at konkurrenter kan lage samme medisin hvis de finner en annen måte å lage den på. Land som Brasil, Argentina og India har på denne måten fått opp en effektiv innenlandsk produksjon av medisiner og samtidig holdt prisene langt under det som fins i andre land. Dette er en viktig del av bakgrunnen for at USA det siste tiåret har gått til offensiv for å få strenge patentregler inn i WTO og i avtaler som USA inngår med andre land. USA har også satt makt bak krava: handelssanksjoner er brukt mot land som har prøvd å ivareta folkehelsa på måter som rammer amerikansk medisineksport. Del 3: Gener, profitt og

14 makt Største lobbykampanje i EUs historie Lobbykampanjen for å få vedtatt EU-direktivet om "patent på liv" er et lærestykke i kapitalmakt. På den ene sida sto miljøvernere og bekymrede forskergrupper uten andre ressurser enn sin bekymring, sin innsikt i problemene og sin argumentasjonsevne. På den andre sida sto kjempekonsern som kunne se kampen for direktivet som en investering i framtidige milliardinntekter. Dermed satte de på skinner en velsmurt kampanje for å fortelle media og politikere at liberale regler for "patent på liv" måtte til hvis en ville redde liv, fjerne sult og skape jobber. Det var det forsmedelige tapet i første runde som utløste den voldsomme innsatsen. Det opprinnelige forslaget til patentdirektiv ble forkasta av EU-parlamentet med 244 mot 188 stemmer i mars Direktivforslaget hadde åpna for patent på genmodifiserte menneskegener "når det bare ikke strider mot menneskelig verdighet" og hadde under den heftige offentlige debatten fått tilnavnet "Frankensteindirektivet". Allerede i desember 1995 la EU-kommisjonen fram et nytt forslag til patentdirektiv. Bakgrunnen for at forslaget kunne legges fram så raskt, kunne Dagens Nyheter fortelle om 10. oktober 1999: Håkan Mandahl som i 1995 var styremedlem i den europeiske legemiddel-industriforeningen, kunne fortelle at industrien valgte å ligge lavt. Det hadde ingen hensikt at den sto fram som pådriver for et nytt forslag til direktiv. Derimot tok den tyske sosialdemokraten Willi Rothley et initiativ i forståelse med Mario Monti i EU-kommisjonen. Rothley var saksordfører ved behandlingen av patentdirektivet i EU-parlamentet i mars 1995 og fortalte Dagens Nyheter hvordan han noen måneder seinere fikk fart i sakene: "Jeg frykta at de som var fiendtlig innstilt til patentdirektivet skulle advare Kommisjonen mot å legge fram et nytt forslag. Så jeg tok over deres argument. På et komitemøte reiste jeg meg og advarte Kommisjonen på det mest bestemte mot å komme tilbake med et nytt forslag til patentlov for bioteknologiske oppfinnelser." I følge Rothley gikk patentmotstanderne rett i fella. I tillit til at de hadde flertallet på sin side, ba de dagen etter Kommisjonen legge fram et nytt og bedre forslag til patentdirektiv. Og det gjorde Mario Monti på en pressekonferanse i desember EuropaBio Det står enorme økonomiske interesser bak kampen for slike patentrettigheter. EuropaBio er det viktigste bransjeorganet for den biotekniske industrien i Europa. Der finner en konsern som Smithkline Beecham, Novartis, Unilever og Monsanto Europe. EuropaBio ga i 1997 ut en rapport om "bioteknologiens konkurranseevne i Europa". Tittelen går rett på sak: Direktivet om "patent på liv" trengs for å klare konkurransen med bioteknisk industri USA og Japan. Hvis patentloven kommer på plass, kan det "skapes og bevares tre millioner

