Ved valg av satsningsområder i handlingsplanen har vi ikke tatt med det som inngår i ordinær drift i de ulike tjenestene/virksomhetene.

Transkript

1 Innledning til handlingsplanen. Tekstdelen til handlingsplanen i FOBU viser hvilke utfordringer vi har i Åsnes kommune, ulike samarbeidsfora som finnes i dag og hva som bør stå sentralt for å oppfylle krav i forhold til ulike lovverk, retningslinjer og kommuneplan. Folkehelseprofilen for Åsnes kommune viser med tydelighet hvor viktig og nødvendig det er å satse på barn og unge i Solør, for å motvirke en fortsatt negativ utvikling. Folkehelseprofilen viser blant annet, at vi ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder: Flere familier strever med mange og sammensatte problemer. Mange fosterbarn, som krever ekstra hjelp og oppfølging. Flere enslige forsørgere enn i landet for øvrig. Mer frafall i videregående skole. Flere overvektige barn. Flere uføretrygdede under 45. Flere med psykiske symptomer og psykiske lidelser. Ungdata undersøkelsen som ble foretatt for ca. 1.5 år siden viser at ungdom i Åsnes debuterer tidligere med alkohol, og drikker mer i forhold til Hedmark fylke og landet for øvrig. Alle disse resultatene svarer for seg selv, og viser at det trengs aktiv handling for å snu denne negative utviklingen. Viktige og sentrale begreper for å kunne snu denne trenden, og som handlingsplanen vår bygger på er: Tidlig innsats Tverrfaglig samarbeid Forebygging både når det gjelder primær-, sekundær og tertiærforebygging Risiko- og beskyttelsesfaktorer både i forhold til det enkelte barn og familie, men også i nærmiljøet. Ved valg av satsningsområder i handlingsplanen har vi ikke tatt med det som inngår i ordinær drift i de ulike tjenestene/virksomhetene. Det er spesielt tre sentrale områder som er viktig når det gjelder tidlig innsats i forhold til forebygging og tiltak, og som vi har vårt fokus på i denne planen.

2 1. Kompetanseutvikling For å bedre sikre kvalitet og gode tiltak, så er det en forutsetning at vi har kompetente fagpersoner og tjenester i Åsnes kommune. Derfor vil alltid kompetanseutvikling være en viktig del av en handlingsplan. Kontinuerlig vil det være behov for ny og oppdatert kunnskap på mange ulike områder. 2. Foreldreveiledning Skal man hjelpe og forebygge i forhold til barn, kan man ikke se barnet isolert fra sine foreldre. Derfor vil det være viktig at vi har et tilbud som kan favne alle foreldre (primærforebyggende), og tiltak som er mer rettet inn mot barn som lever i risiko (sekundærforebyggende). Når det gjelder spesielt barnevernstjenesten så vil de kunne tilby tiltak, i forhold til familier som har et etablert problem eller en negativ utvikling (tertiærforebyggende). Det er viktig at foreldre og andre skal kunne gi tilbakemelding om det tilbudet/tiltaket de har fått, og av den grunn må vi har verktøy i forhold til brukermedvirkning. 3. Utviklingsprosjekter Med bakgrunn i overordnede styringsdokumenter, folkehelseprofilen og annen faktakunnskap om innbyggerne i Åsnes kommune, har vi tatt de valgene vi har gjort i forhold til utviklingsprosjekter. Evaluering Man søker å finne måter å måle resultater og evaluere tiltakene. Forebyggende tjenester er vanskelig å måle, da man ikke vet utfallet dersom ikke tiltaket hadde blitt satt i gang. I mange tilfeller vil det å spørre foreldre og barn, være den beste måten å evaluere på. Av den grunn har vi valgt å bruke KOR (Klientog resultatstyrt terapi )som metode i en del av evalueringene.

3 FORKLARING AV BEGREPER. KOR: Klient- og resultatstyrt terapi. Målet er økt brukermedvirkning ved å spørre den det gjelder. Hensikten er å øke kvaliteten på tjenesten til det beste for brukerne av disse. Foreldrene/barna/brukerne gir tilbakemelding på forholdsvis enkle skjema, om hvordan de opplevde samtalen/veiledningen. ICDP: International Child Development Program Foreldreveiledningsprogrammet er et tilbud til foreldre, hvor hensikten er å støtte foreldre i omsorgs- og oppdragerrollen, motvirke psykososiale problemer og bedre barns oppvekstkår. COS trygghetssirkelen Foreldreveiledningsprogrammet Circle of Security Parenting (COS-P) er et program som bygger på 50 års forskning med tilknytningsteori. Målet med COS er å utvikle foreldrenes evner og kompetanse til å bygge en trygg relasjon med sine barn. Det handler om å styrke foreldrenes evne til å involvere seg i barna sine og til å regulere barnets følelser, empati og hvordan takle egen frustrasjon når barnet oppfører seg utfordrende. DUÅ De utrolige årene - Førskolealder programmet 3 5 år Programmet består av 1820 ukentlige møter og tar sikte på å styrke foreldreferdigheter, for derigjennom å øke barns sosiale ferdigheter, emosjonelle regulering og motivasjon for læring. Foreldre lærer hvordan bruke ros for å oppmuntre til samarbeid, og hvordan bruke positive oppdragelsesstrategier som regler, rutiner og effektiv grensesetting for forebygging av atferdsproblemer. Ørebro Prevention Program - ØPP Örebro Preventionsprogram (ÖPP) er en foreldremøtemetode som har til hensikt å forebygge tidlig alkoholdebut og redusere alkoholbruk og normbrudd hos ungdommer. Programmet er utviklet av forskere ved Örebro Universitet i Sverige. Grunntanken bak programmet er at man skal redusere ungdoms alkoholbruk ved å henvende seg til foreldrene.

4 ART. ART er et program utviklet av Arnold P. Goldstein, Barry Glick og John Gibbs (Goldstein & Glick, 1988; Goldstein, Glick og Gibbs 1998/2000 og 2011). Programmet er en gruppebasert strukturert pedagogisk opplæringsmetode som har vist seg å være et effektivt redskap i forebygging, reduksjon og erstatning av aggressiv atferd hos barn og ungdom. I Norge er metoden i rask fremgang og har vært benyttet i barnehage, barneskole, ungdomsskole, barnevernsinstitusjoner, innen psykiatri og i arbeid med personer med Asperger syndrom og autisme. ART retter seg hovedsakelig mot barn og ungdom som står i fare for å utvikle atferdsproblemer (primærforebyggende) og personer som har utviklet atferdsproblemer (sekundærforebygging av videre negativ utvikling). Det har imidlertid vist seg at også barn og ungdom med adekvat atferd kan dra stor nytte av treningen. MI. Motiverende intervju er det norske navnet på metoden Motivational Interviewing som ofte blir forkortet til MI. MI er en målrettet og klientsentrert samtalemetodikk som kan brukes når man ønsker å bygge opp en persons indre motivasjon til endring. MI kan brukes på mange områder der endring av atferd er ønskelig, for eksempel i forbindelse med terapi, i forhold til rådgivning og i konsultasjon, m.m.

5 KOMPETANSEUTVIKLING Tiltak og målgruppe Mål Beskrivelse av utdanning Ansvar Kostnad Oppstart Evaluering/ Måloppnåelse ICDP Ansatte i Åsnes som jobber med barn og unge og deres familier. Foreldre til barn 0-6 år. Foreldreveiledning ift. samspill. Sertifiseringskurs i regi av Bufetat i ca 6 dager. Deltakere må i opplæringstiden avholde et ICDP- kurs i kommunen. Kurset som holdes for foreldre fordeler seg på 6 dager a 2 timer. Helse Barnehage Virksomhetsleder: Barneverntjenesten Sertifisering koster tid og penger. Det blir brukt relativt mange arbeidstimer for å avholde kurs for foreldre Mange ble sertifisert i Flere fra private barnehager + noen fra helse har startet opplæring juni ansatte innen helse 8 ansatte innen barnehage. 4 ansatte i barnevernstjenesten. Kun helse har nådd målet her. COS (circle of security) Ansatte i tiltakskjeden i kommune Foreldre til barn 0-6 år. Veiledning av foreldre med barn, som har symptomer på at de strever over tid. Sertifiseringskurs i regi av COS Norge. 4 dagers kurs på R-Bup. Kurset avholdes for foreldre som fordeler seg på 8 dager a 2 timer. Helseavdelinger Ledende helsesøstre i Solør Kr ,- pr. ansatt for sertifisering. Kostnad utover dette er arbeidstimer. Virksomhetsleder: Barneverntjenesten Interkommunalt. Barneverntjenesten starter høsten Helsestasjonen vår helsesøster. 1 ansatt i barne- og familieteam. 2 ansatte i barneverntjenesten. Mange fler enn oppsatt har tatt COS.