15 arbeidsplasser fram til 2005". Så er det heller ikke å under seg over at forløperen for EuropaBio, SAGB (Senior Advisory Group on Biotechnology), skrev store deler av den opprinnelige direktivteksten og leverte den til EU-kommisjonen. Lobbyorganisasjonen FEBC Da EU-parlamentet i mars 1995 vedtok å avvise direktivforslaget, kom det som et sjokk på industri-interessene bak direktivet. De satte derfor i gang en omfattende og systematisk lobbyinnsats for å vinne fram ved neste korsvei. Lobbyrganisasjonen FEBC (Forum for European Bioindustry Coordination) ble satt opp med eneste formål å drive fram patentdirektivet. FEBC samler alle viktige bransjeorgan innen den biotekniske industrien. Lista er lang, men for å vise hvilke motkrefter patentmotstanderne sto overfor, skal vi likevel nevne de viktigste: AMEEP (mat-enzymer og fôr-enzymer), CEFIC (kjemikalier), CIAA (matvarer), COMASSO (planteavl), EDMA (diagnoseprodukter), ECPA (plantevernmidler). EFPIA (farmasi), FAIP (husdyr), FEDESA (dyrehelseprodukter), FEFAC (fôrblandinger), FEFANA (tilsettingsstoffer til fôr), GIBIP (planter og frø). Rådgivningsfirmaet GPC Market Access ble engasjert for å legge opp en kampanje med slagordet "Patent for liv!" Kampanjen hadde som budskap at patentdirektivet måtte til for å redde liv, få slutt på sult og skape arbeidsplasser. Det viktigste grepet ble likevel tatt av rådgivningsfirmaet Adamson Associates som la opp til at pasientorganisasjoner skulle skyves i forgrunnen. Menneskelig lidelse var et mer aktverdig argument enn storkonserns profitt. Budskapet var enkelt: vi kan finne de effektive medisinene, men bare hvis patentdirektivet blir vedtatt. Flere pasientorganisasjoner og pasientgrupper deltok aktivt i lobbyvirksomheten fram til vedtaket i juli Denne pasientkampanjen er beskrevet som "den største lobbykampanjen i EUs historie". På avstemningsdagen i juli 1997 lød slagordet "Ingen patenter, ingen helbredelse" fra rullestolbrukere fra pasientorganisasjoner i flere EU-land utafor parlamentsbygningen i Strasbourg. En kvart milliard til påvirkning Det sto ikke på penger. Konsern av denne størrelsen betaler det som må til for å skaffe seg de forskere, jurister og rådgivere de trenger. Farmasigiganten Smithkline Beecham (SB) har vært en av de mest aggressive i kampanjen for patentdirektivet. Konsernet har etter egne opplysninger brukt 30 millioner ecu, en kvart milliard norske kroner, på kampanjen! Smithkline Beecham reagerte på parlamentsvedtaket i 1995 med å kjøpe opp rådgiveren til lederen for EU-parlamentets miljøkomite og gjøre han til sin kampanjeleder. Dermed hadde de et godt utgangspunkt for å påvirke miljøene rundt den komiteen som ville bli av størst betydning for utfallet i EU-parlamentet. Kjøpt og betalt

16 To viktige interessegrupper omkring genteknologien snudde 180 grader fra 1995 til Det gjaldt både en britisk paraplyorganisasjon, The Genetic Interest Group (GIG) og The European Alliance of Genetic Support Groups (EAGS). Begge interessegruppene hadde samme talsperson, Alastair Kent, og gikk aktivt mot genpatenter i Men så begynte farmasikonsernet Smithkline Beecham å gi penger til GIG, og på vegne av begge interessegruppene drev Alastair Kent i 1997 aktiv lobbyvirksomhet til fordel for patentdirektivet. Etter avstemningen i EU-parlamentet har lederen for GIG fastslått at organisasjonen fortsatt er mot genpatenter og at Kent drev sin lobbyvirksomhet uten at ledelsen ble klar over hva som foregikk. Men da var direktivet vedtatt. Føre var eller profitt for enhver pris? Det står store økonomiske interesser bak utviklingen av genmodifisert mat. Samtidig er faren for det som er kalt "genetisk forurensing", overhengende. I verste fall kan vi stå overfor en miljøkatastrofe som det er vanskelig å finne botemidler mot hvis den først utvikler seg. Den tyske kjemigiganten Hoechst produserer ugrasmidlet Basta som er skreddersydd for en genmodifisert rapsplante eller like gjerne omvendt: det nye rapsgenet er skreddersydd for ugrasmidlet Basta. Den genmodifiserte rapsplanten tåler ugrasmidlet, og det er det ikke mye annet som gjør. Nå viser danske forsøk at den nye rapsplanten ikke er helt perfekt skreddersydd til ugrasmidlet Basta. Rapsen kan nemlig spontant krysse seg med enkelte beslektede ugrasplanter. Denne hybriden er selv ikke særlig livskraftig, men har selv evnen til å krysse seg med mer livskraftige ugrasplanter. På denne måten kan det genet som gjør at rapsen