6 Tiltak og målgruppe Mål Beskrivelse av utdanning Ansvar Kostnad Oppstart Evaluering/ Måloppnåelse MI (Motiverende intervju). Alle som jobber med barn og unge Psykodynamisk samtalemetodikk. Stimulerer til mestringstillit og empowerment. Kurs i regi av Sykehuset Innlandet, Lærings- og Mestringssenteret og KoRusØst. Tre dager a 6 timer. Psykisk helsetjeneste Helseavdelingen etablerer kursleder kompetanse. Jevnlige møter i kommunal ressursgruppe for MI ( er etablert). Opplæring av ansatte startet oktober Opplæringen er gjennomført innen helse og barneverntjenesten. ART (Aggressive replacement training). Barn/unge og foreldre Forebygge/ redusere og erstatte aggressiv atferd/atferdsproblemer. Flere instanser/opplæringsinstitusjoner tilbyr ART. Virksomhetsleder PPT. Er under vurdering om det skal starte opp, og eventuelt når. Fortsatt under vurdering. Tor frigaard skal ta det opp på skoleledermøte. ICDP for minoritetsspråklige. Ansatte i Åsnes som jobber med minoritetsspråklige familier. Styrke samspillet mellom barn og foreldre Sertifiseringskurs i regi av Bufetat i ca 6 dager. Deltakere må i opplæringstiden avholde et ICDP- kurs i kommunen. Kurset som holdes for foreldre fordeler seg på 6-8 dager a 2 timer. Virksomhetsleder PPT. Flyktningekonsulent hos NAV. Åsnes opplæringssenter. Helse. VL for PPT og Helse ansvar for å se på kompetanseh eving her, og hvem det er hensiktsmessi g for. Bør samarbeide med NAV.

7 FORELDREVEILEDNING Tiltak og målgruppe Mål Beskrivelse Ansvar Kostnad Oppstart Evaluering/ Måloppnåelse Tilbud om ICDP for alle førstegangs foreldre. Universelt. Styrke samspillet mellom barn og foreldre. Kurs på dagtid 6 ganger a 2 timer. Kurset kjøres 2 ganger per år. Helsestasjon. 108 arbeidstimer = 5,5 % stilling x 2 Våren 2014 Bruke KOR etter avholdt kurs. Starter høsten Foreldreskole med ICDP for foreldre til treåringer. Styrke samspillet mellom barn og foreldre. Kurs på dag/ettermiddag/ kveld. 2-3 kvelder a 2 timer. Kurset kjøres 3 ganger pr år Samarbeid mellom ALLE barnehager 54 arbeidstimer 3 % stilling x 2 Høsten 2014 Bruke KOR. Ansatte i kommunale bhg. har ikke gjennomført sertifisering, og dette tiltaket kan da ikke gjennomføres. Foreldreskole for foreldre til 5 åringer Styrke barnet før skolestart og skape et positivt forhold til skolen. Foreldremøte på ettermiddag med utgangspunkt i «Overgang barnehage/skole» En kveld a 3 timer. Barnehagene. Høsten 2014 Bruke KOR. Har stoppet litt opp i ferdigstillelsen Skal være klart til