tåler ugrasmidlet, overføres til ugras. Dermed går vinningen opp i spinningen, skulle en tro. Men produsentinteressene bak ugrasmiddel og den genmodifiserte rapsen har likevel penger å tjene på å sette dette vanviddet i gang. Investeringene må tjenes inn, og det tar vel alltids noen år før Bastaresistent ugras kveler både ugrasmidlet og den nye rapsen. Innen da kan en ny runddans være i gang, og nye penger tjenes. Problemet for oss andre er at rapsdyrkerne tvinges til å ta i bruk enda sterkere sprøytemidler. Så må genforskerne finne fram til nye typer genraps som er enda mer motstandsdyktige mot sprøytegiftene. Ciba-Geigys genmais Det sveitsiske storkonsernet Ciba-Geigy har utvikla en genmodifisert maisplante med tre egenskaper som på kort sikt er gunstige for maisprodusentene, men som på lengre sikt vekker uro. Genmaisen tåler et bestemt ugrasmiddel, den er blitt resistent mot antibiotika, og den skiller ut en gift som dreper larvene til skadeinsekter. De mulige farene er mange: genmaisen kan krysse seg med nærstående ugrasarter slik at krysningene også tåler det aktuelle ugrasmidlet,

17 resistensen mot antibiotika kan spres til bakterier i dyrs og menneskers mage når maisen spises, larvene kan utvikle resistens mot den giften som genmaisen produserer, og dermed bli vanskeligere å kvitte seg med også på åkre der det ikke dyrkes genmais. maisen er tilført et gen som kan gjøre den resistent mot et antibiotikum (ampicillin) som brukes ved medisinsk behandling både av mennesker og husdyr. Kampen om genressursene Hvem skal tjene penger på det biologiske artsmangfoldet i tropiske strøk de som bor der eller de som først ser de kommersielle mulighetene? I vår egen steinrøys her nord ville utkommet vært magert dersom vi ikke i avgjørende faser hadde sikra nasjonal kontroll med bruken av viktige naturressurser. I dag står store deler av kloden i samme situasjon. For å få i gang en lokalt styrt utvikling er det avgjørende i det minste å ha et ord med i laget om hvordan lokale naturressurser skal utnyttes økonomisk. Et helt sentralt spørsmål er da nettopp: hvem skal kontrollere bruken av det genetiske biomaterialet befolkningen som bor i området eller konsern innen farmasøytisk og bioteknisk industri? Til nå har "genrøverne fra nord" vært uovervinnelige. Forskning, penger og regelverk gir dem alle fordeler men så urimelige fordeler at kravet om å stoppe dette genrøveriet bare øker i styrke. Eksempler på genrøveri Brazzein er navnet på et protein som fins i et vestafrikansk bær. Proteinet er 500 ganger så søtt som sukker og det er like søtt sjøl om det varmes opp. Brazzein er derfor svært interessant for næringsmiddelindustrien. Forskere ved Universitetet i Wisconsin har tatt patent på dette proteinet både i USA og i Europa. Målet er å genmodifisere planter slik at de produserer brazzein. Dermed kan det masseproduseres brazzein i USA i stedet for i Vest-Afrika. Markedet for søtningsmidler er på over 100 milliarder dollar i året. Det kan derfor bli store penger å tjene dersom prosjektet lykkes. Det er ingen planer om å dele fortjenesten med vestafrikanere i de områdene der brazzein-bæret vokser og der bæret er brukt i århundrer. Universitetet i Wisconsin hevder likevel at brazzein er en "oppfinnelse" gjort av en av deres forskere. Lykkes det å masseprodusere brazzein på basis av det patentet som er tatt ut, rammes mulighetene for en framtidig næring i Vest-Afrika basert på det lokale brazzein-bæret. Og skulle vestafrikanske bønder og lokalsamfunn likevel prøve å ta opp konkurransen, risikerer de å stenges ute fra markedene i USA og Europa fordi brazzein nå er en amerikansk oppfinnelse som det er tatt patent på. Kornsorten quinoa har vært dyrka i Andesfjellene fra før inkaenes tid og inneholder særlig mye proteiner dobbelt så mye som mais og ris. Kornsorten er i ferd med å slå an også i USA og Europa, og Bolivia eksporterer for eksempel quinoa for 1 million dollar i året.

18 To forskere ved Universitetet i Colorado fikk i 1994 patent på alle hybrider som stammer fra den bolivianske quinoa-sorten, i alt 36 tradisjonelle varianter. Formålet er å utvikle et quinoa-hybrid som øker avlingene. Lykkes det, risikerer Bolivia å bli stengt ute fra USA-markedet hvis ikke bøndene oppe i Andesfjellene begynner å dyrke den forskerutviklede quinoa-varianten på lisens. De kan fortsatt dyrke de tradisjonelle quinoa-sortene til eget forbruk, men ikke eksportere til land der Colorado-forskerne har tatt ut patent. Sangre de Drago er en medisinplante som brukes av folk i Amazonasregionen til å behandle sår, betennelser, hudproblemer og revmatisme. Et California-selskap, Shaman Pharmaceuticals, har fått patent på et legemiddel mot hudsykdommer basert på denne medisinplanten og har også søkt patent på et legemiddel mot diaré. Shaman Pharmaceuticals har samla medisinplanter fra mer enn 30 land i Latin-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia og er kjent for å ville dele fortjenesten med lokalbefolkningen der hvor biomaterialet hentes. I Tanzania har selskapet overført penger både til lokale forskere og til "barfotleger" som de har samarbeidd med. Likevel er det ingen tvil om hvem som har tatt herredømmet over det biomaterialet som er samla inn: det er Shaman Pharmaceuticals som har eneretten til de aktuelle legemidlene og som rår over hvordan fortjenesten skal brukes. Det er for eksempel ikke inngått noen fast avtale om hvordan en eventuell fortjeneste skal fordeles. Det fins bedre modeller for å dele på den fortjenesten som kan oppstå i slike situasjoner. I Costa Rica er det oppretta et eget institutt, INBio, som samler inn biologisk materiale og inngår avtaler med konsern som vil utvikle det videre. I 1991 inngikk INBio en avtale med selskapet Merck & Co og har forplikta seg til å gi halvparten av inntektene fra salg av framtidige medisiner til miljømyndighetene i Costa Rica. Alle slike avtaler har ryggdekning i FN-konvensjonen om biologisk mangfold som krever at nasjonalstaten har suveren rett til å råde over sine genetiske ressurser og at inntektene fra kommersiell bruk av genetiske ressurser skal komme nasjonalstaten og lokalsamfunnet til gode. Det er et langt skritt i feil retning når EU-direktivet om "patent på liv" undergraver denne FN-konvensjonen på disse strategisk viktige punktene. Kan sterile frø gi mat til dem som sulter? USA-konsernet Monsanto har lenge vært i ferd med å feste grepet om viktige deler av planteproduksjonen i verden. Det skjer ved å lage genmodifiserte frø som skal gi sterile planter. Det legges inn et gen som produserer et giftig protein når frøene nærmer seg modning. Bønder som bruker slike frø, blir nødt til å kjøpe nye frø neste vår og Monsanto er sikra et stabilt salg, i prinsippet for all framtid. Planene var at slike frø skulle selges i stort omfang fra Kritikere kaller opplegget "the Terminator": det kan ruinere bønder i den tredje verden, ødelegge artsmangfoldet og befeste konsernkontrollen over de plantegenetiske ressursene på kloden vår. Fritt valg?