8 høsten. Tas opp igjen i FOBU møtet i september. Foreldreskole "Skole først" trinn Bedre samspill og positiv grensesetting. Påvirke foreldrenes holdning til skole og læring. Foreldremøte på kveldstid. 2 kvelder a 2 timer. Skole og Barneog familieteam og FAU. Er i gang Er gjennomført. Temaene har gitt gode ettervirkninger og opplegget har fått gode tilbakemeldinge r. Foreldreskole "Skole først" 8. trinn Bedre samspill og positiv grensesetting. Påvirke foreldrenes holdning til skole og læring. En kveld gjennomføres på høsten. Virksomhetsled er ungdomsskolen, Barne- og familieteam og FAU. Er i gang Er gjennomført. Temaene har gitt gode ettervirkninger og opplegget har fått gode tilbakemeldinge r Rusforebygging elever og foresatte i 9.trinn Forsinke alkoholdebut hos ungdom. Styrke foreldrene i foreldrerollen jobbe med deres holdninger til På dagtid for elevene. Foreldremøte på kvelden. Virksomhetsleder, politiet og helsesøster. Våren 2014 Spørre et utvalg av foreldre om det nytter. Bra tilbakemeldin g, mange fremmøtte

9 alkohol. foreldre. Skal være årlig med lokale krefter ØPP for foreldre med elever i ungdomsskolen. Rusforebygging Avholdes på ordinære foreldremøter høst og vår. Virksomhetsleder Er i gang Gjennomføres kontinuerlig. COS/Trygghetssirkelen Foreldre med barn 0 5 år. Veiledning av foreldre med barn som har symptomer på at de strever. Både i grupper og individuelt. 8 ganger a 2 timer 2 ganger pr år. Barnevernet egen gruppe. Interkommunalt samarbeid helsestasjonene. Februar 2014 Bruk av KOR BVTJ kjører gruppper kontinuerlig. BFT/helsestasjon er i gang x 2 pr år.

10 UTVIKLINGSPROSJEKTER Tiltak og målgruppe Mål Beskrivelse Ansvar Kostnad Oppstart Evaluering/ Måloppnåelse Barn i rusfamilier. Ansatte som jobber med barn og unge i Åsnes. Kompetanseheving på å identifisere barn i risiko, og gå fra bekymring til handling. Opplæringsprogram/kursing internt og eksternt. Tidlig hjelp for å forebygge eller avgrense skade-virkninger som følge av rus. Kommunalsjef for oppvekst Eksterne forelesere Intern opplæring Januar 2012 Spørreundersø kelse blant ansatte. Gjennomført i alle bhg + skoler. Kontinuerlig opplæring av nyansatte. Kvello modellen. Tverrfaglig modell, hvor målet er å komme tidlig inn med riktig tiltak til rett tid Barn i barnehager. Bedre tverrfaglig samarbeid til barnets beste. Identifisere barn i risiko, og sette inn adekvate tiltak. Opplæring av ansatte i barnehager, PPT, helsestasjon, fysioterapi. Observasjon i barnehager Stormøter Virksomhetsleder helsestasjon og barneverntjenesten. Kommunalsjef for oppvekst. Prosjektmidler Tid og ressurser innenfor egne Januar 2012 Modellen inn i et årshjul, som evalueres etter hver runde med observasjoner.

11 Tiltak og målgruppe Mål Beskrivelse Ansvar Kostnad Oppstart Evaluering/ Måloppnåelse Utenlandske foreldre Styrke samspillet mellom barn og foreldre Sertifiseringskurs i regi av Bufetat i ca 6 dager. Deltakere må i opplæringstiden avholde et ICDP- kurs i kommunen. Kurset som holdes for foreldre fordeler seg på 6-8 dager a 2 timer. ICDP for minoritetsspråklige. Virksomhetsleder PPT. Åsnes opplæringssenter. Helse. Innenfor egen Krever 5.5% stilling. Ikke avklart enda. Bruk av KOR. Ikke avklart enda. «Barnetråkk» (Jfr. Kommuneplanens handlingdel, punkt ). Elever i barneskolen Barn og unge har aktiv skolevei. Kartlegging av hvor barna går og å gjøre disse "vegene" trygge. Legge tilrette for mer fysisk aktivitet. Oppvekst Plan Helse kr. (se kommuneplan) 2014 Finne ut hvor mange barn som har aktiv skol evei. Ikke gjennomført. Ingen spesielle satt til å ta hovedansvaret SLT tar dette videre til «Landsbyen Flisa». I mail samme dag har Wien tatt ansvar for å ta

12 dette opp i august med kommunalsjef ene og leder for tekniske tjenester, Otto Langmoen.