19 Monsanto innvender at bønder bare vil kjøpe frø som er til fordel for dem. Men valget er ikke alltid fritt. Offentlige myndigheter, jordeiere, kreditorer og oppkjøpere stiller ofte krav som begrenser valgfriheten. I Zimbabwe krevde myndighetene at også de som dyrka mais for eget forbruk måtte slutte med å så med frø fra egen avling. Tilsvarende krav er stilt til risdyrkere i Indonesia og på Filippinene. I andre land brukes offentlige låneordninger som middel til å få bøndene til å kjøpe bestemte typer frø (Chile, Brasil). Terminator-frøene kan også bidra til å øke de sosiale forskjellene. Bønder i den tredje verden prøver seg ofte fram ved å bytte frø med naboer eller kjøpe litt ekstra frø fra dem som får de beste avlingene. De som har best råd, kjøper i tillegg frø som tilbys kommersielt. Det som nå kan skje, er at de velstående velger å basere seg på sterile kjøpefrø. Dermed forsvinner de gamle bytteordningene, og i samme slengen en viktig drivkraft for stadig bedre tilpasning av lokale frø. Stat og konsern I denne saken jobber stat og storkonsern hand i hand. Det er Missisippiselskapet Delta & Pine Land som tok ut patentet sammen med USAs landbruksdepartement. Det skjedde i mars To måneder etter kjøpte Monsanto opp Delta & Pine Land for 15 milliarder kroner. Høsten 1999 hadde USAs landbruksdepartement levert patentsøknader eller fått patent på Terminator-teknologien i 87 land! Et "fakta-ark" fra USAs landbruksdepartement fastslår at "det synes ikke å være noen risiko verken for avlinger eller for matvaretrygghet" ved Monsantos sterile frø. Monsanto hevder på sin side at sterile frø kan begrense faren for økologisk forurensning: det vil ikke være noen fare for noen "genflukt" fra genmodifiserte planter over til nært beslektede arter. I fall det skulle skje, vil planten bli steril. Kritiske forskere mener at der ligger nettopp faren: Steriliteten kan overføres via pollen til alle åkrer som ligger inntil en åker tilsådd med Terminator-frø. En indirekte bekreftelse kom da Monsanto i april 1999 erklærte at de i England ikke ville bruke Terminator-frø på steder hvor det fantes "nærbeslektede arter" i nærheten. Fritt fram? Det er ikke opplagt at det blir fritt fram for Monsanto-frø. En omfattende internasjonal kritikk vokser fram både fra landbrukshold og fra miljøhold. Et bredt nettverk av landbruksforskere advarer og mener at denne frø-teknologien må forbys som del av planteavl for den tredje verden. Landbruksministeren i India har varsla at han vil forby import av slike frø til India. I april 1999 kom det første signalet om at Monsanto ikke ville markedsføre Terminator-frø "før en grundig, uavhengig undersøkelse... har blitt gjennomført og alle synspunkter er vurdert." Dette ble bekrefta i en offisiell melding i oktober. Men Monsanto har ikke trukket tilbake patentsøknadene sine fra noen av de 87 land der det er søkt patent på Terminator-teknologien. Samtidig er selskapet på vei med en mer finurlig variant av Terminatorteknologien: I stedet for å lage planter som får sterile frø, skal det lages planter der genet med de gunstige "Monsanto-egenskapene" (for

20 eksempel vekstevne eller motstandsdyktighet mot et bestemt sprøytemiddel) ikke føres videre i plantens egne frø. To diametralt motsatte syn støter sammen i denne konflikten. Frøindustrien hevder at sentralisert kontrollert teknologi må til for å skaffe mat nok til en stadig voksende befolkning. Kritikerne hevder at lokal kontroll over hvilken teknologi som skal tas i bruk, er nødvendig for å trygge lokal økologisk balanse og dermed det artsmangfoldet som gjennom årtusener har vært grunnlaget for en stadig stigende matproduksjon. Studieplan Kveld 1: Patent på hva som helst? Les del 1: EUs "patent på liv" Spørsmål til diskusjon: Hva er hensikten med et patent? Hva er argumentene for at "patent på liv" ikke kan sidestilles med patent på tekniske og kjemiske oppfinnelser? Hva er de viktigste forskjellene mellom norsk patentlov og det nye EU-direktivet om "patent på liv"? Kveld 2: EU-direktivet til diskusjon Les del 2: Vurdering av direktivet Spørsmål til diskusjon: Kan et nei til EU-direktivet ramme verdifull bioteknologisk forskning og produksjon her i Norge? Det hevdes i teksten at EUs direktiv om "patent på liv" er i strid med FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Hvilke argumenter brukes? Tradisjonelle avlsmetoder endrer også arveegenskapene til planter og husdyr. Bør den som vil avvise EU-direktivet om "patent på liv", også avvise tradisjonell avl? Kveld 3: Avsluttende diskusjon om patentdirektiv og bioteknologi Les del 3: Gener, profitt og makt Forbered et utkast til leserbrev eller en lokal løpeseddel om EUs "patent på liv". Diskuter utkastene på møtet. Diskuter opplegget for et mulig lokalt debattmøte om dette temaet. Andre spørsmål til diskusjon: